God jul
Innhold
125 år med sjømat 4
Kongen av julen 6
Julen er Fredriks høydepunkt 8
Ingen jul uten sildebord 10
Lune juletips 12
Slipp fisken fri 14
Selger eksklusiv sjømat til jul 16
Sjømat er forsteklasses produkter 18
Dykker julen inn 20
En hund etter fisk 22
Lerøy julequiz 23
Gledelig jul
Kjære Lerøy-kollega, riktig god og gledelig jul til deg.
Tenk at vi har lagt bak oss 2024 allerede. Det har vært et spennende og innholdsrikt år for oss i Lerøy, og jeg vil takke dere alle sammen for den flotte innsatsen dere legger ned hver eneste dag i vår fantastiske sjømatselskap. Vi har markert 125 års-jubileet i år.
Lerøy har røtter tilbake til 1899, og startet opp da Ole Mikkel Lerøen rodde fra Lerøy til Bergen for å selge fisk på Fisketorget. Siden den gang har vi vokst enormt. I dag har vi rundt 6000 ansatte, virksomhet i 80 land og omsetter sjømat som tilsvarer 5 millioner måltider hver eneste dag. Dette fyller oss med stolthet og glede.
I Lerøy driver vi med matproduksjon; vi produserer proteiner på en bærekraftig måte som gir mennesker over hele verden mat. Dette unike oppdraget er vi sammen om, hver og en av oss. Det samler oss og tar oss fremover til å fortsette med samme entusiasme og driv som Ole Mikkel en gang viste. Vi har mettet mennesker siden starten, vi gjør det i dag og vi ser med forventning frem til å fortsette med det. I Lerøy har vi et evighetsperspektiv over vår matproduksjon.
Vi håper dette juleheftet inspirerer deg til matlaging. Sjømat er sunt og næringsrikt både i julen og ellers i året, og sammen tar vi sjømaten fra fjord til bord.
Julehilsen fra
Vi stotter:
125 år med sjomat
I år har vi feiret at vi har forsynt folk med sjømat i 125 år.
Nå ser vi frem til de 125 neste - og enda flere.
Fra havet har vi nordmenn hentet maten vår gjennom generasjoner. Og i 125 år har Lerøy, verdensbedriften med hovedkontor i Bergen, omsatt sjømat. I byen der havet møter de syv fjell, har sjømat vært og er fremdeles vår fremste handelsvare i flere hundre år. Rett utenfor stuedøra har vi et 24 000 kilometer langt matfat; kysten vår. Her har vi direkte tilgang til havets delikatesser.
Vi kan spore våre aktiviteter tilbake til 1899 fisk på fisketorget i Bergen. Lerøen slepte fisken i fiskekister etter robåten, en rotur på mellom seks og tolv timer, alt etter vind- og strømforhold. Han solgte fisk på fiskemarkedet i byen - og med det startet han et sjømatselskap som skulle vokse seg større enn han noen gang kunne ha drømt om.
5 millioner måltider hver dag
Siden den gang har Lerøy vokst til å bli en global leverandør av bærekraftig sjømat til 80 markeder over hele verden. Våre 6000 ansatte omsetter sjømat tilsvarende 5 millioner måltider hver eneste dag. Sammen jobber vi for å skape verdens mest innovative, effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.
Sjømat fra Norge
Det er her i Norge vi produserer og høster sjømaten Vår, den som går til kunder over
hele landet og hele verden. Fisken vår trives her, i friskt og klart vann. Disse unike proteinkildene er verdifulle produkter. Derfor bruker vi så mye vi kan av disse særegne råvarene. For forbrukerne har vi mange ulike alternativer og vi legger til rette for at det skal være enkelt og godt å spise sjømat.
Et spisemønster i endring
Samfunnet er i endring, og spisesituasjonene er ikke like i dag som de var bare for noen få år siden.
Tradisjonelt har man spist fisk og sjømat hjemme til middag. Men de siste årene har vi i Lerøy tenkt nytt for å tilpasse oss folks spisemønster. Nå spiser vi mer utenfor hjemmene våre enn før, og Lerøy lager produkter som er tilpasset tiden vi lever i.
Sunn mat
Sjømat er noe av det sunneste vi kan spise, og det er et klimavennlig protein. Svært mange nordmenn ønsker å spise mer sjømat – og det er et fantastisk utgangspunkt. Sjømat har en naturlig plass på matfatene våre. Vi spiser både moderne retter som sushi og poké, men også tradisjonelle retter som for eksempel vår nyeste satsing; fiskegratengen.
