Page 1

Universalisme 2014


Grunnloven 200 år UNIVERSALISME 2014 Den norske grunnloven var blant verdens mest moderne konstitusjoner da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. I tråd med opplysningstidens idealer hadde man tatt inn maktfordelingsprinsippet og noe som kan sees som begynnelsen på universelle menneskerettigheter. Men jøder og jesuitter var ikke velkommen til riket, og kvinner måtte vente i hundre år til for å få sin stemmerett. Når man snakket om universelle rettigheter, var det rettighetene til den hvite vestlige mannen. To hundre år etter har verden minst to kjønn, fem kontinenter, mange tusen språk og fem store verdensreligioner. Men har man klart å oppdatere forståelsen av hvem som skal være premissleverandør for det universelle mennesket? Favner begrepet om universalitet bedre alle forskjellene og motsetningene enn det gjorde i 1814? Har man kommet fram til en forståelse som ikke avhenger av kjønn, kontinent og klasse? Og er det i det hele tatt mulig? Grunnlovens hovedidé er at alle mennesker er like mye verdt og skal lyttes like mye til. Men hvordan ser det ut i praksis i verden i dag? Litteraturhuset markerer det norske grunnlovsjubileet med en foredragsrekke der markante internasjonale størrelser fra kulturog samfunnsliv med ulike ståsteder og verdensanskuelser drøfter ideen om universalitet. Utover høsten får vi besøk av filosof og litteraturviter Gayatri Spivak fra India, den slovenske sosiologen og kulturkritikeren Slavoj Žižek, forfatter Binyavanga Wainaina fra Kenya, professor i intellektuell historie Wang Hui fra Kina, antropolog og ekspert på islamsk lov Ziba Mir-Hosseini fra Iran og den amerikanske filosofen Tara Smith. Jusprofessor Dag Michalsen gir oss den norske grunnlovens idéhistoriske grunnlag, og vi avslutter med debatt basert på høstens foredrag med blant andre Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth og Marte Michelet. Les mer på litteraturhuset.no/universalisme


The Norwegian Constitutional Bicentennial

UNIVERSALISM 2014 At the time of its creation in 1814, the Norwegian Constitution was amongst the most modern in the world. In line with the ideals of the Enlightenment, it included the principle of separation of powers, and ideas that might be seen as the outset of universal human rights. Jews and Jesuits, however, were not welcome in the kingdom, and women had to wait another hundred years before they got the right to vote. Universal rights, then, were the rights of the white, Western man. Two hundred years later, the world has at least two genders, five continents, several thousand languages and five major world religions. Has this affected our understanding of what constitutes the universal human being? Does the term universality embrace the many differences and antagonisms in a better way today than it did in 1814? Have we reached an understanding of the term that is independent of gender, geography, race and class? Is that even possible? The fundamental idea of the Norwegian Constitution is that all human beings are equal and have equal right to be heard. How do these ideas hold up in the world today? The House of Literature commemorates the bicentennial of the Norwegian Constitution with a series of lectures where pronounced international personalities with distinct points of view and perspectives on the world discuss the idea of universality. During the autumn of 2014 the house will be visited by philosopher and literary theorist Gayatri Spivak from India, the Slovenian sociologist and cultural critic Slavoj ŽiŞek, author Binyavanga Wainaina from Kenya, Professor of language and literature Wang Hui from China, anthropologist and expert of Islamic law Ziba Mir-Hosseini from Iran as well as the American philosopher Tara Smith. Professor of law Dag Michalsen gives us the historical background of the Norwegian Constitution and the lecture series is concluded with a closing panel discussion based on the autumn’s lectures with Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth and Marte Michelet. Read more here: litteraturhuset.no/universalisme


