ADVENTISTSAMFUNNETS MFUNNETS VERDISYN, TRO OG RELIGIØSE STÅSTED Nr. 5/08 – september/oktober
f Hva sier Bibelen om...? f Observert f AdventistLife
BIBEL: f Frelsens ABC f Betingelser for å bli bønnhørt
SAMFUNN: f Nyformålsparagraf – uten innhold
LIVSSTIL: f 10 helsefarer ved bruk av alkohol
Lørdag på søndag
BIBEL
Frelsens ABC Hvis du overgir deg til Jesus, og tar imot ham som din frelser, blir du for hans skyld regnet som rettferdig uansett hvor syndig ditt liv kan ha vært. Tekst: Christian Hjortland
Bibelen. Ved å lese den lærer vi hvordan vi unngår å gjøre samme feil som mennesker har gjort siden jorden ble skapt.
Syndens problem Gud tar imot deg som om du aldri hadde syndet, men han vil ikke at du skal forbli slik. «Alle har syndet og står uten ære for Gud», Romerne 3:23. «Hele verden ligger i det onde», 1 Johannes 5:19. Nettopp derfor trenger vi å finne tilbake til kontakten som, pga. synden, en gang ble brutt. Men hvordan skal vi klare å finne det rette forhold til Gud i en verden som er så syndig? Guds ord gjør det klart at vi i utgangspunktet er i en håpløs situasjon. «For syndens lønn er døden…», Romerne 6:23a. Helt siden menneskeheten falt i synd i Edens hage har Gud strevd etter å frelse sitt folk, for de valgte ofte å gå sine egne veier. Derfor har Gud gitt oss
Hvordan kan syndere bli rettferdiggjort? 1. Syndserkjennelse «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder», Predikanten 7:20. Satan vil at vi skal slå oss til ro med at det ikke finnes et syndefritt menneske. Gud har imidlertid en annen plan. Han vil vi skal bli rettferdige. Jesus selv sa: «For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse», Matteus 9:13. 2. Jesus tok vår straff Guds sønn, levde uten å synde. Han tok straffen vår, fornedret seg selv, og ble lydig til døden, (Filipperne 2:8). Jesus er den eneste som kan gi oss evig liv, for han er vår mellommann og sonet den straffen vi skulle ha hatt. «For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg», Efeserne 2:8-9.
Photos.com
3. Overgi deg til Jesus Gud gir evig liv til alle som vil ta imot ham og følge ham. Han er vårt forbilde og eksempel, og derfor skal vi reflektere Jesu karakter helt og fullt.
6
4. Regnet som fullkomne «For ved et offer har han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget», Hebreerne 10:14. Når T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
vi aksepterer og tar imot Jesu offer og alt hva det innebærer, blir vi regnet som fullkomne, for Jesus tar plassen vår; og straffen vi fortjener tar han på seg. 5. Oppsummering a) Vi må innse og bekjenne våre synder. b) Gud vil tilgi oss, takket være Jesu offer. c) Dette vil gi oss et nytt og godt liv! Det rette forhold til Gud For å komme i det rette forhold til Gud, er det viktig at alt kommer i riktig rekkefølge. «Ikke alle som sier til meg: ‘Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Men da skal jeg bekjenne for dem: ‘Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som driver
Pho
tos
.c o
m
med lovløshet’», Matteus 7:21-23. Jesus har altså tydelig sagt at ikke alle som kaller på ham vil bli frelst. Vi kan gjøre store gjerninger og være «flinke» livet ut, men dersom vi ikke har en personlig og oppriktig tro på Gud og Jesus som vår frelser, vil vi ikke bli frelst. Troen vil vise seg i gjerninger og i hengivelse til Gud. Den som gjør Guds vilje, skal få evig liv.
T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
Resultatet av frelsen «La dette sinn være i dere som også var i Kristus Jesus», Filipperne 2:5. Når vi velger Jesus vil livet forandres. Vi får en ny livsstil ved å la Jesu sinn være i oss. Dette fører til at vi har «sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden», Kolosserne 3:2. Ved å la sinnet være rettet mot himmelske ting, vil troen og kunnskapen og kjærligheten øke. Da kommer vi også til å dele vår tro og kunnskap med andre. «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene», sa Jesus (Matteus 7:20). Kun Gud kan gi oss disse fruktene. Har du Åndens frukter i ditt liv (kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; Galaterne 5:22)? Eller er du opptatt av det Bibelen kaller kjødets gjerninger (utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt; Galaterne 5:19-21)? Konsekvensen av disse to er svært forskjellige. De som tar del i kjødets gjerninger skal ikke arve Guds rike, (Se Galaterne 5:19-25). La oss fylle sinnet med Åndens frukter og ikke kjødets gjerninger! «Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig», Matteus 3:8. «På dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud… Men den som holder hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han skylder også selv å vandre slik som han vandret», 1 Johannes 2:3-6. Kristne skylder å vandre slik som Jesus. Han holdt budene og bad ofte. Han forkynte og lærte andre om himmelske ting av evig verdi, og han hjalp syke og syndere. Jesus ofret alt for deg og meg. Er du villig til å ofre alt for ham, av kjærlighet? Dersom vi vil være sammen med Jesus i himmelen må vi ønske å være ham lik på jorden. «Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv», Jakob 1:22. Jesus står med åpne armer for å ta imot deg, tilgi deg, og gi deg liv.
