Leserbrev | siste nyeheter | generalforsamlingen | undervisning | barnas side | tors tanker
adventnytt nyhets– og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge
nr .
7/8 | 2008
Skogli drives videre av Adventistsamfunnet:
sjakkmatt uansett? OgsĂĽ i dette nummer: skogli | generalforsamlingen | misjon 10/40 | treenigheten
Redaksjonelt |
gunnar jørgensen
Epistemologi Hvordan kan vi vite? Vi er helt avhengig av livet og materien for overhodet å eksistere, handle og tenke. Hvordan kan vi da tenke ut noe som helst som er å stole på i livets viktigste spørsmål når vi er avhengig av det vi skal tenke på for å kunne tenke?
S
«Kan mennesker bestemme hva Gud har sagt?»
elv supertvileren, den franske filoso fen Decartes, hevdet at han i det min ste ikke kunne benekte at han selv eksist erte, ellers kunne han ikke være sikker på at noe var virkelig utenfor hans tanke. For meg som adventist synes det åpenbart at mennesket, overlatt til seg selv, ikke kan vite noen ting sikkert. Vi trenger åpenba ring. Så er da naturen og vårt eget tan keliv i seg selv en åpenbaring som leder oss til en større åpenbaring. Bibelen er en samling av spesielle åpenbaringer om at Gud har tilkjennegitt seg selv overfor oss, og Jesus Kristus, Guds sønn er den fremste åpenbaring av og om Gud. Postmodernitet eller sannhet? Jeg ser på fenomenet postmodernitet som et uttrykk for modernismens av slutning. Om ikke lenge er det bare noen gjenglemte 40- og 50-åringer som «tror» på postmoderne tenkning. Søken et ter sannhet er så sterk hos noen at den ikke kan stoppes av relativistisk undring. Dette vil uten tvil føre til en polarisering, for mange i denne verden, også blant makthaverne, er ikke nødvendigvis inter essert i enhver sannhet og vil nok være med på å bestemme folks virkelighets oppfatning. Vi ser likevel at framstående viten skapsfolk står fram og erklærer at evo lusjon, slik vi kjenner teorien, er umulig. Det kommer stadig advarsler om at måten vi forvalter jorden på ikke er bærekraftig. Dommedag forkynnes fra mange hold for tiden, ikke så mye fra de kristne lenger… Teologi eller teologi? Som fag på de fleste universiteter er teo logi blitt mer eller mindre menneskeo rientert filosofi som inkluderer begreper og metaforer fra Bibelen. Svært mange teologer er mer opptatt av hva de andre teologene mener enn hva Gud prøver å si til oss. Teologi har mer tyngde når det er inkludert et kjennskap til den person lige Gud som griper inn i historien og i hvert menneskes liv, da dreier det seg om kjennskap (Matt 7,23; Joh 17,3). Den som kjenner Gud regnes som venn (Joh 15,15). Hva mennesker måtte mene kom mer i andre rekke. Konsensus eller erfaringskristendom? Metodikken som brukes innenfor teologi
|
advent nytt
07/08 • 2008
går gjerne ut på å diskutere seg fram til en konsensus, en omforent oppfatning av troen. Når dette skjer i et trossam funn, uttrykker man gjerne denne felles oppfatningen som en bekjennelse av læ resetninger eller doktringer. Dermed kan teologien forandre seg over tid, og det er et stort press på moderne teologer om å nå fram til en ny konsensus om hvordan Bibelen skal forstås i vår tid. Men kan mennesker egentlig konstruere sann re ligion? Kan mennesker bestemme hva Gud har sagt? En generalforsamling kan ikke gjøre vedtak om hva den Gud-gitte tyngdeloven skal være i tiden framover, kan et trossamfunn da gjøre vedtak om hva Gud skal mene i vår tid? Vi trenger en dypere erfaring med Gud. Ellen G. White skriver: «Erfaring er kunnskap som stammer fra eksperiment ering. Eksperimentell religion er det vi trenger nå… Noen, faktisk svært mange, har en teoretisk kunnskap av religiøs sannhet, men de har aldri opplevd den fornyende kraft som guddommelig nåde kan ha på deres hjerter» (5T 221). Og Gud selv oppfordrer oss til å prøve Ham ut: «Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham» (Sal 34,9). Sann religion synes å oppstå gjen nom erfaringskristendom, ikke gjennom kvasiteologiske diskusjoner. Sannheten om Gud og vår eksistens er noe vi kan oppdage, ikke konstruere. Det er sagt treffende at da punktumet ville bli noe stort, blåste det seg opp og ble til et null. For at vi skal være noe, må Kristus være alt og i alle (Kol 3,11), og Den hellige ånd skal veilede oss til sannheten (Joh 16,13). Full visshet Så, hvordan kan vi vite? Vi kan ikke pugge oss til visshet om frelsen like lite som vi kan pugge oss til en forståelse av fysiske lover. Alt må etterprøves i det virkelige liv. Har ikke Gud talt til oss? Har Han ikke sendt oss budskap på budskap i nyere tid gjennom Ellen G. White? Kan ikke hver enkelt av oss søke Gud og erfare at han er mektig, god, kjærlig og vårt eneste håp? Når Den hellige ånd veileder oss i kan vi vite, da kan vi ved troen ha full visshet.
juli/august 2008 Abonnement/Ordrekontor Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no REDAKTØR Gunnar Jørgensen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff, David Havstein, Tor Tjeransen ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Internett: www.adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Tor Tjeransen E-post: tor.tjeransen@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: (se under Norsk Bokforlag) Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no NORDNORSK DISTRIKT Bunnjord 9300 Finnsnes Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Willy Hugstmyr VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: David Havstein NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND Postboks 64, 1407 Vinterbro Tlf. 64 93 60 99 E-post: post@norskavholdsforbund.no HOPE CHANNEL NORGE Postboks 124, 3529 Røyse Bankgironr: 3000.20.37777 Tlf. 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Bankgironr.: 3000.30.31035 Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71 E-post: post@adranorge.no NORSK BIBELINSTITUTT Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no MOSSERØDHJEMMET Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no
Aktivitetskalender 29.juni – 6. juli
Speiderleir DNU, Ingelsrud speidersenter
7. – 13. juli
Familiestevnet DNU, Vik Camping, Nisser
14. – 19. juli
Fredheimsstevnet, Hjertegod Fredheim
15. – 20. juli
Pensjonistforeningens sommertreff, SDA pensjonistfor. Skogli
28. juli – 18. august
Solidaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA Kambodsja
20. juli – 3. august
Misjonstur til Karmøy, Mattesonskolen, Karmøy
28. juli – 17. august
Solitaritetstur Kambodsja, DNU/ADRA, Kambodsja
14. – 17. august
Vi rundt 60 + NND, Sommerfryd
23. august
ADRA-dag - seminar/konert, ADRA, TVS
23. august – 27. september
Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge
29. – 31. august
Ledersamling, VND, Skånevik Fjorhotell
29. – 31. august
Inspirasjonshelg, NND, Sommerfryd
31. august
Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd
23. august – 27. september
Hjelpeaksjonsperiode, SDA/ADRA, hele Norge
7. september
Distriktsstyremøte, VND, Mandal
14. september
ØND-styremøte, ØND, Ulsrud, Oslo
15. – 19. september
Absolutt 9ende, DNU, Sommerfryd & Degernes
19. – 21. september
Speiderledertreff, DNU-SABU, Åstjern, Gran
20. september
TVS 50 års jubileum, TVS
21. september
Unionsstyremøte, DNU, Herrebadet, Oslo
26. – 28. september
Ledertreff for ØND, Halvorsbøle Menighetskalender Sommerens stevner Offer: Unionens evangelismetiltak Hjelpeaksjonen begynner i Norge Offer: Salmeboken Lek-evangelismens dag Offer: Verdensmisjonen (Go One Million)
12. juli 23. august 23. august 6. september 6. september
Hvordan brukes kollekten? 12. juli unionens evangelismetiltak
De siste årene har unionen satset betydelige ressurser på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige red skaper både for menighetene og enkeltpersoner.
Hvordan brukes innsamlede midler til Hjelpeaksjonen? Midlene benyttes til utviklings og nødhjelpsarbeid, og ADRA Norge har ansvaret for fordelin gen. En del av midlene sendes til prosjekter som divisjonen har ansvaret for, og ADRA Norge tar hånd om noen prosjekter i direkte samarbeid med mottakerlandenes ADRA-kontorer.
SDA-arbeidernes pensjonistforening Leder: Rolf H. Kvinge Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047 E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. Pris kr 225,00 pr. år. Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år. Bankkonto: 3000.30.32600 Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark Forsidefoto: Redaksjonen
advent nytt
07/08 • 2008 |
Topptekst leserbrev
Offervilje og økonomi N
år man leser På fast grunn bind 2 fra side 173 og Evange liets tjenere side 333-335 virker det som at når våre insti tusjoner gikk dårlig, ble det anbefalt å vise offervilje. Dette var i tidligere tider, det skulle vel ikke være vanskeligere i dag! Dette er, etter som jeg forstår, sagt til dem som arbeidet der. Etter som jeg har forstått er hovedproblemet at en må be tale ut pensjoner, ikke så få millioner, til de ansatte i samfun net? Vet jo ikke om de har betalt inn ekstra til dette fondet. Hvis ikke er det vel en enda bedre grunn til å gi avkall på den. Er klar over at dette antakelig er en avtale om at de skulle få disse pengene. En avtale er til for å holdes. Men skal en gå etter de prinsipper som søster White framholder, skulle en
Har vi skadelige sang og musikkformer? E
llen Lenmo tar for seg dette tema i sitt innlegg i nr. 4 d.å. Innlegget hennes var konsist og meget tankevekkende. Skal det måtte fortsette slik med direkte skadelige former innen sangtekster og musikkformer, hva vil dette ende opp med? Før Satan ble kastet ut fra himmelen, var han den øverste leder innenfor sangen og musikken. I dag går han rundt som en brølende løve og forsøker å sluke opp så mange som mulig. Vi har i slike tilfeller lett for å gripe til ordene: «Det må være noe galt med den og den.» Det er ikke det enkelte menneske det slik er noe galt med. Det er Sa tan selv som får et slikt menneske til å falle. Nylig snakket jeg med et fagmenneske om dette, hvorfor har vi slike forsøplende musikkformer innen for oss? Neste spørsmål var: «Ved å begynne og in teressere seg for slike nedbrytende former innenfor sang og musikk, kan slikt skade det åndelige liv for den enkelte?» Her kom svaret kjapt og konsist. Svaret lød: «Du kan miste det evige liv». Slik som Ellen Lenmo har formulert i sitt nevnte innlegg tror jeg hun etterlyser et svar fra vårt leder skap. Hvorfor skal det måtte fortsette slik som dette? Les igjen Ellen Lenmos innlegg. Du finner dette på side 5 i nr 4. I dette tema, kan det være at vi har begynt og for me en ny «gullkalv»-tilbedelse? Dette er ikke en kri tikk som er rettet mot noen spesielle. La oss huske: den som tier, den samtykker. La våre sanger og musikkformer være med på og løfte våre tanker opp til Mesteren selv. Til ære for Gud. Først da kan vi være murbrudds-tilmurere. Gunnar Gundersen, Larvik
|
advent nytt
07/08 • 2008
vise offervilje når det går dårlig økonomisk. Da mener jeg å gi avkall på denne ekstra pensjonen. Da søster White skrev om hvordan en skulle behandle ar beiderne i Guds verk, mente hun at en skulle se til at de ble rettferdig behandlet når det handlet om støtte eller under hold til dem og deres familier. Også når de ble gamle. Det var ingen statlig pensjon da. Dette var helt rett den gangen. Men er man syk i dag, får alle som arbeider sykepenger, i alle fall i dette landet. Er man utslitt, eller av andre grunner ikke kan arbeide, får man uføretrygd. Og senere, hvis man blir pensjo nist, da får man folketrygd. Mesteparten av det norske folk som er pensjonister, lever på en vanlig folketrygd. Da skulle vel det være mulig for andre også å avse noe på grunn av den økonomiske situasjonen. Det lyder forunderlig at man må fortelle at en har gitt et beløp som i forhold til ens økonomi er betydelig. Hedvig Gjemlestad, Flekkefjord
Willow Creek sett med Harald Giese brechts øyne D
et er Harald Giesebrecht (HG) som har, siden Willow Creek (WC) startet, holdt oss adventister orientert om denne institusjonen. Det er uheldig. I en slik kon troversiell sak burde mange flere stemmer høres. I januar 08 «Tidens Tale» er disse kritiske stem mene også målbåret av HG. Han setter selv opp mot argumentene og gjendriver dem ganske suverent, selvfølgelig. Det er en eldgammel metode for å få ge hør. La oss minne hverandre om at menighetsvekst er ingen garanti for Guds Ånds virke. Det er sikkert mange årsaker for at WC nå nullstil ler seg. Jeg tror en av hovedgrunnene er nettopp det vi kritikere har sett hele tiden: Jon Kvalbein sier det slik i Dagen Magazinet: «Den amerikanske kirkevekst er markedsorientert. Den er opptatt av resultater. Begreper og metoder fra det verdslige forretningsli vet blir overført til menighetslivet. Kirkegjengere blir kunder som bør få tilfredsstilt sine behov. Som en bedrift må kunne dokumentere sin suksess med tall, må menigheter også kunne tallfeste sin vekst.» Altså: Musikk, dans og drama, liturgi, tolkninger, forkynnelse osv., blir tilpasset målgruppen. Nå er medlemmene i WC blitt 15 - 20 år eldre. De har skiftet vaner og interesser: Det skaper nye behov som må til fredsstilles. Resultat: Troende amerikanere i dag fra høy- og lavkirkelige forsamlinger medregnet Jehovas Vitner, byttet kirker og trossamfunn oftere enn noen gang tidligere... Les også hva Ellen G. White skriver i «Veiledning for menigheten», bind 3, side 30- 35. Det er en frivillig sak om du vil rane fra Gud og der med miste velsignelsen. Du kan også tenke på at du kan trekke fra inntil 12.000 kr på skatten. Ingv. Emil Seglem, Horten
Topptekst siste nytt
- Moloen reddet livet mitt
– Det blåste utrolig sterkt fredag morgen den 2. mai, forteller Eh Ywah Oliver. - Jeg arbeidet på en ADRA-molo i landsbyen min, Amatkalay. Da vindstyrken økte, begynte jeg å ane uråd. Ikke minst bekymret jeg meg for familien min! Kl. 11 begynte husene i nærheten å kollapse. Mange av husene var trehus, bygd på påler – men likevel! Dette var tross alt hus som hadde stått der i flere tiår.
Gry Haugen/ADRA Myanmar
O
liver forteller videre at da klokken var kvart på tre, var vinden så sterk som han aldri tidligere hadde er fart maken til. Syklonen Nargis var et faktum. Oliver klamret seg til moloen som holdt stand. Han forteller videre: - Klokken halv fem om ettermiddagen opplevde jeg at regnet, vinden og bøl gene kom fra fire ulike retninger. Alle forsøkte å flykte fra syklonen og bøl gene. Jeg var sikker på at nå kom jeg til å dø! Mellom klokken åtte og ni om kvelden var vinden ekstrem og tidevan net helt ute av lage. Vannet steg og steg. De største og mest solide bygnin gene i landsbyen kollapset. Litt senere på kvelden stilnet vinden gradvis. Ol iver hadde klart å komme seg inn i en lagerbygning som var meget solid. Alle som var sammen med Eh Ywah Oliver i lagerbygningen overlevde.
Da det ble lyst om morgenen den tredje mai, kunne overlevende i lands byen Amatkalay konstantere at 95 % av hus og bygninger var rasert. Kun 25 % av husdyrene var tilbake. I Labutta, en større by i deltaområdet, var det vanskeligere å beregne hvor mye som var tapt. Det var så utrolig mange men nesker som var døde og savnet.
