Page 1

Gruppeoppgave Magasin

“Forprosjekt” Obl. opg. 1 i Redaksjonelt Design Dato levert: 23.01.2012

Gruppe “team Air” Svanhild Vindenes Egge (leder) Ellinor Sande Kamilla Skog Lars Chr. Gamborg Malin Seland Sveindal


2


A Research

D Verdiord

ROLLER 4

arbeidsprosess 28

MAGASINER I ULIKE KATEGORIER

Brainstorming 29

4

Mote

E Moodboard

Grafisk design/illustrasjon

Brainstorming 30

Livsstil/helse/mat

Klassisk 31

B Analyse Ellinors analyse

Kreativ 32 6

moderne 33

VS. magazine

kunstverden 34

Timmer hus & interiör

Oppdatert 35

Malins analyse

10

KK 14

Total Film Norsklæreren Lars’ analyse

18

Aftenposten innsikt Tidsskrift for norsk ­sykepleieforskning Kamilla’s analyse

22

Personae Familien

C Strategiske føringer

F Designbrief

36

G Vedlegg

Billedkunst Svanhilds analyse

Innhold

26

Fremdriftsplan 38

3


A Research

Gruppe: Svanhild, Malin, Lars, Ellinor og Kamilla Navn på gruppen: Team Air

Svanhild

Konkurransesituasjon/trender: Høy konkurranse – det finnes utrolig mange ulike motemagasiner. Viktig å være først på det nye, men likevel klare å skille seg ut. Vanskelig å være ny i kategorien, fordi de ulike magasinene er så innarbeidet. Det er veldig trendy med slike blader. Eksempler: Det Nye og Costume.

Lars

Grafisk design/illustrasjon

ROLLER Leder Art director Tekstforfatter Illustrasjon/fotograf Designer Produksjonsansvarlig Typografi

A 4

skriveskrifter. Versaler og minuskler om hverandre. Ingen spesiell grid – ulike fra side til side, og blad til blad.

MAGASINER I ULIKE KATEGORIER

Målgruppe: Personer som driver med dette faget og/eller spesielt interesserte.

Mote

Særpreg/identitet/uttrykk: Moderne og kreativt. Oppsettet er fint, gjennomført og rent. Det er oversiktelig og har god bruk av luft. Bladet inneholder mange og store bilder. Lite, men relevant reklame.

Målgruppe: Moteinteresserte jenter/kvinner mellom 16 og 35 år. Særpreg/identitet/uttrykk: Forsiden: Gjerne bilde av en kjent modell. Logo er plassert stort øverst. Noe av magasinets inn­hold nedover på begge sider. ”Hovedsak” stort nederst på siden. Magasinets innhold: Reklame på de første sidene og gjennomgående (sminke, klær etc.). Innholdsfortegnelsen består av blant annet bilder med utvalgt innhold sammen med sidetall.

Inneholder temaer som mote, shopping, skjønnhet og velvære, sminke, ulike artikler, veldig mye bilder, tips (få/ stjel stilen). Oppsettet kan virke litt rotete og tilfeldig.

Kommunikasjon/budskap: Trender/”hva er in nå”, inspirasjon. Typografi/grid: Mange ulike fonter – groteske, antikva,

De som lager/produserer bladene har kunnskap. Personer som leser disse bladene tenker mer på layout og design. Veldig grafisk uttrykk.

Kommunikasjon/budskap: Viser hva som er dagens visuelle trend. Magasinene har som mål å gi inspirasjon og teknologiske fremskritt. Typografi/grid: Ryddig og oversiktlig. Stram grid, som er veldig variert fra side til side, og fra blad til blad. Ulike fonter. Konkurransesituasjon/trender: Få konkurrenter, fordi ingen har en spesielt høy posisjon. Eksempler: Computer Arts, Creative Review og Fotografi.


Livsstil/helse/mat Målgruppe: Personer som ønsker å være sunne og friske. De som tenker på å holde seg i form. Hovedsakelig jenter/ kvinner fra 20 år og oppover (til 50 år). Særpreg/identitet/uttrykk: Forsiden: Logo øverst. Det viktigste innholdet er beskrevet nedover på begge siden. ”Hovedsak” er plassert nederst. Forsiden viser bilde av en sunn person eller fristende mat.