Wang Hui søndag 21. september kl. 18.00

Wang Hui Alle tings likeverd Dette er øyeblikket da «Verdenshistorien» kollapser, og samtidig øyeblikket for å tenke verdenshistorien på nytt. I kjølvannet av den kalde krigen, gjennomgikk ikke de demokratiske politiske systemene noen vesentlige, formelle forandringer. Likevel er demokratiet på det sosiale planet i krise mange steder. I Kina, som fortsatt opprettholder et sosialistisk system som ikke har gjennomgått grunnleggende forandringer, har samfunnet likevel gjennomgått så kraftige endringer at det pågår en konstant diskusjon om akkurat hva slags samfunn det er. Krisen i politisk legitimitet er en konsekvens av sammenbruddet i representasjon i det politiske systemet. Det vil si, splittelsen mellom det politiske og sosiale. Hvordan kan det da ha seg at det i begge disse sosioøkonomiske systemene fra det 20. århundret har oppstått en «likhetskrise»? I dette foredraget gir Wang Hui et annerledes svar på spørsmålet «Hva slags likhet?». Wang Hui er professor og ekspert på intellektuell historie ved Tsinghua University i Beijing, og en toneangivende tenker på den nye kinesiske venstresiden, som ønsker å bevege Kina i mer demokratisk retning. Samtidig har han kritisert måten Vesten har tatt patent på hva som skal regnes som universelt, og har i en rekke artikler, bøker og essays skrevet om forskjellene og likhetene mellom de sosiale, politiske og intellektuelle strømningene i Kina og resten av verden. Wang Hui har av magasinet Foreign Policy blitt omtalt som en av verdens 100 fremste offentlige intellektuelle, og har vært gjesteprofessor ved universiteter som Harvard, Stanford, Berkeley og Bologna. Blant hans siste bøker på engelsk er China from Empire to Nation-State, The politics of imagining Asia og The end of the revolution: China and the limits to modernity. I 2013 ble han tildelt den prestisjetunge Luca Pacioli prisen sammen med Jürgen Habermas.


sunday September 21th at 6pm

Wang Hui The Equality of All Things This is the moment of the collapse of «World History,» and at the same time the moment of rethinking world history. In the aftermath of the Cold War, democratic political systems did not undergo any significant formal changes, yet at the social level, democracy is in crisis in a number of places. China still maintains a socialist system, but while its system and form of government has not undergone fundamental change, China’s society has been so powerfully transformed that there is constant discussion about what type of society it really is. The crisis in political legitimation is a consequence of the breakdown of representation within the political system, that is, the separation of the political and the social. Why, then, have both of these 20th century socio-economic systems fallen into «the crisis of equality»? In this lecture, Wang Hui offers a different approach to the question: «Equality of what? Wang Hui is a Professor and expert of intellectual history at Tsinghua University in Beijing, and a notable intellectual belonging to the new Chinese Left, who pushes for a more democratic China. At the same time he has criticized the way in which the West has patented what is to be understood as universal, and through numerous articles, books and essays Wang has discussed differences and similarities between the social, political and intellectual currents in China and the rest of the world. Wang Hui has been named one of the 100 foremost intellectuals in the world by Foreign Policy, and he has held visiting professorates at universities such as Harvard, Stanford, Berkeley and Bologna. Among his latest books in English are China from Empire to Nation-State, The politics of imagining Asia and The end of the revolution: China and the limits to modernity. In 2013 he was awarded the prestigious Luca Pacioli award alongside Jürgen Habermas.


torsdag 25. september kl. 18.00

Dag Michalsen Universalismens grunnlov? Da Riksforsamlingen vedtok Grunnloven i 1814, fulgte den kort etter flere nye og gamle stater som nylig hadde dannet sine moderne konstitusjoner. Mange av disse er like i formen, slik de også ligner hverandre i statsformens innhold og når det kommer til sentrale borgerrettigheter som ytringsfrihet. I større eller mindre grad proklamerte de fleste frihet og rettigheter for alle. I tiden de ble dannet, fra 1789 til 1815, var det kontinuerlig krig i Europa. Historisk erfaring viser at nettopp krig presser frem normative universelle ideer. Men konstitusjonene skulle også virke i normale tider, og etter 1815 møtte de et helt annet ideologisk klima enn det som formet dem. Det viste seg at verden slett ikke ble ordnet i menneskerettighetenes bilde. Likevel er det nettopp ideen om universalisme som har blitt stående som det vi mener formet Grunnloven. Var de moderne konstitusjonene fra rundt år 1800 et uttrykk for universalisme? Kan de hjelpe oss å forstå tiden de ble dannet i, og verden slik den ser ut i dag? Professor i rettshistorie Dag Michalsen setter den norske grunnloven inn i en historisk og internasjonal sammenheng.


