Lovisenbergposten 03 2017

Nr. 3 – Oktober 2017 9. årgang

posten

Nestekjærlighet i praksis på Lovisenberg

Vil bygge nytt psykiatrisk sykehjem på Lovisenberg

4

Kurs i psykisk helse i Tanzania

6 Trygge rammer, trygge barn

23

2

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Leder

De store valgene – og de mange små av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

Vi har nylig hatt stortingsvalg hvor alle med stemmerett har hatt mulighet til å si sin mening gjennom stemmeseddelen. En observasjon er at ikke alle stemmer er like mye verdt. En stortingsrepresentant fra Finnmark har for eksempel færre stemmer i ­ryggen enn en kollega fra Oslo. Målet med det er å sikre et balansert Storting, der hensynet til by og land skal prege viktige politiske valg.

Og mens mange av våre politikere akkurat nå sliter med store og vanskelige valg rundt regjeringsdeltakelse, opposisjonstilværelse og hjertesaker, tar alle vi andre mange store og små valg hver eneste dag.

De fleste valgene våre skjer på autopilot – det blir en vane og vi tenker ikke over det – for slik har vi jo alltid gjort det! Det er ikke mange som bruker tid på å analysere morgenstellet, pålegget til frokost eller transportmåten til og fra jobb.

Men alle valg har konsekvenser. Noen valg har konsekvenser så små at vi eller omgivelsene knapt merker det, mens andre valg har store og langvarige konsekvenser. Kokt egg eller stekt egg, brunost eller hvitost – det spiller ikke så stor rolle. Men dieselbil eller elbil kan for eksempel bety noe vesentlig for forurensing og astmatikere.

De virkelig store valgene kan bety veldig mye: Hvem skal jeg leve sammen med, hva skal jeg utdanne meg til, bør jeg skifte jobb eller fortsette til jeg får grått hår og gullklokke?

Noen valg er ikke mellom fornuftig eller ufornuftig, rett eller galt, godt eller dårlig. Det går an å havne i

kritiske situasjoner der det valget du må gjøre i løpet av sekunder bare er et valg mellom onder. Skal jeg svinge unna hunden i veibanen og risikere å treffe hun som går på fortauet, eller skal jeg kjøre ned ­bikkja? Dette er et valg det i ettertid er lett å ta stilling til. Men ikke der og da. Når instinktet erstatter intellektet, blir det vanskelig.

Noen av de valgene vi gjør har konsekvenser for andre mennesker. Velger vi å gå forbi en som er i nød kan det få fatale følger for et menneske. Velger vi å hjelpe kan det i verste fall vise seg å føre til store belastninger for oss selv.

Men akkurat dette valget er lett for Lovisenberg.

Nestekjærlighet er en av pilarene i vårt virke, og har vært førende i de viktige valgene Lovisenberg har gjort gjennom snart 150 år. Diakonissene valgte arbeid for de sårbare fremfor familieliv, institusjonen valgte pasientene foran kommersiell profitt eller statlig økonomisme, der man måler retten til helsehjelp etter den sykes samfunnsøkonomiske restverdi.

Institusjonsdiakonien bygger på Jesu budskap om nestekjærlighet og omsorg for de mest sårbare gruppene i samfunnet. Dette valget må voktes mer enn noen gang, for invitasjonen til å velge andre prioritereringer er åpenbar.

Og i etterslepet av stortingsvalget: Kanskje de mange små og store valgene du og jeg tar hver eneste dag i lengden betyr mer for samfunnet enn hvem som havner på Stortinget hvert fjerde år.

-posten Bladet er gratis.

Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Signerte artikler står for Redaktør/fungerende redaktør: Monica Hovland, Kine Stirler Alm og forfatterens egen regning.

Anja C. Hansson Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Catrine Hovland Ottervig, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, kan sendes på e-post: Anja C. Hansson, Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland og Kine Stirler Alm lovisenbergposten@lovisenberg.no

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

3

Lovisenberg 150 år i 2018 Diakonissehuset Lovisenberg har lange tradisjoner for å feire små og store begivenheter.

Blant annet har pioneren Cathinka Guldbergs fødselsdag 3. januar blitt markert hvert år med samling for søstrene.

Tekst: Berit Hovland Foto: Anja C. Hansson

20. november regnes som Diakonissehusets «fødselsdag».

Dette er datoen da Cathinka Guldberg og hennes første elev Agnete Christiansdatter Bakkerud i 1868 flyttet inn på kommunalgården Asylet på Grønland. Senere har begivenheten blitt markert med en samling for diakonisser, medlemmer av Diakonifelles­skapet og ansatte på Lovisenberg. Markeringen skjer fortsatt den nærmeste helgen til 20. november, og kalles Lovisenberg­helgen.

Stiftelsen Diakonissehusets

runde år 25, 50, 75, 100 og 125 års jubileum er behørig feiret. I tillegg blir man feiret alle runde tall imellom. Hver gang en ny diakonisse innvies feires man også det med samling for de som hadde vært diakonisser i 25, 50, 60 og 70 år.

Til alle disse feiringene var det vanlig å invitere søstre og ledere fra de norske og nordiske diakoni-institusjoner. Kontakten mellom dem var nær og sterk helt fra den første tiden.

I dette og de følgende numrene av Lovisenbergposten trekker vi frem høydepunktene fra disse feiringene.

Diakonissehuset 25 år I 1893 var Diakonissehuset flyttet opp til Lovisenberg og det var 25-årsjubileum både for Cathinka Guldberg og Anstalten. Feiringen skulle egent­lig vært i november 1893, men på grunn av vinter og vanskelige reiseforhold ble den utsatt til juni 1894.

Det var festgudstjeneste i Vår Frelsers kirke med kantate skrevet av Sigvart Skavlan. Et ledd i kantaten var salmen «Min lodd falt meg liflig» som senere er kalt Diakonissesangen. Første vers

På baksiden av korset ser vi datoene for når de ulike forstanderinnene fungerte.

Cathinka Guldberg fikk borgerdådsmedaljen for sitt arbeid.

er senere blitt endret til «Min Herre har kalt meg» Blant de mange hilsener på festsamlingen var også et telegram fra Dronning Sophie (gift med Oscar 2.) med «ønske om Guds velsignelse for anstaltens fortsatte arbeid og utvikling».

Det ble arrangert tur til Furuly (Diakonissenes feriehus i Asker) og Holmenkollen.

Da ble også grunnsteinen for det nye sykehuset (fløyen fra 1895) lagt ned.

Det ble samlet inn offer i norske kirker til Diakonisseanstaltens arbeid og det kom inn kr 19.000!

I forbindelse med feiringen av 25-årsjubileet fikk Cathinka

Guldberg borgerdådsmedaljen for sitt arbeid. Fra bestyrelsen fikk hun overrakt et gullkors med lenke hvor anstaltens motto var inngravert: «Men den største iblant eder skal være eders tjener».

Forstanderen fikk et gullur.

Fra søstrene fikk hun et blått flagg med en hvit due med en grønn oljegren i nebbet. Dette diakonisseflagget var likt det de hadde i moderhuset i Kaiserswerth, Tyskland, og ­ er den kvinnelige diakoni sitt symbol.

Det var nå blitt 334 søstre.

Følg oss på hjemmesiden for jubileet: www.lovisenberg2018.no

4

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

Ønsker å bygge psykiatrisk sykehjem på Lovisenberg Før jul i 2016, lyste Oslo kommune ved Sykehjemsetaten ut en konkurranse blant de private ideelle organisasjonene om prekvalifisering for bygging og drift av sykehjem i Oslo. Fristen for innlevering var 24. mars i år. 28. juni fikk vi beskjed om at Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL) var prekvalifisert til å innlevere et tilbud på bygging og drift av et psykiatrisk sykehjem på Lovisenbergområdet.