Magasinene inneholder blant annet oppskrifter, smarte tips, inspirasjon, friske bilder og farger. Bilder av personer du ønsker å være som/forbilder.

Relevant reklame (treningsklær, vitaminer, proteiner, kjøkkenredskaper, kosmetikk, mat).

Lite spenstig layout.

Kommunikasjon/budskap: Hvordan få et sunnere liv, bedre selvfølelse osv. Typografi/grid: Både font og grid er veldig variert. Konkurransesituasjon/trender: Trening og det å holde seg i form er en trend som har steget og blitt mer ”in” de siste årene. Det har blitt mer fokus på det å være sunn og i god form. Moderat konkurranse. Eksempler: iForm og Mat & helse. Vitenskap/innsikt Målgruppe: Spesielt interesserte for dette faget. Retter seg mer mot menn enn kvinner. Særpreg/identitet/uttrykk: Forsiden: Bilder av samfunnsrelaterte saker/personer/gjenstander. Logo er plassert øverst, men med en eller flere viktige saker over. Ryddig oppsett.

Innholdet er fordypet med god innsikt og gir bred kunnskap innenfor temaet.

Kommunikasjon/budskap: Nyheter innen realfag – samfunnet, politikk, teknologi, psykologi, medisin, verdensnyheter – utenriks/innenriks, forskning og fremskritt, vitenskap. Typografi/grid: Varierende mengde på spalter, men med en nokså fast grid innen hvert magasin. Konkurransesituasjon/trender: Noen magasiner utmerker seg, og har en sterkere posisjon i samfunnet. Eksempler: Aftenposten innsikt og Illustrert vitenskap.

A 5


B Analyse

Ellinors analyse Magasin som er trendy/tidsriktig/fremtidsrettet: VS. magazine Styrker: Formatet er veldig stort og det er matte og blanke sider, dette gir en følelse av eksklusivitet. VS magazine bruker mye luft som gjør utsenet stramt og pent. Bildene i magasinet er store. Fontene som er brukt i magasinet er antikva. De har en god bruk mellom kursiv og versal skrift. Lesbarheten er veldig god. Streker går igjen gjennom hele magasinet. Det er gjennomført ved at de bruker det konsekvent. Innholdfortegnelsen er oversiktelig og tydelig. Artiklene i magasinet er satt opp stramt, og følger magasinet sin stilen.

B 6

Svakheter: Siden magasinet er så stort kan det være problematisk å ta det med i vesken. Konsekvenser for redesign: Det vil være vanskelig å redesigne VS magazine fordi det i utgangspunktet har en fin layout og utsene. Refleksjon/konklusjon: VS magazine vil bli brukt som et inspirasjonsmagasin siden den har en fin og stram layout. Magasinet kan bli brukt som inspirasjon til magasin i kategori film, interiør, foto og lignende.


B 7


Magasin med forbedrings­potensiale: Timmer hus & interiör Styrker: Layouten er helhetlig. Svakheter: Fargebruken har dårlig samspill. På forsiden bruker de en glorerte oransje- og blåfarge. De har til og med brukt to forskjellige blåfarger. Logoen til dette magasinet gjør slik at magasinet ser billig og av dårlig kvalitet. Noen av bildene som blir brukt i magasinet gir liten inspirasjon. Mange av overskriftene er plassert på en merkelig måte og har stroke for å få frem overskriften bedre, men ved å bruke stroke gjør det utsenet dårlig. Flere av annonsene i magasinet er satt opp på en dårlig måte og er med på å trekke ned magasinets uttrykk.

B 8

Konsekvenser for redesign: Med dette magasinet er det mye som kan bli gjort anderledes enn det er per dags dato. Gjøre magasinet til en inspirasjonskilde. Refleksjon/konklusjon: Timmer hus & interiör er et interiør magasin med mange bilder og informasjon om nettopp dette. Magasinet er rotete og fontbruken er brukt på feil måte. For at designet skal forbedres må de bruke mer luft, endre fargebruken, fontene må endres og bildene må settes opp anderledes. Magasinet har stort forbedringspotensiale.


