Advent Nytt 12-2007

siste nytt | evangelisme | fortelling | ADRA | undervisning | barnas side | tors tanker

adventnytt nyhets– og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge

nr .

12 | 2007

OgsĂĽ i dette nummer: Patmosvisjonen | Medlemsregister | Misjon 10/40 | Musikk i Bibelen | Wins historie

Redaksjonelt |

gunnar jørgensen

Forberedelse Toleranse er ikke det samme som likegyldighet, og lunkenhet kan aldri gjøre oss beredt til å møte Gud. Det kan være god grunn til å tenke tilbake på de siste tiårene og forsøke å forstå hva som har skjedd med verden og oss.

H

“I Guds store rom er fokus i stedet satt på om vi tjener vår neste. “

vorfor må vi bli gamle eller syke før vi forstår hva som gir livet mening? Jo før vi erkjenner at vi er mennesker, jo før vil vi kunne komme inn i Guds fred, det store regnbuerommet der utseende, rikdom, status og suksess ikke er det som avgjør om du er et godt menneske.

I Guds store rom er fokus i stedet satt på om vi tjener vår neste. Ikke om vi trer våre tjenester ned over dem, men om vi møter dem og tjener dem, akkurat slik Jesus Kristus gjorde. Han kan stige opp og stige ned, møte folk der de er til enhver tid. Vi må ikke bli gamle for å fatte dette, dette kan vi finne ut av allerede i ung alder.

Våk og be Jesus sa også: Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. (Luk 21,36.) Forstår vi egentlig hva det vil si å våke og be? Blir vi ikke stadig distrahert av vår travelhet, av alt vi skal gjøre, reisene vi tar, opplevelsene vi søker, den nye jobben og et nytt barn? Jeg mener ikke at det ovenfor nevnte er uviktig, det er svært viktig, men ingenting av det utelukker at vi kan ha et nært og levende forhold til Gud. Det første bud må komme først, vi må berede oss til å møte Ham. Selg Skogli Jeg ble egentlig sjokkert da jeg hørte om at Skogli skulle selges. Skogli har vi hatt i 60 år inspirert av ideen om det vi kaller ”budskapets høyre hånd”. Hvem vil frivillig skjære av sin høyre hånd med mindre den er befengt med koldbrann? Hvorfor er det vanskelig å rekruttere adventister til denne type arbeid? Hvorfor har vi ikke helsemisjon på gang som ikke er avhengig av Statens luner, men bare av gudhengivenehet?

Selg Tyrifjord Likestillingsombudet vil fjerne statsstøtte til menigheter som ikke vil ansette homofile i ikkekirkelige stillinger, og kirkestatsråd Trond Giske ga før siste stortingsvalg uttrykk for at han ønsket å trekke inn statsstøtten fra skoler som underviste i skapelsesteorien. Skal vi selge unna, eller vil det stå fram noen begavede pedagoger som kan utvikle en utdanning som kan stå på egne bein, uavhengig av støtte utenfra, fordi vi tror på det og satser på det? Hvordan kunne Tyrifjord bygges i en tid da folk var mye fattigere enn nå og det ikke var noen statsstøtte? De var kanskje rikere på tro og trofasthet?

Selg sjelen Jesus sa rett ut: Hva gagner det et menneske

|

advent nytt

12 • 2007

om det vinner hele verden, men taper sin sjel?

Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? (Matt 16,26.) Er det ikke tid for å komme hjem igjen? Ta saken på alvor og vende om?

Hvor lenge skal Han stå utenfor Laodikeas dør og banke på? Er det bare noen få hjemme bak døren? Forvirring hører Babylon til, og relativ­ isme fører ikke til Guds rike. Derfor må vi ikke bli så opptatt av å tilpasse oss en verden som er på vei bort fra Gud, at vi taper vår egen sjel fordi vi ikke følger Guds Ord og Profetiens Ånd.

Endetid eller miljøforstyrrelser?

Med respekt for miljøbevegelsen, Al Gore og alle som er opptatt av å redde jorden: Det ser ikke ut til at det som nå skjer kan forklares så enkelt som at det er for mye CO2 i atmosfæren.

Er det CO2 som er årsaken til at samfunnet går i oppløsning også? Det er mye skilsmisser, det er økende kriminalitet og terror i en verden der vi mennesker er blitt mer og mer vant til å reagere på impuls ut fra vårt eget beste i stedet for ut fra moral. Vi blir vant til nyheter om katastrofer og terror, og vi synes ikke å reagere på tegnene.

Jesus beskrev situasjonen i endetiden ganske treffende: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. (Matt 24,7. 11-12.)

Er du klar over at siden det store jordskjelvet i 1755, den mørke dagen i 1780 og stjerneregnet i 1833, har verden sett så mange store og omfattende katastrofer at det ikke så lett kan forklares på vitenskapelig vis. De aller fleste og største naturkatastrofene har skjedd de siste par hundre årene, og det er en økende tendens etter som årene går. Noe lignende har aldri skjedd i historisk tid, naturen taler sterkt til oss om en ubalanse som ikke har vært før.

Ikke siden vannflommen. Hører vi hva naturen og samfunnsutviklingen roper til oss om endetiden?

Lengsel Nå er det tid for å løfte hodet, søke Gud og være med aktivt i Hans verk. Jeg lengter til den nye Jord der vi kan møte hverandre uten noen selvisk baktanke eller lyst. Følelsen av tilfredshet vil være så sterk at vi aldri vil ønske noe annet, bare mer av det. Og heldigvis kan vi allerede drikke av denne kilden med levende vann allerede nå!

desember 2007 Abonnement/Ordrekontor Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no REDAKTØR Gunnar Jørgensen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff, David Havstein, Tor Tjeransen ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Internett: www.adventist.no

www.adventistinfo.no

www.sammenomlivet.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Tor Tjeransen E-post: tor.tjeransen@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no NORDNORSK DISTRIKT Bunnjord 9300 Finnsnes Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Willy Hugstmyr VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: David Havstein NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND Postboks 64, 1407 Vinterbro Tlf. 64 93 60 99 E-post: post@norskavholdsforbund.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Bankgironr.: 3000.30.31035 Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71 E-post: post@adranorge.no

Aktivitetskalender 2. desember

Styremøte Skogli, Skogli

2. desember

Korøvelse & konsert Adventsangerne, Skien

8. – 9. desember

Styremøte DNU, Skogli

10. desember

Styremøte NBF, Vik

16. desember

Korøvelse & konsert Adventsangerne, Strømmen, Oslo

27. desember - 1. januar

Nyttårstreff Mattesonskolen, Solbukta ved Fredrikstad

7. - 10. januar 18. - 20. januar

Pastorsamling, DNU, Halvorsbøle Innebandy, DNU, Lillehammer Menighetskalender

1. desember

Kristen forvaltning

5. januar 5. januar 13. januar 19. januar 19. janaur 26. januar 26. januar

Personlig innvielse til Gud Offer: Distriktets evangelisme Religionsfrihet Bibeldagen Offer: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt Tyrifjorddagen Offer: Tyrifjord videregående skole Hvordan brukes kollekten?

5. januar bønneukeoffer

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

19. januar Bibelselskapet/ norsk bibelinstitutt

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet.

Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Hvordan brukes midler til store evangeliske tiltak?

Felles evangeliske kampanjer i 2008, blant annet Patmosvisjonen...

NORSK BIBELINSTITUTT Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no MOSSERØDHJEMMET Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no SDA-arbeidernes pensjonistforening Leder: Rolf H. Kvinge Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047 E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.

Pris kr 225,00 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.

Bankkonto: 3000.30.32600 Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark Forsidefoto: Redaksjonen

VIKTIG! Meld adresse­forandring!

Hver måned får vi i retur­ blader som ikke nådde fram til mottakeren.

Gi oss ­beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt.

Advent Nytt!

advent nytt

12 • 2007 |

LESErbrev og siste nytt

Vil forlate Guds folk Vi har fått spesielt tre budskaper: Frelsesbudskapet, advarselsbudskapet og helsebudskapet. For oss alle er disse budskaper like betydningsfulle. Fjerner vi ett av disse tre budskaper, fjerner vi Guds vilje med oss. Noen hevder at ”har jeg troen, så er jeg inne på sikker grunn, evig liv i vente, evig frelst.” Stemmer en slik teori med Bibelen? Nei. Rett tro betyr en balansert tro.

Har helsebudskapet sin gyldighet i dag? Helsebudskapet i seg selv, frelser ingen. Du kan ikke spise og drikke deg til evig frelse, men du kan spise og drikke deg til evig fortapelse. Hva bygger Ellen G. White sitt budskap på, der hun formulerer seg i andaktsboken Herren Kommer i stykket for 23. februar? Denne siden er hentet fra flere av hennes

skrifter, men leser vi siden i sin helhet, så tillegger hun her meget stor vekt på det Gudgitte budskap; helsebudskapet.

Så til Bibelen, l Kor 3,16-17: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er dere.”

Noen steder er Ellen G. White så direkte at en kan være fristet til å legge hennes skrifter bort. Men hva sier hun om seg selv? ”Jeg er det lille lys som viser fram til det Store Lys”, altså Bibelen.

Så er det opp til den enkelte å velge rett tro, et balansert budskap.

Da vil ingen forlate Guds folk!

Gunnar Gundersen

Ekteskapsloven:

Adventistsamfunnets svar i høringsrunden

Et forslag til ny ekteskapslov har vært ute til høring, og Adventistsamfunnet har sendt inn et svar der de tar avstand fra at homofile par skal sidestilles med det heterofile ekteskapet.

Her kan du lese Adventistsamfunnets argumentasjon.

Finn F. Eckhoff Syvendedags Adventistsamfunnet ønsker å meddele at vi er imot forslaget til ny ekteskapslov. Vi finner vår begrunnelse både i det bibelske materialet, men også ved å betrakte skaperverket selv.

Syvendedags Adventistsamfunnet slutter seg til uttalelsen fra Norges kristne råd.

Vi ser på forslaget til ny ekteskapslov som svært uheldig da det sender ut et signal som vi er overbevist om at er skadelig for det norske storsamfunnet.

Norge trenger gode, trygge og varige heterofile ekteskap som er anerkjent og hegnet om av storsamfunnet. Det naturlige heterofile ekteskapet som en del av naturens orden, er en helt unik familieform som ikke kan likestilles med noen annen samlivsform. Dette bør understrekes av lovverket i et land hvor en tror på verdien av den tradisjonelle familien.

I dagens samfunn opplever allerede kjernefamilien store utfordringer og belastninger på mange ulike måter. Resultatet er at familiene og dens enkeltmedlemmer lider. Det betyr selvfølgelig også at storsamfunnet lider. Mang en familie er vel kjent med voldsproblematikk, psykiske lidelser og arbeidsuførhet, med de utfordringer det medfører for blant annet politi, helsevesen, rettssystem og trygdesystem. Disse utfordringene understreker betydningen av å bygge opp om ekteskapet og familien, snarere enn å svekke synet på den naturlige familien.

En endring i den juridiske og offentlige

|

advent nytt

12 • 2007

holdningen til ekteskapet vil være et skritt i feil retning, og vil kunne medføre en svekkelse av det vernet som ekteskapet og familien har hatt i vårt land, og som ekteskapet så sterkt trenger.

Alle andre ”familieforhold” vil ha noe kunstig over seg i sammenligning med forholdet mellom en mann og en kvinne, som av naturen er utrustet til å sette barn til verden. Ved å ha en lovgivning som likestiller det heterofile ekteskapet med andre samlivsformer, går en mot naturens orden og det unike ved forholdet mellom en mann og kvinne settes til side.

Som mennesker er vi underlagt naturens lover. Vi lever best når vi erkjenner dette og bygger opp om det. Forslaget til ny ekteskapslov må oppfattes som et ønske om å se bort fra naturens egen orden. Resultatet vil bli at en åpner opp for muligheten til å få andre utradisjonelle samlivsformer anerkjent på lik linje med den naturgitte ekteskapsformen mellom en mann og en kvinne. Med appell til menneskerettigheter og likestilling i et moderne fritt land, hva skal stoppe for at en for eksempel ikke skal kunne praktisere flerkoneri?

Syvendedags Adventistsamfunnet vil derfor oppfordre politikerne i Stortinget om å stemme ned forslaget til ny ekteskaps­lov og slik markere at i det norske samfunnet ser en på det heterofile ekteskapet som unikt og av den største betydning for storsamfunnet.

Nytt fra Dorkas­ laget i Mo i Rana

Vi fikk lyst å sende noen ord og med det en hilsen bringe.

I Polarsirkelbyen vi bor, “der vetteren varer lengje” Vi skulle vært noen flere i vårt lille Dorkaslag.

Men dessverre, vi er bare fire, som møtes hver fjortende dag.

Først leser vi litt fra en bok, og en inderlig bønn stiger opp.

Velsignelsen fyller hver krok, og vi får det vidunderlig godt.

Det er så kjekt å tenke på, når vi strikker et sokkepar.

Det kan varme en frossen og iskald tå til en jente, en gutt, og en kar.

Når vi sitter så godt i vår lune stue, og kan på hverandre høre.

Da er det en glede å strikke en lue, som vil varme et lidende øre.

Menyen er nystekt vaffelkake, de er gode med gomme og søtt.

Og vi lar oss maten smake, så magen nesten står på gløtt.

Det er sikkert noen som synes vi er gal, ja, både dumme og tåpen.

Men vi syns at vi tenke skal på den berømte dråpen.

For mange dråper vet vi jo, kan bli til et osean.

Derfor gjør vi her i Mo, det lille som vi kan.

Jesu ord vi huske må, På vår beskjedne vei: “Det dere gjør mot mine små har dere gjort mot meg.”

Til slutt pakkes det hele ned sammen med kjærlige tanker.

Velsignelsen følger alltid med når hjertet av kjærlighet banker.

