Lovisenbergposten 01/2019 by Lovisenberg

Nr. 1 – April 2019 11. årgang

Felles glede på tvers av generasjoner er resultatet av et samarbeid mellom Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg og FellesGlede Ressurspartner.

11-14

Norgesmester i helsefag – i praksis på Lovisenberg

Nytt masterstudie i nyfødtsykepleie ved LDH

Rom for lydhør stillhet på Lovisenberg Diakonale Sykehus

18-19

posten

-posten

Nr. 1 – April 2019

Leder

Påskens budskap til alle av Vidar Haukeland

Vidar Haukeland

For noen år siden ble jeg oppmerksom på et innlegg i Aftenposten, i avisens spalte for unge innlegg, Si;D. Skribenten var en 21 år gammel jente, men hun skrev om påsken med en klokskap mange voksne og velvoksne kan misunne henne. «Du trenger ikke tro på Jesus for å ha noe å lære av ham. Men vi burde alle kunne svare riktig på hvorfor vi feirer påske. Og vi burde alle kjempe kampen han kjempet videre; nemlig kampen for menneskeverdet». Slik åpnet innlegget, der tittelen var påskens egentlige mening. Så definerer hun påsken dag for dag: Skjærtorsdag er dagen for å dele og for kjærlighet. På denne dagen delte Jesus sitt siste måltid med disiplene, og vasket føttene deres i kjærlig omsorg. Hvorfor er vi så lite flinke til å ta oss av hverandre i dag, spør hun. Hvorfor lytter vi ikke til hverandre, hvorfor overser vi at folk i vennekretsen eller familien kan ha det vondt og vanskelig? Langfredag er dagen for svik, forfølgelse og mis handling. Slik er det fortsatt, skriver hun. Mange steder i verden i dag pågår svik og forfølgelse, hver dag straffes noen for ytringer eller tro. Det tenker vi sjelden over, vi som lever i et samfunn preget av jakten på selvrealisering. Første påskedag sto han opp fra de døde, skriver hun, men avslutter med et spørsmålstegn. For det er ikke så viktig for henne at man tror, slik hun gjør. Det viktige er undringen over livet og universet, men fremfor alt en Jesus som tok seg av «de ingen andre

i samfunnet ville ha noe med å gjøre. Han så behov andre mennesker rundt seg hadde, og han dekket de. Han snudde et helt samfunn på hodet og kom med radikal nytenkning. Han gav de prostituerte verdi. Han gav tiggerne mat». Dette er også påskens budskap, for troende, for tvilere og for dem som ikke tror eller tror på noe annet. Det handler om menneskeverd og om å re spektere og ta seg av de som tilhører utsatte grupper eller er i sårbare situasjoner. Det er også diakoniens kjerne. Jeg tenker fra tid til annen at noe av det mest storslagne og nesten uforklarlige ved Jesus, også for de som ikke er personlig kristne, må være hvordan noen, i en tid gjennomsyret av religioner og kulturer som forherliget og praktiserte ekstrem vold, forkynte og praktiserte nestekjærlighet og tilgivelse til det ytterste. Det er vanlig, og sikkert riktig, å dele menneske hetens historie i epoker. En av dem er opplysnings tiden, som oppsto som en samfunnskritisk retning på slutten av 1600-tallet. For meg begynner den egent lige opplysningstiden med han som døde på korset i påsken for nær 2000 år siden. Det er da veien ut av barbariet begynner. Det er en vei som mange fortsatt må gå. God påske til alle lesere av Lovisenbergposten! Vidar Haukeland, Administrerende direktør, Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg

-posten Bladet er gratis. Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Signerte artikler står for Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland forfatterens egen regning. Redaktør: Monica Hovland Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Cathrine T. Pettersen, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, kan sendes på e-post: Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland og Kine Stirler Alm lovisenbergposten@lovisenberg.no

Nr. 1 – April 2019

-posten

Påskeboken 2019

Hver vår gir Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg ut en påskebok. Et lite hefte med ord og illustrasjoner. Til inspirasjon, til ettertanke, til trøst, til glede eller rett og slett bare for å kikke i. Boken deles ut gratis til alle som er interessert, og det finnes som regel noe på lager, så du er hjertelig velkommen innom resepsjonen på Diakonissehuset Lovisenberg for din kopi.

Mennesket som det femte element. Vi har de fire elementene: ild, luft, jord, og vann. Men der ute, mange tusen nautiske mil fra noe som helst, diskuterer mennesket. Mennesket, det ypperste i skaperverket, leter fortsatt. Mens tegnene og informasjonen i naturen er helt tydelige. Alt stemmer. Det er en klokskap, en lovmessighet. Tar vi ut for mye, utarmer vi jorden. Akkurat det samme med mennesket. Vi driver rovdrift på oss selv som spirituelle vesener. Sansene våre sløves av overstimulering. Instinktene våre ligger i dvale. Vi må ta et oppgjør med gamle forestillinger. Samles ved bålet og lytte. Innover. Der oppdager vi den andre. Der hører vi ordene: «Det er fullbrakt».

Mennesket som det femte element Påskebok 2019 Omslag.indd 1

25.03.19 15:11

Nr. 1 – April 2019

-posten

Lovisenberg Diakonale Sykehus:

Flaskepant for andre

bidraget deres at bærekraften i prosjektene blir klart styrket. Toalettene har gitt glede, ver dighet og stolthet. Når vi bygger toaletter til noen som tidligere ikke har hatt det, bidrar vi til ett av millenniumsmålene; å gi gode sanitærforhold. Toalettet har virkelig vært med på å forandre liv i Addis Ababa. Takk til alle som har bidratt med å gi flaskepanten til prosjektet!

Siden 2009 har det blitt samlet inn flasker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). Pantepengene har blitt gitt som bidrag til operasjoner ved Addis Abeba Fistula Hospital i Etiopia, samt å finansiere latriner i byens slumområder. Sykepleier Torvald Emil Håkonsen fra Medisinsk akuttmottak og observasjonspost ved LDS er initiativtaker, og han har sørget for at pengene har kommet frem. Bakgrunnen Fra og med 5. september er Håkonsen sykepleier i Etiopia på heltid. Tekst og foto: Torvald Emil Håkonsen

For noen måneder siden sendte bygget hele 5 toaletter, hvorav 4 jeg 21.995,- kroner ned til Eti med innlagt vann! opia. Min venn, nonnen søster Familiene som har fått toalett Celestina, har vært aktiv og har vært ledet av kvinner. Flere av kvinnene er fysisk bevegelses hemmet og én dem er en eldre dame. Mottakerne av toalettene har selv bidratt både gjennom å være aktive i byggeprosessen og ved selv gi penger. Dette er viktig for at de skal føle eierskap til pros jektet. Søster Celestina fortalte at uansett hvor lite eller mye mottagerne bidrar med i form av penger eller arbeid, så gjør

Alle familiene som har fått toaletter har vært ledet av kvinner.