Vi i Lerøy er stolt av å kunne levere de beste råvarene; sjømat. Mat til folk.
Kongen av julen
I Kjøllefjord produseres noe av det mest eksklusive havet har å by på. Med en havbunn full av kongekrabber, er det tidvis et eldorado for fiskerne i området.
Man skulle kanskje trodd at store båter dekker fjorden, men slik er det ikke i Kjøllefjord. Det er småbåter som står for kongekrabbefangsten, og kvoten er fordelt på 849 båter. Siden 2003 har Lerøy tatt imot, produsert og forsynt hele verden med den eksklusive råvaren – så å si gjennom hele året. Den går nesten rett fra båten med fly til resten av verden.
En kongekrabbe som leveres på fabrikken i dag kan altså være på middagsbord i New York eller Hong Kong i morgen.
Sødmen i kongekrabben passer utrolig godt med sterke smaker, som chili, pepper, honning, soya- og srirachasaus. Man kan og marinere eller gratinere den for å tilføre ekstra smaksopplevelser. Kongekrabben i seg selv kan brukes i alt fra sushi, som garnityr i supper, i salater eller i sandwich med chilimajones. Eller laks og kongekrabbetartar med marinert agurk på toppen, nam!
Det enkle er ofte det beste
DIPPSAUS MED FETAOST OG YOGHURT
Ingredienser:
• 180 g fetaost
• 150 g gresk yoghurt eller naturell yoghurt
• 50 g honning
• 8 drag med pepper
• 1 ts salt
• 1/2 potte dill, hakket
CHILI-LIME MAJONES
Mange foretrekker derimot kongekrabben med loff, majones og sitronpepper, slik som et tidligere utlandsbesøk på fabrikken hvor de serverte denne retten. Det var noe av det beste de hadde smakt – og den ene gjesten var kokk på en Michelin-stjerne-restaurant. Og han var ikke den eneste. Mange Michelin-kokker skryter av kvaliteten på kongekrabbene fra Kjøllefjord.
Dersom du bestiller kongekrabbe på en Michelin-restaurant, skal du derfor ikke se vekk fra at den kommer fra Lerøy og Kjøllefjordfabrikken.
Mos fetaosten med en gaffel eller stavmikser i en bolle.
Tilsett yoghurt, honning, pepper og salt, og rør godt sammen.
Tilsett hakket dill og rør igjen.
Smak til med mer salt og pepper hvis nødvendig. Pynt gjerne med litt ekstra dill på toppen.
Ingredienser:
• 80 g majones
• 1 chili, i ringer
• Revet limeskall (fra 1 stk lime)
• Saft av en halv lime
• 20 g brunt sukker
• Ketchup (tilsettes etter eget ønske)
Bland majonesen med chili-ringer, revet limeskall og limesaft i en bolle. Tilsett brunt sukker og rør godt sammen. Tilsett ketchup etter smak, og rør igjen.
Julen er Fredriks hoydepunkt
For Lerøykokk Fredrik Hald starter julen allerede i september. Da begynner han å glede seg til den aller beste tiden på året.
Om høsten starter Fredrik å forberede seg til jul.
– Å forberede seg til jul er viktigst; å høste og sanke er høydepunkter i året. Da finner jeg de fineste råvarene og sylter, tørker, graver og marinerer. I den stressende adventstiden liker jeg å ta det litt ned. Da bruker jeg tid med venner og familie, sier Fredrik som er opptatt av å føre mattradisjoner videre og å skape nye.
Ikke bare liker han å holde på med mat; han elsker det. Faktisk er slekten til Fredrik kokker i flere ledd bakover i tid, i hele 150 år har Fredrik og hans familie laget mat til sultne folk, både i Bergen og i verden førøvrig.
Samle flokken rundt matbordet
Det å samle folk rundt mat, er noe av det aller fineste Fredrik kan tenke seg.
– Det er noe fantastisk ved å være rundt matbordet sammen. Der vi er samlet om de gode matopplevelsene og en fin prat, sier Fredrik som har lille julaften som den viktigste dagen i året.
– Da er hele høstens arbeid samlet på ett bord og min familie, alle fem, er samlet rundt et koldtbord med mange ulike retter. Det er hovedvekt på røykte og gravete produkter, sild, skalldyr, sjøkreps og hummer, sier Fredrik. Han forteller at akkurat denne dagen liker de fem å være samlet bare for seg selv. Da er det flokken som feirer og dét markerer selve starten på julefeiringen.