B 9


Malins analyse Magasin som er trendy/tidsriktig/fremtidsrettet: KK

B 10

Styrker: Forsiden er innbydende og spennende. Hovedsakene er satt med en variert og fargerik typografi. Innholdsfortegnelsen er tydelig, og delt opp etter temaer, og viser bilder av noe av innholdet med sidetall og en kort oppklarende setning. De har et gjennomgående spennende, dynamisk design, med variert spaltebruk. De klarer delikat å kombinere flere fonter i samme overskrift og varierer både farger og fonter på en bra måte. Lesebarheten er god gjennom hele bladet, til og med i de minste skriftstørrelsene. De har ikke noe problem med å plassere bildene på kreative eller nye måter, og har mange kule og kreative små elementer som hever designet (f.eks skriveblokk, tekstuert fotografisk bakgrunn, forskjellige løsninger på bokser og lignende.) Svakheter: Det eneste negative jeg kan se er at noen av sidene er litt rotete. Konsekvenser for redesign: Det er mange elementer her jeg gjerne vil videreføre, eller hente inspirasjon fra. Kanksje ha et par hovedsaker på forsiden? Tydelig innholdsfortegnelse, spennende og dynamisk design og varierte overskrifter / fonter og farger). Det er mye inspirasjon å hente til faktaboksene og bildebruken/plasseringen. Refleksjon / konklusjon: Jeg føler jeg har funnet et blad som kan gi føringer og inspirasjon til redesign av magasinet «Billedkunst». De mange stilige og kreative løsningene, detaljene, typografien og de generelle løsningene gjør bladet til et tidsriktig og trendy magasin som utstråler kreativitet og faglig kunnskap.


B 11


Magasin med forbedrings­potensiale: Billedkunst Styrker: De har et gjennomgående, helhetlig design (med bruk av fonter og fargede bokser). De klarer også å variere spaltebruken på en god måte uten å ødelegge helheten. Svakheter: Det gjennomgående negative er et utrolig kjedelig og lite spennende design. Det finnes lite dynamikk, og ingen spenning. Få og blasse farger, for det meste dårlig oppsett av bilder og ingen variasjon i fonbruken. Overskriftene er forferdelig enkle og anonyme, og innholdsfortegnelsen er nesten usynlig. Forsiden er også veldig lite spennende, og sammen med innholdet frir det ikke opp til et magasin med tittelen «Billedkunst».

B 12

Konsekvenser for redesign: De eksisterende styrkene vil vi fremdeles videreføre – altså et helhetlig design og en varierende spaltebruk. Svakhetene viser oss hva vi må forandre på, og vi vil dermed lage et mer spenstig, kreativt og dynamisk design, med sterke farger, finere og mer spennende overskrifter og fonter og et mer spennende eller bedre oppsett/ plassering av bildene. Vi vil også lage en mer tydelig og oversiktlig innholdsfortegnelse og lage en forside som skaper interesse og nygjerrighet. Vi må også helt klart droppe eller redesigne faktaboksene med gerlle farger. Refleksjon/konklusjon: Jeg fant et blad som skal handle om kunst, men som virket som et kjedelig og altfor seriøst blad uten noe kunstnerisk eller kreativt over seg. Skulle jeg lest et slikt blad hadde jeg forventet et penere design med mer luft, bedre bildebruk og mer farger og dynamikk. Jeg ser stort potensiale for redesign, og i og med at de har en god og variert spaltebruk vil selv enkle justeringer som farger, fonter og luft hjelpe til å løfte magasinet til nye høyder.