7
Gud er uforanderlig. Likevel holder de fleste den første dagen i uken hellig i stedet for den sjuende. Hva sier nå egentlig Bibelen om dette?
or
Tekst: Reidar Larsen Gud er uforanderlig Bibelen slår fast at Gud forandrer seg ikke. «Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger», Jakob 1:17. Vi kan derfor forvente at det Gud har sagt og kunngjort er pålitelig og vil stå fast. Videre sier Gud at når han vil noe, kunngjør han det gjennom sine profeter. «For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene», Amos 3:7. Det betyr at Gud vil gjøre endringer klart og tydelig kjent for menneskene.
Hvorfor er det ingen erklæring fra Gud om at han har endret hviledagen? Man skulle forvente det, ikke sant? Spesielt når det dreier seg om de ti bud. Saken er at Gud har ikke forandret de ti bud. Jesus sier tvert imot at ingen må tro «at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå - før alt er skjedd», Matteus 5:17-18.
Photos.com
r
Lørdag på søndag
BIBEL
Photos.com
Guds lov, de ti bud, er en enhet De ti bud er ikke en samling lokale leveregler som hadde med en fjern fortid å gjøre i en fremmed kultur avskåret fra vår egen. I den bibelske versjonen av budene, slik de forekommer i 2 Mosebok 20:1-17 1, uttrykker de tidløse prinsipper: lojalitet, tilbedelse, ærbødighet, hellighet, respekt for foreldrene, kjærlighet, renhet, ærlighet, sannferdighet og tilfredshet; som er relevante i enhver folkegruppe uansett etnisk tilhørighet, språk og kultur 2. Loven består av ti bud, men er en enhet skrevet av Gud på to steintavler for å understreke en permanent gyldighet. Å bryte ett bud gjør en til lovbryter (se Jakob 2:10-11). Å forandre en guddommelig lov er like galt. Kun den lovgivende forsamling kan forandre et lands lover. Derfor er det kun Gud selv som kan endre sin lov, og det krever en klar kunngjøring fra hans side, (se Amos 3:7). Loven ugyldig forandret av mennesker En forandring har skjedd, og spørsmålet blir derfor: Hvordan skjedde det? Og hvorfor skjedde det? Den første kristne menigheten som endret hviledagen fra den sjuende dag (lørdag) til den første dag (søndag), gjorde det ganske lenge etter at apostlene var døde. I tillegg var det flere menigheter som fortsatte å tilbe på den sjuende dag, eller hadde gudstjeneste både på lørdag og søndag. Den første kristne menigheten som gikk over til kun å helligholde søndag gjorde det for å distansere seg fra jødene fordi grupperinger som Ebionittene og Nasareerne insisterte på både omskjærelse, sabbat og andre jødiske ritualer. Keiser Hadrian ødela Jerusalem i år 135 e.Kr. og tvangsflyttet alle jøder og jødekristne. Kun hedningekristne fikk bo der. Samtidig forbød Hadrian kategorisk sabbatshelligholdelse og omskjærelse 3. Til tross for varierende polarisering mellom jøder og jødekristne og ikke-jøder, går det likevel enda lang tid før en mer omfattende endring skjer. Den kommer under keiser Konstantins regjering etter at han ble omvendt. I år 321 e.Kr. blir flere hedenske skikker som keiseren praktiserte før sin omvendelse, innført i kristendommen. Han bestemte at søndagen, som var soltilbedernes dag, skulle fra da av være den ukentlige hviledagen. Det gjaldt alle unntatt bøndene naturligvis. Konstantin hadde selvfølgelig vært soltilbeder før omvendelsen. Først i det fjerde århundre begynte man å forklare søndagens hellighet med henvisning til Jesu oppstandelse på den første dag i uken. I sin veldokumenterte doktoravhandling sier Samuele T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
Bacchiocchi: «Antakelsen av søndagshelligholdelse i stedet for sabbaten oppstod ikke i den første kristne menigheten i Jerusalem etter fullmakt gitt av Kristus eller apostlene, men atskillig flere tiår senere, tilsynelatende i den romerske kirken som var tilskyndet av ytre omstendigheter. Faktum er at det tidligste teologiske forsvar reflekterer ikke en bibelskapostolisk lære, men heller avvikende polemiske bevisføringer 4.» Forandringen av hviledagen er derfor gjennomført av mennesker, ikke av Gud eller Jesus, heller ikke av apostlene. Det skjedde ikke i menigheten i Jerusalem, men i Rom. Den teologiske begrunnelsen ble først gitt etter at endringen hadde funnet sted. Tekster som omtaler Jesu oppstandelsesdag Følgende tekster i Det nye testamente nevner den første dag (søndag) i uken: Matteus 28:1; Markus 16:1-2, 9; Lukas 24:1; Johannes 20:1, 19; Apostlens gjerninger 20:7 og 1 Korinterbrev 16:1-2. Med unntak av de siste to henvisningene beskriver alle de andre tekstene situasjonen og omstendigheter som er knyttet til Jesu oppstandelse. Ingen av dem har noen referanse til en feiring av at Jesus stod opp den første dag i uken; de var jo ikke klar over det med det samme. Leser vi flere vers før og etter hver av tekstene får vi en større oversikt og oppdager fort at det var ingen som ville krenke sabbatens hellighet; den tiden Jesus lå i graven, og det til tross for den tragedie som korsfestelsen av Jesus var. La oss likevel se på Johannes 20:19 hvor det står at «det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ‘Fred være med dere!’» Disiplene holdt sammen og var samlet mot slutten av den første dag i uken, men det er intet i teksten som tyder på en feiring av Jesu oppstandelse. De hadde rett og slett låst seg inne fordi de var redd for at jødene ville komme etter dem. Det var tross alt satt ut rykter om at disiplene hadde stjålet den døde kroppen fra graven om natten, (se Matteus 28:1115). Samlet for å bryte brødet Hva så med de siste to henvisningene til den første dag i uken? Vi må se på dem også og uttrykket «den første dag i uken» som finnes der, og vi bør vite hvorfor. Det står først i Apostlenes gjerninger 20:7, «Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte
9
10
som var oppstått i forhold til søndagen som Jesu oppstandelsesdag. Den siste teksten hvor den «første dag i uken» er nevnt finnes i 1Korinterbrev 16: 1-2, «Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia. Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer».