Persetorskens festdag
Selve julemiddagen er tradisjonell vest l-andsk mat hjemme hos familien Hald. Så kommer 1. juledag, og da er det persetorsken som får spille hovedrollen. Det er Fredriks store favoritt. – I min familie har vi spist persetorsk i julen i nesten 30 år. Den kommer med eggesmør-saus med seterrømme i, samt gode fjellmandel-poteter. Dette er mitt høydepunkt i julen, forteller Fredrik. Han sier videre at julen byr også på hel ørret som er bakt i ovnen.
– Det er et perfekt hvileskjær i romjulen, sier Fredrik. Han slår også et slag for den
gode tradisjonsretten seibiff med løk som en middagsvariasjon i julen som ellers har lett for å bli preget av tunge kjøttretter.
Supé og skalldyr
Julen avsluttes med nyttårsaften for Fredrik. Da byr han på supé, skalldyr og ørretrogn. Og så er det bare å glede seg til neste jul, for den blir akkurat lik - i alle fall i matveien.
Fredriks beste matminne
– Det kommer igjen år etter år. Lille julaften, da vi sitter med hele familien og deler bordets gleder. Jeg, kona og de tre guttene våre snakker om dette hele høsten og gleder oss til det sammen. Det er det beste minnet jeg har, sier Fredrik.
Rakfisklag hver desember
– En fin tradisjon er det årlige rakfisklaget som jeg er så heldig å bli invitert til. Vi fisker fisken i september, og har rakfisklag i romjulen med hjemmelaget kling og potetlefse. Videre har vi dikt, sang og taler under middagen. Det gjør hele måltidet.
Persetorsk
Ta to middels store torskefileter. Tørrsalt dem og legg dem deretter i en langpanne med filetsidene mot hverandre.
Legg en fjøl over og sett press på. En litt stor rensvasket stein er bra, eller bruk en panne med vann i. La presset ligge på i 2 gode timer.
Ta så opp fiskefiletene og skyll dem rene for salt. Skjæres i passende stykker og kokes. Serveres med eggesmør og gode poteter til.
Gravet laks
Vask rødbeten godt og rasp den fint i en bolle. Tilsett salt, sukker og pepper og bland godt.
Legg laksen på plastfolie og dekk den godt med blandingen før du pakker den inn og legger den kaldt i minimum 48 timer. Legg noe tungt oppå laksen for å få den i litt press.
Når laksen er ferdig, tar du den ut og skaper av rødbetmiksen. Serveres gjerne med en sennepssaus og flatbrød på siden. Dette er perfekt å servere som en enkel forrett eller som et deilig julepålegg til frokostbordet.
Sjokreps
Sett kniven i midtpunktet på hodet på den ferdigkokte sjøkrepsen, stikk kniven ned og press kniven mot halen, slik at den deles i to.
Rens hodet og fjern tarmen varsomt. Dryss pepper og salt over skalldyrene. Bak sjøkrepsene i ovnen i cirka 10 minutter.
Smelt smør i en kasserolle, tilsett revet sitronskall og sitronjuice. Skallet bør rives på den fineste delen av rivjernet. Bland inn dill, og hell sausen over sjøkrepsen ved servering.
Ingen jul uten sildebord
Tomatsild Wasabisild Sildesalat
Ingredienser - 4 porsjoner
• 6 stk kryddersildfileter
• 1 stk gul løk
• 2 stilker fersk dill
• Tomatsaus
• 0,5 dl soyaolje
• 100 g tomatpuré
• 2,5 dl sukker
• 0,75 dl vann
• 1,25 dl 7% eddik
• 6 drag pepper
Ingredienser - 4 porsjoner
• 1 pk spekesild
• 1 dl crème fraîche
• 0,5 dl majones
• 1,5 ss wasabipaste
• 1 ts revet ingefær
• 1 stk hvitløk, finhakket
• 1 ts sukker
Skjær sildefiletene i biter og løk i tynne skiver.
Ha oljen i en kasserolle og la den bli varm før du rører inn tomatpuré og koker det hele opp.
Ta kjelen av platen, ha i sukker og rør til det smelter. Avkjøl og rør inn vann og eddik, smak til med pepper.
Legg sild, løk og dill lagvis i et glass eller krukke.
Hell over tomatsausen og legg på lokk. Silden bør trekke et døgn i kjøleskap før den spises. Silden er holdbar i kjøleskapet i cirka 2 uker.
Bland godt sammen crème fraîche og wasabi, bland deretter inn ingefær, hvitløk, sukker og soyasaus.