B 13


Svanhilds analyse Magasin som er trendy/tidsriktig/fremtidsrettet: Total Film

B 14

Styrker og svakheter: Designet på artiklene blir bestemt ut i fra hva slags og hvilken film som blir omtalt. Dette blir gjort på en kreativ måte, og er en tydelig styrke. Konsistent bruk av en og samme antikvafont i artiklene, mens andre tekstgrupper har brukt en grotesk, skiller de forskjellige delene fra hverandre, og gir en helhet i designet gjennom hele magasinet. En veksling mellom to og tre spalter gir variasjon som dermed unngår at alt oppleves helt monotont og likt. En god del store helsideannonser trekker oppmerksomheten bort fra det redaksjonelle innholdet. Det er også noen steder med alt for mange fargerike detaljer/bilder på samme sted med for lite luft, som skriker etter oppmerksomhet samtidig. Disse elementene er en svakhet, for det kan hemme leseopplevelsen. Konsekvenser for redesign: Det å lage designet til artiklene basert på filmen som blir omtalt er en veldig god idé som kan beholdes. Dette kan også ved behov overføres til andre tema enn film. De andre styr­kene er også verdifulle, og kunne vært fordelaktig å ha med i et eventuelt redesign. Annonser er det kanskje ikke så mye man kan gjøre med, siden det er en viktig inntektskilde, men størrelsen og plasseringen kunne med fordel bli løst på en annerledes måte. For å unngå forstyrrende elementer, kunne man ved redesign fokusert på luft som et viktig virkemiddel, og tenke bevisst på leselighet. Konklusjon: Magasinet har mange sterke sider, med et tidsriktig og kreativt design som passer til temaet film, men det hadde ikke tatt skade av en ekstra dose luft.


B 15


Magasin som har forbedringsp ­ otensiale: Norsklæreren Styrker og svakheter: Magasinet fremstår seriøst, gjennom et enkelt design uten mange detaljer og farger. Dette er en styrke, med tanke på hva slags magasin dette er. En konsistent bruk av tre spalter over alt, og en og samme antikvafont på all brødtekst gir en god helhet. Alt for stor linjeavstand er en stor svakhet som kan ødelegge leseflyten. Bruk av dårlige bilder inne i magasinet. Forsiden er lite tiltalende med dårlige illustrasjoner.

B 16

Konsekvenser for redesign: Ved redesign bør man først og fremst gjøre noe med linjeavstanden. En bør også gjøre et forsøk på å ta bedre bilder til artiklene, slik at de fremstår mer profesjonelle og ordentlige. Forsiden bør også få en oppfriskning. Man bør beholde og videreføre enkeltheten og seriøsiteten, og bruk av like mange spalter på alle sidene. Konklusjon: Et gjennomgående kjedelig design som enkelt kunne gjøres bedre med et mer detaljert øye på typografi og bildebruk. Analysen skal belyse styrker og svakheter, beskrive konsekvenser for redesign, samt avslutte med refleksjon og konklusjon.


B 17


Lars’ analyse Magasin som er trendy/tidsriktig/fremtidsrettet: Aftenposten innsikt Magasinet jeg har valgt her er “Aftenposten Innsikt”. Bladet er et utvalg av artikler fra hver måned, som er publisert tidligere i dagsavisen Aftenposten.

B 18

Styrker og svakheter: Tidsskriftets har et spennende størrelsesformat, som minner om bladet “Time”, med en solid blekke som gir inntrykk av fag­lig kvalitet og innhold. Forsiden har små teasere og tekstsnutter som henviser til bladets hovedtema og andre spennende artikler som man finner inne i bladet. Designet og layoutet følger en interessant og dynamisk struktur. Fargebruken endrer seg etter bladets hovedtema (f.eks. i dette nummeret hvor fokuset er “Afrika”, hvor rammen og tekst er gjennomgående brunt). Oppslaget viser samme type dynamikk og lekenhet som forsiden, men her holder seg likevell innenfor en hovedgrid Den har to hovedspalter, som brytes opp med andre mindre spalter og bilder (til infobokser og bildetekster). Layoutet er strukturert og viser tydlig hvor bladet kommer fra, tema og tittel på artikkelen. Spennende bruk og plassering av bilder. På denne måte gir man et unikt, interessant og lettleslig utseende til artiklene, ved samtidig å beholde et design- og tekstmessig struktur på layoutet. Svakheten i bladet er at noen vil kanskje oppfatte det distraherende med infobokser og småartikler sammen med hovedartikkelen. Det brukes også ulike skriftfamilier på f.eks. overskrifter og undertittler. I noen tilfelder kan artikler ligne annonser. Konsekvenser av redesign: Å redesign dette bladet vil også bety at man risikerer at lekenheten og den dynamiske balansen forsvinner. Det kan gå over til å bli for tradisjonelt.

Refleksjon og konklusjon: Å designe et layout handler på mange måter å ta sjanser og prøve ut og eksperimentere og målet er å skille seg ut fra andre konkurrenter. Man kan altid pirke på enkelte ting, for uansett hvordan man snur og vender på ting, så vil det være fordeler og ulemper ved et vært design. En viss tolleranse er dermed tillatt i unike design, for å kompansere for hva noen vil oppfatte som “dårlig” design. Det sentrale er hvem som er målgruppen og hva som er hensikten med bladet mål.