Tekst: Erik Normann Foto: Anja C. Hansson

økonomi som er god nok til å kunne gjennomføre et så krevende prosjekt som det det er å bygge et sykehjem som skal leies ut til Oslo kommune i 30-40 år, samt erfaring med å drive institusjonshelsetjeneste med et faglig godt innhold. Alt dette er SDL i stand til, og har gjennom snart 150 års virke vist at vi har årelang erfaring blant annet innenfor psykisk helse og eldreomsorg.

Vi venter nå på at konkurransegrunnlaget skal bli offentliggjort. Dette forventes i månedsskiftet september/oktober i hht.

Sykehjemsetatens opprinnelige framdriftsplan. Det er beregnet ca. et halvt år på utarbeidelsen av tilbudet. Deretter vil det gå noen måneder før svaret på tilbudet foreligger. Dersom alt går etter planen skal bygget være ferdig ca. 2021 (senest 2024)

for å ta imot rundt åtti sykehjemspasienter med psykiske lidelser.

Kjerneteamet som har arbeidet med prekvalifiseringen, har bestått av Kine Stirler Alm, Svein Gavem og Erik Kreyberg Normann, godt hjulpet av Heidi Hetland, Geir Slotte og Lars Mathisen. Det har vært gjennomført en rekke workshops, med og uten eksterne og interne krefter (inklusive CGSL, LDS og LDH). Alle har gitt verdifulle bidrag til det som ble levert i vår, og vi venter nå i spenning på neste fase.

Det er også en god dialog med Bydel St. Hanshaugen fordi de dels har gjort mye godt og viktig arbeid for eldre i bydelen, men ikke minst fordi Sykehjemsetaten ønsker at det som skal etableres på Lovisenbergområdet også skal kunne gi en merverdi

for befolkningen i bydelen generelt og eldre spesielt. De ønsker en samhandling der bygget og området rundt kan brukes til flere formål.

Vi vil takke alle som har bidratt så langt i prosessen.

Dette er pionerarbeid, og har involvert ulike deler av vår omfattende virksomhet. Dette viser mangfoldet ved vår virksomhet, og i dette ligger det en betydelig kompetanse og kraft som kan brukes til å skape gode og framtidsrettede helsetjenester til pasientenes beste.

Om noen skulle ha noen idéer til utvikling av et sykehjem for psykisk syke så ikke nøl med å ta kontakt med en av oss i kjerneteamet! Alle innspill mottas med takk! Send det gjerne til erik.normann@lovisenberg.no eller ta kontakt på 97501120.

Et psykiatrisk sykehjem vil være det første av sitt slag i Oslo.

Det vil være helt i tråd med våre diakonale verdier og det vil også styrke den faglige profilen på Lovisenbergområdet.

Oslo kommune ved Sykehjemsetaten ønsker å etablere 400 nye sykehjemsplasser i tre til fem nye sykehjem. Av disse skal seksti til åtti plasser være for psykiatriske pasienter i ett sykehjem.

I vår ble det lagt ned et stort arbeid med prekvalifiseringen, og mange mennesker på Lovisenberg var involvert. Dette er Lovisenbergs store styrke. På Lovisenbergområdet har vi tilgang på all den kompetanse som måtte være nødvendig for å utvikle å ha ansvaret for et sykehjem for psykisk syke, i tillegg til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL) som vi har i dag. Vi vil utvikle dette konseptet i nært samarbeid med CGSL, Lovisenberg Omsorg+, med Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) med sine somatiske avdelinger såvel som psykiatrisk avdeling samt Hospice Lovisenberg. I tillegg vil det være naturlig å ha et nært samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) om fagutvikling og utdanningene. Det blir viktig å sikre at man etablerer utdanningene nært knyttet til praksis og til hva som er relevant for behovene i årene som kommer. Å være prekvalifisert vil si at man har vært gjennom en silingsprosess der den som eier konkurransen sikrer seg at tilbyderen er i stand til å kunne gjennomføre det som forventes.

I dette tilfellet vil det si at til­ byderne må kunne stille med en egnet tomt, at de har en Arkitekt Petter Bogen presenterer modellen av Lovisenbergområdet med det nye bygget.

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

Sykepleie finner sted Kroppens språk, sengens betydning og hellighet i helsevesenets maskineri var sentrale temaer da Lovisenberg diakonale høgskole i september inviterte til fagseminar.

Tekst: Catrine Hovland Ottervig og Liv Arnhild Romsaas Foto: Liv Arnhild Romsaas Den 13. september ble det holdt et fagseminar på Lovisenberg diakonale høgskole under navnet «Sykepleie finner sted».

Utgangspunktet til foredragsholderne var at de ønsket å ta tilhørerne med inn i ettertankens rom. Et rom hvor det er tillatt å tenke kritisk over praksis for å se hvilke muligheter sykepleiere har for å fastholde medmenneskelighet og faglighet i et senmoderne sunnhetsvesen. Omsorgen for det lidende menneske er ofte utfordret i møte med

Foreleserne Tom Andersen Kjær og Kari Marthinsen. et sunnhetsvesen som tenker økonomi og produksjon.

Tom Andersen Kjær, som er teolog og sykehusprest ved Herlev Gentofte Hospital, startet ut

Aktiv samtalegruppe etter seminaret.

med å holde et foredrag med sengen som utgangspunkt. Det å ligge eller bli lagt i en seng, er noe vi alle opplever. Sengen er gjerne ramme for livets grenser

5 og for de sårbare tidene i livet.

Vi fødes gjerne i en seng og legges i en vugge, og vi snakker gjerne om hvilested, sykeleie og dødsleie – arenaer hvor rammen gjerne er en seng.

Kjær reflekterer rundt sengens betydning ved hjelp av både Løgstrups etikk og Foucaults tanker om heterotopologi («andre rom»), og han inspirerer til videre refleksjon rundt temaer som skam, det todelte helsevesen, og hvilken status det kroppslige og «kroppens språk» har i den profesjonelle praksis.

Gjennom et engasjerende foredrag fikk han frem både latter og tårer hos tilhørerne.

Etter en kort pause fortsatte Kari Martinsen, professor emerita, sykepleier, dr. philos.

Hun tok tilhørerne med på en utforsk­ning av begrepet «hellig» med en påstand om at «et samfunn og et sunnhetsvesen hvor intet er hellig, blir skamløst.» Martinsen drar også linjen videre fra Løgstrup og Foucault for å be oss overveie om det kan være noe hellig i møtet med et annet sårbart menneske.

Noe som kaller på ærbødighet, omtanke, omsorg, slik at mennesket – pasienten, den pårørende, sykepleieren – ikke reduseres til små tannhjul i helsevesenets maskineri.

6

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Kurs i psykisk helse i Tanga Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) engasjerer seg i arbeidet med å bedre den psykiske helsetilstanden i Tangaregionen. I forrige Lovisenbergposten ble åpning av det nye helsesenteret, Mental health recovery center, beskrevet. Nå skapes innholdet i senteret.

Tekst og foto: Ruth Abrahamsen

Mental health recovery center er det eneste senteret i sitt slag i sørøst-Afrika og skal gi helsehjelp til personer med psykiske problemer og deres familier i Tanga-regionen.

Ansatte på TICC som arbeider innenfor psykisk helse.

Tanga International Competence Center (TICC) har gjen- for psykisk syke, men arbeidet søk. Med det nye senteret vil vi et bedre og bredere tilbud ved nom flere år hatt et program har vært basert på hjemmebe- kunne gi pasient og pårørende at TICC og poliklinikken på sykehuset i Tanga samarbeider.

Etter åpningen av senteret i vår har det blitt jobbet med å få i gang driften av sengepostene.

LDS har bidratt med opplæring av personalet i løpet av sommeren og høsten 2017. I etterkant av dete har Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) holdt kurs i psykisk helse. Målgruppen for dette kurset var sykepleiere som ønsket å arbeide innen psykisk helse og på den nye avdelingen på senteret.

Kurset var et samarbeid mellom psykolog og lege ved Mental health recovery center, ansatte fra TICC samt Reidun Larsen og Ruth Abrahamsen ved LDH. Hovedfokus var akutt psykiatri og hvordan forholde seg til ulike hendelser og sykdomstilstander.