Skjær silden i så små biter som du foretrekker.
Skjær vårløk i tynne ringer og finhakk gressløken. Bland alt godt sammen og oppbevar i en lufttett krukke.
Ingredienser - 4 porsjoner
• 2 stk spekesildfileter
• 2 stk grønne epler
• 200 gr kokt potet
• 300 gr syltede rødbeter
• 1 stk kokt egg
• 1,5 ss gul løk, finhakket
• 4 ss 7% eddik
• 2 ss sukker
• 0,5 ts pepper Kremfløte og majones-blanding
• 1,5 dl kremfløte
• 0,5 pk majones
Kok opp poteter og egg mens du skjærer epler, sildefiletene, løk og syltede rødbeter i mindre biter.
Pisk kremfløte stivt og bland inn majones.
Skjær poteter og egg i mindre biter og bland alle ingrediensene godt sammen. Oppbevar i lufttett krukke eller boks.
Tips: La sildesalaten stå å trekke i et døgn slik at smakene får satt seg.
Lune juletips
Skap fine stunder sammen ved å lage din egen julepynt. Det er både hyggelig, praktisk og miljøvennlig.
Et eplepyntet tre for utemiljøet er ikke bare fint å se på – det fungerer også som et matfat til fulene.
Rustikk bordekking med gamle vinflasker.
Ta skogen med inn på bordet – bruk grankvister i serviettholderne.
Oldemors kniplinger blir til koselige pepperkaker.
Fire grener av gran, bindes sammen til en julestjerne.
Slipp fisken fri
Ta med deg noe digg ut, grill, stek eller kok og nyt natur - og matopplevelsen utendørs.
Ingenting smaker bedre enn mat ute i naturskjønne omgivelser. Du får nærhet til naturen, nyte frisk luft og
vakkert landskap, noe som kan være både beroligende og inspirerende. Å lage mat på bål eller primus kan gi
måltidet en helt ny dimensjon, og er en fin måte å tilbringe tid med familie og venner på.
Fiskesuppe á la bouillabaisse
4 pers
3 fedd hvitløk, finhakket
1 liten løk, finhakket
2 ss olivenolje
6 ansjosfileter
2 laurbærblad
3 kvister timian
2 gulrøtter, i biter et glass hvitvin eller tørr sherry
400 g hermetiserte tomater
400 g friske tomater, finhakket
5 dl fiskekraft
200 g fersk laks, skåret i terninger
200 g steinbit, skåret i terninger
24 ferske reker, uten skall dill
Stek løk og hvitløk i en kjele på middels varme sammen med ansjosen, til løken er gyllen og ansjosen er oppløst.
Hell i vinen, kok opp og ha i fiskekraft, ferske- og hermetiserte tomater, gulrøtter, timian og laurbærblader.
Kok opp igjen, og la det småkoke forsiktig i 20 minutter. Ha så i fisken, legg på lokket og la fisken trekke i 5 minutter før rekene blir lagt oppi. Serveres med et dryss av dill.
Blåskjell i folie
4 pers
2 kg blåskjell
4 stk små hvitløksfedd i skiver
20 stk basilikumblader, revet
2 ss usaltet smør
Vask blåskjellene og kontrollér at alle skjellene er lukket. Kast tvilsomme skjell.
Legg dem på folien, dryss over skivet hvitløksfedd, revet basilikum og usaltet smør på toppen.
Pakk en løs foliepakke og legg blåskjellene på grillen og la stå til skjellene åpner seg - cirka ti minutter.
Skattekiste med laks og torsk
4 pers
500 g laks og torsk, kuttet i terninger
8 ss usaltet smør
2 stk gulrøtter, kuttet i skiver
1 stk purreløk, kuttet i skiver
1 bunt bladpersille, revet fra hverandre
Til servering
4 ark aluminiumsfolie, disse fylles med fisk og grønnsaker
Forvarm ovnen til 180 grader eller varm opp grillen til middels varme. Kutt laks og torsk i terninger, cirka 2 x 2 cm. Kutt gulrøtter og purreløk i skiver, og riv bladpersille fra hverandre.
Finn frem fire ark aluminiumfolie. Ha en spiseskje smør i midten av hver av arkene, og ha deretter i oppkuttet fisk og grønnsaker.
Topp med en ny spiseskje smør, og pakk folien forsiktig sammen.
Ha den fylte folien i ovnen eller på grillen i cirka 10 minutter, til fisken er klar og grønnsakene er møre. Spis rett fra «skattekisten», eller hvelv det hele over på en tallerken.
