Globaliserer vi kampen - globaliserer vi håpet Solidaritetsbrigaden har tilbrakt fire måneder i Brasil, og oppholdet står nå ved veis ende. Da er det kanskje på tide å spørre; hva har vi lært? Og hva tar vi med oss i bagasjen når vi vender hjemover? Ingrid Andrea Holland
Den 23. august ankom vi Brasil. Internasjonalt blir Brasil fremstilt som landet som har gjennomgått enorme sosiale endringer de siste tiårene. Fra å være en fattig og relativt ubetydelig koloss på verdenskartet, har landet i dag verdens 8. største økonomi. En økonomi basert på en såkalt «utviklingsmodell» som har løftet millioner ut av fattigdom. Men hva er egentlig fattigdom? I løpet av våre fire måneder i dette landet har vi sett at denne «utviklingsmodellen» egentlig baserer seg på grov utnyttelse av befolkningen og landets naturressurser. Denne modellen gjør folket avhengig av statlige støtteordninger, samtidig som den legger til rette for, og gir makt til, store internasjonale selskaper som prioriterer profitt framfor mennesker. Framstillingen av Brasil som et demokrati er et spill for galleriet. Det politiske systemet er gjennomsyret av korrupsjon og det er privat kapital som i all hovedsak trekker i de politiske trådene. To sider av samme system Vi har også sett at de samme mekanismene undertrykker i hele verden. Den vestlige verdens velstand er bygget på utnytting av fattigere land i sør. Norges relasjon til Brasil er et 34
godt eksempel på dette. Norsk kjøttindustri er nesten fullstendig basert på soyabønner fra Brasil. Uten soyabønner som kraftfôr hadde ikke dagens såkalte «norske» landbruk vært økonomisk bærekraftig. Det industrialiserte, eksportorienterte brasilianske landbruket, som blant annet produserer soya til Norge, er den sektoren som står for størst konsentrasjon av jord på få hender og som dermed forhindrer jordreformen. Det er også den sektoren hvor det avdekkes flest tilfeller av moderne slaveri årlig. Et annet eksempel er Statens Pensjonsfond – Utland sine investeringer. Fondet, som er Norges største økonomiske trygghet og som vi ser på som en forsikring for framtidige generasjoner, har enorme investeringer i selskaper og industrier som bryter med menneskerettigheter, utnytter arbeidere, og opererer som om verdens naturressurser er utømmelige. Måten disse opererer på ville aldri vært tolerert innenfor egne landegrenser. Alternativ organisering Det hele virker overvelmende og tidvis deprimerende. Men i løpet av disse fire månedene har vi også møtt MST. De er Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, som gjennom