Advent nytt 02-2008

siste nytt | den norske union | misjon 10/40 | adra | undervisning | barnas side | tors tanker

adventnytt nyhets– og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge

nr .

2 | 2008

n o j s a t ni vi

Siste advarsel

Ogsü i dette nummer: Ny forlagssjef | halvveis | et anderledes asia | misjonsglød i norge

Redaksjonelt |

gunnar jørgensen

Aktiv lunkenhet?

Mange husker Carsten A. Johnsen som en stillfarende prototype på en snill bestefar, men få har etterlatt seg en arv med så hardtslående argumenter for Bibelens integritet og Guds storhet. På slutten av sitt liv spredte han sin litteratur og ville gjerne komme i dialog med ledere så vel som enkeltmennesker. Hva var det han ville oss?

«Guds løsning er den enkleste, og den eneste som har dokumentert virkning.»

|

advent nytt

02 • 2008

I

Laodikea var det vann som ble ført til byen fra en høyde i nærheten. Normalt ville det kalde vannet fra åssiden bevare noe av sin friskhet når det kom fram via akveduktene til byens torv, men i Laodikeas tilfelle kom vannet fra en varm kilde og ble noe kjølt ned på veien til byen. En tørst vandrer som ikke visste dette ville naturlig spytte ut vannet når han kom for å leske seg med friskt vann, hvis han ikke visste at vannet var verken kaldt eller varmt.

Men tenk etter på dette med lunkenhet: Dersom ting blir varmet opp dør bakterier, og det samme skjer når man kjøler det ned. Det er derfor vi bruker både kjøling og koking som et middel for å holde uhumskhetene unna. I lunkent vann kan det vokse mye vi ikke ønsker å ta inn i oss. Slik også i det åndelige liv. Blir man kald og tar klart standpunkt imot Gud, vil man ikke så lett få med seg dem som ønsker å tro. Og er man en varm kristen vil man jo hele tiden være opptatt av å bygge Guds menighet.

Men den som er lunken er i en forvirret tilstand, både for seg selv og for andre: Man gir seg ut for å være en troende, men det gror mye dårlig under overflaten.

Da Jesus var på jorden var han aldri streng mot menneskelig svakhet, han tilga mennesker, helbredet dem og oppfordret dem til ikke å synde. Men han var hard mot hyklerne, og det er nok det vi står overfor her i laodikeamenigheten. Mens vi burde bruke tiden til å berede oss på vanskelige tider, har de lunkne det altfor travelt til å fokusere på sitt forhold til Gud slik de burde og er kanskje kommet i en tilstand der dårlig samvittighet fører til bortforklaringer om sin egen tilkortkommenhet og i stedet prøver å skape en illusjon om at alt står bra nok til: «Jeg er vel ikke verre enn andre. Jeg vil hvertfall ikke bli som dem!» Da mangler motivasjonen og lengselen etter gleden, og renheten i Guds nærvær er blitt erstattet av spenninger som underholdningsindustrien byr på. Fattig? Blind? Naken?

Det fantastiske er at det fortsatt er gudstroens og kjærlighetens gull tilgjengelig for oss alle! Vi kan får Kristi rettferdighet dersom vi bekjenner vår synd og viser

villighet til å forandre oss og vokse opp til Jesu fylde. Og best av alt, vi får den Hellige Ånds salvelse slik at vi kan se, vi få visdommens lys i vårt indre så vi ikke skal gå oss vill igjen, men bli i Herrens nærhet til han kommer. Ja visst vil kjødet syte og klage en stund, og det vil nok være stunder da vi spør oss selv om det var verdt det. Men hva er egentlig alternativet? Den materielle evolusjonen er konkurs, panteismen fører bare til relativisme, oppløsning og en evig kamp om makt, og når alt kommer til alt er Guds løsning den enkleste, og den eneste som har dokumentert virkning.

Bibelen er denne dokumentasjonen.

Bare når vi studerer denne boken, og vi vinner fram til en forståelse av dens budskap som har integritet uten indre motstridigheter, vil vi se at Gud nesten ikke krever noe offer av oss, annet enn at vi forkaster lunkenhet, hykleri og ondskap. Når alt kommer til alt er himmelen billig nok for den som korsfester synden i sitt liv i og med at Gud selv tok det tyngste offeret.

«Nå, mens vår store øversteprest taler vår sak, bør vi søke å bli fullkomne i Kristus.

Ikke engang i tankelivet gav Frelseren etter for fristelse. I menneskesinnet finner Satan et eller annet punkt der han kan få fotfeste.

Det kan være et syndig ønske som gjør at fristelsen får makt. Men Kristus sa om seg selv: «Verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.» Satan fant ikke noen svikt hos Guds Sønn. Han hadde holdt sin Fars bud, og det var ikke noen synd som Satan kunne benytte seg av. Slik må også de være som skal komme igjennom trengselstiden.» Ellen G. White, Mot historiens klimaks, s. 479 (GC623).

januar 2008 Abonnement/Ordrekontor Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no REDAKTØR Gunnar Jørgensen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Willy Hugstmyr, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff, David Havstein, Tor Tjeransen ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Internett: www.adventist.no

www.adventistinfo.no

www.sammenomlivet.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Tor Tjeransen E-post: tor.tjeransen@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.f.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no NORDNORSK DISTRIKT Bunnjord 9300 Finnsnes Tlf.: 77 84 55 09 / Faks 77 84 47 94 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Willy Hugstmyr VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: David Havstein NORSK HELSE– OG AVHOLDSFORBUND Postboks 64, 1407 Vinterbro Tlf. 64 93 60 99 E-post: post@norskavholdsforbund.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Bankgironr.: 3000.30.31035 Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71 E-post: post@adranorge.no NORSK BIBELINSTITUTT Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no SKOGLI HELSE– OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no MOSSERØDHJEMMET Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88 TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no SDA-arbeidernes pensjonistforening Leder: Rolf H. Kvinge Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047 E-post: rolf.h.kvinge@adventist.no ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen.

Pris kr 225,00 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.

Bankkonto: 3000.30.32600 Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk Trykk og innbinding: Øko-Tryk, Danmark Forsidefoto: Redaksjonen

Aktivitetskalender 10. februar

Øvelse & konsert: Adventsangerne i Tønsberg/Søndra Slagen

17. februar

ØND-styremøte, ØND Ulstrud, Oslo

21.-24. februar 8.-15. mars 9. mars

Inspirasjonshelg, DNU/Hjertegod, TVS Ungdomsuken Øvelse & konsert: Adventsangerne, Ulsrud, Oslo Menighetskalender

16. februar 23. februar 23. februar

Ungdom og avhold ADRA-dag Offer: ADRA Norge

3.-8. mars 8. mars 9.-16. mars 22. mars

Bønneuke TVS Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) Ungdommens bønneuke Offer: Sommerfryd (tas opp i NND) Hvordan brukes kollekten?

23. februar ADRA Norge

ADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

8. mars radio- og tv-arbeidet

Kollekten deles likt mellom Adventistsamfunnets radio- og TV-arbeid i Norge og Adventistsamfunnets verdensradio (AWR).

22. mars radio- og tv-arbeidet

Sommerfryd (Tas opp i NND)

Hvordan brukes gaver til Medieavdelingen/ Adventistsamfunnets verdensradio?

Mediearbeidet har de senere årene satset på TV og internett, med web-radio og web-TV som siste nyskapning. Gjennom samarbeid med HopeChannel int., LifeStyleTV og norske distributører har avdelingen som mål å være en viktig aktør i Adventistsamfunnets misjonsaktivitet i Norge. Adventistsamfunnets verdensradio (AWR) formidlet evangeliet til folkeslag som ellers ville vært umulig å nå og sender på nesten 60 språk.

SENIORTTREFF 2008 Du er innbudt til årets store begivenhet: Seniortreffet på Skogli helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer, 15.–20. juli 2008.

Skogli er kjent for sitt gode kjøkken, alle fasiliteter er tilgjengelig med gymsal, svømmehall og nydelig salong med plass til alle. Institusjonen har en praktfull beliggenhet i en dal med Olympiaanlegg, minner fra dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og selvsagt Maihaugen, m.m. Vi tilbyr et spennende program med talere og foredragsholdere fra innland så vel som utland.

Pris for opphold på samme nivå som i 2007.

Meld deg på snarest mulig til Rolf Kvinge, telefon 69 28 02 22 eller Tor og Kari Lisle, telefon 22 75 57 56 el. 412 16 710.

Ytterligere opplysninger kommer i våre blad.

VIKTIG! Meld adresse­forandring!

Hver måned får vi i retur­ blader som ikke nådde fram til mottakeren.

Gi oss ­beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt.

Advent Nytt!

advent nytt

02 • 2008 |

hope channel norge

Web-TV test­ utsendelser i gang Syvendedags Adventistsamfunnets mediekanal, Hope Channel Norge, er i ferd med å skrive historie!

De aller første web-TV test­ utsendelser går nå på luften og ALLE med tilgang til Internett har mulighet til å følge med i den videre progresjon frem mot selve lanseringsdatoen rundt 1. mars 2008.

Mai-Britt Kendel

V

ia ukentlige oppdaterte testutsendelser kan du fram til da få med deg noen smakebiter på mange ulike TVprogramserier, musikkinnslag, trailere, samt en og annen hilsen fra redaktøren for Hope Channel Norge Internett. Vi satser også på å sende den rykende ferske evangeliske kampanjeserien Patmosvisjonen som utover nyåret korresponderer med arrangementer rundt

omkring i mange av våre menigheter over hele landet.

Vi er som sagt i testfasen og har begrensninger i bredbåndskapasiteten, hvilket tilsier at det fort kan bli litt kø.

Om du ikke kommer inn på første forsøk kan dette skyldes at kapasiteten er sprengt, men prøv i så fall litt senere.

Testsendingene går 24 timer i døgnet på www.hopechannel.no (klikk på «web-tv» iconet oppe til høyre og velg deretter «Start live stream»).

Internett representerer det mest eksplosive mediet i menneskehetens historie! Vi snakker om et formidabelt potensial til å nå ut med Adventbudskapet i de mange norske hjem i inn- og utland. Den oppvoksende generasjon foretrekker interaktive medier og Adventistsamfunnet posisjonerer seg for å nå ut med evangeliet der mennesker er å treffe.

Teknologien kan selvfølgelig aldri erstatte mellommenneskelig kontakt, men vi mennesker er forskjellige og Den Hellige Ånd møter oss personlig og individuelt gjennom ulike kanaler. For mange vil et personlig vennskap være utslags-

givende, for andre er det en bok, et blad eller kursbrev i posten som vekker interessen for Adventbudskapet, et besøk i den lokale menighet eller deltagelse på en av våre evangeliske kampanjer, en speiderleir, familieleir eller lignende. For andre igjen vil interessen vekkes i deres eget hjem gjennom våre mediesendinger via satellitt-TV eller radio og TV-sendinger på Internett.

Den viktigste formidlingskanal er imidlertid enkeltmennesket, DU som leser dette! Ingenting har større påvirkning enn anbefalingen fra et menneske til et annet! I den anledning ønsker vi å rette en hjertelig takk til alle dere som gav respons på oppfordringen til å sende deres mobilnummer til Hope Channel Norge, slik at vi kan starte en SMS-kampanje for Jesus Kristus så snart alt er klart for offisiell oppstart av web-TV utover kalenderåret 2008!

La oss sammen skrive historie, dere, ikke for prestisjens skyld, men fordi vi elsker Jesus og ønsker å dele Ham med andre!

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp. 3,20.

Du har kanskje ikke tid til å gjøre frivillig arbeid for Kanal 7 TV, men vil heller gi en gave: Kontoen er: 3000.30.37777 Kanal 7 TV, Postboks 124, 3529 Røyse

|

advent nytt

02 • 2008

Topptekst Siste nytt

Ny forlagssjef:

Lasse Stølen Siden mars 2001 har Dagfinn Møller Nielsen vært sjef for Norsk Bokforlag, men fra 1. januar i år har han begynt i ny jobb i Vestfold, og Lasse Stølen har overtatt. Lasse var forlagssjef noen år på 1990-tallet fram til sommeren 1997 og burde derfor være godt kjent med sin nye stilling.

Han ønsker å utgi bøker som representerer mangfoldet blant adventistene og også hente gode bøker skrevet av ikke-adventister. Vi har spurt ham om hans visjoner i sin nye stilling.

Gunnar Jørgensen

J

eg håper jeg kan være å gi ut en del produkter som kan skape entusiasme og debatt, som kan være trosbyggende og være med å få adventister og ikkeadventister til å gå inn i et nærmere Guds-fellesskap, sier Lasse med ettertrykk. – Og så tenker jeg at folk har det så travelt nå at vi kanskje må jobbe litt med lydbøker og den type produkter også. Fordelen med det er at man ikke trenger så mye lagervare av det, men det koster jo litt å lese det inn.