Mange av kursdeltakerne hadde lite eller ingen erfaring fra psykiatrisk sykepleie, og interessen var meget stor.

Alle kursdeltakerne mottok kursbevis for gjennomført opplæring, og mange ytret ønske om en oppfølging av kurset for å få en bredere kunnskapsbakgrunn for å arbeide innenfor psykisk Med kurs i psykisk helse skapes innholdet i Mental health recovery center. helse.

Nr. 3 – Oktober 2017

Opprykk til professor

Professortittel er den høyeste formelle kvalifisering innen universitets- og høgskolesystemet og en ettertraktet milepæl i en forskerkarriere. Ådel Bergland og Rita Jakobsen, begge ansatt ved avdeling for master-, etter- og videreutdanning ved Lovisenberg diakonale høyskole, er av høgskolestyret gitt opprykk til professorer. En sakkyndig komité har vurdert deres vitenskapelige arbeider og profil som forskere, og funnet begge professorkompetente.

– Ådel Bergland og Rita Jakobsen har over mange år bidratt betydelig til utdanning og forskning ved LDH, og vi gleder oss både over den personlige anerkjennelsen ved opprykket, og markeringen av fagmiljøets kompetanse og kunnskapsproduksjon, sier rektor Lars Mathisen.

Spennende forskningsfelt

Fristedet på Lovisenberg blir stadig mer populært.

I oktober trakk Ingrid Bjørnov fullt hus etter nydelig servering i Diakonissehusets stuer.

Husk å sette av hver første onsdag i måneden – kople ut og ta imot.

Se mer info i annonsen på side 10.

sepersonells kompetanse i den hensikt å bidra til økt kvalitet på sykepleie­tjenesten i sykehjem, forteller Ådel Bergland.

På sin side har Rita Jakobsen et bredt forskningsfelt som omfatter organisasjon og samhandling, demensomsorg, palliativ omsorg, helsetjenesteforskning med fokus på helhetlig pasientforløp, etikk og profesjonspraksis inkludert den praktiske kunnskapens teori.

En karriere innen forskning

Tekst og foto: Cathrine Hovland Ottervig

Ådel Bergland har i hele sin forskerkarriere vært fokusert på forskningsfeltet helsetjenester til eldre i kommunehelsetjenesten.

– Jeg har vært opptatt av både pasientgruppen og personalgruppen, helsepersonell på ulike utdanningsnivå og sykepleiere spesielt. Fra pasientenes perspektiv har jeg vært opptatt av hvilke forhold som bidrar til at sykehjemmet kan oppleves som et godt sted å være og trives for eldre med komplekse helseproblemer og behov for omfattende helsehjelp. Når det

7

-posten

Ådel Bergland.

Rita Jakobsen.

gjelder personalgruppen har jeg vært opptatt av spørsmål om å rekruttere og beholde sykepleiere i fagfeltet, helsepersonells

vurdering og ivaretagelse av psykososiale behov, både på sykehjem og i hjemmetjenesten, samt ulike måter å utvikle hel-

Som utdanningsinstitusjon, i tillegg til forskningsinstitusjon, er det ett spørsmål som er sentralt å stille til de ferske professorene ved Lovisenberg diakonale høgskole: Hva er ditt råd til studenter som er nysgjerrig på en karriere innen forskning?

Nysgjerrighet og undring er to sentrale egenskaper for å drive med forskning ifølge Rita Jakobsen.

– Jeg liker å snakke med studentene på masterstudiet i avansert klinisk sykepleie om gleden ved å forske og gleden ved å finne ut av ulike problemstillinger. Jeg håper at de, gjennom studiet og masteroppgaven erfarer litt av dette selv, forteller forteller Jakobsen.

Videre trekker Ådel Bergland frem betydningen av å engasjere seg.

– Å holde på med forskning betyr at man stadig utfordres til å stille nye interessante spørsmål og finne svar, som igjen skaper nye spørsmål. En kontinuerlig læringsprosess som er spennende å ta del i, avslutter hun.

8

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Det er ingen tvil om at små tiltak gjør stor forskjell, både for ansatte, studenter og pasienter her i Tanga.

Så snart sommerferien var over reiste jeg ned til Tanzania, klar for en ny periode på TICC. De første gruppene med ungdommer var allerede i gang med sine praksisstudier, og det var fint å se at senteret igjen fylles med forventningsfulle studenter. Den første gruppen var lærerstudenter og de hadde undervisning på ulike nivå på skoler i nærheten av TICC. Praksisperioden til studentene var fem uker og de bidro med mye verdifull undervisning og impulser til nye undervisningsmetoder i skolene. Utfordringen var antall skolebarn i klassene, da det kan være opptil 100 barn og en lærer.

11. august kom nitten forventningsfulle studenter fra Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) sammen med fire sosionomstudenter fra Universitetet i Agder.

Disse tjuetre ungdommene er blitt en fin gruppe og har mye tverrfaglig samarbeid til gjensidig utbytte. Det er nå både sykepleier-, sosionom-, barnevern- og psykologistudenter her på TICC.

Studenter og medikamenter Etter en introduksjonsuke med informasjon om stedet, programmet, kulturen, og ikke minst undervisning i swahili, startet studentene i praksis. Studentgruppene blir delt inn i mindre grupper på fem-seks studenter og disse gruppene holdt sammen gjennom hele perioden i alle praksisområder.

Det er spennende å følge med dem når de starter i praksis, det er da de møter virkeligheten og

jeg for å hente alle medisinene og utstyret. Alt hadde stått på et lager i over et år, og det var litt av en jobb å pakke ned alt og få det med seg til TICC. En av studentgruppene fikk ansvar for så å gå igjennom alt, sjekke innhold og utløpsdato og samle medisinene for å dele ut til de ulike helsesentre i nærheten. Dette ble en litt annerledes læringsoppgave, studentene brukte internett flittig for å gruppere medisinene og finne ut innhold, virkemåter og bivirkninger.

Det er en flott gave til helsesentrene og videre til befolkningen og vi arbeider med å finne en god måte å fordele medisiner og utstyr.

Psykisk helse Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg er, som tidligere beskrevet i Lovisenbergposten, veldig engasjert i å legge forholdene til rette for bedre psykiatritilbud i Tanga. Psykiater Ruth Abrahamsen fra Lovisenberg diakonale sykehus kom til Tanga i midten av august og gjennomførte en ukes kurs innenfor akutt psykiatri for 19 sykepleiere som ønsket å arbeide med psykiatriske pasienter.

Ruth Abrahamsen er en fantastisk person som formidlet Sykepleierne Silje Hæraas og Marie Christine Baglo var på Eldre- faget sitt på en veldig god måte, senteret i to uker med fokus på kvalitetsforbedrende tiltak. med viktig kunnskap og ikke minst formidlingsevne. Du kan lese mer om kurset på side 6. utfordringene som finnes her Vi fikk en spennende utforenten det er i skolehelsetjenesten, dring en av de første ukene her på helsesenter eller på eldrehjem- i høst. For rundt ett år siden ble Ny vei met. Det er viktig at studentene et privat helsesenter, opprettet Alle som har vært på besøk på får tid til å snakke sammen og av to ildsjeler fra England, lagt TICC vet at de primitive veiene reflektere over hva de har opp- ned. TICC har tidligere vært i inn til stedet kan være en utforlevd hver dag, og at de får hjelp kontakt med eierne, og nå etter dring, spesielt i regntiden. Da jeg til å se hendelsene i sammenheng fikk vi tilbud om å overta hele kom ned denne gangen syntes med landet og kulturen og de medisinbeholdningen deres. jeg det var en rar vei vi kjørte, utfordringene som finnes her.