Selger eksklusiv sjomat til jul
Med over 1700 ulike artikler i sortimentet, selger Lerøy Sjømatgruppen de lekreste sjømatprodukter til høytidene.
Mortens oldefar startet Laks- & Vildtcentralen i Oslo i 1923, så Morten er 4. generasjon Katralen i det selskapet.
Han forteller at siden vi har ulike juletradisjoner i Norge, påvirker det hva man ønsker å spise lokalt.
Kunder i hotell, restaurant og catering
For Morten Katralen i Lerøy Sjømatgruppen er det full fres frem mot jul.
– For oss som liker å selge spennende varer, er det herlig at folk er rausere med seg selv og unner seg det lille ekstra til jul. Det er moro å selge eksklusive skalldyr som hummer, kongekrabbe og sjøkreps. For ikke å ikke snakke om Rossini Caviar og løjrom. Det som er artig å se, er at så fort julen er over, så vil folk spise helt annen mat enn tradisjonell julemat, da er det full rulle på sushi-barene og det er bra for salget av blant annet laks, sier Katralen.
– Vi selger mye kveite, torsk, lutefisk, røkelaks og gravet laks. Silderetter og rakfisk er også selvsagt. I tillegg til dette spises det en del skalldyr i julen.
De beste og ferskeste råvarene
Han jobber som innkjøper og konseptutvikler i Lerøy Sjømatgruppen, som er et landsdekkende grossist- og distribusjonsnettverk. Nettverket består av ti grossister som er lokalisert rundt omkring i Norge.
– Det er viktig at vi er tett på kundene slik at vi kan yte topp service til et marked som trenger de beste og ferskeste råvarene på kort varsel, sier Morten. Han har vært lenge i denne bransjen. Faktisk er han født inn i familiebedriften, Laks- & Vildtcentralen, som ble solgt til Lerøy i 2018 og som nå er en del av Lerøy Norge AS. Samme år startet Morten å jobbe for Lerøy. – Å jobbe i Lerøy og samtidig få lov til å samarbeide med disse fantastiske grossistene på daglig basis, er veldig givende.
Hovedmarkedet til Lerøy Sjømatgruppen er Horeca, en forkortelse som står for hotell, restaurant og catering. Kundegruppen er likevel større enn det, da de leverer mat til alt fra institusjoner og kantiner, til delikatessebutikker og Michelinstjernerestauranter.
– Noen grossister har også ansvaret for distribusjon til Meny-butikker i sin region, sier Morten som forteller at de håndterer totalt flere hundre lokale leveranser hver eneste dag.
Skreddersøm på små volumer
– Lerøy er et mangfoldig selskap, og vi driver alle med mat i ulike variasjoner, sier Morten. I Lerøy Sjømatgruppen handler det ikke bare om å levere store kvanta, vi må også kunne fokusere på skreddersøm i små volumer.
– Alle våre kundegrupper har ulike behov. Vi skal tilpasse et sortiment som passer for alle vi leverer til. Vi sørger for at vi har de beste varene innenfor mange ulike kategorier. En av mine oppgaver er å sørge for at så mye som mulig kjøpes innenfor verdikjeden.
Dedikerte kokker
Morten forteller at bransjen er i dynamisk utvikling hele tiden.
– Det er en bransje som hele tiden setter krav til at vi er oppdaterte på trender og at vi tar imot innspill og ønsker fra våre kunder. Flere av de vi leverer til, er kokker som jobber på de beste restaurantene i Norge, sier Morten. Han sier videre at mange av disse er så dedikerte at de jobber 10-14 timer hver dag og at de ved siden av dette bruker "fritiden" til å forske på ulike teknikker og undersøke hva som trender i ulike land. De reiser rundt og tar med seg inspirasjon tilbake.
Liker julebord
Morten ser alltid frem til julen. Noe av det han liker aller best, er å gå på julebord. – Deilig lutefisk med bacon sammen med øl og akevitt, det setter stemningen. Vi kan være stolte av tradisjonsmaten vi har i Norge, sier Morten. Han har mat som en av sine største interesser og liker å kalle den interessen for hobby.
– Følelsen av glede ved å gå ut sammen med familie, gode venner eller kollegaer i omgivelser der folk hygger seg, tror jeg er viktig.
– Lerøy sitt engasjement sammen med Lerøy Sjømatgruppen mot Bocuse D’Or og Umami-messen er noe jeg er veldig stolt av. At Lerøy som konsern har en slik bredde at man også kan nå ut i gastronomien, er utrolig spennende og viktig med tanke på hvordan selskapet oppfattes i Norge og i verden, sier Morten Katralen.