- Vi ønsker også et nærmere samarbeid med medieavdelingen, for vi har jo utgitt en bok av Rob Bell, og vi kommer med en ny en med det første, men han har jo også en god del små videoprogram som jeg tror mange føler at her blir Guds ord forkynt. Dette tror jeg også kunne være trosbyggende og kan brukes i sabbatskolegrupper for å sette i gang debatt – en interesse for å

studere Guds Ord. - For mange år siden, da forlaget ikke solgte engelskspråklige bøker, drev du med det. Senere ble du sjef for Norsk Bokforlag og la ned trykkeriavdelingen, fikk i gang bokklubben og produksjon av flere boktitler enn det var vanlig tidligere, og nå er du tilbake igjen.

Hvordan ser du på det du har erfart tidligere og hvilken vei vi bør gå nå?

- Jeg tenker at jeg har en nese for å finne brukbar litteratur. Jeg finner kanskje ikke den tyngste litteraturen, men litteratur der noen klarer å gjøre det bibelske stoffet up-to-date der folk kjenner seg igjen fordi forfatterne bruker historier og bilder som folk kjenner. Og så tror jeg at bokklubben har et større potensial, det er litt for få medlemmer. Hvis vi kunne gjøre det slik at noen fikk lydbøker i bokklubben, kunne vi kanskje nå et større publikum der.

- Noen kaller den tiden vi lever i den postmoderne tid der relativismen rår og hvor idealismen kommer an på hva man synes i øyeblikket. Ser du for deg at forlaget vil være med å bygge den adventistiske identitet og idealisme i tiden som ligger foran gjennom bøkene?

- Hvis ikke vi gjør det, mister vi vår eksistensberettigelse.

- Gleder du deg til å ta fatt?

- Ja, men det første halvåret blir jo litt av et mareritt siden jeg har to jobber, så akkurat det gleder jeg meg ikke til, sukker den nye forlagssjefen.

– Jeg ser jo at det er en del å sette seg inn i her bare for å få rede på status quo. Men det er jo en del spennende ting. Jeg håper at adventister i Norge er moden for å ta imot litt av den bredden jeg tror vi må representere. På verdensbasis er det et stort mangfold blant adventistene, og enten man liker dette mangfoldet eller ei, må vi stikke fingeren i jorda og innse at det er der og vi må forholde oss til det på en konstruktiv måte uten å lage kollisjoner for hver minste forskjell. Mange sitter i sine båser og mener at de har den eneste veien, mens bibelhistorien viser at Gud er åpen og bruker mange kanaler.

Har du flyttet?

Det er fint om du melder flytting av menighetsbrevet ditt når du flytter til ny menighet. Kontakt sekretæren i menigheten du har flyttet til, så ordnes dette.

Husk også å melde adresseendring til Adventistsamfunnet Postboks 124, 3529 Røyse Telefon 32 16 16 85/ Faks 32 16 16 71 post.dnu@adventist.no

advent nytt

02 • 2008 |

Topptekst siste nytt

Adventsangerne i fengsel Morten Fjelmberg

A

dventsangerne besøkte Skien fengsel søndag 2. desember og Ullersmo fengsel søndag 16. desember. Korsang og en stor gruppe besøkende i dress og kordrakter er neppe hverdagskost i fengslene, men begge steder opplevde vi å bli svært godt mottatt. Kanskje nettopp fordi vi var en ganske stor gruppe mennesker som kom utenfra og fordi det vi fremførte er noe mange innsatte ikke får høre så ofte, representerte vi nok et friskt pust og en spesiell opplevelse i en ellers forutsigbar og rutinepreget hverdag innenfor fengselsmurene. For oss i koret var dette også en litt uvant opp­levelse, både med tanke på sikkerhetsrutinene vi måtte igjennom og gruppen av mennesker vi sang for.

Av sikkerhetsmessige grunner var det ikke anledning til noe særlig personlig kontakt eller samtale med fangene. Vi følte likevel at vi hadde god kontakt med publikum mens vi sang, og Sverre Valen gjorde en god jobb med å myke opp stemningen og engasjere tilhørerne med små kommentarer mellom sangene.

Begge steder fikk vi god respons og positive tilbakemeldinger fra publikum, og det ble også fra betjeningen uttrykt ønske om at vi måtte komme tilbake. Vi opplevde selv disse fengselsbesøkene som svært menigsfylte, og håper at vi kunne formidle glede og håp i en før­ julstid til dem vi møtte innenfor murene.

Påsketreff i Malmö: LifeStyle Ambass­a­ dors for Christ

M

ange, særlig unge mennesker, har latt ski og appelsiner i den norske fjellverden være og heller reist for å få en åndelig opplevelse på påsketreff i Malmö i Sør-Sverige. En deltaker på fjorårets treff skriver at «dette var en åndelig oppladning for meg» og at den praktiske opplæringen har «forsterket min tillit til Gud og gitt meg nye ideer for hvordan jeg kan nå andre mennes­ ker med budskapet om Kristus.»

Påsketreffet i Malmö er nemlig ikke bare møter internt for deltakerne, de får opplæring i praktisk arbeid for andre blant annet gjennom HelseExpo i et stort kjøpesenter i byen, en dør-tildør-aksjon og møter for offentligheten om kvelden. Årets treff arrangeres i tiden 14.

– 24. mars og du kan melde deg på og få vite mer om dette treffet på denne linken: www.lifestyleAmbassadors.net

|

advent nytt

02 • 2008

Dåpsgudstjeneste i Fredrikstad

Å få være til stede ved dåpen til en av menighetens egne barn, er noe av det største en menighet kan oppleve. Sabbaten 27. oktober 2007 ble en slik minneverdig høytidssabbat for Fredrikstad menighet. Denne dagen valgte Anette Dunseth gjennom dåpen å bekrefte sin tro på Frelseren.

Arve Dyresen

A

nette har vært en del av menigheten siden hun ble født. Vi har hatt gleden av å følge henne fra hun var liten og stabbet rundt i barnesabbatsskolen til hun i dag er en moden og reflektert tenåring.

Hun har ofte gledet menigheten med sine mange talenter, fra deltagelse i barnesabbatsskole-, speider- og ungdomsarrangementer til rollespill, pantomime og spilling på trommer.

En av menighetens forstandere, Simon Martin, holdt talen og fikk gleden av å utføre selve dåpshandlingen. Han har siden han kom til menigheten arbeidet spesielt med våre mange barn og unge, og oppnår en god kontakt og vinner lett tillit hos aldersgruppen. Anette, som er ivrig FFK-patriot, fikk en fotball av Simon som en spesiell gave. Ballen ble sendt rundt i kirken under talen så alle som var til stede fikk anledning til å skrive navnet sitt på den, som en hilsen til Anette på dåpsdagen hennes.

Kirken var fylt av venner, familie og menighetsmedlemmer som alle gledet

Simon Martin og Anette Dunseth, med fotballen full av navnehilsener.

seg sammen med Anette. Som menighet ønsker vi Anette Guds rike velsignelse på den livsvandringen hun har startet på. Vi ønsker å vandre veien sammen med henne, og gjensidig kunne støtte og hjelpe hverandre mot det målet vi alle lengter etter, vårt Himmelske hjem.

Dåp i hønefoss

S

abbaten 24. november var det en helt spesiell høytidssabbat i Adventkirken i Hønefoss. Judith og John Watson gikk i dåpens vann og viste på denne måten for menigheten at de har valgt å ha Jesus som sin herre og mester. Judiths pikenavn er Wesselink og er oppvokst i Tyrifjordområdet. John er fra USA. De bor

nå vakkert til ved Tyrifjorden, og har valgt å slutte seg til Adventkirken i Hønefoss.

Etter gudstjenesten var det felles middag i kirkens underetasje for å ønske de to nye medlemmene hjertelig velkommen.

Finn F. Eckhoff, pastor for menigheten i Hønefoss, hadde privilegiet å døpe Judith og John.

Pastor Finn F. Eckhoff, Judith og John Watson på dåpsdagen den 24. November 2007.

Topptekst siste nytt

Anni Nordheims Hjelpe­ sendinger støtter evangelisme i Russland Anni Nordheim

Eduard Siminjok er adventistpastor i den russiske republikken Adygia i Kaukasus.

Han har tidligere væ rt pastor i St. Petersburg regionen, og sis te 2-3 år sekretær ved Den nordvest russiske SDA-konferensen.

Vår hjelpeorganisas jon har støttet pastor Eduards arbeid i ma nge år, også i år fikk han 1000 Euro – 800 0 kroner - til evangelis k arbeid. Brevet nedenf or handler om hans arbeidsforhold og er en takk til de som har gitt penger til evang elisk arbeid i Russland .

(Til orientering kan vi nevne at vi i 2007 har oversendt 106.50 0 kroner til diakoni og evangelisk arbeid. Pen gene har gått gjennom konferenskonto r og/eller ADRA i de respektive land, se nyh etsbrev på www.hjelpesendinger.o rg)

K

jære venner i Norge. Godt nytt år!

Vi ønsker dere Guds velsignelse og nærhet hvor dere enn måtte være. Stor takk for deres kjærlighet, oppmerksomhet og omsorg for oss.

Da vi nylig mottok pengene fra dere, rant tårene. Vi skal bruke pengene i bønn til Gud om at hver cent skal bli brukt til Guds ære. Menighetsstyret vil avgjøre hvordan vi best kan bruke pengene, men først vil vi vite hva dere ønsker for pengene. Kan vi bruke noe på de som er i sosial nød? Gi praktisk hjelp til familier med mange barn? Bruke litt på julegaver til barn nå til den russiske julen 7. januar? Kjøpe inn stoff for at søstre i menigheten kan sy sengetøy til fattige

familier med mange barn? I januar skal vi holde et «Stump røyken» - kurs, og senere et kurs for kristne familier for å lære å bygge kontakt med ikke-troende.

Republikken Adygia er islamsk land. Vi kan ikke holde evangeliske kampanjer, vi må bruke andre metoder.

Først må vi hjelpe folk som er i nød, bli venner med dem, og så fortelle om Jesus. Myndighetenes registrering av menigheten fortsetter når vi er med på å dekke sosial nød i byen.

Vi har bare to menigheter i denne republikken, en i Tulsky og en her i hovedstaden Maykop. Min kone Ljuba og jeg er de eneste som gjør pastorarbeid i landet. Situasjonen her er for tiden ikke så vanskelig som i Azerbadjan selv om vi har problemer. For noen uker siden ble vinduene i kirken her knust av steinkasting. Det er vanskelig å forkynne fordi hjertene er lukket. Men vi opplever mirakler og vi ser at dette er vår plass.

Menighetene her trenger oss og vi takker Gud for at vi kan tjene Ham her. Det er bedre for oss å tjene mennesker i menighetene enn å gjøre kontorarbeid.

Nylig var jeg i Baku i Azerbadjan på et seminar om hvordan preke for muslimer.

Azerbadjan er et muslimsk land. Det var Hanun Diop fra Generalkonferensen som underviste oss. Litt senere skulle han til Norge for å undervise norske pastorer. Kirkene i Azerbadjan har store lidelser: Arrestasjoner, bakvaskelser, forbud mot kristne møter.

Kristen litteratur er forbudt, så hver gang vi krysser grensen tar vi med litt og gjemmer i

Slik er gavene som Hjelpesendinger har samlet blitt brukt i 2007: ADRA Moldova, fengselsarbeid ADRA Ungarn, mat til jul ADRA Hviterussland, Borisov Krasnogorodsk barnehjem Lesobircha barnehjem Gatchina barnehjem Diakoniarb. i Kingisepp, Slantsy og Ivangorod menigheter Bibel- og helsearbeid organisert fra Adventistenes kontor St.Petersburg Til enkeltpersoner i nød Transport hjelpesendinger (stipulert) Porto, telefoner, kopiering (stipulert) Til sammen

32.430 8.074 24.300 32.433 4.150 46.564 16.830 24.900 4.041 94.514 2.951

291.187

Eduard, Ljuba og dattere

n Anastasia

Turer som Hjelpesendinger.org planlegger i 2008 Første tur går til Narva i Estland 24.-28. april.

Pris 2.400. Max 30 personer. Påmelding 1. feb. Vi tar med klær som hentes fra Narva til Gatchina barnehjem.

Neste tur: St. Petersburg–Pskov–Riga 22. – 29. juni.

Fly til St. Petersburg, videre med buss til Riga (eller omvendt). Omvisning i St. Petersburg, Riga, Sommer-palasset, besøke Gatchina, Krasnogorodsk, menigheter.

Pris 6000. Påmelding straks pga bestilling flybilletter. Depositum 1500. Husk gyldig pass! Ring!!

Sjekk hjemmesiden: www.hjelpesendinger.org

klærne. Hittil har det gått bra, men vi må be for våre søsken i dette landet.

Sabbaten 8. desember skjedde det noe underlig i byen Giandja i Azerbadjan.

Politiet inntok kirken under gudstjenesten og arresterte 9 medlemmer inkludert pastor Rasim. De ble forhørt og fornedret i flere timer før 3 av dem ble fengslet. Der fikk de raskt lus. Ansvarshavende kommandør sendte soldater for å telle hvor mange som var satt inn. Soldatene kom og talte: En, to, tre fire, - og en, to, tre, fire. Kommandøren – og det er helt utrolig – sendte soldatene en gang til for å telle: En, to tre, fire. Fangene, våre tre brødre, så på hverandre og skjønte hvem den fjerde var: Jesus selv! Det gav dem nytt mot. - Og det tok ikke lang tid før de ble løslatt.