-Vi overlevde i 4 dager på kokosmelk og kokosnøtt før noen kom og hjalp oss og ga oss mat og vann, forteller Oliver. Det var fordi jeg arbeidet på moloen at jeg overlevde. Er det noe rart at jeg gjerne vil fortsette å arbeide for ADRA? Det reddet livet mitt! avslutter Eh Ywah Oliver. Ved å klamre seg fast til 22 nye broer og moloer som ADRA har bygget i Irrawaddydeltaet ved Pyinsalu-øyene, reddet 885 mennesker livet da syklonen, oversvømmel sen og de store bølgene slo inn mot land i begynnelsen av mai måned. Broene og mo loene var de høyeste punktene i landskapet. Broene forbinder flere av de isolerte øyene i deltaområdet, som er som et lappeteppe av øyer og kanaler. Uten lokal kjennskap til geografien er det meget vanskelig å finne frem. En av broene alene, Lay Yin Kwinbroen, reddet 145 mennesker mens syklonen herjet landskapet rundt.
Etter en god start: Norsk Bokforlag AS Postboks 124, 3529 Røyse Norsk Bokforlag AS har i 128 år levert bøker, blader og andre medieprodukter til det norske folk. Vi har i dag 12 ansatte og holder til på Vik i Hole. Årlig omsetning er på ca 15 millioner. Våre produkter omsettes via bokhandlere, internett, katalogsalg, annonser, salg på stevner/konferanser og ikke minst selgere fra dør-til-dør (studenter/litteraturevangelister). Alle våre aksjer eies av Syvendedags-Adventistsamfunnet i Norge.
Vi søker
1-års vikariat 60% stilling på ordrekontoret Jobben vil ha følgende innhold: • Ordrekontor: mottak av ordre via telefon, e-post og brev • Fakturering gjennom regnskapsprogram • Vedlikehold av kundedatabase • Utsendelse av bokklubb og blader i abonnement • Nært samarbeid med salgsavdelingen Stillingen ønskes primært besatt fra 01.08.08 eller så snart det er praktisk mulig. Ta kontakt med daglig leder Lasse Stølen eller styreleder Terje Dahl for å få ytterligere opplysninger eller svar på spørsmål. Lasse kontaktes slik: E-post: lasse.stolen@norskbokforlag.no eller tlf 41 30 62 71 Terje kontaktes slik: E-post: terje.dahl@adventist.no eller tlf 32 16 16 84
Full jobbannonse finner du på internett:
www.adventistinfo.no/adventistinfo/annonser
Støtten har flatet noe ut B
are kort tid etter at en konto ble opprettet for å motta gaver for å styrke unions likviditet, meldte vi den 8. mai at det var kommet inn over 100.000 kroner. Selv om det stadig kommer inn penger på denne kontoen, har det flatet noe ut. Ved utgangen av mai måned er det kommet inn kr. 135.310. Dette er likevel et fint beløp som kommer godt med. Ønsker du å gi en ekstra støtte til Adventistsamfunnet, kan du sende penger til: Adventistsamfunnet, Pb 124, 3529 Røyse, Kontonummer: 3000.30.40050.
advent nytt
07/08 • 2008 |
siste nytt Topptekst
Nødhjelpspakker til jordskjelvsofre Britt Celine Oldebråten/ADRA Kina
M
ed støtte fra ADRA-nettverket hjelper ADRA Kina menneskene som ble rammet av det kraftige jord skjelvet i Sichuan-provinsen 12. Mai. Den umiddelbare nødhjelpen besto av å distribuere mat og vann til 2.226 mennesker, samt telt til familier som mistet hjemmet sitt i skjelvet. I etter kant har det vært flere store etterskjelv som også har forårsaket mye skade. Det har blitt dannet flere «Quake lakes»
– vann som har blitt demmet opp av jordskjelvet, og skaper fare for jordras og at disse dammene brister. ADRA Kina distribuerer nå husholdningspakker til 1400 mennesker i Aba Perfecture. Hver familie mottar to pakker som består av madrasser, myggnetting og tepper. I tillegg har Adventistenes sykehus i Hong Kong sendt et medisinsk team som vil gi førstehjelp og psykososial støtte til menneskene i Aba Perfecture.
Jordskjelvet i Kina ødela mange bygninger, deriblant skoler. Her er guttene på bildet glade for at ADRA i samarbeid med FN har bidratt med en midlertidig telt-skole.
Inspirasjon i statskirke Andreas Hjortland
«J
esus kommer snart – våk derfor!»- Slik lød et klokkerent budskap fra en sprengfull statskirke på Trømborg, utenfor Mysen. Mattesonskolen arrangerte inspirasjonshelg siste helgen i mai, og på grunn av kjempestor pågang ble de nødt til å leie både den lokale statskirken og bygdas skole. David Gates talte over det svært viktige temaet: «Velg i dag hvem du vil tjene» (Jos 24,15). Guds ord ble fremholdt klart, noe som kalte til omvendelse og overgivelse! Vi 170 påmeldte, samt en mengde tilreisende, kunne dra hjem rikelig inspirert. Nå gjenstår det bare å gjøre bruk av det lyset vi fikk – slik at det vil bringe frukt til himmelen! Når Mattesonsko len står som arrangør for inspirasjonshelger og liknende, pleier arrangementene å være veldig hy ggelige – med preg av tjeneste for andre og en atmosfære hvor man føler seg mer enn hjemme. Så også denne gang! Med Guds velsignelse og nærvær var det duket til ånd elig fest. I strålende vær fra Vår Far i himmelen, kombinert med åndelig inspirasjon, turer og felleskap med trossøsken, var denne helgen på alle måter en storslått begivenhet, som jeg ønsker at alle kunne ha fått med seg! Prikken over i’en var da en av ungdom mene tok dåp. Vi har som individer og som Guds menighet en svært viktig opp gave å fullføre! En invitasjon til et evig liv i kjærlighet. I tillegg må vi advare mot det store bedraget, som kan koste mange det evige liv! For å klare denne oppgaven er vi – som i alt annet – helt avhengig av guddommelig hjelp. I samme åndedrett som oppgaven ble gitt, blir vi faktisk lovet den kraften vi trenger til dette: «Meg er gitt ALL makt… gå DERFOR ut» (Matt 28,18-19). Alt er mulig for vår Gud!
|
advent nytt
07/08 • 2008
Vi ble minnet på at tiden er kort - JESUS KOMMER SNART! Naturens krefter rokkes, sammen med en menneskehet som stadig synker dypere. Dette i tillegg til de forutsagte rollene som USA og pavekirken spiller på den politiske arenaen. Til og med forskere gir jorden kort levealder! Forstår vi hva som er i ferd med å skje? Våker vi, slik at ikke dagen skal komme som en tyv på oss? (1Tess 5,4-6). Har vi olje i våre lamper (Matt 25), og holder vi oss så nær Gud at vi ikke er lunkne (Åp3,14-22)? Dette er ikke en tid hvor vi har råd å si «Fred og ingen fare» (1Tess5,3), men en tid der vi klart må forkynne Bibelens bud skap for vår tid! Dette betyr ikke at Gud ikke gir oss fred - for Han vil mer enn noe annet gi oss Sin fred som «overgår all forstand» (Fil4,7). Poenget er at dette er en alvorlig tid. Måten vi bruker våre evner, hvordan vi lever, hva vi bruker penger og tid på… ja ALT bør bli brukt for å ære Gud! Derfor er det så ufat telig viktig å leve så nært Ham vi bare kan! Folk rundt oss vil gå fortapt hvis ikke vi fyller det ansvar vi har. Vi trenger forstand og kraft for å klare oppgaven vår. Vi er i slutten av en krig, og vi må gjøre alt vi kan for å høre beskjedene fra vår øverste general. Mist ikke motet, for nyhetene er mer enn gode for Guds folk! Med fortellinger fra Bibelen og egne erfaringer med englevakt oppmuntret David oss til å stole på Gud, uansett. Gud er så utrolig god mot oss – og Han er alt vi trenger! Hva skal vi da frykte? «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill om kring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd.» (Jes 41,10) Vi må dele dette med andre! David Gates minnet oss på hvor viktig det er å gjøre noe med det vi vet. «Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres for løsning nærmer seg» (Luk 21,28).
siste nytt
Dåp i Vesterålen D
en 26. april ble en spesiell festsabbat for oss i Vest erålen. To kjekke ungdommer valgte å gå i dåpens vann som et vitne om at de vil gi sine liv til Gud og ha Jesus som Herre. Få ting er så inspirerende for menigheten som når ungdom på et fritt grunnlag overgir seg til Herren, og denne sabbaten var Sortland, Hadsel og Bø menigheter samlet i Bø for å være vitne til den store begivenheten. Sara Idossa Chibssa, 18 år og opprinnelig fra Etiopia, har etter bare om kring to år i Norge hatt en positiv innflytelse på menigheten i Hadsel. Alle kan merke hennes vinnende vesen og store hjerte for Jesus. Ronny Johann Andersen , 27 år fra Narvik, er allerede et mektig vitne for adventbudskapet, selv om han ble kjent med menigheten for bare 6 måneder siden. Til høsten begynner Ronny på The European Bible School i Skotselv. Vi takker Gud for at Han spesielt reiser opp ung dom nå i denne alvorlige tid.
Hjelpeaksjonen 2008:
Keep Girls Safe
– Bli bøssebærer du også! Kambodsja og Thailand er land som er hardt rammet av han delen med mennesker. ADRA er involvert i flere prosjekter som forebygger salg av barn til slavearbeid og prostitusjon. Vi hjelper jenter til utdanning, kunnskap om hiv/aids og støtte til livsopphold. www.adranorge.no forteller mer om Hjelpeak sjon 2008.
Lokalradio:
Alle SDAkonsesjoner fornyet for 7 år Mandag den 2. juni la Meidetilsynet ut listene over de loka lradioene som hadde fått konsesjon for å drive lokalradio fra 1. januar 2009 og syv år framover. Det var mange tunge aktører som ikke fikk fornyet sin konsesjon, men alle fire SDA-lokalradioer fikk fornyet konsesjon. Dette gjelder Ra dio Adventkirken i Trondheim, Kanal 7 Oslo, Kanal 7 Bergen og Kanal 7 Tyrifjord radio.
Pia Reierson gjenvalgt som leder for Global Info Pia Reierson, leder for ADRA Norge, er gjenvalgt som led er for styringsgruppa til Global Info, Frikirkenes Globale Informasjon. I mai har Reierson for øvrig ledet en av ses jonene i forbindelse med Norads internasjonale evaluerings konferanse, ledet et todagers kurs i Bistandstorgets regi om monitorering og evaluering, samt kurset ulike misjons organisasjoner ved Misjonshøgskolen i Stavanger i delta gende metode.
Bare Herlig! Rettelse, følgende ble utelatt i artikkelen om Seven i forrige num mer: SEVEN er nå ute med sitt fjerde album «Bare her lig». Terning kast «SEVEN» skrev avisa Vårt Land, og hevdet at SEVEN-jen tene nå er Norges beste kristne barneartister. Resten av artikkelen står i AN 06 2008 side 7.
advent nytt
07/08 • 2008 |
siste nytt
Hope Channel Norge:
Barneserie på TV Hope Channel Norge, Adventistsamfunnets mediekanal, har premiere på sin første TV-serie for barn på web-TV sabbaten 12. juli (www.hopechannel.no). Serien består
A
dvent Nytt har tatt en prat med Lil jan Wollan som har vært engasjert i barnearbeid i en årrekke. Hun tok i mot utfordringen fra Hope Channel Norge og bidro i stor skala i denne produks jonen. - Hva var det som fikk deg til å kaste deg ut i nytt terreng og ta på deg denne utfordringen? - Vi satt og så på barneprogrammene på LifeStyleTV sammen med barnebar na, men der var jo alt på engelsk. Jeg prøvde å oversette, men barna syntes det ble kjedelig så de ville gjøre noe annet. Det syntes jeg var så trist, så når Mai-Britt Kendel fra Hope Channel Norge ringte og spurte om jeg kunne være med å lage barne-TV, sa jeg ja. - Serien er på sju programmer der hvert program dekker én dag i ska pelsesuken. Hvorfor valgte du «I beg
ynnelsen skapte Gud himmelen og jor den» som basis for denne serien? - I vår tid virker det som alle frem mer evolusjon og forsøker å fjerne skapelsen, selv fra kristne skoler. Ska pelsen er en stor del av det vi tror på, de tre englers budskap, derfor er det viktig at vi har barneprogram om ska pelsen på TV. Og så har vi tatt med en
liten bønn på slutten av hvert program slik at det blir en liten andakt også. - Tittelen på programserien er Fak tisk fantastisk! - Vår natur og det Gud har skapt er så fantastisk at når vi får øynene opp for det blir vi fylt av begeistring. Ser ien handler om hvor gjennomtenkt ska pelsen er. Gud tok tid til å lage atmos færen og planter og dyr slik at alt var ferdig når mennesket ble skapt. Vi tror på en mektig, fantastisk, vidunderlig og allmektig Gud og ønsker å formidle dette til den yngre generasjon på en fargerik, kreativ og artig måte. - Hvilken aldersgruppe vil du anbe fale serien til? - Serien er for yngre barn i alder en 4-5 år og oppover, kanskje inn i småskolealderen.
Fredrikstad:
Gospelkor, MC og orgel Roy Otto Dyrli
S
abbaten 31. mai fikk Fredrikstad menighet besøk av en blandet gruppe gjester. Gospelkoret Palmos fra Tyrifjord menighet, Guttorm Guleng og Mc-gruppa var på besøk, og sam men med menighetens potluck ble det en minnerik sabbat for de fremmøte. Mc-gruppa hadde i år lagt vår turen til Dalsland. Siden den Harleykjørende Karina Reistad Pettersen også skulle dirigere Palmos i Fredriks tad denne helga, ble det til at 11 tunge motorsykler la veien om kirka. Mc gruppa hadde ansvaret for sabbat skoleleksen under ledelse av Gunnar Jørgensen, koret Palmos (som vistnok skal bety hjertebank, og ikke de som liker seg best med en kokosnøtt) stod for gudstjenesten, og etter maten fikk vi også en orgelkonsert fra Guttorm Guleng. Ungene storkoste seg og fikk prøvesitte syklene før mc-gutta og jentene igjen la kursen mot de dype svenske skoger.
|
advent nytt
07/08 • 2008
Sommerens første skikkelig varme helg bød for mc-gruppa på lange turer i Svensk natur. Turen var lagt om Bo huslän, Orust og Dalsland. To av grup pens medlemmer, Inger og Ulf Korsmo, hadde stilt sommerhuset til disposis jon, og med dette som utgangspunkt ble det både bading, lange turer og åndelig felleskap. For ikke å glemme grillmaten da. Denne kombinasjonen
passer gjengen, som trives godt i hverandres selskap. Neste tur kommer i slutten av juli og skal etter planen gå til Vestlandet.
Neste tur med MC-gruppa: Langs kysten opp til Atlanter havsveien ved Molde, retur via Trollstigen, Geiranger og Valdresflya. Hva mer kan du ønske deg? Dato: 30. juli til 3. august (eller smett inn når det passer din kalender).
Karina og Alf-Åge kjører hver sin Harley og trives på tur.
Kontakt: Ulf Korsmo turboprinsen@operamail.com Mob: +47 41019970
Topptekst siste nytt
Misjon 10/40 på rundreise i nord
Da det ble klart at jeg skulle ha ferie i slutten av mai, ble planer lagt for en rundreise til menigheter i Troms og Finnmark. Med jobb i flybransjen har jeg tilgang på svært rimelige flybilletter og med godkjenning fra Willy Hugstmyr, kunne reiseruta planlegges.
Atle Fonn Aluwini 31. Mai, Tromsø Reisen ble avsluttet i Tromsø, som for tiden er uten pastor. Tom Angelsen vil om kort gå inn i gjerningen som pastor for menigheten. På slutten av gudstjenesten stod representan ter fra Jesuskirken fram. De hadde stelt i stand et måltid i underetasjen. Deres enkle ønske var kun å gjøre godt for trossøsken i byen. En slik vennlig handlig er det vanskelig å ikke sette pris på. Nå håper jeg adventistene i Tromsø finner en måte å besvare denne godheten på. Høsten 2008 Misjon 10/40 ønsker å besøke flere menigheter høsten 2008. Ta kontakt med Karina Gjerløw for avtale. Hun kon taktes best på e-post kagj85@start.no eller på telefon 905 13 868.