Dorkashilsen fra Siv, Selma, Ragnhild og Orlaug

Topptekst Siste nytt

Mosserødhjemmet fyller 25 år! ten av 80-tallet. Adventistkomiteen som jobbet med å få til særordninger for våre alders- og sykehjem lyktes å få en egen post på statsbudsjettet fra 1996. Da hadde det dessverre allerede blitt 3 år siden Riarhaugen aldershjem gikk konkurs. Statsstøtten skulle gå til å subsidiere prisen kommunene måtte betale for å sende adventister til Mosserødhjemmet og jøder til deres institusjon i Oslo. Ordningen er unik og det er gledelig at vi også for 2008 vil motta støtte. Ingen har imidlertid noen rett til å få sykehjemsopphold i annen kommune enn der en bor. Derfor er det fortsatt ofte nødvendig å utøve diplomati og argumentasjon mot kommuner for at de om mulig skal gi garanti.

I år er det 25 år siden Mosserødhjemmet åpnet sine dører for første gang. Noe forsinket, den 24. oktober 2007, ble dette feiret og vi kunne samtidig markere at utog ombyggingen som startet i januar endelig var ferdig.

Hjemmet fremstår som en perle blant sykehjem i Vestfold og har nå plass til 58 beboere.

Bjørn Klausen

P

leien er delt inn i tre avdelinger, én for hver etasje, og de som bor i andre og tredje etasje har nå endelig fått sine egne stuer/spisestuer etter utbyggingen. Disse er blitt lyse og trivelige, med store vinduer ut mot butikk og ringvei. Utenfor stuen/spisestuen i første etasje er det bygget en nydelig ”sansehage”, der beboere og besøkende både kan se, lukte, føle og smake på naturens goder. Pleien de eldre får er meget god og vi får mange lovord fra både beboere og pårørende som kjenner Mosserødhjemmet.

Historikk Det hele startet med ”gamlehjemssaken” som ble tatt opp i Unionen (Norge/Danmark) allerede i 1945, etter henstilling fra Østnorsk konferens (nå ØND). Vi hopper frem til 1975, da menigheten i Sandefjord får kjøpt en tomt på 4 mål til kirke og skole. I 1976 vedtar styret for ØND å søke Sandefjord kommune om å få kjøpe de tilliggende 5 målene til bygging av aldershjem. På tomten bygges det både pensjonistboliger og aldershjem.

Pensjonistboligene blir ferdige i 1980, aldershjemmet i 1982, mens kirken

først kommer på plass i 1985.

I hele 14 år var Mosserødhjemmet et aldershjem, men politikerne ville det annerledes og det ble etter hvert vanskelig å få garantier til dette. I forhandlinger med Sandefjord kommune fikk ledelsen en avtale om 13 sykehjemsplasser fra 1995. Siden har andelen økt, og i dag er det kun en håndfull aldershjemsplasser igjen. Resten er pleietrengende sykehjemsbeboere som krever kontinuerlig døgnpleie. Vi har så mange som 130 ansatte fordelt på 48 årsverk for å holde hjulene i gang på hjemmet i dag.

Fra starten av var det bare adventister som bodde og arbeidet på hjemmet, men utover i nittiårene ble det nødvendig å ta inn ikke-adventister for å opprettholde fullt belegg. Samtidig ble ikke-adventister ansatt for å få nok fagpersonell etter hvert som hjemmet ble mer og mer et sykehjem. I dag er ca. 25 % av beboere og ansatte adventister.

Grunnet lov om kommune­­hels­e­­­­­­­ tjenesten i 1984, nytt finansieringssystem for kommunene fra 1986 og sykehjemsreformen i 1988 fikk våre aldershjem vanskeligere kår mot slut-

Ledige plasser Mosserødhjemmet har flere ledige plasser akkurat nå og vi oppfordrer adventister til å søke om plass gjennom hjemmesykepleien, legen og sin kommune. Det er kommunen som betaler for oppholdet, men det er også kommunen som bestemmer om du har behov nok til å få garanti for sykehjemsplass.

Fremtidsutsikter Gud har vært med oss i alle disse årene slik at de eldre som en gang bygget opp samfunnet i etterkrigstiden i 25 år, har kunnet få et godt hjem med god pleie og vegetarisk eller annen mat å spise. Andakter og møter har vært med på å prege hjemmet med Guds Ånd, og i senere år har ansatte og hjemmet kanskje vært med på å gi et godt vitnesbyrd om adventister og Jesus vår frelser til lokalsamfunnet og andre som har hatt glede av våre tjenester.

Likevel vil det komme utfordringer i fremtiden. Myndigheter endrer lover og regler, ansatte med fagutdanning vil bli mangelvare, og spesielt mangel på adventistledere og -personell vil kunne bli et problem. Eldrebølgen kan gi oss livets rett, men dersom kommunene ikke vil betale opphold i private institu­ sjoner, vil vi ikke kunne klare oss.

Alternativene for Mosserødhjemmet er ikke mange hvis utfordringene blir for store, og salg til det offentlige kan bli én av få utveier. Gud vet hva som ligger foran. Vi må bare tro at han kommer snart slik at vi kan få bo i det perfekte hjemmet han har bygget for oss alle i himmelen. Må Han fortsatt velsigne stedet og de som arbeider og bor på Mosserødhjemmet.

advent nytt

12 • 2007 |

Topptekst siste nytt

Står du i DnKs medlemsregister?

Dersom du har vokst opp i en frikirkelig familie, men selv ikke står tilsluttet noe trossamfunn er sannsynligheten høy for at du står i Den norske kirkes medlemsregister. Det er resultatet etter at staten tok utgangspunkt i folkeregisteret da myndighetene ønsket å opprette et sentralt elektronisk medlemsregister for Den norske kirke. Lær hvordan du kan sjekke om du står i Den norske kirkes (DNK’s) medlemsregister. Står du i Den norske kirkes medlemsregister mot din vilje?

Tor Tjeransen

D

ersom du har vokst opp i en frikirk­elig familie, men selv ikke står tilsluttet noe trossamfunn, er sannsynligheten høy for at du står i Den norske kirkes medlemsregister.

Det er også svært høy sannsynlighet for at du står oppført i Den norske kirkes medlemsregister dersom du aldri har tilhørt noe trossamfunn.

Bakgrunnen for dette er at myndighetene tok utgangspunkt i folkeregisteret da Den norske kirkes medlemsregister ble opprettet 1. januar 1999. Før registeret ble offisielt opprettet hadde man slettet alle personer som hadde meldt seg ut av Den norske kirke etter 1945. Det ble også foretatt slettinger av personer som hørte til andre trossamfunn dersom det aktuelle trossamfunnet hadde gitt tilgang til sine medlemsregister.

Noen trossamfunn ga staten slik tilgang til tross for at man hadde prinsipielle innvendinger. Syvendedags Adventistsamfunnet ga ikke staten tilgang til sine medlemsregistre i forbindelse med opprettelsen av Den norske kirkes medlemsregister.

Hvis du ønsker å vite om du står i Den norske kirkes medlemsregister, bør du henvende deg til Den norske kirke på ditt hjemsted. Du kan også henvende deg direkte til Kirkerådet som har det praktiske ansvaret med å ajourføre Den norske kirkes medlemsregister sentralt. Dersom du feilaktig står oppført i Den norske kirkes medlemsregister kan du be om å bli slettet fra registeret. Du må i så fall oppgi navn, adresse og personnummer. Du skal ikke behøve å melde deg ut av Den norske kirke dersom du reelt sett aldri har vært medlem.

Be om å få en skriftlig bekreftelse på at du er slettet fra Den norske kirkes medlemsregister.

|

advent nytt

12 • 2007

I telefonkatalogen finner du Den norske kirke under ”Kirken”. Du kan også enkelt finne lokale menigheter i Den norske kirke på www.kirken.no På forsiden av Den norske kirkes hjemmeside finnes en funksjon der du kan skrive inn din adresse og så får du fram hvilken menighet som er nærmest deg. Du kan også henvende deg direkte til Kirkerådet. Adressen er: Kirkerådet, Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo, Tlf 23 08 12 00.

E-post adressen er medlemsregister@kirken.no. Kirkeråd­ ets sentralbord er åpent ma - to 9-14 og fr 10-14. Du kan eventuelt bruke et skjema for utmelding av Den norske kirke, selv om det formelt sett ikke dreier seg om en utmelding. Skjema finnes her: http://www.kirken.no/ ?event=doLink&famID=3173 Står du feilaktig i Adventist­ samfunnets medlemsregister?

Sommeren 2006 ble det sendt ut brev fra Brønnøysundregistrene til om lag 90.000 personer som sto registrert både i Den norske kirke og i et annet trossamfunn. Over 2.000 adventister fikk slikt brev. Dersom man ønsket å bli stående i trossamfunnet utenom den norske kirke behøvde man ikke foreta seg noe. Dersom man derimot ønsket å stå i Den norske kirke måtte man benytte svarslippen på brevet.

På landsbasis, og for alle trossamfunn samlet, var det noen tusen som benyttet denne muligheten til å melde at de ønsket å tilhøre Den norske kirke.

Opprinnelig var avtalen mellom frikirkesamfunnene og Kultur- og Kirkedepartementet at trossamfunnene skulle få melding om hvem som hadde benyttet muligheten til å melde overgang til Den norske kirke.

Dette var nødvendig for at frikirkene skulle få rettet sine medlemsregistre. Imidlertid nektet Datatilsynet at denne opplysningen ble gitt til trossamfunnene. Resultatet er at en del personer fremdeles står oppført i frikirkesamfunnenes registre selv om de i 2006 ga beskjed om at de ønsket å stå i Den norske kirke. Trossamfunnene har klaget til Kultur- og Kirkedepartementet på dette forholdet. Departementet har erkjent sitt ansvar i dette spørsmålet og vil tilskrive alle som benyttet anledningen i 2006 til å melde overgang til Den norske kirke for å be om tillatelse til å gi denne opplysningen videre til det trossamfunn de også stod registrert i sommeren 2006.

Hjelp oss å få orden i våre registre Dersom du benyttet deg av muligheten til å melde overgang til Den norske kirke ved hjelp av svarslippen på brevet fra myndighetene våren 2006 ber vi deg ta kontakt med det trossamfunn du stod tilsluttet før denne dato. Vi ønsker å komme i kontakt med dem som stod i Adventistsamfunnet og benyttet muligheten til å melde overgang til Den norske kirke i 2006. Ta kontakt, fordi vi vet ikke hvem dere er, og vi vil unngå at dere feilaktig får henvendelser fra oss.

Kontakt Finn F. Eckhoff Tlf. 32 16 16 72 E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no eller Sidsel Dahl Tlf. 32 16 16 85 E-post_ sidsel.dahl@adventist.no.

Vår postadresse er: Adventistsamfunnet, Postboks 124, 3529 Røyse.

Topptekst siste nytt

Fra økonomisjefens ståsted Terje Dahl, økonomisjef og forvaltningssekretær, DNU

H

ensikten med denne artikkelen er bare å gi et lite glimt inn i noen av de økonomiske og bygningsmessige aktiviteter vi har jobbet med den senere tid. Vi har det siste året hatt relativt mange oppussings- og ombyggingspro­ sjekter. Dette skyldes dels slitasje, elde og skader, og dels modernisering.

1. Tidligere i høst hadde jeg gleden av å være med på åpningen av Sør-Karmøy menighets nye bygg. Det er gledelig at menigheter ser optimistisk på muligheten til å nå ut i nærområdet.

2. Det største prosjektet i år, har vært utbygging og ombygging av Mosserødhjemmet til over 10 millioner. Ansatte, beboere, tidligere ledere og inviterte gjester feiret både ombyggingen og institusjonens 25-årsjubileum i oktober.

3. Et annet stort prosjekt har vært total ombygging av Vest-Lofotens menighetshus på Leknes. Maranatha byggekorps fra USA har hjulpet til, men i første rekke er dette et gedigent menighetsprosjekt.

4. Tyrifjord skole er i full gang med nytt bygg. Det er planlagt en stor dugnads­ leir til sommeren, der skolen håper at mange norske vil hjelpe til i tillegg til Maranatha.

5. På Vik er det prosjektert en utbygging for å få et nytt studio.

6. Resterende arealer på Elstangen ved Tyrifjorden er solgt for 2,5 millioner, men det jobbes med konsesjon.

7. I Kristiansund er det solgt et areal for 4 millioner kroner, men det forutsetter omregulering av området. Midlene skal gå til evangeliske tiltak i byen, og det hadde vært veldig hyggelig om vi fikk vekst i området.

8. Hammerfest menighet har de siste årene pusset opp kirken for ca. 1 million, og får leieinntekter fra en annen frimenighet.

9. Siden 1989 har det vært uenighet om eierskapet til Gurihytta i Nordmarka.

Denne saken fikk sin løsning tidligere i år, og da er det bare å håpe at mange vil bruke hytta.

10. Vi har lagt Skogli helse- og rehabiliteringssenter ut for salg etter en bred gjennomgang av for- og motargumenter i ulike fora.

11. I skrivende stund arbeides det med salg av kirken på Frogn og i Porsgrunn.

Noen menigheter drøfter sammenslåing, mens andre jobber med å reparere taket eller løse fuktskader.

Det er mange bygningsmessige utfordringer, og vi ser at relativt få menigheter setter til side midler for å kunne håndtere fremtidige oppussinger eller ombygginger. Selv om bygningene formelt er eid av vår egen eiendomsforening, er det menighetenes ansvar å sørge for vedlikehold.

Tienden har hatt en hyggelig økning også i år. For halvåret var økningen på 6% sammenlignet med 2006. Jeg tror noe av grunnen er at menighetsmedlemmene ser at mange ansatte på unionskontoret er direkte involvert i misjonsprosjekter.