Vi håper å møte dere her på jorden, men dersom vi ikke kan det, møtes vi i det himmelske hjem! Hilsen til alle givere, til brødre og søstre i menighetene deres, til alle dere som ber for oss og støtter vår tjeneste.

Eduard Siminjok Pastor i Adygia, Kaukasus.

advent nytt

02 • 2008 |

siste nytt Topptekst

Tre ivrige ungdommer som har lyst på Guds ord

Foto: Gry S. Hansen

Bibelen er en viktig bok for kristne, men som voksne føler vi kanskje at vi er «overmette» når det gjelder å lese og studere Guds ord. Men det er ikke tilfelle med de tre ungdommene som har lyst på Guds ord. Jeg skal presentere dem i den rekkefølge vi samles hver uke.

Reidar Larsen

F

ederica (11 år) bor med foreldrene Monica og Jaìme Salinas og broren Matteo i Elverum. Mamma er fra Italia og pappa fra Bolivia (Syd-Amerika). Hun blir hentet kl 14.45 på skolen i Elverum av undertegnede på onsdagene. Vi kjører ca. 40 km mot Trysil mot svenskegrensa og møter Elena (13 år) når hun kommer av skolebussen litt før kl 15.30. Elena er

russisk og bor sammen med mamma Valentina og stefar Håkon Bekkelund og broren Ivan innpå heia øst for Osensjøen.

Turen går så videre 8 km på en smal og privat skogsvei til et sted som heter Håberget langt inne i Trysil kommune.

Her møter vi Solvår (10 år) sammen med mamma Gry og pappa Dag Hansen.

Hjemme hos dem har vi bibeltimer

som varer ca. 60 minutter. Dette har de selv ønsket til tross for at de har hatt en lang skoledag. Gry ordner med litt mat og drikke, og vi får en varm deilig middag når vi er ferdig med bibeltimen.

Elena sitter på tilbake til der hun kom av skolebussen, men må hentes av andre i familien de ca. 20 km hun har igjen til hjemmet sitt. Federica og jeg er tilbake i Elverum litt før kl 18.30 i tide før seminar for voksne begynner kl 1900.

Bønn setter rammen rundt bibeltimene. Dialogen vi har tar opp hva Bibel­ en sier på en enkel måte, men dreier seg mest om det å bli kjent med Jesus med bakgrunn i opplegget som er kalt KID. Her skulle nok også foreldrene vært med, men det er umulig på grunn av avstandene og arbeid. Men disse tre jentene liker sammenkomstene og forteller at de har et aktivt bønneliv og leser ofte i Bibel­ en. Timene vil fortsette i 2008 til utpå vårparten. Med håp om hva barna betyr for Jesus og hva de kan bety for voksne, minner jeg om hva Jesus sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

(Luk 18,16-17).

Disse tre jentene viser en iver og interesse som det står respekt av. La oss oppmuntre barna hvor de enn finnes, ved å være gode eksempler for dem i menighetsfellesskapet.

Tyrifjord skole bygger ut:

Vil du hjelpe til?

Sidsel Dahl, leder for byggekomiteen

T

yrifjord skole (menighetsskolen) har startet utbyggingen de lenge har planlagt og ønsket seg og trenger sårt. Underetasjen er allerede kommet opp og til våren fortsetter arbeidet.

I slutten av juni og begynnelsen av juli kommer Maranatha-korps fra USA og Finland for å hjelpe til i 2-3 uker.

Maranatha-lederne ønsker at en norsk gruppe blir med og arbeider sammen med dem, og det har vi tenkt å få til.

Det er alltid god stemning og trivsel på prosjektene som Maranatha er med

|

advent nytt

02 • 2008

på, og fremdriften i byggeprosessen er stor mens de er der.

Er du interessert i å sette av en uke

eller to for å være med på dette? Mer nøyaktig informasjon kommer i neste nummer av Adventnytt, samt i Adventistinfo som kan mottas på e-post eller på www.adventistinfo.no.

Gi oss gjerne et lite vink så snart som mulig om du er interessert.

Henvendelse kan gjøres til en av disse personene: Bjørnsten Arntsen, tlf. 32 15 85 22 Reidar Reierson, tlf. 32 12 70 85 Sidsel Dahl, tlf. 32 16 16 86/90 53 37 83

Topptekst Siste nytt

Forslag om ekstraordinær generalforsamling Lederen for skoleavdelingen i Den norske union (DNU), Marion Elisenberg, har fremmet forslag om ekstraordinær generalforsamling med mulighet for valg og har sendt dette til distriktsstyrene og styret for DNU. Dersom ett av de 4 styrene i DNU går inn for å holde ekstraordinær generalforsamling i DNU, må dette holdes. Bakgrunnen er et ønske om en bredere demokratisk behandling av en såpass stor forandring av vår organisasjon det innebærer å selge den siste av våre helseinstitusjoner, nemlig Skogli helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer. I skrivende stund er det ikke avgjort om det blir ekstraordinær generalforsamling i DNU. Her er Marion Elisenbergs begrunnelse for sitt forslag:

Marion Elisenberg

S

tyret i DNU besluttet i september å legge Skogli ut for salg etter klare råd fra Skoglis nåværende direktør. Styreformannen ville ikke råde til salg, men sa tydelig fra at det måtte større styringsvilje til fra DNUs side dersom man skulle beholde Skogli. Begrunnelsene for salg var pensjonsforpliktelser som ville kreve mye i årene framover og at Skogli ikke lenger oppfylte misjonsintensjonene siden det kun er 1/3 SDA ansatte, samt at man ikke hadde tid og ressurser til å styre Skogli.

I årene som gikk forut for dette hadde styreformann og direktør ved Skogli gjentatte ganger overfor styret i DNU etterlyst styringsvilje fra eierne. Men det ble ikke drøftet noen ideologiske føringer for Skoglis drift i DNUs styre, og driftsomstillingene som ledelsen ved Skogli rapporterte om, ble godtatt uten diskusjoner.

Styret ved Skogli og direktøren har gjort en utmerket jobb med å omstille Skoglis drift og tilpasse den etter de forutsetninger myndighetene har gitt. Skogli vil i år gå med et overskudd på mer enn 3 mill. forsiktig anslått. Likviditeten er utmerket med 25 mill i likvide midler (bank og pengefond). I tillegg kommer tomter og eiendommer for mange millioner som kan legges ut for salg uten at det berører driften av Skogli. Ifølge økonomsjefen på Skogli, kan hele gjelden på 26 mill. til DNU tilbakebetales i løpet av 2008 dersom DNU ønsker det. Det ser ut til at Skogli kan bli en betydelig bidragsyter til Adventistsamfunnets arbeid framover.

Når det gjelder arbeid med rekruttering av SDA arbeidere, har det ifølge direktøren ikke blitt prioritert. Man har for eksempel ikke ønsket noen form for deltagelse på den store yrkesorienterings-dagen på TVS. Ifølge direktøren har rekrutteringsarbeidet vært begrenset til at man i helsearbeiderforeningen har tatt opp spørsmål i plenum om noen kunne tenke seg å arbeide på Skogli. Man kan ikke gi opp Skogli med en begrunnelse om at det ikke er nok SDA-arbeidere når det ikke har vært jobbet

systematisk med rekrutteringen på svært mange år.

Skogli ble opprettet som en direkte følge av inspirerte råd, og har i stor grad bidratt til å løfte Adventistsamfunnet ut av en anonym tilværelse. Å selge den siste helseinstitusjonen vi har i Norge vil være en så stor forandring i Adventistsamfunnets arbeid at det krever en viere debatt enn det som kan skje i et styre der flertallet består av mennesker ansatt i Adventistsamfunnet. Å selge en misjonsstasjon hvor driften er finansiert av staten – og gir oss overskudd, vil være et stort tap for Adventistsamfunnet på alle måter. Det er viktig at leksøsken med annen erfaringsbakgrunn også får komme til orde – og at alle blir informert om sakens fakta.

Dette er en anledning til å engasjere søsken i en bred debatt om helsesaken og hvordan det videre arbeidet i Norge skal være – før mulighetene på Skogli glipper ut av hendene på oss. Det er lite sannsynlig at de neste generasjoner i menigheten klarer å bygge opp tilsvarende helsevirksomhet på noe område. Det er nok av interessenter

som ønsker å kjøpe Skogli, endog før man har avertert for salg. Når i tillegg økonomien er så god, skulle det være tid og rom for å vurdere dette grundig.

Når de som er valgt til å administrere arbeidet og forvalte menighetens felles eiendommer ønsker å omdisponere ressurser i en slik grad som det her er snakk om, og ikke ønsker å styre Skogli som i mange tiår har vært en viktig del av menighetens ansikt utad, bør dette vurderes og diskuteres av en generalforsamling.

Mega-styremøte om salg av Skogli Ledelsen i Adventistsamfunnet legger nå opp til en bredere behandling av spørsmålet om salg av Skogli. Det innkalles til ekstraordinært styremøte i DNUs styre 10. februar og distriktsstyrene inviteres til å delta.

E

t utvidet ADMIN, som består av ledelsen ved DNU og de tre distrikts­ lederne, vedtok i et møte den 9. januar at det skal avholdes ekstraordinært styremøte i DNU søndag den 10. februar i Oslo. De tre distriktsstyrene vil bli invitert til å delta slik for å bli oppdatert om prosessen vedrørende eventuelt salg

av Skogli så langt. I tillegg vil man gjerne ha innspill fra distriktsstyrene i saken.

Distriktsstrene vil også få anledning til hver for seg å behandle forslaget fra Marion Elisenberg om ekstraordinær generalforsamling i DNU i forbindelse med behandlingen av salg av Skogli.

advent nytt

02 • 2008 |

den norske union Topptekst

Halvveis Adventistsamfunnet har sine røtter i reformasjonen og er opptatt av å forkynne at Jesus kommer snart igjen. Hva mener unionsledelsen om situasjonen nå midtveis i valgperioden?

Gunnar Jørgensen

V

i er halvveis i nåværende valgperiode i Den norske union som begynte sommeren 2005 og varer til sommeren 2010. Vi har spurt unionsleder, Tor Tjeransen, hvordan han ser på de to og et halvt årene som er gått.

- Er du som leder for Den norske union fornøyd med det som er utrettet?

- Jeg har virkelig trivdes de første par årene av denne perioden, smiler en entusiastisk unionsleder. – Det er fordi jeg har opplevd en samarbeidsvilje som har vært spennende.

Det har vært morsomt å se hvordan avdelingene har samarbeidet med de evangeliserende prosjekter. Dette har tatt så mye av vår oppmerksomhet at noe er blitt liggende som vi kanskje burde ha tatt hånd om, men jeg vil ikke beklage at vi har fokusert så kraftig på det evangeliserende. Jeg tror at dersom vi ikke har gjort dette, ville medlemsstatistikken sett betydelig verre ut. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde sett ut da. Tidligere har vi jo vært nede på rundt 40 døpte på et år, og det er svært lavt. Nå er tallet over 80, og det er jo mye bedre.

- Aktivitet er jo noe som tiltrekker, og de offentlige kampanjene har jo medført atskillig større aktivitet i menighetene. Kan du konkretisere det noe?

- I 2006 og 2007 har vi til sammen gjennomført nøyaktig 100 møteserier i forbindelse med de kampanjene som unionen har tatt initiativet til, Babylonkoden, Livsretning, Menneskesønnen og Sammen om livet. I tillegg har vi hatt helseserier og andre ting som pastorer og menigheter har stått for, så på disse sto årene har vi hatt rundt 120 kampanjer i landet. Det synes jeg er veldig bra. Selv om jeg ikke har nøyaktige tall fra tilsvarende periode tidligere, er mitt inntrykk at vi har hatt en betydelig økning i aktivitetsnivået.

- Det har også skjedd andre ting i perioden, hvordan fungerer organisasjonen?

- Det er noe som bekymrer meg meget, og det er at vi ser et generasjonsskifte i mange menigheter. Det er mange som har stått på i lange løp og tatt lederansvar i menigheten siden de var i 30-årene og som har stått i 30

10 |

advent nytt

02 • 2008

år. Nå er det nye som skal overta, men vi har ikke vært dyktige nok som organisasjonsbyggere. Et av punktene i handlingsplanen vi vedtok i 2005 sier at vi skal motivere og legge til rette for systematisk lederutvikling, og dette må vi ta tak i nå, dette er en av de store tingene for 2008. Vi må bygge organisasjonen vår på en bedre måte. Vi må styrke basen med tillitsvalgte, vi må ha unge mennesker i tale og vi må utruste dem til å gjøre de jobbene som må gjøres i menighetene.

- Ved årsskiftet er man nå i ferd med å selge Skogli. Det må jo bety at noe må ha skjedd i årene som er gått som gjør at vi glipper en viktig institusjon for oss. Hva kunne vært gjort annerledes?