Første stopp skulle bli Stokmarknes fredag 23. mai. 24. mai, Hadsel/ Sortland Menighetene i Hadsel og på Sortland var samlet til fel lesskapssabbat denne dagen. Lokalet Arbeideren på Mel bu var leid for anledningen og rundt 40 mennesker var til stede. Blant disse var en familie fra Burma som nylig var ankommet fra India som flyktninger. Bengt Fjellberg ledet sabbatskolen som handlet om Jesus og hans intense liv i tjeneste for mennesker. Etter gudstjenesten var det tid for mat. Ettermiddagsmøtet handlet om bønn, og pastor Bengt ba for menigheten. Deretter kom flere av menighetens med lemmer opp og ba for pastorfamilien. Vi fikk være vitne til en hellig handling av stor betydning. 27. mai, Kirkenes og Vadsø På turen til Kirkenes og Vadsø fikk jeg følge av Lidvar And vik. På tross av hektiske eksamensforberedelser valgte han å bli med på deler av reisen. Formiddagsmøtet i Kirkenes ble avsluttet med en bøn nestund, og et stødig og trofast medlem ba om at Gud måtte sende unge mennesker til menigheten i Kirkenes. Etter avskjeden gikk turen videre til Vadsø. Turen over Var angerfjorden tok ca. 10 minutter. Vi ble hentet på flyplas sen av Arne Huru, som også skulle være vertskap for møtet som startet kl. 19. Også her ble det bedt om vekkelse lokalt og globalt. 28-29. Mai, Hammerfest I Hammerfest var det forstander Per-Helge Enochsen som ledet menigheten. Hans engasjement og brennende iver er en stor oppmuntring for alle som bryr seg om menigheten. Vi var samlet to dager på rad, og vi avsluttet begge møter med bønn til Gud.
Sabbaten 2. august:
Sommermøte MISJON 10/40
Sabbaten 2. August 2008 er alle menigheter i Vest fold og Telemark invitert til å komme til Sandefjord for å feire sabbaten og for å høre nytt fra Midtøsten. Andre som måtte ønske å komme er selvfølgelig også hjertelig velkommen. Vi får besøk av Marianne og Kjell Aune. Kjell vil tale på gudstjenesten og under vise i en av klassene i barnesabbatskolen. Møtet finner sted i Adventkirken i Sandefjord og det blir felles middag etter gudstjenesten. Kollekten går til innkjøp av en minibuss til menigheten i SaudiArabia. Programmet for dagen: Kl 10:30 Sabbatskole for barn og voksne. Kl 11:45 Gudstjeneste, tale ved pastor Kjell Aune, leder for Adventistsamfunnets arbeid i Midtøsten. Kl 13:15 Felles middag. Kl 14:30 Misjon i vår tid, hjemmefront og utefront. Sang og musikk, lysbilder og innlegg. Kl 16:00 Avslutning. Menigheten i Sandefjord ser fram til å ønske dere alle velkommen.
advent nytt
07/08 • 2008 |
skogli
Skogli drives videre av Adventistsamfunnet:
Sjakkmatt uansett? Adventistsamfunnet har bestemt seg for å beholde Skogli, hva var det den ekstraordinære generalforsamlingen bestemte seg for å beholde? Siden Skogli ble opprettet har myndighetene endret premissene for rehabilitering. Når de gamle pasientgruppene blir borte fra Skogli, er det et problem eller er det også mulighetenes marked? Hva mener de som jobber på Skogli? Gunnar Jørgensen
Konstituert direktør ved Skogli, Alf Magne Foss.
D
a Advent Nytt møtte Alf Magne Foss, den konstituerte direktøren ved Skogli helse- og rehabiliterings senter, den 21. mai, hadde han sittet i direktørstolen bare noen få dager. Men han har arbeidet ved Skogli i mange år og er ingen nykomling. Dette sier han om hvilken utfordring han mener insti tusjonen har framover: - Det som blir utfordringen slik jeg ser det, er at det er nå kampen beg ynner, egentlig. Dette med salg ikkesalg er bare fødselsveer, det er mye uenighet om det. Noen er helt klart for å selge mens andre er helt imot, og da er det veldig viktig at det nye styret og den nye direktøren virker samlende. I generalforsamlingen var det 34 for å selge Skogli og 53 imot administras jonens forslag. Det var altså 34 for å selge. Det var ikke 50/50 men det var ikke langt unna, så det er viktig at un ionen for det første velger et styre som har lyst til å gjøre mer enn bare å drive Skogli, det dreier seg om ideologisk å igangsette Skogli igjen. Det andre er
10 |
advent nytt
07/08 • 2008
at direktøren som blir ansatt må være mer enn organisator, han/hun må også være en god person til å lede. Slik jeg ser det bør man finne en i adventist miljøet, man går ikke utenfor, og jeg oppfordrer alle som har karismatiske evner og lederegenskaper til å melde seg på banen og søke, for det er nå de trenges. Dette er viktig, for hvis det viser seg at man bare holder driften i gang og det skjer ingenting mer, da er det ikke 34 mot 53 neste gang, da skjønner man at det ikke er liv laga.
Det er nå kampen begynner, egentlig. - Jo, men er det ikke en sammenheng at de som ønsker å selge og sitter med innflytelse sørger for at de får rett? - Jo, kanskje. Men det var også på fallende hvor mange som tidligere ikke brydde seg om Skogli, som plut
selig brydde seg om Skogli. Det ligger en påvirkningsmakt der ute. Jeg var personlig overrasket at den var der, og det overrasket nok DNU-styret at det var så mye. Det jeg lurer på, og det har jeg ikke skjønt ennå, er hva det er som gjør at folk som ikke jobber her og ikke har familie som jobber her, allikevel brenner så mye for Skogli. At disse ikke har søkt jobb her; er det bare fordi de bor så langt unna og ikke kan flytte hit, men likevel brenner for det? Kan skje de gjerne skulle gjort det, men de har barn rundt seg som gjør at de ikke kan flytte? Hva er det som gjør det? Og da må vi gå tilbake til noe som har med ideologi å gjøre, som den genera sjonen ser, som jeg ikke ser. - De som samlet inn penger for å kunne starte Skogli for over 60 år siden gjorde det fordi de trodde på noe. Har vi mistet det av syne som vi grunnleggende trodde på? Er det blitt ren business nå? - Det er jo business i betydningen av at hvis ikke Skogli er ’god business’, er det ’no business’. Slik er det i verden. - Men slik er det jo i enhver evange lisk kampanje også. Du kan ikke holde en evangelisk kampanje hvis du ikke har ressurser til å drive den. Det er jo ikke noe nytt? - Ja. Men det er ikke tvil om at om du tenker på en organisasjonsutvikling. Om du kaller det å brenne for noe eller ikke brenne for noe, vet jeg ikke, men det er slik at den første lederen repre senterer noe som andre skal ta over. Når den tredje og fjerde leder kommer, synker den kurven, og det er der vi er på Skogli nå. Dette er ikke noen kritikk mot tidligere ledere. Jeg mener at den neste lederen må kunne fenge folk, få folk til å forstå at her er det en ideologi og noe med driv over som gjør at nå skal det satses videre, det skal tas tak i eierforholdet Adventistsamfunnet ønsker å ha. - Jeg tror det har vært en blanding av at Skogli ikke har profilert seg så godt i Sunnhetsbladet, Advent Nytt og hva
skogli
det skulle være, men det har også vært den andre veien: Hvor har Skogli vært i folks tanker når det skulle arrangeres ulike ting? Å arrangere en helsekonfer anse et annet sted enn på Skogli burde være forbudt. Det er jo Skogli som er helsepromotoren, og Sunnhetsbladet burde hatt kontorlokaler her. - Men hvis nå Skogli er helse promotoren, hvorfor er Skogli da så fraværende?
- Ja, det er det jeg sier at vi kan ikke skylde på de andre, vi må ta vår del av skylden også. - Vi må også ta med at Skogli har mange bein å stå på, og vi ønsker å ha flere bein. Den største søylen er Helse Sørøst-avtalen, den neste store søylen er NAV-avtalen. Så har vi noen mindre søyler; vi holder noen kurs, vi har pasienter som kan betale selv, vi har utleie av fasiliteter – vi har mange slike småsøyler, og det er her vi bør få flere søyler opp og stå.
Det er jo Skogli som er helsepromotoren, og Sunnhetsbladet burde hatt kontorlokaler her. - Det er ledig kapasitet her, ville ikke dere kunne drive noe her etter samme prinsipper som Fredheim? - Jo, det er klart vi kunne gjort det. - Og vært helt uavhengig av stat støtte for dette delprosjektet? - Ja, det kan man godt. Vi leier jo ut kontorlokaler her, og hvem vi leier det ut til er jo opp til den enkelte. - Slik du beskriver det nå er jo dette mulighetenes marked og ikke noen grunn til å selge? - Jeg mener det, men jeg skal ær lig innrømme at jeg har sittet i begge stoler i forhold til dette med salg og ikke-salg, og min konklusjon i dag er at ikke-salg er bra, men det forutset
ter at det blir et sterkere bånd mellom Skogli og Adventistsamfunnet. Hvis ikke det båndet kommer, burde vi ha solgt. Kommer det for dagen om fem eller ti år at det ikke ble så mye bedre, da kan det være for sent å selge. - Da er vi tilbake til de søylene igjen. Det er en søyle jeg tror mange advent ister tror vi har og som kommer til ut trykk i de åtte helsenøklene. Læren om, informasjon om, forståelsen av denne søylen er noe vi har her på Skogli, men det er ikke en søyle vi lever av. Det er noe vi gjør i tillegg til det vi lever av, den biten gir oss ingen inntekter, kan skje med unntak av kursene i vegetar isk matlaging for pasienter, folk i byen og hoteller. Det har gitt litt inntekter, men det er bare noen promille i bud sjettet vårt. Er den gjengse advent ist klar over at det er slik det er? Folk kommer hit for å få en rehabilitering, og mange oppdager at vegetarisk mat er jo godt og kjempesunt. Men det er ikke mer enn det i mange tilfeller. - Er dette noe som kan utvikles bedre slik at det bærer seg selv? - Det har utviklet seg til å bli bedre, og det skal det forrige styre ha ros for, de sa at selv om det ikke driver seg selv nå, skal vi ha som mål at det på sikt skal drive seg selv. I regnskapet for 2007 var det mye mer inntekter på dette enn i 2004. Dette er en vei å gå, men at man kan ansette en kokk som kan drive med dette på full tid og tro at det driver seg selv, der er vi ikke ennå. - Du sier at søylen som folk kanskje regner som den klassiske adventismen ikke er så til stede på Skogli som de tror. Skulle ikke den egentlig gjennom syre alle søylene da? - Jo, det gjør den, men da er vi veldig avhengig av den enkeltes kontakt med pasienten, og da blir det en forskjell om det er en som har en adventistisk ideologi, eller om det er en som er helt likegyldig til det. Her er det ingen ansatte som undergraver, er illojal el ler snakker negativt om Adventistsam funnet, det har jeg aldri opplevd. Men det er forskjell på det å være promo terende eller ikke, og når det er færre og færre adventister som jobber her vil jo det påvirke at det skal gjennomsyre alt. - Når vi tar dette intervjuet har du vært konstituert direktør et par uker, men du har arbeidet her i 12 år. Mener du at den som blir tilsatt som direktør her nå, kanskje i løpet av august/sep tember, har en umulig oppgave, eller er dette en utfordring som kan lykkes? - Jeg er overbevist om at det kan lykkes, uten problem, men jeg må jo
anbefale å ikke ansette meg da. - Hvorfor det? - Hadde jeg sittet i det nye styret, ville jeg gått for en ekstern løsning, finne en adventist som ikke allerede er ansatt her på Skogli. Det er kanskje på tide å tenke som så at vi kan hente noen som kan rydde bordet litt. Det er sunt for organisasjonen.
Her blir evangeliet så tydelig kombinert med det å ønske godt for andre. - Hva er bra her på Skogli? - Det er mye som er bra her på Skog li. For det første er det et sted hvor folk som trenger hjelp får hjelp. Vi hjelper veldig mange mennesker, både rent fysisk, men også på det psykososiale området. Folk kommer hit, og de aller fleste sier når de reiser at «dette har hjulpet meg godt». Det andre er at arbeidsmiljøet her er bedre enn folk aner. Det er snille ansatte her, gode mennesker å være sammen med. Det tredje er at folk sier det ligger en ånd over stedet her, og det tror jeg bunner i den spesielle kontakten mellom de ansatte som folk opplever. Jeg har ennå ikke vært på et eneste møte der man har måttet hevet røsten sin, hisse seg opp. Folk har vært uenige, takk og lov, og det har vært konflikter, men det er det vanskelig å unngå der folk møtes. Det fjerde er at mange som kommer hit er i en vanskelig situasjon på grunn av kroniske smerter, eller på grunn av den endrede livssituasjonen som følger fysiske problemer eller hva det måtte være, kall det gjerne bio-psykososialt. Da er man sårbar som individ. De som blir utsatt for sykdom eller skade blir gjerne søkende etter mer, «det ble mer enn bare det å få kneet i orden, det har skjedd noe med meg etter dette». Og da har vi en gyllen mu lighet til å nå mennesker med mer enn bare det fysiske. Her har vi en kapel lantjeneste som kan møte mennesker på det åndelige plan. Her blir evan geliet så tydelig kombinert med det å ønske godt for andre. De to tingene burde aldri skille lag - at man ønsker vel for folk både på det åndelige og det fysiske og hvilket plan det måtte være. Og det får vi gjort her. Neste direktør må være en idealist og ha visjoner på dette området, ellers blir det status quo om fem år.
advent nytt
07/08 • 2008 | 11
skogli
Skoglis ulike ansikter De som kommer til Skogli møter naturlig nok helsearbeidere, men det er mye mer enn det. Her møter vi tre av de ansatte som har ansvar for hver sin funksjon i miljøet. Vi intervjuer miljøarbeider Liljan Wollan, det er henne mange av pasientene stifter bekjentskap med først. Som sagt møter de også helsepersonellet - vi har snakket med rehabiliteringslederen, Anne Lofthus. Mange får også et positivt bekjentskap med kapellanen, Tore Wollan. Gunnar Jørgensen Miljøarbeideren Liljan Wollan ble rekruttert for å ta vare på miljøarbeidet ved Skogli for noen få år siden, men i fjor måtte institusjonen skjære drastisk ned på sine ansatte, og det rammet Liljans stilling, så nå har hun 30% stilling. Her forteller hun hva hennes stilling var tenkt å utføre: - Miljøarbeidet går ut på å ønske de nye pasientene velkommen, fortelle dem hvor de kunne finne fram på Skogli og få dem til å føle seg trygge. De første to dagene er de vanskeligste, for å komme hjemmefra og slite med ting er veldig vondt, og da er det greit å ha en som tar imot og ønsker velkommen. - I tillegg til å ta imot nye pasienter hadde vi samtaler med dem som behøvde det, det var veldig ofte folk ville snakke litt. Sammen med kapellanen arrangerte vi samlinger for hygge og en andakt noen kvelder i uken. Ellers var det å hjelpe folk som ikke kunne komme til byen av seg selv og kanskje ta dem med på turer i helgene. - Noe av tiden må også brukes i reseps jonen og litt i arbeidsstua. - Adventistsamfunnet har jo en hel hetlig forståelse av mennesket, hvordan føler du ditt miljøarbeid er med på å møte hele mennesket som kommer hit? - Det er absolutt behov for det å ta vare på andre mennesker. Når de kom mer, kommer de full av smerte, fortvilelse, slit fordi de ikke klarer å være som de en gang var, og veldig mange spørsmål kom mer opp: Hva med meg videre, hva med dem hjemme? Og da er de faktisk veldig mottakelige for det vi tror på. I samtaler med pasienter kommer jeg av og til inn på det jeg tror og at jeg, når jeg er i vanske ligheter, ber til Gud og om vi kan be sam men når det er naturlig i samtalen. Jeg tror det er bare én dame som har sagt nei til å bli bedt for, men ellers sier de gjerne at «ja, vil du det?» Det er tydelig at de setter pris på at noen bryr seg om dem spesielt. - Er dette med åndelighet blitt redusert til noe man henger på veggen eller setter på en hylle slik det norske samfunnet er nå? - Både ja og nei. I Norge nå har folk det så godt at man tenker ikke på det, men
12 |
advent nytt
07/08 • 2008
når man først begynner å snakke om det, er det veldig mange som griper det så begjærlig. - Så det er et behov, det er ikke noe du prakker på folk? - Å nei, det er et behov, og det er helt fantastisk hvordan folk kommer. Det er klart, noen tar det imot med åpne armer mens andre er skeptiske, men de fleste sier at «det oser av veggene her, det oser av åndelig godhet, det er godt å få være her». Og det liker jeg å få høre. - Dere arrangerer samlinger i dagli gstuen? - Ja, det gjør vi. Vi har hyggekvelder der vi synger og spiller Vil du bli millionær. Og det er klart at da blir vi millionærer på vitaminer og kalorier og slike ting. I blant kommer det noen og synger for oss, og noen kommer og foreleser for oss. En dame kommer én gang i måneden og leser Prøysen for oss. Og vi har andakter. - Det er et kjempepotensial her, det er så mange mennesker, det er så spen nende. De må bare prøve de som ikke har vært her. Se på neste annonse som lyser noe ledig og meld deg på her. - Noen sier at «adventkirken, det er min kirke, for jeg går vanligvis ikke i kirke, men når jeg kommer her må jeg gå og få åndelig påfyll». Her føler jeg vi kan gi dem noe, noe som er verdifullt, avslutter Liljan Wollan. Rehabiliteringslederen Anne Lofthus er fysioterapeut og rehabili teringsleder ved Skogli. Hun har ikke selv adventistbakgrunn, men gir inntrykk av å være kompetent innen sitt fag og sterkt
Miljøarbeider Liljan Wollan.
