Opp fra rota - 1. reisebrev høstbrigaden 2014

1. Reisebrev Brasilbrigaden Høst 2014

Opp fra rota 1

Leder Daniel Vernegg, Astrid Fadnes og Tori Elisabeth Eide, redaktører

foto: Kristina Victoria Vahl

2

VALGSIDER

God lesning!

Innhold:

TEMASIDER

Årets høstbrigade befinner seg i Brasil, hvor vi samarbeider med De jordløses bevegelse, MST. Når dette reisebrevet dumper ned i postkassen din (enten den fysiske eller den digitale), kommer brigaden til å være spredt i fem ulike MST-bosetninger i Santa Quiteria-regionen i delstaten Ceará.

Den siste måneden har vi tilbragt på MSTs nasjonale skole Florestan Fernandes, populært kalt Enfi, som ligger en time utenfor São Paulo by.

I løpet av denne tiden har vi vendt oss til et liv preget av rutiner og hektiske dager, men også mye gitarspill og fest med latinske rytmer.

Gjennom foredrag på skolen og utflukter med politisk program i helgene, har vi blitt kjent med både MST og andre sosiale bevegelser, deres kamper og historier. Felles for alle vi har møtt, er tanken om at et rettferdig samfunn kun kan bygges nedenfra og i fellesskap. Opp fra rota – det er slik samfunnsendring kan oppnås i praksis.

I den første delen av reisebrevet gir vi en introduksjon til MST, Brasil og beskrivelser av våre første uker i Brasil. På valgsidene kan du lese mer om det forestående presidentvalget, mens på temasidene kan du få et innblikk i noen av de sosiale kampene vi har blitt kjent med så langt.

Selv om det er vemodig å skulle ta farvel med skolen og alle folka her for denne gang, gleder vi oss til å sette kursen nordover mot delstatene Ceará, Maranhão og Pará. Der skal vi fokusere på høstens hovedtema: gruvedrift i Nord-Brasil og konsekvensene dette har for innbyggerne og miljøet.

Leder Innhold Brigadistene Brasil og jordas makt Hvem er MST? Brasils historiske linjer Opp fra fundamentet Är vi naiva?

Mística Ingen like dager Brasil i bilder MST-skolen Vildes hobbyhjørne Aktivistfashion

2 3 4 6 7 8 10 12 14 16 18 20 22 23

Uoffisiell folkeavstemning Stanken av brasiliansk partipolitikk Presidentkandidatene Intervju om valg

22 24

En global kamp De ubetydelige

28 30

26 27

Arbeiderne sammen, 32 fabrikken alene Uten feminisme, 34 ingen sosialisme Gulleventyr med 36 Skrue McDuck Skitten vannkraft 38 Beleza! Ord og begreper 39 Søk solidaritetsbrigade!

40

Redaksjonen: Tori Elisabeth Eide (red.)

Daniel Vernegg (red.)

Astrid Fadnes (red.)

Maria Refsland Tora Kristiane Madsen Finne Ingeborg Aasness Fjeldstad Ingrid Andrea Holland Brage Lie Jor Vilde Haugsnes Karl Ruben Gaasø Anton Sundstrom

Kontaktinformasjon brigaden: ingrid_holland@hotmail.com Følg solidaritetsbrigaden på: facebook og instagram www.latin-amerikagruppene.no www.lagbloggen.no Dette reisebrevet er delt under lisensen Copyleft. Det betyr at enhver fritt kan kopiere, distribuere og redigere reisebrevets innholde, så lenge man oppgir hvor man fant originalen og man ikke tjener penger på det.

Alle foto er tatt av brigaden dersom ikke annet er oppgitt.

3

Brasilbrigaden høsten tjuefjorten Beleste og filosofiske, teatralske og fingernemme, musikalske og sportslige, nyskjerrige og livsbegjærende, studenter, aktivister, arbeidere. Elleve kjeksspisende og kollektive individer, presente:

4

Grønn Ungdom-aktivisten ble raskt frelst av Brasiliansk frigjøringsteologi og med det kvitt litt av sitt pessimistiske verdenssyn. Alltid med capsen på, er gitaristen i støypunkebandet «Kem faen e Wendy» sjelden sen om å foreslå vræling som ekstra effekt på enhver situasjon. Det er likevel alltid kort vei til et lurt smil hos “myge” Maria.

Vilde “Mama” Haugsnes (24, Bergen) Vilde er hobbyentusiasten og «mammaen» i brigaden. Som erfaren brasilianer, pepres hun med spørsmål om kultur og portugisiske gloser. Vilde er en fargeklatt, alltid kledd i noen vakre, gjerne oransje og selvlagde kreasjoner. Hun kan lage gull av gråstein, og er gull verdt i brigaden! “Eg fiksar det!”

“Er det noen som skal vaske oransje eller?”

Astrid “Astrid-dji” Fadnes (24, Molde) De siste åra har Astrid bodd i Oslo for å lære seg å tegne bygninger av ulike slag. Fritiden bruker hun på å forumlere hysterisk morsomme one-linere og orientere seg i hva som finnes av sykt kule øredobber. I Brasil har Astrid vist at hun overgår til og med brasilianere i engasjement for fotballspill, noe som er ganske bananas.

Karl “Karlinho” Ruben Gaasø (20, Bergen) Med vinden i det store, krøllete håret og speiderkniven på baklomma er Karl, «Karlinho», praktikern. Hjemme på sørlandet jobber han som kjemisk prosessoperatør på et smelteverk, er aktiv i fagforeninga og gjør sykkeltriks på si.

Ikke helt uventa er han utstyrsansvarlig i brigaden og bruker fritida på å fikse hele MST-skolens vanningsanlegg.

Daniel «Historikern» Vernegg (23, Stokke i Vestfold) Med bachelor i historie og en ellers usedvanlig interesse i arbeiderbevegelse og marxisme, er Daniel en god «sufflør» under brigadens diskusjoner i politisk historie.

«Historikern» vår er ikke bare teoretisk forankra. Som hardbarka aktivist i Motmakt og Planka Oslo, har han fått praktiske egenskaper, som å kunne klatre opp lyktestolper.

Ingeborg «Ingi B» Fjeldstad (24, Brynsenteret i Oslo) Ingeborg er definisjonen på «légal». Direkte oversatt betyr det lovlig, og er det en i brigaden som kjemper med loven i sin hånd, så er det jusstudenten Ingeborg. På folkemunne derimot er «légal» et utrykk for noe kult og tøft og et snev av gangster. Denne søte solstråla har nemlig et rappende alterego: “Ingi B”, som tok brigaden med storm fra dag en!