Sjomat er forsteklasses produkter
Silje Steinsund kan ikke få rost sjømaten nok.
– Sjømaten har med seg en unik pakke av høykvalitetsproteiner, omega-3, vitaminer og mineraler. Og så smaker det så godt, sier Silje.
Silje er prosjektleder for akvatisk ernæring for havbruk. Det vil si at hun jobber med ulike prosjekter for å blant annet for å øke kunnskap om fiskens ernæringsbehov under ulike produksjonsforhold, og utvikle fôrkonsept og fôr til laks og ørret. Men det er ikke bare fiskens ernæring hun er opptatt av; hun vil også at flere folk tar del i sjømatens gleder.
Den unike sjømaten
– Sjømat er først og fremst helt unik når det kommer til når det kommer til kombinasjon av næringsstoffer. I tillegg jeg vil også trekke frem at de nydelige smakene og at sjømatprotein er noe av det mest bærekraftige animalske proteinene vi kan spise. Sjømat er unikt, da sjømaten inneholder mange næringsstoffer vi ikke klarer å produsere selv, som vi må tilføre
Silje har en lidenskap for sjomat, og synes at enda flere bor spise sjomat flere ganger i uken.
via kosten for å ha god helse. Noen av disse unike næringsstoffene får man ikke i betydelige mengder fra andre matkilder enn sjømat som for eksempel marine omega-3 fettsyrer, jod, og vitamin-D, sier Silje. Hun forteller at sjømat kan være variert og mangfoldig.
– Mitt tips er å finne oppskrifter og sjømatretter som du liker til frokost, lunsj, middag og helgekos.
Poké bowl og ørret
Selv har Silje mange favoritter når det kommer til sjømat.
– Det som står aller sterkest hjemme hos oss, er fredagskos med poké bowl. Denne retten kommer fra Hawaii og betyr oppdelt fisk, og det er en rett jeg jobbet mye med i produktutviklingsteamet som jeg har tatt med meg videre, forteller Silje. Hun sier videre at den røkte ørreten fra Lerøy Fossen er obligatorisk hjemme hos henne til julefrokosten.
– Den unike smaken gir en nydelig start på julemorgenen og setter stemningen for meg.
Spiser sjømat i julen
I Siljes familie har de lange tradisjoner for sjømatspising i julen. Lille julaften er det alltid sjømat på menyen; alt fra kveite til persetorsk. Til julefrokosten er det røkt ørret og et utvalg av sild, og første juledag er det alltid duket for lutefisk, sier Silje som
ser frem til disse fine måltidsopplevelsene. For henne handler julen ikke bare om mat, men også fellesskap og glede. Det er en tid hvor familien samles, der man har tid til å lage og nyte gode måltider sammen.
– Jeg kommer fra en stor familie hvor vi er glade i å lage mat, og å lage mat sammen. Det blir som regel litt kaotisk med mange engasjerte kokker, men det gir masse glede og minnerike måltider, sier Silje. Hun mener alle bør få være med å lage mat, og håper at mange barn får ta del i å lage sjømat hjemme.
– Økt kunnskap gir økt matglede. Derfor bør barna være med på å lage maten og smake underveis. Det er viktig å lytte til barna og hva de liker, og bruke tilbehør man vet faller i smak, tipser Silje.
Den unike umami-smaken
Av det havet kan by på, slår Silje også et slag for taren.
– Tare er full av mineraler, fiber og antioksidanter. Den har også den unike umami-smaken. Umami er den femte grunnsmaken og betyr velsmakende på japansk. Den fremhever smaken i mange råvarer og gjør totalopplevelsen enda bedre, så jeg bruker tare som krydder for å fremheve smakene til måltidet samtidig som jeg får en boost av mineraler, sier Silje som tror at tare vil bli en viktig råvare for oss fremover. – Vi er veldig heldige som kan høste maten vår fra havet. Og vi i Lerøy deler den med hele verden.
SILJE STEINSUND har vokst opp i Bergen, men har sitt andre hjem i øyriket Solund i Sogn, der hennes far vokste opp. Der har de lange tradisjoner for fiskeri, og noen av hennes beste sommerminner er fra ferie på hennes onkels reketråler, hvor de fikk være med på fisket og se på alt det spennende havet hadde å by på. Der startet hennes interesse for livet i havet, og alle havets delikatesser.