engasjert. - Hva har Skogli å tilby mennesker? - Det er først og fremst helsetjenester. Det er jo plassert både i lovverket og i helseforetaket, og har sånn sett en plass sammen med en hel del andre rehabili teringsinstitusjoner. Da er det å tilby best mulig rehabiliteringstjenester for dem som trenger det, for den pasientgruppen vi har valgt å rette fokus på og som også Helse-Sørøst ønsker vi skal ha fokus på. Så må vi bygge opp tjenestetilbudet rundt det som forskingen på den ene siden viser, og på den andre siden de verdiene som ligger til grunn i slike institusjoner og ellers hvordan dette skal innpasses i det norske helsesystemet. Vi har utfyl lende roller ved at vi ikke gjør ting som andre kan gjøre på et lavere nivå; vi har én rolle, andre institusjoner har én rolle og kommunene har én rolle for at vi kan få utarbeidet en rehabiliteringskjede. - Har du følelsen av at Skogli når reha biliteringsmålet? - Ja, det gjør vi jo til enhver tid, men så må man ut og sjekke, for ting er jo ikke konstante, hver stortingsmelding innebærer en endring og også forskning en gir en pekepinn på hva som fungerer bedre enn andre ting. Det viktigste er at vi har et system som fanger opp utviklings trekkene, slik at vi ikke en gang for alle sier at «nå er vi i mål, nå gjør vi det kjempe bra, dere». Vi har et kjempebra system for å hele tiden tilpasse oss endringene i systemet, på den ene siden det økonom iske, men også faglig. Og der synes jeg det henger bra med i svingene i store trekk, men det er jo klart at det er en del momenter vi har å jobbe med nå. Tanke gangen rundt kurbadene før i tiden er noe ganske annet enn det man trenger nå. - De nye metodene for behandling, viser de seg å være veldig mye bedre enn det som var vanlig i de gamle kurbadene med varmepakninger, massasje og opp trening? - Det kan man vel si, men man har jo ikke forlatt alt. Man må bare trekke fra noe og legge til noe annet slik at man er under utvikling, og at det ikke bare er fysioterapi som er løsningen på alle
Topptekst skogli
problemene. Før var kanskje fokuset mer på fysikalsk behandling og konkrete ting etter en skade. Nå er det mer livsstilsre laterte plager og langvarige kroniske plager, hvor den psykososiale delen blir like viktig. - Adventistsamfunnets idé med helse har vært basert på en helhetstekning, be tyr det at Skogli er mer på hugget nå enn før? - Jeg mener jo de har de beste forut setningene på grunn av grunnverdiene og helsenøklene, fordi man tar med alle dimensjonene i det. Kanskje fordi kur badtanken var så tuftet mot fysioterapi og fysikalsk medisin, har det også preget Skogli. Men egentlig synes jeg utvikling en går i retning av at man kan utnytte po tensialet i verdisynet til Skogli og Advent istsamfunnet generelt, og at man ikke skal se det som en trussel, men snarere som en kjempemulighet. Det handler om livskvalitet og mestringsstrategier og at dette er like viktig som det å bare ville kurere noen. Det er jo ikke alltid vi får til det, og hva gjør vi da? Skal vi bare si at «det var synd, da har vi ikke noe mer»? Nei, det er mestringstankegangen som skal ligge der, samtidig. Man kan ikke rehabilitere alle og helbrede alle, slik er det bare ikke. Smerteproblematikk, for eksempel, er nokså uløselig. Vi hadde gjerne fått nobelprisen dersom vi hadde løst smertegåten. Der har vi ikke, men vi kan komme et stykke på vei ved å lindre. Vi må jobbe mot mestring og snakke om å opprettholde livskvaliteten. - Opplever du at pasientene, når de reiser herfra, har fått en bedring av opp holdet her? - Å ja. På kort sikt er det mange bra tilbakemeldinger - helheten og trivselsas pektet står veldig sentralt. Men det er klart at jeg tror alle ville synes det er nærmest en ferieopplevelse å bli ivaretatt, komme til dekket bord og slippe å være opptatt med jobb og travle familieliv. Da ville vi vel følt oss mye bedre uansett, så vi kan vel ikke fjerne oss helt fra det aspektet. Derfor må vi være litt ærlige med oss selv og si at pasienttilfredsstille ikke alltid er den sanne verdi, fordi det tar ikke nødven digvis lang tid før pasienten er tilbake i gamle folder, og da synes ikke jeg vi har gjort en god nok jobb. Det handler om å forstå hvordan dette skal videreføres til det livet man faktisk lever, for det er jo ikke på Skogli. - Du sier det er behov for enda mer un dervisning og opptrening i mestring, og at det er et større potensial der enn det Skogli har utnyttet før? - Ja, det er det helt sikkert. Vi må kunne videreutvikle den biten, og det er vi jo for så vidt i gang med også. Man har jo sett rollen til psykologer, også i det som har
med atferdsutfordringer å gjøre, hvordan vi gjennom atferden kan forsterke pasien trollen eller avlære den. Også depresjon og angst følger veldig ofte med når man har hatt mye plager, og da må man gjøre noe med det. Når vi får psykologtjenesten til å stabilisere seg her og får den innpas set i de tverrfaglige teamene, da har vi begynt den veien vi må gå. Vi har også gjennomført mange gruppetiltak, men disse kan rendyrkes mer slik at man kan drive med både gruppeveiledning og selvhjelpsgrupper. Dette kan være en vei å gå, slik at vi ikke bare har store grupper og forelesninger. Jeg tror at vekslingen mellom den individuelle tilnærmingen, der vi møter individet og ser hver enkelt som en person, er kjempeviktig, men samtidig kan også gruppedynamikken føre deg langt framover. Pastor og kapellan
Anne Lofthus er leder for rehabiliterings avdelingen ved Skogli.
Adventistmenigheten på Lillehammer har mellom 160 og 170 medlemmer, med mange aktiviteter for barn og ungdom. For voksne har de den ukentlige sabbat skolen og gudstjenesten. Ellers holder de kampanjer slik som Menneskesønnen og Patmosvisjonen. De holder også bøn nemøter i løpet av uken. Tore Wollan jobber 30% som kapellan for Skogli og resten for menigheten, men menigheten har bestemt at Skogli skal være satsningsområde, derfor bruker han mer tid og har kontor der. - Folk som kommer til Skogli har jo som regel fysiske plager, opplever du at de også har et åndelig behov? - Ja, det er helt sikkert. Det er jo veldig varierende, noen ganger kommer det mange til andaktene, andre ganger kom mer det bare to til fire. Men jeg må si, etter de par årene jeg har vært her, at jeg aldri har hatt så mange mennesker jeg kunne snakke med Jesus om. De gangene jeg bare sitter på kontoret får jeg ikke kon takt, jeg må gå i salongen der folk er, og da er det veldig smart å ta med en kopp. Da er du velkommen selv om du ikke har noe i koppen.
- Nå har jo Adventistsamfunnet en holdning til religionsfrihet som innbærer at man ikke skal tvinge troen på noen, og derfor har vi ikke barnedåp og vi ønsker ikke å påtvinge pasienter på våre institu sjoner vår tro. Men opplever du at de søker deg? - Ja, og da er det viktig at jeg er med på ting så jeg er synlig der borte, ikke bare når jeg har et program, men at jeg er synlig i deres dagligliv. På den måten gjør jeg kristendommen ufarlig. Noen sier at i gamle dager var det andakt hver kveld, jeg har tre programmer i uken: Mandager har jeg billedbrev der jeg viser bilder som har tilknytning til bibelske land. Onsdager kjører jeg enten Patmosvisjonen eller Menneskesønnen, og disse programmene er utrolig populære. På fredag holder jeg en tradisjonell andakt. - Menigheten oppsto vel som en følge av at Skogli er her og kirken ligger vegg i vegg med Skogli. Etter hvert er jo også menighetsskolen kommet til. Hvordan fungerer samspillet her? Skole, kirke og sanatorium høers ut som en interessant kombinasjon? - Skolen har ikke egen gymnastikksal eller svømmehall, så de får lov til å bruke gymnastikksal og svømmehall på Skogli. Når det gjelder Hjelpeaksjonen er også pasientene på Skogli engasjert. Det ar rangeres en «Hjelpejogg» der elever fra Liljedal skole løper rundt Skogli, og pasientene sponser de som løper med et beløp, og Skogli sponser litt også. - Pasientene på Skogli er jo også in vitert til å være med på det som skjer i kirken, jeg tenker på sabbatskolen og gudstjenesten, og det er ikke en eneste gang det ikke er pasienter der, sier pastor Tore Wollan med ettertrykk. - Skolen har også hatt ulike program mer på Skogli og i kirken der pasientene deltar. I kirken kommer også foreldrene til elever som ikke er adventister, så mu lighetene for samspill utnyttes godt. På den måten har vi en åpen kirke der det er forholdsvis høyt under taket.
Tore Wollan er pastor for syvendedags adventistmenigheten på Lillehammer og kapellan på Skogli.
advent nytt
07/08 • 2008 | 13
årsmøte
Hugstmyr gjenvalgt i NND Tekst: Tor Tjeransen Foto: adams/Tor Tjeransen
W
illy Hugstmyr ble enstemmig gjenvalgt som leder for NordNorsk Distrikt for perioden 2008-2010 under generalfor samlingen på Ekrehagen skole 6-8. juni 2008. Under behan dlingen av de forskjellige sakene var det et forslag til endring av formålsparagraf, økonomispørsmål og framtiden til Sommer fryd Leirsted som engasjerte delegatene mest.
Fullsatt gymnastikksal på Ekrehagen Skole til gudstjenesten ved Nord-Norsk Distrikts generalforsamling.
-Jeg kan ikke huske å ha vært med på at en leder blir valgt enstemmig, sa Tor Tjeransen da valget var over. Delegatene viste med sin stemmegivning at Willy Hugstmyr har solid støtte blant medlemmene i nord og at han er svært godt likt som leder. Arne-Kristian Andersen, pastor i Lofoten, uttrykte også takknemlighet for den måten Willy Hugstmyr har ledet distrik tet siden han tok over ledelsen etter at Reimar Vetne flyttet til USA for å fullføre sine doktorgradsstudier. De 56 delegatene kastet seg inn i en livlig debatt om distrikt ets formålsparagraf som første sak søndag morgen. Vedtekt snemnda hadde utsendt et forslag som innebar en forkorting og fokusering av formålsparagrafen. Under debatten ble det
fra gulvet foreslått å vedta en formålsparagraf identisk med formålsparagrafen til Den norske union, og dermed i tråd med mønstervedtektene gitt av Generalkonferensen. Avstemmingen viste at forslaget manglet tre stemmer på å oppnå 2/3 flertall. Vedtektsnemndas forslag ble vedtatt. Under behandlingen av distriktets økonomi var delegatene særlig opptatt av å stimulere til økt tiendeinnbetaling. Sommerfryd Leirsted har i løpet av de siste årene fått en betydelig standardhevning. Men mange mente at stedet ble benyttet i for liten grad. – Det har ingen hensikt å eie Sommer fryd hvis vi ikke vil bruke stedet til evangelisering, mente Gun hild Hansen fra Steigen. Med noe høyere utleieandel vil selve driften av stedet gå i balanse. Det nyvalgte distriktsstyret overtar 1. august 2008 og ser slik ut:
Willy Hugstmyr
Distriktsleder
Anne Beate Andersen
Vare: Kitty Halvorsen
Tom Angelsen
Vara: Glenn Tore Storvollen
Per Helge Enochsen
Vara: Turid Lien
Bengt Fjellberg
Vara: Sigmund Ludvigsen
Jan Erik Hansen
Vara: Petter Moltzau
Magnhild Linstad
Vara: Astrid Andreassen
Gunn Svendsen
Vara: Harald Solheim
Line Saveski
Vara: Rune Egren
Fjellberg ordinert i nord -V
i skal feire mangfoldet i menigheten, sa pastor Patrick Johnson under prekenen sabbats formiddag under gen eralforsamlingen i Nord-Norsk Distrikt. Gymnastikksalen på Ekrehagen skole var smekkfull. Mange ville høre pastoren med bakgrunn fra Jamaica, men som norske adventister regner som norsk. - Ofte tenker vi på menigheten som en hær, sa Johnson. Vi ser for oss en organisasjon der alle marsjerer i takt og er uni formert. Men bibelen bruker ikke det bildet om menigheten. Bibelen bruker kroppen som bilde på menigheten for å under streke at mangfoldet er viktig. Patrick Johnson er seniorpastor for menigheten ved New bold College. Menigheten har 500 registrerte medlemmer, men det er vanligvis 1000 mennesker som hver sabbat kommer til de tre forskjellige gudstjenestene menigheten tilbyr. Det er tydelig fra Patrick Johnsons forkynnelse at han leder et miljø der mang foldet er svært synlig. Newbold College har elever fra 40 for
14 |
advent nytt
07/08 • 2008
Bengt Fjellberg ble ordinert under generalforsamlingen i NND.
skjellig nasjoner. Alle skal oppleve menighetsfellesskapet som meningsfylt og respektfylt. - Gud har gitt oss alle en gave å bidra med i menigheten. Oppdag din gave og bidra med den, oppfordret Patrick John son. Alle Patricks taler under generalforsamlingen berørte sider ved det å være menighet med et mangfold av gaver og person ligheter. – Dette var akkurat det vi behøvde, var kommentaren til en av tilhørerne.
undervisning
Treenigheten i Syvendedags Adventisthistorie
I det siste tiåret har vi sett økende anti-treenighetsaktivitet innad i Syvendedags Adventistsamfunnet. På tross av at denne aktiviteten er signifikant, har motstanden av treenigheten likevel holdt seg på et marginalt nivå i bevegelsen. Merlin D. Burt
D
et er fire grunner til at denne aktivite ten bør bli nevnt. (1) Informasjon om den er tilgjenglig på internettet. (2) Flere andre adventistgrupper som har opp stått fra Millerbevegelsen holder fortsatt fast på et anti-treenighets perspektiv. (3) Noen adventister mener at treenighets doktrinen kommer fra katolsk teologi og må derfor være falsk. Det mange ikke har oppdaget er at den katolske treenighets doktrinen er forskjellig fra syvendedags adventistenes bibelske treenighetsdok trine. (4) Mest signifikant er det imidlertid at noen syvendedags adventister de siste tiårene har returnert til tidligere historisk adventistisk tro, eller hva som kan kalles neo-restoritaionism. Noen har ikke fått med seg syven dedags adventistteologiens dynamiske natur. Adventister har alltid søkt etter en klarere og bedre forståelse av bibelsk sannhet. Historisk sett har deres doktri ner utviklet seg i en kontekst av den ori ginale, distinkte kjernen av de tre englers budskap og lignende konsepter. Et lite, dog signifikant og voksende, segment av «historiske» adventister promoterer en tilbakevending til et anti-treenighets standpunkt.