Tora Kristiane «Vermelinha» Madsen Finne (18, Bergen) Som rød både politisk gjennom sine verv i Rød Ungdom og med sitt rødglødende hår, er Tora best kjent som «Vermelinha», Den lille røde. Den politiske siden balanseres av den kreative, der hun ofte observeres tegnende innimellom ivrige håndsopprekninger. Til alles fornøyelse har også Tora et utømmelig snacks-lager.

Tori Elisabeth «Danseløven» Eide (20, Ekeberg i Oslo) En time før alle andre er Tori oppe i morgendisen på sin daglige joggings. Med erfaring fra teater blant annet fra Romeriket Folkehøgskole, tar Tori ofte initativ til avhengighetsskapende sosiale leker. Rollen som gruppens danseløve tilfalt henne også raskt da hun er den eneste som har fått sambarytmen sin godkjent av brasilianerne.

Brage «Krabrabrag» Lie Jor (19, Bjerke i Oslo) Kjært barn har mange navn, og i Brasil har Brage flere; Braginho, Krabrabrag og Bråg. Vår unge sosialist er reflektert og kunnskapsrik, han kan blant annet uvanlig mye om ulike hesteraser. Positiv og med et smil tar Brage imot de fleste oppgaver og utfordringer - enten det gjelder dovask, fotball eller spontane framføringer på spansk.

Anton “El Sueco” Sundström (24, Forrsaga i Värmland) Anton er den eksentriske svensken i brigaden. Han er brigadens filosof og drømmer. Han er verdensborgeren som alltid ender opp i dype filosofiske samtaler med tilfeldige folk vi møter. Anton sier aldri nei til et eventyr og har derfor utallige historier å fortelle til dem som er villige til å lytte.

Ingrid Andrea «Ingrid-dji» Holland (20, Oppsal i Oslo) Selvom Ingrid ofte er sist oppe av senga, er hun med for fullt når hun først våkner. Med smittsom latter, har ildsjelen i brigadens eget «Spraakraadet», som kjepphest å innføre ordet «drukt» for å beskrive «utørst». Ingrid stiller med sterke overlevelsesevner, trommisen i «Kem faen e Wendy» har blant annet bodd i et apebur på en øde øy.

5

Brasil og jordas makt

Brasil - landet som er mest kjent for fotball, favela og karneval, regnes i dag som en økonomisk stormakt. Men veksten landet opplever inkluderer ikke alle.

Ingeborg Fjeldstad

De siste tiåra har Brasil gjennomgått enorme forandringer. Med økt fokus på industriutbygging og store oljefunn langs Atlanterhavskysten, har landet sust opp som verdens sjette største økonomi. Andelen som lever i ekstrem fattigdom er dessuten halvert.

Mye av grunnen til det er innføringen av det sosiale programmet Bolsa Família, som gir økonomisk stønad til fattige familier, mot at barna går på skole og følger offentlige helseprogram. På mange områder har Brasil også utviklet seg til å bli et moderne demokrati. Landet har sin første kvinnelige president, homofiles rettigheter er styrket og stadig flere av den svarte befolkningen får maktposisjoner i landet.

Veksten inkluderer ikke alle På tross av økonomisk vekst er Brasil likevel blant de landene i verden med størst forskjeller mellom fattig og rik.

Den skjeve fordelingen av jord er mye av grunnen til det. Da portugiserne invaderte Brasil på 1500-tallet, ble svære jordeiendommer gitt til adelen i Portugal, for at disse skulle befolke det ”nyoppdagede” landet. Det føydale systemet som da ble innført, preger Brasil også i dag. Rike storgodseiere eier landområder på størrelse med europeiske land, mens store deler av befolkningen ikke har noe å leve av.

For en svært lav lønn er de derfor tvunget til å arbeide på 6

andres eiendommer. I tillegg får multinasjonale selskaper, som utvinner og utarmer Brasils naturressurser, stadig mer makt og eierskap til jord. I denne industrien utnyttes brasilianske arbeidere grovt. Dette undertrykkende systemet fører til at store deler av Brasils befolkning blir ekskludert fra den økonomiske veksten landet opplever.

Marginaliserte grupper, som svarte og urfolk, merker den strukturelle undertrykkelsen sterkest. Og selv om Bolsa Família har løftet mange ut av fattigdommen, gjør pengeoverføringene lite med årsakene til at fattigdom finnes. Arven fra militærdiktaturet preger dessuten landet også i dag. Korrupsjon gjennomsyrer det politiske og økonomiske systemet, og militærpolitiets framferd er fortsatt svært voldelig. Årlig drepes ca. 5000 mennesker av politiet i favelaen i Brasil.

Det er først og fremst svarte, fattige gutter som utsettes for volden.

Jord er makt Det er ingen tvil om at eierskap til jord betyr makt i Brasil. Storgodseiere og multinasjonale selskaper eier over halvparten av all dyrkbar jord, og kontrollerer på den måten også store deler av den arbeidende under- og middelklassen. For at Brasil skal bli et mer egalitært samfunn, må fordelingen av jord bli mer rettferdig.

Hvem er MST? Movimento dos Trabalhadores Sem Terra, De jordløses bevegelse, på folkemunne kjent som MST. Latin-Amerikas største sosiale bevegelse har tre kamper på agendaen: Kampen for folkets rett til jord, Kampen for en folkelig jordreform, og Kampen for et rettferdig samfunn!

Ingrid Andrea Holland

Hvorfor jord til folket?

Brasil har vært preget av en enorm skjevfordeling av jord helt siden den portugisiske invasjonen. På papiret er Brasil i dag et moderne demokrati, men i praksis har den føydale jordfordelingsmodellen aldri opphørt.

Mindre enn 3% av befolkningen eier 2/3 av landarealet. 60% av landets dyrkbare arealer ligger brakk.

Samtidig finnes det omkring 5 millioner jordløse i landet. Marginaliserte samfunnsgrupper, som mørkhudede og fattige, kommer dårligst ut i dette regnestykket. I 1984, i kjølvannet av Brasils 20 år lange diktatur ble MST stiftet, og på deres agenda stod kampen for jord til folket!

Dersom du kjører rundt på landsbygda i Brasil er sannsynligheten stor for at du vil se et rødt flagg vaiende langs veikanten. Du har nettopp vært vitne til en av MSTs okkupasjons-leirer.