- Vi kunne kanskje ha vært mer energisk og sørget for at vi hadde en høyere andel adventistansatte. Vi har dyktige medarbeidere på Skogli, både de som tilhører menigheten og ikke, det er en realitet. Men vi kan ikke overlate det til andre som ikke er adventister å bygge adventistidentitet, og der kunne vi nok ha gjort mer. Jeg tror imidlertid også at dette speiler en endring i våre medlemmers holdning til misjonsvirksomhet og å tilrettelegge livet sitt i retning av å yte i det evangeliserende arbeidet som vi gjør på andre områder enn møteserier. Det er færre som sier at , ja, vi reiser til Skogli som en misjonsoppgave. Jeg vet ikke helt om jeg kan sette fingeren på hvor det arbeidet skulle vært styrket, men…

- Det er vel også et usikkerhetsmoment hvordan myndighetene forholder seg til rehabiliteringsinstitusjonene?

- Ja, den aller viktigste faktoren fra min side er nok den store usikkerheten rundt hva myndighetene akter å gjøre i forhold til slike institusjoner, og som ansvarlig ledelse er

det viktig at vi prøver å være i forkant. Det vil alltid være vanskelig å selge en institusjon mens den går godt. Hvis du har latt det gå, og det ikke går gått og så vil selge, har man tapt store deler av verdiene. Og fristelsen vil være å hold fast på det man har jobbet for så lenge at store verdier går tapt, og det er ikke noe mål for oss.

- Tilbake til dette med adventistmedlemmenes manglende interesse for å arbeide i Adventistsamfunnet, enten det er skole, helseinstitusjon eller i menighetsarbeidet.

Hvorfor det?

- Jeg tror vi har forsømt oss når det gjelder rekrutteringen på tre områder: 1) Læreryrket, vi trenger mange lærerer for å drifte menighetsskolene og Tyrifjord videregående skole. 2) Vi trenger helsearbeidere fremdeles, og i mange år lå jo helsearbeiderforeningen vår brakk, men nå har jo Per de Lange fått denne foreningen opp å stå igjen. Vi må holde en bevissthet på at helsearbeidere kan spille en veldig viktig rolle når det gjelder

den norske Topptekst union å gi evangeliet videre til andre. 3) Så har vi pastorrekrutteringen som også har vært i en bølgedal. På alle disse tre områdene må vi gjøre en større innsats for å komme på offensiven.

- De siste 10 til 20 årene har vi mistet mange pastorer som burde vært i 40- til 50-årsalderen nå. Hva var det som skjedde?

- Det var en forferdelig avskalling i kjølvannet av Desmond Ford-saken. Jeg var på Newbold selv med en veldig stor gruppe nordmenn fra 1977 til 1982, og i den gruppen der er det mange som har falt av lasset.

- Så hvis man får en utvanning av vårt idealistiske ståsted, har det en sammenheng med at lærere, helsearbeidere og pastorer ikke vil arbeide for Adventistsamfunnet, tror du?

- Ja, det tror jeg. Hvis ikke fanen holdes høyt og man har en klar grunn for det man gjør, så ville jeg heller velge å jobbe for Norsk Hydro eller et annet firma. Vi lever tross alt i en tid i Norge der penger er veldig framme i tankegangen hos folk flest.

- Hva kan vi da gjøre for å øke bevisstheten for hva adventisme er og begeistring for det den har å tilby slik at flere vil arbeide i Adventistsamfunnet?

- Jeg tror vi er inne på rett kurs når det gjelder det.

- Ved å selge Skogli?

- Nei, det er en sak som ligger på siden i forhold til dette, men dette at vi er aktive og arbeider for å fortelle andre om adventbudskapet. Et av punktene vi vedtok i handlings­ planen for 2005 under punktet ’Sunn vekst’, skal vi sette i gang tiltak for å fremme og tydeliggjøre profetisk identitet hos medlemmene. For meg er det ingen bedre måte å tydeliggjøre profetisk identitet enn å være aktivt opptatt av å fortelle om denne profetiske identiteten til andre. Hvis vi bare skal kurse oss selv hele tiden blir det navlebeskuende og lite produktivt. Du bygger egen identitet

ved å snakke til andre om den, da skaper du begeistring. Det gjør vi ikke ved å polere oss selv, og da, når vi virkelig kommer fram som skinnende, lysende eksempler, da kan vi snakke til omverden, det er aldri sånn. Min grunnleggende holdning er at evangelisering er og blir det aller viktigste for menigheten.

- Historisk er det stor skepsis blant adventister når det gjelder medlemskap i økumeniske organisasjoner, som for eksempel Norges Kristne Råd (NKR) fordi vi ut fra profetisk tolkning mener at den protestantisk-initierte økumenikken er det som blir eller hvert fall forårsaker opprettelsen av ’dyrets bilde’ og vil være en forferdelig organisasjon på slutten av denne jordens historie. Like fult ble menighetene i Norge invitert til en høring om medlemskap i en slik organisasjon, men det skulle ikke realitetsbehandles før unionsstyret i desember. Men da gikk man bort fra å bli medlem til å søke status som observatør, noe som ble vedtatt i DNUs styre. Hva skjedde?

- I 2005 ble generalforsamlingen forelagt det scenariet som var synlig for oss på det tidspunktet, og da hadde unionsstyret lagt fram et forslag til en prosess rundt det. Og den prosessen ble vedtatt av generalforsamlingen i unionen i 2005. Stiftelsesdokumentene til Nye Norges Kristne Råd ble ferdig først mye senere, og de ble vesentlig endret i forhold til dokumentene som lå til grunn for det som ble sendt ut til menighetene. Da vi initierte høringen for menighetene var det to alternativer som var aktuelle for Adventistsamfunnet, enten fullt medlemskap eller assosiert medlemskap. Under høringene, jeg var til stede i flere menigheter, så jeg en tosidighet. Mange var veldig for og sa: «Ja, la oss gå for fullt medlemskap.» Andre var veldig usikre og med noe smerte sa: «Vi trenger å møte andre kristne, så la oss gå for assosiert medlemskap,» selv om de følte at også det var krevende. Når vi nærmet oss unionsstyremøtet i desember tok

jeg initiativ overfor unionsadministrasjonen og distriktslederne og sa som så at å kjempe for dette spørsmålet vil være ødeleggende for den evangeliserende prosessen som vi var inne i.

Derfor foreslo jeg at vi skulle gå i retning av observatørstatus. Det lyktes oss å få på plass det, de vi samarbeidet med sa: «Ja, hvis det er det som er deres mulighet så åpner vi for det.»

Vi har derfor vært observatør siden det Nye Norges Kristne Råd ble etablert.

- Hvordan kan Adventistsamfunnet overhodet vurdere å bli medlem i en økumenisk organisasjon som representerer det vi profetisk kaller ’dyrets bilde’?

- Jeg har ingen problemer med om vi skulle vært fullt medlem i NKR. De spørsmålene som jeg har sett drøftet der så langt er av helt praktisk art i forhold til norske myndigheter, en del ting om hvordan man forholder seg til hverandre, slike ting som ikke vil sette noen begrensninger for hvordan vi ter oss i forhold til vår evangelisering eller hva vi mener. Den holdningen vi har om å være herre i eget hus ser man tydelig igjen i mange av de andre trossamfunnene også. Jeg ser at noen ikke er fullt så prinsipielle i dette spørsmålet som vi er, men en del andre er minst like prinsipielle som vi selv.

- Er spørsmålet om Adventistsamfunnets medlemskap i NKR nå lagt død, eller kommer saken opp igjen i framtiden, tror du?

- Jeg tror ikke spørsmålet er lagt dødt, i og for seg. Det kan godt tenkes at det blir en sak det blir aktuelt å drøfte om vi skal være medlemmer eller om vi skal fortsette som observatører. Jeg tror det, som et minimum, vil være på sin plass å ta saken om som en redegjørelse når vi kommer til generalforsamlingen i 2010: Dette er det vi har oppnådd, dette er våre erfaringer, dette er hva vi har observert. Skal vi endre på den statusen eller ei?

advent nytt

02 • 2008 | 11

misjon 10/40 Topptekst

Misjon 10/40:

Misjonsglød i Norge Misjon har alltid vært i fokus i Syvendedags Adventistmenigheten. John N. Andrews var en av de første misjonærer som menigheten sendte ut fra USA. Han kom til Basel i Sveits i 1874 sammen med sine to gjenlevende barn og en fransk tolk.

Han døde i 1883, bare 54 år gammel, og han ble gravlagt i Basel. Han fikk etter hvert følge av mange flere. Allerede på slutten av 1920 tallet var det flere adventister utenfor Nord-Amerika enn innenfor. Boken «Ut i all verden!» av C. Mervyn Maxwell inneholder mye interessant stoff om menighetens første misjonærer.

Atle Aluwini

M

en misjonsbefalingen gjelder fremdeles, og den som venter på en revidert og enklere misjonsbefaling venter forgjeves. Mye arbeid gjenstår, men arbeidet lykkes ikke ved menneskelige anstrengelser, men ved Den Hellige Ånds kraft. Et menneske som er engasjert i arbeidet med å utbre evangeliet om Jesus, har mottatt et hellig kall og et stort privilegium. Lykkelig er han, sa Jesus om det menneske som i trofasthet holder fast på sin tjeneste til det siste. (Matt 24, 45-46) I det såkalte 10/40 vinduet bor det over 2 milliarder mennesker. Under 5 prosent av disse er kristne. Hinduisme, Islam og Buddhisme er dominerende religioner i dette området.

Disse fakta tydeliggjør at misjonsbefalingen ikke er fullført. Selv om velstanden øker i den vestlige verden er det slik at gaver til misjon synker relativt sett i forhold til tiende.

Misjon 10/40 er et prosjekt som innebærer et fornyet engasjement for å utbre evangeliet om Jesus utenfor Norges grenser. Gjennom samarbeidet med vår Midtøsten Union (Middle East Union, MEU) får adventister i Norge anledning til å følge konkrete misjonsprosjekt fra start til mål.

Følgende prosjekt er utarbeidet av MEU, og vi ser fram til en stor giverglede. Glem heller ikke betydningen av bønn for de mennesker som lever i uvitenhet om frelsen som Jesus har gjort tilgjengelig for alle mennesker.

12 |

advent nytt

02 • 2008

I 2008 er prosjektene konsentrert om tiltak i Sudan, både i nord og i sør.

Følgende prosjekt er opprettet: Prosjekt 1-2008: 8 BIBELARBEIDERE I ETT Å Disse står under tilsyn av en områdepastor. Uten støtte fra Norge må tallet på bibelarbeidere skjæres ned.

.6 kr. 108

Prosjekt 2-2008: 6 BUSH KIRKER Enkle kirke overbygg med metallrammestruktur og bølgeblikk tak, vegger og gulv i lokalt materiale. Beskytter mot sola om sommeren og mot regn i regntiden.

.0 kr. 324

00

00

Prosjekt 3-2008 13 MOTORSYKLER TIL PASTORER/EVANGELISTER

Dårlig infrastruktur i Sudan kombinert med store avstander gjør 100 at effektiviteten til våre pastokr. 162. rer og evangelister blir større med slike kjøretøy.

Prosjekt 4-2008 10 SYKLER TIL BIBELARBEIDERE

De lokale bibelarbeiderne dekker ofte flere enn en menighet, og trenger å komme seg fram på stier og veier.

0 kr. 8.40

Prosjekt 5-2008 4 EVANGELISKE MØTESERIER

Evangelisme i Sudan gir store resultater. Møteseriene er planlagt gjennomført i Sør Sudan.

00 kr. 10.0

misjon Topptekst 10/40

«Pengene hjemmefra vil resultere i flere døpte» Kjell Aune, Leder for Middle East Union:

V

i spør Kjell Aune, lederen for Middle East Union (MEU) om hvilke spesielle utfordringer de står foran i arbeidet med å utbre evangeliet i landene som hører inn under MEU: - I Sudan er utfordringen først og fremst av økonomisk art. Vi har tilgang på «Global Mission» arbeidere, og har stor vekst (flere hundre i året), men har ikke nok midler til stipendier for disse kontrakts-arbeiderne. Ettersom veksten er så stor er det også et behov for enkle forsamlingssteder (nødvendig pga sterk sol eller regn), og det er et skrikende behov for penger til det. Det vanlige byggematerialet er leire og stråtak, men termittene spiser dette opp, så i den grad vi har midler prøver vi å hjelpe dem med enkle metall-ramme strukturer med bølgeblikks tak, forklarer Kjell Aune

“

Det betyr så mye for oss å vite at søsken ber for oss som jobber langt vekk og under anner­ledes og utfordrende forhold.

- Gulf-landene er et annet vekstområde. Her er ikke behovet først og fremst penger, men manglende registrering, visumproblemer, og begrenset frihet. Her trenger vi mye forbønn. I enkelte land har vi ikke frihet til å virke åpent i det hele tatt, som i Saudi Arabia og Syria. Igjen vil vi sette stor pris på bønne-hjelp. I Sudan er de ved å måtte redusere antall «Global Mission» pionerer kraftig neste år, pga mangel på midler.

- Alt i alt er våre største behov penger og forbønn. Størstedelen av vår medlemsmasse kommer fra fattige land der den enkelte har en ku, noen høns og kanskje noen rader med grønnsaker. Det blir ikke mye tiende av slik naturalhus­

holdning, og vi er helt avhengig av bidrag fra verdenskirken.