Stabsmøtene de siste årene har i all hovedsak vært forbeholdt planlegging av nasjonale kampanjer slik som Menneskesønnen, Sammen om livet og Patmosvisjonen. Undertegnede har ivret for et samarbeid mellom avdelingene for å få til felles kampanjer. Det er derfor fantastisk hyggelig å se hvordan misjons­ avdelingen, medieavdelingen og Norsk Bibelinstitutt får samkjørt gode prosjekter, og håpet er at enda flere menigheter vil bli begeistret over de hjelpemidler som tilbys. Takk også til Stavanger menighet for stor hjelp.

Vi må erkjenne at vi har en eldre alderssammensetning enn i befolkningen generelt. Det må vi sammen gjøre noe med. Vi har fått i oppdrag å drive misjon.

I grafen ser vi at andelen av de over

45 år er høyere hos oss enn i befolkningen generelt. På samme vis ser vi at de yngre medlemmene i menigheten er færre i forhold til landsgjennomsnittet.

Den store nedgangen vi har i gruppen

21-30 år i forhold til 11-20 år, skyldes at vi registrerer barn av adventistforeldre som medlemmer inntil de fyller 18 år. Dessverre er det en god del unge voksne som ikke blir i menigheten. Denne utviklingen må vi i fellesskap snu.

Vi tenker også på misjon i andre land og jobber med spennende tiltak for å samle inn midler til evangeliske prosjekter i det såkalte 10/40-vinduet, i tillegg til sabbatsskolegavene og oppsatte kol­ lekter. Jeg vil takke alle for de gaver som gis både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Med Guds velsignelse kan alle gaver nå langt!

Unionens økonomi- og ledelsesseminar Terje Dahl, økonomisjef

I slutten av oktober arrangerte økonomiavdelingen i unionen det årlige seminaret for økonomimedarbeidere og ledere ved unionskontoret og våre institusjoner.

Seminaret ble avholdt på Skogli som har gode fasiliteter for slike arrangementer.

Temaene var arbeidsmiljøloven, stønads­ ordninger gjennom sykepenger og foreldrepenger, regnskapsproblematikk, funksjoner i Excel som er spesielt nyttige for økonomimedarbeidere, samt at institusjonene kom med innspill på deres gleder og utfordringer. Vi drøftet også hva vi kan gjøre for å sikre kvalifiserte adventistmedarbeidere til skolene, helseinstitusjoner, økonomi- og ledelsesjobber og til pastoryrket. På programmet var det innlagt en spasertur til Maihaugen. På bildet ses de fleste deltakerne.

Vi vurderer å invitere Adventistsamfunnets styrer inklusiv institusjonsstyrene til neste års seminar og fokusere på ledelsesutfordringer.

advent nytt

12 • 2007 |

siste nytt Topptekst

Innvielse av kirkebygg i Sør-Karmøy menighet Øyvind Gjengstø

D

en 13. oktober ble lang tids forventning utløst i Sør-Karmøy menighet, da det nye kirkebygget ble offisielt åpnet. Klokken 14:30 denne sabbatsettermiddagen, samlet det seg store og små fra Sør-Karmøy menighet og fra andre menigheter i VND i det nye kirkebygget i Skudeneshavn by. Med sang, musikk, tekstlesning og bønn ble møtet åpnet. Liv Åshild Ree Jensen leste en tankevekkende prolog hun selv hadde skrevet og Terje og Sidsel Dahl gledet oss med et musikkstykke på klarinett og piano.

Nabomenighetene og privatpersoner kom med sine hilsener og gaver til menigheten. Det var samlet representanter fra Sandnes, Stavanger, Haugesund og Bergen. Også Magnus Knutsen, menighetens eldste medlem, kom fra Sandnes for å være til stede denne dagen. Liv Åshild Ree Jensen overrakte en gave og takk fra menigheten til byg­ geleder Kjell Knutsen for hans innsats.

Terje Dahl, økonomisjef i DNU, roste menigheten for den innsatsvilje

og pågangsmot de har vist med dette nybygget og ønsket menigheten lykke til fremover. Øyvind Gjengstø, leder i VND, pekte i sin tale på at et kirkebygg er et symbol på Guds tilstedeværelse i lokalmiljøet, og håpet på at dette nye kirkebygget også ville bli et samlings­ punkt, ikke bare for menigheten, men også for menneskene omkring. Deretter kunne han erklære det nye kirkebygget i Sør-Karmøy menighet for åpnet.

Det er mange mennesker som har ytt stor innsats under byggingen av kirken.

Svært mange dugnadstimer har gått med til å få bygget ferdig. Takk til dere alle. Økonomisk sett er prosjektet ikke

helt i havn ennå. Dersom kommunen utbetaler arealtilskuddet, gjenstår det ca. kr. 150 000. En hjertelig takk til alle dere menigheter og privatpersoner som hittil har bidratt med store og små summer. Vi vil igjen invitere alle medlemmer i VND til å bidra, slik at også dette kommer i havn.

Det er en glede å kunne ønske SørKarmøy menighet til lykke med nytt kirkebygg, og be om at Guds velsignelse må være over menigheten i tiden som kommer.

Jan i Hagen til inntekt for litteratur i Russland Overskuddet av denne DVD’en går i sin helhet til kristen litteratur i Russland.

Arbeidet med å utbre litteratur mange steder i Russland, mangler ikke frivillige, men midler.

Menigheten er avhengig av kristen litteratur.

De forkynner Jesu gjenkomst.

DVD’en fås hos Norsk Bokforlag.

|

advent nytt

12 • 2007

Topptekst Siste nytt

MISJON 10/40 Atle Fonn Aluwini står bak et privat initiativ som har fått støtte i Unionsstyret og distriktsstyrene. Tiltaket går ut på at det etableres kontakt med SDA-unioner lokalisert i det såkalte 10/40 vinduet, derfor navnet Misjon 10/40.

I

første omgang er det etablert kontakt med Middle East Union (MEU), som ledes av Kjell Aune. Dette innebærer at adventister i Norge inviteres til å bidra til realisering av misjonsprosjekter i denne unionen.

Pengene som samles inn går via SDADNU, som står ansvarlig for regnskap og revisjon, samt kontroll av prosjektene.

10/40 vinduet Dette er en betegnelse på den delen av jordkloden der evangeliet om Jesus Kristus bare i liten grad har nådd frem. I et belte som strekker seg mellom 10 og 40 grader nord for ekvator,

Arabia, Sudan, Egypt, og Kypros.

Variasjonen er enorm med hensyn til geografi, kultur, folkegrupper, religion, levestandard og språk - å reise rundt i denne unionen er som å reise fra en verden til en annen. Én dag er jeg sammen med analfabeter i Sudan, neste dag er jeg i det moderne Libanon eller det futuristiske Dubai. Det spenner fra store områder med ørkensand til snøkledde fjell, fra jordhytter til enorme skyskrapere, fra land med fred til land som er ødelagt av krig. 229 millioner mennesker, tre kontinenter, 14 land, men én Gud som har kalt oss til å gå ut med evangeliet til alle nasjoner, stammer og folk.

Med oss på veien har vi Hans løfte om at han er med oss alle dager inntil verdens ende.

I første halvår 2008 besøkes følgende menigheter: 5. januar

som ennå ikke har gjort en avtale, er det bare å henvende seg til ham. De som ønsker å støtte prosjektene kan sette sine gaver inn på den kontoen som unionen har satt av til formålet: Adventistsamfunnet- Misjon 10/40, Pb 124, 3529 Røyse konto: 3000.30.30020.

På websiden www.adventistmission. no vil du finne mer informasjon om dette tiltaket.

Drammen

Kjell og Marianne Aune. Kjell er leder for Middle East Union og er en viktig samarbeidspartner for Misjon 10&40.

19. januar Molde 29. mars

Haugesund/Karmøy

finner vi de store verdensreligionene, Hinduisme, Buddhisme og Islam. Her inngår land som Kina, India, Pakistan, Iran, Irak, Saudi-Arabia, Egypt osv.

12. april

Bergen

Middle East Union Denne unionen er svært spesiell.

Her finner vi land dominert av Islam.

Området dekker 14 land og favner 229 millioner innbyggere med 15.000 medlemmer i Adventistsamfunnet.

Kjell Aune beskriver området slik: Middle East Union inkluderer Libanon, Syria, Jordan, Irak, Kuwait, Bahrain, Qatar, De Forente Arabiske Emirater, Oman, Jemen, Saudi-

Terje Dahl er økonomisjef i Den norske union og Atle Fonn Aluwini er initiativtaker til Misjon 10/40.

2. februar Stavanger/Sandnes

Prosjektene Når dette skrives er MEU i gang med å utarbeide prosjekter som ønskes finansiert med gaver fra adventister i Norge. Allerede nå er det klart at fokus blir på forkynnelse, evangelisering, utrustning og trening av arbeidere.

Informasjon Leder for Misjon 10/40, Atle Fonn Aluwini, kommer til å besøke de fleste menigheter i Norge for å informere om prosjektene. For de menighetene

Besøk på Mokollen Marion Elisenberg På Mokollen skole i Sandefjord arrangerer aktive foreldre kokekurs. Sist onsdag inviterte de byens ordfører til å delta på første kurskveld, og Bjørn Ole Gleditsch sa ja takk. I en fart ble skolens dramagruppe med forsterkninger engasjert til å vise noe av det skolen hadde å by på. Pastor Rolf Andvik benyttet anledningen til å minne om at vi ikke er blitt til ved en tilfeldighet. Elever og hjelpere framførte så et program med både humor og alvor, før deltakerne på kokekurset forsvant inn på skolekjøkkenet. Ryktene sier at samtlige deltakere var fornøyde med maten og fellesskapet. Lykke til videre!

advent nytt

12 • 2007 |

evangelisme Topptekst

STOR INTERESSE FOR PATMOSVISJONEN

Mellom 20 og 30 menigheter i Den norske union vil bruke møteserien ”Patmosvisjonen” i sitt evangeliske arbeid i første halvår 2008. Offisiell startdato for serien er søndag 13. januar, men flere steder er første møtekveld lagt til andre dager i uke 3. Serien går over ni kvelder og vil være avsluttet i uken før palmesøndag, som kommer så tidlig som 16. mars i 2008.

Terje Bjerka

D

et er gledelig å se at de nasjonale møteseriene som Den norske union tilbyr menighetene, blir tatt imot med åpne armer av mange. Det gjør at det evangeliske arbeid står i fokus i de fleste av våre menigheter for tiden, noe som utvilsomt vil gi en rik sjelehøst i årene som kommer.

Ved å bruke Patmosvisjonen har våre menigheter mulighet til å nå ut til enda flere mennesker med adventbudskapet. Det er flere grunner til det. Selv om øya Patmos ikke er blant de mest besøkte av de greske øyene, er det mange nordmenn som er interessert i den greske øyverden, og hver sommer reiser titusener av våre landsmenn rundt på øyene. Patmos

har noe som ingen av de andre øyene har; den blir betraktet som en ”hellig” øy, ene og alene fordi apostelen Johannes en gang oppholdt seg på øya som romersk fange. Der mottok han åpenbaringene som vi finner nedskrevet i Åpenbaringens bok, åpenbaringer som er særdeles relevante for mennesker som lever i endetiden.

Vi lever i en tid da stadig flere mennesker i vår del av verden er på leting etter noe bedre å fylle livet med enn materielle ting, som mange har mer enn nok av. Det er en åpenhet for åndelige fenomener i en helt annen grad enn for bare noen få år siden. Det viser blant annet interessen for prinsesse Märtha Louises såkalte ”Engleskole”.

Av alle spirituelle fenomener som man kjenner til, er de åpenbaringer apostelen Johannes mottok på Patmos blant de viktigste. Vi kan derfor med stor frimodighet innby våre medmennesker til ”Patmosvisjonen”.

Opptakene til serien er gjort på Patmos og i Tyrkia, og bildekvaliteten vil det ikke være mye å utsette på. Det at man får med seg så mye av Patmos og spennende steder i Tyrkia, er et ekstra pluss, da både Hellas og Tyrkia er populære blant nordmenn som ferierer i landene rundt Middelhavet.

På DVD’en som lages til serien, vil det også være opptak fra en samtalegruppe i Stavanger menighet.rundt Middelhavet.

5. januar – Offer:

Distriktets evangelisme David Havstein, leder for Østnorsk distrikt

P

atmosvisjonen er et TV-/DVDprosjekt som starter i januar i tilknytning til menighetenes studiegrupper omkring samme tema.

Dette er den femte nasjonale produksjonen etter Babylonkoden (vinter 2006), Livsretning – ta styring på livet (høst 2006), Menneskesønnen (vinter 2007), Sammen om Livet (høst 2007).

På grunn av disse og andre kreative foretak lokalt har de to siste årene vært preget av stor aktivitet i menighetene. Menighetene har virkelig fungert som studiesentra hvor flere sider av det å være menneske er belyst, og Bibelen er blitt løftet frem som en troverdig veileder også i vår tid. Slike tiltak er trosstyrkende og for dem som oppdaget noe nytt eller som resultat av en modningsprosess sluttet seg til Jesus og menigheten i

10 |

advent nytt

12 • 2007

dåpen, ble tiltakene ekstra meningsfulle.

Disse utadrettede prosjektene med nødvendig markedsføring er imidlertid ikke gratis. Det koster penger å produsere materiale, annonsere tilbudene og gjennomføre prosjektene. I tillegg til de produksjonskostnadene som dekkes av Adventistsamfunnet sentralt, har hvert av de tre distriktene et evangelismefond som menighetene kan søke om støtte fra. For eksempel vedtok unionsstyret å avsette kr. 750.000 til Østnorsk distrikts evangelismefond for året 2007. Dette var en økning på kr.100.000 sammenlignet med 2006.

Alle disse pengene ble benyttet til evangelismetiltak i løpet av disse to årene. Det er en sammenheng mellom aktivitetsnivået i menighetene og omfanget av søknader om midler fra distriktets evangelismefond. Når distriktsstyrene på grunn av stadig flere prosjekter må be om større evange-

lismebudsjetter fra unionen, er det et godt tegn.