I Norge drikkes det masse brus, mineralvann, saft, og juice, også på norske sykehus, noe jeg har observert i en årrekke. Mange av flaskene har pant. Som oftest blir pantepengene brukt til fel leslunsj og annet relatert til den enkelte avdeling. Noen ganger havner flaskene i søpla. Det var det siste som i 2009 fikk meg til å starte med flaskeinnsamling. Jeg startet på min egen avdeling, Akuttmottaket på Lovisenberg Sykehus, med tillatelse fra min avdelingsleder og avdelingsle deren på naboavdelingen Me disinsk intensiv og overvåkning. Vi hadde en liten start, men i

Nr. 1 – April 2019

-posten

løpet av noen måneder fikk vi inn nærmere 1750,-. Vinteren 2010 reiste jeg og min kone til Etiopia. Der ble pengene brukt til å kjøpe bøker til et bibliotek på en grunnskole i Addis Ababa. Etter at jeg kom tilbake fra Etiopia ble flere avdelinger in kludert i panteprosjektet og vi skiftet fokus til å samle inn penger til Addis Ababa Fistula Hospital. I løpet av drøye åtte måneder kom hele 28.745,- kro ner inn. Svært mye av dette var gaver fra ansatte og fra sykehus ledelsen. Da vi dro tilbake til Eti opia høsten 2010 hadde vi med pengene som vi overleverte til en av grunnleggerne av sykehuset, dr. Cathrine Hamlin. Jeg kom mer tilbake til dr. Hamlin og hennes arbeid senere i teksten. Siden har det rullet og gått med flasker, og etter hvert har også flere avdelinger blitt in volvert. Produkter fra Etiopia som tepper og kaffe har blitt solgt og bidratt til å få inn penger. Donasjoner har kommet inn fra ansatte. Min forbindelse til Etiopia er at jeg er gift med Hanna som Thorvald Emil Håkonsen sammen med kona Hanna (tv) og dr. Cathrine Hamlin (midt). Bildet kommer derfra. ble tatt under et besøk i 2012.

Hvordan? Det er så enkelt som at jeg sam ler flaskene i bilen min og panter dem. Deretter overføres pengene på en konto og blir stående til vi sender dem ned. Som oftest en gang i året, men kommer det inn mer penger så gjøres det oftere. Pengene vi samler inn går til bå de Addis Abeba Fistula Hospital og til bygging av toaletter.

i en alder av 86 år. Operasjonene gjøres gratis, og kvinnene får hjelp i etterkant til å kunne klare seg selv. En operasjon koster rundt 700 amerikanske dollar. Etter operasjonen blir nesten 97 prosent av kvinnene kvitt

sin inkontinens og får et nytt liv. Ingen blir sendt vekk. En fattig kvinne kan spare i flere år for å få penger til å komme til Ad dis Abeba, og er det ikke plass leier man et hus hvor kvinnene kan bo. Det drives også yrkes

Addis Abeba Fistula Hospital I 1959 reiste det australske gy nekolog-ekteparet Reginald og Catherine Hamlin til Etiopia for å hjelpe gravide kvinner. Det var lite hjelp for dem i Etiopia på den tiden. I 1974 grunnla de Ad dis Abeba Fistula Hospital. En «fistula» i denne sammenheng er en perforering av urinblære eller endetarm under fødsel som kommer av for smalt bekken grunnet lav alder eller mangel full ernæring. Dette medfører en kraftig inkontinens, og kvinnene utstøtes av samfunnet på grunn av lukt. Før ekteparet grunnla sykehuset fantes det ikke hjelp for disse kvinnene, og de levde et liv utstøtt av samfunnet. Reginald Hamlin døde i 1993, men Catherine Hamlin lever fortsatt og arbeider på sykehuset Toalettene har gitt glede, verdighet og stolthet.

opplæring av kvinnene i etter kant av operasjonene. Og dette arbeidet er vi stolte av å kunne bidra til, gjennom noe så enkelt som resirkulering av flasker.

-posten

Nr. 1 – April 2019

Norgesmester i helsefag

Helsefagarbeider Silje Kjærnli fra post 8 ved Medisinsk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), er Norgesmester i helsefag! I konkurranse med helsefagarbeidere fra fjorten ulike fylker vant Silje NM i yrkesfag på Hellerudsletta i høst. I februar ble hun feiret i Lovisestua med representanter fra Oslo kommune og byråd for eldreog helse- og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl, sammen med representanter fra LDS, Post 8 og Siljes familie. Tekst/foto: Geir Berget og Tone Hærem

– For sykehuset er undervisning og opplæring viktig, sa admini strerende direktør Tone Ikdahl. Det året Silje har vært lærling hos oss var det hele 814 lær linger, hospitanter og studenter som var innom sykehuset i ulike praksisstillinger. Terje Brekke og Gunn Solstad var Siljes instruk tører ved post 8. Terje så tidlig at Silje hadde den rette innstil lingen: – Hun har lett for å lære, er interessert og flink med pa

sientene, spør og graver og er samtidig selvdreven. Silje Kjærnli bor på Torshov, og gikk vg. 1 og 2 på Nydalen videregående skole. Hun hadde læretida som helsefagarbeider på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (første år) og Lovi senberg Diakonale Sykehus (an dre år). Nå tar hun påbygning på Hersleb videregående skole, og planen er å bli sykepleier etter hvert. Men først skal hun til yrkesVM i Kazan i Russland i august. Den norske delegasjonen består av 19 lærlinger – fra kokke- og frisørfag til helsefag og elektri ker. Vi er stolte over Silje, og heier henne videre frem! Tone Tellevik Dahl, Silje Kjærnli, Tone Ikdahl.

Utdanningsleder Geir Berget, seksjonsleder Gro Mikkelsen, instruktør Terje Brekke Post 8, Silje Kjærnli, ass. Seksjonsleder Heidi Hammerstad , adm.dir. Tone Ikdahl.

Nr. 1 – April 2019

LDH skårer høyt på utdanningskvalitet Den siste tiden har det blitt gjennomført tre nasjonale målinger som belyser ulike aspekter av utdanningskvalitet. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) skårer høyt på studentenes vurdering av studiene, andel som reiser på utveksling og faglige resultater ved nasjonal deleksamen. Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen Studiebarometeret er den år lige nasjonale undersøkelsen av hvor fornøyde studenter er med sine studieprogram innen høyere utdanning. Studentene skårer en rekke ulike faktorer av betydning for studiekvali tet på en skala fra 1-5, der 5 er høyeste karakter. På spørsmål om helhetsvurderingen av stu diet gir LDHs andreårsstuden ter på bachelor karakteren 4,3.

-posten

Gjennomsnittskarakteren blant alle landets bachelorutdanninger i sykepleie er 4, og LDH er på landstoppen sammen med Uni versitetet i Agders 4,4 (UiA). LDH stod også sammen med UiA om å tildele kjønnspoeng ved opptak fra 2018, og det er interessant at skolene utmerker seg sammen igjen.

landsbasis over andel uteksa minerte i 2017 med utenlands opphold i studieprogrammet. Hele 22 prosent av LDHs stu denter hadde vært på utveks ling, viser en fersk rapport fra Diku (Direktoratet for inter nasjonalisering og kvalitets utvikling i høyere utdanning). Diku skriver at det er betydelige forskjeller mellom institusjoner og fagområder, internt på insti tusjonene og mellom samme Utveksling type fag på ulike institusjoner. – LDH på landstoppen Videre står det at tallene tyder LDH er på en femteplass på på at nøkkelen til økt student

mobilitet ligger i organisering og gjennomføring av det enkelte studieprogrammet. – Det kan være utfordrende med utveksling for profesjons utdanninger med mye praksis. Derfor er vi stolte av at så stor andel av studentene er på ut veksling i løpet av studiet, sier studiesjef Heidrun Hole.