Under MSTs første kongress ble det vedtatt at Brasil trenger en omfordeling av jord; en folkelig jordreform.

I 1988 fikk landet ny grunnlov, som en konsekvens av diktaturets slutt.

Loven sier at jord som ikke oppfyller sin «sosiale funksjon» skal kunne bli ekspropriert av staten

og brukes til jordreform. I løpet av 25 år har MST, med loven på sin side, skaffet jord til over 1 million brasilianere gjennom fysisk okkupasjon.

Allikevel er prosessen vanskelig, ettersom den går imot landets styrende kapitalistiske krefter. I dag lever rundt 500 000 MSTere i okkupasjonsleirer, og det kan ta opp til 10 år før de får juridisk eierskap til områdene de har okkupert.

Jordreform=mer rettferdig samfunn?

MSTs arbeid bygger på en sosialistisk tankegang, der kampen for folkelig jordreform er et ledd i prosessen mot et samfunn der godene er rettferdig fordelt og alle har rett til et verdig liv.

Bevegelsens organisering er bygget på en grasrotmodell. Ekspropriert jord forvaltes i felleskap. Arbeidsoppgaver, goder og plikter fordeles og rulleres på like premisser. Utdanning regnes som bevegelsens sterkeste våpen. De fleste som går inn i MST er marginaliserte mennesker med et konkret behov for jord. Gjennom bevegelsens skolering, og direkte aksjonisme, ender de opp som protagonister i en internasjonal kamp for et mer rettferdig samfunn!

7

Brasils historiske linjer

Det sies at historien skrives av seierherrene. Det gjelder også i Brasil.

Men den offisielle historien viser sjelden alle sider av virkeligheten. Så hva skjedde egentlig? Vi har tatt fram rettepennen!

Columbus oppdager Amerika.

«Lei dos terras», ny lov og privat eiendomsrett innført 1822

1492

De jordløses bevegelse (MST) opprettes

Republikken Brasil opprettes

1964 - 1985

1888 1850

1985 1984

1889

Militærdiktatur Brasil uavhengig fra Portugal.

Endelig et fritt Brasil!

Slaveriet avskaffet ved lov

Det sosiale programmet Bolsa Familia innføres og løfter 50 millioner brasilianere ut av fattigdom 2002

8

1996 1988

Ny lov - dekret 1774 skal styrke urfolks rett Tancredo Neves blir til territorier. valgt til president

Enorme demonstrasjoner i Brasil mot statlig pengesløsing på fotball-VM

2008

2014 2013

2007 PT og Lula vinner presidentvalget og gir håp om en sosialistisk omveltning.

Ny grunnlov slår fast retten til eksproriering av jord som ikke oppfyller sin sosiale funksjon.

Finanskrise i Europa.

Store investeringer i Brasil gir landet et økonomisk løft.

Årets viktigste event: Fotball-VM!

9

Opp fra fundamentet Både kroppen, hodet og hjertet skal med når De jordløses Bevegelse (MST) kjemper sine kamper for jordreform og samfunnsendring.

Astrid Fadnes

Klokka er fem over åtte, «de fem tapte minuttene tar vi igjen i ettermiddag», sier Fabio Tomas, som helst kalles Fabetz og ihvertfall ikke lærer, men companheiro, kamerat. Vi skal snakke om politisk økonomi og har ingen tid å tape. Den grønne tavla blir straks fylt med stikkord, piler, begreper og navn.

Sola skinner ute, men klasserommets hvite murvegger holder varmen ute og konsentrasjonen oppe. «Det finnes ikke kapitalisme uten krise», innleder Fabetz. Vi rekker knapt notere underveis før han fordyper oss i teorier om den fallende profittraten, Brasils partipolitiske system, kapitalspekulasjon, handelsallianser og den internasjonale motstandsbevegelsen.

Kunnskap og tavleteori Kunnskap er et viktig og verdifullt verktøy i De jordløses bevegelse. Gjennom en enorm mobilisering har de egne komiteer og arbeidsgrupper for

10

blant annet utdanning, menneskerettigheter og nasjonal politikk. Før en eventuell jordokkupasjon jobber en egen komité, Frente de masas, med grundige analyser av det aktuelle jordområdet. I en kamp for jord, jordreform og en strukturell samfunnsendring, søker MST kunnskap fra dypt nedi jorda via politisk idéhistorie til den innerste kroken av den brasilianske grunnloven. Også de nasjonale MST-skolene, som den vi befinner oss på, utgjør et viktig sted for å samle, spre og utvikle denne kunnskapen.

Companheiro Fabetz retter på den militærgrønne capsen, «Men husk dere, det blir ingen revolusjon uten latter, sang og cachasa», avslutter han timen med et lurt smil og henviser til det brasilianske brennevinet, hovedingrediensen i den mer kjente caipirinha-drinken.

Skolebenksrevolusjon: Tradisjonell tavleundervisning, men ny kunnskap. Fabetz holder koken oppe.

Svette bambusbyggere Bambusstammen faller lett over ende etter et siste skyv med sagen. Svetten renner og vannblemmene har allerede sprukket, men øynene gløder. I samarbeid med bambuskonstruktører og arkitektstudenter, bygges et kunstbygg for å huse den politiske kunsten MST

disponerer. Grunnmuren stod der fra før, på en liten tomt på 12 ganger 5 meter. Vi i den norske brigaden tilbyr arbeidskrafta vår og får bli med å klargjøre bambusen for bygging.

Vi følger stien innover den tette bambusskogen ved skolen. «Er det slanger her?», spør en av brigadistene, småskeptisk. «Nei, de kommer bare ut om natta», beroligerer en av arkitektstudentene før han stopper og gir oss en rask innføring i bambuskutting. Først må du finne den rette bambusen. Ikke for brun, da er den på vei til å visne, ikke før grønn, da er den ikke ferdigvokst. Så kan du sage, så langt nede på stammen du kan, men på oversiden av skjøten på bambusstammen. Når stammen er kappet av, må delen som står igjen få et lite kutt, slik at regnet ikke samler seg i den lille koppen stammen har. Da råtner treet og de andre trærne rundt. Etter å ha kuttet av alle greinene, er bambusen klar for neste arbeidspost: Vasking og brenning. Bambusen er dekket med et sukkerlag som må svis av slik at ikke stammen spises opp av insekter. Stein på stein, stamme på stamme, huset tar sakte form og du vet at akkurat den bambusen der, den har du kutta, vaska, brent og bygd med.