En viktig kilde for distriktets evangelismefond er den årlige kollekten til distriktets evangelisme som tas opp i menighetene på årets første sabbat. Dette er en sabbat som setter fokus på personlig innvielse til Gud, og den skal minne oss om hva hensikten med livet egentlig er. Det kristne verdensbilde med evangeliet om Jesus i sentrum bør ha konsekvenser for vår livsstil, ikke minst når det gjelder å kommunisere Guds Ord. Dette blir da et spørsmål om å prioritere våre ressurser til slike overordnede målsettinger.

Adventistsamfunnets solidariske gavesystem bidrar til at de store menighetene hjelper de små.

Kollekten som tas opp den 5. januar vil derfor kunne styrke potensialet for evangelistiske fremstøt i alle menighetene.

synspunkt Topptekst

DET ER NÅ DET SKJER I ET DEMOKRATISK SAMFUNN MED MANGE MØRKEMENN Det er ikke for a drive valgpropaganda jeg setter denne overskriften, men heller for a slå tre fluer i ett smekk. Du som har lest siste nummer av dette bladet vil kjenne artiklene og forfatterne igjen i mine stikkord. For mitt vedkommende var dette tre fulltreffere på en gang. Jeg kan ikke si meg fri for å tenke i de baner som er nevnt, og faktisk er jeg opptatt av politikk, selv om du ikke finner meg i køen ved valgurnene, men heller slik som Jesus anbefaler: ”Å gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er.” Det er ikke bare skatt eller tilslutning til partiet det dreier seg om.

Harry Havstein

D

et som poengteres i de artikler jeg refererer til i oktobernummeret av Advent Nytt, er jo ifølge profetien så absolutt tydelige endetidstegn, og det skulle få oss som lever i forventning til å ”rette oss opp og løfte hodene, for forløsningen er nær” (Luk 21,28). Noe vi som Syvende Dags Adventister ikke kan lukke øynene for.

Men hvordan kan man nå den store masse med budskapet slik at også de kan forstå alvoret? Vi som opplevde 2. verdenskrig, har også vært vitner til fulle hus der adventbudskapet ble forkynt. Men den store interessen varte ikke lengre enn selve krigen. De gode dagene som fulgte ble vanskelig å bære. Det fortelles om en samtale mellom Nikita Krustjev og Einar Gerhardsen. Den gikk selvfølgelig ut på politikk. Så sier Krustjev: ”Hvorfor er du bekymret for valget? Arbeiderne i Norge har det jo så godt!” ”Ja, nettopp derfor”, svarte Gerhardsen. Han hadde vel forstått at skal folket få bestemme, vil det bli vanskelig å oppfylle alle kravene.

Det er vel noe av det som skjer i demokratiet i dag. Det er lenge siden majoriteten forkastet Guds styresett ved å gjøre krav på en konge i likhet med hedningene.

Jeg har i det siste lest fra Slektenes håp om Jesu forkynnelse og samtidig hans undervisning for disiplene. De fikk sin opplæring ute på arbeidsfeltet mer enn på skolebenken. Noe av det som overrasker er at Jesus brukte helt forskjellig ”språk” overfor jøder og samaritanere. Vi leser at blant jødene gikk alt ut på lignelser, men blant samaritanerne talte han rett ut, uten lignelser. Sier dette noe til oss i dag? Er det jøder eller samaritanere vi skal forkynne budskapet for i dag, eller begge deler?

Det er mulig vi bør gi deg rett som slår alarm og påpeker frafallet som synes å kulminere både på det åndelige og

moralske plan i vår del av verden. Så har du følgende positive forslag til vår forkynnelse i dag: ”Vi har derfor en unik sjanse til å la det høye rop bli hørt og sett dersom vi griper muligheten nå. Men da må vi invitere oss selv som menighet med i diskusjonene der de foregår - og avgjøres - i det offentlige rom.” Videre: ”Skal vi som adventister tillate at denne muligheten kan skje? Eller vil vi stå opp og modig forsvare Gud og hans skaperplan med oss og jorden vi lever på?” Her var det mange poeng til ettertanke. Vi må likevel ikke se bort fra det som skjer i den tredje verden i dag, der adventbudskapet går fram med stormskritt og innhøstingen sprenger mottakerkapasiteten hos høstfolkene. Med fortvilelse må vi bare registrere kontrastene her hjemme, og vi spør kanskje om vi allerede har hatt vår besøkelsestid?

Det er bare å innrømme at vi på flere fronter har tapt både terreng og slagkraft for å kunne presentere vår tro.

Jeg tenker fra mitt arbeid på en hær av litteraturevangelister som har kapitulert eller blitt permittert. I din praksis har du kanskje sett en fortløpende nedtrapping av SDA-betjening ved våre institusjoner.

Forkynnelsen har fortrinnsvis vært evangelisk og fordomsfri, eller rettere: uten å vekke fordom, og for lite endetidsbetont, mener mange. Alt dette har en naturlig forklaring, som likevel ikke alltid er noen unnskyldning for oss. ”Dere er verdens lys”, sier Jesus.

Hvordan? ”Så de kan se det gode dere gjør og prise deres Far i himmelen!”

(Matt 5,14). Er det fare for at vi blir mer og mer usynlig der folk aller helst skulle se oss, for å avlegge et vitnesbyrd som ikke kan skjules eller motsies og er mer overbevisende enn de beste argumenter.

Det ser ut som om naturkatastrofene kommer parallelt med det moralske

forfallet vi registrerer. Ellen G. White sier noe om at dette er et ledd i Guds plan for å vekke folk til forståelse for det vi går i møte. Med andre ord en resonans av det som adventistene har forkynt i mer enn hundre år. Altså på samme måte som Jesus sier om seg selv i Joh 13,19: ”Jeg sier dere det før det skjer for at dere skal tro når det skjer.” Det samme er tilfelle med det profetiske ord som gir tydelige tegn om hvor vi befinner oss i tiden, også når det gjelder de avsluttende begivenheter.

Det er gitt før det skjer for at vi skal tro når det skjer. Jeg er ikke sikker på at det akkurat nå er tiden til å rope så høyt for adventistene. Vi har sannsynligvis ennå for svak ”stemme” til å kunne overdøve lyden av alt som skjer omkring oss, og det vil kanskje være med til å stemple oss som tidens ”mørkemenn” før tiden - noe vi må regne med å ta konsekvensene av. Det skal ikke mye til før massemedia slår saken opp som førstesidestoff, men kanskje ikke slik vi ville ønske det i dag.

Det er jo allerede påpekt at det skjer en polarisering i samfunnet som skiller menneskene i to grupper, akkurat slik det er forutsagt. Vi er også gjort oppmerksom på at de fleste kristne for tiden finnes i andre trossamfunn. Vi må regne med at også de ser ”skriften på veggen” i vår opplyste verden, og at det er mange fra deres fløy som nå setter bremsene på fordi de forstår at dette, ifølge ”veikartet, bærer galt avsted.

Som et folk har vi fått betrodd hele programmet for de avsluttende begivenheter i denne verden, bare ikke med alle klokkeslettene. Men jeg velger å tro at dette er tiden for tidligregnet som skal berede menigheten for senregnet og det høye rop som Gud alene kan slå til lyd for. For vi kjenner ikke tiden. Derfor blir vi også formanet og oppmuntret til stadig å være på vakt (Matt 24,42-44).

advent nytt

12 • 2007 | 11

fortelling Topptekst

Betlehem, Ullevål og Himmelen

Gabriel er på vei til Jorden, hans oppdrag er det største han har fått, tenker han, men samtidig det mest skjebnesvangre. Hans Skaper og Herre skal iføre seg menneskelighet og risikere døden i et forsøk på å rydde det onde ut av universet og redde mennesker til Livet. Dersom dette går galt, vil det ramme alle skapninger, inkludert ham selv.

Johan Daniel Nygren

G

abriel slår av på farten når han er kommet halvveis inn i Melkeveien, dreier av mot Solen, menneskenes lyskilde. Han sikter seg inn mot Jerusalem. Dette må de få høre, de som står for tempelet, de som leder de troende i deres gudstjeneste og deres ofringer.

Nå skal det åpenbares, Guds Lam skal stå fram for sine barn og gi dem sin tilgivelse og et nytt liv. Det er lenge siden han har vært på Jorden og er fortsatt fylt av den dype gleden som hersker ved Hovedkvarteret i Himmelen. Han har lyst til å vekke hele Jerusalem med en sang om Guds frelse for alle som tror, men han gjør det ikke. Han skal finne dem som venter på Messias akkurat nå, noen som leser i Ordet, sender bønner til Himmelen eller snakker med noen om den kommende Kongen. Ifølge profetiene er jo tiden nå kommet for at Den salvede skal stå fram.

Han stanser over Jerusalem, han er

12 |

advent nytt

12 • 2007

ikke i stand til å fange opp noen som tenker på Messias eller ber om forløsning. Anna og Simon som daglig oppholdt seg i tempelet og venter på at Messias skal komme, sover nok nå. Det er sent, men likevel er det mange som er våkne, det er mange små og store selskaper rundt omkring i byen, men ingen tenker på Han som skal komme.

Han må gi opp. Tenk om Guds folk hadde vært like våkne som de vise mennene som er på vei hit nå, da ville det blitt folksomt i Betlehem.

Gabriel legger turen om Betlehem for å overvære den store fødselen. Her treffer han mange andre engler, og de hilser ham med glede, respekt og ærbødighet.

Han er deres skjermende kjerub, de fryder seg over at han er kommet til jorden og vil være sammen med dem. På grunn av at det er så mange engler rundt Betlehem er det nå stille i byen. Ingen kriminalitet eller vold, alt er fredelig.

Men det er en vertshuseier som har litt dårlig samvittighet fordi han ikke tilbød den unge fruen sitt eget soverom, hun kunne jo komme til å føde i denne natt.

Han får ikke sove, blir bare liggende og gruble.

Så skjer det, barnegråt høres fra stallen, en ung mor kunne ta sin førstefødte i favn med gledestårer. Aldri har en stefar vært fylt av større glede enn Josef for at han fikk være med å ta imot barnet fra Gud. Englene klarer knapt å holde jubelen tilbake, de er på bristepunktet av høyhellig fryd. Gabriel løfter den ene hånden og alle ser smilende mot ham, hva var det han så? Ikke langt fra byen er noen gjetere ute i natten og passer sauene sine. Nå sitter de ved bålet og holder varmen. I kveld er alt rolig, ingen rovdyr i nærheten, alle sauene ligger trygt rundt omkring dem. ”Tenk om Messias kom i natt,” prøver den ene gjeteren seg. Han

fortelling Topptekst

ser opp mot stjernene: ”Tenk om den vandrende stjernen der er Hans stjerne?” spør han og peker. De forsto ikke alt de hadde hørt og lest om i Skriftene, men de forsto i sitt hjerte at Gud ville dem vel og at de ønsket å være med i Hans rike.

Himmelens rike!

Med ett blir det som høylys dag. De kan ikke se noe som helst, alle gjeterne dekker til øynene. Midt i lyset kan de skimte en mektig skikkelse full av glede og vennlighet.

“Frykt ikke!” sier Gabriel til dem, ”Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”

Og da kunne ikke englene holde seg tilbake lenger. De brøt ut i den vakreste lovsang mennesker hadde hørt: “Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!”

Så blir alt mørkt igjen, englene er borte. De kan ikke se noe i mørket med det samme, lyset fra englene glitrer fortsatt i deres troende øyne. De forstår at de hadde funnet nåde for Gud og at Hans engler har forkynt for dem det de lengtet etter: Messias er kommet! De tar om hverandre, ler og danser. Sauene løfter på hodet og smiler de også, synes gjeterne. ”Men kom,” sier den ene gjeteren, ”la oss gå inn til Betlehem og se om vi kan finne ham. Når det er så mange engler her i området, kan vi sikkert gå fra sauene en liten stund.” ”Ja, la oss gjøre det,” sier en annen, ”kanskje får vi se Kongen!”

Den stjernen de hadde sett står nå rett over en stall, og dit går de for å se, og sannelig, der er det et nyfødt barn.

De forstår at det var ham englene hadde snakket om der ute på marken, de faller ned for barnet og tilber. ”Gode menn, hvordan visste dere at barnet var her?” spør Maria. De forteller om alt som hadde hendt ute på marken.

Maria stråler enda mer når hun får høre hva som var skjedd med gjeterne.

Over 2000 år senere er Gabriel igjen på vei til Jorden. Han har vært flere ganger på Jorden de siste par hundre årene. Helt siden det store Jordskjelvet i Europa i 1755, den mørke dagen i det nordøstlige av Amerika i 1780 og stjerneregnet i 1833 over store deler av Nord-Amerika, var det satt i gang en storstilt vekkelse over hele jorden, og nå nærmet tiden seg. Det hadde vært så mange ulykker og så mye ekstremvær utover hele 1900-tallet at til og med ateistene var blitt dommedags­ profeter. Jorden er blitt ødelagt, hevder de, og naturens økologiske system vil bryte sammen hvis menneskene ikke tar

seg sammen. ”Ja,” tenker Gabriel da han nærmer seg Jorden igjen, ”nå behøver jo ikke vi sende dommedagsprofeter lenger. Den jobben gjør jo vitenskapsfolk og økonomer for oss.”

Når han kommer over Skandinavia merker han mørke skyer over Oslo.

Kanskje noen av hans engler har vanskeligheter? Han ser fort at det er bråk på Ullevål Stadion. Det er cupfinale mellom Trym og Venga, og noen demoner har bestemt seg for å få til et svare spetakkel ved hjelp av noen ungdommer som er påvirket av narkotiske stoffer. En av Gabriels engler blir holdt fast av fire demoner (d.e. falne engler), mens ti andre hisser opp ungdommene som blir mer og mer uregjerlige.

Når Gabriel kommer, trekker demonene seg unna, men ikke lenger bort enn at de kan rope skjellsord mot dem. ”Hvilken rett har dere til å stoppe oss nå!” gryler demonene. ”Disse ungdommene er våre.