Syvendedags adventister har alltid vært bibelsentrerte i deres teologi og doktriner. De har alltid motstått en statisk forståelse, og har alltid søkt å studere, forstå og følge Bibelen som kilden til doktriner og veileder for tilværelsen. Syvendedags adventister har alltid vært bibelsentrerte i deres teologi og doktriner. De har alltid motstått en statisk
forståelse, og har alltid søkt å studere, forstå og følge Bibelen som kilden til dok triner og veileder for tilværelsen. Følgelig bør det ikke være overraskende at adven tistisk doktrine har utviklet seg over tid basert på foreliggende og nye studier av Bibelen. Da sabbatsholdende adventisme opp stod sent på 1840-tallet, brakte det for skjellige kristne sannheter sammen og plasserte dem i et rammeverk av oppfylte profetier der oppdagelser av bibelsk lære fortsetter. Et sett av bibelsk læresetninger forklarte hva som hadde skjedd i 1844 og hvorfor Jesus ikke hadde kommet. Jesu himmelske helligdomstjeneste og sab baten som Guds segl var spesielt i fokus. Den adventistiske forståelsen av ulike teologiske perspektiver fortsatte å utvikle og forbedre seg over tid. To eksempler er sabbaten og tienden. Tidlige adventister konkluderte i utgangspunktet med at sab baten skulle begynne og slutte klokken 18.00. Det var i 1855, nesten et tiår etter at Sabbaten begynte å bli vektlagt, at J. N. Andrews bibelske og historiske fram stilling, påvirket troende til å adoptere solnedgangen som det riktige tidspunk tet til å begynne og avslutte sabbaten. Tiendetjenesten begynte først i 1859 som «systematisk godgjørenhet.» Koblingen til den bibelske læren om ti prosent var i beste fall liten. Det var ikke før 1870-årene at en nitidig fornyet studium av temaet le det syvendedags adventistene til å bruke tiendesystemet slik vi praktiserer det i dag. En lignende prosess er tydelig i den adventistiske forståelsen av Guds natur og treenigheten. Formålet med denne artikkelen er å kort gjøre rede for den historiske utviklin gen av syvendedags adventistenes syns punkt på treenigheten fra begynnelsen og fram til i dag. Fram til 1890: En periode med anti-treenighet Det skulle gå nesten helt fram til begyn
nelsen av det tjuende århundre før ad ventistisk litteratur sluttet å unisont argu mentere mot Jesu evige guddommelighet og den Hellige Ånd som egen person. I de tidlige årene var det til og med noen som argumenterte for det syn at Kristus var skapt. Det er allikevel veldig viktig å forstå at adventistiske standpunkt ikke var ho mogene. Teologisk friksjon innen adven tismen begynte under Millerbevegelsen og illustreres med de to sentrale lederne William Miller og Joshua V. Himes. Miller, som var en baptist, trodde på treenigheten. Han skrev, «Jeg tror på én levende og sann Gud, og at [...] De tre per sonene i den treenige Gud er forbundet med hverandre.» 1
Selv om James White avviste treenighetsdoktrinen trodde han på tre store makter i himmelen. Himes, en av William Millers nære sam arbeidspartnere, var medlem av bevegel sen Christian Connection. Den nordøstlige grenen av Christian Church avviste treenig hetsdoktrinen som å ikke ha rot i Skrift en.2 Det er viktig å notere seg at Millerske adventister fokuserte på Jesu snarlige komme, og fant det derfor ikke nødvendig å diskutere tema som treenigheten. To av de sentrale grunnleggerne av Syv endedags Adventistsamfunnet, Joseph Bates og James White, hadde som Himes vært medlemmer av Christian Connect ion og følgelig avvist treenighetsdoktri nen. Joseph Bates beskrev sitt syn slik: «Hva treenigheten angikk kom jeg fram til at det var umulig for meg å tro at Her ren Jesus Krisus, Faderens Sønn, også var Allmektig Gud.»3 James White skrev: «Her kunne vi nevne treenigheten som ut raderer Guds personlighet og hans Sønn
advent nytt
07/08 • 2008 | 15
undervisning
Jesus Kristus.»4 Både Bates og White ivret etter å opprettholde skillet mellom Fade ren og Sønnen. Bekymringen var delvis skapt av sterk spirituell påvirkning blant Bridegroom Adventists i 1845 og 1846. Et lignende problem kom igjen til overflaten rundt overgangen til det tjuende århundre med depersonifiseringen av Gud og J. H. Kellogs panteistiske synspunkt.5 Selv om James White avviste treenig hetsdoktrinen, trodde han på tre store makter i himmelen. Dette reflekteres i hans første salmebok.6 Han trodde al likevel ikke, selv om han ikke trodde på treenigheten, at Sønnen var underlegen Faderen. I 1877 skrev han, «Den uforklar lige treenigheten der de tre i guddommen framstår som tre i én og én i tre, er ille nok; men den ytterliggående Unitarianismen som gjør Kristus ringere enn Faderen er verre.»7 Ikke alle var enige med James White når det gjaldt likestillingen av Faderen med Sønnen. I løpet av 1860-tallet trodde Uri ah Smith, redaktør av Review and Herald, at Jesus var «det første skapte vesen.»8 Innen 1881 hadde han forandret mening til å tro at Jesus ikke var skapt.9
Selv om den tidlige forståelsen av treenigheten og Kristi guddommelighet var mangelfull, var det et oppriktige forsøk på å bekjempe visse rettmessige feil. En utvalgt liste av adventister som enten argumenterte mot treenigheten og/ eller avviste Kristi evige guddommelig het, inkluderer J. B. Frisbie, J. N. Loughbo rough, R. F. Cottrell, J. N. Andrews, D. M. Canright, J. H. Waggoner og C. W. Stone.10 W. A. Spicer fortalte A. W. Spalding på et tidspunkt at hans far, etter å ha blitt en sy vendedags adventist (han var tidligere en syvendedags baptistpastor), «ble så støtt av anti-treenighetsatmosfæren i Battle Creek at han sluttet å forkynne.»11 En gjennomgang av diverse pioner skrifter viser at visse bekymringer går igjen. I sin avvisning av treenigheten, oppfattet noen den «ortodokse» kristen dommen som hedensk treguderi. Andre argumenterte for at treenigheten degra derte Kristus og Faderen ved å tåkelegge forskjellen mellom dem. Selv om den tid lige forståelsen av treenigheten og Kristi guddommelighet var mangelfull, var det et oppriktige forsøk på å bekjempe visse rettmessige feil.
16 |
advent nytt
07/08 • 2008
Innen omlag 1890 hadde adventistene kommet til et mer eller mindre harmonisk standpunkt der Jesus ble ansett som «den enbårne» eller Guds Sønn av gud dommelig opprinnelse. Han ble sett på som den hellige Skaper sammen med Fa deren. Den hellige ånds natur ble lettere diskutert, selv om han generelt sett ble ansett å være en allestedsnærværende påvirkningskraft fra Faderen eller Søn nen, heller enn en person. Fra 1890 til 1900: Fremvekst av tro på treenigheten Idet 1890-tallet begynte, ble to nøkkel tenkere som argumentere for hver sin side av spørsmålet om rettferdighet ved tro/lov i Galaterne, enige angående Jesu guddommelighet. E. J. Waggoner skrev i Christ and His Righteousness i 1890, «Det var et tidspunkt da Kristus kom fra Gud [...] men dette er så langt tilbake i evig heten at for vår forgjengelige fatteevne var det praktisk talt uten begynnelse.»12 I 1898 skrev Uriah Smith i Looking Unto Jesus, «Bare Gud er uten begynnelse. I den tidligst mulige epoke når det kunne ha vært en begynnelse, - en tid så fjern at det for forgjenglige sinn i alt vesentlig var fra evighet – oppsto Ordet.»13 I perioden etter Generalkonferensen i Minneapolis i 1888 opplevde man en ny vektlegging på Jesus og frelsesplanen. Naturligvis fulgte en vurdering av hans guddommelighet og hva det betydde for menneskehetens frelse.
Ellen White skrev: «I Kristus er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det.» A. T. Jones var en av de første, med det viktige unntaket av Ellen White, til å fore slå Kristus’ evige eksistens. Jones vektla Kollosserne 2:9 og tanken at Kristus var «hele guddomens fylde legemlig.» Han beskrev også Kristus som «det evige Ord et.»14 Selv om han unngikk å bruke ordet treenighet, skrev han i 1899: «Gud er én. Jesus Kristus er én. Den hellige ånd er én. Og disse tre er én: det er ikke uenighet el ler splittelse mellom dem.»15 Ellen White spilte en profetisk rolle ved å bekrefte Jesu evige guddommelighet og den treenige Guddommen. Så tidlig som 1878 refererte hun til Jesus som den «evi ge Guds sønn.»16 I Desire of Ages skrev hun: «[Kristus] hadde sagt om seg selv at han var den selveksisterende» og «I Krist us er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det.»17 Om den Hellige Ånd
skrev hun at han var «den tredje person i guddommen.»18 Ellen White spilte en vik tig rolle i å oppmuntre menigheten til å ha en bibelsk forståelse av treenigheten. Til tross for dette, i flere år etter publiserin gen av Desire of Ages, unnvek menigheten i det store og hele disse og andre utsagn. Selv om hun aldri brukte ordet treenighet i sine publiserte skrifter, gjentok hun gang på gang beskrivelser av konseptet. M. L. Andreasen spurte Ellen White om det faktisk var hennes standpunkt hun hadde skrevet ned i Desire of Ages og andre bøker. I løpet av 1909 tilbrakte An dreasen tre måneder i Elsmahven, Califor nia, og ble overbevist over påliteligheten til hennes publiserte standpunkt.19 Fra 1900 til 1931: Overgang og konflikt I løpet av de tre første tiårene av det tju ende århundret forble menigheten delt når det når det gjaldt Kristi guddomme lighet. Bruken av ordet treenighet ble fremdeles unngått på trykk. Redaktørene av Review and Herald, W. W. Prescott og F. M. Wilcox, var nøkkelsupportere av Jesu fulle og evige guddommelighet. I løpet av 1890-tallet var Prescott tregere enn Jones til å akseptere dette nye standpunktet, men etter 1900, som redaktør av Review og Herlad, publiserte han artikler om den evige naturen til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.20 Fremdeles trodde Prescott allikevel at Jesu eksistens stammet fra Gud Faderen. På bibelkonferansen i 1919 presenterte han en serie på åtte andakter med tittelen «The Person of Christ» som uttrykte dette standpunket. Omhyggelig diskusjon på denne konferansen viste at det var delte meninger om temaet.21 I det tidlige 20. århundre sloss advent ister og fundamentalistiske protestanter mot sterk kritikk og den «nye modernis men» som vokste innen kristendommen. Liberalismen avviste Jesu guddommelig het og jomfrufødselen. Adventistiske ar tikler forsvarte det bibelske perspektivet og dukket stadig oftere opp i menighets aviser. På tross av individuelle forskjeller samlet adventistpastorer seg i en front mot farlige liberalistiske standpunkt. Naturligvis, de som avviste Kristi evige eksistens ønsket ikke å snakke om Hans begynnelse og dermed svekke argumen tet overfor høyere bibelkritikk. Til og med artikler om treenigheten ble tolerert.22 Re sultatet var en større forståelse for Guds Sønns fullstendige guddommelighet. Fra 1931 til 1957: Aksept av treenigheten F. M. Wilcox var avgjørende for å legge til rette for overgangen til et samlet aksep tert syvendedags adventistisk synspunkt på treenigheten gjennom sin veiledning i
undervisning Topptekst
«Statement of Fundamental Beliefs» fra 1931 og i sine artikler i Review and He rald.23
I løpet av 1940-tallet trodde en stadig økende majoritet av menigheten på Kristi evige og uderiverte guddommelighet og den Hellige Ånds person, selv om det stadig var noen som holdt tilbake og aktivt kjempet mot forandring. Delvis på grunn av konflikten rundt treenigheten ble oppsummeringer av læresetninger nøye unngått i de første tiårene av det 20. århundre. Ifølge L. E. Froom var Wilcox «respektert av all parter for sin ekthet, ingegritet og lojalitet mot adventtroen – og overfor Profetiens Ånd – han, som redactor for Review gjorde det sannsynligvis ingen andre kunne ha gjort får å oppnå enighet i tilslutning [til dette spørsmålet].»24 Det var ikke før 1946 at Generalkonfersenen offisielt stemte for en uttalelse om «Fundamental Beliefs.»25 I løpet av 1940-tallet trodde en stadig økende majoritet av menigheten på Kristi evige og uderiverte guddommelighet og den Hellige Ånds person, selv om det sta dig var noen som holdt tilbake og aktivt kjempet mot forandring. Disse bestod for det meste av eldre pastorer og bibel lærere. I 1944 ble Uriah Smiths Daniel and the Revelation revidert, og hans kommen tarer angående Kristi guddommelighets deriverte natur fjernet.26 I 1957 forankret boken Questions on Doctrine treenighetsdoktrinen fast hos Adventistene. Samtidig som boken skap te flere andre teologiske konflikter, var det praktisk talt ingen disputt hva angikk bokens klare lære om treenigheten.27 Den da tvetydige uttalelsen om treenigheten i syvendedags adventistenes «Fundamen tal Beliefs» ble revidert og vedtatt av Ge neralkonferensen i 1980. Prosessen med å godta treenigheten fortsatte fra 1900 til 1950. Nøkkelpåvirk ninger i endringsprosessen var: (1) Gjen tatte publikasjoner av bibelske studier av temaet; (2) Ellen Whites klare uttalelser; (3) Adventistenes respons til angrepene fra «moderne liberalisme» på Kristi gud dommelighet og jomfrufødselen; og (4) F. M. Wilcox uttalelse om «Fundamental Beliefs» og hans redaksjonelle artikler i Review and Herald. Vi kan lære flere lekser fra historien om utviklingen av treenighetslæren i Syv
endedags Adventistsamfunnet. For det første, vi må anerkjenne at utviklingen av adventistisk bibelsk teologi som re gel har vært progressiv og korrigerende. Dette er klart illustrert ved treenighets doktrinen. Den Hellige Ånds ledelse er dynamisk og ikke statisk. Andre læreset ninger som når man skal begynne sab baten (1855) og tiendetjenesten (1878) utviklet seg på lignende vis. Denne ut viklingen var aldri et paradigmeskifte som motsa den tydelige bibelsk læren om Jesu himmelske helligdomstjeneste og menighetens profetiske fundament.
Det var til syvende og sist Bibelen som ledet syvendedags adventistene til å godta sin nåværende posisjon om guddommen og treenigheten. For det andre, utviklingen av treenig hetslæren demonstrerer at endring av læresetninger noen ganger behøver et generasjonsskifte. For Syvendedags Ad ventistsamfunnet tok det over 50 år for at treenighetslæren skulle bli normgivende. For det tredje, profetiske gaver hjalp me nigheten til å finne selvtillitt og bibelsk enhet i treenighetsspørsmålet. Ellen Whi tes utvetydige uttalelser dempet kontro vers og skapte selvtillitt i overgangen til vårt nåværende standpunkt. Til sist, ad ventistteologi er alltid først og fremst av hengig av Skriften. Bibelen forteller oss at de «rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag» (Ordsp 4,18). I Hebreerne 2:1 leser vi: «Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det.» Det var til syvende og sist Bibelen som ledet syvendedags adven tistene til å godta sin nåværende posisjon om guddommen og treenigheten.