En lørdag formiddag reiste mellom alle husene og langt ut

Nr. 3 – Oktober 2017

9

-posten

på jorder enkelte steder. Det viste seg at det var laget grøfter til et gjerde rett over veien vi pleide å kjøre til TICC. Det er noe uklart om hvem som eier jorda enkelte steder og det er ikke første gang det har blitt lagt vei utenom et nytt hus som plutselig blir bygd midt i veien. Nå har TICC brukt mye ressurser for å få laget en ordentlig vei fra hovedstaden til TICC.. Sluttresultatet ble bra. Det er blitt en vei som går utenom landsbyene og den er forholdsvis rett. Vi sparer dermed tid på kjøreturene til og fra Tanga.

Cathinka Guldbergsenteret bidrar Også denne høsten har vi fått verdifull hjelp fra Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg.

Sykepleierne Silje Hæraas og Marie Christine Baglo var her i 2 uker for å være på eldresenteret og ha fokus på kvalitetsforbedrende tiltak. Begge er veldig engasjerte sykepleiere som tar både beboerne og studentene med storm og iverksetter mange gode tiltak til det beste for beboere og for studentene som får veldig god veiledning.

Her kan dere lese noe av det Silje og Marie formulerer etter å ha vært her i en uke: «Vi har, i samarbeid med studentene, jobbet med å oppmuntre flere av pasientene til å komme seg ut, og være med på trim. Blant annet har vi møtt en blind mann som sliter med at øynene renner i solen. Vi har nå hjulpet han med å få på solbriller, og vi skal ut og kjøpe en caps til han. Han ble veldig takknemlig for dette og sa at han var veldig motivert for å komme seg ut hver dag fremover. De siste dagene har vi sett han sitte på en stol utenfor rommet sitt, med et smil om munnen.»

Det er ingen tvil om at tiltak som for oss virker som små, gjør en stor forskjell for beboerne. Takk igjen til Cathinka Guldberg-senteret som sender sine dyktige medarbeidere hit for å arbeide med kvaliteten på eldresenteret.

Studentene som har vært på eldresenteret har gjort et flott arbeid med å ajourføre informasjon og planer angående den enkelte beboer i tillegg til å ha skrevet veldig detaljerte rapporter som gjør det enklere for nye studenter når de kommer til eldresenteret.

Studentene sorterer medisiner for å dele ut til helsesentere i nærheten.

Vi har fått ny lege som er tilknyttet eldresenteret og som har avtale om å komme to ganger i måneden og ellers ved behov.

Studentene har vært ansvarlige ved visitten til sine beboere, og klarte dette på en utmerket måte!

tetssykepleiere utsendt fra Norsk Sykepleierforbund (NSF). De skal være på TICC i tre måneder fremover. Vi har forberedt de første ukene i programmet deres ut fra utdanningen og erfaringene de har hjemmefra. Etter tre uker, hvor de skal bli kjent med de ulike programmene på TICC, Solidaritetssykepleiere: vil de være klare til å velge sine 18. september kom to solidari- egne fordypningsområder. Soli-

Studentene fra LDH er klare for tre måneder på TICC.

daritetssykepleierne er også en stor ressurs på TICC og de kommer til å bli et viktig tilskudd i staben her nede.

Dette er noe av inntrykkene og opplevelsene i de fem ukene jeg har vært på TICC i høst, jeg kommer tilbake med nye inntrykk når jeg har vært nede en tur før jul.

Reidun Larsen

10

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

Politiavhør av traumatiserte personer Patrick Risan, som blant annet jobber ved Lovisenberg Distriktspsykiatriske senterDPS, disputerte 8. september med avhandlingen «Accommodating trauma in police interviews. An exploration of report in investigative interviews» of traumatized victims».

Tekst: Johan Stenseth Foto: Privat

Prosjektet ser nærmere på de psykologiske prosessene som ligger til grunn for at politietterforskere kan utvikle og opprettholde kontakt og kommunikasjon med traumatiserte personer i avhør. Studien tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer av tjueen etterforskere som avhørte rundt 160 overlevende etter Utøya 22. juli. Prosjektet er gjennomført av Patrick Risan (lektor ved Politihøgskolen og psykolog ved Lovisenberg DPS), Professor Per-Einar Binder (Universitetet i Bergen), og Professor Becky Milne (University of Portsmouth).

Det finnes mye forskning på avhør innen rettspsykologi,

og på traume innen klinisk psykologi og psykiatri. Det eksisterer derimot veldig lite forskning spesifikt inn mot avhør av traumatiserte. Målgruppen er først og fremst politietterforskere, men kan også være relevant for andre yrkesgrupper som møter traumatiserte personer i sitt virke.

Funnene i avhandlingen viser betydningen av at etterforskeren vurderer og tilpasser seg avhørtes utrykk, viser forståelse og aksept for hans eller hennes tilstand, og på ulike måter bidrar til å håndtere ubehagelige følelser. Undersøkelsen bidrar med ny kunnskap om hvordan etterforskere bør tilnærme seg traumatiserte personer i avhør,

Patrick Risan. spesielt med hensyn til hvordan vanskelige følelser kan møtes for å skape trygghet og opprettholde kommunikasjon.

GODE MØTEPLASSER PÅ LOVISENBERG

Fristedet

Andakt

Tankestedet

Åndelig inspirasjon Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Den gode samtalen

Første onsdag i måneden Hver første onsdag i måneden Kl.18.00 18.00i kirken. kl.

Måltid fra frakl. kl.17.00.

17 Sted: Mor Guldbergstuen Sted: 1.etg.Mor på Guldbergstuen.

Diakonissehuset 1.etg. på Diakonissehuset.

5/10 : ”Duften av liv” Måltidsfellesskap, og et sted m/ 2/11 : Helena T. Leinebø åvenner ta tilbake den sakte tiden.

7/12 : Gospel

Onsdagerkl.Kl. 11.00 Onsdager 11-11.30 Sted:Kapellet Kapellet 2. etg.

Sted: i 2.i etg. på på Diakonissehuset.

Diakonissehuset.

Sisteonsdag onsdagi måneden i måneden Kl. 16-17.30 Siste kl. 16-17.30.

Sted:Mor MorGuldbergstuen.

Guldbergstuen Sted: 1. etg. etg.på påDiakonissehuset.

Diakonissehuset 1.

Kristent fellesskap 21/9 : Liv A Romsaas i28/9 hverdagen. : Arne Braut 5/10 : B.Thorbjørnsen En rolig: stund med 12/10 Jon Egil Rø andakt, 19/10 bønn og sang.

26/10........

Følg oss gjerne på Fristedets egen facebookside.

(Ikke i desember)

Måltid Visdomsord 28/9 26/10 Samtale 30/11 Livsrefleksjon.

Måltid – Visdomsord - samtale Livsrefleksjon (Ikke i desember)

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

Stor interesse for foredrag om studieteknikk Tekst og foto : Liv Arnhild Romsaas og Catrine Hovland Ottervig

LOS – Lovisenberg studentvelferd arrangerte foredrag om studieteknikk for studentene ved Lovisenberg diakonale høgskole tirsdag 19. september. Foredraget hadde fått tittelen »Hvordan bli en bedre student uten å ofre all fritid?» og det var over 150 studenter som møtte opp for å høre Olav Schewe komme med noen gode råd. Schewe har skrevet boka »Superstudent», som allerede var kjent blant flere av studentene, og han delte både erfaringer og studietips gjen-

nom foredraget sitt. Studentene skal gjennom et stort pensum og Schewe kom med nyttige tips til hvordan man enklere kan huske det man leste, og hvordan man kan lese og repetere mest mulig effektivt. Målet er å bidra til at studentene får med seg mer samtidig som det blir mer rom i hverdagen til andre deler av livet også.

Studentene ga uttrykk for å være fornøyd med foredraget.

På en skala fra 1-5 var tilbakemeldingen godt over 4 på alle punkter. Studieteknikk er viktig, og det er fint at LOS kan være med å bidra til at studenter får redskap til å mestre denne delen av studietilværelsen.

Kunnskap og suppe går hånd i hånd.

Over 150 studenter møtte opp for å høre på Olav Schewe.

11

12

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Studiestart 2017 i bilder

Nye bachelorstudenter registrerer seg

Nye studenter på master- og videreutdanning registrerer seg.