Flickr.com
brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag». Dette er Paulus’ avskjed med de troende i Troas. Han er på vei til Jerusalem og har stanset der i en ukes tid. De var samlet for å bryte brødet på den første dag i uken, altså på en søndag. Var dette et regelmessig søndagsmøte? Eller var dette møtet forårsaket av at Paulus’ reise måtte fortsette og han ville oppleve et siste fellesskap med dem før han fortsatte? Vi må også se på hvilken del av døgnet møtet var på i forhold til vår egen døgnrytme. Dette er på den mørke delen av døgnet siden det er «mange lamper» der, og Paulus holdt på til midnatt. En ung gutt, Evtykos, sovnet og falt ut av vinduet fra tredje etasje hvor møtet ble holdt. Gutten døde, men Paulus vekket ham opp igjen. Møtet fortsatte deretter til det lysnet av dag, den dagen Paulus skulle reise. Hvis vi går ut fra at Lukas 5 brukte den jødiske kalenderen som regnet dagene fra solnedgang til solnedgang, så begynte møtet på lørdag kveld og varte til søndag morgen. Mange bibelkommentatorer mener dette. Men det er også dem som mener at dette refererer til søndag kveld etter den romerske kalender 6 hvor dagene var regnet fra midnatt til midnatt. Det betyr at møtet varte fram til mandag morgen. Uansett er dette ikke noe argument for at man var begynt å helligholde søndagen på regelmessig basis. Men var brødsbrytelsen et fellesskapsmåltid for å ta avskjed med Paulus eller var det nattverden som ble feiret? Kanskje det var en kombinasjon av de to? Det var ganske vanlig at verten etter takkebønnen brøt brødet og delte ut til gjestene i stedet for å skjære det opp med kniv. Derfor var ofte et fellesskapsmåltid kalt «å komme sammen for å bryte brødet». Men å bryte brødet kunne også bety nattverden som Jesus innstiftet med sine disipler. Han «tok et brød, takket, brøt det» og delte symbolet på seg selv med dem 7. Nattverden kunne synes naturlig i forbindelse med Paulus’ besøk, men flere faktorer indikerer at det ikke var det. For det første skjedde det etter midnatt; det ville være litt merkelig hvis hensikten med møtet kvelden før var å feire nattverden. Videre var det bare Paulus som brøt brødet og spiste, ikke forsamlingen som et hele, (Apostlenes gjerninger 20:11 8). Det er heller ikke nevnt noe om vin og takkebønner som også er en del av nattverden. Det er derfor ingen holdepunkt for at dette var en samling i et regulært mønster
Historien påstår at keiser Konstantin fikk et syn eller en drøm der han så et kors på himmelen. Han så også ordene In Hoc Signo Vinces, som betyr «seire i dette tegnet», og forsikret ham om seieren over Maxentius rett utenfor Roma i 312. Korset, som ble identifisert med Kristus, ble innsatt på hans faner og skjold.