thursday September 25th at 6pm

Dag Michalsen The Universal Constitution? When the national assembly passed the Norwegian Constitution in 1814, it succeeded several new and old states, which had recently created their modern constitutions. Many of these constitutions are similar in shape, resembling each other in the nature of government and with regards to important civil rights and freedom of speech. To a larger or smaller extent, they proclaimed freedom and rights to all. In the period when these constitutions were shaped, from 1789 to 1815, Europe was characterized by continuous warfare. History shows us that war has the ability to produce normative universal ideas. But the constitutions were also supposed to function in normal times, and after 1815 they were faced by an ideological climate entirely different from the one that shaped them. As it turned out, the world was not at all arranged along the principles of human rights. Nevertheless, it is the notion of universalism that has remained in our perception as the force that shaped the Norwegian Constitution. Were these modern constitutions from the turn of the 18th century an expression of universalism? Can they help us understand the times in which they were created, as well as the world today? Professor Dag Michalsen introduces the Universalism 2014 lecture series by placing the Norwegian Constitution into a historical and international context.


Søndag 5. oktober kl. 15.00

Ziba MirHosseini

Ziba Mir-Hosseini Felles plattform, felles mål Internasjonale menneskerettigheter og muslimsk juridisk tradisjon – Det er 6324 vers i Koranen som handler om rettferdighet, mens det er seks vers som kan legitimere dominans over kvinner. (Dr. Ziba Mir-Hosseini) Debatten rundt islams forhold til internasjonale menneskerettigheter har vært opphetet og uoversiktlig. På 1970- og 80 tallet vokste islamistiske politiske grupperinger fram parallelt med en sterk menneskerettighetsbevegelse. Forholdet mellom de to gruppene var preget av gjensidig skepsis og mistillit. De var tilsynelatende i et motsetningsforhold der konfrontasjon og konflikt syntes vanskelig å unngå. Nyere forskning og analyse har imidlertid vist at disse to tradisjonene i store trekk deler både utgangspunkt og målsetninger. I dette foredraget utforsker Dr. Ziba Mir-Hosseini de politiske utfordringene og fortolkningsproblemene som menneskerettighetsforkjempere møter i en muslimsk kontekst, og hvordan debatten rundt muslimsk juridisk tradisjon og internasjonale menneskerettigheter forandrer seg.        Dr. Ziba Mir-Hosseini er rettsantropolog med islamsk lovgivning, kjønn og utvikling som spesialområde, tilknyttet London Universitet. Hun regnes som en av verdens ledende muslimske feminister, og har skrevet flere bøker om familierett og kvinners rettigheter i den muslimske familien. Hun har også regissert flere prisvinnende dokumentarfilmer, deriblant Divorce Iranian Style, der hun dokumenterer hvordan kvinner og menn behandles ulikt i det iranske rettssystemet.   


Sunday October 5th at 15pm

Ziba Mir-Hosseini Shared Aimes and Common Ground International Human Rights Law and Muslim Legal Tradition – There are 6324 verses in the Quran about justice, while there are six that can legitimate dominance over women. (Dr. Ziba Mir-Hosseini) The encounter between Islam and human rights has been the subject of impassioned and tangled debate. With the expansion of human rights discourses in the 1970s and 1980s, and the concurrent rise of Islamist political movements, adherents of the two viewed each other with growing distrust and contempt; they seemed to be polarized forces, destined to clash. But the clash is not inevitable; recent scholarship and analysis have shown how the two traditions share aims and much common ground. In this talk, Dr. Ziba Mir-Hosseini explores the political and hermeneutical challenges faced by advocates of human rights in Muslim contexts, and how the terms of the debate between Muslim legal tradition and international human rights law are changing.    Dr. Ziba Mir-Hosseini is a legal anthropologist, specializing in Islamic law, gender and development, associated with the University of London. She is considered one of the leading Muslim feminists in the world, and has written several books on family law and women’s rights in the Muslim family. She has also directed award winning documentary films, amongst which is Divorce Iranian Style, where she explores the unequal treatment of women and men in the Iranian judicial system.