Lærere klare til å ta i mot sine læringsgrupper med studenter første dag på bachelor i sykepleie.

Åpningsforelesning for nye og gamle s

Nr. 3 – Oktober 2017

studente.

-posten

Morsomme bli-kjent-aktiviteter med fadderne.

Studentene får servert mat fra Diakonissehuset.

13

14

Med tro på livet

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Bjørn Thorbjørnsen.

«Hvordan klare å oppgi kontrollen og bare gi seg over i tillit, spurte jeg en dag.

Livet sa : vi vet ikke hva kontroll er. Vi bare er. I det.

Men jeg er så sliten av å kjempe sa jeg.

Jeg våknet vel med en irritasjon eller bekymring fra dagen før.

Det blir for ofte så små perspektiver.

Trivialiteter.

Den jeg er, defineres det i differansen, i fraværet?

Kreves det en sterk vilje? Et klart fokus?

Og hvorfor dere kjære slitne menneskebarn jobber så hardt med å tilkjempe dere noe dere har hatt hele tiden er for oss et mysterium.

Det ligger kanskje så nærme at dere ikke ser det?

Men valg da, spurte jeg?

Valg er noe annet svarte de.

Det vet vi litt om.

Vi tenker dere menneskebarn må trene på de små valgene først.

Kjenne igjen stemningene og påminnelsene. Fasettene.

For ved disse valgene, alle de små og store valgene, og i disse øyeblikk av tilstede­ værelse, skapes et liv.

Hvordan få større del i det nye livet.

Livet fortsatte: Mer som et barn.

Men bare det at dere I åpen, glad tillit og undring? våger å stille de riktige spørsmålene Da hørte jeg jubel, og en som er for oss tegn på at dere aner sa: konturene av det nye livet »Gratulerer, nå begynner allerede. du å stille de riktige Bare gjør det. spørsmålene.»

Slutt å prate så mye om det.

Du aner ikke hvor mye Gi slipp på kontrollen og sprengkraft det ligger i å tilkjempingen. våge og stille de riktige Det er så bortkastet når dere spørsmålene. eier alt allerede.

Dere kan av og til unne dere Må de store perspektivene et hvileskjær. og den nye forståelsen Som tillitsfulle barn. tilkjempes, spurte jeg I uansvarlig lek og magi. videre.

Samtalen endte ut med en Livet svarte: bønn om å bevare barnets Vi vet ikke hva tilkjemping er undring, ungdommens for noe. opprør, Vi er jo der, og har vært der de voksnes erfaring, og de hele tiden. gamles klokskap.

Stillhet midt i byen Er dette noe for deg?

En lørdag for bønn og refleksjon, en stille pause i hverdagen?

Lørdag 2/12 kl. 10.00 – kl. 16.00 Pris kr 400,Mer informasjon finner du på nett: www.lovisenberg.no/kirke-og-diakoni/Retreat eller retreater.no/retreatsted/lovisenberg Påmelding til retreat@lovisenberg.no

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

15

Demensomsorg – en romlig utfordring Hva betyr det å være »fremmed» og hjemme i samme rom? Er det mulig å eksistere side om side i forskjellige, parallelle virkeligheter med mennesker som tolker rommet annerledes enn oss selv?

Hvordan forholder vi oss til disse fremmede og vanskeligstilte når vi møter dem i disse situasjonene?

Tekst: Fredrik Solvang Pettersen Foto: Catrine Hovland Ottervig

bidrar med nye perspektiver og ny kunnskap til både profesjonsutøvere og hverdagspraktikere som ønsker mer innsikt i disse møtene, med rom som tilnærming.

En av disse forfatterne er vår egen Adelheid Hummelvoll Hillestad, førstelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole. Adelheid har knyttet demensomsorgen opp mot bokens kontekst i kapittelet sitt Demensomsorg – en romlig utfordring, og tar for seg utfordringene assosiert med pasientenes opplevelse av rommet i demensavdelingen. Fordi demenssyndromet sine mange symptomer i stor grad påvirker pasienten sin virkelighets­ forståelse, og kan være med på å skape parallelle romforståelser, er det vanskelig å skape fysiske rom som svarer til beboerne sine individuelle forventninger og behov. Gjennom kapittelet får vi som lesere en forståelse av problematikken rundt det å skape rom som skal gjøre nettopp dette.

Hillestad innleder kapittelet slik: Mennesker med demens avdekker en romlig kompleksitet som påvirker og utfordrer en demensavdelings muligheter til å skape et hjemlig og trygt miljø for dets beboere. Gjennom et empirisk materiale belyser dette kapittelet hvordan demensens parallelle virkeligheter og kroppslig hukommelse påvirker opplevelsen av rommet som ambivalent i møte med de andre som oppholder seg der.

Adelheid Hummelvoll Hillestad, førstelektor ved LovisenFor å introdusere oss til proberg diakonale høgskole er en blemstillingen, får vi tidlig i av forfatterne til boken. kapittelet innsyn i historien til »Gunnar», en pasient ved en demensavdeling hvor Hillestad tidligere har gjennomført feltarbeid i forbindelse med doktorVåren 2017 kom boken Rom og gradsarbeidet sitt. Hans opp­ etikk: Fortellinger om ambiva- levelser og tolkninger av rommet lens, en antologi som tar for seg er med på å danne konteksten rommets betydning i møtet med for det teoretiske rammeverket mennesker i vanskelige livs- som vi blir introdusert til i kapitsituasjoner. Boken er redigert telet. Fortellingen om Gunnar av Inger Marie Lid og Trygve gir oss en forståelse for hvor Wyller, som begge er profilerte annerledes rommet kan opp­ forfattere innenfor etikk og fattes ut i fra ståsted, spesielt for nærliggende emner. De står her en person med demens. Gunnar ansvarlige for å forvalte tekster oppfører seg ofte som om han fra et mangfold forfattere som er på jobb, og vi ser at »kontor-

mannen Gunnar» sin forståelse av hva rommet er, ofte skiller seg fra både de andre pasientenes forståelse samt grensene satt av personalet. Når disse romforståelsene stanger mot hverandre oppstår det fort usikkerhet og forvirring, som ikke nødvendigvis er lett å forklare eller fange opp.

Hillestad drar inn flere teoretikere for å knytte hverdagslivets romlige praksis i en demensavdeling til romteoretiske perspektiv. Derrida, Merlau-Ponty, Focault og Lefebvre blir trukket frem, og det er førstnevnte sitt begrep om gjestfrihet (hospitality) som blir brukt for å belyse forståelsen av rommets ambivalens. Hillestad prøver ikke å komme med et fasitsvar på hvordan en demensavdeling burde se ut i denne teksten, men bidrar med en bevisstgjøring på hvorfor disse problemene oppstår og hvordan de kan tolkes. Avslut-

ningsvis blir viktigheten av å skape tillit og trygghet i rommet trukket fram som et viktig element som kan være forskjellen på hvordan pasientene oppfatter hverandre og pleierne som oppholder seg i samme rom som de.

Boken er myntet på bachelor- og masterstudenter innen velferdsfag- og planleggingsfag, praktikere som leter etter nye og uforutsigbare perspektiver, og forskere med interesse for praktisk etikk. Men boken er tilgjengelig for alle, da den ligger åpent på nett for alle som ønsker å lese den. Gjennom UiO´s publiseringsfond for Open Access har de nemlig fått mulighet til å gi ut boken gratis.

Så hvis du er interessert i å vite mer om demensomsorgens romlige utfordringer, eller ønsker å lese de andre kapitlene i Rom og etikk – fortellinger om ambivalens, er opplevelsen bare et Google-søk unna.

16

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Rykende fersk historiebok Jeg glemte kalosjene

Fjellet var Cathinka Guldbergs fristed på sommeren. Den friske luften ga henne nye krefter.

Hun gikk tur hver eneste dag, uansett vær, så lenge hun orket.

Hun kledde seg etter forholdene; sydvest og kalosjer når det var nødvendig.