Flere synes å forstå dette som kollekter regelmessig tatt opp på søndagsmøter, men det er ikke hva teksten sier. Dette dreier seg om bistandshjelp til kristne trosfeller i Jerusalem. Det fins ingen hellige handlinger i teksten som forbinder innsamlingen til et møte av noe slag. I stedet peker Paulus på den første dag i uken som passende for å se over sine personlige finanser fra siste uke og så legge til side hjemme, ikke i kirken, det som man synes å ha råd til. Over tid, sannsynligvis flere uker, kanskje måneder også, ville dette akkumulere til et større beløp som ville monne i innsamlingen for trengende trossøsken. Å gjøre dette i begynnelsen av uken ville gi bistanden en høy prioritet før ukens sekulære krav kom. Dette er et godt råd i kristen forvaltning når det gjelder å bygge opp fond av forskjellig slag. Teksten gir intet hint om søndagshelligholdelse 9. Herrens dag Til slutt må vi også ta med uttrykket «Herrens dag» i Åpenbaringen 1:10. Apostelen Johannes, som er på Patmos skriver: «På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
mektig som en basun.» Uttrykket forekommer kun her i hele Bibelen. Det er ingenting i selve tekstsammenhengen for øvrig som kan gi oss en pekepinn på hvilken dag det kan være. De fleste kommentarer feier all tvil til side og sier uttrykket er en klar henvisning til søndag til tross for at Johannes bruker uttrykket «første dag i uken» i sitt evangelium som han skrev etter Åpenbaringsboken. Uttrykket «første dag i uken» om søndagen bruker han på lik linje med de andre skribentene i Det nye testamente. Det er jo meget merkelig hvis søndag allerede var kjent som «Herrens dag». De historiske fakta slår helt fast at søndag ble kjent som «Herrens dag», men først mot slutten av det andre århundre. Det er derfor ikke riktig å bruke denne oppfattelsen av uttrykket til å forklare hva Johannes mente da han brukte det ca. hundre år før. Jacques B. Doukhan, som selv er kristen jøde og godt skolert i hebraisk språk og kultur, sier i sin kritikk av denne forståelsen at de glemmer at Johannes er jøde som er oppfostret på den hebraiske bibelen og gjennomsyret av sine forfedres tradisjoner. Det er mer sannsynlig at «Herrens dag» refererer til sabbaten (lørdag) enn
den første dag i uken (søndag) 10. En annen tolkning av «Herrens dag» er at uttrykket henviser til den eskatologiske dommens dag som i Det gamle testamente har en annen grammatikalsk komposisjon i Septuaginta 11, men på norsk kommer ikke nyansen frem i oversettelsen og blir derfor oversatt med samme uttrykk 12. Flere synes etter hvert å innse at dette kanskje ikke er så langt fra sannheten, selv om en del av Åpenbaringen er knyttet opp til den oppstandne Kristus som fortsatt er levende interessert i sin menighet til enhver tid. Åpenbaringen handler mye om endetiden hvor også hviledagen (sabbaten) vil spille en vesentlig rolle i den kristnes tro og livsførsel. Den endelige dom vil rettferdiggjøre Gud og hans kriterier for å frelse noen mennesker og la andre gå fortapt 13. Guds Ånd gir Johannes syner om «Herrens dag, den store og forferdelig» når Jesus kommer igjen, og det skjer på «Herrens dag» (sabbaten) som fortsatt er et gyldig bud gitt til menneskene fra skapelsen 14. Følg Guds befaling! Historien bekrefter at ytre omstendigheter har ført til et skifte av hviledagen fra lørdag til søndag. Det finnes ingen erklæringer fra Gud om reformuleringer av tibudsloven som legitimerer søndagshelligholdelse. Derfor får sabbatshelligholderne fortsatt del i sabbatens velsignelser 15 ved å følge apostlenes råd: «En skal lyde Gud mer enn mennesker», Apostlenes gjerninger 5:29. 1.
Les teksten i Bibelen og gjør en sammenligning med de ti bud slik de forekommer i Den norske kirkes versjon (og andres). Legg merke til hva som er fjernet og endret!
2.
Samuele Bacchiocchi, The Sabbath in the New Testament – Answers to Questions,
3.
Historikerne Eusebius (260-340) og Epiphanius (315-403) forteller om at dette var
(Biblical Perspectives, 4569 Lisa Lane, Berrien Springs, Michigan, USA). 1985, s. 155. realiteten til langt inn i det andre århundre e.Kr. Se K.A. Strand (red.), The Sabbath in Scripture and History, (Review and Herald Publishing Association, Washington, D.C. Maryland, USA). 1982, s. 135. 4.
Samuele Bacchiocchi, From Sabbath to Sunday, (The Pontifical Gregorian University Press, Rome). 1977, s. 309.
5.
Lukas som har skrevet evangeliet som bærer hans navn, er også forfatter av Apostlenes gjerninger – se 1:1.
6.
Paulus og reisefølget var i Troas som ligger i det nordvestlige hjørnet av den
7.
Se 1 Korinterbrev 11:23-24; Matteus 26:26ff; Lukas 22:19f.
8.
K.A. Strand (red.), The Sabbath in Scripture and History, s. 122-123.
9.
Ibid., s. 124-125.
romerske provins Lilleasia.
10. Jacques B. Doukhan, Secrets of Revelation, (Review And Herald Publishing Association, Hagerstown, Maryland, USA). 2002, s. 21.
Flickr.com
11. Septuaginta (LXX) er den greske oversettelsen av Det gamle testamente.
Konstantin overrasket alle da han åpent støttet kristendommen og gjorde den til statsreligion.
T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
12. Se Joel 2:11; 3:4; Amos 5:18-20; Sefanja 1:14; Malaki 4:5. 13. Ranko Stefanovic, Revelation of Jesus Christ, (Andrews University Press, Berrien Springs, Michigan, USA). 2002, s. 90, 91, 93. Se også J. B. Doukhan, s. 21. 14. Både R. Stefanovic, side 91, og J. B. Doukhan, side 22, foreslår en tosidig forståelse av uttrykket «Herrens dag». 15. 1 Mosebok 2:2-3.
11
DE TI BUD Det heter seg i de 10 bud at vi ikke skal slå i hjel. «Det er da ikke noe problem!» kan enkelte hevde. Likevel er det mange av oss som slår i hjel uten å være klar over det.
Det sjette bud Tekst: Jan Richard Lindbæk
J
eg sikter til Jesu ord i bergprekenen der han blant annet sier: «Dere har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! Skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! Skal være skyldig til helvetes ild», Matteus 5: 21-22. Sinne Jesus gir oss et glimt av hva dette budet egentlig innebærer. Han sier at vi er skyldige i å drepe når vi blir sint på et annet menneske, og når vi sier ufine ord til hverandre. «Er ikke dette litt vel drøyt», tenker du kanskje? Hvis vi tar budet kun bokstavelig, er det ikke mange som er mordere, men hvis vi setter oss inn i budets dypere mening er det ikke så få av oss som blir kandidater for fengsel og dom! Tordensønnene, Jakob og Johannes, ble en dag sint på samaritanene fordi de nektet å ta imot Jesus i en landsby. De sa til Jesus, «Herre vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elias gjorde? Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse», Lukas 9:54-56.