Silje har hatt en fantastisk reise i Lerøy og har fått jobbe med hele verdikjeden for våre sjømatprodukter fra start til ferdig produkt. Den røde tråden i alle rollene har vært å jobbe med ernæring, mattrygghet, bærekraft for sjømat.
Det hele startet kvalitet og produktutvikling, deretter forskning og utvikling i Ocean Forest. Nå jobber hun som prosjektleder for akvatisk ernæring for havbruk.
Pia Ve Dahlen
Dykker julen inn
– Det er en vakker verden under vann, sier Pia Ve Dahlen som trives bedre under enn over vannflata.
Pia Ve Dahlen gløder for det våte element. Det store blå er hennes lekegrind, og hun vil ha med seg flere for å oppleve gleden av havet og alt det har å by på.
– Tiden rundt jul er den fineste tiden å dykke på. Da er det god sikt og liv og røre, sier Pia, som forteller engasjert om en eksplosjon av farger i dypet.
- Det er så mye vakkert å se og oppleve under vann at du vil ikke tro det, sier Pia, og snakker samtidig om en stillhet som er så annerledes enn vi er vant til.
En eksplosjon av farger
– Det er som å komme inn i et nytt univers, der man er omgitt av farger og nærmest vektløs. Og det er denne vektløsheten, og et helt annet lydbilde, som gir en helt egen ro, forteller Pia. Et godt og fint tempo finner hun noen meter under vannskorpa, aller helst i
tareskogen - for Europas største tareskog står nemlig og duver utenfor kysten vår.
Hun er levende opptatt av havet, og har alltid vært fascinert av det, helt siden hun var liten jente. Siden brakte studier henne til å bli utdannet marinbiolog, og nå lever hun av å engasjere andre for havets rikdommer. Havet er hjemmet mitt, og det ønsker jeg jo at skal bevares, sier Pia. Hun minner om at havet produserer både mat, men også mesteparten av oksygenet vi puster. Og skal vi ha glede av disse tjenestene i framtiden også må vi bli flinkere til å spille på lag med naturen.
Vi trenger helhetsperspektivet og skjønne verdien av havet og alt som det inneholder. Og så trenger vi at flere blir kjent med alt som bor der ute. Man tar vare på det man er glad i, men det er vanskelig å bli glad i noe du ikke vet finnes.
Fargefest i vannet
Det er jammen ikke lett for Pia å velge seg ut noen favoritter når det kommer til det våte element.
– Anemoner og nakensnegler er skikkelige fargebomber. Og påfuglmarken (Sabella pavonina) og de mindre kalkrørsmarkene er vakre. Og så har du den tropiske kusina deres, som heter Christmas tree worm (Spirobranchus giganteus). Det passer fint å snakke om nå til jul. Det er noen marine mark som ser ut som bitte små juletrær, og som bor på koraller, sier Pia. Hun snakker engasjert videre om tropiske koraller og kaldtvannskoraller.
– Visste du at i Norge har vi, utenfor Røst, verdens største kaldtvannskorallrev? Det er gigantisk. Vi har også verdens største forekomster av kaldtvannskoraller utenfor
kysten vår. I Trondheimsfjorden har vi de grunneste kaldtvannskoraller og i Østfold har vi faktisk verdens største innaskjærs kaldtvannskorallrev. Fire verdensrekorder på bare én art der, altså.
Nye brennmaneter i jula og marin snø Jula er jo barnas høytid. Og for å trekke parallellen til havet; er det bra forhold for brennmanetbarn rundt juletider, så blir det mange maneter om sommeren. Det kan Pia fortelle. Videre sier hun at larver som klekker, bruker vintertiden på å finne seg selv, for så å leve sitt beste liv på våren. Sånn er det i havet; de ulike årstidene bringer med seg ulike hendelser og opplevelser for den som følger med.
– Havet belager seg på sesongene, som oss. Livet på overflaten er like sesongbasert som på land, sier Pia som kan fortelle om
fenomenet marin snø. Det er partikler som faller ned i havet. Det kan høres pent ut, men det er jo egentlig bare døde skapninger og avføring som kommer dalende. Viktig bæsj, som skaper leveområder og matfat for en rekke arter i dypet, vel å merke.
Stankelbenkrabber og spøkelseskreps
Pia synes helt vanlige folk vet alt for lite om livet i havet.