I fjellet hadde hun sin faste bønnesten. Hit tok hun med seg puten sin, hvor hun kunne sitte og sende sine sukk og bekymringer videre til Herren.

Sommeren 1915 reiste hun til hytta »Fjellheimen» i Valdres. Søster Agnes Larsen fikk

etter noen dager følgende brev fra Cathinka, datert 9. juli 1915: Min egen kjære Agnes! (…)»Min Pude – om du vil sende den ved Leilighed, den jeg har, når vi går tur. Og så kan jeg ikke finde mine Galoscher, antar de ere glemte. De var pakkede i et Papir, ganske nye, ere ikke brugte. Ligger i Kåttet på Hylden. Jeg har dem glemt at få med. (…)»

Søster Agnes fant kalosjene og sendte dem til Valdres.

I disse dager går biografien om diakonissen Ulrikke Eleonore (Rikke) Nissen i trykken, og et fem år langt prosjekt er ved veis ende. Ingen hadde trodd at arbeidet skulle ta så lang tid, men det har vært helt nødvendig å være grundig. Det er den første biografien over Norges første sykepleielærer og forfatteren av den første læreboken i sykepleie, skjønt det tidlig ble klart at hennes prestasjoner var

betydelig mer omfattende enn som så. Biografien har hatt som mål å belyse hennes liv, som kvinne og fagperson, hennes visjoner og banebrytende verker, men også hennes svake sider, motgang og medgang. Vi håper boken klarer å formidle Rikke Nissen på en god og rettferdig måte.

Berit Hovland og Kitt Austgård.

Nr. 3 – Oktober 2017

17

-posten

Politikerduell

Tre uker før stortingsvalget var det politisk duell på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Duellen ble gjennomført for fjerde året på rad, og et er et samarbeid mellom LDH og Norsk Sykepleierforbund.

Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Tre uker før stortingsvalget var det politisk duell på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH).

Duellen er et samarbeid mellom LDH og Norsk Sykepleierforbund og dette er fjerde gang en politisk duell gjennomføres her i forbindelse med et valg.

Møteleder for debatten var Aslak Bonde. Fra Arbeider­ partiet stilte partileder Jonas Gahr Støre og fra Høyre stilte helseminister Bent Høie.

Tilstede på den politiske duellen var studenter og ansatte ved LDH, besøkende fra andre institusjoner på området, som brukere og ansatte ved Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg, representanter fra NSF og andre gjester.

Håpet for debatten var å gjøre det litt klarere hva som er Arbeiderpartiet og Høyres planer for, og synspunkter om, morgendagens omsorgstjeneste.

LDH som har søkt seg til sykepleien og gratulerer med at de har klart å komme inn på det som er blitt ett rekordpopulært studie.

Høie henvende seg videre til studentene og sa at det viktigste Høyre ønsker å gjøre er å sørge for at de kommer ut i arbeidslivet og møter flere gode kollegaer.

– Det betyr at vi er nødt til å fortsette å øke antall studie­ plasser slik at flere får mulighet til å utdanne seg til sykepleier, men det handler også om at en er i stand til å gjennomføre studiet.

Nesten halvparten har ikke gjennomført studiet i løpet av tre år og derfor er Høyre tydelig på at vi er enig i å innføre karakterkrav for å komme inn på studiet fra 2018 og å ha nasjonalt normerte prøver. Både for å sikre at de som kommer inn faktisk kan gjennomføre studiet og blir til kvalifiserte sykepleiere i andre enden, og det er for å kvalitetssikre studiene, sa Bent Høie.

Debatten starter. f.v. Jonas gahr Støre, Bent høie og Aslak Bonde.

tilknytting til Lovisenbergområdet da han ofte er på besøk hos sin mor på Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg og vet hva det betyr når det er god pleie.

Videre var fokuset til Støre på å differansiere Arbeiderpartiets helsepolitikk fra Høyres helsepolitikk. Her var den ledende påstanden at helsepolitikk i seg selv er viktigere for Arbeider­ Sammenhengen mellom partiet enn det er for Høyre. kompetanse og kvalitet Tillit og nok penger Hvor Høyre satser på skattekutt Høyre, ved Bent Høie, åpnet deb- Jonas Gahr Støre, partileder i uten å kunne innfri løfter om for atten med å takke studentene ved Arbeiderpartiet, åpnet med sin eksempel videreutdanning av sykepleiere.

Støre var også kritisk til Høyres plan om å straffe sykehus økonomisk for å ikke levere som de skal, på for eksempel antall deltidsstillinger. Arbeiderpartiet ønsker en tillitsreform hvor man stoler på fagfolk og tørr å vedgå feil så man kan lære av dem.

Han avsluttet med å si at til slutt handler alt dette om penger.

Om vi skal møte fremtiden med nok sykepleie, nok sykehjemsplasser, god sykehusdrift, må vi prioritere, og Arbeiderpartiet ønsker å prioritere mer penger til sektoren.

Like partier

Velkomstkomiteen står klar til å ta imot duellantene.

Under duellen ble anklagene om at partiene er for like adressert.

Begge ønsker å satse mer på helse, og spesielt eldreomsorg, og profesjonene knyttet til dette ble hentet frem. Veien for å opp-

nå dette er til forveksling lik da begge partiene påberoper seg å gjøre det samme som motparten.

Høie på sin side så det som et gode at de var enige for det gir gode muligheter for samarbeid for å utrette noe i regjering.

Aslak Bonde trakk frem at Høyre innledningsvis nevnte det at arbeidsgiver ikke alene skal bestemme turnus, som var en av de siste sakene Arbeiderpartiet og Høyre var uenig i, men som nå Høie også er tydelig på at de støtter.

Høy temperatur og stort engasjement Da det ble åpnet for spørsmål fra salen var det stort engasjement og mange som ønsket å stille spørsmål til politikerne.

Både i forlengelse av diskusjoner tidligere i duellen og nye spørsmål som Støre og Høie ble bedt om å besvare. Spørsmålene fra salen ble stilt fra alle de ulike gruppene som utgjør Lovisenbergområdet. Et viktig tema mot slutten av debatten var å beholde kompetanse og beholde gode sykepleiere i jobber de vil trives i.

Dette var en debatt hvor det ikke var enkelt å kåre en tydelig vinner, men nå som valget er avgjort vet vi at det er Høyre som skal sitte i førersetet og levere på valgløfter gitt i valgkampen og på den politiske duellen hos oss.

18

-posten

Sommerlig næring til livet Tekst og foto: Arne Braut, institusjonsprest Gjennom sommermånedene kan mottoet til Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg både smakes, sees og høres. Sommeren på sykehjem er ikke bare glansbilder, men kan også preges av beboeres savn etter å reise bort. Da gjelder det å hente fram smaken, synet og lyden av tidligere sommerminner der man er: Smaken av næring til livet er jordbær og is, og godt å drikke.

Synet av næring til livet er de sterke, friske fargene. Sommerlig lukt. Det kan være blomstringen i hagen, urter på terrassen og et

vakkert dekket bord med lyse farger. Næring til livet er andakt i friluft.

Lyden av næring til livet er trekkspill på sankthansaften.

Det er lyden av sommersanger til utelunsj i juli eller semesterstart med Hot Club de Norvège i august.

Erik Bye hører både sarte og mektige lyder når han lytter etter sommeren: »Kom og lytt til lyset når det gryr av dag Solen løfter sin trompet mot munnen Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag Denne dag kan bli vår beste dag!»

(Erik Bye fra Vår beste dag) Nærhet og medmenneskelighet.

Synet av næring til livet er de sterke, friske fargene.

Nr. 3 – Oktober 2017

Nr. 3 – Oktober 2017

Det yrer av liv når det inviteres til lunsj under parasollene på CGSL.

-posten

19

20

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Forskningsdag:

Hva er verdien av det vi gjør?

Den 27. september holdt Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og Bjørknes Høyskole (BH) forskningsdag i kantina på LDH. Tekst og foto: Catrine Hovland Ottervig Det var forskere ved begge skoler som vekslet på å holde korte og fengslende foredrag om sine fagfelt rettet inn mot årets tema som var verdier. Arrangementet var en del av de nasjonale forskningsdagene.