Nasjonal deleksamen i anatomi og fysiologi Bachelorstudentene fra LDH oppnår sterke resultater ved nasjonal deleksamen. I 2018 er det nær 40 prosent av studen tene fra høyskolen som oppnår A eller B, og strykprosenten er halvparten av landsgjennom snittet. Selv om man tar høyde for at karaktersnittet ved opp tak er høyt, viser NOKUTs analyse av 2017-resultatene at LDH er blant syv institusjoner hvor det er indikasjoner på en positiv sammenheng mellom eksamensresultat og det såkalte institusjonsbidraget.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Vi skriver mars måned, men aktiviteten på TICC har vært i gang siden nyttår. De første stu dentene kom 3. januar og fra da har det stadig kommet stadig

nye studentgrupper. Vi har hatt uker. Det er et pulserende liv styremøte for Forbundsstyret i her, og det er aldri kjedelig! Norsk sykepleierforbund (NSF), i tillegg til andre styremøter og gjester som har vært en eller to Solidaritetssykepleiere NSF tilbyr hvert år sine med lemmer en unik mulighet til å bidra i regional helseutvikling i Tanga, Tanzania. To ganger i året kommer to sykepleiere for å være på TICC i 3 måneder. So lidaritetssykepleierne arbeider i de helserelaterte programmene og fungerer som faglige støtte spillere for de programansvar lige og de lokale veilederne, og de er ikke minst viktige disku sjons- og drøftingspartnere for studentene. Denne våren er det Berit He len Kjorstad og Gro Halten som er her. De deler og formidler sin erfaring- og kunnskapsbakgrunn med studenter og ansatte. Soli daritetssykepleierne er veldig viktige for den faglige oppføl gingen av programmene og stu dentene. Vi er veldig glade for å ha Berit og Gro her med alt de står for både faglig og personlig!

Masaier På TICC er det Masaier som har ansvar for vaktholdet. De har ansvar for porten på dagtid og kontrollerer alle som kjører inn og ut av området. På kvelden og natten går de vaktrunder på om rådet sammen med 3 hunder og sørger for tryggheten vår. Masai ene viser også sin tradisjonelle masaidans for studenter og be søkende på kvelder der vi har litt underholdning, til stor glede for tilhørerne. Det finnes ulike danser for ulike hendelser i livet, og det er ikke musikk, kun sang. Dansen de viser oss er for å vise Martha og Mary i resepsjonen er de første man møter når man styrke og de hopper så høyt de kan, mens de andre masaiene ankommer TICC.

står i ring omkring og synger og applauderer. En kulturell opple velse for oss alle! En av masaie ne har sin kone og sønn boende her på TICC for en periode, Em manuel som dere ser avbildet var også med på masaidansen!

Studenter På det meste har det vært ca. 80 studenter her, og det vil det være frem til påske. Så det er mye aktivitet som skjer rundt i de ulike programmene på TICC. Studentene får også være med på ulike sosiale arrangementer, og for to uker siden var alle invi tert til bryllup til sønnen av en av veilederne her. Det var ca. 400 gjester tilstede og studentene fikk oppleve en ekte tanzani ansk bryllupsfeiring. De følte seg veldig beæret, og det tror jeg var gjensidig! Vi har studenter her fra Oslo Met, Universitetet i Sørøst Norge og det Arktiske universitet, Trom sø. Det er mest sykepleierstu denter, men også vernepleie- og optometristudenter. På den må ten får man en tverrfaglig læring. Forrige uke var det avslut ning på åttende uke Community Health for den første gruppen av sykepleierstudentene. Da fikk de sine diplom for vel gjennomført praksis og øvrige oppgaver. Vi har fem studenter fra Lovisen berg diakonale høgskole, LDH,

Eldresenteret Her er det som vanlig stor aktivi tet og de eldre er veldig glade for å ha studentene der. Studentene har god kontakt med de eldre og får prøvd seg i ulike situasjoner de ikke er vant med i Norge. Det være seg sårstell, medika menthåndtering og ikke minst

Nr. 1 – April 2019

-posten

Studentene viser hvordan man best vasker hendene.

Klare instrukser for håndhygiene.

kommunikasjon, uten å kunne altfor mye swahili. Denne uka, i skrivende stund, kommer det to fra Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. De skal være med på å kvalitetssikre driften, og vi ser fram til besøk av Johanne og Cathrine.

Resepsjonen I resepsjonen får studenter og øvrige gjester det første møtet med TICC. Vi har et profesjo nelt og hyggelig team. De gir nødvendig informasjon fra star ten av oppholdet, sørger for in ternettilkobling og viser hvor de skal bo og rutiner rundt måltidet etc. Mary som er resepsjonssjef, og Martha som også arbeider i resepsjonen gjør en viktig jobb i møtene med studenter og an dre gjester og prøver å hjelpe til med de ulike spørsmål som er til enhver tid! Dette var et lite innblikk i li vet her på TICC. Det er veldig varmt og fuktig for tiden, og jeg tror noen ser fram til litt regntid snart! Reidun Larsen TICC 04.03.19

Våre fem stolte LDH-studenter har avsluttet sin 8 uker lange praksis.

-posten

Nr. 1 – April 2019

Kjære «MOR»

«Mor» skrev til søstrene og søstrene skrev til «mor». Søstrene skrev også til forstanderen – «kjære pastor» eller «kjære fader». Søster Anna skrev til begge. Søster Anna ble født 1868 og kom til Diakonissehuset 1887. I 26 år (1896-1922) var hun syke pleier og oversykepleier ved lite sykehus i Midt-Norge. I løpet av den tiden skrev hun fjorten brev til Diakonissehuset. Søster Anna beskrives som sterk, arbeidsglad og kreativ, noe brevene viser. Men de viser også sårbarhet, fortvilelse, oppgitthet og sinne. Jeg har hentet noen utdrag fra Søster Annas brev. – Takk for at jeg fikk kr. 100.ekstra til min ferie, men jeg har brukt kr.153.30. Jeg fikk låne noen penger av søsterkassen, dere må derfor trekke kr 53.30 neste gang dere sender kvartalspenger til meg. – Søstrene fikk hvert sitt lille brev fra «Mor» jeg fikk ingenting, ikke engang en hilsen i et av de andres brev. – Det skal ansettes ny forvalter her, (forvalterstillingen, har ansvar for bl.a. økonomi, drift av kjøkken, vaskeri, ansatte m.m.) Det er mange søkere, vi søstre som er her har foreslått at en av søstrene skal overta den stilling, det blir vanskelig for oss hvis det skal komme inn nye folk. Vi søstre vil klare det bedre en tidligere forvalter. Diakonissehuset må selvfølgelig bestemme dette. – Jeg skal overta regnskapet. Gruer meg mest til årsregnskapet – 1903 regnskapet gikk med overskudd – kr 315.79 selv om vi har kjøpt både litt nytt sengetøy og litt mer kjøkkenutstyr, synes pastoren at jeg skal sette pengene i banken? – Jeg synes vi skal be amtet selv overta vaskeriet, de blir for mye for oss. Hva mener pastoren om det? – Overlegen vil ikke ha søster Henriette, hun er for sen og tungvint. Dere må sende en Annan, hvis det ikke det lar seg ordne ber jeg pastoren selv skrive til overlegen om det. – Vi trenger flere søstre – send nå for all del ikke noen som kanskje aldri har gjort ting. Jeg

synes at våre unge søstre kan så alt for lite av hva der kreves for arbeid i et sykehus. De som kan lite skaper utrygghet for pasientene og legene har ikke tillit til dem. Søster Anna er sliten og trett og sender følgende sukk til «Mor» – jeg tenker ofte på å trekke meg fra diakonissegjerningen, men det kommer jo så mange Søster Anna fikk en benskade berg og bodde på Aldershjem 2 tanker når en er trett og motløs da hun var 56 år og ble arbeidsu for diakonisser til hun døde i og nå er jeg begge deler. dyktig, flyttet tilbake til Lovisen 1944.