Binyavanga Wainaina

Søndag 26. oktober kl. 18.00

Binyavanga Wainaina Alt som plutselig skjer Hva ønsker Afrika å være i verden? Boko Haram og bankboom. Ebola og grenser som endrer seg. Homofile, lesbiske og seksuell revolusjon på WhatsApp. Afrika reiser seg: Veier, titalls millioner innbyggere får seg bankkontoer og betaler skatt. Tusen nye forfattere, musikere og filmskapere i året. Afrika famler rundt, vokser, blir en plutselig orkan av forandring. Hvordan forbereder svarte, visjonære afrikanere hodene sine for å kunne takle eventyret: redslene, gledene, mulighetene? Binyavanga Wainaina snakker om transportsystemer for drømmer, lengsler og meninger. Om den romantiske kjærlighetens politiske økonomi, det metafysiske livets gater og veier, og arkitekturen til nytende, skadede kropper som orienterer seg på nytt uten å glemme fortiden, men som gjenskaper fremtiden. Hva er Afrika i verden? Hva vil Afrika være i verden? I april 2014 var den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina med på Time Magazines liste over de hundre mest innflytelsesrike menneskene i verden. Hans satiriske artikkel «How to Write About Africa?» er blitt en viktig litterær og politisk referanse for aktivister og forfattere, og han har grunnlagt det litterære magasinet Kwani?. I 2011 kom boka One Day I Will Write About This Place: A Memoir, der han forteller om sin oppvekst i den kenyanske middelklassen. Tidligere i år publiserte han det han betegnet som et utelatt kapittel fra memoarene, hvor han fortalte at han var homofil. Dette skjedde samtidig med at en rekke afrikanske land vedtok diskriminerende homofobe lover.


sunday October 26th at 6pm

Binyavanga Wainaina Since everything is Suddenning What will Africa be in the world? Boko Haram and Booming Banks. Ebola and tumbling borders. Gays, lesbians, and a sexual revolution in WhatsApp. Africa Rising: roads, tens of millions of newly banked, taxable citizens. A thousand new writers, musicians, film-makers a year. Africa tumbles, grows, suddenned into a hurricane of change. How do black people, Africans Imaginers, prepare our thoughts to deal with the adventure: its horrors, pleasures and opportunities? Binyavanga Wainaina talk about transport systems of dreams, desires, and thoughts. The political economy of romantic love, the avenues and streets of the metaphysical lives of people, and the architecture of bodies pleasuring, wounded, re-engineering for a future with pasts unforgotten, with our future reimagined. What is Africa in the world? What Will Africa be in the World? In April 2014 the Kenyan author Binyavanga Wainaina featured on Time Magazine’s list of the 100 most influential persons in the world. His satirical essay «How to Write About Africa?» has become an important point of reference, literary and politically, for activists and authors, and he has founded the literary magazine Kwani?. In his 2011 book One Day I Will Write About This Place: A Memoir, he describes his coming of age in the Kenyan middle class. Earlier this year he published what he characterized as a lost chapter from his memoir, where he reveals that he is gay. This coincided with a number of African countries passeing discriminatory homophobic laws.


Gayatri Chakravorty Spivak Søndag 16. november kl. 18.00

Gayatri Chakravorty Spivak Vår verden Når vi tilsynelatende har vunnet eller tapt i møte med absolutte sannheter, må vi, i likhet med klasserommets lærere i litteratur huske følgende advarsel: La litteraturen lære oss at det ikke finnes slike sannheter, at alt er åpent, og at det trolig er en fordel at det er slik. (Gayatri Spivak) Hvordan ser ideen om «utvikling» ut, om man utvider perspektivet til ikke bare å handle om storkapital og kolonitid? Hva skjer om man i sin fortolkning av verden ikke isolerer enkelthendelser, men derimot ser hendelsene i forhold til de ofte motsetningsfylte, motstandsdyktige strukturene som utgjør ens egen kunnskap om verden, ens eget ståsted? Og hvilke strategier benytter intellektuelle med ulike politiske ståsteder når de skal fortolke verden? Indiske Gayatri Chakravorty Spivak er filosof og professor i litteratur ved Columbia Universitet i New York. Hennes arbeid innenfor kritisk teori er høyt ansett internasjonalt, og hun regnes som en av forløperne innenfor postkolonial tenkning. Spivak er særlig kjent for å anvende et vidt spekter med kritiske teorier for å politisere og problematisere Vestens forståelse av seg selv og arven fra kolonitida. Hun utfordrer ideen om at Vesten er mer demokratisk, sivilisert og utviklet enn resten av verden, og har fokusert sin forskning mot grupper som marginaliseres av denne dominante vestlige kulturen, som immigranter, arbeiderklassen og kvinner. Spivak vant stor anerkjennelse for sitt banebrytende essay «Can the Subaltern Speak?» (1988), og blant nyere arbeider er Nationalism and the Imagination (2010) og An Aesthetic Education in the Era of Globalization (2012).