Fremmøtte fikk litt hjerneføde fra kantina før de satte seg til rette for å høre på en spennende og variert forelesningsrekke.

Norsk forskningspolitikk med to hovedutfordringer Magnus Aronsen var første foredragsholder ut. Han jobber på Bjørknes Høgskole, leverte sin doktorgrad for to uker siden

og hold et foredrag med temaet Samfunnsverdien av forskningspolitikken?

Han trakk linjer mellom verdier i dag og muligheter i fremtiden som vil påvirke disse verdier og hva forskningspolitikk har å si for dette. Et innledende eksempel var at Norge tjener penger på olje, men hva skal vi leve av i fremtiden? Kompetanse og forskning på endringer er derfor essensielt.

Men, som Aronsen fortalte, er det viktig at kvaliteten på forskningen som gjøres er god nettopp fordi den leder til ny kunnskap og kun om denne kunnskapen er god vil den lede til verdier for samfunnet.

Magnus Aronsen: Samfunnsverdien av forskningspolitikken?

Første utfordring er at det er lav forskningskvalitet og innovasjonsevne i Norge.

– For å si det enkelt, vi gjør det like dårlig som i fotballen, spøkte Aronsen.

Incentivene er heller ikke gode nok eller fokusert på forsk­ning.

– Det tar ti år å gjøre god forsk­ning, men man får støtte for to år i gangen. Hvordan skal unge forskere få til noe da?, spurte Aronsen retorisk.

Kvalitetsproblem nummer to er republikasjonsproblemet som

Snacks og småmat før foredragene begynte, levert av kantina på LDH.

er en utfordring på verdensbasis.

Vi klarer ikke å gjenskape resultatene fra forskningen som er gjort for å bevise at forskningen var korrekt til å begynne med.

Når verdier utfordres i helsetjenesten Etter er brennende innlegg om forskning fulgte et like spennende foredrag om verdienes tilstedeværelse i helsetjenesten.

Professor Rita Jakobsen (LDH)

Nr. 3 – Oktober 2017

21

-posten

fortalte om at det er syke­ pleierens jobb og plikt å ivareta pasientene de møter. Dette er ekstra viktig i møte med de med demens som kan reagere veldig voldsomt på behandling de ikke ønsker, men som må bli behandlet med bakgrunn i verdier og ikke effektivitet.

– Man har et valg i norsk helse­tjeneste hvor man på ene siden kan medisinere og bruke tvang for å dusje en dement dame fremfor å forstå hvorfor hun reagerer så negativt som hun gjør, eksemplifiserte Jakobsen.

Videre spurte Jakobsen retorisk om et kvalitetssystem og rutiner sikrer at verdier ivaretas? Et annet eksempel fra foredraget var en pleier som ønsket å komme en halv time tidligere for å gi god pleie til en pasient.

Dette slo kollegaene ned på fordi hun da ikke fulgte vanlig Bernt Hagtvet: Verdier i utenrikspolitikken? Foran en mer kaotisk verden? arbeidstid.

Foran en mer kaotisk verden?

Professor Bernt Hagtvet, vinner av Eilert Sundts forskningspris 2017, ga tilhørerne et lite innblikk i utenrikspolitikken historisk sett sammelignet med i dag.

– Norge har mye myk makt, forklarte Hagtvet.

Vi har et godt omdømme, er synlige i uhjelp, har gode moralske standpunkt og det gir oss mulighet til å delta og å ha en legitim makt i utenrikspolitikken.

Jan Egeland ønsket en gang at Norge som liten solidarisk nasjon skal kunne delta i verdenspolitikken med bakgrunn i dette.

I dag er Norge og mange store selskaper sterkt internasjonalisert og politikere tørr ikke lenger å uttale seg, eller velger å ta side i en konflikt hvor vi umulig kan ha oversikt.

– Hva er Norges interesser i dagens verden og hvilke verdier går de på bekostning av?

kobler Tornøe seg fint på første og andre foredrag hvor hun påpeker at hennes forskningsfelt er vanskelig å forske på, men at verdiene av de møtene hun ser ikke kan ignoreres.

– Jeg jobber for å synliggjøre dette eksistensielle møtet mellom pasient og sykepleier fordi disse verdiene er viktig.

Tornøe avslutter med viktige ord om en viktig del av sykepleierens kompetanse, det å stå i det. «Vi kan ofte Lindre, av og til kurere og alltid trøste, Hippokrates.»

Verdien av å være en ansvarlig kjøtteter Du velger aldri den billigste bilen eller barnevognen, men du velger den billigste maten, innledet Høyskolelektor Marit Zinocker fra Bjørknes Høyskole.

Hun mener dette kan skape konsekvenser som vi ikke er helt kalt over og at det er nettopp fordi vi ikke har informasjon om konsekvensene at det blir slik. Hun fortalte både om helsefarene med å spise for mye kjøtt og feil type kjøtt, og effek-

Eksistensielle verdier ved livets slutt Kirsten Tornøe fra LDH har nylig forsvart sitt doktorgradsarbeid og brukte sitt foredrag til å gi de oppmøtte et innblikk i forskningen hun har gjort i forbindelse med den.

Hun startet med å løfte utfordringen ved å forske på eksistensielle verdier når det ikke lar seg fange på et skjema. Dermed Marit Zinocker: Verdien av å være en ansvarlig kjøtteter.

ten kjøttindustrien har på planeten og dyrene som skal spises.

Et konkret tips var å huske at kjøttpålegg, som er prosessert kjøtt, er mest skadelig for helsa i store mengder over tid.

Ut over verdien av egen helse trekkes det også frem at verdien av dyrevelferd er noe du kan påvirke ved å ta valg basert på at dyrene du spiser skal ha levd ett godt liv.

– Tar du hensyn til miljø, dyrevelferd og egen helse ja da er du en ansvarlig kjøtteter, avsluttet Zinocker.

22

-posten

Nr. 3 – Oktober 2017

Ny bok om arbeid og psykisk helse Såkalte vanlige psykiske enkel innføringsbok og for å øke bevisstheten til arbeidets betydproblemer utgjør den ning. største helsebyrden i befolkningen. Lengre Godt erfaringsgrunnlag fravær fra arbeid øker Det finnes god kompetanse på risikoen for å ikke komme dette feltet ved flere fagmiljøer på Lovisenberg i dag. Metotilbake etter sykdom dene som beskrives er utbredt, og Lovisenberg distriktspsykiaeller skade. Dette er triske senter (DPS) »Raskere tilutgangspunktet for den bake» har jobbet med arbeidsnye boken Arbeid og rettet behandling i ti år. Mange psykisk helse som utgis av av behandlerne der har bred erfaring og gir tilbud i form av Gyldendal. individuelle samtaler og mestTekst: Pål Nystuen og Johan Stenseth

Helsetjenesten har historisk ikke vært veldig opptatt av arbeid og arbeidsevne. Dette har de overlatt til andre samfunnsaktører.

Nyere forskning tilsier at det bør være en samtidighet i behandling og strukturert oppfølging for å kunne returnere til arbeid etter sykefravær. Lengre fravær fra jobb øker risikoen for å ikke komme tilbake etter sykdom eller skade.

Forfatterne Bjørnar Olsen og Lovisenbergs psykologispesialist Pål Nystuen, har tatt utgangspunkt i kognitive modeller og metoder som er godt dokumentert gjennom forskning. Disse modellene anbefales som metodisk tilnærming ved de fleste psykiske problemer, noe som også avspeiles i de nasjonale retningslinjene for behandling av ulike psykiske lidelser. I tillegg preges boken av ressursorienterte metoder, som nå i økende grad får gjennomslag i fagfeltet.

Bred målgruppe Målgruppen for boken omfatter både personalledere, fagpersoner innen HR, velferdssystemer, helsetjenesten, samt de som selv opplever psykiske problemer.