Søster Anna.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Åpning av nytt masterstudium i avansert klinisk nyfødtsykepleie 14. januar 2019 startet et nytt masterstudium i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). Masterstudiet er en viktig videreutvikling av fagfeltet og av videreutdanningen i nyfødtsykepleie som LDH har tilbudt siden 2005. Videreutdanningen var den første i Norden innen feltet, og LDH er fortsatt i front ved å etablere masterstudiet. Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen Studieleder ved avdeling for master-, etter- og videreut danning ved LDH, Anne Le ne Sørensen, ønsket 29 nye studenter, samt fylkeslege Jan Petter Odden, representanter fra praksis og ansatte ved LDH velkommen til åpningen av mas terstudium i avansert klinisk ny fødtsykepleie. Bakgrunnen for etablering av studiet er at det hvert år innleg ges ca. 6.000 barn på norske nyfødtavdelinger. Premature og syke nyfødte barn er umodne og sårbare. De er prisgitt kva liteten på den helsetjenesten som ytes for å overleve, og for å oppleve en best mulig utvikling med god helse. God, familie basert omsorg og mye tid med hud-mot-hudkontakt med sine foreldre i nyfødtavdelingene er behandlende og forebyggende i et livsløpsperspektiv. Gjennom masterstudiet i av ansert klinisk nyfødtsykepleie utvikles kompetanse til å yte fag lig og etisk forsvarlig helsehjelp på et avansert nivå. Målgruppen for helsehjelpen er premature og akutt kritisk syke nyfødte, barn i aldersgruppen 0-3 måneder med medfødte eller andre skader og sykdommer, samt deres nære fa milie. Masterstudiet gir kompe tanse til å ivareta og ta ansvar for målgruppens behov for sykepleie gjennom hele pasientforløpet, fra høyteknologisk behandling til utskrivelse til hjemmet eller til palliativ behandling fram mot en verdig død.

sentrale spørsmål knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet ved tilbudet til syke nyfødte i norske sykehus: Hvorfor får ikke alle syke ny fødte ha foreldrene sammen med seg 24/7? Hvorfor er det ved mange nyfødtavdelinger lavere beman ningsfaktor enn voksenintensiv avdelinger? Hvorfor er det færre nyfødt sykepleiere med intensivkompe tanse enn ved voksenintensiv? Han gjennomgikk sentrale punkter i Nasjonal faglig ret ningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavde linger utgitt i 2017. Målet er at retningslinjene kan bidra til god helhetlig omsorg for syke nyfødte barn og deres nære fa milie. Til slutt gratulerte han ved studiestart både de nye studen tene ved LDH og syke nyfødte med deres familie. Helene Normann Furnes fra Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet var tilstede for å ønske de nye studentene velkommen. Hun fortalte fra sin egen hverdag på Ahus:

– Når behovet er der er jeg så glad for at dere er der. Vi har ulik bakgrunn og kompetanse, men vi har det samme målet: best mu lig helse til alle barn. Det at dere utvikler ny kompetanse utvikler nyfødtomsorgen, noe som har ringvirkninger for hele feltet. Også assisterende utdannings leder ved OUS, Kari Raaum Hovde, ville gratulere LDH med masterprogammet og ønsket de nye studentene lykke til. Hun refererte til LDHs historie som eneste utdanningsinstitusjon på feltet i Norden i mange år, og be tegnet dagen som nok en merke dag i Lovisenbergs historie. Rektor ved LDH, Lars Mathi sen, avsluttet med en klar mel ding til studentene: – Vi kjenner feltet og vet om utfordringene. Takk for at dere tar sjansen på denne nye utdan ningen! – Dette er den delen av syke pleiefaget jeg brenner for De 29 nye masterstudentene kommer fra hele Norges lang strakte land, og de kommer med variert bakgrunn og erfaring.

Linda Holtet har vært syke pleier siden 2014 og har siden da jobbet på nyfødtavdelingen på Ahus. Hun gleder seg veldig til å ta fatt på den nye utdannel sen hvor hun håper hun lærer masse og øker sin kunnskap og kompetanse. Hanne Holtmoen har en vari ert bakgrunn fra hun i 2010 var ferdigutdannet sykepleier. Blant annet har hun jobbet i barnebo lig, på nyfødtintensiv og i bofel lesskap. Nå er hun tilbake på nyfødtavdelingen på Ahus. – Jeg valgte dette masterpor grammet for å øke min kunn skap og kompetanse. Dette er den delen av sykepleiefaget jeg brenner for, og hvor hjertet mitt ligger. Jeg gleder meg til å lære veldig mye mer! Programansvarlig Nina M. Kynø avsluttet med å fremheve at LDH har gledet seg til denne dagen. Hun oppfordret og utfor dret de nye studentene til å være aktive, delta i pasientsituasjoner og kaste seg ut i nye oppgaver. – Vi lærere gleder oss til den nye veien vi skal gå sammen, av slutter Kynø.

Kvalitet og pasientsikkerhet Fylkeslege i Oslo og Viken, Jan Petter Odden, har selv en doktorgrad i nyfødtmedisin og Programansvarlig Nina M. Kynø og studieleder ved avdeling for master-, etter- og videreutdanbenyttet anledningen til å stille ning, Anne Lene Sørensen, ønsker velkommen til de nye studentene.

-posten

«Leve hele livet» – generasjonsmøter på sykehjem Mandag 4.februar fikk Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg (CGSL) besøk av Eldreog folkehelseminister Åse Michaelsen og fraksjonsleder Aina Stenersen (Frp) fra Bystyret. De hadde prioritert å bruke tid sammen med barna fra tredje klasse på Ila skole og beboerne på CGSL for å oppleve generasjonsmøter i praksis.

Tekst og foto: Liv Arnhild Romsaas

Cathinka Guldberg-senteret Lo visenberg (CGSL) har inngått et samarbeid med FellesGlede Res surspartner hvor leder og ildsjel Halvor Seim står ispissen for å skape gode møter mellom men nesker i ulike aldre. Samarbei det er støttet med trivselsmidler fra Sykehjemsetaten. «Sammen kan vi skape noe fint», sa han som en innledning til dagen, og sammen blir det virkelig fint! Dette er tredje gang 3B ved Ila skole kommer på besøk til Lo visenberg og det er tydelig at både barn og eldre kjenner hver andre igjen og at det allerede er etablert gode relasjoner. Noen barn finner igjen samme bord som sist og tar opp igjen sam talen, mens andre møter noen

for første gang. Sammen lager de vennskapshjerter og det er gøy å se engasjementet på tvers av generasjonene når det skal klip pes og skrives hilsener.

Levende kunnskap

Nr. 1 – April 2019 hadde laget to identiske venn skapsbånd slik at de kunne gi ett til en annen og beholde ett selv. Barna har også forberedt spørsmål som de stilte til de eldre, som «Hvordan var det å være barn for lenge siden?» og «Hva lekte de i friminuttene før?» Og beboerne på sykehjem met fortalte om skihopping, sis ten, hoppetau og slåball som endte i noen knuste ruter. Barna fikk høre om delte skolegårder hvor jentene var på en side av streken og guttene på den andre. De fikk høre at barn var forskjel lige i gamle dager også – noen kranglet for kranglingens skyld, mens andre beboere kunne for telle om en fin tid hvor de var greie med hverandre. Veldig mange av beboerne kunne for telle om skoledager med mye sang, i alle fall ved oppstart og avslutning av dagen. Og det var tydelig at «Tuppen og Lillemor» var kjent stoff for flere enn barna i 3B.