14
Photos.com
Kroppen reagerer Det er en hel del prosesser som skjer når et menneske blir sint på en annen person. Blodtrykket stiger og kroppen frigjør forskjellige hormoner, blant annet adrenalin. Ved altfor store mengder kan kroppen sykne hen, og det kan føre til tidlig død. Spesielt ille er det når vi fortsetter å bære på dette sinnet over lang tid. Da kan det utvikle seg til dyp bitterhet og ut fra det utvikle seg til alvorlige kroniske smerter i kropp og sinn.
Hat og bitterhet Jeg hadde en opplevelse i ungdommen som kan gi litt innsikt i hvor ille det kan være å bære på hat og bitterhet. Jeg var nesten 15 år gammel da jeg opplevde å miste min eldre bror i en motorsykkelulykke. Ulykken var ille i seg selv, men det som gjorde vondt verre var bitterheten som hadde eksistert mellom ham og meg. Vi fikk ikke gjort opp før han døde og jeg bar på skyldfølelsen i lang tid etterpå. Til tross for at jeg ikke hadde noe skyld i ulykken, bar jeg på den tunge byrden helt til jeg fikk et med møtte med Jesus og kunne legge byrden over på ham. Da var jeg 22 år gammel. Jeg opplevde den friheten som han snakker om i Matteus 11:28, «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!». Jesus ønsker å fri oss alle fra et farlig sinne, og utvikle i oss et rolig temperament som er underlagt Den Hellige Ånd. «Men åndens frukt er kjærlighet, glede fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet», Galaterne 5:22.
Photos.com
Drepe med tennene Det er annet aspekt ved dette å slå i hjel, og det gjelder hvordan vi tar vare på våre legemer. Som noen har sagt «Vi graver vår egen grav med kniv og gaffel mer en på noen annen måte» Måten vi tar vare på våre legemer viser om vi ærer Gud eller ikke. «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere», 1 Korinterbrev 3: 16-17. T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
Vi har et ansvar for hvordan vi forvalter våre legemer. Det er ikke likegyldig hvordan vi behandler kroppen vår, enten ved å spise usunne ting, drikke alkohol eller røyke tobakk. Vi skal videre holde kroppen i god fysisk form. Det finnes mennesker som har forstått viktigheten av å holde seg til sunn mat, men som likevel ikke gjør noen form for fysisk mosjon. I en undersøkelse som ble foretatt, var de som spiste sunt, men som ikke trente, i en verre forfatning en de som ikke spiste så sunt, men som regelmessige holdt seg i god fysisk form. Det gjelder å ha en balanse i alt vi foretar oss og strekke oss maksimalt mot det som fremmer best helse i kropp og sinn. «Jeg formanner dere altså brødre ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste», Romerne 12:1. Naturligvis får vi klare fordeler ved å leve sunnere liv; hvor vi innvier både kropp og sjel til Skaperen, og gjør alt vi kan for å bevare en god helse ved mosjon og en sunn diett. Dette vil påvirke hele vårt sinn sterkt, og vil hjelpe oss til å kontrollere vårt temperament. På den måten vil vi med Guds hjelp seire over harde og ubetenksomme ord som dreper vår nestes selvfølelse, og over handlinger som kan føre til vold og død. «Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by», Ordspråkene 16:32. Photos
Flickr.com
I boken til Dr. Don Colbert: Livsfarlige følelser, beskriver han noen av de alvorlige symptomene som kan oppstå når vi bærer på sinne og bitterhet: Høyt blodtrykk, hjertesykdommer, autoimmunsykdommer, angst, revmatisme, lupus, multippel sklerose, spenningshodepinne, migrene, kroniske ryggsmerter og fibromyalgi. Det er svært alvorlig når vi tillater oss å bli sint, vi slår oss selv sakte i hjel og vi bryter ned våre medmennesker med våre sårende og harde ord. I Jakobs brev så står det følgende: «Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et utstyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi mennesker skapt etter Guds vilje», Jakob 3:8,9. Det er litt av et paradoks at vi lovpriser Gud, og med den samme tungen kan vi bli så sint på et menneske at vi ønsker det død og fordervelse.
15
.com
SAMFUNN
Det nærmer seg en avgjørelse om hva den nye formålsparagrafen for barnehage og skole skal inneholde.