Hele eller deler av boka har vært brukt som psykoedukasjon i mange sammenhenger.

Den er også ment å kunne være pensum på flere aktuelle profesjonsutdanninger. Både som en

det er i ferd med å få en større plass og høyere prioritet også i spesialisthelsetjenesten.

Lovisenberg DPS sin satsning på såkalte FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment, kan oversettes til fleksibel aktivt oppsøkende behandling for innbyggere med alvorlig psykisk lidelse og eventuelt rusproblemer) er også en viktig del av arbeidet med å bidra til økt fokus på arbeid og funksjon på Lovisenberg. »Raskere tilbake» på Lovisenberg DPS har et tett samarbeid med tilsvarende fagmiljø på Diakonhjemmet, og ringsorienterte kurs. Det å ha et også noe kontakt med Nydalen tydelig fokus på jobb og jobb- DPS som er i ferd med å bygge ut mestring er ikke så vanlig, men sitt Raskere tilbake tilbud.

Behandling og arbeid Det å ha et samtidig fokus på behandling og arbeid er nytt for mange. Betydningen av å ha en jobb å gå til kan lett undervurderes. Det er ofte vanskeligere å opprettholde god funksjon når en mister fotfestet i arbeidslivet.

Forfatterne har hatt mye kontakt med Rådet for psykisk helse, og har i flere år samarbeidet om å holde «Rådslag» på arbeids­ plasser der vanlige psykiske utfordringer og problemer har stått på dagsorden.

Boken kan bestilles på nett fra Gyldendal:

http://www.gyldendal.no.

Nr. 3 – Oktober 2017

23

-posten

Trygge rammer skaper trygge barn Tekst og foto: Linn Slåttedal Jacobsen Men «Lise», du kjenner jo Gino, sier jeg. »Lise» kjenner Caroline, svarer »Lise» kontant. Og ferdig med den saken.

Hun er to og et halvt år og har nettopp skiftet fra småbarn til mellomstor avdeling. Det er spennende, men samtidig litt tøft. Da er det godt at førskolelærer Caroline fulgte mange av barna fra liten til mellomavdelingen, Rompetroll.

Trygghet som hovedfokus Selv om »Lise» trives og er trygg i barnehagen er det fremdeles de kjente voksne fra småbarnsavdelingen som føles tryggest.

Så da må pedagogisk leder på Rompetroll, Gino, bare være tålmodig til også han kan bli en av dem. Og det er det alle vi voksne jobber med hver dag de første ukene og månedene i barnehage­året, å få barna til å bli trygge på oss.

Barnehagen er et fint sted Tilvenningen i barnehagen kan være tøff og lang for mange, men det går seg til, også i år.

Barna blir mer og mer trygge på oss voksne, samtidig som de blir trygge på hverandre. Så finner de ut at barnehagen er et ganske fint sted å være.

Tilvenningen har vært fin.

Det er kjekt å bli kjent med alle de nye barna, sier fagarbeider Heidi, men understreker at det også har vært en travel og intens periode. – Men jeg syns det har gått bra. Vi ser at barna blir tryggere og tryggere, og da får vi også se mer av personligheten deres, smiler Heidi.

Mange nye fjes I august holdt barnehagen stengt i to dager da alle ansatte dro til Tjøme for å planlegge året. Det var et tett program med jobbing og forberedelser. Men det var også tid for å bli bedre kjent med både nye og gamle fjes. Britt er ny pedagogisk leder på småbarnsavdelingen Sjarmtroll, og satte stor pris på disse dagene.

Ja, de var veldig viktige. Det var fint at vi såpass tidlig på året fikk lært og snakka om barnehagens verdigrunnlag, kvalitet og nestekjærlighet, sier hun. Vi gikk også igjennom barnehagens visjon, »god bagasje på livets reise», og hva dette betyr for hver enkelt av oss, forteller Britt.

Irmelin, Willy, Johannes og Christian har det fint sammen.

Hele personalgruppen.

Ny rammeplan for barnehager Barnehage er en pedagogisk virksomhet som reguleres av barnehageloven og en nasjonal rammeplan – Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen for Lovisenberg Diakonale Barnehage bygger på denne planen, på barnehagens vedtekter, vår visjon og våre verdier.

Første august i år trådte ny

rammeplan for barnehager i kraft med nye fokusområder. I år er så mye som åtti prosent av alle ettog toåringer i barnehage. Dette preger den nye rammeplanen med mer oppmerksomhet mot de yngste. Det er også større fokus på språkstimulering, sunne matopplevelser, bedre overgang til skole og forebygging av mobbing.

Vi jobber hver dag for at barnehagetiden skal gi gode opplevelser for alle barna i barnehagen.

De ansatte kurses i førstehjelp for småbarn.

24

Nr. 3 – Oktober 2017

-posten

Stian - med sans for sikkerhet aldri hørt om Lovisenberg Diakonale Sykehus, men synes det hørtes spennende ut. Jeg trivdes så godt at da jeg i 2015 fikk mulighet til å søke jobb i Sikkerhetsavdelingen var jeg aldri i tvil om at det var her jeg ville jobbe fast.

Hvordan er det å jobbe her?

Stian K. Rosendahl er 31 år og bergenser fra Helldalsåsen i Fana bydel. Han kom til Oslo sommeren 2011 for å finne jobb etter fem år i Trondheim. I dag er han Fagleder Sikkerhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Hvorfor søkte du jobb akkurat her på Lovisenberg?

Jeg trives veldig godt på sykehuset. Vi er små nok til at vi som ansatte blir involvert i mye forskjellig, på tvers av avdelinger og fagområder. Samtidig er vi store nok til at det skjer mye spennende, både i drift og utvikling. Det er for tiden en veldig hektisk hverdag i Sikkerhetsavdelingen, men det passer meg bra. Jeg trives best når det er høy aktivitet. De gode kollegaene i Sikkerhetsavdelingen og Driftssenteret, i tillegg til en fin gjeng med innleide vektere, gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb.

Jeg jobbet i Securitas i 2011 og fikk da muligheten til å begyn- Hva ønsker du for ne som innleid vekter her på Lovisenberg?

Lovisenbergområdet. Jeg hadde

Jeg ønsker at Lovisenberg skal fortsette å vokse og utvikle seg, men at vi samtidig skal fortsette å levere de gode tjenestene vi er kjent for.

Hva er din siste kulturopplevelse?

Det begynner å bli lenge siden jeg har hatt en god kulturopplevelse, men jeg var på SlottsfjellHva er ditt forhold til tro? festivalen i fjor sommer med en gjeng venner. Vi bodde i en seilJeg er ikke religiøs, så jeg har båt i Tønsberg havn hele uken. ikke noe forhold til tro i den Det var gøy! sammenheng.

Hva er din yndlingsrett?

Hva er hellig for deg?

Jeg har mange yndlingsretter, Vinter på høyfjellet. Det å kunne men etter at det åpnet en god gå på ski på fjellet om vinteren indisk restaurant i nabolaget har er veldig viktig for meg. favoritten blitt en sterk kylling korma.

Hvem er din barndomshelt?

Når har du det aller best?

McGyver var et viktig forbilde for meg.

Jeg har det aller best på toppen av et snødekt fjell.

Hva er din favoritt bok?

Dersom du strandet på en øde Jeg har ingen spesifikk favoritt- øy, hvem ville du da valgt å bok, men en god bok jeg leser nå være sammen med? for tiden er Thinking, Fast and Slow av Daniel Kahneman. Den En stor gjeng bergensere. kan anbefales.

Lovisenberg Diakonale Gjestehus -rimelig overnatting 10 minutter fra Oslo sentrum

PRISER Enkeltrom m/felles bad 690,Ekstra person på rom 310,Enkeltrom m/eget bad Ekstra person på rom

900,310,-

VELKOMMEN

Lovisenberg Diakonale Gjestehus Lovisenberggaten 15A

0456 Oslo

Tel +47 22 35 83 00

gjestehuset@lovisenberg.no

www.lovisenberg.no/gjestehuset