Statsråd Åse Michaelsen og fraksjonsleder Aina Stenersen hadde funnet seg plass ved et av bordene og deltok i generasjons møtet med stor entusiasme. Mic haelsen ga uttrykk for at møter mellom mennesker uavhengig av alder er viktig arbeid, og at denne formen for generasjons møter er en praktisk og konkret oppfølging av Stortingsmeldin gen «Leve hele livet». Hun trakk frem at slike møtesteder er med på å overbringe levende kunn skap – det er noe eget når man får høre hvordan enkeltmennes ker opplevde det å være barn i gamle dager, ikke bare lese om det i en bok. Det er tydelig at disse møtene også preger 3B i forkant av be søket. Dagens tema var venn skap, og barna hadde øvd inn Relasjoner og vennskap «Tuppen og Lillemor» som de Gjennom praten rundt tegne- og framførte. En av elevene leste klippebordene oppdaget både dikt om vennskap, og alle barna barn og eldre mange likheter.

Barna hadde øvd inn «Tuppen og Lillemor» som de fremførte for de eldre.

Nr. 1 – April 2019 Donald Duck er populær nå, og var det også før – og plutselig oppdager et av barna at han har samme favorittfigur som bebo eren som han har sittet å snak ket med – nemlig onkel Skrue. Det er slike møter og oppda gelser Michaelsen trekker frem når hun sier at disse møtene er vinn-vinn situasjoner. Vi er alle sosiale vesener, og også eldre mennesker ønsker å møte an dre. På disse samlingene kan de få høre barnelatter og lære hva barna er opptatt av i dag, og barna kan få en erfaring av møtet med mennesker i en an nen livsfase. Voksne mennesker som har kunnskap og erfaringer fra å være barn i en annen tid, men som fremdeles er mennes ker som synes det er hyggelig å møte nye mennesker. Og det er nettopp disse erfaringene som Michaelsen løfter frem som sen trale. Det at barn kan lære om, og erfare om livssyklusen gjen nom møter med andre. Veldig mange barn har ikke kontakt med eldre i det daglige, og ved å knytte bånd på tvers av gene rasjonene, kan det være med å bidra til at barn møter andre mennesker i andre generasjoner

-posten

med nysgjerrighet og respekt. Reformen «Leve hele livet» trekker også frem ensomhet som en av de store utfordringene i samfunnet. Ensomhet har ingen aldersgrense, og ved å gi men nesker rom for å møtes på tvers, er håpet at det kan bidra til å bygge relasjoner og gi erfaringer av at vennskap ikke er genera sjonsavhengig. Stenersen er også engasjert og entusiastisk etter å ha deltatt i hjerteklipping og småprat på tvers, og ønsker å jobbe for at enda flere skal få mulighet til å møtes slik som dette. Hun ut trykker at det har vært fantas tisk å oppleve at barn og eldre kan møtes på denne måten, og at hun har kost seg disse timene på CGSL. Hun løfter også frem det viktige arbeidet som Halvor Seim har gjort gjennom å fasili tere og organisere disse møtene sammen med CGSL og Ila skole, og at det er viktig å holde frem suksesshistorier som dette. Og disse to timene, en helt vanlig mandag, må sies å bidra både til næring til livet og et bedre hverdagsliv for beboerne på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg.

Alle barna hadde laget to identiske vennskapsbånd for å dele med en ny venn.

Med tro på livet

Liv Arnhild Romsaas er student prest ved Lovisenberg diakonale høgskole

Vi er godt i gang med 2019. Bak oss ligger et år pre get av at vi feiret at det var 150 år siden Cathinka Guldberg tok imot den første sykepleiereleven i kommu nalgården på Grønland. Det var starten på den pro fesjonelle sykepleieutdan ningen og utviklingen av diakoni i institusjon og kirke. Cathinka beskrev oppdraget som at de skulle tjene Her ren i hans syke og fattige – og dette skulle gjøres med kunnskap. Historien forteller at det som motiverte Cathin ka til å gå inn i tjeneste som diakonisse blant annet var er faringen av at en fattig kvinne som ofte ble kalt «SvarteSara», ble funnet død alene i veikanten. En erfaring som motiverte henne til å jobbe for at alle mennesker uansett livsvilkår hadde rett til å bli møtt og ivaretatt som men nesker med et iboende men neskeverd og med verdighet. Opp gjennom Diakonisse husets historie har det vært og er enkeltmennesker som gjør en forskjell – som på ulike vis handler slik at folk blir sett, møtt og tatt på al vor. Enkeltmennesker som har skapt forandring både i menneskers liv og i samfun net forøvrig.

Biskop Helga sa i forbin delse med jubileet: «Det som gir denne virksomheten et særpreg, er at det bæres av mennesker som har hatt og som har en visjon og et kall – og som virkeliggjør det med stor ansvarlighet – med respekt for behovet for kompetanse – men også med denne dype motivasjonen som handler om å se men nesker og gi mennesker verdi og bekreftelse.» Denne arven som vi bæ rer med oss og som ble løftet fram gjennom en november uke i 2018; utfordringen om å aldri miste enkeltmennes ket og menneskeverdet av syne, den er det vi som må forvalte videre – hver dag. Vi utfordres til å fortsatt se hvert enkelt menneske først og fremst som et menneske med samme verdi som hvem som helst annen; til å lytte til hva de menneskene vi møter ønsker – og til å gjøre det vi kan for å møte hvert enkelt menneske slik at det opple ver seg sett, møtt og tatt på alvor uansett hvem det er. Det betyr ikke at vi alltid kan oppfylle alle ønsker og behov, men vi kan alltid lytte og bekrefte menneskeverd – uansett.

-posten

Felles «speedfriendling» for Oslostudenter

Nr. 1 – April 2019

Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Chateu Neuf Valentinsdagen 14. februar har festet seg som et konsept i Norge som en dag med fokus på kjærlig het og relasjoner. Samtidig vet vi at det er mange studenter opple ver ensomhet, og at en dag som denne fort kan bli en dag som oppleves ekstra tung dersom man ikke har noen å markere den sammen med. Lederne av de ulike studentparlamentene (SP) i Oslo, inkludert studentparla mentet ved Lovisenberg diako nale høgskole (LDH), ønsket å gå sammen om å lage et arrange ment for alle studenter uavhengig av institusjon. De kom da da opp med «Speedfriendling». Et arran gement etter «speed-dating-mal», hvor målet var å få nye venner snarere enn en kjæreste. – Det var et arrangement som tvang meg ut av komfortsonen. Det var jo kleint, men det var like kleint for alle, sa en av stu dentene som deltok. Arrangementet gikk av stabe len 14. februar på Chateu Neuf. – De som kom var mennes ker fra mange forskjellige stu dieretninger og bakgrunner. Ved litt hjelp fra Nordic Vagabond som holdt arrangementet, gikk praten lett, og det var god stem ning i salen, sier Ida Marie Ris laa, leder av SP ved LDH. – Om man ikke gikk derifra med en ny venn, hadde man i hvert fall fått flere bekjente og var en erfaring rikere, avslutter Rislaa.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Lovisenberg er synlig

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) var i år igjen representert på utdanningsmessene i Lillestrøm og Oslo Spektrum. Til sammen var det over 30.000 nysgjerrige elever fra ungdomsskolen og videregående, karriererådgivere og foreldre som besøkte de to utdanningsmessene. Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen

Glade studenter er god reklame for høgskolen.

Det var ikke vanskelig å få kontakt med messegjestene.