Kom dere vekk! Dette er urettferdig! Gå heller til deres egne mennesker, om dere da er i stand til å finne noen.” Så setter de i en hjerterå latter som får spillet på banen til å bli mer voldelig enn før. Midtstopperen hos Venga føler seg urettferdig behandlet av dommeren og går mot ham med hat i blikket. Da løfter Gabriel begge hendene, og demonene trekker seg opp mot Sognsvann. ”Hva dreier dette seg om?” spør han engelen som var kommet i vanskeligheter. ”En av disse ungdommene er ikke en av dem,” svarer han. ”I morges ba han til Gud om hjelp til å omvende seg, men da kameratene, kom fikk han noe stoff som satte ham ut av spill. Vi må beskytte ham til han blir edru igjen.” Gabriel nikker vennlig til ham og stiller seg over midten av banen mens den andre engelen går bort til ungdommene og forsøker å nå fram til ham som hadde bedt til Gud den morgenen.

Selv om ingen kan se noe, merker alle at det skjer en endring på banen.

Midtstopperen hadde løftet hånden for å slå dommeren, men stopper plutselig og gir ham en klem i stedet. Vill jubel fra tri­ bunen. Spillet tar seg opp, og det er lenge siden noen har sett et så bra spill på en norsk fotballbane. Trym spiller ballen midtveis over på Vengas banehalvdel og over på høyre side. Høyrevingen fanger ballen elegant opp og stormløper fram på høyresiden. Så en lang pasning tvers over til venstre side av målet. Tryms venstre­ ving er høyest med hodet og nikker ballen ned til spissen som står klar til høyre for målet. Han treffer ballen med utsiden av venstrefoten og den går rett opp i hjørnet av krysset til venstre for en fortvilt keeper.

Sekunder senere er kampen avblåst. Trym

er blitt norgesmester i fotball. Alle jubler, til og med Venga-laget, og kapteinen går bort til målscoreren og gratulerer ham. ”Fantastisk mål, det var verdt å få sølvet når man kan få se et slikt mål,” sier han.

Trym-laget går opp til kongetribunen for å ta imot pokalen! Tryms kaptein løper så ned på banen og gir den til Venga. ”Dette er for god fotballånd,” sier han til Vengas kaptein. ”Vi har vunnet cupen til gangs.”

Leende tar Vengas kaptein pokalen, og sammen løper de to lagene rundt banen foran en jublende folkemengde.

Alle feirer sammen den kvelden, og i de sene morgentimene er det knapt nok noen som tenker på hvem som vant.

De to englene møtes igjen sent den kvelden, på en høyde utenfor Oslo. ”Gikk det bra med den ungdommen?” spør Gabriel. ”Ja, han traff en venn av seg etter kampen og ble med ham hjem. Senere dro de til et ungdomsmøte i kirken. Takk for hjelpen, Gabriel.” De to englene smiler til hverandre. ”Skulle du ønske det var over?” spør Gabriel. ”Jeg har tenkt det mange ganger,” svarer den andre. ”Men da du kom i dag håpet jeg at det ikke var for å forberede den siste fasen. Vi har fortsatt noen vi arbeider for.” ”Er det mange som venter på Jesu gjenkomst nå da?” ville Gabriel vite. ”Vil du vise deg for dem slik som for gjeterne den gangen?” smilte den andre engelen. ”Kanskje ikke nå, selv om tiden er overmoden,” svarte Gabriel og la til: ”Hvor finner vi dem som venter på Jesus nå?” ”På kjøpesentrene!” svarte den andre. ”Er julemarsipanen allerede ute i forretningene?” nikker Gabriel. ”Vel, det er faktisk bra for folk at de fortsatt husker da Mesteren ble født, denne hendelsen har fortsatt en stor innflytelse,” kommenterer engelen. ”Advent, denne lengselen etter rett­ ferdighet, glede, godvilje og fred!” sier Gabriel. ”Snart kommer den andre advent for full kraft, snart skal jordens folk få se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd.” ”Det største problemet er platonismen,” sier den andre engelen. ”At de setter Guds Ord til side til fordel for egne ideer? Ja, det problemet har vi jo hatt helt siden Eden. Men hva med adventistene?” spør Gabriel tankefullt. ”Ja, syvendedags adventistene sitter jo på en stor skatt. De har jo en integrert forståelse av Bibelen, og mange gleder seg fortsatt over bøkene søster Ellen skrev,” svarer den andre engelen. ”Sitter!? Du sier at de sitter på en stor skatt. Denne skatten kan man jo ikke sitte på, den må leves!” Gabriel har et bekymret uttrykk i ansiktet. ”Vel nå er det snart jul igjen, kanskje den første advent fortsatt kan være en døråpner for tidligregnet, en slags forberedelse?” ”Ja, senregnet står for døren,” nikker Gabriel.

advent nytt

12 • 2007 | 13

adra Topptekst

Om ADRAs arbeid i Burma:

Wins historie

Barn og voksne i Burma er takknemlige for den bistanden ADRA kan bidra med i landet.

Da Win fullførte tiende klasse, begynte hun å arbeide på familiens lille gårdsbruk langt ute på landet i Burma. Nå er hun tjue år og har aldri vært i Rangoon eller noen av de andre større byene i landet. - Jeg kjenner dette enkle livet på landet, forteller hun. - Vi er travelt opptatt med vårt arbeid på gårdene, og det er sjelden at vi tar oss tid til å sette oss ned og snakke sammen.

ADRA Myanmar

W

in forteller: - Jeg har seks eldre søsken, og tre av dem er gift og har flyttet hjemmefra. Nå har de sine egne hjem og familier. En dag fikk jeg tilbud fra ADRA om å delta i undervisning om HIV/ AIDS og helse. Akkurat som andre landsbyjenter synes jeg det er flaut å snakke om det som har med kroppen min å gjøre. Men jeg hadde lyst til å delta i undervisningen fordi 20 av de 30 som skulle delta var jenter, og de fleste av dem kjente jeg godt.

- Hvordan gikk det, Win, da undervisningen begynte? Win sukker og smiler.

- Den første undervisningsdagen hadde jeg lyst til å løpe vekk fra hele gruppen da jeg oppdaget at læreren ikke var en kvinne, men en ganske ung mann. Men etter innledende og morsomme aktiviteter, skjønte jeg at dette kom til å gå bra!

- Hva har du lært, Win? - Endelig forstår jeg menstruasjonssyklusen. Jeg har lært

14 |

advent nytt

12 • 2007

om hygiene og tar bedre vare på meg selv nå. Jeg vet hvordan jeg kan unngå infeksjoner og hvordan man kan beskytte seg for seksuelt overførbare sykdommer, som for eksempel HIV/AIDS. Da kurset var over etter noen få dager, presenterte vi det vi hadde lært for andre i landsbyen gjennom et kort, men meget nyttig rollespill

En burmesisk kvinnegruppe i arbeid.

som vi lagde selv. I skuespillet inkluderte vi kunnskap om sunt kosthold. Alle som så forestillingen fikk lære viktige ting. Jeg glemmer aldri disse kursdagene som ADRA her i Burma arrangerte for oss. Vennene mine og jeg benytter alle anledninger til å fortelle videre det som vi har lært!

Topptekst adra

Cafè ADRA og brevet Britt-Celine Oldebråten og Gry Haugen

T

idlig i høst kom det et brev i posten til en helt spesiell skole på Lillehammer: ADRAs hjelpearbeid er et flott tiltak. En honnør til elevene på Engesvea skole som gjør en fin innsats for å samle inn penger til dette.

I år går midlene til tiltak i Etiopia, Somalia og Sudan. Det siste året har jeg besøkt de to førstenevnte landene og så med egne øyne at de trenger flere skoler, vannbrønner, regnvannstanker og tiltak for helse og miljø - som årets midler skal brukes til.

Takk for innsatsen. Den vil være til hjelp for enkeltmennesker som trenger det.

Lykke til!

Hilsen Kjell Magne Bondevik Elevene på Engesvea Skole på Lillehammer er ivrige etter å samle inn penger til ADRAs Hjelpeaksjon. De har gått med bøsse, løpt ”Hjelpejoggen” og søndag 17. september arrangerte de kafé med inntekt til Hjelpeaksjonen. Som du allerede

Elevene på Engesvea skole, Lillehammer, arrangerte kafé ADRA.

har lest: Til og med Kjell Magne Bondevik ble imponert over tiltaket!

På kafeen ble det solgt kaker, rundstykker, brus og andre gode ting.

Det ble holdt auksjon, og i tillegg hadde elevene et flott program med sang, dans og sirkusnummer. Rica Lillehammer, som eier byens flotteste festsal, hadde stilt denne til fri disposisjon hele kvelden.

I løpet av arrangementet kom det inn over 10 000 kroner til ADRAs arbeid i Etiopia, Somalia og Sudan. Flere nye,

faste givere ble vervet: ”Venn for livet”.

Men det hyggeligste var antagelig brevet fra Bondevik.

ADRA er særdeles imponert over viljen og iveren som Engesvea skole i tillegg til alle de andre menighetsskolene har vist for årets Hjelpeaksjon. Til sammen har menighetsskolene samlet inn utrolige 1,2 millioner kroner. Flere skoler har satt ny innsamlingsrekord. Uten slike gode støttespillere kan ikke ADRA hjelpe så mange som vi gjør. Tusen takk!

av sted og situasjon, men et eksempel på hva pakken kan inneholde er teppe, vannkanne, såpe, matrasjon, presenning, impregnert myggnetting og vannrensende tabletter for å forebygge sykdom.

kan gi geiter videre til andre vanskeligstilte flyktningfamilier. Kvinnene i familiene vil få opplæring i husdyrhold, samt få utdelt frø så de kan dyrke foret til geitene selv. Slik ønsker man å gjøre prosjektet bærekraftig.

Pengene som kommer inn for geitene vil i hovedsak bli brukt i ADRAs geitebankprosjekt i India, men kan også bli brukt i andre lignende prosjekter.

ADRAs JULEGAVETIPS T

om for ideer? Hva skal vi kjøpe til den som har alt?

En julegave med mening kan du enkelt kjøpe fra ADRA. Betal det beløpet som du ønsker til konto 3000 30 31035. Merk gaven ”Antall Nødhjelpspakke” eller ”Antall Geit”.

Du kan også sende en e-post til post@ adranorge.no eller ringe 32161690. Du vil motta et julekort for hver nødhjelpspakke eller geit du kjøper, og dette kortet kan du gi bort i julegave til noen du kjenner!

Nødhjelpspakke: 100 kr Høsten 2007 var preget av flere naturkatastrofer: Flom skapte problemer i Asia og Afrika, jordskjelvet i Peru rammet tusenvis av mennesker. I år har du muligheten til å kjøpe en nødhjelpspakke til mennesker som rammes av katastrofer. Innholdet i en nødhjelpspakke vil variere avhengig

Geit: 250 kr 250 kroner er nok til å gi en fattig familie en geit som kan gi familien inntekt. På grunn av urolighetene på Sri Lanka flykter mange mennesker til Tamil Nadu i India.

Her har ADRA et prosjekt for kvinner i to flyktningleirer. Hver familie vil få to geiter (en hann- og en hunngeit) mot et symbolsk bidrag fra familiene for hver geit. Disse pengene vil bli brukt til veterinærutgifter for geitene, og det som ikke blir brukt vil bli tilbakebetalt etter ett år. Innen det har gått ett år må familien levere to geiter tilbake, og slik blir prosjektet en geitebank som

advent nytt

12 • 2007 | 15

UNDERVISNING Topptekst

Musikk i Bibelen – Del2

I denne siste del om musikk i Bibelen, viser han hvordan musikk ikke er nøytral, men brukes bevisst av nedbrytende krefter. Det er forskjell på hedensk musikk og himmelsk musikk.

Bjørn Keyn

H

vordan oppsto ”hedensk” musikk?

Adam og Eva hadde jo fått den himmelske musikk i gave da de hørte englesangen i Edens hage. Men etter syndefallet er det skremmende å se i hvilken grad og hvor snarlig Satan satte sitt preg på menneskenes tilværelse. Det første menneskeparets eldste sønn, Kain, drepte sin egen bror. Grunnen til at han gjorde dette, var at Abels offer, og ikke hans eget, ble akseptert av Gud. Her har vi det første eksempel på en gudstjenesteform som ga inntrykk av sann tilbedelse, men var i strid med Guds forskrifter. Satan er en mester til å fordreie sannheten. Han sa vel til Kain: ”Du har jo bygget et alter slik det er foreskrevet. Du har påkalt Herrens navn og ofret det beste av din grøde. Det burde være godt nok!”

Gjennom hele Bibelens historie ser vi hvordan den onde blander sannhet med løgn og forleder menneskene. Alle Guds gaver er blitt tilgriset av Satans innflytelse, ikke minst musikkens gave. Han, som forhenværende musikkmester i himmelen, var som ingen annen, klar over musikkens makt, det eneste universelle språk og kommunikasjonsmiddel mennesker i mellom.

Syndfloden var et resultat av menneskehetens fordervelse, slik at en utslettelse ble det eneste middel Gud kunne bruke for å rydde opp i elendigheten. Men i sin store nåde ga Gud menneskeheten en ny mulighet da han frelste Noah og hans familie – de eneste trofaste - og ga dem anledning til å forsøke seg på nytt. På den måten overlevde Guds menighet ved Noah, og ”Herrens sang” ble videreført til

16 |

advent nytt

12 • 2007

”den nye verden”. Dessverre var det én i Noahs familie som hadde med seg et skadelig ”virus” fra verden før flommen. Noahs sønn, Kam, hadde en annen ånd. ”Noah dyrket jorden, og han var den første som plantet en vingård. Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde seg naken inne i teltet. Kam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han gikk ut og fortalte det til sine brødre. Da tok Sem og Jafet en kappe og la den over skuldrene sine.