5 See J. H. Kellogg, The Living Temple (Battle Creek, MI: Good Health, 1903), 26-36, 396398, 450-460, 484-486. 6 Arthur L. White to Hedy Jemison, July 2, 1969; James White, comp., Hymns for God’s Pecu liar People (Oswego, NY: Richard Oliphant, 1849), 47. 7 James White, Review and Herald, November 29, 1877, 72. 8 Uriah Smith, Thoughts, Critical and Practical (Battle Creek, MI: Seventh-day Adventist, 1865), 59. 9 Smith, Thoughts, 1881, 74. 10 J. B. Frisbie, Review and Herald, March 7, 1854, 50; J. N. Loughborough, Review and Herald, November 5, 1861, 184; R. F. Cottrell, Review and Herald, July 6, 1869, 10-11; [J. N. Andrews], Review and Herald, September 7, 1869, 84; D. M. Canright, Review and Herald, August 29, 1878, 73-74; September 5, 1878, 81-82; September 12, 1878, 89-90; Septem ber 19, 1878, 97; J. H. Waggoner, The Atone ment (Oakland, CA: Pacific Press, 1884), 164179; C. W. Stone, The Captain of our Salvation (Battle Creak, MI: n.p., 1886), 15-20. 11 A. W. Spalding to H. C. Lacey, June 2, 1947. 12 E. J. Waggoner, Christ and His Righteousness (Oakland, CA: Pacific Press, 1890), 21-22. 13 Uriah Smith, Looking Unto Jesus (Battle Creek, MI: Review and Herald, 1898), 10. 14 A. T. Jones, General Conference Bulletin, February 25, 1895, 332; idem, General Confe rence Bulletin, February 27, 1895, 382. 15 A. T. Jones, Review and Herald, January 10, 1899, 24. 16 Ellen G. White, Review and Herald, August 8, 1878, 49, 50. 17 Ellen G. White, The Desire of Ages (Washing ton, DC: Review and Herald, 1898), 470, 530. 18 White, Desire of Ages, 671. 19 M. L. Andreasen, «Testimony of M. L. Andrea sen,» October 15, 1953, 3. 20 W. W. Prescott, Review and Herald, April 4, 1896, 232; General Conference Commit tee Minutes for February 15, 1902, cited in Gilbert Valentine, William Warren Prescott (Ph.D. dissertation, Andrews University, 1982), 351; W. W. Prescott, Review and Her ald, September 2, 1902, 4; idem, Review and Herald, September 23, 1902, 6; idem, Review and Herald, December 23, 1902, 4; idem, Sabbath School Lesson Quarterly, first quarter, 1921, 2, 9, 20; idem, The Doctrine of Christ (Washington, DC: Review and Herald, 1920), 3, 20, 21. 21 Donald E. Mansell, «How the 1919 Bible Con ference Transcript Was Found,» White Docu ment File, July 6, 1975. 22 Stemple White, Canadian Watchman, September 1923, 18; C. P. Bollman, Review and Herald, March 15, 1923, 4; Lyle C. She pard, Canadian Watchman, September 1927, 12.
Artikkelen er hentet fra Reflections, Nr 22, april 2008, et nyhetsbrev fra Biblical Research Institute, Generalkonferensen.
23 F. M. Wilcox, Review and Herald, March 23, 1944, 2; idem, Review and Herald, January 3, 1945, 5-6.
Forfatteren, Merlin D. Burt, arbeider ved E. G. White Estate Branch Office, Andrews University.
24 L. E. Froom, Movement of Destiny (Washing ton, DC: Review and Herald, 1971), 413, 415.
Fotnoter: 1 Sylvester Bliss, Memoirs of William Miller (Boston: Joshua V. Himes, 1853), 77-78. 2 Joshua V. Himes, «Christian Connection,» in Encyclopedia of Religious Knowledge, ed. J. Newton Brown (Brattleboro, VT: Brattleboro Typographic, 1838), 363. 3 Joseph Bates, Autobiography of Elder Joseph Bates (Battle Creek, MI: Seventh-day Adven tist, 1868), 205.
25 Robert Olson and Bert Haloviak, «Who Deci des What Adventists Believe: A Chronologi cal Survey of Sources, 1844-1977,» February 24, 1977. 26 Uriah Smith, Daniel and the Revelation (Nashville, TN: Southern Publishing, 1941), 400; idem, The Prophecies of Daniel and the Revelation (Nashville, TN: Southern Publish ing, 1944), 391. 27 Questions on Doctrine (Washington, DC: Review and Herald, 1957), 30, 31, 36.
4 James White, Review and Herald, December 11, 1855, 85.
advent nytt
07/08 • 2008 | 17
generalforsamling Topptekst
Syvendedags Adventistsamfunnet Den norske union:
Protokoll fra den 6. generalforsamlingen Ekstraordinær generalforsamling på Tyrifjord videregående skole 30. mars 2008 Registrerte delegerte: 87 delegerte var registrert ved Den norske un ions (DNUs) generalforsamling 30.mars 2008. Østnorsk distrikt (ØND): Grete Daatland Andersen, Trygve Andersen, Tore Molstad Andresen, Jørn Aspnes, Kenneth Bergland, Torben Bergland, Berit Bruvik, Tor Gunnar Eikrem, Arne Fjelmberg, Jørn Ossum Gronert, Solveig Gudmundsen, Rita Halvorsen, Raimo Hansen, Bjørn Haugen, Kjell Helgesen, Øystein Hogganvik, Wilhelm Hopen, Marit Inge brigtsen, Bent Joro, Aleksander Kjølner, Linda Kleiven, Ove Kenneth Kvinge, Rolf H. Kvinge, Reidar Larsen, Helge Larsen, Paul Liseth, Geir Olav Lisle, Tor Kjetil Lisle, Grethe Nordgård, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Eddy Paasche, Benjamin Samsing, Elin Sivertsen, Ronald Skjerpen, Syl va Søderstrøm, Anders Taraldset, Solveig Tons tad, Benedicte Pran Wiik, Anne Lise Aase.
Vestnorsk distrikt (VND): Lidvar Andvik, Ole E. Dyrli, Tordis Gjengstø, Vinjar Halvorsen, May Karin Holanger, Hjørdis Holm, Dan Viggo Jensen, Bjørn Knutsen, Kjell Knutsen, Reidar J. Kvinge, Doris Melsæther, Anne Lise Mikkelsen, Jone Nielsen, Per Om mundsen, Kjell Inge Skarbø, Steinar StigumOlsen, Jan Stølen. Nordnorsk distrikt (NND): Arne Kristian Andersen, Tom Angelsen, Per Helge Enochsen, Bengt Fjellberg, Harald Hansen, Ralph Kleiven, Magnhild Lindstad, Einar Vikestad. Unionsstyret: Rolf Andvik, Karl J. Bergland, Terje Dahl, Finn F. Eckhoff, David Havstein, Bjørn Eivind Holm, Willy Hugstmyr, Tor Gunstein Reierson, Monica Røsberg, Norlaug Skarbø, Gunn Janne Svend sen, Tor Tjeransen. Avdelingsledere: Terje Bjerka, Marion Elisenberg, Gry Haugen, Gunnar Jørgensen, Per de Lange, Victor Mar ley, Turid Myklebust, Roger Robertsen. Institusjonsledere: Styrkår Dramstad, Bjørn Klaussen, Edel Krøll. Ekstra delegert: Joachim Hjortland. Søndag - 01/08 ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN Tor Tjeransen ønsket de delegerte velkommen til Den norske unions 6. generalforsamling søndag 30. mars kl. 09.00. Han holdt andakt med utgangspunkt i Ap.gj. 15. Generalforsamlingen ble formelt åpnet av unionsleder Tor Tjeransen. Ved åpningen var det registrert 85 delegerte av 93 delegerte. Kl. 9.30 var det registrert 87 av 94 (ekstra delegert inkl.). A: Godkjenning av innkallingen: Vedtektenes § 7.1 gir retningslinjene for innka lling av generalforsamlingen.
18 |
advent nytt
07/08 • 2008
Vedtatt: Å godkjenne innkallingen til gen eralforsamlingen. Enstemmig. B. Godkjenning av sakslisten: Sakslisten var utsendt med sakspapirene. Vedtatt: Å godkjenne sakslisten. Enstem mig. C: Godkjenning av prosedyreregler: Gjeldende prosedyreregler ble framlagt slik de framkommer i sakspapirene. Vedtatt: Å godkjenne prosedyrereglene slik de foreligger. Enstemmig. D: Valg av rådgiver: I tråd med prosedyreregel 2.4 framla union sleder forslag om rådgiver. Vedtatt: Trygve Andersen utpekes som rådgiver for generalforsamlingen. Enstemmig. E: Valg av ordstyrere: Vedtektenes § 7.2 regulerer valg av ordstyrer. Styrets forslag til ordstyrere ble framlagt av unionslederen. Vedtatt: Tor Gunnar Eikrem og Jone Nielsen velges til ordstyrere for generalforsamlingen. Enstemmig. F: Valg av personer til undertegning av protokollen: I følge vedtektenes § 7.3 skal generalforsam lingen velge minst en person til å undertegne protokollen i tillegg til møtelederne og organ isasjonssekretæren. Vedtatt: Kjell Helgesen undertegner pro tokollen i tillegg til møtelederne og organisas jonssekretæren. Enstemmig. Mandag - 02/08 A: Valg av ekstra delegert: Styret innstiller på at det velges en ek straordinær delegert. Vedtatt: Joachim Hjortland velges som ek straordinær delegert til generalforsamlingen i henhold til vedtektenes § 9.2. Enstemmig. B: Valg av nemnd til å behandle forslag til vedtak: Styret innstiller på at det velges en nemnd som behandler forslag til vedtak før de legges fram for generalforsamlingen. Navneforslagene framkom ved at SDA-ØND har foreslått tre navn inklusiv leder for nemnden, SDA-VND to personer, SDA-NND en person og SDA-DNU en person. Vedtatt: Følgende personer velges til å sitte i nemnd til å behandle forslag til vedtak: Bjørn Haugen (leder), Raimo Hansen, Sylvia Søderstøm, Bjørn Eivind Holm, May Karin Holanger, Tom Angelsen og Monica Røsberg. Enstemmig. C: Kjøreplan: Det ble lagt fram to alternativer til tidsplan for gjennomføring av generalforsamlingen med henholdsvis 3 eller 5 minutters generell taletid. Alternativ 1. med 3 minutters taletid ble lagt fram som anbefalt forslag. Begge for
slagene tok utgangspunkt i at økonomisjefen, assisterende økonomisjef og GCAS-revisor ble gitt samlet 20 min til sine presentasjoner med etterfølgende 20 minutter til spørsmål og avklaringer. Med bakgrunn i kommunikasjon på forhånd ble følgende personer foreslått gitt 10 minutters taletid: Marion Elisenberg, Tore Moldstad Andresen, Wilhelm Hopen, Kjell Inge Skarbø, Kjell Knutsen og Edel Krøll. Følgende personer ble foreslått gitt fem minutters taletid: David Havstein og Tor Tjeransen. Føl gende personer meldte seg i tillegg med ønske om fem minutters taletid: Bent Joro, Joachim Hjortland, Kjell Helgesen og Per de Lange. Vedtatt: Alternativ 1 til kjøreplan, med ekstra taletid til over nevnte personer/del egater legges til grunn for gjennomføringen av generalforsamlingen. Mot 1 stemme. Vedtatt: 3 minutters taletid for personer uten forhåndsbestilt taletid. Mot 2 stemmer. Tirsdag - 03/08 ØKONOMI Innlegg: Terje Dahl; økonomisk analyse, Kjell Arne Fevang; pensjonsordningen, Rejoice Kampengele; vurderinger fra General Confer ence Auditing Service. Spørsmålsrunde: 7 talere. Onsdag - 04/08 SKOGLI Innlegg: Marion Elisenberg, Tore M. Andresen, David Havstein, Wilhelm Hopen, Kjell Inge Skarbø, Kjell Knutsen, Joachim Hjortland, Bent Joro, Kjell Helgesen, Per de Lange, Edel Krøll, Tor Tjeransen Debatt: 40 talere. 25 replikker. AVSTEMNING Vurdering av habilitet: Rådgiver ba delegatene vurdere egen habilitet i avstemningen. Vedtaksnemnd: I forslagene til vedtak som nemnden la fram er følgende begrens ning fulgt: Forslag som ligger utenfor det de delegerte har kunnet forberede seg på i forhold til de utsendte saksdokumentene og de utsendte forslag til vedtak, er ikke tatt med og/eller forslag som kom inn så sent at nem nden ikke rakk å behandle dem. En liste med ett hovedforslag og tre (fire) hovedmotforslag med diverse tilleggsforslag og ett utset telsesforslag (hovedmotforslag) ble lagt fram. Rekkefølgen på avstemningen ble overlatt til ordstyrerne. Følgende liste med forslag til vedtak ble lagt fram av nemnden: 1. Hovedforslag fra DNUs administrasjon DNU sikrer estimerte pensjonsforplik telser ved fondsavsetning. Fondet bygges opp gjennom frigjøring av bundet kapital, herunder ved mulig salg av Skogli. DNUs gjenværende evangelistiske aktiviteter skal opprettholdes og styrkes, målt ut fra best måloppnåelse. 2. Tilleggsforslag fra Kjell Knutsen Før unionsstyret vedtar evt. salg av Skog li, skal følgende utredes på en best mulig
generalforsamling måte av en komité som har innsikt i økono mi og eiendomsdrift: 2.1 Vurdere salg av alle andre eiendommer som eies av DNU, ØND, VND og NND: bo liger, hytter, feriesteder, lærerboliger og tomter ved TVS, Kurbadgården, Vik senter og evt. andre. Den delen av eiendomsmas sen som er minst viktig kan selges på et gunstig tidspunkt slik at prisen blir best mulig. Salgssummen forutsettes brukt til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser, eller å opprettholde driften av organisas jonen på et forsvarlig nivå (se punkt 5). 2.2 Vurdere å selge kun driftselskapet og be holde eiendomsselskapet inntil videre. Samt inngå en langsiktig leieavtale med kjøper av driftselskapet. Leieinntektene må tilsvare minimum ca. 10 % av eien domsmassens verdi. Ved evt. salg må all gjeld til DNU innbetales. 2.3 Vurdere om det kan være like greit å leie som å eie kontorer og lignende. Vurdere alternative løsninger i menighetene i ste det for utbygging på Vik. 2.4 Takstene som er presentert er usikre (iflg. punkt 7, side 86). Takstene er utarbeidet på et tidspunkt som er preget av stor usikkerhet og raske politiske omveltnin ger i helsesektoren. Et salg av Skogli eiendom og drift må kun finne sted på nåværende tidspunkt, dersom en oppnår en pris som er betydelig høyere enn det som en svak og usikker takst antyder. Som akseptabel pris må en kunne for vente inntil 50% mer enn hva som frem kommer i saksdokumentene. Et evt. salg til lavere pris må kunne dokumenteres og begrunnes godt. 2.5 Dersom en på nåværende tidspunkt ikke oppnår en tilfredsstillende pris, kan un ionsstyret vedta å selge mindre viktige eiendommer etter hvert som finansier ingsbehovet melder seg, for å opprett holde en ønskelig og forsvarlig drift av organisasjonen. 2.6 Administrasjonen må i tiden frem til neste generalforsamling se etter muligheter til å forenkle administrasjonen, slik at flest mulig personer med teologisk utdan ning kan bli brukt i direkte evangelisk arbeid med undervisning og styrking av menighetene, og spesielt de av med lemmene som vil delta i evangelisk ar beid. 3. Tilleggsforslag fra Willy Hugstmyr Hvis DNUs styre går inn for å selge Skogli, vedtar generalforsamlingen at 1 % av salgssummen skal gå til «Misjon 10/40vinduet». 4. Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen, Anders Taraldset og Dan Viggo Jensen Innen DNUs samlede aktiviteter, reduseres kostnader og inntekter økes slik at driften går i balanse inklusiv utgifter til pensjon, uten salg av Skogli. Tilleggsforslag: Det innkalles til ekstraordinær general forsamling høsten 2008 for en total gjen nomgang av alle aktiviteter i DNU, med det mål å flytte ressurser til det som best bidrar til at hensikten med SDA i Norge realiseres, og eventuelt avvikle det som ikke bidrar tilfredsstillende i forhold til ressursbruken. 5. Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn Klaussen Pensjonsforpliktelsene anses delvis dekket gjennom innfrielse av lån til Skogli drift og eiendom på kr 26,6 millioner. Res terende forpliktelser dekkes over drift og ved andre tiltak uten salg av Skogli eller reduksjon i bemanning. 6. Tilleggsforslag til motforslag fra Bjørn-Yngvar Nordvåg