Til kamp med sang «Kamp mot makta skal vi ta, samfunnet bygges nedenfra!». Misticaen avsluttes alltid med ulike kamprop. Med hevede never, stemmer resten av skolen i når vi deler den portugisiske oversettelsen av kampropet vårt. Det er ikke ukjente ord for forsamlingen, å kjempe nedenfra, som arbeidere, mot et system som vil beholde dem nede. MST kjemper ikke bare for en jordreform, bevegelsen kjemper for en folkelig jordreform.

Altså ikke en reform skapt av noen på toppen, men skapt av de som selv skal dra nytte av den. Dette kommer også fram i MST-hymnen som synges med høy røst under morgenens flaggheising. «Kom, så kjemper vi med knyttede never, vårt fedreland er bygget for den folkelige makten».

Kveld Mørket senker seg fort på Florestan Fernandes. Folk stimler sammen, sultne, slitne. Snart slår klokka inn til kveldsmat. Verktøyene er satt inn under tak på byggeplassen, tavla er viska ut og flaggene firet. Hodet og kroppen skal hvile, byggingen er over for i dag. Nå er det er tid for mat, latter og kanskje en cachasa.

Ingen revolusjon uten.

Bambuskonstruktører: Mange stiller frivillig opp når De Jordløses Bevegelse (MST) skal reise nytt hus på skolen. Materialene hentes et steinkast fra byggeplassen.

11

Är vi naiva?

Är vi naiva som fyller våra ryggsäckar, fulla med hopp, tro och drömmar om en reell samhällsförvandling? En sorts ren, oskyldig tro på att samhällets strukturer visst kan rivas. Den typ av tanke som lätt skulle kunna klassificeras som naiv. Men är den det?

Anton Sundström

Det är kväll. Klockan är cirka åtta och månen lyser klart i solens frånvaro.

Det är den sista kvällen på förberedelsesuppehållet på Hamar. Gruppdynamiksledaren Ingeborg står framför ”potetboden”. Kvällens program är avklarat och vi blir ombedda att skicka runt en pappersballong (den typen du ser på bröllop i Thailand), samtidigt som vi ska uttrycka våra förhoppningar och önskningar inför brigaden.

Ska jag summera alla förhoppningar och förväntningar håller inte dom 600 ord jag blivit tilldelad.

Men om jag smälter ihop dom så hamnar vi ganska nära inledningen.

Vilja och tro på att vi skulle på något sätt förändra eller förbättra ting här i Brasilien. Mycket av det som blev sagt handla också mycket om personlig utveckling och onske om att lära.

Att vilja en förändring är inte naivt!

Men att tro på den kan i enskilda lägen vara det. Vilket vi snabbt fick erfara här i Brasilien. Jag tror det tog mindre enn en vecka innan alla var införstådda med att vi var dem

Är vi naiva som fyller våra ryggsäckar, fulla med hopp, tro och drömmar?

12

Ballongen på väg upp! Likasom drömmar går inte allt på första försöket, men med ett ytterligare försök for ballongen upp.

som hade mest att lära. Karl Kamrat, industriarbetare och fagrörelserepresentant fick känna och lära sig om ett broderskap som han saknat. Den typ av broderskap och systerskap som infattar allt från glädjen att dela med sig av det enkla, som en apelsin på historiaklassen. Till att stå och skrika ut kampsånger tidigt på morgonkvisten.

Jag tror att många av oss var införstådda med att Norge kanske inte var fullt så internationellt demokratisk som det vill framför hålla sig.

Något som blev klarare under tiden på Hamar, då genom olika föreläsningar och debatter stod klart att lite eller mycket av det vi trott på var lögner.

Til exempel: Arbetsrättigheter som existerar hemma, men inte i Bangladesh.

Norsk matproduktion som är helt beroende av brasiliansk soja.

Norsk vapenindustri som förser undertryckande apparater i brasilianska favelas. Eller låt mig inte börja om norska pensionsfondens investeringar. Men allt detta blir så mycket mer verkligt när du träffar personer som har blivit direkt påverkad.

Kanske min slutpoäng också är naiv, men ibland undrar jag vem som egentligen är naiv: vi, dom ”idealistiska unga”, eller folket hemma som blint tittar på när vi utnyttjar andra länder för att upprätthålla våran lyx.

lagbloggen.no och facebook.com/solidaritetsbrigade

13

Mística - man må føle noe for å kunne skape noe Det ligger noe i luften på MSTs nasjonale skole. Det er en følelse av styrke, samhold og felleskap. Det er en følelse av ønsket om å forandre, og viljen til å skape en ny framtid. En følelse vi ikke helt klarer å sette fingeren på. Her kaller de det mística.

Tori Elisabeth Eide og Ingrid Andrea Holland

Teater og sang til frokost Klokken er 07.45. Det ringer i bjellen, nå er det tid for mística. Vi rusler morgentrøtte ned til «misticaplassen», kjernen av skolen, hvor vi stiller oss i sirkel. Vi er omtrent 90 mennesker på skolen nå, fra hele Latin-Amerika, og oss, brigaden fra nord. Det er trangt om plassen, men det er godt på denne tiden, når kulden og morgendisen fremdeles henger over oss. Bom diahilsningene avtar i det fire MSTaktivister trer frem i sirkelen. De er kledd ut som bønder og bærer på hakke og spade. I løpet av de neste ti minuttene utspiller det seg et teater-

stykke foran oss. Tematikken er MSTs nyeste jordokkupasjon, gjennomført i en nordlig delstat et par dager tidligere. Stykket er lett å forstå, dramatiseringen er enkel, men gripende. Et dikt om jordens rikdom leses opp som avslutning. Nå skal MSTs flagg heises, og sammen synger vi MSTs hymne. Venstre knyttneve beveger vi taktfast i luften under refrenget. Stemningen er høytidelig, man kjenner hjertet dunke litt hardere selv om dette nå har blitt daglig rutine. Flagget når toppen, og det er tid for opprop. Til forskjell fra norske barneskoler er ikke målet ved opprop å føre fravær, men heller å

Dramatisering med få ord En mística tar ofte opp politiske temaer. Her dramatiserer en gruppe masterstudenter på skolen slavehandelen i Brasil og slavenes vei mot frigjøring.

14

anerkjenne de tilstedeværende. Hver brigade svarer med sitt kamprop, akkompagnert av forsamlingen på andre og tredje repetisjon. Fellesskapsfølelsen er sterk.