– Altså; hvem vet at vi har selvlysende hai utenfor kysten vår? Vi har et fargesprakende liv, vi har verdens største torskebestand, vi har stankelbenkrabber og vi har spøkelseskreps. Hvem trenger strømmetjenester når vi har science fiction rett utenfor døren vår? Stapp trynet under overflata. Kom deg ut og ned i vannet, sier Pia og ønsker med det en riktig god og våt jul.
Christmas tree worm (Spirobranchus giganteus)
Pia Ve Dahlen @eplesko
Disse hundene digger
Leroy-orreten
Alle elsker ørret, til og med hundene til André Bjørnstad.
André Bjørnstad eier kennelen Flyt Huskies i Skurdalen, rett ved foten av Hardangerviddas østside. Der driver han aktivt med langdistanse hundekjøring og har de siste årene konkurrert i toppen i Norge. Han har testet ut Lerøy-ørreten som hundefor. – Lerøy ønsket å produsere en form for hundemat for kjæledyr og brukshunder, og dette fikk vi lov til å prøve på våre hunder. Ørret er kvernet og tilsatt flere ingredienser.
Dette kom i frossen tilstand i små blokker, poser og pølser, og førte videre til noe som ble kalt ørretpølsa, sier André som var veldig fornøyd med produktene.
Fisk til hundene
André forteller at foruten om de gode vitaminene, proteinene og omegaen det gir hundene, så er rett og slett smak en god egenskap også.
– Noe av det vi hundekjørere bruker mest tid på, er riktig og godt kosthold for hundene våre. På de mest aktive dagene er det målt at en Husky kan forbrenne opp mot 12-1400 tusen kalorier på en dag, sier André. Han forteller at dette medfører store volummengder av mat. Derfor er smak veldig viktig. – Ørreten til Lerøy er perfekt som snacks!
FOTO:
Ordsammensetting
Her skal du stokke frem et land og tilhørende hovedstad
1. MANHIOTIENAV
2. ONANIKLBHAGNTDK
Lerøy
1. Hva er det latinske navnet for breiflabb?
2. Hva er Lerøy sin hovedvisjon?
3. Hvilket år ble Lerøy notert ved Oslo Børs?
4. Hva vil det si å «rubbe» en fisk?
Bokstaver
1. Fra hvilken kjent film kommer denne låta fra «Stuck in the middle with you»? Og hvem har regissert den?
2. Hvilket kjent produsent er med i Kavlifondet?
3. Hvilken kjent delstat befinner seg i Australia og kjent for sine tropiske øyer?
Detaljer fra filmverden
1. Hva står det bak på jakkeryggene til jentene i filmen «Grease»?
2. Hva heter folkeslaget som jobber på sjokoladefabrikken til Willy Wonka?
Julequiz
3. I filmen «Cornelis», hvilket land kom han fra og hvilken kjent person spilte rollen?
4. Misunnelse, fråtseri, hovmod og grådighet. Hva heter de tre siste dødssyndene? Og hvem regisserte filmen «Seven» som baseres på disse syndene?
Sport
1. Hva heter idrettsutøveren som har samme etternavn som en metallbit?
2. Hvem er fotballspilleren som oftest ble kalt for Reka?
3. Hva heter nordmannen ved spillnavn «Nyhrox» som vant VM i Fortnite?
4. Hvor mange spillere er på banen i idretten Lacrosse?
Dyr
1. Hvilken hunderase er kjendishunden Anton fra programmet «Fra bølle til bestevenn»?
2. Hvilket dyr anses som å være verdens lykkeligste?
3. Hvilket dyr er du redd for hvis du lider av ohpidiofobi?
Fotokonkurranse
Hva er din sjømatfavoritt i julen?
Send oss et blinkskudd av din favoritt og vær med i trekningen av et gavekort på 500,-. Vinneren vil få bilde sitt publisert i Lerøy sine sosiale kanaler.
Bilde sendes til grafisk@leroy.no
4. I Norge finnes det noen hundre moskusfe på Dovrefjell og et tyvetalls individer på Ryøya i Troms. Hvilket land i verden har den største populasjonen av moskusfe?
Seriebonanza
1. Hva heter serien som omhandler karakterene Serena, Dan, Blair og Chuck?
2. Hvor mange sesonger har «Game of Thrones»?
3. Hvilken skuespilleren døde av overdose med rolle i serien «The Wire»?
20. århundre
1. Hvilket land var det første til å gi kvinner stemmerett i det 20. århundre?
2. Tim Bergling er også kjent som en annen artist. Hva er artistnavnet hans?
3. Hva heter lommespillet der du må mate og stelle med et kjæledyr?
Hvor mange klarte du uten å google?