Det forutsettes at styret for Skogli gis utvidede fullmakter i forhold til DNUs styre som generalforsamling, for å ivareta reelle og nødvendige utviklingsbehov slik at Skogli blir i stand til å gjennomgå en adekvat faglig utvikling. 7. Tilleggsforslag til motforslag fra Marion Elisenberg For å sikre rekruttering og kostnadsdek ning av nye pastorer opprettes et fond som menighetsmedlemmer inviteres til å fylle opp gjennom gaver samt frivillige reduksjoner i lønn og pensjoner fra DNU. 8. Utsettelsesforslag fra Roger Robertsen Spørsmålet om eventuelt salg av Skogli utsettes til ordinær generalforsamling i 2010. Skogli gis fullmakt til å foreta bare de mest nødvendige investeringer i denne tidsperioden. Ved alvorlige, uforutsette problemer med drift eller an net som tilsier hurtig avvikling, gis like vel styret for DNU fullmakt til å treffe alle nødvendige tiltak, herunder også salg av institusjonen. Generalforsamlingen pålegger unions styret å implementere «ekstern» (uten om unions- og Skoglistyret) vurdering av Skoglis drift med henblikk på muligheter for innsparinger og effektivisering av rutiner. Aktuelle forslag til forbedringer iverksettes uten unødig opphold. I tiden fram mot generalforsamlingen i 2010 pålegges unionsstyret også å foreta en konsekvensanalyse av ulike ak tuelle sparetiltak ved driften av unionen og distriktene, salg av ulike eiendommer, samt vurdere helsearbeidets potensial i Norge, herunder også mulighetene til å skaffe SDA-arbeidere til Skogli. En sam let vurdering av disse forhold og prog noser for driften av Skogli, skal ligge i bunnen av unionsstyrets forslag til ved tak vedrørende pensjonsforpliktelsene som forventes framlagt ved nevnte gen eralforsamling. 9. Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen DNUs styre kan selge ut inntil 60% av aksjene i Skogli Helse og Rehabiliterings senter AS og Skogli Eiendom AS til interes serte adventister. Et slikt salg forutsetter at salgssum sammen med betaling av lån til DNU vil dekke pensjonsforpliktelsene. Avstemningsrekkefølge: Forslag nr 8. har ordet «utsettelsesforslag» og «utsettes» i teksten. Med bakgrunn i at forslaget også inneholder diverse føringer ut over et rent utsettelsesforslag, ble generalfor samlingen bedt om å ta stilling til om forslaget skulle karakteriseres som et utsettelsesfors lag og dermed få prioritet i avstemningsrekke følgen eller ei. Debatt om dette er et utsettelsesforslag Vedtatt: Forslag 8, Roger Robertsens forslag, anses ikke som utsettelsesforslag. Mot 33 stemmer. Hovedforslaget fra administrasjonen ble dermed lagt fram for avstemning først. Forslag nr. 1: Hovedforslag fra DNUs administrasjon «DNU sikrer estimerte pensjonsforpliktelser ved fondsavsetning. Fondet bygges opp gjen nom frigjøring av bundet kapital, herunder ved mulig salg av Skogli. DNUs gjenværende evangelistiske aktiviteter skal opprettholdes og styrkes, målt ut fra best måloppnåelse.» Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot. Avstemningsresultat: JA: 34. NEI: 53. Forslag nr. 1 falt. Rekkefølge på videre avstemning: Vedtatt: Først forslag 9, så forslag 5, så evt. 4 + tillegg + 6 + 7. For: 55. Mot: 13. Forslag nr. 9:
Hovedmotforslag fra Kjell Knutsen «DNUs styre kan selge ut inntil 60% av aksjene i Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS og Skogli Eiendom AS til interesserte adventister. Et slikt salg forutsetter at salgssum sammen med betaling av lån til DNU vil dekke pensjons forpliktelsene.» Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot. Avstemningsresultat: JA: 20. NEI: 52. Forslag nr. 9 falt. Forslag nr. 5: Alternativt hovedmotforslag fra Bjørn Klaussen «Pensjonsforpliktelsene anses delvis dekket gjennom innfrielse av lån til Skogli drift og eiendom på kr 26,6 millioner. Resterende forp liktelser dekkes over drift og ved andre tiltak uten salg av Skogli eller reduksjon i beman ning.» Skriftlig avstemning. JA for, NEI mot. Avstemningsresultat: JA: 15. NEI: 66. Blank: 1 Forslag nr. 5 falt. Forslag nr. 4: Hovedmotforslag fra Tore Molstad Andresen, Anders Taraldset og Dan Viggo Jensen «Innen DNUs samlede aktiviteter reduseres kostnader, og inntekter økes slik at driften går i balanse inklusiv utgifter til pensjon, uten salg av Skogli.» Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot Avstemningsresultat: JA: 54. NEI:29. Forslag nr. 4 vedtatt. Tilleggsforslag under punkt 4: «Det innkalles til ekstraordinær generalfor samling høsten 2008 for en total gjennomgang av alle aktiviteter i DNU, med det mål å flytte ressurser til det som best bidrar til at hensik ten med SDA i Norge realiseres, og eventuelt avvikle det som ikke bidrar tilfredsstillende sett i forhold til ressursbruken.» Skriftlig avstemning; JA for, NEI mot Avstemningsresultat: JA: 32. NEI: 46. Blank: 3. Tilleggsforslag under forslag nr. 4 falt. Forslag om skriftlig avstemning på forslag nr. 6 og 7 fikk ikke nok støtte. (5) Forslag nr. 6: Tilleggsforslag til motforslag fra Bjørn-Yngvar Nordvåg «Det forutsettes at styret for Skogli gis utvid ede fullmakter i forhold til DNUs styre som generalforsamling for å ivareta reelle og nød vendige utviklingsbehov, slik at Skogli blir i stand til å gjennomgå en adekvat faglig ut vikling.» Avstemningsresultat: Forslag nr. 6 vedtatt. Mot 19 stemmer. Forslag nr. 7: Tilleggsforslag til motforslag fra Marion Elisenberg «For å sikre rekruttering og kostnadsdek ning av nye pastorer opprettes et fond som menighetsmedlemmer inviteres til å fylle opp gjennom gaver samt frivillige reduksjoner i lønn og pensjoner fra DNU.» Avstemningsresultat: For: 9. Mot: 57. Forslag nr. 7 falt. Torsdag - 05/08 OPPLØSNING AV GENERALFORSAMLINGEN Tor Tjeransen erklærte generalforsamlingen for oppløst søndag 30. mars 2008 kl.17.55 og Reidar J. Kvinge avsluttet med bønn. Tor E. Tjeransen, møteleder Finn F. Eckhoff, org.sekretær Tor Gunnar Eikrem, ordstyrer Jone Nielsen, ordstyrer Kjell Helgesen, delegert
advent nytt
07/08 • 2008 | 19
vi minnes
i n m e m oriam
En trofast tjener i Ad ventistsamfunnet, pas tor Gunnar Myrmo, døde den 27. april, etter et kort og smertefullt sykeleie. Den 9. april fylte han 80 år, og den 12. april var hele hans familie og andre ven ner og bekjente samlet til festlig lag hvor Gun nar var et selvfølgelig og opplagt midtpunkt. Den påfølgende sab bat, 19. april, talte han ved gudstjenesten i Adventkirken i Sande fjord, og søndag 20. Gunnar Myrmo april deltok han på et 27/4-2008 pensjonisttreff i Ad ventkirken på Ulsrud hvor han fortalte om sitt virke i Adventistsamfunnet, og en uke senere sovnet han inn. Hans nærmeste fikk i sannhet oppleve at «sorgen og gleden de vandrer til hope.» Gunnar Myrmo var født og vokste opp på Melbu som den yngste av 7 søsken. I 1946 kom han til Onsrud hvor han fullførte misjonsskolen som kvalifiserte til tjeneste som pastor i Adventistsamfunnet. Det var på Onsrud han traff Ruth som han ble gift med og som ble hans solide støttespiller gjennom resten av livet. De fikk barna Toril, Kendt og Eivor, svigerbarn og 8 barnebarn, alle gutter. Etter avsluttet skolegang på Onsrud, begynte Gunnar som bibelarbeider i Mo i Rana. Høsten 1954 begynte han som lærer på menighetsskolen på Lille Vandve. Deretter Namsos, og Iladalen skole i Oslo fram til 1965. Hans byrde for forkynnelse og pastortjeneste forsvant aldri, og i 1965 begynte han som pastor i Nordnorsk distrikt med Senja som virkefelt. Senere fulgte Finnmark og Senja igjen, før han i 1973 kom til Vestnorsk distrikt, og i 1990 til Østnorsk distrikt. Han har altså tjenestegjort i alle de norske dis trikter, og bodd i samtlige landsdeler. Han var en folkets mann, livsnær og jordnær, fikk god kontakt og var aktet og respektert. I Østnorsk distrikt jobbet han i Vestfold, og de bodde de siste årene i Sandefjord. Her kjøpte han og Ruth seg hus, og der tilbrakte han tiden som pensjonist fra 1995. Men han var blant de aktive pensjonister, og han hadde regel messige prekenoppdrag helt til det siste. Han var også en ivrig friluftsmann som elsket turer i fjellet med både barn og barnebarn. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Sandefjord un der stor deltagelse fra familie, venner, pastorkollegaer og mange andre. Under seremonien i kirken sa barn og barne barn vakre minneord, og Tor Tjeransen framførte en takk fra Adventistsamfunnet. Tone Stokland, Laila Dyresen Keyn, Bjørn Keyn og Sidsel E. Olsen tok del med vakker sang og musikk. Undertegnede talte og forrettet. På en vakker vår dag ble han gravlagt på Orrelund gravlund i Sandefjord. Vi deler sorgen med Ruth, Toril, Kendt, Eivor og deres familier og øvrig familie, og ser fram til oppstandelsen og evig liv i Guds rike. Håpet lever. Vi lyser fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen
20 |
advent nytt
07/08 • 2008
Alvhilde Margrete Dehnes, Tønsberg menighet, sovnet inn 6. februar. Hun ble født på Ringerike den 31.1.1912. Da hun var 5 år gammel, flyttet hun med foreldrene til Jarlsberg gård på Sem. Hun arbeidet senere på gården, hvor hun også traff sin Knut, som hun giftet seg med i 1931. De fikk 9 barn. Senere ble det 23 barnebarn, 38 olderbarn og 2 tippolderbarn. Alvhilde var arbeidsom både på gården og i hjemmet. Hun ofret seg gjerne for at de rundt henne skulle ha det godt. Hun fant også tid til å pleie interesser som håndarbeid, friluftsak tiviteter og musikk. På 50-tallet kjøpte hun kristne bøker av en litteraturevan gelist og senere tok hun brevkurs. Gjennom denne litteratu ren og besøk av pastor Frenning, ble hun kjent med adventkir kens tro og lære. I 1958 ble hun døpt og opptatt i menigheten, hvor hun var et trofast medlem med mange tillitsverv. Barna og de unge stod henne spesielt nær. Hun støttet opp om ung domslaget i menigheten, og delte gjerne sin tro med andre. Begravelsen fant sted fra et fullsatt Vallø kapell. Underteg nede forrettet og talte om livets oppstandelse ved Jesu gjen komst. I dette håpet om å få treffe vår trossøster igjen, lyser vi fred over Alvhilde Margrete Dehnes’ minne. Karl J. Bergland Audhild Aronsen, Strømmen menighet, døde den 18. april, vel 86 år gammel. Hun var den eldste av 4 søsken og vokste opp på Melbu. Faren omkom på sjøen da hun var bare 6 år gammel, og tapet av ham gjorde et uutslettelig inntrykk. Men familien klarte seg, vanskelige tider til tross. Som den eldste falt mye av ansvaret på Audhild, og etter avsluttet skolegang tjente hun hos forskjellige familier som hushjelp. Tidlig i ungdomstiden kom hun i kontakt med adventist menigheten, og hun ble døpt og opptatt i menigheten. Sin kristentro delte hun gjennom kolportasje med våre bøker. Et ter at hun var blitt døpt, ville hun ha mer utdannelse, og det førte henne til Onsrud hvor hun fullførte Bibelarbeiderlinja, og jobbet sammen med flere av våre pastorer. Hun ble gift med Reidar Aronsen og de fikk barna Willy, Vigdis og Gry, som alle jobber for Adventistsamfunnet. Reidar døde i 1999, og tiden etter det var tung for Audhild. Hjerne slag og armbrudd reduserte henne ytterligere og den siste tiden var hun på sykehjem. Begravelsen fant sted fra Stals berghagen kapell den 25. april. Willy og Gry sang vakkert til minne om en kjær mor, og Else Buttedal Haugen spilte. Vi ly ser fred over et godt minne. Reidar Olsen Ingrid Elinor Nilsen ble født 1. januar 1930 i Dverdal. Hen nes foreldre, Georg Gundersen og Ingeborg F. Andresen, fikk 6 barn. Ingrid var nummer to i søskenflokken og første jente. Under krigen kom Erling Bjånes til byen og delte adventbud skapet med tilhørerne. Foreldrene ble døpt og noen år sene re, 24. mai 1944, ble også Ingrid døpt og sluttet seg til menig heten. Da Ingrid var i tjueårsalderen traff hun Gunnar Nilsen. Av forskjellige grunner kom han seg ikke på hvalfangst den vinteren, men ble istedenfor med Ingrid i Adventkirken. Han tok imot Jesus som sin frelser og adventhåpet. Ingrid og Gun nar giftet seg og fikk to barn, Reidar og Ellen. Ingrid var gjestfri, og mange nøt godt av det. I fristunder skrev hun fortellinger og dikt som ofte ble lest opp av barna ved forskjellige anledninger i menigheten og andre tilstelnin ger. De siste årene av sitt liv var hun mye plaget av sykdom. Hun var likevel den hun alltid hadde vært til det siste - den som satte andre i sentrum og som hadde omsorg for dem. Hun sovnet stille inn 13. mai, 78 år gammel, på Nygård sy kehjem. Ved bisettelsen 20. mai i Adventkirken, Sandefjord, talte undertegnede. Vi lyser fred over hennes minne. Rolf Andvik
åremålsdager
vi minnes Olav Vestre, Haugesund menighet er sovnet inn. Olav ble født i Haugesund 20.2.1912 og sovnet stille inn på Skå reheimen 16.5.2008. Han ble vel 96 år gammel. Olav ble født som den nest eldste i en flokk på 6 barn. Det meste av livet sitt var han sjåfør. Bil, motor og kjøring var livet for ham og på sykehjemmet hang sjåførluen fremdeles på veggen. Før krigen ble han gift med sin Ma rie. De fikk ingen barn sammen, men de ble tante og onkel til i alt 11 nieser og nevøer, som alle satt stor pris på dem. Ved nyttårsskifte 2002/2003 døde hans kjære Marie, som han daglig i flere år trofast hadde besøkt på syke hjemmet. Ikke lenge etterpå kom han til Skåreheimen, hvor han tilbrakte de siste årene av sitt liv. Den 8. juni 1929 ble han døpt av pastor Tilgren. Han hadde stor omsorg for menigheten og han brukte mye av sin tid til ulike praktiske gjøremål som det var behov for i kirken. Han var i mange år menighetstjener og kasse rer i menigheten. Innimellom var han også å finne på talerstolen. De senere årene var det misjonsinnsamlingen som sto hans hjerte nærmest og han samlet inn store beløp. Han var et tro fast medlem til det siste. Jeg lyser fred over Olav Vestres gode minne. Øyvind Gjengstø Paula Nikoline Olsen, Trondheim menighet, ble født på Sør-Frøya den 19. september 1919. Gjennom livet arbeidet hun som husmor og bidro i tillegg sterkt i frivillig arbeid. Fra sin tidlige ungdom var hun en personlig kristen og aktiv i det meste som skjed de i det kristne miljøet på Frøya. Da familien flyttet til Trondheim ble hun kjent med Adventbudskapet. Hun ble døpt av pastor Henryk Jaworski i 1978 og ble tilsluttet menigheten i Trond heim. Vi kjente henne som ærlig, gjest fri, blid og utadvent, og med et sterkt engasjement for nødsstilte. Hun var talentfull med mange musikkinstru menter og spilte gitar, fiolin, mando lin og orgel, i tillegg til at hun ofte var aktiv i forskjellige kor. De siste årene var hun dårlig til beins og hadde ikke mulighet til å komme til kirken, og det siste halve året gikk det gradvis ned over med helsen. Hun sovnet stille inn den 11. april, på Frøya Sykehjem, 88 år gammel. Vi lyser fred over Paula Niko line Olsens gode minne. Jørn Aspnes