B 19


Magasin som har forbedrings­potensiale: Tidsskrift for norsk ­sykepleieforskning Magasinet heter “Tidskrift for Norsk Sykepleieforskning”. Bladet er et tidsskrift for sykepleiestudenter, med dokumentasjon og artikler om det siste innen forskning på dems fag­ område.

B 20

Styrker og svakheter: Siden det er et rent informativt blad, så er det ikke lagt vekt på kreative og fargerike designløsninger. Intensjonen med bladet er å presenterer innholdet på et enkel måte, uten å distraherer. Dessuten er bladet også annonsefritt. Dette er et pluss. Bladets innhold er varierende både på trykkvalitet og layout. Det bærer preg av at det er kopiert opp direkte fra ulike kilder (se eksempler), hvor skrifttype, skriftstørrelse, marger, linjeavstand og svakheten i trykket varierer sterkt. Innholdet er trykket på vanlig hvitt papir. Det er også en generell inkonsekvent løsning mht. overskrifter og linjeavstand. Det er heller ikke benyttet illustrasjoner eller bilder som underbygger forskningsartiklene. Konsekvenser av redesign: Av mulige endringer ville jeg ha designet om innholdsfortegnelsen, til noe smalere, slik at den er mere behagelig og lettere å overskue. Dessuten ville jeg benyttet meg av minst èn illustrasjon/bilde, som peker til en artikkel inne i bladet. Jeg ville også ha byttet farge på omslaget ved hver ny årgang. På denne måten skiller man årgangen lettere. Her ville jeg ha satt skrifttype, skriftstørrelse og linjeavstand likt igjennom hele bladet. Konsekvensen av en konsistent bruk av ulike virkemidler (samt bedre trykkvaliteten) vil først og fremst bety at lesbarheten øker betraktelig. Jeg ville også benyt­tet meg av illustrasjoner og bilder for å underbygge artiklene. Refleksjon og konklusjon: Med for mange ubeviste valg av ulike skrifttyper og skriftstørrelser, vil man skape unødvendig

støy. Noen lesere vil kanskje gå så langt til å “hoppe av” og gi opp lesingen. Ved å lage artiklene og årgangene mere unike, vil det også bety at man lettere husker stoffet og kan lett finne igjen. Ut ifra analysen av de to magasinene, ser vi at det ikke nødvendigvis økt bruk av fansy illustrasjoner og “sensasjonell” layout, er like hensiktsmessig til alle typer tidsskrifter. Èn ting skal tidsskrifter ha til felles, og det er å beholde leseren til bladet igjennom sitt layout og innhold. Her er det viktig at stoffet blir presentert på en konsekvent måte (skrifttype, skriftstørrelser, linjeavstand, marger etc) som bunner i et felles hovedgrid.


Fig. 1 og 2.: Eksemplene over er hentet fra to ulike oppslag. Legg merke til ulik styrke i trykk, og forskjellige skrifttyper (f.eks. bokstaven “g”).

B 21


Kamilla’s analyse Magasin som er trendy/tidsriktig/fremtidsrettet: Personae Magasinet Personae er et årlig magasin som inneholder kunst, foto og illustrasjon. Magasinet er laget av studenter ved Univesity of Arizona, og kom ut for første gang i 1978. Magasinet har vunnet flere priser for sitt design.

B 22

Styrker: Magasinet har et rent, ryddig og gjennomført oppsett og design. Griden kan variere fra de ulike sidene, men er fortsatt stram. Dette fungerer bra. Forsiden er enkel og fin, med lite forstyrrende elementer. Bildene i magasinet er store, innbydende og spennende. Det er god bruk av luft, som er med på å føre til god lesbarhet og leselighet. Magasinet bruker to former for tekstur på papiret – noen er blanke og noen er grove. Typografibruken på overskrifter er varierende og skaper et spennende inntrykk. Svakheter: For personer som ikke har interesse for kunst og foto, kan magasinets oppsett virke litt for stramt. Konsekvenser for redesign: Personae fører et godt design som er ryddig, gjennomført og dynamisk. Det er mye inspirasjon å hente fra dette magasinet, som for eksempel bruken av bilder, luft og typografi. Refleksjon/konklusjon: Persona er et magasin som kan inspirere enhver leser med interesse for foto, kunst og/eller illustrasjon. Magasinet er trendy og spennende.