Formålsparagraf uten innhold 16
Photos.com
Tekst: Bjarne Bjelland
R
egjeringen bestemte kort tid etter sin tiltredelse at denne paragrafen skulle forandres. Regjeringen startet med å oppnevne et utvalg som skulle revidere den kristne formålsparagrafen høsten 2006. Utvalget skulle videre arbeide frem forslag til ny formålsparagraf for barnehage og skole. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal forklarte pressen da utvalget ble nedsatt at de ville ha en felles formålsparagraf som skulle favne hele nasjonen uansett hvilken tro man har. Forslaget til ny formålsparagraf, utredningen «Formål for fremtida», ble lagt frem 8. juni i fjor av Bostadutvalget. Forslaget ble vedtatt av regjeringen og videresendt til Stortinget for behandling der. Foreløpig dato for avgivelse av innstilling fra Stortinget er 22. oktober i år. Det fremlagte forslag når det gjelder trosgrunnlaget i barnehagen og skolen lyder: «Opplæringen i skole og lærebedrift skal åpne dører mot verden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt. Den skal bygge på respekt for menneskeverdet og på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til utrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn og slik de er forankret i menneskerettighetene. Opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte». Foreldreansvaret mangler Ingen tvil om at vokabularet er flottere enn noen gang før, men ordene er uten mål og mening. Ordet kristen er riktignok nevnt, men da sammen med andre religioner. Vår kristne tro har blitt parkert sammen med andre religioner og livssyn for første gang i landets historie. Forslaget til Bostadutvalget legger lite vekt på foreldrenes ansvar for oppdragelse og opplæring av sine egne barn. Skole og barnehage er viktige støttespillere i oppdragelsen men det er fortsatt foreldrene som spiller hovedrollen i forhold til barna. Foreldrenes rolle bør understrekes på en mye mer tydelig måte enn slik forslaget nå fremstår. Det er foreldrene som er de viktigste rollemodeller, påvirkere og oppdragere til sine barn fortsatt i samfunnet, selv om sosialistene forsøker etter beste evne å la samfunnet overta oppdragerrollen. Foreldreretten er en av de viktigste retter vi har og har hatt i landet, og denne retten er vi også i Norge forpliktet på da den står nevnt i flere bindende internasjonale konvensjoner. Det er liten tvil etter å ha sett formuleringen om hjem og skole i forslaget
Photos.com
T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
fra Bostadutvalget at dette er en klar svekkelse av foreldrerollen i vårt land. FGU (foreldreutvalget) og flere andre organisasjoner har allerede protestert på dette punktet i forslaget. Det blir Stortinget som nå skal behandle saken. Det er viktig at de ser disse problemstillingene og at de ikke blir et sandstrøorgan for Bostadutvalget. I 1848 kom den første formålsparagraf for skolen. Det het da Grundskolens formålsparagraf, og følgende tekst sto i denne: «Det skal være Almueskolens Formaal at understøtte den huslige Oppdragelse i at bibringe Ungdommen en sann christelig Oplysning og der hos at forholde den de Kundskaber og Ferdigheter som ethvert Medlem av Statssamfunnet bør besidde». Tradisjon for kristne verdier Etter denne første formålsparagrafen har vi hatt seks nye paragrafer hvorav alle har knyttet den kristne oppdragelse inn, senest i 1998. Landet vårt har bygd på det kristne verdigrunnlag i lange tider. Skiftende regjeringer og mange mennesker i dette landet har ønsket og stått fast på at den oppvoksende generasjon skal ha en kristen formålsparagraf for skole og barnehage. Styrende myndigheter har sett nødvendigheten av at våre barn trenger en kristen påvirkning i barnehage og skole. Samfunnet har sett nødvendigheten og nytten av å bygge et land på kristne verdier. Fra 1936 er ordet «kristne» med. Siden den gang er det blitt mange endringer, men paragrafene har hele tiden pekt på de kristne verdier. Formålsparagrafen omhandler faktisk landets største verdi og fremtid, nemlig vår oppvoksende generasjon, som igjen skal overta og videreformidle våre verdier. Den viktigste investeringen vi gjør i livet vårt er å få barn. Barn er en gave fra Gud. Barn kan ikke velge eller bestemme hva de skal tro eller mene. Det er foreldrene som tar valgene for dem. Den kristne arv og Bibelens tale skaper trygghet og sikkerhet hos barn og unge. Uro Utviklingen i samfunnet de siste årene har ført til rotløshet hos mange, og mange foreldre er i dag i villrede om hva slags verdier de skal påvirke barna sine med. Faktum er at mange barn og unge ofte opplever sin egen hverdag som kaotisk. Aldri før har det vært en større kanonade av press mot unge fra ulike hold. Rotløshet ser ut til å bli en av vår tids største folkesykdommer. Undersøkelser viser også at stadig flere unge starter tidligere
17
HELSE
10 helsefarer ved bruk av alkohol Vi ser nærmere på noen av de mer alvorlige følgene av å drikke alkohol. Tekst: Andrew Cate
N
esten hvert eneste organ og hver eneste prosess i kroppen din kan ta skade av alkohol. Ut over din egen helse har alkoholbruk også negative ringvirkninger for familien og samfunnet. Hver eneste dag dør mennesker helt unødvendig på grunn av alkohol. Men her skal vi bare ta for oss de personlige helserelaterte problemene.
energi-inntak enn normalt. Dette kan også bidra til vektproblemer. 3. Øker sannsynligheten for skader Skader og traumer er en av de største årsakene til sykehusopphold og prematur død, der alkohol spiller en vesentlig rolle, i en del land. Alkohol har en depressiv effekt på sentralnervesystemet, noe som reduserer reaksjonstiden og skader dømmekraften, og dermed øker sannsynligheten for-, og graden av traumer. Alkohol kan også komplisere håndteringen og behandlingen av mennesker med traumer. Den tydeligste forbindelsen mellom alkohol og skader ser vi i trafikken, der ulykker fører til død og kvestelser. Det er også en betydelig forbindelse mellom alkohol og vold, fall, branner og brannskader, selvskader og selvmord. Det er vanskelig å si hvor stor rolle alkoholen spiller i slike hendelser, men ett forskningsresultat anslår at mellom 20 og 35 prosent av alle akuttmottak er alkoholrelaterte.