- Hvilke arbeidsmetoder har vist seg å fungere best?

Det spørs hvor vi snakker om. Middle East Union dekker 14 land, som spenner fra sorteste Afrika til hypermoderne Dubai. Generelt virker personlig evangelisme, gruppefellesskap, og vennskapsevenagelisme best. Der offentlig evangelisme er tillat er det også effektivt, som for eksempel i Sør Sudan.

- Hvordan kom samarbeidet med DNU i gang?

- Jeg ble kontaktet av Atle Fonn Aluwini som lenge har hatt en byrde for utbredelse av Adventbudskapet i det såkalte 10/40 vinduet, ikke minst i Muslimske områder. Siden Midt Østen Unionen ligger i 10/40 vinduet, og samtidig er en del av Trans Europeisk Divisjon som også Norge er en del av, og ledes av en nordmann, kontaktet Atle meg og foreslo et samarbeid. Krontanken var at man hjemme i Norge kunne samle midler til prosjekter i Midt-Østen, slik at hjemmefeltet og misjonsfeltet samarbeider om utbredelse av evangeliet i disse landene med store unådde befolkningsgrupper med andre majoritetsreligioner.

Jeg ble både rørt og inspirert av et slikt utspill, og vil gjøre alt jeg kan for å få i gang et samarbeid. Atle bragte ideen videre til ledelsen i den Norske Union, og fikk støtte der og på distriktsplan.

- Hvilke forventninger har MEU til samarbeidet med DNU? - Vi ser fram til at hjemmefeltet I store grad identifiserer seg med misjonsfeltet.

I forhold til gamle dager når det var mange norske misjonærer ute og man hjemme hadde en nærhet til misjonen, er det noe som har gått tapt. Vi ser fram til at søsken hjemme i Norge vil bli mer klar over behovene på misjonsfeltene og får en større byrde for det som skjer ute. Med en slik øket kunnskap og dialog tror vi også grunnlaget for mer forbønn vil bli skapt. Vi er i stort behov for forbønn. Sist, men ikke minst, håper vi på pengemidler hjemmefra, som kan muliggjøre evangeliske prosjekter som ellers

Marianne og Kjell Aune.

ville være umulig å få til. Vi kan love at penger hjemmefra direkte vil resultere i flere døpte på misjonsmarken.

- Til slutt Hvilken hilsen vil du sende til trossøsken i Norge?

- Takk for all interesse for, og støtte til misjonen. Det betyr så mye for oss å vite at søsken ber for oss som jobber langt vekk og under annerledes og utfordrende forhold. Vi setter pris på nyheter hjemmefra, forbønn og midler til misjonen.

Det dere bidrar med i så måte utgjør virkelig en forskjell. Ting vi kan ta for gitt i Norge byr ofte på kjempeutfordringer her.

Atle Fonn Aluwini har allerede besøkt flere menigheter for å fortelle om betydningen av misjon og flere menigheter står for tur. Følgende menigheter vil i tiden framover ha Misjon 10/40 Gudstjenester.

Stavanger/Sandnes 2. februar Fredrikstad 16. februar Haugesund/Karmøy 29. mars Sandefjord 5. april Bergen 12. april Lillehammer 10. mai Sortland/Bø/Hadsel 24. mai Tromsø 31. mai Sauherad 7. juni

www.adventistmission.no kontonr 3000.30.30020 SDA-DNU, Misjon 10/40 advent nytt

02 • 2008 | 13

adra Topptekst

Solidaritetsreise 50 +:

Et annerledes ASIA Gry Haugen, ADRA Norge

17.

Oktober 07 arrangerte Norad sin fattigdomskonferanse. Det var egentlig da reisen begynte. Jeg grudde meg til å være vekk fra familien i tre uker, grudde meg til å reise og ha ansvar for mange ukjente mennesker, grudde meg til varmen, grudde meg til to nye land, grudde meg til toalettforholdene – og slik kunne jeg fortsatt… Jeg grudde meg.

Men på fattigdomskonferansen satt jeg ved siden av en dame fra Caritas, den Katolske Kirkes bistandsorganisasjon. Som seg hør og bør, spurte vi hverandre hvor vi jobbet og hva slags stilling i organisasjonene vi hadde. Kvinnen jeg satt ved siden av arbeidet med spesielt ansvar for prosjekter i Asia, også i Kambodsja, dit vår 50 + solidaritetsreise skulle gå i november.

I tilsvarende samtaler må jeg vanligvis forklare nøye hva ADRA er og hva bokstavene i ordet står for. – Men ADRA, sa hun, - Dere hører vi jo masse om når vi er ute. Dere er synlige der dere skal være synlige… Reisen kunne begynne. Jeg begynte å tillate meg selv å glede meg til reisen som skulle vise seg å bli helt spesiell.

Vi var femten spente personer på flyet mot Chiang Rai, helt nord mot det gylne triangel i Thailand. Her driver ADRA ulike prosjekter for samfunnsutvikling blant urbefolkningsgrupper, samt «Keep Girls Safe», som i korte trekk handler om å hjelpe familier og unge jenter som er sårbare i forhold til menneskehandel. I en av landsbyene vi besøkte lå det illustrerende nok et hus som var luksuriøst og totalt ulikt de andre husene.

- Dette huset tilhører en person som vil vise hvor «vellykket» liv døtrene våre vil leve om vi lar henne reise med henne til

Et glimt Vivianne Monsviks tanker etter en reise i «en annen verden».

Vi lever forskjellige liv, du, jeg og de. Men vi har alle spørsmål. Vi kan alle lengte, drømme, tro og håpe. Verdener kan skille oss, men vi har alle en lengsel etter et helt og sant liv. Ingen har noensinne sett Gud, men vi kan alle erfare hans nærhet i forskjellige opplevelser.

Jeg fikk se en glimt av Guds øyne da jeg møtte blikket til hun, (2 ½ år og HIV positiv) som strakk sin lille hand ut og la den i min.

Da jeg så inn i øynene hans, (4 år) som gav meg en stor klem og likte at jeg satt med han på fanget. Han hadde blitt forlatt på sykehustrappen av sin bestemor som ikke

14 |

advent nytt

02 • 2008

Hele 50+ - gruppen samlet foran ADRAs hovedkontor i Kambodsja: bakerste rekke f.v. John Schandy, Marit Dunseth, Tove Horn Karlsen, Gry Haugen, Turid Sandbeck, Elisabeth Hamran Vik, Pia Reierson og Vivianne Monsvik. Første rekke f.v. Bertil Hogganvik, Per-Helge Enochsen, Sin Satah (ADRA Cambodia), Knud Sandbeck, Vidar Keyn og Aksel Hogganvik. Foto: Frank Spangler

Bangkok, fortalte den unge ADRA-arbeideren som gikk sammen med oss rundt i landsbyen. Eksempelet var grotesk, men sier mye om presset samfunnet utsettes for. – Her lever barna våre i fattigdom. Det faktumet at ADRA arbeider sammen med oss og hjelper oss med skolepenger for barna og lærer oss å dyrke jorda og ta vare på helsen, gir oss et håp om at vi kan klare oss. Landsbyen kan stå på egne ben, og vi kan våge å håpe på et bedre liv…

Fra Chiang Rai i nord, beveget gruppen seg til tsunamirammede distrikter sør i Thailand. Her fikk gruppen erfare hvordan ADRA har bistått med vannforsyning til lokalbefolkning og yrkesopplæringstiltak for unge kvinner etter den tragiske flodbølgekatastrofen i 2004. Turen bar så til Kambodsja hvor vi besøkte leseopplæringsprogrammer i Pursat-provinsen orket å ta hand om han etter at foreldrene hans døde av AIDS. Jeg så Guds øyne i tenåringsjenta som hadde blitt solgt av foreldrene sine til prostitusjon. Men nå bodde hun i trygghet i ADRAs hjem for jenter og fikk stipend av mennesker som deg og meg for å kunne gå på skolen. Jeg så Guds øyne i kvinnene og mennene som lærte seg å lese og skrive i Refleks-prosjektet. Gleden de viste oss i dans og sang var ekte og fylt av Guds «strålelys».

Gud er ikke langt borte fra noen av oss. Vi har vårt utspring i Han både du jeg, sammen med barna og de unge i den verden som virker så langt borte. Men den er der, nærmere enn vi kan ane, og vi kan være med og gjøre den forskjellen mindre.

før vi reiste til Phnom Penh. I hovedstaden hang det plakater over hele byen som viste at ADRA er med og støtter en stor anti-røykekampanje i landet. Nordøst for Phnom Penh besøkte vi to ulike ungdomsprosjekt. Det ene programmet fokuserte på hvordan ungdom kan være med og lære opp jevnaldrende til bedre helse og unngå farlige sykdommer som for eksempel hiv/AIDS. Etter fire timer på en usedvanlig humpete og støvete vei, kom vi til Jombok Hoas. Stedet er et kurssted hvor ungdom kan komme for å bygge fellesskap og finne egen styrke og identitet i praktiske øvelser og gode samtaler. Engasjerte og dyktige ledere viste vei og oppmuntret slik at våre deltagere sprengte egne grenser med blant annet å slynge oss mellom de gedigne trærne i jungelen. Personlig hadde jeg absolutt ikke tenkt å gi etter for Visst kan vi...

Takk for at jeg fikk se, føle og gi litt.

Vivianne sammen med en av mødrene på barnehjemmet «Salt». Sammen med mannen sin har denne kvinnen ansvar for 18 små barn døgnet rundt, syv dager i uken.

Foto: Gry Haugen

Topptekst adra

Imponert over ADRAs helhetstanke Tove Horn Karlsen Jeg ble med på denne turen for å få se hva bistandsarbeid er i praksis, og for å oppleve Thailand og Kambodsja fra en annen vinkel enn det som ville vært mulig på en vanlig ferietur.

ADRAs motto - vi forandrer verden, et liv om gangen, ble virkelig levende på turen.

Jeg fikk møte personer som får hjelp, og jeg ble imponert av ADRAs helhetstanke og de langsiktige planene.

tene på «Salt» Tove og John hjelper gut gen Hau med leksene. Foto: Gry

gruppepresset, men vissheten om at andre på gruppa betalte inn 100 kroner til ADRA for hver meter jeg lot meg heise opp, gjorde at jeg tok mitt første og siste jungelhuskestunt!

Syv av gruppens deltagere hadde mulighet for å være med den tredje og siste uken hvor vi arbeidet på barnehjemmet «Salt» ved Siem Reap. På mange måter gjorde nok denne uken størst inntrykk og utfordret oss på mange vis. Selv om vi fikk malt litt i den nye internatbygningen på stedet og var glade for det, var det møtet med barna som rørte oss dypest. Roun, ei av jentene på barnehjemmet var 17 år og like gammel som min eldste datter. Vi pratet en del sammen i løpet av uka og jeg fortalte henne om Synne hjemme i Norge. Da vi skulle reise, kom hun bort til meg og sa at hun ville at jeg skulle være hennes mamma.

– Og når Jesus kommer om ikke så lenge, så vil jeg gå rundt og lete etter deg og bo sammen med deg og Synne. Er det greit?

En reise av en slik karakter som solidaritetsreisen i november, innehar mange aspekter som hver for seg og til sammen danner ulike utfordringer. - Hvordan vil gruppen trives sammen? Hva slags holdninger vil være dominerende? Hvordan vil enkeltpersonene oppleve at de får noe igjen for ferie og penger som er investert i reisen?

Hva klarer vi å formidle av ADRAs verdisyn og arbeid? Hver enkelt må trekke sine konklusjoner, men for ADRA er det godt å være med og synliggjøre arbeidet for givere og støttespillere.

En kveld i mitt liv Per-Helge Enochsen

ters høyde over jungelens tretopper viser jo bare hvor allsidig denne gruppen var.

De klatret opp i et svært tre, hektet på seg en krok i en vaier, og la ut på en flere hundrede meters flygetur, før de stoppet høyt opp i et annet tre. Fantastisk. Alle bidro med å gjøre turen til en vellykket opplevelse for undertegnede!

Jeg har fått et innblikk i hva ADRA jobber med i denne delen av verden.

ADRA har flere kontorer, gir vern til barn og familier, skolegang til voksne og barn som trenger det. I Phnom Penh så vi store ADRA plakater langs hovedveiene som viste anti-røyke kampanjen som ADRA ledet i dette landet. Det var så fint å få høre at det hjalp. Folket visste ikke om helserisikoen ved å røyke før ADRA fortalte det. Nå var røykingen begynt å avta pga ADRA sin kampanje.

Turen vil aldri bli glemt, spesielt fordi man i ettertid har kontakt med barn, ungdom og lederen på Adventistenes skole og barnehjem utenfor Siem Reap. Vi kan fortsatt være med å støtte dem som virkelig trenger støtte. For kr 1500 kan et barn bli internatelev på SALT-skolen og få en trygg plass å bo, mat og skolegang. Jeg har etablert kontakt på e-mail med barn og voksne fra Østen, noe jeg kan takke ADRA for.