B 23


Magasin som har forbedrings­potensiale: Familien Familien er et magasin som ønsker å bringe frem positive verdier og inspirasjon som kan være med på å gjøre leserens hverdag bedre. Styrker: Familien har eksistert i mange år, og har derfor opparbeidet seg faste lesere. Innholdet er varierende, og tar for seg blant annet ulike artikler og reportasjer innen hverdagslivet.

B 24

Svakheter: Magasinets uttrykk er gammeldags, og bør løftes til det mer moderne. Dette merkes godt i bruken av elementer, fonter og bilder. Fargene i magasinet er blasse og fungerer dårlig mot hverandre. Layouten er veldig rotete. Det virker som om bilder og tekst er tilfeldig plassert, selv om dette mest sannsynlig ikke er tilfellet. Det er mulig Familien ønsker å beholde en stil og design de mener er tradisjonell og fungerer for magasinets posisjon, og er redde for å miste målgruppen sin om de forandrer uttrykk. Men det er viktig å tenke på at samfunnet og tiden forandrer seg. Verden blir mer moderne, og mennesker flest søker noe annet i dag enn tidligere. Konsekvenser for redesign: Det finnes stort potensiale for redesign. Forholdet mellom tekst og bilder bør ”ryddes” opp i. Visse elementer må strammes opp eller brukes på en mer bevisst måte. Typografien på de fleste overskriftene bør forandres, fordi de nå fremstår ”glorete”. Magasinet trenger et friskere og mer innbydende design som passer inn i nåtiden. Refleksjon/konklusjon: Magasinets innhold er det mange søker i et magasin. Med et bedre design kan Familien treffe en større målgruppe. Bedre bruk av elementer, typografi, farger og luft er en god start. Layouten trenger et strammere og mer moderne design.


B 25


C Strategiske føringer

Vi har valgt å redesigne fagbladet Billedkunst. Det er utgitt av Norske Billedkunstnere, og er medlem av fagpressen. Bladet blir utgitt 7 ganger i året med et årlig opplag på 3713. Idé/konsept Billedkunst presenterer aktuell samtidskunst. Det er et aktualitetsmagasin med faglig fokus og en fagpolitisk tilnærming. Magasinet synliggjør billedkunstnernes arbeid, ståsted og muligheter i samfunnet. De gjør også en vurdering av dagens kunst gjennom kritikk av utstillinger, utsmykkinger og bøker. I fremtiden skal magasinet være en inspirasjonskilde, og fokusere på kunst som en livsstil og trend. Det skal gi en opplevelse og et innblikk for kunstinteresserte både på arbeidsplassen og i hjemmet. Mål

C 26

Skape et design som gjør at magasinet oppleves mer spennende og attraktivt. Det nye designet skal tilfredsstille lesernes forventninger og behov. Billedkunst skal:

Verdigrunnlag Verdiord: kreativt, informativt, moderne. Billedkunst er et magasin for den kreative bransjen. Magasinet har nyheter som informerer innenfor fagfeltet, og dette vil vi formidle gjennom et moderne og tidsriktig design. Posisjon Vi ønsker å være det kunstmagasinet med størst aktualitet. Vi vil øke aktualiteten gjennom et godt redaksjonell innhold i et moderne og tidsriktig design, som til sammen utgjør en helhet. Billedkunst anser sine største konkurrenter til å være magasinet Kunstforum i både papirutgave og på nett, i tillegg til Nettstedet Kunstkritikk. Kunstforum har posisjon som det åpne kunstmagasinet, hvor saker kan diskuteres i en åpen offentlig debatt, og Kunstkritikk har posisjonert seg som det magasinet med fokus på daglig, kvalifisert kunstkritikk. Tone-of-voice Vi ønsker å fremstå som et faglig og formelt magasin gjennom en saklig tone i artiklene med relaterte bilder.

»» Belyse og kritisere strukturelle og ideologiske forhold.

Ønsket identitet/særpreg

»» Være aktuelle.