Místicaen avsluttes og vi er fylt av pågangsmot for å møte en ny dag. Vi har igjen fått en påminnelse på hvorfor vi er her, og om hvilken kamp vi er med på å kjempe.

Et språk alle kan forstå Mística er til stede i form av symboler, sang, kamprop og teater. For MST er det viktig å skape en arena hvor aktivistene kan utrykke seg, en plattform som kan romme alle.

Her på skolen brukes et kvarter ved starten av dagen til teater, både for å informere og inkludere. Ved hjelp av enkle symboler og et visuelt utrykk, formidles kamper og historiske hendelser i løpet av 15 minutter, hver eneste dag. Teateret skaper engasjement, og gjør det mulig for alle å forstå budskapet, uavhengig av bakgrunn, språk og alder. Mística er et uttrykk for følelser. Teateret skapes kollektivt, men gir utslag i form av individuelle følelser. Følelser som gir styrke til å fortsette å kjempe for det man tror på.

Los nadies/De som er ingen: Som en avskjed til skolen, fikk vi holde mística på vår siste dag. Vi dramatiserte drapet på Benjamin Hermansen, leste opp diktet Los Nadies, tente lys og hedret historiens undertrykte og glemte. Som symbol brukte vi den meksikanske Zapatistbevegelsens paliacate, skjerfene de identifiserer seg med.

15

Ingen like dager Bambuskutting og dovask, innføring i politisk økonomi og gruvedrift er bare noe av det vi opplever på MST-skolen Florestan Fernandes. Selv om rutinene her er mange, er ingen dager like.

Tori Elisabeth Eide

Den store bjella på MST-skolen slår: klokka er 07:00 og frokosten servert.

En kopp kaffe og ei loffskive med smør er det som setter kroppen i gang. Under místicaen som følger roper vi: “Kamp mot makta skal vi ta, samfunnet bygges nedenfra!” på vaklende portugisisk. Vårt stolteste øyeblikk her på skolen var første gang MSTerne stemte i på vårt kamprop; vi var inkludert!

Kø er en stor del av kaffepausene og måltidene, men det er alltid verdt ventingen!

16

Formiddagene på skolen går med til undervisning. Da denne begynte kunne det minne om kjedelige skoletimer og foredrag, men dette endret seg fort. Vi har danset oss igjennom Latin-Amerikansk historie og fått utallige innslag av sang og poesi midt i undervisningen. Etter fire timer på skolebenken er klokka 12.00. Det er endelig duket for dagens første ordentlige måltid. Ris og bønner står på menyen. Den timeslange pausen som følger går med til boklesing i sola, mingling med andre aktiviser, en gåtur til eller håndarbeid med Vilde. Siden er det obligatorisk trabalho militante; aktivistarbeid.

Her har vi gjort alt fra å bygge en bambuskonstruksjon, koste og rake alle fellesområder, hakke i jorda og luke ugress, til å vaske alle skolens doer og pissoarer. Skolen baserer seg på kollektiv drift, og vi har alle bidratt med svette, vannblemmer og ikke minst godt humør og glede.

Etter en god arbeidsøkt, eller bom trabalho, som vi ofte får høre her, er det på tide med dagens tredje kaffe.

16.00-kaffen er dagens høydepunkt, for det betyr som regel kake! Det hjelper godt på med noe søtt før

Praktisk aktivistarbeid: Arbeidsoppgavene fordeles; luking, raking, kompost og såing av potet og yucca står på denne ukas arbeidsplan for trabalho militante.

neste økt med undervisning begynner. Ettermiddagen deler vi med 60 andre latinamerikanske aktivister, som betyr simultantolking med et utstyr som lever sitt eget liv. Kopper med grønn mate-te sendes rundt over en lav sko. Middagen er ikke helt ulik lunsjen: ris og bønner!

Etter en lang dag med fullt program har vi endelig noen timer til egen disposisjon. Selv om de fleste er utslitt, tar vi som oftest en tur til biljardbaren. Her kan man roe seg litt ned, eller gire seg opp, med en øl eller cachaca -og heftig konkurranse mellom Brasil og Norge over biljardbordet.

Vi legger oss, vel vitende om at neste dag blir den samme, men likevel helt ulik.

Ris og bønner: På stotrende portugisisk, spansk, eller en god miks: portonhol, går samtalene under måltidene. Et sosialt samlingspunkt over den faste tallerkenen med ris, bønner og grønnsaker fra skolehagen.

17

“Ingeborgdansen”

Astrid, Ingeborg og Ingrid på bambustokt!

Daniel, Karl og Brage på demo i Rio Kos i bassenget!

Danseløven i sving.

Første samling etter vi landa i Brasil. Litt slitne med jetlag, men humøret på topp etter bønner og ris!

Kunsthuset i konstruksjon!

Arbeid på åkeren

“Vi samler våre hender og drømmer”

Anton, den blide svensken!

Frukt marked!

Vilde forbereder hobbyhjørnet Vi danser samba på Flaskõ Ingrid og Ingeborg

Vilde er ivrig på åkeren!

Ingrid mestrer bambusens kunst!

Beste måltidet på Quilombo-besøk!

18 Karl fikser vanningsanlegget!

Ingeborg og Ingrid på demo i Rio.

Her bor vi!

Karl og Daniel

Tora og Ingeborg Ingrid og Maria

Daniel og Brage

19

Lærerhuset

MST-skolen: Escola Nacional de Florestan Fernandes

Inngang

Spisesalen Frokostkaffe, lunsj og middag!

A piscina Avkjølende etter noen timer med åkerarbeid i sola

As hortas Medisinhage, lime, appelsin, salat, mais, bananer...

- alt som dyrkes, spises på skolen!

Kaffekøplassen Kaffe med “noko attåt” hver dag kl.10 og kl.16

Misticaplassen Mistica og flaggheising hver dag kl.07.45

Sportsplassen Bra for sene kveldskamper mellom Norge og Brasil!

Biblioteket

Fogeira Bålplass for sang og dans!

Drivhuset

Bambusskogen Construção Byggingen av MST-skolens nye kunsthus i bambus

Klasserommene

Klokka Hang opprinnelig på den første MSTokkupasjonen.

Jenterommet

Gutterommet

persille, gressløk, salat...

Moratreet Med nye, søte morbær hver dag

Paviljongen Til møter, gitarspill og sang

20

Vaskehuset Her vasker vi klærne våre for hånd!