LDH-studenter fra første, andre og tredje år på bachelor gjorde en strålende innsats for Lovi senberg ved å informere om og promotere høgskolen og våre studietilbud. Dette er en viktig jobb både knyttet til å rekruttere studenter til sykepleierutdan ning generelt, og LDH spesielt. Informasjonsarbeidet kan også sees som en langtidsinvestering da det på messene er besøkende helt nede i niende klasse. Før steårsstudent Aksel Lem sa føl gende etter messen i Lillestrøm: – På LDH har vi en litt luk susposisjon der vi ikke er avhen gig av å rekruttere studenter på slike messer for å fylle opp alle studieplassene. Derfor gjorde vi en hederlig og profesjonell jobb med å informere og promotere, men vi tok det ikke tungt hvis ikke alle var interessert. Et stu dium er litt mer omfattende og viktig enn å kjøpe et produkt du kanskje ikke trenger. Jeg tror ut danningsmesser er kjempeviktig, gøy, skummelt og forvirrende for veldig mange elever. Så mens jeg la inn et godt ord for Lovisen berg og informerte om studiet og videre muligheter, hvor snille og gode studentene her er, så sym patiserte jeg samtidig med de som sa at de ikke hadde peiling på hva de ville bli. Det er ikke en selvfølge å treffe blink første gang man skal studere. LDHs stand var godt besøkt, og studentrepresentantene var så ivrig etter å rekruttere mor gendagens sykepleiere til LDH, at de store deler av tiden stod utenfor standen for å komme i kontakt med de besøkende. An dreårsstudent Leona Wagner var en av dem. – Jeg har vært med på utdan ningsmessen to år på rad, da jeg synes det er veldig gøy. Det er givende å kunne gi elever som er usikker på fremtiden sin litt hjelp på veien, både med info om hvordan det er å studere til å bli sykepleier, og hvordan det er å gå på LDH, forteller Leona Wagner.

-posten

Nye møtelokaler I forbindelse med at Diakonissehuset Lovisenberg har pusset opp underetasjen, øker Lovisenberg Diakonale Gjestehus kapasiteten på kurs og konferanse med fem helt nye møte- og kurslokaler. Tekst: Pål Arthur Wikan Foto: Monica Hovland

Gjestehuset har til nå hatt kon feranselokaler med kapasitet på 80 personer. Nå utvides tilbudet med tre mindre møterom for inntil 10 personer, ett noe større som tar inntil 16 personer samt ett større rom i Oblatbakeriets tidligere lokaler, der det er plass til 36 personer. Utenfor møtelokalene er det opparbeidet et mingleområde, hvor møtedeltakere også kan få servering. Alle kurs- og møtedel takere har full tilgang til resten av underetasjen, stiftelsens nye museum inkludert, der man kan treffe studenter, gjester og andre besøkende.

Både store og små møterom er nå tilgjengelig på Lovisenberg Diakonale Gjestehus.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Møtesteder for alle på Lovisenberg

Fristedet

Onsdagsandakt

Tankestedet

Torsdagsandakt

Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Kristent fellesskap i hverdagen

Måltidsfellesskap, refleksjon, den gode samtalen

Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg

Onsdager kl 11.00-11.30 kapellet, andre etasje på Diakonissehuset

Siste onsdag i måneden Kl 16.00-17.30 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset

Hver torsdag kl 11.30-12.15

Første onsdag i måneden Måltidsfellesskap og et sted å ta tilbake den sakte tiden Felles måltid kl 17.00 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset I kirken kl 18.00 Følg oss gjerne på Facebook

En rolig stund med andakt, bønn og sang (Ikke i juni/juli/august)

(Ikke i juni/juli)

Næring til livet

Nr. 1 – April 2019

-posten

Rom for lydhør stillhet «I en verden der man må rope høyt for å få oppmerksomhet, er stillheten et botemiddel som leger smerten og arrene våre.» Audur Ava Olafsdottir, vinner av Nordisk Råds litteraturpris 2018. Tekst: Eirik Os, sykehusprest, Lovisenberg Diakonale Sykehus Høsten 2018 feiret vi 150-års jubileum for Cathinka Guldbergs visjonære start av sykehusdriften. Stiftelsen Diakonissehuset Lo visenbergs virksomhet har blitt mangfoldig, fagforståelsen har blitt mangfoldig, og den kultu relle og religiøse identiteten til befolkningen i bydelene i Oslo indre øst har blitt omfattende fargerik og mangfoldig. Bydelene som har Lovisenberg Diakonale Sykehus som sitt lokalsykehus

er et mangfold som utfordrer vår kunnskap, vår omsorgsforståelse, våre tiltak og vår respekt overfor de eksistensielle og kulturelle verdiene våre pasienter skal for stå livet sitt innenfor. Røttene som de skal mestre sykdom og tap innenfor. Etablere håp, tilhø righet og mening i det menings løse innenfor. Den mangfoldige befolkningens individuelle røtter til det stedet de kom fra og til det stedet de har kommet til. I dette mangfoldet har også jubilanten sine røtter. I mang foldet av behov for sykehus tjenester rettes oppmerksomhe ten også mot de dype åndelige og eksistensielle røttene hos pasientene – ulike som de er. I jubileumsåret gjenoppdager vi røttene; ikke for å balsamere dem som fjerne minner, men for å revitalisere dem som ressurser og forutsetning for å kunne gi mangfoldig vekst. Røttene som feires går tilbake til den moral ske impuls som oppstår ansikt til ansikt med den som lider og trenger kvalifisert og lydhør omsorg og behandling. Disse

Sykehusprest Eirik Os er glad i det nye rommet.

og nå i en kritisk psykisk helse situasjon. Mange hvor flukten var transportmiddelet fra hjem landet til dette fremmede landet. Hvor røttene og eksistensiell til hørighet er revet i stykker, men røttene stikker også dypere til allikevel intakt som et håp om kilder for håp. ny tilhørighet og fortsatt konti nuitet til det som var premisset for å kjenne mening og identitet.

Røtter og Mangfold

Vi er på Lovisenberg, i 6. etasje i helt nytt bygg for psykisk helse vern, med nær 90 sengeplasser. Rom på rom med senger, møter, samtaler, behandling, medisi ner, skjerming, musikkterapi, ergoterapi, fysioterapi, og enda flere rom med senger. Psykiater, psykolog, sosionom, miljøtera peut og tolketjeneste. Og mat med kultursensitive alternative retter. Mangfoldighet av tiltak rettet mot å gi befolkningen oppmerksomhet og høyt kvali fisert likeverdig helsehjelp når den psykiske helsen er utsatt for altfor store belastninger. Nå kommer ett rom til. Det snirklete lange navnet prøver å formidle hva rommet skal være: «Livssynsåpent Rom for Stillhet og Bønn». Utformet av Kirkelig Kulturverksted. Et nytt rom i det som er nytt. Med pasienter med mangfoldig kulturell og religiøs bakgrunn

Åpenhet Institusjonsprester i samarbeid med andre trossamfunn, og i samarbeid med Samarbeids råd for tro og livssynssamfunn, har satt mangfold og røtter på dagsorden ved ulike offentlige institusjoner. I tråd med Stålsett utvalget «Det Livssynsåpne sam funn» etableres anerkjennelse av det livssynsåpne og ikke det livs synsnøytrale i det offentlige rom. Vårt nye rom skal være åpent. Også for de som søker stillhet uten adressat. Et stille rom som gir plass for det eksistensielle. Midt i travelheten, midt i byens bankende hjerte gir vi sjelen rom. Inner city soul.