Magasinets identitet synliggjøres gjennom en ren og enkel forside med et stort bilde som representerer innholdet og en formativ header med en liten, men synlig logo. Det er lett for Billedkunst sine lesere å identifisere seg med magasinet, fordi forsiden gir et klart signal om hva innholdet vil gi. Vi ønsker å skape en identitet som løfter magasinets kvalitet og særpreg. Magasinets kvalitet skal vises gjennom header, bildemaner, papirtykkelse og finish. Vi ønsker å fremstå som moderne gjennom en diskret forside som bryter med dagens normer for magasinforsider.

»» Være landsdekkende. »» Være uavhengig
. »» Være informativ og nyttig. »» Øke magasinets kjennskap, og dermed det årlige opplaget. Målgruppe Profesjonelle billedkunstnere, kunsthistorikere og kunstinteresserte. Målgruppen er både menn og kvinner fra 20 år og oppover.


Ønsket signaleffekt Leseren av dette bladet skal bli oppfattet som kunstinteressert, kultivert og oppdatert innenfor emnet. Ønsket omdømme Vi ønsker å være det magasinet som gir størst nyhetsverdi ­innenfor billedkunst. Definering av problemstilling Hvordan kan vi redesigne et magasin som gjenspeiler bladets temainnhold? Vi har valgt denne problemstillingen fordi vi føler at designet ikke innfrir forventningene vi får av magasinets navn.

C 27


D Verdiord

DÂ 28

arbeidsprosess Bilder fra arbeidsprosessen av brainstormingen.


Brainstorming Fra gruppens brainstorming om hvilke verdier bladet Bildekunst skulle ha, kom vi frem til følgende ord.

GJENNOMFØRT

ABSTRAKT

FAKTABASERT

SPENNENDE SKULPTURER

KUNSTNERISK

RIMELIG

MODERNE

EKSKLUSIVT

KUNNSKAPSRIKT HELHETLIG

INSPIRASJON

DESIGN SERIØST GLEDE KREATIVT UNIKT INTERESSE KUNST ENGASJERT

FOTO KVALITET

ILLUSTRASJON

Verdiord for BILLEDKUNST

GIVENDE GRAFISK TRADISJONELL

KULTUR LÆRERIKT

RETRO

ALLSIDIG INFORMATIVT

OPPDATERT NYSKAPENDE

MALERI FORMER FARGER

D 29

SPENNENDE

BLIKKFANG


E Moodboard

E 30

Brainstorming For å lage moodboards utførte vi samlet i gruppen en ny brainstorming for å komme frem til stikkord som vi følte definerte en stemning for Billedkunst. Derreter fordelte vi opp­ gavene og arbeidet oss frem til fire ulike moodboards, som vist på de følgende sider.


Klassisk

Klassisk

Arbeidsprosessen for ĂĽ komme frem til moodboard for klassisk.

EÂ 31


Kreativ

Arbeidsprosessen for ĂĽ komme frem til moodboard for kreativ.

EÂ 32


moderne

Arbeidsprosessen for ĂĽ komme frem til moodboard for moderne.

EÂ 33

MODERNE


kunstverden

Arbeidsprosessen for ĂĽ komme frem til moodboard for kunstverden.

EÂ 34


Oppdatert

Arbeidsprosessen for ĂĽ komme frem til moodboard for oppdatert.

EÂ 35


F Designbrief

Beskrivelse av oppgaven

Målgruppe

Oppgaven går ut på å redesigne magasinet Billedkunst.

Profesjonelle billedkunstnere, kunsthistorikere og kunstinteresserte. Målgruppen er både menn og kvinner fra 20 år og oppover.

»» Designet skal innfri forventingene man får av magasinets navn. »» Skape en ny profil gjennom bevisst bruk av konsekvente virkemidler. »» Lage et design som skaper større oppmerksomhet og interesse enn konkurrentene, samt et mer attraktivt magasin for dagens abonnenter.

Verdiord: kreativ, informativ, moderne. Posisjon Vi ønsker å være det kunstmagasinet med størst aktualitet.

Fremdriftsplan

Tone-of-voice

Se vedlegg 1.

Vi ønsker å fremstå som et faglig og formelt magasin gjennom en saklig tone i artiklene med relaterte bilder.