Illustrasjon: Astrid Fadnes

Alojamentos Sovehusene

21

PRESIDENTVALGET 2014

Uoffisiell folkeavstemning

Aktivistfashion i høstens farger

Vilde Haugsnes

Som alle som lever fanget i en konsumbasert verden, er vi også her på MST-skolen opptatt av trender. Ved å blande praktiske hverdagsplagg, lokale innslag og politiske budskap får du det vi kaller aktivistfashion.

Misnøyen med det politiske systemet i Brasil er stor. Dette kom særlig fram under demonstrasjonene som foregikk i landets storbyer i juni i fjor. Den store motstanden har ført til at over 70 ulike sosiale bevegelser, deriblant MST, har gått sammen for å arrangere en uoffisiell folkeavstemning. Her ble det stemt over forslaget om å gjennomføre en grunnlovsendring, med mål om å få en mer inkluderende og uavhengig grunnlov. Også MST-skolen avholdt Kongressen valg. Et av de viktige punktene i forsla- Befolkningen kvinner get er at politiske kampanjer ikke kan menn være finansiert av privat kapital.

I dag er disse finansiert av store selskaper, banker og industri, til at kapitalens interesser ofte går foran folkets. Man ønsker også en mer representativ kongress, der blant annet kvinner er bedre representert.

Vildes hobbyhjørne

gateselger i den brasilianske håndverksbransjen, gir Vilde i denne spalten

Sy en blomst: En enkel dekorativ blomst som kan festes på klær eller i håret. Du trenger: stoff, nål, tråd, saks og to pappsirkler på ca. 5 og 2 cm/diameter.

1

2

3

Stylist og moterådgiver: Ingrid Andrea Holland 1. MST-caps: symbol på at du er en ekte companheiro.

Brukes helst innenfor MST-kretser, da enkelte utenfor har et kritisk syn på bevegelsen. Pris: 15 kr 1 3 2

4

5. Zapatistskjerf: i solidaritet med Zapatistbevegelen i Chiapas, Mexico.

7

6

6. Handlenett m/ politisk budskap: essensielt i løpet av en travel skoledag. Fås kjøpt på norske hipstersteder.

4

5

Brett rundingen på midten.

Brett en gang til.

6

7

Sy “bølgesting”, fest på de ferdig brettede stykkene.

3. Tolkeutstyr: gir antrekket et urbant utrykk, og en nødvendighet i undervisning.

4. Flaskô-skjorte: fra den arbeiderstyrte fabrikken Flaskô, Pris: 50 kr. (se Flasko-artikkel s.32)

5

9

Klipp 6 sirkler Gjenta steg 2,3 og 4 med alle delene.

2. “Backup-caps”: primært for bruk utenfor skolen. Oppbevares lett tilgjengelig, dersom du må utføre et raskt «identitetskifte».

8

7. : et «must» for deg som er en ekte frysepinn. Gratis 8. Fjellrävensekk: når behovet for å ivareta sin skandinaviske identitet melder seg.

9. : du er ikke en ekte brasilianer før du har hud som lær mellom tærne. Perfekt til både fotball og fest!

8

Tre alle “bladene” på Klipp en sirkel av det Sy rundt, snurp sam- Fest den på med lim men. Fyll med vatt/ eller trå. Vips! og sy den sammen andre stoffet. erstatt med knapp.

Ferdig blomst! til en sirkel.

22

23

PRESIDENTVALGET 2014

Stanken av brasiliansk partipolitikk Det koker i brasiliansk politikk, snart skal folket bestemme hvem som skal styre de neste fire årene. MST har enda ikke bestemt hvem de skal støtte og mener de gjennomkorrupte partiene ikke gjør nok i kampen for en rettferdig fordeling av jord.

Brage Lie Jor

For å forstå brasiliansk politikk, må man forstå de ulike retningene landet kan ta i dette valget. På den ene siden kan brasilianerne velge Arbeidernes parti (PT) og den nåværende presidenten Dilma Rousseff. De styrer etter en modell som går inn for sterk økonomisk vekst, og ønsker å bruke pengene de tjener på utbygging av felles goder. Dette omtales som vekstog fordelingsmodellen.

På den andre sida kan man velge høyresidas presidentkandidat,

Aécio Neves, og med han en privatiseringsfest uten like. Det mest kontroversielle de har sagt denne valgkampen, er at de vil privatisere det statlige oljeselskapet Petrobras. Det finnes også en tredje presidentkandidat, Marina Silva. Om hun blir valgt er det ingen som vet hvilken politikk som vil bli ført. Dette burde virke svært avskrekkende for alle som er for et åpent og deltakende demokrati.

Det er fremdeles uklart hvem som

Valgkamppropaganda: En typisk brasiliansk valgkampplakat med to middelaldrende, hvite menn som gliser stort. Denne plakaten står rett utenfor MST-skolen.

24

kommer til å vinne dette valget, og resultatene blir ikke klare før alle stemmene er telt opp den 5. oktober.

Marina Silva har blitt fremstilt som favoritt av mange store, internasjonale medier, og kan anses som en slags joker i dette valget. Hun påstår at hun kommer til å videreføre PTs vekst- og fordelingmodell, men hun har samtidig inngått et samarbeid med det største partiet på høyresida.

Dette samarbeidet gjør det veldig lite sannsynlig at hun kommer til å holde seg til PT sin modell, og om hun blir valgt vet ingen helt hva som kommer til å skje i brasiliansk politikk.

Det er ut i fra disse skillelinjene at MST skal velge side. Offisielt har ikke MST valgt noen enda og det er heller ikke sikkert at de kommer til å gjøre det. Grunnen til at de ikke gjør det som for mange virker mest logisk, nemlig å støtte PT og Dilma, er at de mener at hun ikke har gjort nok i deres kamp for jordfordeling. MST er derfor veldig klare på at de ikke mobiliserer for Dilma, men mot høyresida.

Allikevel finnes det

krefter innad som ønsker at de skal støtte henne. João Pedro Stédile, en av MSTs talspersoner sier: «MST kommer nok til å støtte Dilma, men vi gjør det mens vi holder oss for nesa, så vi ikke kjenner stanken».

MST er en grasrotbevegelse, som er svært tydelige på at valget ikke er en hovedprioritering. De fortsetter med okkupasjonene, skoleringa og kampen for frihet som vanlig, selv om presidentkandidatene slår hverandre i hodet med det ene urealistiske løftet etter det andre. PT har styrt i Brasil siden 2002, men det har ennå ikke kommet noen store og grunnleggende endringer i det brasilianske samfunnet. MST bruker derfor nesten alle sine ressurser på å jobbe utenfor det partipolitiske systemet. Flertallet av de som sitter i parlamentet er uansett rike jordeiere, som på ingen måte støtter MSTs krav.