Thursday November 16th at 6pm

Gayatri Chakravorty Spivak Our world When we seem to have won or lost in terms of certainties, we must, as literature teachers in the classroom, remember such warnings -- let literature teach us that there are no certainties, that the process is open, and that it may be altogether salutary that it is so. (Gayatri Spivak) How do we understand the term «development» if we move beyond the play of capital and colony? What happens if one, when interpreting our world, rather than the trivially true linear accounts, tries to see the immensely diversified persistent structures that construct one’s knowledge of the world? What strategies and solutions to these problems are offered by intellectuals across the political spectrum? Indian Gayatri Chakravorty Spivak is a philosopher and Professor of literature at Columbia University in New York. Her works within critical theory are highly regarded internationally, and she is considered one of the pioneers within postcolonial thinking. Spivak is particularly well known for her application of a wide range of critical theories to politicise and problematize the West’s understanding of itself and the legacy of colonialism. She challenges the notion that the West is more democratic, civilized and developed than the rest of the world, and has focused her research on groups that are marginalized by this dominant Western culture, such as immigrants, the working class and women. Spivak won great reckognition for her seminal essay «Can the Subaltern Speak?» (1988), and among her recent works are Nationalism and the Imagination (2010) and An Aesthetic Education in the Era of Globalization (2012).


Tara Smith Torsdag 27. november kl. 18.00

Tara Smith Hver sin sannhet Hvordan det universelle støtter det singulære Påstanden om at et ideal har universell gyldighet blir i våre dager ofte avfeid med at det kun uttrykker interessene til den som fremsetter påstanden. I dette foredraget tar filosofiprofessor Tara A. Smith for seg noen av de vanligste motforestillingene til universelle sannheter, og forsøker å klargjøre nøyaktig hva en universell sannhet er – og ikke er: hva er grunnlaget for universelle sannheter og hvorfor er de viktige? Selv om ikke alle som gjør krav på universell gyldighet bør lyttes til, viser Smith hvorfor en blank avvisning av universelle idealer i seg selv ikke bare er logisk kontraproduktivt, men også virker mot sin hensikt. Tara A. Smith er professor i filosofi med hovedfokus på studier av objektivisme, ansatt ved Texas Universitet i Austin. Hun er spesialist i moralsk, juridisk og politisk filosofi, og forfatter av tre bøker: Ayn Rand’s Normative Ethics: The Virtuous Egoist (2006), Viable Values: A Study of Life as the Root and Reward of Morality (2000), og Moral Rights and Political Freedom (1995).


Thursday November 27th at 6pm

Tara Smith To Each His Own How the Universal Serves the Singular The assertion of an ideal as universally valid is typically greeted, these days, with the dismissive challenge «Who’s to say?» By considering some of people’s natural reservations about universal truths, this lecture seeks to clarify exactly what a universal truth is – and isn’t; the foundations on which they stand; and why they are important. Indeed, while some pretenders to universal validity do need to be de-throned, we will see how the blanket rejection of universals as such is not only logically self-refuting, but practically self-defeating. Tara A. Smith is a philosopher and Professor at the University of Texas, Austin. Smith’s main area of study is objectivism, she is a specialist in moral, juridical and political philosophy and the author of three books: Ayn Rand’s Normative Ethics: The Virtuous Egoist (2006), Viable Values: A Study of Life as the Root and Reward of Morality (2000), and Moral Rights and Political Freedom (1995).