Da vi kom til Phnom Penh, var det en spenning som dirret i lufta. Kanskje var det på grunn av det merkelige hotellet vi skulle sove i og de mørke gatene der tuktuk-folket sov ved sine mopeder. Det var litt nifst å ta de første skrittene ut i natten den første kvelden. Det tok sin tid før jeg var modig nok til å si ja takk til å sette meg i en tuk-tuk. - Do you need a tuktuk? Sjåførene hang etter oss hele tiden.

Langs gata sov folk, der kokte de sin ris eller sine egg til kvelds. Vår tuk-tuk mistet kjedet 10 ganger og gikk til slutt tom for bensin. Jeg måtte hoppe ut og skyve den til nærmeste bensinstasjon som bestod av 5 Pepsi-flasker med bensin.

Nøkkelen til tuk-tuk`en brakk, og dermed kom skiftenøkkelen til sin rett! De andre mopedkjørerne klappet oss i mål når jeg skjøv, sjåføren trillet og styrte, og John (Schandy) satt i tuk-tuk`en som en turist med kameraet klart. Det var gøy.

Dette var bare en kveld. Hver dag var en spesiell dag på denne turen. Til og med å sitte i bilene og ta bilder av overfylte pickup-biler og mopeder med opp til 6 personer på en og samme moped. Alt var så nytt. Trafikk-kulturen, hotell-kulturen og bylivet. Og så var det dyrene: En levende tarantell i sitt hull ute i naturen, pyton slangen i jungelen, elefant-ridning, apekattene i Angkor Wat, rotter og kakkelakker og min personlige mygg fanger: en gekko på mitt hotellrom.

Vi var en gruppe, og noen ganger føltes som «overformynderiet» når vi fikk beskjed om å gå tilbake til hotellet med gruppen. Så var det et par av oss opponerte og ville være på markedet i 10 minutter til… Men vi vet jo hva et felleskap betyr, og uten denne gruppen hadde ikke Per-Helge på besøk i Doisango, en lan dsby langt nord i Thailand. Fot turen blitt like bra som den ble. At til og o: Gry Haugen med de eldste tok The Flying Fox i 18 me-

Muligheter – fremfor begrensninger Vidar Keyn Som medlem av styret i ADRA Norge ser jeg det som viktig å lære mer om hvordan ADRA arbeider. Ikke minst å snakke med mennesker som berøres av ADRAs arbeid og høre hva de mener. Da kan man bedre danne seg en mening om hvilken retning organisasjonen bør ta og hvordan midler bør brukes.

Det høres kanskje ut som en klisjé, men det gjør stort inntrykk å treffe mennesker som nesten ikke eier en ting, men som stråler og er takknemmelige for det lille de har og den hjelpen de får. Når man kommer tilbake til Norge blir man slått av hvor mye vi har og hvor mange som klager over det de ikke har.

Jeg vet ikke hvor mye turen har forandret meg konkret, men jeg har sett viktigheten av å bli flinkere til å se medmennesker og å være takknemmelig over hvor privilegerte vi er. Vi kan alle bli bedre til å se muligheter heller enn begrensninger.

Vidar får prøve seg med batikk. Salg av håndsydde produkter og batikk er et av tiltakene ADRA satte i verk for utsatte kvinner etter flodbølgen i Thailand i 2004. Prosjektet avsluttes dette året. Foto: Gry Haugen

advent nytt

02 • 2008 | 15

n o j s siste advarsel a t i inv UNDERVISNING Topptekst

I en tid når naturkatastrofer har økt i frekvens og omfang, når naturen bryter sammen på grunn av menneskeskapte ødeleggelser, når økonomer og klimaforskere kappes om å komme med dommedagsprofetier og når oljeforbruket er blitt så stort at det skal bare litt til for å velte markedet, da skal et folk gi den siste advarselen fra Gud. Egentlig er dette en invitasjon, for advarselen er gitt i kjærlighet, ikke som en dom. Dommen kommer senere, den kommer snart.

Ellen G. White

«D

eretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. Han ropte med veldig røst: ‘Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler. ...’ Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: ‘Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager’.»1 Ut av «Babylon» Denne bibelteksten peker frem til en tid da budskapet om Babylons fall som ble forkynt av den annen engel i Åp 14, skal bli gjentatt. I tillegg kommer omtalen av den korrupsjon som har trengt inn i de organisasjonene som utgjør Babylon, siden budskapet første gang ble forkynt sommeren 1844.

En fryktelig tilstand i den religiøse verden er beskrevet her. For hver gang folk forkaster sannheten, blir sinnet mørkere og mer forherdet inntil det er forsteinet i vantro. I tross mot de advarsler Gud har gitt, fortsetter de å tråkke på et av de ti bud, inntil de gir seg til å forfølge dem som holder det hellig. De ringeakter Kristus ved at de forakter hans ord og hans folk.

Når de ulike kirkesamfunn godtar spiritismens læresetninger, forsvinner enhver hemning som har holdt menneskenaturen i sjakk, og religionsbekjennelsen blir bare et skalkeskjul for den groveste udåd. Troen på spiritistiske foreteelser åpner døren for ånder som fører vill og lærdommer som stammer fra onde makter. Innflytelsen fra onde engler vil bli merkbar i de forskjellige kirkesamfunn.

Om Babylon på den tiden sier profetien: «Syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort»2 Syndens mål er fullt, og ødeleggelsen rammer henne.

Men Gud har ennå folk i Babylon. Før

16 |

advent nytt

02 • 2008

hans straffedommer faller, skal disse trofaste kalles bort fra henne, så de ikke får «del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager». Derfor oppstår det en bevegelse symbolisert ved en engel som kommer ned fra himmelen, og jorden blir opplyst av glansen omkring ham. Med veldig røst kunngjør han Babylons synder. Og så lyder budskapet: «Dra bort fra henne, mitt folk!»

Denne kunngjøringen, sammen med den tredje engelens budskap, utgjør den siste advarsel til menneskeheten.

Motstand mot Guds lov Fryktelige ting er i vente. Jordens makter vil slutte seg sammen mot Guds bud

og bestemme at «alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller» skal følge kirkens skikker og holde den falske sabbaten. Alle som nekter å føye seg, blir utsatt for strafforfølgning, og til sist blir det bestemt at de fortjener døden. Men Guds lov påbyr oss å helligholde Skaperens hviledag og kunngjør hans vrede over alle som overtrer hans bud.3 Den som er blitt klar over dette og likevel overtrer Guds lov for å følge menneskelige påbud, tar «dyrets merke». Han tar imot tegnet på lojalitet til den makten som han foretrekker å lyde fremfor Gud. Varselsbudskapet fra himmelen lyder slik: «Om noen tilber

undervisning

dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger.»4 Ingen blir utsatt for Guds vrede før de har forstått sannheten og likevel

“

Deres forutsigelser om at De forente stater skulle bli preget av religiøs intoleranse, slik at kirke og stat skulle gå sammen om å forfølge dem som holder Guds bud i hevd, er blitt stemplet som grunnløse og urimelige.

forkastet den. Mange har aldri hatt anledning til å høre Guds spesielle budskap for vår tid. De er ikke blitt klar over forpliktelsen til å rette seg etter det fjerde bud. Han som kjenner hvert menneske og veier hvert motiv, vil ikke at noen som ønsker å kjenne Guds vilje, skal bli bedratt med hensyn til det saken gjelder. Folk skal ikke bli tvunget til blindt å følge ordre. Den enkelte skal ha nok lys til å treffe sitt valg etter moden overveielse.

Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed «Guds segl».

Verden på valg De som har forkynt den tredje engels budskap, er blitt betraktet som ulyk-

kesprofeter. Deres forutsigelser om at De forente stater skulle bli preget av religiøs intoleranse, slik at kirke og stat skulle gå sammen om å forfølge dem som holder Guds bud i hevd, er blitt stemplet som grunnløse og urimelige.

Man har hevdet at De forente stater aldri vil opphøre med å være trosfrihetens forsvarer. Men etter hvert som spørsmålet om å innføre søndagsfeiring ved lover kommet mer og mer frem i den offentlige debatt, later det til at det man så lenge har avvist som usannsynlig, nå synes å bli aktuelt.

Den tredje engels budskap kommer derfor til å ha en gjennomslagskraft som det ikke ellers kunne oppnå.

I hvert slektsledd har Gud sendt sine tjenere for å gå til felts mot synden både i verden og i kristenheten.

Men folk vil ha et mildt og hyggelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannhet. I begynnelsen av sin virksomhet var mange av reformatorene svært forsiktige når de gikk i rette med kirkens og folkets synder. Ved en ren, kristelig livsførsel håpet de ved eksemplets makt å lede folk tilbake til Bibelens troslære. Men Guds Ånd kom over dem likesom den kom over Elia da han fikk pålegg om å irettesette den ugudelige kongen og det frafalne folket for deres synd. De kunne ikke la være å fremholde Bibelens tydelige ord - et budskap som de før hadde nølt med å forkynne. De følte seg tilskyndet til med iver og glød å forkynne sannheten og informere om faren som truet. Fryktløst fremholdt de det Herren gav dem, og folk var nødt til å høre advarselen.

Slik vil den tredje engels budskap bli forkynt. Når tiden kommer da det skal lyde med maksimal kraft, vil Herren benytte ydmyke redskaper og veilede dem som vier seg til hans tje-

neste. De vil bli mer kvalifisert til gjerningen ved det som Den Hellige Ånd gjør for dem, enn ved en akademisk utdanning. Troens og bønnens kvinner og menn vil bli drevet av hellig iver til å forkynne det som Gud pålegger dem. De vil avsløre Babylons synder.

Alt vil komme for dagen - spiritismens utbredelse, pavemaktens skjulte, men raske vekst, og de fryktelige følger av at myndighetene håndhever kirkens påbud.

Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som

“

Men folk vil ha et mildt og hyggelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannhet.

aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt. Med forbauselse hører de at Babylon er menigheten som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og fordi den har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen.

Folk oppsøker sine tidligere sjelesørgere og spør inntrengende om dette er sant. Disse svarer med å fortelle fabler og komme med hyggelige profetier for å fjerne frykten og berolige samvittigheten. Men mange nekter å bøye seg for menneskelig autoritet og forlanger et klart «så sier Herren». I likhet med fariseerne i gammel tid blir de religiøse ledere rasende når de ser at deres myndighet blir dratt i tvil, og stempler budskapet som Satans verk.

De hisser opp folkemassene som lever

advent nytt

02 • 2008 | 17

undervisning Topptekst

i synd, og får dem til å håne og forfølge dem som forkynner budskapet.

Religiøs intoleranse Mens konflikten utvider seg til nye felter, og folk blir gjort oppmerksom på Guds lov som de fleste har forkastet, blir djevelen aktiv som aldri før. Den kraften som følger budskapet, tenner motstandernes raseri. Geistligheten gjør nesten overmenneskelige anstrengelser for å holde lyset borte fra deres tilhengere. De vil gjøre alt for å hindre at disse viktige spørsmålene blir drøftet. Kirkene vil be myndighetene om hjelp, og dette vil katolikkene og protestantene gå sammen om.

Etter hvert som arbeidet med å

“

mer helt under djevelens kontroll, vil det skje underlige ting. Menneskenaturen kan bli uhyggelig grusom når gudsfrykt og kjærlighet mangler.

Når stormen nærmer seg, vil mange som har gitt seg ut for å tro den tredje engels budskap, men som ikke er helliggjort ved lydighet mot sannheten, svikte sin overbevisning og slutte seg til motstanderne. Ved å alliere seg med verden og godta dens holdninger vil de komme til å se saken fra samme synspunkt. Og når prøven kommer, velger de det som er lett og populært.

Begavede og veltalende personer som engang gledet seg over sannhe-

Menneskenaturen kan bli uhyggelig grusom når gudsfrykt og kjærlighet mangler.

håndheve søndagen blir mer dristig og målbevisst, vil landets lover bli brukt mot dem som holder Guds lov i hevd.

De blir truet med bøter og fengsel, og noen får tilbud om innflytelsesrike stillinger og annen form for belønning og privilegier hvis de vil oppgi sin tro.

Men de svarer uten å nøle: «Vis oss fra Guds ord at vi tar feil.» Det var dette Luther svarte under lignende forhold.

De som står anklaget, vil med stor kraft forsvare sannheten. Noen av dem som hører på, blir overbevist og bestemmer seg for å rette seg etter alle Guds bud.

Slik blir lyset tent for tusener som ellers ikke ville ha vært informert.

Samvittighetsfull lydighet mot Guds ord vil bli behandlet som opprør. Foreldre som er forblindet av djevelen, vil opptre hardt og strengt mot barna sine som er troende. Arbeidstagere som vil rette seg etter Guds bud, vil lide overlast. Ømme følelser blir undertrykt, og barn blir gjort arveløse og jaget hjemmefra. Det Paulus sier, blir bokstavelig oppfylt: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.»5 Når de som forfekter sannheten, nekter å ære søndagen, blir noen av dem arrestert. Andre blir landsforvist eller behandlet som slaver. Menneskelig sett høres dette nå umulig ut. Men når Guds Ånd blir fjernet fra menneskene, og de som hater hans bud kom-

18 |

advent nytt

02 • 2008

ten, vil da bruke sine evner til å bedra og villede folk. Det blir bittert fiendskap mellom dem og deres tidligere trosfeller. Når de som holder sabbaten hellig, blir ført frem for domstolene for å svare for sin tro, blir disse frafalne de virksomste håndlangere for Satan.