MST mener også at hele det partipolitiske systemet er gjennomsyret av korrupsjon. Store, private selskaper har betalt valgkampene til alle de aktuelle presidentkandidatene, som betyr at uansett hvem som vinner, så må de gjøre sponsorene sine fornøyd.

Uavhengig av hvem som blir valgt til president, så vil de store selskapenes interesser alltid settes foran det brasilianske folkets. Som en av foreleserne våre, Fabio «Fabetz» Thomas sier: «Du velger ikke parti, du velger bare hvilke selskaper som skal få drømmene sine oppfylt».

“Handlinger, ikke ord!” Brigadistene Ingrid, Ingeborg, Karl, Daniel og Brage demonstrerte i Rio de Janeiro mot at Brasils største jordeiere blir valgt inn i parlamentet.

25

PRESIDENTVALGET 2014

Presidentkandidater: tre sentrale ansikter

Skal du stemme ved valget?

Et kjennetegn for brasiliansk politikk er at person ofte er viktigere enn parti. Foran presidentvalget 5.oktober, peker særlig tre personligheter seg ut som velgerfavoritter.

Innimellom åkerarbeid, forelesninger og måltider, har folk på MST-skolen delt hva de mener om det brasilianske valget.

Vilde Haugsnes

Dilma Rousseff – fra politisk fange til presidentstolen Dilma var i sine yngre dager hardbarka sosialist og med i ulike marxistiske geriljagrupper som jobbet mot militærdiktaturet, noe som resulterte i at hun satt fengslet mellom 1970 -1972, og skal ha blitt utsatt for tortur i denne perioden. Dagens Dilma er nok ikke den samme, og mange vil nok – til tross for at det er det mest venstrevridde partiet i presidentkampen - karakterisere PT som et sentrumsparti. Dilma prøver å spille på lag med folket, men hun blir dratt mellom massene og de store industri- og gruveselskapene. PT har hatt et sterkt fokus på å bygge opp nasjonal industri, og har derfor lite støtte fra internasjonale selskaper.

Aécio Neves – sosiale bevegelsers frykt Aécio Neves er barnebarnet til tidligere president Tancredo Neves, den første presidenten etter den offisielle avslutningen av militærdiktaturet. Aécio er en kandidat man hører forholdsvis lite om innenfor kretsene til de sosiale bevegelsene. Han blir av mange regnet som ekstremt høyrevridd og konservativ. Mange fra venstresiden frykter at valgseier til PSDB vil føre til privatisering av statseide selskaper og oljeressurser.

Marina Silva – som lyn fra klar himmel Da Eduardo Campos, den opprinnelig kandidaten til PSB, døde i en flyulykke for få uker siden, seilte Marina Silva opp som erstatter. Hennes vinglete sti gjennom den brasilianske politikken startet som miljøvernminister i PT under Lulas første regjering, en mellomlanding gjennom overgang til det grønne partiet før hun stiftet sitt eget miljøparti: Rede Sustentabilidade (Bærekraftig nettverk). Etter liten støtte, meldte hun seg overraskende inn i PSB i fjor. Tross alle partibyttene har Silva god oppslutning blant middelklassen og i miljøbevegelsen. Campos død gav PSB en betydelig økning i oppslutningen, fra 9% like før dødsfallet, til rundt 34 % i slutten av august. Dette sier mye om hvordan den brasilianske valgkampen fungerer: det handler mer om person enn om parti. Silva er nå blitt Dilmas hardeste konkurrent.

26

Vilde Haugsnes

Ernandes Barbosa de Souza MST- aktivist fra Paraíba Ja! PT. Det er det partiet jeg identifiserer meg mest med, fordi det beskytter minoriteter og arbeidere.

Dessuten beundrer jeg av en av partiets grunnleggere, Luiz Inácio Lula da Silva.

Diele Pinto de Amorim MST- aktivist fra Ilha de Marafó, Pará I år skal jeg ikke stemme, og må begrunne dette ovenfor myndighetene. Jeg skal på et forberedelseskurs til medisinstudiene jeg skal ta i Venezuela. Dette kurset skjer i et samarbeid med den venstrevendte regjeringen.

Jeg ville stemt på PT. Fordi det for tiden er PT som støtter best opp om våre kamper, som arbeidere og som sosial bevegelse. PT er en motsats til de andre partiene fra den ekstreme høyresiden som støtter utvinningsprosjekter.

Tiago de Olivira Paiva Aktivist i MPA (Småbrukerlaget), fra Rondônia Nei, jeg ønsker å stemme, men jeg er folkeregistrert i en annen delstat.

I Brasil er det ikke mulig å stemme utenfor delstaten sin, og siden jeg er her i São Paulo under valget, kan jeg ikke stemme. Jeg var for sent ute til å omregistrere meg for å stemme.

Jeg ville stemt på Dilma.

Jeg mener fortsatt at det er den eneste kandidaten som har et glimt av venstreside i seg. De andre er fullstendig tapt til høyresiden. PT er ikke drømmepartiet, og Dilma kommer ikke til å endre Brasil, men det er likevel et parti som beholder noen få venstresidekarakteristikker. Vi som er med i sosiale bevegelser ser en mulighet for å kunne forhandle med en PT-regjering, det ser vi ikke med de andre partiene.

27

En global kamp TEMASIDER

“Internasjonaliser kampen, internasjonaliser håpet!” Slik lyder et av de mest populære kampropene på MSTs nasjonale skole i São Paulo.

Daniel Vernegg

Når en oppholder seg på Escola National Florestan Fernandes, MSTs skole, blir en gjennom kamprop, sang, místicaer og veggmalerier stadig minnet på at kampen for sosialisme må være internasjonal. I følge MSTs analyse fordrer nemlig en internasjonalisert kapitalisme også en internasjonalisert motstandskamp.

Globalisering Det snakkes ofte om at moderne teknologiske nyvinninger, slik som containeren og internettet, har gjort verden mindre enn hva den var for bare få tiår siden. Etter hvert som teknologien utvikler seg får hendelser som inntreffer på den andre siden av jordkloden i stadig større grad innvirkning på våre liv. Denne prosessen beskrives ofte som globalisering.

Morgensang Høyrøstet synging av Internasjonalen med tilhørende heising av flaggene til MST (rødt) og La Via Campesina (grønt). Fast innslag under morgensamling på MST-skolen.