Så gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De vendte ansiktet bort, så de ikke så faren naken. Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, sa han: ’Forbannet være Kanaan ...!’ ” (1 Mos. 9:20-24).

Denne Kam, som ble stamfar til kanaanittene, Israels bitre fiender, var også far til Kusj, som igjen fødte Nimrod, den store opprøreren, jordens mektigste mann på den tiden. Det samme påbud som Gud ga til Adam og Eva, var allerede gjentatt for menneskeætten etter flommen: ”Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: ’Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden!’ ” (1 Mos. 9:1). Dette ville ikke Nimrod vite noe av, og han oppmuntret folket til følgende: ” ’Kom, sa de, ’la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn, så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’ ” (1 Mos. 11:4). Her har vi begynnelsen til det store frafallet etter flommen. Nimrod blir også av mange historikere regnet som den første Ba’al, avguden som er spiren til all avgudsdyrkelse. Hans kone, Semiramis, er den samme som senere ble kalt Himmeldronningen. Hedenske religioner har

satt forskjellige navn på disse vesener i senere årtusener. Ba’al-tilbedelsen ble Israels ulykksalige snare, noe som førte til at både tistammeriket og tostammeriket endte opp i fangenskap hos nasjoner som opprinnelig var grunnlagt av Nimrod.

Spiren til gudsfolket Israel som en nasjon, ble sådd i løftet Gud ga til Abraham, da han kalte ham, mens han ennå var i Ur i Kaldea: ”Herren sa til Abraham: ’Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort!’ ” (1 Mos. 12:1.2). Men det var først etter utgangen av Egypt, under Moses’ ledelse, at Israel ble en organisert nasjon. Ved Sinai ble pakten mellom Gud og Israels folk sluttet.

Etter 430 år under Egypts verdslige innflytelse, var det kanskje mange i Israel som ikke fullt forsto hvem Gud var.

Respekten for Herren økte nok da de ble vitner til de mirakuløse plagene som han sendte over egypterne, for at de skulle kunne slippe fri. Ærefrykten steg også betraktelig etter redningen gjennom Rødehavet, noe som resulterte i den første lovsangen som Guds folk fremførte, med Moses som forsanger.

Nå burde vel deres tro være bunnsolid? Men de hadde mer i vente. Ved Sinai åpenbarte Herren seg for Israel i egen person. Dette var folkets reaksjon: ”Hele folket hørte tordenbraket og hornlåten og så lynene og fjellet i røk. Da de så og hørte dette, skalv de av redsel og holdt seg langt borte. De sa til Moses: ’Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi!’ Da sa Moses til folket: ’Vær ikke redde! Det er for å prøve dere Gud er kommet, og for at dere skal ha frykt for ham, så dere ikke synder’ ” (2 Mos. 20:1820).

Det første frafallet Denne frykten varte ikke lenge. Israels første store frafall fant sted bare kort tid etter dette, mens Moses var på fjellet for å motta de ti buds tavler. ”Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: ’Kom, og lag oss guder som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt!’ ...

Han (Aron) tok imot gullet, støpte det om og formet det med meiselen til en kalv.

Så ropte de: ’Dette er din Gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!’” (2 Mos. 32:1-4).

Dermed startet en avgudsfeiring uten like! Gud lot Moses forstå hva folket holdt

undervisning

på med, og Moses skyndte seg ned fra fjellet for å ta affære. Josva, som ventet på ham på halvveien, reagerte slik: ”Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: ’Det lyder hærrop i leiren.’ Moses svarte: ’Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører’ ” (2 Mos. 32:17.18).

Moses kjente så altfor godt til de egyptiske avgudsfestenes karakteristiske trekk, med larmende musikk og vill dans.

Flere engelske bibeloversettelser gir fargerike skildringer av denne feiringen: (2 Mos. 32:6.) ”Then everyone ate and drank so much that they began to carry on like wild people” (Og alle spiste og drakk så mye at de begynte å oppføre seg som ville mennesker) (Contemporary English Version - CEV). ”After this, they celebrated with feasting and drinking, and indulged themselves in pagan revelry” (Deretter feiret de med festing og drikking og henga seg til hedenske fornøyelser) (New Living Translation - NLT). ”They sat down to eat and drink. Then they got up to dance wildly in front of their god” (Så satte de seg ned for å spise og drikke. Så sto de opp for å danse vilt foran sin gud) (New International Reader’s Version - NIRV).

Det er vanskelig å forstå at Aron, som førte ordet da han og Moses sto ansikt til ansikt med den mektige Farao, og som hadde opplevd Guds redning ved Rødehavet, og hadde sett Guds mektige nærvær, skulle støpe en gullkalv og bygge et alter for den og rope ut: ”I morgen er det høytid for Herren!” (1 Mos. 32:5). Men så står det jo også: ”Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem” (1 Mos. 32:23).

Hvor mange ledere i våre menigheter er det ikke som gir etter for folkets krav om å innføre gudstjenesteformer med sang og musikk som er så merket av det som hører verden til, at gudstjenesten blir bespottelig og uakseptabel i Guds øyne? ”Og der er fremdeles mange som lik Aron, som, enda han hadde en autoritativ posisjon i menigheten, ga etter for den uhellige mengdens krav, og således oppmuntret dem til synd” (E.G.White: “Mot historiens klimaks”, s. 317).

Israel og Ba’al Israels første møte med Ba’al-kultusen fant sted like før de etter 40 års vandring i ørkenen skulle gå inn i Kanaan. De hadde slått leir ved Sjittim, og her ble de forledet av moabittiske kvinner som inviterte Israels folk til offerfest for Ba’al-Peor. ”Mens israelittene oppholdt seg i Sjittim, begynte de å drive utukt med moabittiske kvinner, som innbød folket til offerfest for sine guder. Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder” (4 Mos. 25:1.2).

Etter kong Balaks mislykkede forsøk på å få Bileam til å forbanne Israel, kom Bileam opp med en listig plan. Denne gikk ut på å arrangere en avgudsfestival tett innpå Israels leir, slik at folket ikke kunne unngå å se og høre det som foregikk. Pomp og prakt, eggende musikk, og vakre, fristende kvinner var mer enn hva mange av israelittene kunne motstå.

Et stort frafall ble resultatet, og Israel ble straffet med en pest som krevde tusener av liv. ”Betatt av musikk og dans og fristet av de hedenske kvinnenes skjønnhet, vraket de troskapen mot Jehova. Idet de deltok i lystighet og festing, bedøvet vindrikkingen deres sanser og brøt ned selvkontrollen. Lidenskapen tok fullstendig over. Og med samvittigheten besudlet av uanstendighet og lidderlighet, ble de overtalt til å bøye seg ned for avguder. De ofret på hedenske altere og tok del i de mest degraderende ritualer” (White: ”Patriarchs and Prophets”, s.454).

La oss se litt nærmere på Ba’al-tilbedelsen: ”Det mest prevalente religiøse system i den nærliggende kanaanittiske sammenheng med Israels kultur var Ba’altilbedelsen. ... Denne kultusen er særskilt forbundet med fruktbarhet, spesielt menneskelig seksualitet. Ba’al-tilbedelsen involverte imiterende magi, rituelle handlinger som inkluderte prostitusjon. ... Dette religiøse systems innflytelse over Israel kan neppe overdrives” (D. Bratcher: ”The Voice” – Christian Resource Institute - Fra Internett). ”Den bibelske beskrivelse av Ba’altilbedernes barbariske opptredener: ’... de ropte enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem.’ (1 Kong. 18:2628), finner sin bekreftelse i et utsagn av Lucian: ’... de brukte den larmende og opphissende musikken fra dobbeltfløytene, cymblene og trommene for å stimulere de unge til slik vanvittig villskap at de ville påføre seg alvorlig skade. Til lyden av fløyter, cymbler og trommer, i tillegg til andre slaginstrumenter, ville de lemlestede avgudens tjenere marsjere gjennom gatene mens de skar seg med sverd og skadet seg til blodet fosset frem’ ” (Idelsohn: ”Jewish Music” - New York-1992, s.6).

Alle hedenske religiøse ritualer brukte da, som nå, meget rytmisk og larmende musikk. Avgudsdyrkelsen på bibelsk tid foregikk ofte på hauger og høyder. Jeremia beskriver dette i følgende ordelag: ”Det er løgn og bedrag, det som skjer på haugene, den ville larm på fjellene” (Jer. 3:23). Ellers karakteriserer Bibelen hedningenes og de frafalnes musikk som skrål, larm og støy: (Moses:) ”... det er sang og skrål jeg hører” (2 Mos. 32:18). ”La meg slippe dine støyende sanger!”

(Amos 5:23). ”Dine støyende sanger og ly-

rer” (Esekiel 26:13) ”De skråler til harpetoner” (Amos 6:5, Norsk 1978). ”De synger all slags tull til harpens toner” (Amos 6:5, Norsk 1930) I alle hedenske kulturer er den rytmiske musikken den aller viktigste del av gudsdyrkelsen. Ved den oppnår man den økende opphisselse som ender i ”åndelig orgasme”, hvor guden(e) besetter den tilbedende. Og i dagens karismatiske forsamlinger, hvor den rytmiske ”kristenpopen” dominerer, tolkes dette høydepunkt som tilbederens ”møte med Gud”!

Blandingsreligion Da Rehabeam etter Salomos død overtok som konge, kom Jeroboam på vegne av folket og krevde et mildere styresett enn det de hadde hatt under Salomo. Først søkte Rehabeam råd hos de eldre, de som hadde tjenestegjort under hans far Salomo. De mente at han burde føye seg etter folkets krav. Men Rehabeam likte ikke deres svar og henvendte seg til de unge for å høre deres mening. De rådet ham til å styre atskillig strengere enn hans far hadde gjort. Dermed rev ti av Israels stammer seg løs fra Rehabeam og dannet et eget rike under Jeroboam som konge (2 Krøn. kapittel 10).

Noe av det første Jeroboam gjorde, var å innføre en blandingsreligion i Israel.

Selv hadde han oppholdt seg i Egypt i lange tider under Salomos styre, og det viste seg snart at han var sterkt influert av den egyptiske kultur. ”Jeroboam tenkte med seg selv: ’Riket kan snart gå tilbake til Davids ætt. Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre’. ... Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: ’Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.’ Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan. Dette førte til synd” (1 Kong. 12:26-30).

Det høres ut som et klart ekko fra Israels erfaring ved Sinai. Der tilba de gullkalven som den gud som hadde ført dem opp fra Egypt! Jeroboams nye vri på den religiøse utøvelsen var at folket tilsynelatende skulle følge de samme ritualene som de var vant til fra tempeltjenesten, men nå skulle de ofre på fremmede altere og tilbe en avgud i stedet for den sanne Gud. ”Jeroboam bygde også hus på offerhaugene og satte hvem han ville til prester, selv om de ikke var av Levis ætt” (1 Kong. 12:31).

Jeroboams eksempel og innflytelse fikk enorme ettervirkninger. De fleste av kongene etter ham fulgte i hans fotspor og fikk dette ettermæle: ”Han fulgte helt i Jeroboam Nebats sønns fotspor og gjorde

advent nytt

12 • 2007 | 17

undervisning

de samme syndene som han hadde fått israelittene med på” (1 Kong. 16:26).

Musikk i Det Nye Testamente Det Nye Testamente konsentrerer seg om Jesu liv og lære og i mindre grad om tempel- og synagogetjenesten, med tilhørende musikalske ritualer. Det kommer tydelig frem av Skriften at Jesus viste tempelet akt og ære, og han underviste stadig i synagogene.

Likesom Adam og Eva i Eden hørte englekoret fra himmelen, fikk de enkle hyrdene på marken del i den samme opplevelsen, idet engleskaren forkynte dem at Frelseren var født: ”Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. ... Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: ’Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!’ ” (Lukas 2:9.13).

Vår Frelser, Jesus Kristus, hadde som ingen annen, det store privilegium å vokse opp i en gudfryktig familie, et barndoms hjem hvor sann gudsdyrkelse ble praktisert. Et resultat av dette ser vi klart når Jesus som tolvåring samtaler med de skriftlærde i tempelet og imponerer dem med sin kjennskap til Skriften (Luk. 2:41-47).

I den jødiske tradisjon ble barna opplært ikke bare til å lese Skriften, men også til å resitere den i sang. Hvem som helst av de tilstedeværende i synagogen kunne bli bedt om å lese et skriftord, og siden det var betraktet som helligbrøde å lese Skriften uten sang, må vi dra den konklusjon at Jesus ofte sang skriftlesningen i synagogen. ”Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret ..., og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesaias bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: ’Herrens Ånd er over meg, ...’ ” (Luk. 4:16-19).

Vi leser også at Jesus sang sammen med disiplene etter nattverden. Lovsangen, som her beskrives, består av salmene 113-118, og ble etter sedvane sunget etter påskemåltidet i den jødiske tradisjon. ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget” (Matt. 26:30 / Mark. 14:26).

Gjennom hele Bibelen blir vi oppfordret til å lovsynge Herren, noe Paulus og Silas også gjorde, selv i en mest nedslående situasjon der i det innerste fangehullet, med føttene i blokken: ”Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. Med ett kom et jordskjelv så kraftig at grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alles lenker falt av” (Ap.gj.

16:25.26). Dette resulterte i at fangevokteren og hele hans hus tok imot troen og ble døpt.

18 |

advent nytt

12 • 2007

Paulus gir forøvrig den mest detaljerte rettledning i Bibelen om hva slags sang og musikk vi burde gjøre bruk av: ”... bli fylt av Ånden, og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren!” (Ef. 5:18.19). ”La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.”

(Kol. 3:16). ”Salmer” er sanger med tekster direkte fra Salmenes Bok, eller fra salmeliknende passasjer ellers i Skriften, som blir kalt kantikler. ”Hymner” er lovsanger med selvkomponerte tekster. I engelsktalende forsamlinger er alle sangene kalt hymner, og sangboken kalles gjerne hymnal. ”Åndelige sanger” refererer høyst sannsynlig til sanger om den kristnes erfaring, om håp og tro og frelsesvisshet, etc.