100
Liv Bergljot Olsen, Bø menighet, 27. august
Einar Høyer Myrvoll, Steigen menighet, 11. august
Klara Ljosland, Kristiansand menighet, 11. september
90 Bernhard Johan Johansen, Gudbrandsdalen menighet, 7. august Anna Magnhild Leknes, Haugesund menighet, 15. august Jakob Rask Arnesen, Betel menighet, 17. august
Rakel Helene Gundersen, Sarpsborg menighet, 28. august
85
Inger Skogli, Sandefjord menighet, 15. august Gudrun Martinsen, Stavanger menighet, 27. august Alfhild Leonore Rotvold, Indre Senja menighet, 3. september Else Charlotte Hantveit, Bergen menighet, 6. september
Mary Thorsine Ellingsen, Bergen menighet, 5. september
70
Karsten Henrik Jakobsen, Bø menighet, 5. august Bjørn Berglund, Strømmen menighet, 6. august Jenny Oline L. Holten, Harstad menighet, 7. august Abel Robert Dick, Betel menighet, 15. august Eva Dianna Hauge, Strømmen menighet, 16. august
80
Øyvind Eftedal, Larvik menighet, 17. august
Rønnaug Valde, Betel menighet, 30. juli
Willy Stein Poulsen, Fredrikstad menighet, 17. august
Sølvi Fløtum, Betel menighet, 11. august Birgit Irene Fagerland, Haugesund menighet, 12. august Asbjørg Haranda Hansen, Bø menighet, 14. august
Kyrre Rubach, Harstad menighet, 19. august Else Lillian Dekkerhus, Namsos menighet, 20. august Oddny Helene Sommernes, Betel menighet, 21. august
Oddvar Hogganvik, Hadeland menighet, 21. august Maria Theresia L. Dahle, Kristiansand menighet, 24. august 10:52
Gerd Synnøve Halvorsen, Betel menighet, 5. august
Anne Marie Aronsen, Bergen menighet, 5. august
Ingrid Sivertsen, Trondheim menighet, 4. august
1/10/07
75
Laila Jeanette Heiberg, Ulsrud menighet, 26. august
Edith Sætre Røst, Bergen menighet, 17. august
School of English Half-page Ad 2007
Olaug M. Rasch, Hadsel menighet, 13. september
Øyvind Jørvar Bjerkelien, Gjøvik menighet, 2. september Ingebjørg K. Wilhelmsen, Arendal menighet, 17. september
Page 1
General English Language Courses 21 January-16 May 2008 26 August-11 December 2008 19 January-15 May 2009 Summer School in English 3-28 July 2008 Come for the complete course or for part of it. Part One: 3-14 July Part Two: 11-21 July Part Three: 18-28 July �
�
�
LEARN ENGLISH IN ENGLAND
English Language Teacher Development Courses 25 July–3 August 2008
for teaching English Newbold College, Binfield, Bracknell, Berkshire, RG42 4AN, England, United Kingdom, Telephone: +44 1344 407421, Fax: +44 1344 407405, Website: www.newbold.ac.uk Email: admissions@newbold.ac.uk
advent nytt
07/08 • 2008 | 21
Annonser & Kunngjøringer
Spennende jobbmuligheter i Lillehammer. Ledig vikariater som fysioterapeuter i 1 år - primært med videreutdanning innen psykomotorisk fysioterapi
Skogli helse- og rehabiliteringssenter har fra august 2008 ledige årsvikariater som fysioterapeut i hel og halv stilling. Stillingsprosent kan diskuteres. Mulighet for forlengelse. Fysioterapeuter uten spesialisering, kan også søke. Arbeidsoppgaver : • individuell utredning og behandling av pasienter • lede treningsgrupper og eventuelt samtalegrupper • bidra med internundervisning og evt. utadrettet kursvirksomhet • veiledning av personalet (pasientrelatert) • bidra til utvikling av tjenestetilbudet Søker må trives med teambasert arbeide. Lønn med utgangspunkt i gjeldende regulativer for fysioterapeut eller fysioterapeutspesialist. Spørsmål kan rettes til fys. leder Berit Brenne (61249120 )
Søknadsfrist: 13. juli 2008 . Søknad sendes til: Skogli helse- og rehabiliteringssenter, Fredrik Collettsvei 13, 2614 Lillehammer eller pr e-post til berbre@skogli.no
SDA Kvinneforum 10.-12. oktober
Hornsjø Høyfjellshotell Tema: ”En super kvinnes bekjennelser” Hovedtaler: Anne-May Müller, den Danske Union
Innkalling: Generalforsamling i Eiendomsforeningen Det innkalles til ordinær generalforsamling i Syvendedags Adventistsamfunnet Eiendomsforeningen (SDA-EF) søndag 21. september 2008 på Kurbadet i Oslo. Tidspunkt fås ved henvendelse til unionskontoret, tlf. 32 16 16 70. Terje Dahl, styreleder SDA-EF.
Hytte på fjellet til leie for weekender/ferier. Nordseter. Hytten har 10 sengeplasser fordelt på 4 soverom. Desuten stor hems. Dyner og puter er inkludert 2 badeværelser, spa og badstue.Sauer med bjelleklang for de dyreglade. Kontakt: Unni & Cyrill Holtse Mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310 Mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603 Filippinsk dame, 42 år, ønsker kontakt med kristen mann for varig forbindelse. Tlf: 948 42 204
SOMMERFRYD 14 - 17 august 2008
Vi Rundt 60 ±
Pris: Dobbeltrom kr.1200,00 Enkeltrom kr. 1500,00
Hjertelig velkommen til:
Påmelding: Tlf. 32161670 eller berit.soreide@adventist.no innen 30. september.
Oppbyggelige møter Sosialt samvær
Alle damer hjertelig velkommen!
Sommerhus til leie i Danmark, nær Sjællands Odde Ellinge Lyng er stedet, nær skog og strand. Huset har 6 sengeplasser fordelt på 3 soverom, dyner og puter er inkludert. Stort bad med vaskemaskin/tørretrommel, spa og dusj. Vedovn til kjølige aftner. Oppvaskmas kin til familiefaren. Overdekket terasse. Kontakt: Unni & Cyrill Holtse mail unni@holtse.dk eller mob +45 20946310 mail cyrill@holtse.dk eller mob +45 21933603
22 |
advent nytt
07/08 • 2008
Vi begynner torsdag kveld og avslutter søndag middag. Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen Pris for hele stevnet er kun kr. 750,Påmelding til Willy Hugstmyr Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105
I år planlegger vi tur til Senja
Læreren Hentet fra Kom og Hør – 94 fortellin ger for barn av Beth Reistad Tema: Guds kjærlighet og omsorg
«G
leder du deg til å begynne på sko len, Elisabeth?» Tante Ingrid kom med det vanlige spørsmålet. «Det blir vel gøy med mange nye venninner……» Elisabeth svarte ikke med det samme. Nå var hun virkelig lei av å høre om den skolen! Var ikke voksne opptatt av noe annet? «Nei! Jeg gleder meg ikke!» Svaret kom til slutt, idet hun snudde seg og løp ut av stuen. Mamma så bekymret etter henne. «Uff, jeg vet neimen ikke hva vi skal gjøre, jeg. Elisabeth sier stadig at hun ikke vil be gynne på skolen. Jeg tror hun gruer seg fælt.» Tante Ingrid ristet på hodet. Hun hadde visst aldri hørt om et barn som ikke gledet seg til første skoledag! Elisabeth satte seg bak låveveggen. Nå var det bare en uke til skolen startet. Det var vondt å grue seg så mye som hun gjorde. At ikke de voksne kunne forstå litt mer! Hvis bare mamma hadde hatt tid til å høre etter, - da skulle hun ha fortalt alt sammen. Om de store guttene som hadde sagt at læreren var ordentlig slem og slo
de nye barna – og at han ble veldig sint, hvis noen ikke kunne leksene. Tenk om hun ikke var flink nok? Eller tenk om lære ren ikke likte henne? Uff, så mange vonde spørsmål! Kan skje det var best å fortelle om dem til den beste vennen sin, Jesus. Han forsto hel digvis alt. Elisabeth lukket øynene og ba inni seg……… «Elisabeth! Kom hit litt!» Hun reiste seg fort og løp bort til tante Ingrid som ropte. Har du lyst til å bli med å besøke en liten jente som jeg kjenner? Hun heter Elin. Elisabeth tenkte seg litt om. Joda, det hadde vært gøy med en ny venninne. Hun nikket. «Nå hvordan har du hatt det hos Elin, da? Mamma kom løpende med en gang Elisabeth var hjemme igjen. Hun var
Hei igjen! hvor Det er godt at tante Ingrid skjønte er dan hun kunne hjelpe Elisabeth. Ofte ge. det det ukjente som gjør oss utryg Arnold Børud har skrevet en sang som oss handler om at Gud er kjempeglad i og at han gjerne stiller opp så vi kan føle oss trygg! Jeg har en Far i himlen som er veldig sterk og stor, og han er glad i alle, bror og søster, far og mor.
spent i stemmen. Elisabeth fortalte og fortalte. Om den greie jenta hun var blitt kjent med, og at de hadde lekt så gøy sammen med pappaen til Elin. Mamma så glad ut i ansiktet. «Det er sikkert han som skal være læreren din, Elisabeth! Likte du ham? Tante Ingrid tenkte at det sikkert var lurt at du ble kjent med ham.» Elisabeth så ut som et spørsmålstegn. «Jammen, han var jo grei, jo! Er det lære ren min? Da blir det gøy å gå på skolen, da!» Mamma lo. «Ja, det er klart det blir gøy å gå på skolen!» Elisabeth kjente at hun ble trygg og ordentlig glad inni seg. Så godt å ha en venn som forsto og kunne ordne alt!
så jeg kan alltid være trygg og sikker på min vei. Gud er så glad i meg at Han kan ikke holde øynene fra meg, dag eller natt, aldri forlatt, Han bevarer meg, jeg er bestandig trygg, for Han er med meg gjennom alt det som skjer meg, der hvor jeg går, sitter og står passer Han på meg. Hilsen Merethe
Jeg har en egen engel, en som er bestemt for meg,
Oppgave!
Utdrag fra «Velsignelser hver dag –
» 365 enkle andakter for de aller yngste
Finn navnet på 5 personer som har skrevet bøker i Bibelen Bytt ut hver bokstav med den som kommer foran i alfabetet. ALFABETET: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Riktig løsning på oppgave i Adventnytt nr. 4 var:
K
F
S
F
N
J
B
Guds kjærlighet til meg vil ingen ende ta, han er min venn, og det gjør meg glad! Premie sendt til:
F
T
F
L
J
F
M
T
F
G
B
O
K
B
T
B
L
B
S
K
B
N
B
U
U
F
V
T
Bill C. Nsenga, 1523 MOSS Jasmin Victoria Holm, 3820 NORDAGUTU Katrine Maileen Jensen, 8400 SORTLAND Susanne Jensen, 8400 SORTLAND
Løsningen sendes innen 31. juli. Husk å sende til «Merethe Berger» og fortell hvem du er! Adressen er: Postboks 64, 1407 Vinterbro.
Eventuell retur sendes til: Advent Nytt Postboks 103 3529 Røyse
Tors Tanker Hyllingsropet Da sportsklubben Brann tok seriegullet i 2007 ble spillerne hyllet som historiske helter av hele Bergens befolkning. Innbyggerne var stolte og glade over at «gullet kom hem» som de sier i vestlandets hovedstad. Er det noen i dette land som kan vise følelser og en gasjement, så er det bergenserne. Byens fotballklubb har en stor plass i manges hjerter.
J
a, klubben står så sentralt at da de kristne menighetene i Bergen skulle markere år 2000 var det selvsagt at deler av markeringen skulle foregå på Brann stadion. De mest ivrige ønsket å synge «Navnet Jesus blekner aldri.» Det var særlig første strofe i koret de gledet seg til: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.» Når så fotballspillerne i sportsklub ben tok hjem seriegullet etter 44 år stod stemningen i taket og vel så det. Alle ville hylle byens helter. Det er artig å se hvilken glede det utløser å vinne en serie med spill. Jeg forstår det ikke helt, men det er hyggelig at folk er glade. Er det ikke litt underlig at begeist ringen for det Jesus har gjort ikke uttryk kes like entusiastisk? Da Jesus sikret seieren på Golgatas kors var det mye viktigere enn alle norske og utenland ske seriegull til sammen. Og det var ga rantert jubel og hyllingsrop i himmelen. Men vi som nyter godt av Jesu seier her på jorda er ofte litt avmålte i reaksjonen. Selvfølgelig er vi takknemlige. Men det er ikke ofte jeg hører gledesrop når Guds folk samles. Litt underlig. For vi kan ikke legge all skylda på at det er vårt norske lynne som holder oss i sjakk. Det er da ikke slik at vi har så vanskelig for å uttrykke våre følelser av glede og beundring. Fotballtilhengerne klarer det helt fint. Spontant strekker de armene i været og jubler. De hyller sine helter. Uke etter uke skjer hyllesten. Og grunnen til gledesutbruddene er at en ball har kommet på rett side av en kritt strek. Neida. Vi nordmenn vet også hvordan vi skal juble og hylle våre helter. Bare vi føler sterkt nok for saken og jubelen er sosialt akseptabel. For kristne har selv
sagt en mye dypere og mer varig glede over Jesu seier enn hvilken som helst seier i en fotballkamp. Disse tankene kommer til meg hver gang jeg leser følgende avsnitt i Bibelen: «Salig er det folk som kjenner hyllings ropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre. De jubler hele dagen over ditt navn, de løftes ved din rettferd» (Sal 89,16.17). Da tenker jeg at det skulle vært fint om jeg hadde et guddommelig hyllingsrop jeg kunne bruke. Selv om jeg er sang viniker måtte jeg nok øve meg litt. Men det skulle jeg sannelig gjort. Øvd meg på hyllingsropet. Og etter hvert hadde det blitt helt naturlig. Håper jeg. For inni meg kjenner jeg en enorm glede over å være frelst. Og den gled en deler jeg med mange andre kristne. Men jeg må innrømme at jeg ikke går og jubler hele dagen. Verken arbeidsopp gavene eller de sosiale forventningene tillater det. Likevel ligger gleden der. Gleden over å leve i lyset fra Herren og gleden over å kjenne at jeg blir løftet av Herrens rettferd. Men de som lever i Guds nærhet i himmelen, de har virkelig taket på å hylle han som er både skaper og frelser. «Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmek tige, han som var og som er og som kom mer» (Åp 4,8). De priser, hyller og takker han som sitter på tronen. For en stemning. Hvilken glede og takknemlighet. Jeg gleder meg til å slut te meg til himmelens hyllingskor og jeg forestiller meg at min hyllest til Herren da vil være fri for de sosiale og kulturelle bånd som hemmer meg her. I mellom tiden ønsker jeg at den hyllest de fire livsvesener gir Gud, også kan være en hyllest på mine vegne.
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge.
«Vi nordmenn vet også hvordan vi skal juble og hylle våre helter. Bare vi føler sterkt nok for sa ken og jubelen er sosialt akseptabel.»