De lyver om dem og kommer med insinuasjoner og falske anklager og setter øvrigheten opp mot dem.

Vanskelighetene og lyset I denne tiden med forfølgelse vil troen hos Herrens tjenere stå sin prøve. Trofast har de forkynt varselsbudskapet og bare holdt seg til Gud og hans ord.

Guds Ånd drev dem til å tale. Fylt av hellig iver og drevet av et guddommelig kall gjorde de sin plikt. De foretok ingen kald beregning av følgene av å forkynne det budskapet Herren hadde gitt dem. De tok ikke hensyn til materielle interesser eller prøvde å bevare sin anseelse og sitt liv. Men når stormen av motstand og hån bryter løs, vil noen bli overveldet av skrekk og utbryte: «Dersom vi hadde vært klar over konsekvensene, ville vi tidd stille.»

De er omgitt av vanskeligheter. Sa-

tan setter alt inn på å friste dem. Det ser ut som om de har tatt på seg langt mer enn de har kapasitet til. Ødeleggelsen truer dem. Begeistringen som oppglødet dem, har sloknet, men likevel er det ingen vei tilbake. I ytterste nød tyr de til den allmektige Gud for å få styrke. De husker på at de ikke har forkynt sine egne ideer, men at Gud påla dem å forkynne advarselen. Han fylte sinnet deres med sannhet, og de kunne ikke la være å forkynne den.

I tidligere tider har Guds tjenere møtt lignende prøver. Wiclif, Hus, Luther, Tyndale, Baxter og Wesley krevde at all troslære skulle prøves med Bibelen, og erklærte at de ville forkaste alt som var ubibelsk. De ble forfulgt på en ubarmhjertig måte, men de holdt ikke opp med å forkynne sannheten.

Forskjellige perioder i menighetens historie har vært preget av et bestemt budskap avpasset etter Guds folks behov nettopp på den tiden. Hver ny sannhet har banet seg vei gjennom hat og motstand. De som fikk del i lyset, ble fristet og prøvd. I krisetider sender Herren et spesielt budskap. Hvem tør la være å forkynne det? Han påbyr sine tjenere å bringe det siste tilbud om nåde til verden. De kan ikke tie uten fare for sitt evige liv. Kristi sendebud har ikke ansvar for konsekvensene. De må gjøre sin plikt og overlate resten til Gud. Etter hvert som motstanden vokser til faretruende høyder, blir Guds budbærere igjen rådville, for de føler at de selv er årsak til krisen. Men Guds ord og deres egen samvittighet forteller dem at de er på rett vei. Og selv om vanskelighetene fortsetter, får de styrke til å bære dem. Striden blir stadig hardere, men deres tro og mot øker med motgangen. Derfor sier de: «Vi tør ikke tukle med Guds ord og dele opp hans hellige lov ved å kalle en del vesentlig og en annen del uvesentlig for å vinne verdens gunst. Den Herre vi tjener, er mektig nok til å frelse oss. Kristus har overvunnet alle jordiske makter. Skal vi da frykte for en verden som alt er overvunnet?»

Forfølgelse i ulike former er resultatet av et prinsipp som vil eksistere så lenge djevelen er til og kristendommen har livskraft. Ingen kan tjene Gud uten å utsette seg for motstand fra mørkets makter. En person som tjener Gud, vil bli angrepet av onde engler fordi de frykter for at hans innflytelse skal lokke byttet fra dem. Onde mennesker som føler seg irettesatt ved hans eksempel, slår seg sammen med mørkets makter og prøver ved lokkende fristelser å skille ham fra Gud. Hvis det ikke lykkes, bruker de makt for å tvinge samvittigheten.

undervisning Topptekst

Den største vekkelsen Så lenge Jesus er menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen, vil både folket og landets ledere merke den mildnende påvirkningen fra Den Hellige Ånd. Ennå øver den en viss innflytelse på landets lovverk. Om det ikke var for disse lovene, ville situasjonen i verden være mye verre enn den er nå. Mens mange fremtredende personer er aktive redskaper for Satan, har Gud også sine redskaper blant landets ledere.

Fienden prøver å påvirke sine tjenere til å innføre bestemmelser som i stor grad vil hindre Guds verk. Men øvrighetspersoner som frykter Herren, blir påvirket av hellige engler til å møte slike forslag med ugjendrivelige argumenter. På den måten vil noen få personer demme opp for ondskapens mektige strøm. Sannhetens fiender blir holdt i sjakk for at den tredje engels budskap skal gjøre sin virkning.

Når den siste advarsel lyder, vil den vekke oppmerksomheten til disse personene som Herren nå virker gjennom.

Noen av dem vil ta imot budskapet og stille seg sammen med Guds folk i trengselstiden.

Engelen som tar del i forkynnelsen av den tredje engels budskap, opplyser hele jorden med glansen som omgir ham. Her gjelder det en verdensbevegelse av uvanlig styrke. Adventvekkelsen i 1840-44 var en veldig åpenbaring av Guds makt. Den første engels budskap nådde ut til hvert eneste misjonsfelt i verden. I noen land hadde man den største religiøse vekkelse siden reformasjonen på 1500-tallet. Likevel vil vekkelsen i forbindelse med varselsbudskapet som den tredje engelen forkynner, bli langt større.

Det blir som en ny pinsedag. «Tidligregnet» kom ved at Den Hellige Ånd ble sendt da evangelieforkynnelsen for alvor begynte, for at såkornet skulle spire. «Senregnet» kommer ved avslutningen for å modne avlingen.

«La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.» «Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før.» «I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker.» «Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» 6 Forkynnelsen av evangeliet skal ikke fullføres med en mindre åpenbaring av Guds kraft enn den som markerte be-

gynnelsen. De profetiene som ble oppfylt ved at tidligregnet strømmet ned da evangelieforkynnelsen startet, skal igjen bli oppfylt under senregnet når den avsluttes. Dette er de «tider med lindring» som apostelen Peter så frem til da han sa: «Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut.

Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus.»7

“

Likevel vil vekkelsen i forbindelse med varselsbudskapet som den tredje engelen forkynner, bli langt større.

Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. Tusener av røster overalt på jorden forkynner varselsbudskapet.

Mirakler blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende. Men samtidig virker Satan

med falske tegn og under. Han får endog ild til å falle ned fra himmelen like for øynene på folk. 8 Dette gjør at de blir nødt til å ta et standpunkt.

Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir. Bevisene er gitt tidligere. Frøet er sådd. Nå skal det spire og bære frukt. Litteraturen som misjonsarbeidere har spredt ut, har gjort sin virkning. Men mange av dem som ble påvirket, er blitt hindret i å forstå sannheten fullt ut eller rette seg etter den. Nå trenger lysstrålene igjennom overalt. Sannheten blir klarere, og oppriktige mennesker bryter de stengsler som har holdt dem tilbake. Hverken familiebånd eller menighetstilknytning kan lenger hindre dem. Sannheten betyr mer enn alt annet. Tross alle krefter som har alliert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side.

www.mothistoriensklimaks.no Teksthenvisninger: 1) Åp 18,1.2.4 2) Åp 18,5 3) Åp 13,16 4) Åp 14,9.10 5) 2 Tim 3,12 6) Hos 6,3; Joel 2,23; Apg 2,17.21 7) Apg 3,19.20 8) Åp 13,13

advent nytt

02 • 2008 | 19

vi minnes Borghild Hundhammer (f. Juvik), Stavanger menighet, ble lagt til hvile på Lagård gravlund den 6. desember 2007, nær 95 år gammel. Borghild ble døpt av pastor Magdalon E. Lind den 1. mai 1948.

Hun var et frimodig vitne for Jesus, med stor tro på adventbudskapet. Hun eide en sterk rettferdighetssans, men var samtidig et romslig menneske. Hun hadde et stort hjerte for mennesker i nød. ADRAs årlige hjelpeaksjon var årets høydepunkt. I kirken sørget Borghild alltid for å sitte i nærheten av noen som sang godt. Hun likte å synge om Jesus. Bak i Bibelen hennes var det skrevet med håndskrift: «La aldri lovsang forstumme i mitt hjerte. For du er all lovsang verd.»

Våre tanker går til barn, barnebarn og oldebarn som vil savne et omsorgsfullt menneske de alltid kunne snakke om Gud med. Vi lyser fred over hennes minne.

Reidar Johansen Kvinge Hildur Oktavia Gilje, (f. Skibstad), Stavanger menighet, sovnet stille inn i troen på Jesus Kristus, den 10. november 2007, 94 år gammel. Hun ble døpt av R. J. Skyllstad den 23. mai 1935. Kristentroen levde Hildur ut i praksis. Både postmann, avisbud og ungene i gata var alle enige om at Lindøygata 6 var den kjekkeste plassen å komme til. Med malerkost i stigen, kjappe replikker gjennom naboens kjøkkenvindu eller som passasjer i trillebora som datteren Åse løp rundt med, gjorde Hildur sitt til for å skape et trivelig miljø. Med sang og godt humør taklet hun det meste, selv om livet også hadde gitt henne mange utfordringer. Nå hviler Hildur fra sitt strev og sine faste rutiner som hverdagen var preget av. I et nesten fullsatt Lagård kapell talte undertegnede om håpet vi har i Jesus Kristus. Vi lyser fred over Hildur Giljes gode minne.

Reidar Johansen Kvinge Mary Johanne Lie (f. Andersen), Lillehammer menighet, sovnet stille inn på Lillehammer sykehus den 11. desember, nær 90 år gammel. Hun ble født den 28. januar 1918 i Oslo og vokste opp der. Den 5. juni 1937 ble hun døpt av sin tilkommende svigerfar, pastor O S. Lie, og tilsluttet Betel menighet. Mary tok utdannelse som dameskredder og jobbet i ti år hos Molstad i Oslo. I 1944 giftet hun seg med Harold Lie og de fikk barna Harold (Lasse) og NannaLise. Etter mange flyttinger på grunn av sin manns legetjeneste på forskjellige steder, slo familien seg endelig til ro på Lillehammer i 1954. Her ble Mary svært aktiv i flere grener av menighetens arbeid.

Gjennom korvirksomhet og pianoundervisning hadde hun også et aktivt liv utenfor menigheten, i Lillehammer og i Gudbrandsdalen. Hun vil også bli husket som en utpreget omsorgsperson, i familien, i menigheten og i andre sammenhenger. De siste fire årene ble livet hennes sterkt preget av Parkinsons sykdom, men hennes gode hukommelse og sterke gudstro sviktet ikke. Begravelsen fant sted fra Lillehammer Adventkirke den 19. desember, hvor undertegnede forrettet. Nå hviler Mary på Søre Ål kirkegård inntil oppstandelsens morgen. Hun etterlater seg ektefelle, to barn, seks barnebarn, og 20 |

advent nytt

02 • 2008

to oldebarn. Vi lyser fred over Mary Johanne Lies gode minne.

David Havstein Thor Danielsen, Bø SDA-menighet, sovnet stille inn natt til den 11. november 2007, 68 år gammel.

Dessverre blusset sykdom opp igjen og han døde så alt for tidlig. Han gledet seg over å ta trått over i pensjonistenes rekker og muligheten til å kunne engasjere seg i tjeneste for Gud, medmennesker og menigheten. I de tidlige barneårene var han i menigheten sammen med sine foreldre. Dessverre mistet han faren da han bare var 11 år. Han var den eldste i en barneflokk på 5, og følte et stort ansvar for moren og sine 4 yngre søstere. Han måtte tidlig ut i arbeidslivet og menigheten kom på avstand.

Men frøene som ble sådd i barnesabbatskolen og morens bønner hadde sin virkning. Den 7. juni 1979 ble han døpt og opptatt i Harstad SDA-menighet etter en møtevirksomhet holdt av pastor Terje Bjerka. Thor var aktiv i menigheten og hjelpeaksjonene ble en av hans veier til å virke for Gud og medmennesker. I tillegg til store summer til ADRA, er det svært mange som satte umåtelig stor pris på hans besøk, enkle vitnesbyrd og bønner. Familie, venner og trossøsken føler tapet ved Thors bortgang. Trøsten og håpet ligger i at han tillitsfullt la sitt liv helt og fullt i Guds store frelserhånd. Der var og er han trygg. Begravelsen fant sted fra adventkirken i Harstad. Vi ser fram til å møte ham når Jesus kommer for å hente sine. Vi lyser fred over hans minne.

Robert Hansen Trond Sandberg ble født 14. februar 1923 på Skreia i Østre Toten. Han var den andre av tre søsken som vokste opp og gikk på skole der. Etter endt utdannelse som isolatør jobbet han 34 år i faget i et rørleggerfirma på Gjøvik.

Den 15. november 1947 giftet han seg med Signe fra Drevsjø, og de fikk døtrene Sissel, Tove og Berit som gjennom sine ekteskap med henholdsvis Kjell, Kåre og Matz økte familien med 7 barnebarn og 3 oldebarn. Trond var aktiv i speidermusikken og spilte selv horn der. Som god familiefar fremelsket han barnas musikalske evner i Balke gutte- og jentemusikkorps.