Himmelkoret Når vi kommer til den siste boken i Bibelen, får vi skue inn i en sang- og musikkfest som sprenger alle grenser! De 4000 sangerne og musikerne som var i tjeneste hos David og Salomo for å prise Herren, blir som en smågruppe å regne. ”Da det (Lammet) tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken ... Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen, og de fire vesener og de eldste - det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem. De ropte (sang) med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet ...” (Åp. 5:8-12). ”Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte (sang) med høy røst: Frelsen er fra vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.” (Åp.

7:9.10).

Det er ikke den minste hentydning til dans og hurlumhei under lovprisningen foran Guds trone! Kanskje det burde tjene som en tankevekker?

Sammendrag Bibelen beskriver klart og tydelig to diametralt forskjellige typer av musikalske uttrykksformer, nemlig (1) ”Herrens sang”, som ble gitt til mennesket i Eden, kultivert av Guds sanne menighet, fikk sin edleste form i tempel- og synagogetjenesten, ble overført til den første kristne kirke, og dannet grunnlaget for hele vestens musikalske utvikling; og (2) ”hedensk musikk”, praktisert av avgudsdyrkerne i Egypt og blant Israels naboer. Fra Egypt spredte denne sterkt rytmiske og støyende musik-

ken seg til Afrika, videre syd for Sahara, og ble særskilt konsentrert i landene omkring Niger-deltaet, hvor voodoo-dyrkelsen satte sitt dominante preg på den. Herfra ble de fleste slavene hentet til de Vest-Indiske øyene og videre til New Orleans, hvor jazz, blues og svart gospel oppsto. Dette ble grunnlaget for rock og enhver form for popmusikk, som har spredt seg som en tsunami til hele den vestlige verden, også til den kristne kirke, Adventistsamfunnet inkludert.

I 1960-70 årene oppsto en bevegelse blant hippiene i California som ble kalt ”Jesusbevegelsen”, hippier som søkte kristne verdier; mange av dem var kjente rockeidoler. Uten å forandre på den verdslige rockemusikken, satte de ”kristne” ord på de gamle rockelåtene og kalte produktet ”Jesus-musikk”. Senere ble det kjent som ”Contemporary Christian Music”, eller “Christian Rock”. På norsk kjenner vi det som ”kristen musikk” eller ”kristenrock”.

Mange av de største rockestjernene, inkludert Paul McCartney, sier rett ut at budskapet i deres musikk ligger ikke i teksten, men i musikken! Så hvordan kan musikken plutselig bli ”kristen” bare ved å bruke noen quasi-kristne ord, når selve musikken er den samme som Bibelen så strengt fordømmer? Her har vi blandingsreligion av like seriøs art som den de frafalne av Guds folk ble skyldige i å praktisere, og som førte til at de ble forkastet av Gud. Skal det samme hende med oss som venter på Kristi annet komme? Eller skal det være personer iblant oss som våkner i tide?

Dette studium er ikke ment å skulle dekke alle aspekter ved Bibelens omtale av musikk. Da ville det blitt en bok. Med denne utlegningen håper jeg å kunne bidra til å gjendrive de myter og falske tolkninger som florerer blant slike som ivrer for populære gudstjenesteformer med tilhørende rytmisk musikk og andre foreteelser, samtidig som de mener å ha støtte i Bibelen for sine synspunkter. ”Bøy dere ned for Herren og tilbe ham i hellig skrud!

Skjelv for hans åsyn, hele jorden!” (Sal. 96:9). ”Prestene der gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer.

De gjorde ikke forskjell på det som er hellig og det som ikke er hellig, og lærte ikke folk å skille mellom urent og rent.” (Esek. 22:26). ”Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?” (Lukas 18:8).

undervisning

SMS-kampanje for Jesus Kristus Det skjedde i de dager - anno 2007- at det gikk ut en anbefaling fra Syvendedags Adventistsamfunnet om at hele Norges befolkning måtte få tilgang til nyheten om at Adventbudskapet nå også formidles på radio og TV via internett!

Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

J

a, kjære søsken, tidligere var det kun den norske befolkning med parabolantenner som kunne få inn Adventistsamfunnets TV-sendinger. Slik er det ikke lenger! Alle som har tilgang til Internett har nå også muligheten til å følge våre radio og TV-sendinger på www.hopechannel.no.

Dette er gode nyheter fordi vi i praksis er med å oppfylle Jesu misjonsbefaling om å nå ut i hele verden og forkynne evangeliet. Internett representerer i så måte et fantastisk potensial! Vi står imidlertid overfor en utfordring: Hvordan formidle dette tilbudet til hele den norske befolkning?

Mediearbeidet i Adventistsamfunnet drives ved hjelp av frivillige gaver. Vi er midt opp i en evangelisk ekspansjonsfase som tilsier at våre midler anvendes til investering av nødvendig teknisk utstyr og lignende, og vi har dessverre ikke midler til et markedsføringsbudsjett. Det betyr av vi ikke bare trenger, men er helt avhengige av din hjelp!

I løpet av nyåret planlegges en storlansering av www.hopechannel.no (så snart hjemmesiden er helt komplett med norsk web-TV i tillegg til norsk web-radio og internasjonale TV-programmer som allerede er på plass). I den anledning ønsker vi å satse på en omfattende SMSkampanje! Det er her du kommer inn i bildet!

Ved å sende ditt mobilnummer til Hope Channel Norge nå i adventstiden

før jul, gir du oss anledning til å returnere en SMS-hilsen til deg på nyåret som forteller om tilbudet på www.hopechannel. no. Meldingen vil være skreddersydd for å videresende til dine eksterne kontakter: venner, bekjente, arbeidskollegaer og slektninger.

Mange kristne uttrykker at de er usikre på hvordan de skal gå frem og vitne om Jesus Kristus i det 21. århundre. Her er muligheten! I vår egen samtid er både troende og ikke-troende like fortrolige med å motta og sende hilsener og tips til hverandre via mobiltelefonen. Ditt bidrag i en slik SMS-kampanje tar kun minutter av din tid, men resultatet kan ha fantastiske ringvirkninger som vi ikke skjønner rekkevidden av før i evigheten.

Et menneske der ute kan fatte interesse for Adventbudskapet via våre radioog TV-sendinger på internett, og bli ledet til Jesus Kristus på grunn av at du starter med å videreformidle tilbudet til dine kontakter, hvor noen av disse kanskje videresender SMS’en til andre osv!

Jeg kjenner personlig et tilfelle der et menneske tok i mot Jesus på grunn av en henvisning til en telefonandakt via en SMS han mottok en sen lørdag kveld på vei til flyplassen. Andakten gjorde et så sterkt inntrykk på vedkommende at han ”overgav seg selv til Jesus på flybussen der og da” på grunn av denne ene SMS’en.

Adventbudskapet representerer et fantastisk gledelig budskap som henvender seg til hele mennesket både fysisk, mentalt, sosialt og åndelig, med fokus på at Gud rike er nært og at evigheten begynner for Guds barn her og nå!

Dette reflekterer programtilbudet på www.hopechannel.no, med helse- og livsstilsprogrammer, litteraturserier, gudstjenester, samlivsprogrammer, naturvitenskapelige programmer, samfunnsdebatter, portrettintervjuer, forkynnelse av Guds ord, barneprogram-

mer, vegetariske matlagningsprogrammer, musikkserier, ungdomsprogrammer, arkeologiske programmer, diverse kurs m.m.

Vi oppfordrer hele adventist-Norge til å delta, slik at vi sammen kan være med å skape en vekkelse for Ham vi feirer denne julen!

Send ditt mobilnummer via e-post til post@hopechannel.no eller en SMS til mobil 915 65 114 i dag!

La ikke denne anledningen gå fra deg! Delta i Adventistsamfunnets SMSkampanje og vær med på å formidle den beste julegaven av alle, Jesus Kristus!

Gledelig Advent!

Du har kanskje ikke tid til å gjøre frivillig arbeid for Kanal 7 TV, men vil heller gi en gave: Kontoen er: 3000.30.37777 Kanal 7 TV, Postboks 124, 3529 Røyse

advent nytt

12 • 2007 | 19

vi minnes

i n m e m oriam

Pastor Arne Enst Friis døde tirsdag 9. oktober 2007, 80 år gammel. Han ble født og vokste opp i Svolvær som nr. 2 i en barneflokk på fire.

To av hans tre søsken lever ennå. Etter folkeskolen kom han til Onsrud misjonsskole der han fikk førstedelen av sin pastorutdannelse. På Onsrud traff han Marie som Arne Enst Friis ble hans livsledsager.

9/10-2007 De ble gift i 1948 og fikk to barn, Anne May og Heidi, og siden er det kommet tre barnebarn og seks oldebarn.

Arne Friis begynte sitt arbeid i Adventistsamfunnet sommeren 1949. Fra da av, kun med noen korte avbrudd, var han i aktiv tjeneste for SDA i hele sitt yrkesaktive liv, med unntak av studieårene på Andrews University (1962 – 67). Arbeidet medførte hyppige flyttinger. Fra Kirkenes og Berlevåg i nord og øst til Bergen og Stavanger i vest, til Sarpsborg og Moss i sør, med diverse steder mellom disse ytterpunktene.

Som evangelist/pastor var det behov for diverse egenskaper. Han fikset opp hus som ikke alltid var like bra der hvor de bodde. Han sang og spilte gitar, noe som kom veldig godt til nytte ved møter og gudstjenester. Han tegnet fine plakater når han skulle avertere sine offentlige møteserier. Han var også en meget habil fotograf.

I alt sitt arbeid var Arne Friis pertentlig og grundig, men selv følte han aldri at han utrettet noe stort eller spesielt. Folk som møtte ham fikk stor respekt for ham og det arbeidet han gjorde. I tillegg til ordinær pastoroppgave ble Arne Friis engasjert som taler i radiosendingene på kortbølge fra Portugal – Håpets røst, han ble kalt til leder for arbeidet i Nord-Nigeria og valgt til avdelingsleder i Vestnorsk distrikt. Sitt siste oppdrag i Norge hadde Friis som pastor ved Jeløy Kurbad i Moss, en oppgave han trivdes svært godt med.

Arne Friis vil også bli husket for sin innsats under byggingen av Adventkirkene i Moss, Stavanger og Melbu og i oppbyggingen av Sommerfryd leirsted ved Finnsnes midt på 1950-tallet.

Hans siste oppdrag i aktiv tjeneste var for ADRA i Burundi i en tid med uro og borgerkrig i landet. Denne uroen ble en belastning som kom til å prege ham livet ut. I de siste årene ble han mer og mer fjern for omgivelsene. En trofast medarbeider har nå fått lov til å sovne inn i dødens søvn fram til oppstandelsen ved Jesu komme.

Begravelsen fant sted i Moss Adventkirke tir­sdag

20 |

advent nytt

12 • 2007

­­16. oktober. Pastor Odd Henrik Olsen forrettet.

Vi lyser fred over Arne Friis sitt minne.

Finn F. Eckhoff Olaf Løkka, Drammen menighet, døde etter en bilulykke sør for Lillehammer den 3. oktober, 64 år gammel.

Han ble født i Sauherad 17. april 1943. Etter hans fars bortgang i 1948 hadde Olaf sin oppvekst på Nordagutu, sammen med sine to eldre brødre, Toralf og Kåre. Olaf var usedvanlig interessert i teknikk og etter å ha gått på Skiensfjordens Tekniske Fagskole, begynte han på sin mer enn 40 år lange karriere på National Industri, i dag kjent som Alstom. Olaf utmerket seg i sitt arbeid med konstruksjon av generatorer til vannkraftverk, og han gledet seg over det han oppnådde gjennom sitt arbeid.

I 1972 giftet han seg med Anni Eidså og sammen fikk de to sønner, Arne og Kristian. Olaf ble døpt av pastor Thoralf Fønnebø i 1967 og var siden 1972 tilsluttet Drammen menighet, hvor han sammen med Anni var et trofast og aktivt medlem. Med Olafs bortgang har menigheten lidd et stort tap på flere måter. Av de nærmeste beskrives Olaf som jordnær, klartenkt og ydmyk, men likevel sterk. Han var trygg i sin kristne tro og en omsorgsfull ektefelle og far. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Mjøndalen kirke. Undertegnede forrettet og minnet om håpet i Kristus. Vi lyser fred over Olaf Løkkas gode minne.

David Havstein Irene Beate Torjussen, Porsgrunn menighet, ble lagt til hvile på Borgestad kirkegård torsdag 4. oktober 2007. I kirken ble hennes favorittsanger som: ”Jeg er i Herrens hender” og ”Till en stad jag er på vandring”, sunget av en stor skare som fulgte henne til sitt siste hvilested.

Irene var født 14. august 1916. Hun var den yngste av seks søsken, men var den som levde lengst av dem alle.

I 1940 giftet hun seg med Ivar Torjussen, og de fikk fire barn sammen, som igjen ga henne seks barnebarn og åtte oldebarn.

Irene tilhørte Porsgrunn menighet siden 1961. Hun var blant dem som strålte av optimisme, og man kunne merke at troen var en virkelig del av henne. Det var som en andakt å besøke dem i deres koselige leilighet, bare noen få meter fra elva som rant foran stuevinduet deres. Ivar fortalte fra gamle dager og Irene klagde aldri over noe annet enn at hun måtte ha hjelp. Hun var blant dem som ville gi alt for andre, men hadde vanskelig for å ta imot det hun selv ville gi. I løpet av sommeren hadde hun fire sykehusopphold, og alle omkring henne visste at kreftene var ved å ebbe ut. Hun sovnet fredfullt inn søndag 30. september, 91 år gammel. Vi lyser fred over hennes minne.