20
T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
photos.com
1. Det er fetende Du har nok hørt om ølmager, men alle typer alkohol er fetende. Studier har vist at alkohol kan midlertidig redusere kroppens fettforbrenning med opp til 33 %. Alkohol har også en depressiv effekt på sentralnervesystemet, og hindrer stoffskiftet. I tillegg har det et høyt innhold av energi, og fordi kroppen ikke klarer å lagre det må energien fra alkoholen forbrennes før kroppen kan forbrenne energien fra mat. Alkohol vil, med andre ord, sinke, og endog hindre forbrenningen av den maten du spiser, og 4. Den skader leveren da særlig det du spiser sammen med alkohol. Sammen med sentralnervesystemet, er leveren Moderate mengder alkohol vil øke appetitten og det organet som tar mest skade av alkohol. svekke viljestyrken til å motstå usunn mat. Med Leveren må bryte ned det meste av den alkoholen moderat alkoholbruk drikker man i tillegg gjerne som konsumeres, og noen av biproduktene til Bjørn Dahl gleder seg over at han er et Guds barn og at han nå er en del av en større menighetsfamilie. brus eller fruktjuice. Dette gir deg ekstra energi, alkoholforbrenningen er giftige. og kan føre til innaktivitet og fråtsing i fettrike Stort alkoholinntak overbelaster leveren, og matsorter dagen etter. skaper en farlig oppsamling av gifter. Hvis dette vedvarer, vil levercellene dø etter 2. Alkoholens dårlige venner en viss tid og danne trevlet arrvev, og påvirke Alkohol er fetende, men det er også den maten oksygendistribusjon og næringsmidler til leveren. som oftest serveres sammen med den. Noe av Disse forholdene kan også føre til fettsamling det som ofte spises sammen med alkohol er øl og i leveren – kjent som «fettlever» – hvor leveren pizza; øl og kjøttpaier, pølser, pommes frittes; vin ikke klarer å utføre sin oppgave fult ut. Selv ved og ost; øl med nøtter og potetgull; og til maten ved moderat alkoholinntak kan det oppstå funksjonelle restaurantbesøk. og strukturelle skader. Disse matsortene har et høyt fettinnhold, og, 5. Skader nyrene med unntak av nøtter, har de mye av den typen Et moderat alkoholforbruk vil ikke direkte skade fett som bidrar til hjerte-kar-sykdommer, pga. den kolesterolhøynende effekten de har. Denne fetende nyrene, selv om det øker sjansene for høyt maten vil sannsynligvis også lagres når den spises blodtrykk, som er en av hovedårsakene til sammen med alkohol. nyresykdommer. For de som allerede lider av høyt Når det drikkes alkohol til et måltid, blodtrykk kan alkoholinntak gjøre det vanskeligere kompenseres det ikke for den ekstra energien ved å kontrollere blodtrykket fordi det påvirker å spise mindre senere, og det ender med et høyere medisineringen.
6. Det øker sjansene for mentale lidelser Høyt stressnivå kan tilskynde enkelte til å bruke alkohol som et middel til å klare økonomiske vanskeligheter, arbeidspress, eller ekteskapsproblemer. Drikkevaner og reaksjonsmønstre overfor stress skapes av en rekke variabler. Det er derfor vanskelig å sette fingeren på den nøyaktige linken mellom moderat alkoholinntak og stress. Men mye drikking er sterkt knyttet til mentale lidelser som depresjon, angst og søvnløshet. I mange tilfeller er det vanskelig å si om det var alkoholforbruket eller den mentale lidelsen som kom først, ettersom begge påvirker hverandre negativt. 7. Det øker sjansen for underernæring De som drikker moderat kan oppleve en økt appetitt, mens de som drikker mye synes å oppleve det motsatte. Energien fra alkoholen kan redusere behovet for å spise, slik at alkohol erstatter maten i dietten. Jo mer energi som kommer fra alkohol, dess mindre sannsynlig er det at man vil spise nok mat til å nok vitaminer og mineraler. Dette forklarer hvorfor tunge brukere av alkohol ofte lider av underernæring. De er kjent for å ha lavt nivå av proteiner, kalsium, jern, A-vitaminer, C-vitaminer, B1, B6vitmaniner og B2, og svekket inntak av kalsium, fosfor, og D-vitamin og sink. De som drikker mye velger også ofte mat som har lite næringsstoffer, som igjen øker problemet. Mye drikking kan også føre til endringer i fordøyelsessystemet som hemmer opptaket av næringsstoffer.