Beskrivelse av produkt/bedrift F 36

Verdigrunnlag

Magasinet Billedkunst kom på markedet i 1975, men byttet til nåværende navn i 1999. Det er utgitt av Norske Billedkunstnere, og er medlem av fagpressen. Bladet blir utgitt 7 ganger i året med et årlig opplag på 3713. Billedkunst presenterer aktuell samtidskunst. Det er et aktualitetsmagasin med faglig fokus og en fagpolitisk tilnærming. Magasinet synliggjør billedkunstnernes arbeid, ståsted og muligheter i samfunnet.

Strategiske føringer for redesign Mål Skape et design som gjør at magasinet oppleves mer spennende og attraktivt. Det nye designet skal tilfredsstille lesernes forventninger og behov.

Ønsket identitet/særpreg Vi ønsker å skape en identitet som løfter magasinets kvalitet og særpreg. Magasinets kvalitet skal vises gjennom header, bildemaner, papirtykkelse og finish. Vi ønsker å fremstå som moderne gjennom en diskret forside som bryter med dagens normer for magasinforsider. Ønsket signaleffekt Leseren av dette bladet skal bli oppfattet som kunstinteressert, kultivert og oppdatert innenfor emnet. Ønsket omdømme Vi ønsker å være det magasinet som gir størst nyhetsverdi innenfor billedkunst. Definering av problemstilling Hvordan kan vi redesigne et magasin som gjenspeiler bladets temainnhold?


Føringer for designet For å lage et seriøst og moderne design, skal layouten være ryddig, med luft som et sentralt virkemiddel. Siden bladet handler om kunst, vil det være frihet for eksperimentering med bilde og tekst innenfor gitte rammer. Det skal være stor fokus på høy bildekvalitet, siden dette er en kunstform i seg selv. Griden skal være stram, med muligheter for variasjon på antall spalter. Det skal være gjennomført helt ned til detaljnivå, som at elementer skal stå på linje.

Føringer for kommunikasjon/ informasjon/budskap Et raskt blikk på forsiden skal kunne kommunisere at dette er et billedkunstmagasin. Navn, nummer, årstall og pris skal komme tydelig frem. Billedkunst skal oppdatere deg på det siste innen kunstverden. Leseren skal sitte igjen med økt kunnskap etter å ha lest magasinet. Magasinet skal også være en inspirasjonskilde, og fokusere på kunst som en livsstil og trend. Det skal gi en opplevelse og et innblikk for kunstinteresserte både på arbeidsplassen og i hjemmet.

Produksjons-/trykkteknisk Det er åpent for bruk av spotfarger, spotlakering og tekstur på forsiden. Omslaget skal bli trykket på et tykkere papir enn innholdssidene. Magasinet skal trykkes på et hvitere og tykkere papir enn dagens for å unngå gjennomskinnelighet og forsterke magasinets kvalitetsinnhold. Siden magasinet er trykksak, skal vi jobbe med fargesystemet CMYK for å kunne gjengi fargene korrekt på trykk.

F 37


G Vedlegg

Fremdriftsplan Uke 2

Mandag 9. jan. Tirsdag 10. jan.

Uke 3

Mandag 16. jan. Tirsdag 17. jan.

Uke 4

Mandag 23. jan.

Uke 5

G 38 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 10 Uke 11

Mandag 12. mars Torsdag 15. mars

Research. Finne magasin og gjøre en visuell analyse individuelt. Gå gjennom analysene. Velge endelig magasin. Starte på strategiske føringer. Jobbe videre med strategiske føringer. Brainstorming. Lage moodboards. Ferdigstille strategiske føringer. Gå gjennom moodboards. Lage designbrief. Presentere og levere del 1 Oppstart oppgave 2 med gjenomgang av oppgaven Brainstorming på idé- og konseptutvikling Definering av magasinets innhold og omfang Utvikling av en ombrekkningsplan Starte på røffe skisser for komposisjon og uttrykk Forsette med skisser Ferdigstilling av skisser Valg av retning Utvikle gridsystem og layout Utvikle design Studieuke. Møte ved behov Ferdigstilling av design Lage dummy Butikktest Ferdigstilling av rapport som er skrevet underveis Innlevering av del 2

Redaksjonell design: Hovedoppgave opg 1 230112  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you