Finn Myklebust

Topptekst

åremålsdager

95

Tyrifjord skole

Borghild Hunhammer, Stavanger menighet, 3. januar

søker Tyrifjord skole er en liten grunnskole som ligger 300 meter fra Tyrifjord videregående skole. Det er Tyrifjord og Hønefoss SDA-menigheter som eier og driver skolen som har ca 40 elever. Skolen ligger vakkert til med flott uteareal og landlige omgivelser. Vi har for tiden ca 6 stillinger fordelt på 12 ansatte.

Vi holder på å utvide skolebygget for å tilpasse oss de krav som stilles til undervisningsrom og gode arbeidsfasiliteter for de ansatte.

Rektor i 100% Stilling med 50 % administrasjon og 50 % undervisning.

Undervisningsinspektør i 100% Stilling med 40 % administrasjon­ og 60 % undervisning.

Undervisning Inntil 2 undervisningsstillinger under forutsetning av styrets godkjennelse. Vi trenger særlig fagene matematikk og naturfag i ungdomsskolen, men også en som kan undervise på barnetrinnet.

Vi ønsker å tilsette personer som vil gå inn for målsettingen og rammene for skolens virksomhet slik de framkommer i skolens vedtekter. Vi ønsker oss personer med evnen til å skape et positivt læringsmiljø der trygghet og engasjement står i fokus. Vi tror at skolen tilbyr både et interessant så vel som et utfordrende arbeid.

Styret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn bare de som søker. Søknadsfrist for alle stillingene: 1.februar.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til Skolestyret ved Tyrifjord skole, Tyrifjordveien 32, 3530 Røyse.

Nærmere opplysninger får du ved å henvende deg til skolens rektor Sidsel E. Olsen tlf.: 32 16 00 50.

E-post: tyrifjord.skole@tyrifjord.com eller skolestyreleder Øyvind Leknes, tlf.: 40404352 E-post: oyvind.leknes@tyrifjord.vgs.no

Inga Elisa Løvoll, Lillehammer menighet, 5. januar 90 Lorentze Pedersen, Sortland menighet, 21. desember Hilma Paulsen, Indre Senja menighet, 22. desember Sofie Valborg Korsmo, Narvik menighet, 12. januar 85 Marit Fuglestad, Sandnes menighet, 23. desember 80 Greta Isfold Draget, Bergen menighet, 20. desember Else-Margrethe Engan, Bergen menighet, 7. januar Erna Lie, Stavanger menighet, 9. januar Lorense Henriette Dagsland, Bergen menighet, 15. januar 75 Anders Johan Westre, Trondheim menighet, 9. januar Anny Julie Spets, Trondheim menighet, 11. januar Kjell Tombra, Bergen menighet, 15. januar Olav O. Haugen, Sauherad menighet, 17. januar Tordis M. Eide Nielsen, Hadsel menighet, 17. januar 70

The experience is everything Newbold College offers a unique educational experience.

Its particular strengths include: beautiful campus, conveniently located small class sizes excellent, highly qualified lecturers international environment affordable fees authentic spirituality �

�

�

�

Your life journey will take you in all kinds of interesting directions. A qualification from Newbold College is not only a great experience in itself, but it will help prepare you for your next step in life—whether that is postgraduate studies, travel or your first real job. You can go just about anywhere you like with a Newbold College qualification.

�

�

So where’s it going to be?

Academic experiences available: English, History, Psychology, Sociology, Accounting, Management, Marketing, Counselling, Theology and English as a Foreign Language.

Newbold College Bracknell, Berkshire, RG42 4AN, United Kingdom Telephone: +44 1344 407421; Fax: +44 1344 407405; Email: admissions@newbold.ac.uk Website: www.newbold.ac.uk

Leif Harald Søreide, Bergen menighet, 22. desember Dagny Kjøs, Lillehammer menighet, 3. januar Wenche Hayton, Bergen menighet, 13. januar

advent nytt

12 • 2007 | 21

Annonser & Kunngjøringer

Lengter du etter våren? ”Jan i hagen” er en ny DVD. Rusletur med venner i Botanisk Hage, Oslo Musikk, dikt, sang!

Bestill i dag!

Pris kr 149 + porto.

Bestilling hos Norsk Bokforlag tlf: +47 32 16 15 60, fax: +47 32 16 15 51, e-post: salg@norskbokforlag.no

Ledige sykehjems­plasser og avlastningsplasser Mosserødhjemmet, Sandefjord tilbyr: - Store, trivelige enerom med eget bad og god faglig bemanning.

- Adventistmiljø og valgfritt vegetarisk eller annet mat.

- Ingen krav om tilknytning til trossamfunn selv om mange beboere og medarbeidere er kristne.

- Røyk- og alkoholfritt miljø.

- Vi tilbyr privat avlastning i kortere eller lengere tid fra kr. 700 per døgn.

- Søknad om økonomisk garanti for langtidsplass må sendes hjemstedskommunen/bydelen.

Arkeologiseminar Adventkirken Betel, 6. – 8. desember Dr. Lawrence Geraty fra La Sierra University, California, USA, er verdenskjent arkeolog og professor. Han graduerte fra Harvard University med en doktorgrad innen Hebrew Bibel og bibelsk arkeologi. 6.-8. desember kommer Lawrence Geraty til Adventkirken Betel.

Alle som ønsker det er i den anledning hjertelig velkommen til Betel.

Møtene blir som følger: Torsdag 6. desember kl. 19.00 Fredag 7. desember kl. 19.00 Lørdag 8. desember kl. 11.15 og 15.00 Sted: Adventkirken Betel, Akersgata 74, Oslo Eldre mann ønsker kontakt med dame for felles åndelig oppbygning, bilturer m.m. Håper på svar fra deg, send gjerne bilde. Bill. mrk. 102007

Ta kontakt med oss:

Tlf. 33 48 81 00 - Fax 33 48 81 88 E-post: postmaster@mosserod.no Adresse: Plutosvei 24, 3226 Sandefjord www.mosserod.no

Dame 32 år fra Oslo, uten barn ser etter varig forhold med en mann ca 30. Bill. mrk.: 112007.

”Jeg har ikke opplevd et så godt vitnesbyrdsmøte siden jeg ble omvendt som 14-åring på Island...”

Bjørgvin Snorrason, (31. des. 2006)

Vakker kveldsstemning ved Solbukta.

Stevneavgift: Voksne: kr. 1350,Ungdom ( 16-25 år) og studenter: kr. 1000,Barn (4-15): kr. 750,Påmelding til post@mattesonskolen.no, tlf. 69 89 73 89 bekreftes ved innbetaling av stevneavgift til konto 1020 07 09654.

Arr.: Mattesonskolen - www.mattesonskolen.no

22 |

advent nytt

12 • 2007

Benytt anledningen til å bli med på nytt

NYTTÅRSTREFF! Solbukta Leirsted, ved Fredrikstad

27. des. – 1. jan. 2008 Det blir ulike workshops om formiddagene i tillegg til kveldsmøter. Gjestetalere: Kenneth Jørgensen og Sven-Arvid Gustavsen.

Spesielt nyttårsprogram på nyttårsaften.

Julaften Hentet fra ”Martins andakter” av Mikael Savhammar

Som han hadde ventet! Det hadde virket som om tiden nesten hadde stått stille. Fra han hadde åpnet den første luka i adventskalenderen hadde det gått en evighet. Ja, mamma hadde kjøpt adventskalender i år igjen, enda han egentlig var for stor til det, det sa han i alle fall. Men nå var den endelig her – julaften.

Han våknet tidlig, enda det egentlig ikke var noen vits i. Han visste at det ikke skulle komme noen julegaver på lenge ennå, i hvert fall ikke før Donald-filmene. Han skjønte ikke hvorfor de voksne absolutt skulle se det programmet; resten av året ville de aldri se på tegnefilmer.

Før middagen leste mamma juleevangeliet, det gjorde hun hvert eneste år. Han trodde han hadde hørt det nesten en million ganger. Han visste akkurat hva som kom, og

hørte ikke spesielt godt etter. Men da mamma hadde leste ferdig, fortalte hun og pappa at Martin skulle få en søster eller bror, ja, ikke samme dagen, naturligvis, men til våren. Martin trodde ikke det var sant, han hadde spurt kjempelenge om han ikke kunne få søsken, men aldri ble det til noe. Han hadde nesten gitt opp håpet.

Og så skjer det! Han hadde faktisk ikke merket at mamma hadde lagt på seg. Han glemte fort de andre julegavene, dette var den beste han kunne få.

Bønn: Jesus, hjelp oss å huske det som er det viktigste med julen, selv om det er morsomt med julegavene. Du ble født som et barn, hjelp oss å skjønne det når vi ser på barna rundt oss. Takk for at alle barn er en gave til oss.

Hei igjen!

Tenk på hjertet ditt som et lite hus. Tenk nå på at Jesus kommer på besøk. Når han banker på døren, hva skal du gjøre da? Er du for opptatt til å snakke med ham? Skal du si han må komme tilbake senere?

På julaften minnes vi Jesu fødsel og den kjærligheten Gud viste ved å sende Jesus for å bo på jorden. Jesus vil være en del av vårt liv i dag og ønsker å fylle deg med sin kjærlighet. Han ber om å få komme inn i hjertet ditt og bo der i all evighet. Vil du slippe ham inn?

Så håper jeg at du får mange koselige og morsomme juledager med familien og de du er aller mest glad i. Husk, at det ikke er de materielle gavene men det at vi kan gjøre ting sammen og virkelig bry oss om hverandre som er viktig.

Hilsen Merethe

Hentet fra ”Velsignelser hver dag”

Oppgave!

Begynn med den første bokstaven på linja, og les annenhver bokstav – gå tilbake og fortsett til alle bokstavene i linja er brukt opp – da skal du finne frem til 5 kjente sanger vi ofte synger på denne tiden av året:

AdresseendringJ

1. ÅIJNUGLLMEEDDED 2. NSÅETNEJNUNLEESLTYUS 3. ETTIBBAERTNLEERHFEØMD 4. DIELTLLEYGSREERNIDSETR 5. JVEEGREJRUSLÅEGKLVAEDLHD

Løsningen sendes til Norsk Helse– og Avholdsforbund, v/Merethe Berger, Postboks 64, 1407 VINTERBRO innen 31. desember Husk å fortelle hvem du er!

sforbund Norsk Helse- og Avhold Postboks 64 1407 VINTERBRO Tlf.: 64 93 60 99 e-post: nd.no post@norskavholdsforbu www.rusfritt.no nd.no www.norskavholdsforbu

Riktig løsning på oppgave i Advent-Nytt nr. 9 var: ”Bibelen er Guds spesielle brev til deg.

Det hjelper deg å finne hans vei.”

Premie sendt til:

Rebecca Riley, 1560 LARKOLLEN Håkon Lindahn, 1860 TRØGSTAD

Eventuell retur sendes til: Advent Nytt Postboks 103 3529 Røyse

Tors Tanker Endetid og utrustning Adventister har alltid vær opptatt av endetiden. Med forventning og håp ser vi etter tegn som tyder på at Jesu annet komme nærmer seg. Og du trenger sant og si ikke spesielt godt syn for å se tegnene på at slutten av verdenshistorien slik vi kjenner den nærmer seg. Gud vil gjennomføre sluttsekvensen av sin frelsesplan og skape en ny himmel og en ny jord. Det er god grunn til å se etter tegn på at Gud vil gjennomføre denne delen av planen for å redde mennesker fra seg selv.

O

ftest har vi fokusert oppmerksomheten på tegn i det politiske eller religiøse landskapet. Matteus kapittel 24 og 25 er et av de viktigste stedene der Jesus snakker om tegn på hans komme.

Der setter han krig, hungersnød og naturkatastrofer inn i et videre perspektiv. Men Bibelen snakker også om tegn som viser seg i det enkelte menneske.

I det siste har jeg tenkt over endetidstegn som nevnes i 2 Tim 3. Kapittelet innledes slik: ”Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider” (2 Tim 3,1). Vanskelighetene består ikke i forfølgelse, mangel på menneskerettigheter eller falsk forkynnelse. Det som gjør tidene vanskelige er menneskelige karaktertrekk. Så følger en liste med negative egenskaper. Hør på dette: ”For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!” (2 Tim 3,2-5).

Prøv å lese listen sakte. Stans ved hver beskrivelse og tenk. Tenk over i hvilken grad noen av disse karakteristikkene beskriver deg. Jeg må innrømme at det er flere av disse etikettene som passer på meg. På sett og vis er det litt pinlig. På en annen side må jeg erkjenne at det er slik mennesker er i seg selv.

Som Paulus sier det i Romerbrevet:

”Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje” (Rom 8,8).

Det som gir håp er at en kristen ikke lever livet på egen hånd. Herren har møtt oss med sin nåde. Hans nåde oppdrar oss. Den preger oss.

Den former oss. Det er ikke vår egen fortjeneste. Det er Hans fortjeneste.

Mot slutten av 2 Timoteus kapittel 3 beskriver Paulus hvordan Bibelen har en oppdragende funksjon på mennesker som tar Gud på alvor. ”Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16.17 NTR).

Guds ambisjon er å utruste oss til å bli mennesker preget av himmelens godhet. Det ligger en fantastisk kraft i Guds Ord, Guds egen kraft. En kraft han i nåde vil dele med oss. Alle positive karaktertrekk i våre liv er et resultat av Guds nåde mot oss. Han er drivkraften som gjør oss til bedre mennesker.

Vi kan nok til tider uffe oss over det moralske forfallet i verden. La oss først og fremst se på vårt eget liv, feie for egen dør. La oss gi Guds Ord rikelig plass i livet vårt slik at dette ordet faktisk bidrar til å oppdra oss i rettferd. Da vil vi bli utrustet av Herren selv til all god gjerning. Det er også et endetidstegn. Herren utruster oss slik at hans bilde blir tydelig i oss. ”Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd” (2 Kor 3,18). Et slikt endetidstegn vil jeg gjerne være.

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge.

“Herren har møtt oss med sin nåde. Hans nåde oppdrar oss. Den preger oss. Den former oss. Det er ikke vår egen fortjeneste. Det er Hans fortjeneste.“