Tankene rundt utformingen Portalen: Inngangen markeres som en overgang fra noe til noe

For noen et alter, for andre et bord som samler fokus.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Bøker for alle helt annet. Fra transportkorrido ren til noe annerledes, sakralt, uttrykksfullt og inntrykksfullt. Fra det travle «til og fra», til det forankrende «her og nå». Derfor er den portallignende konstruk sjonen i døråpningen trukket ut til utsiden av rommet. Ovalen: Det opprinnelige rektangulære rommet blir my ket opp og endret ved ovale spilevegger ved hver endevegg og ytter ligere markert med ovalt gulvteppe. Kuriositeten er at ovalen er konstruert etter Piet Heins «superelipse». Den ne kjente danske oppfinneren og forfatteren ville finne den vakreste geometriske formen mellom rektangel og elipse og konstruerte «superelipsen» som endrer det rektangulære rommet ved å innføre det myke sirkulæ re. Det samme ble gjort i kapel let på Hospiceavdelingen. Det rektangulære kan symbolisere det avsluttede, de fire verdens hjørner og det begrensede. Det sirkulære kan symbolisere det evige, det uavsluttede, det som omslutter og ivaretar. Himlingen: Den opprinne lige tekniske møteromshimlin gen blir endret ved å montere store og små runde skiver i ulik høyde hengende under taket og under lampene. Kan minne om skyformasjoner. Benken: Benken er en arki tektonisk del av portalen og er en del av selve inngangskon struksjonen. Inviterer til hvile, med praktfull utsikt over byen og ikke minst soloppgangen over Østmarka. Bordet: For noen et alter for andre et bord som samler fo kus. To lysende kubbelys bren ner hele døgnet. Ikke levende lys, batteridrevne, av hensyn til brannfare. Stigen: Til våren kommer ut smykningen. En stige bak bor det – fra gulv til tak. Trinnene

Ovaler myker opp det rektangulære rommet. lages av stokker skåret om våren slik at barken lett kan flerres av. Planen er å få til et samarbeid mellom ergoterapi, pasienter og interiørarkitekt med å merke stokkene med utskjæring, far ger osv. Stigen assosieres med «Jakobsstigen» fra Det Gamle Testamentet, men er også en

meningsfull metafor for alle, uavhengig av livssynskontekst. Trinnene markerer stigning, med trinn merket og preget av oss som er i bygget. Stigen mar kerer en retning, en forankring, en jording og en forbindelse mot et høyere mål. Utsikten: Langveggen mot øst

Himlingen i taket kan minne om skyformasjoner

er store vindusflater. Utsikten er formidabel fra Grefsenkollen til Bunnefjorden og med en bølgen de horisont som gjør Østmarka om til en silhuett mot den uen delige og fargerike himmelen.

-posten

Internasjonal dag – erfaringer fra utveksling og feltarbeid Tirsdag 15. januar 2019 arrangerte Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) internasjonal dag for et fullsatt auditorium med rundt 250 fremmøtte. Det ble en spennende dag med et innblikk i Leger Uten Grenser sitt arbeid i felten og LDH-studenters erfaringer fra utenlandsopphold.

Puneet Kaur delte erfaringer fra felten i Sør-Sudan og Bangladesh.

Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen Puneet Kaur fra Leger Uten Grenser holdt et sterkt og en gasjerende foredrag om sine erfaringer som lege i felten i Sør-Sudan og Bangladesh. Kaur

fortale om organisasjonens krise respons i komplekse situasjoner, hvilket blant annet innebærer å være operative med feltsykehus innen 48 timer. Hun ga også et innblikk i vanskelige medisinske prioriteringer og etiske dilemma er helsepersonell ofte står over for i katastrofeområder.

Det var stor interesse hos de mange lytterne.

– I Leger Uten Grenser sitt feltarbeid er det krav om minst én sykepleier per team, fortalte Kaur.

Studenterfaringer fra København og Tanzania De to LDH-studentene som var

Nr. 1 – April 2019 på utveksling ved Københavns Professionshøjskole høsten 2018 fortale om et lærerikt opphold i et internasjonalt studentmiljø. Etter en introduksjonsuke had de de praksis i hjemmesykepleie med fokus på klinisk lederskap. De ble veiledet av sykepleiere som var opptatt av læring og å høre studentenes meninger. Studentene opplevde å kunne arbeide selvstendig og fikk ta mye ansvar. Videre fremhevet de utbyttet av å få et internasjo nalt nettverk og å få innblikk i sykepleierarbeid og -organise ring i en tilsynelatende lik, men annerledes kultur. København er en pulserende sykkelby med gode kultur- og restauranttilbud, som er godt tilrettelagt for stu denter. Høsten 2018 var 22 studenter på utveksling ved TICC i Tanga, Tanzania. De delte verdi fulle, lærerike og kulturelle erfarin ger og opplevelser fra praksis situasjoner, blant annet fra «elderly home», psykisk helse og skolehelse. Studentene ble utfordret til å kommunisere med pasienter som kun snakker swahili, samt til å utøve sykepleie med knappe ressurser. I tillegg gjennomførte studen tene i Tanzania viktige opplysen de og forebyggende kampanjer i tanzanianske landsbyer. For eksempel laget en av student gruppene en helsefremmende kampanje om å redusere inntak av sukker – en råvare tanzania nere konsumerer svært mye av. Studentene fremhevet også mu ligheter for ulike aktiviteter og kulturelle opplevelser, som safari og utflukt til Zanzibar og Kenya. LDH har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner over hele verden, så mulighetene for utveksling er mange.

Nr. 1 – April 2019

-posten

Morgendagens sykepleiere Veien er kort fra barnehagebarn til sykepleierstudent til sykeplei er på Lovisenberg. I vinter fikk barna i Lovisenberg Diakonale Barnehage prøve seg på ferdig hetstrening i Lovisenberg diako

nale høgskoles ferdighetssenter. En skal tidlig krøkes, og her ble både de minste og de litt større barna fort varme i trøya. Et sta selig besøk både for barnehagen og høgskolen!

Barna fikk både se og prøve selv på dukkepasientene.

-posten

Nr. 1 – April 2019

Lovisenberg har i mange år hatt et levende bedriftsidrettslag (BIL). Laget er et samarbeid på tvers av institusjonene, der målsetningen er å spre aktivitetsglede til alle ansatte på området gjennom ulike trenings- og aktivitetstilbud. Med et variert og spennende tilbud, ønsker BIL å bidra til å skape et bedre arbeidsmiljø og inspirere ansatte til å være mer aktive. Tilbudet omfatter fysisk trening som faste ukentlige gruppetreninger, kurs, foredrag, turer og arrangementer av ulik art, sommer som vinter. Siden tilbudet gjelder hele området, er BIL med på å bygge en plattform for relasjoner mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Barnehage, Lovisenberg diakonale høgskole, Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg og Diakonissehuset Lovisenberg.

Nr. 1 – April 2019

-posten

En takk til jubileumskomiteen

Bjørg-Reidun Hageberg gikk i sykepleien på Lovisenberg fra 1968 til 1971. I høst var hun og flere av hennes kullinger med på jubileumsfeiringen da Diakonissehuset Lovisenberg fylte 150 år. Her er en takk fra henne og hennes medstudenter. Vi syntes det fortjente en plass i Posten. 1968, det var et jubelår. Da fylte Diakonissehuset hele 100 år. Og Cathinka Guldberg hun var stadig med I taler og på frimerker, å ja, vi husker det. For vi var nye på Lovisenberg det år. Vi hadde da så vidt tatt fatt på utdannelsen vår. Og tenk i 2018 var det jubelår på ny 150 år siden Cathinka startet opp Oslo by. og 50 år er gått siden vi kom til dette sted For å lære om god pleie og alt som fulgte med. Vi fikk en innbydelse om vi ville være med Å feire den begivenhet som skulle finne sted takket ja, og møtte opp, og tenk deg for en fest komiteen hadde laget, ja det vi husker best Er Gudstjeneste, kirkekaffe med taler mat og sang Og den flotte kveld i operaen vi minnes mang en gang. Nå vil vi gjerne takke for at vi fikk være med På dette jubileum, vi vil alltid huske det. Det var litt av et arbeid komiteen hadde hatt Det ble en fin og verdig fest, ja vi ble helt betatt. Et minne vi tar med oss og husker veldig godt. En takk til alle hjelpere som gjorde det så flott. Hilsen fra oss i høstkullet 1968.