Slavoj Žižek

Fredag 12. desember kl. 18.00

Slavoj Žižek Til forsvar for universalismen Farene ved multikulturalisme For en multikulturalist er anglosaksiske protestanter uønskete, italienere og irer får litt respekt, svarte er bra, indianere bedre. Jo lenger vekk vi kommer, desto mer respekt fortjener de. Dette er en form for misforstått, nedlatende respekt som skaper avstand. (Slavoj Žižek) Det at man fremdeles føler seg ansvarlig for kolonialismens overgrep, fører til en form for rasisme, hevder den slovenske sosiologen Slavoj Žižek, som mener at den frigjørende kjernen i den europeiske arven er verdt å kjempe for. Han tar til orde for at venstresiden burde akseptere ideen om Leitkultur (ledekultur) og heller jobbe for å få den til å favne mer, for på den måten å kunne slå tilbake innvandringsfiendtlige populister. Slavoj Žižek er seniorforsker ved Institutt for sosiologi ved Universitet i Ljubljana, Slovenia, og gjesteprofessor ved en rekke amerikanske universiteter. Han har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sine nyskapende fortolkninger av Jacques Lacans teorier, og har blitt kalt både filosofiens Elvis Presley og en akademisk rockestjerne. Han er en kontroversiell og spissformulert foredragsholder, og hans teorier om multikulturens slagsider har skapt debatt.


Friday December 12th at 6pm

Slavoj Žižek In defence of universalism The traps of multiculturalism For the multiculturalist, white Anglo-Saxon Protestants are prohibited, Italians and Irish get a little respect, blacks are good, native Americans are even better. The further away we go, the more they deserve respect. This is a kind of inverted, patronising respect that puts everyone at a distance. (Slavoj Žižek). Feeling guilty for the sins of colonialism often leads to a form of racism, claims the Slovenian sociologist Slavoj Žižek, who believes the emancipatory core of the European legacy is well worth fighting for. He claims that the Left should even accept the topic of Leitkultur and fight for a different Leitkultur against anti-immigrant populists. Slavoj Žižek is a senior researcher at the Institute of Sociology, University of Ljubljana, Slovenia, and a visiting professor at a number of American Universities. He has achieved international recognition for his innovative interpretations of Jacques Lacan, and has been called both the Elvis Presley of philosophy and an academic rock star. He is a controversial and apt lecturer, and his theories on the traps of multiculturalism has generated much debate.


Fredag 12. desember kl. 20.00

Debatt Hva er universalisme i 2014? Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth og flere Et norsk panel har fulgt høstens foredragsrekke på Litteraturhuset hvor seks markante internasjonale forfattere og tenkere har snakket om verden slik den ser ut i dag. Seks foredrag om den universelle idé, sett fra ulike geografiske, politiske og teoretiske ståsteder. Nå er det tid for oppsummering, og svar: Har det universelle fortsatt en relevans i verden dag? Kan høstens foredragsrekke gi oss nye blikk på eget samfunn, og det fundamentet vi mener grunnloven vår er bygget på? I panelet sitter jusprofessor Ola Mestad som er tilknyttet Forskningsrådets komité for Grunnlovsjubileet, professor i kulturhistorie Helge Jordheim, forfatter og sosiolog Hannah Helseth og flere. Marte Michelet styrer ordet.


Friday December 12th at 8pm

Debate What does universalism mean in 2014? Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth and more A Norwegian panel has followed the lecture series at the House of Literature where six pronounced international authors and intellectuals has spoken about the relevance of universalism in today’s world. Six lectures on the idea of universalism seen from different geographical, political and theoretical points of view. It is time for summarization and answers: Does the universal still hold relevance in the world of today? Has this lecture series provided us with new understandings of our own society, and the fundament that we believe our constitution to be founded on? The panel consists of Professor of law Ola Mestad, Professor of Cultural History Helge Jordheim and the writer and sociologist Hannah Helseth and more. The panel is moderated by Marte Michelet.


Alle arrangementer under

Universalisme 2014 er gratis og åpne for alle litteraturhuset.no/universalisme

Serien er støttet av Forskningsrådets komité for Grunnlovsjubileet, Utenriksdepartementet bl.a. gjennom Norges ambassader i New Delhi og Beijing og Den amerikanske ambassaden i Oslo.

Wergelandsveien 29, 0167 Oslo / Tlf. 22 95 55 30 / www.litteraturhuset.no

Universalisme 2014  

Foredragsserie på Litteraturhuset høsten 2014 med Slavoj Zizek, Gayatri Spivak, Binyavanga Wainaina, Wang Hui, Tara Smith og Ziba Mir-Hossei...

Universalisme 2014  

Foredragsserie på Litteraturhuset høsten 2014 med Slavoj Zizek, Gayatri Spivak, Binyavanga Wainaina, Wang Hui, Tara Smith og Ziba Mir-Hossei...

Advertisement