På slutten av 50-årene tok Trond og Signe kurs i De Tusen Hjems Brevskole (NBI). Den 18. mai 1959 ble de begge døpt av Olav Frenning som var brevskolesekretær. I gleden over det kristne budskap og medlemskap i Gjøvik menighet ble han aktivt engasjert i menighetens arbeid. I flere tiår var han ivrig engasjert i menighetens utvikling og vekst både som sabbatsskoleleder, menighetstjener, kasserer og forstander.

Alderdom og sykdom hindret ham de siste årene i å komme i kirken. Han døde onsdag 21. november 2007, vel 84 år gammel. Minneseremonien ble holdt i Balke Kirke (Skreia), fredag 30. november, der undertegnede talte håpets ord fra Joh 1,12-13 etter ønske fra Signe. Må fred følge Tronds minne til Jesus kommer igjen.

Reidar Larsen

åremålsdager

90

SDA-lærerstevne

Ingfrid Brudevoll, Eidså menighet, 4. mars

på Klækken Hotell 10. – 12. mars

Elsa Ryberg, Hamar menighet, 15. mars Svend Aage Olsen, Sandefjord menighet, 19. mars 85 Lilly Johansen Stavanger 28. februar Cathy Berger, Betel menighet, 13. mars Hansine Olsen, Tromsø menighet, 17. mars

For alle som underviser eller har planer om å undervise I år har vi stilt følgende spørsmål: «Hvordan kan vi kommunisere og samarbeide for å nå fram med det viktigste budskapet» • Menighet og skole?

• Lærerne i mellom?

• Lærere og elever?

Johanne Klinge, Betel menighet, 19. mars 80 Esther Thøger Ulland, Moss menighet, 9. mars Nemine Oline Wad Eide, Hadsel menighet, 15. mars Jostein Fonn, Sandefjord menighet, 15. mars Martha Jevne, Betel menighet, 15. mars Gunnar Nilsen, Sandefjord menighet, 17. mars Esther Marie Holanger, Arendal menighet, 19. mars 75 Arne Struksnæs, Lillehammer menighet, 25. februar Reidar Tenold, Betel menighet, 28. februar Lillan Kristiansen, Larvik menighet, 19. mars Rutt Lødveteig, Sandefjord menighet, 19. mars 70 Harald Dignes, Kristiansand menighet, 7. mars Connie Lykke Johansen, Mysen menighet, 12. mars

Vi har invitert noen til å dele sine tanker og forsknings- resultater om dette med oss: • Noen av menighetens ledere i en ­paneldebatt.

• Jon Birger Korsvold fra LØFT-instituttet om løsningsfokusert tilnærming.

• Carsten Hjort Pedersen fra Kristent Pædagogisk Institut i Danmark om påvirkning med respekt.

• Margunn Serigstad Dahle fra Gimlekollen om hvordan vi kan bruke film i undervisningen.

• Harald og Kjersti Giesebrecht om en gladere hverdag på jobb (Fish for Schools).

I tillegg blir det valgfrie kurs om fag­ skriving, om matematikk i fådelt skole og mer. Nærmere opplysninger og påmelding til marion.elisenberg@adventist.no

advent nytt

02 • 2008 | 21

Annonser & Kunngjøringer

Mann, 41 år, Oslo, søker kristen dame i alderen 30-40 år for varig forhold. Bill. mrk.: 42008

Torderød skole Folke Bernadottes gt. 8 1511 Moss

Til dere som ønsker å gi en gave til den nybygde kirken i Sør-Karmøy menighet.

Kontonummeret er 3000.30.31280 N E F

A

R U M

K V

I

O

N

Torderød skole er en skole i vekst og utvikling, og har for tiden 69 elever. Vi har store, gode lokaler og et godt miljø både for elever og ansatte.

Vi arbeider bevisst i forhold til skolens verdigrunnlag og ønsker å være en skole med hensikt.

SDA kvinneforum Dametreff 4.-6. april 2008

S D

Sted:

Brandøy Ungdomssenter, UTBJOA V/ ØLEN i Hordaland Tema:

«Troendes til litt av hvert» v/ Berit Hogganvik Pris:

Kr.950,- for dobbeltrom Kr.1050,- for enerom (Husk sengetrekk, laken, putevar, dynetrekk, håndkle)

Torderød skole i Moss Ledig inntil 2 stillinger fra 01.08.08.

Påmelding:

DNU innen 26. mars 2008 på telefon 32 16 16 70

Det søkes etter lærere som kan undervise i fag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Søkere med fag som norsk, heimkunnskap, musikk, engelsk og spesialpedagogikk vil bli foretrukket.

S kaalm Skkr lea irviv nnda din ecrk eti eann i !!

Alle damer hjertelig velkommen!

De som tilsettes må forplikte seg på å følge skolens målsetning både i undervisning og eksempel. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse.

Nærmere opplysninger om stillingen fås hos rektor eller inspektør på tlf. 69 27 60 23/69 27 60 22 eller epost: post@torderodskole.no

Detta händer 14.–24. Mars, 2008 Bli med LifeStyleTV denne påsken i Malmø, Sverige, på nok en uke med Ambassadors for Christ. Trening i evangelisme og healthexpo er på programmet.

2008

Talere: Don Mackintosh (Amazing Facts, USA), Dr. Viriato Ferreira (Portugal), med flere.

Registrer deg på www.LifeStyleAmbassadors.net

22 |

advent

Datum: 14-24 Mars 2008 Plats: Malmö Adventkyrka Don Mackintosh (USA) nSpeakers: y t t 02 • 2008 Dr. Viriato Ferreira (Portugal)

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til: Styret for Torderød skole, Folke Bernadottes gt. 8, 1511 Moss

Søknadsfrist: 15. mars 2008

Lillebror

Hei igjen!

Når du er barn til noen, så betyr det at du betyr veldig mye for dem.

Bare spør mamma og pappa. Det er ingen andre personer i hele verden som elsker deg høyere. Det er derfor det er så fantastisk å bli kalt Guds barn. Gud er ikke bare den som skapte deg, han er din himmelske Far. Og det betyr at han elsker deg enda mer enn det mamma og pappa kan. Rut Wilhelmsen har oversatt en sang og i ett av versene synger vi: Det fines hundrevis av barn, ja tusen millioner. Gud husker navnet på oss alle likevel. Det fins hundrevis, ja tusen millioner barn på jorden. Men Gud kjenner hver og en, og Gud kjenner meg. Er ikke det godt å vite J

Hentet fra «Kom og Hør – 94 fortellinger for barn» av Beth Reistad Tema: Guds kjærlighet og omsorg

D

er lå den lille bylten og skrek igjen! Camilla var inderlig lei av alt sammen, både skrikingen og ungen i det hele tatt! Her hadde hun gledet seg slik til at mamma skulle få denne babyen, og så kom ungen til verden, og alt ble annerledes. Ingenting var blitt slik hun hadde tenkt. Og det aller verste var at mamma og pappa nesten hadde glemt henne. I alle fall var det som om de ikke så eller hørte henne lenger.

Camilla gikk bort til senga og kikket nedi. Der lå lillebroren hennes og vrælte mer enn noen sinne. Han var stygg, var han! I hvert fall når han skrek! «Det er din skyld, alt sammen!

Du har ødelagt alt, du! Og nå er ikke mamma og pappa glad i meg mer……

Bare på grunn av deg!» Camilla skrek igjen. Hun hadde nesten lyst til å slå til

ham, så sint var hun. Men han var jo så liten.

«Camilla!» Mamma sto plutselig bak henne. «Du, jeg tror vi to skal ha oss en liten prat mens jeg gir Petter mat. Kom her og sett deg, så koser vi oss litt.» Hun løftet opp lillebror og satte seg godt til rette i sofaen.

Det var deilig når han sluttet å skrike! Stillheten var bare helt nydelig.

Camilla satt helt stille inntil mamma.

Mamma holdt godt rundt henne med den ene hånden, og rundt lillebror med den andre.

«Du Camilla, vet du hva? Jeg tror at pappa og jeg har glemt at selv om du er blitt storesøster, så er du litt liten inni deg likevel. Akkurat som pappa og jeg kan være litt små av og til, vi også.

Du skjønner, vi er veldig glad i deg

Oppgave!

Kan du finne de 8 dyrene som har gjemt seg i dette bokstavmylderet?

Løsningen sendes innen 29. februar.

Husk å sende til «Merethe Berger» og fortell hvem du er!

Adresse og informasjon: Norsk Helse- og Avholdsforbund Postboks 64, 1407 VINTERBRO Tlf.: 64 93 60 99 e-post: post@norskavholdsforbund.no www.rusfritt.no • www.norskavholdsforbund.no

Hilsen Merethe

fremdeles, selv om vi har glemt å si det på en stund. Du har et helt spesielt sted i hjertet mitt, forstår du, og Petter har fått en annen plass. Er det ikke fint at det er plass til alle?» Jo, det synes Camilla. Hun klemte seg godt inntil mamma og kjente at lillebror egentlig hadde fått et sted i hjertet hennes, også.

B

E

V

E

R

L

Ø V

E

Å

E

L

S

A U R

E

T

G M D T

Y

O R

Riktig løsning på oppgave i Advent-Nytt nr. 11 var: Stearinlys Ingen forslag til løsning er mottatt L

Eventuell retur sendes til: Advent Nytt Postboks 103 3529 Røyse

Tors Tanker Herren er nær Jeg vokste så å si opp på et sykehjem. Mine foreldre drev i mange år et sykehjem og jeg fikk anledning til å bli godt kjent med mennesker ved slutten av livet. De hadde sine begrensninger og de hadde sine plager. Likevel var mange av dem fornøyde mennesker.

I de siste månedene har jeg igjen vært ofte på sykehjem. Nå kommer jeg til sykehjemmet for å besøke min far. Kreftene er ikke hva de en gang var. Han har sine begrensninger og han har sine plager.

Likevel er han fornøyd.

D

enne observasjonen av fornøyde eldre mennesker har fått meg til å tenke litt over begrepet livskvalitet.

Det begrepet er blitt så populært i vår tid. Vi er stadig ute etter å vurdere et menneskes livskvalitet. Når vi gjør slike vurderinger er det mange forskjellige faktorer som spiller inn. Er en person i stand til å stelle seg selv, lese, følge med i nyhetsbildet? Men også ytre forhold tas med i betraktningen. Hvordan er boligen, økonomien og sosiale relasjoner? Men når alt kommer til alt er livskvalitet ikke bare et resultat av objektivt målbare forhold. Livskvalitet er også et resultat av innstilling. Vi bruker ofte å si: Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det. Ådel Bergland dokumenterte dette faktum i sin doktorgradsavhandling om trivsel blant mentalt klare sykehjemsbeboere. Den viktigste faktoren for å trives var beboerens egen innstilling.

Vi har dessuten lenge skjønt at penger bare kan kjøpe lykke til et visst nivå.

For millioner av fattige mennesker i verden kan penger helt klart kjøpe lykke. Relativt beskjedne beløp kan heve deres levestandard og livskvalitet.

Men for oss som lever i et av verdens aller rikeste land er det veldig lite ekstra lykke å få ut av noen kroner til.

Forskere i vesten har blitt klar over dette og professor Guri Hjeltnes ved Handelshøyskolen BI er en av dem som har slått til lyd for at vi i fremtiden ikke bare må rette oppmerksomheten mot BNP (Brutto Nasjonalprodukt) men også mot BNL (Brutto Nasjonal Lykke) som et mål på en nasjons livskvalitet.

Da er vi over på å snakke om hvordan vi opplever livet. Personlig er jeg sikker på at min kristne tro tilfører livet livskvaliteter som går ut over alle materielle forhold. Paulus snakket om at «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» Og så la han til: «For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra» (1 Tim 6,6-7). Det dreier seg igjen om innstilling. Jeg blir helt matt når jeg hører om mennesker som syter og klager når de i realiteten har det svært godt. Forventningene til at omgivelsene skal være optimale er urealistiske.

Som kristne vet vi at tilværelsen her aldri kan bli optimal. Selv om vi skal arbeide hardt for å få bukt med sosial urettferdighet, utbytting og diskriminerende holdninger må vi avfinne oss med at den verden vi lever i er syndig og ufullkommen. Men midt i en ufullkommen verden kan den enkelte av oss representere et lysstreif fra himmelen. «La alle mennesker få merke at dere er vennlige.

Herren er nær!» sier Paulus i Fil 4,5.

Jeg synes det er så spennende at Paulus setter vår vennlighet inn i et endetidsperspektiv. Det faktum at Jesus snart kommer igjen skal være en motivasjon til å vise vennlighet overfor alle mennesker.

Vennlighet overfor alle. Muslimer, katolikker, ateister, advokater og taxisjåfører. Du kan lage listen lenger om du vil.

Den vennlighet vi viser andre mennesker er faktisk med på å øke livskvaliteten både for oss selv og for de mennesker som opplever vår vennlighet, og ofte behøver det ikke koste en eneste krone.

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge.

«Livskvalitet er også et resultat av innstilling. Vi bruker ofte å si: Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.»