photos.com
8. Det øker sjansene for å få kreft Alkoholholdige drikker er kjent for å være kreftfremkallende, og som også kan forsterke den kreftfremkallende effekten av andre kjemikaler som tobakksrøyk. Det foreligger bevis som bekrefter forbindelsen mellom alkoholinntak og økt risiko for kreft, spesielt munnkreft og halskreft. Det finnes også bevis som tyder på en forbindelse mellom alkohol og leverkreft, brystkreft og tykktarmskreft. Det er likevel satt spørsmålstegn ved denne forbindelsen fordi det antydes at det ikke bare er
T
I
D
E
N
S
T
A
L
E
5 ~ 2 0 0 8
alkohol som øker kreftfaren, men også tilknyttede elementer som mangelfull ernæring og røyking. Det er imidlertid helt klart at alkohol–kreft-linken er doseavhengig; for ettersom alkoholinntaket øker, øker også risikoen for å utvikle disse krefttypene. Akkurat hvordan alkohol øker risikoen for ulike krefttyper er uklart, men det antas at de giftige biproduktene fra alkoholforbrenning kan skade cellenes evne til å reparere sitt DNA. 9. Det er avhengighetsdannende Selv om alkohol er lett tilgjengelig, er det et sterkt avhengighetsdannende, sinnsforstyrrende narkotikum. Alkohol frigjør dopamin, et kjemisk stoff som produserer en følelse av tilfredshet og reduserte hemninger. Det øker også produksjonen av endorfin, kroppens naturlige smertestillende middel. Alkohol er avhengighetsdannende fordi man kan begynne å hige etter rusen, eller den endrede sinnstilstanden man får når man drikker. Noe av avhengigheten er psykologisk og en del av den er fysiologisk. Alkoholavhengighet fører til forskjellig grad av fysiske og mentale helseproblemer, i tillegg til konsekvensene som oppstår i familien, økonomien, på jobb, og overfor loven. Vedvarende alkoholinntak øker toleransen for alkohol. Da trengs det stadig mer alkohol for å oppnå samme effekt. 10. Kvinner og alkohol Alkohol er en større helserisiko for kvinner enn for menn. Kvinner har en lavere toleranseterskel enn menn, og blir full raskere enn menn med samme kroppsvekt. Det er også ting som tyder på at de blir avhengige fortere enn menn, og får leversykdommer etter kortere tid. En annen alvorlig fare for kvinner er den effekt alkoholen har på deres reproduktive system. Menstruasjonsforstyrrelser og fruktbarhetsproblemer er vanlige blant de som drikker mye. Medfødt alkoholsyndrom er også alvorlig, der alkohol utløser fysiske-, og adferdsavvik i fosteret. Dersom moren vedblir med å drikke under graviditeten er det en betydelig fare for spontanabort og fødselsdefekter i barnet. Myten om den røde vinen Ideen om at rødvin er god for helsen tåkelegger ofte informasjonen om helseskadene som er forbundet med alkohol. Selv om antioksidantene i rødvin har en positiv effekt på hjerte- og karhelsen, kan du få den samme gevinsten ved å spise frukt eller drikke druejuice. Et moderat rødvinsforbruk kan redusere hjertesykdommer hos enkelte, men det øker også faren for å dø tidlig av andre grunner, som kreft, skader og ulykker.
21
Photos.com
Det er mer sannsynlig at ukontrollert høyt blodtrykk vil skade nyrene. Alkohol bidrar også til uttørking av nyrene. Drikker du mye vil kroppen kvitte seg med for mye urin, og dermed sette et press på nyrene som gjør det vanskelig å opprettholde en riktig balanse av kroppsvesker og mineraler. Nyrenes hovedoppgave er å fjerne avfallsprodukter fra kroppen. Derfor kan nyrecellene komme til skade ved mye drikking, som igjen vil endre strukturen og effektiviteten.
Returadresse: Tidens Tale Postboks 103 3529 Røyse
I neste nummer...
Photos.com
ÅNDELIG STYRKE I idretten der fysisk styrke ellers er lik, kan mental og psykisk styrke være avgjørende for hvem som får medaljer. På samme måte vil din åndelige styrke være avgjørende for hvordan du får det som kristen. A la Carte-religionen der du til enhver til velger hva som passer dine egen gane, er ingen garanti for livskraftig åndelig vekst. Les om hvordan du kan få en positiv åndelig utvikling. JESU GJENKOMST Hvis ikke Jesus har tenkt å komme igjen annen gang, vil hans første komme framstå som merkelig og meningsløs. Det at Jesus allerede har vært her garanterer at han vil returnere. Da Jesus forlot disiplene var det én ting som stod i hodene på dem: Han sa han skulle komme tilbake. Det har vært de kristnes store håp, og er det fortsatt. Hva sier Bibelen om hans komme?
Flickr.com
Flickr.com
FELLES EKTESKAPSLOV – HVA NÅ? Stortingets Odelsting og Lagting vedtok reformen «felles ekteskapslov», som ble sanksjonert av Kongen i statsråd fredag 27. juni. Lovendringene trer i kraft den 1. januar 2009. Hvem tjener på loven, og hvem taper? Blir barns interesser og rettigheter tatt bedre vare på fra nå av, eller er de verre stilt enn før?
24
ISRAEL Er moderne Israel en oppfyllelse av profetiene? Mange kristne er intenst overbevist om det. Hal Lindsey er an av de mer kjente kristne lederskikkelsene som mener at den politiske gjenopprettelsen av Israel i 1948 «er det viktigste profetiske tegnet som innleder æraen for Jesu gjenkomst.» Det spørs likevel om ikke mange mistolker denne begivenheten. Det som avgjør spørsmålet er imidlertid Bibelens egne ord om saken. Hva sier den? FALSKE MIRAKLER Det mystiske og uforklarlige appellerer til stadig flere mennesker. Når vi konfronteres med fenomener vi ikke kan forklare med naturvitenskapelig presisjon og metoder anser vi det ofte som mirakler – gjerne fra Gud. Det er likevel ikke gull alt som glitrer. Du kan heller ikke stole blindt på at alle mirakler kommer fra Gud. Da Israel drog ut fra Egypt klarte Farao å produsere noen mirakler på egen hånd. Hvordan kan man unngå å bli lurt?