Avslutning for Reidun Larsen 31. januar ble det markert at Reidun Larsen går over i en ny rolle. Selv om hun blir pensjonist etter å ha vært en del av høgskolelivet i 40 år, skal hun fremdeles være en del av Diakonissehusets engasjement på TICC i Tanzania. Gjennom flere ulike hilsener ble det tydelig at det nå er et kapittel som lukkes. Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen

Reidun var rektor på Betanien, og sommeren 1994 kom hun til Lovisenberg, eller det som da het «Høgskolen for diakoni og

nom hilsener tegnes det et bilde av et menneske som evnet å stå støtt – som stod i prosesser hvor alle mistet noe, alle gav, og alle fikk noe – og det ble fint. sykepleie», da disse to skolene ter og bekken, og det var ikke Gjennom de siste 25 årene har fusjonerte. Med seg hadde hun bare enkelt å skulle være med å Reidun vært med på flere run et flyttelass med både folk, pul skape noe nytt sammen. Gjen der med endring og omstilling. Hun har vært med på prosessen rundt akkrediteringen i 2011, og siden 2014 har hun jobbet med internasjonalisering og tilbrakt halvparten av arbeidstiden i Tanzania. Hun har også holdt kontakten med nettverket av diakonale høgskoler i Norden og har bidratt gjennom flere ulike seminarer og konferanser. På markeringen fikk vi et glimt av et menneske som har gjort verdiene fra både Beta nien og Lovisenberg til sine egne - som har stått i tjeneste for mennesker, med kvalitet og nestekjærlighet. Og selv om det er et kapittel som lukkes, fort setter fortellingen. Reidun skal fortsette engasjementet i Tan zania, men nå gjennom Diako nissehuset, og fikk blant annet med seg følgende sitat fra den danske sykepleieren Charlotte Munch på veien: «Se deg takk nemlig tilbake, kjærlig omkring, Reidun Larsen fortsetter sitt arbeid i Tanzania. og frimodig fremad».

-posten

Nr. 1 – April 2019

Anners Lerdal:

Forskningssjef med fine toner har et usikkert forløp. Siden vi behandler en relativt høy andel av disse pasientene mener vi at vi har et etisk ansvar for å finne behandlingsformer som gjør at pasientene oppnår bedre funk sjonsevne og livskvalitet enn det dagens behandling gir. I åpen og tøff konkurranse med blant an net prestisjefylt biomedisin har vi klart å skaffe over femten mil lioner kroner til prosjektet vårt. Er det noen spesielle forsk ningsområder du brenner for? Anners Lerdal, forskingssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo, nestleder i forskningsnettverket NORSMAN.

Hvor lenge har du vært en «Lovisenberger»?

Jeg brenner spesielt for å utvikle ny kunnskap om helseproblemer som er «usynlige» og plagsomme, men som det så langt ikke har vært forsket så mye på. Et eksem pel er «fatigue» eller utmattelse, etter hjerneslag. Mange som får hjerneslag og får oppfølging på poliklinikken eller hos fastlegen er plaget av dette. Samtidig finnes det relativt lite forskning på fel tet. Vi har foreløpig så lite kunn skaper om dette at vi til og med har problemer med å definere og beskrive hva det er. Lovisenberg har et forskningsprosjekt på slik utmattelse (NORFAST) hvor vi også samarbeider med slagavde lingen på OUS og internasjonale forskere som forsker på dette. Jeg brenner også få mer kunnskap gjennom forskning om storby helse.

Jeg kom til Lovisenberg i 2010 – direkte fra forskeropphold ved University of California, San Francisco. Jeg jobbet først ett år ved høgskolen før jeg gikk over til en forskerstilling ved sykehu set. Forskerjobben på sykehuset har vært en faglig opptur og en glede. For snart tre år siden tok jeg over som forskningssjef etter Bjørn Holm. Hva driver deg i jobben din?

Hva jobber du med akkurat nå? Jobben min går ut på å veilede, ta initiativ til og i noen sammenhen Jeg jobber med flere prosjekter, ger også lede klinisk forskning. men i desember fikk sykehuset Vi driver forskning hvor resulta for første gang en stor forsk tene gjør en forskjell for pasiente ningsbevilgning fra Forsknings ne. Det er meningsfullt og enormt rådet. I prosjektet skal vi teste motiverende. På Lovisenberg ut nye behandlingsformer for en jobber vi i forskningsteam. Det er undergruppe med pasienter med veldig lærerikt å jobbe sammen alvorlig kneartrose som per i dag med dedikerte klinikere innenfor

egen og andre profesjoner som er blant de beste i landet. Jeg opp lever at de ulike yrkesgruppene har stor respekt for hverandre i forskningsprosjektene. Dette teamarbeidet vi har på Lovisen berg er unikt og gir svært gode muligheter for nytenkning og ut vikling av nye behandlingstilbud til pasientene våre.

Hvem er din barndomshelt?

Jeg kan faktisk ikke komme på at jeg har hatt noen barndomshelt. Jeg har siden jeg var liten gått mye mine egne veier – uavhen gig av kamerater. Da jeg var 15 år skaffet jeg meg for eksempel på eget initiativ sommerjobb på et aldershjem drevet av Frelses armeen i London. Det var min Du spiller saxofon, er dette en første erfaring med jobb i helse interesse du har dyrket lenge? vesenet og har satt dype spor. Jeg opplevde fattigdom, klasseskille Jeg prøver å dyrke en hobby som blant pasienter, glede og sorg. kan konkurrere med forskning. Jeg spilte saxofon en periode Har du lest en god bok i det da jeg gikk i skolekorps og en siste? kort periode etter at jeg var fer dig med sykepleierutdanningen. Jeg må innrømme at det ikke har Det har vært litt til og fra, men vært mye tid til å lese skjønnlit de siste ti årene har jeg spilt gan teratur i det siste. Jeg leser mye ske aktivt. Jeg har nå syv saxo i jobbsammenheng, men det er foner, alt fra en liten sopranino fagstoff. til en stor barytonsaxofon. Det hender jeg er solist på gudstje Når har du det aller best? nester, og jeg har nettopp vært med å starte en saxofonkvartett Jeg trenger variasjon i livet mitt. som jeg gleder meg til å fortsette Jeg har det som best enten når i. Det er noe eget med kvartetter jeg jobber i en godt fungerende og små ensembler. Når du lyt gruppe hvor vi får til noe vik ter til musikken de spiller, hører tig sammen, eller når jeg får du hvordan hver musiker bidrar sitte helt alene å konsentrere med sin unike stemme inn i en meg med tenkning og skriving. helhet som danner en harmoni Fremover blir kanskje øvelsene som vanskelig lar seg beskrive med saxofonkvartetten et høy med ord. Det har en parallell til depunkt? når de ulike faggruppene bidrar inn med sin spesialkunnskap i Hvis du skulle gått en dag i forskningsprosjekter. Sammen en kollegas sko, hvilken jobb får vi til noe som ikke en fag ville du valgt? gruppe hadde klart alene. Etter at jeg startet som forsk Hva er hellig for deg? ningssjef har jeg fått mer inter esse for ledelse. Men jeg likte Dette er et vanskelig spørsmål, også å jobbe som sykepleier. Jeg men respekt for den enkelte per har lengst erfaring fra medisinsk sons egenverd er grunnleggende. intensivavdeling og utdanning Det betyr at alle uavhengig av innen flymedisin. Men jeg hadde jobb- eller sykdomsstatus har helt sikkert trengt minst et halvt krav på den samme respekt fra års opplæring for å fungere – en meg. dag hadde ikke holdt.