28

Selv om konseptet globalisering er av relativt ny dato, har prosessene det beskriver en lang historie. Helt siden den industrielle kapitalismens fødsel under den industrielle revolusjonen i England på slutten av 1700-tallet, har innovasjoner i transport- og kommunikasjonsteknologier fulgt og lagt til rette for spredningen av kapitalistiske markedsrelasjoner. Disse teknologiene har gjort det mulig å redusere både kostnadene og tidsbruken ved koordinering og transport av råvarer, arbeidskraft og konsumpsjonsklare produkter. En av geografiske områder som tidligere hadde lite å gjøre med hverandre økonomisk, har slik blitt muliggjort.

Arbeiderbevegelsen I den gryende europeiske arbeiderbevegelsen i tiårene etter 1850 gikk ikke dette trekket ved den stadig mer dominerende kapitalismen upåaktet hen. Når lokale forhold i stadig større grad ble determinert av eksterne forhold gjennom funksjonell integrasjon av økonomien, ble det preserende å organisere arbeidere ut over det lokale nivået om en ønsket å oppnå økonomisk makt. Det var dette som fikk Marx og Engels til å konkludere manifest med: «Arbeidere i alle land, foren eder!». I arbeiderbevegelsens agitasjon i tiårene som fulgte ble begrepet internasjonalisme derfor sentralt.

MSTs tilnærming til internasjonalisme er sterkt inspirert av den historiske venstresiden, men er også informert av konkrete utfordringer knyttet til utbredelsen av agrobusiness i dagens Brasil.

Mens eierskapsstrukturen i det brasilianske jordbruket tidligere var dominert av lokale , har multinasjonale selskaper i senere år inntatt en stadig større plass. Deres inntreden har på flere måter vært av praktisk betydning for MSTs kamp.

Den utenlanske kapitalen har brakt med seg økt rasjonalisering av jordbruket, ofte med utstrakt bruk av helsefarlige sprøytemidler og genmodifiserte frø.

I tillegg er ekspropriasjon av jord eid av utenlandsk kapital mer komplisert for brasilianske myndigheter enn ekspropriasjon av nasjonale , da det eksportorienterte jordbruket er av sentral betydning

for Brasils handelsoverskudd. En eventuell kapitalflukt ville dessuten kunne legge bremser på utenlandsk investeringsvilje.

MSTs intenasjonalisme i praksis Gjennom de internasjonale nettverkene La Via Campesina og ALBA-M samarbeider MST med et mylder av likesinnede og allierte organisasjoner fra alle verdens hjørner. Spesielt prioritereres samarbeidet med La Via Campesina, som er en internasjonal organisasjon av 200 bondeorganisasjoner fra over 80 land. Gjennom dette nettverket søker MST å finne forbundsfeller i spørsmål som både angår MST og bondeorganisasjoner utenfor Brasils grenser.

I ALBA-M(ovimento), som er et autonomt nettverk for koordinering av sosiale bevegelser i Latin-Amerika med representasjon fra 21 land, er MST en av de to mest fremtredende bevegelsene fra Brasil. ALBA-M ble opprettet i 2007 etter at det interstatlige økonomiske integrasjonsprosjektet ALBA-TCP var blitt igangsatt av flere venstreorienterte regjeringer på kontinentet.

Utfordringer Internasjonal organisering av arbeidere har historisk vist seg å være svært utfordrende for fagbevegelsen globalt. Til tross for felles utfordringer er de nasjonale kontekstene og strategivalgene ofte så forskjellige at samarbeid vanskeliggjøres. Organisasjoner som La Via Campesina er derfor oppløftende eksempler på at det motsatte er mulig, som bidrar til å globalisere håpet.

29

På en utarmet jordflekk midt i tjuemillionersbyen São Paulo, forsøker en gruppering av urfolket Guaraní å overleve. Vi har møtt to av deres politiske ledere, David Karai Popygua og Sonia Ara Mirim, og fått høre om urfolksgruppens langvarige motstandskamp.

Ingeborg Fjeldstad

Det demografiske landskapet endrer seg drastisk i det vi ankommer Pico de Jaraguá, reservatet til Guaranígruppen Jaraguá i São Paulo.

Vi befinner oss fortsatt i den enorme storbyen, men den får plutselig preg av å være en fattig landsby. Murhus blir til små hytter av tre, asfalterte veier blir til stier av jord. Store, gamle trær ruver over hyttene, men man hører motordur fra en ti-felts motorvei som passerer bare et steinkast unna. Den skogkledte fjelltoppen ved siden av, som har gitt navn til reservatet, fungerer i dag som park for São Paulo sine innbyggere. For at besøkende skal kunne kjøre helt

Fronter kampen: David Karai Popygua og Sonia Ara Mirim er politiske ledere for Jaraguágrupperingen i São Paulo.

30

opp til parken er en bilvei bygget, og Pico de Jaraguá-reservatet er som følge av dette delt i to. Jaraguáene kan ikke lenger benytte seg av fjelltoppen som før var deres.

Utarming av urfolkets territorier Da portugiserne ankom Brasil i år 1500, var hele delstaten São Paulo befolket av urfolket Guaraní. Siden da har folket levd under systematisk undertrykkelse, og vært ofre for massakre og folkemord. I dag er det kun 2000 Guaranífamilier igjen i São Paulo. 200 av disse lever i Pico de Jaraguá-reservatet.

«Selv om Brasil er et stort land, er det ikke nok jord til alle», konstaterer David Karai Popygua og Sonia Ara Mirim. De står i spissen for Jaraguágruppens motstandskamp. I dag lever gruppens 200 familier på 1,7 hektar jord, men de er likevel i konstant frykt for å bli frarøvet mer.

Ingen andre urfolk i Brasil lever med en så høy befolkningstetthet som folket gjør her. Men i tillegg til at det er knapphet på jord, er den jorda som finnes både utarmet og ødelagt. Veiutbygging har blant annet forurenset alle vannkildene på reservatet.

▶

Motstand: Guaranífolket demonstrerer i São Paulo. Etter århundre med undertrykkelse, intensiveres kampen for rettferdighet og anerkjennelse.

krav på et landområde på 532 hektar.

Politikere viser imidlertid ingen vilje til å etterkomme dette. David mener at årsaken må være regjeringens nære relasjoner til multinasjonale selskaper, som spiller et politisk spill for å få tak i stadig flere naturressurser. For slike selskaper er urfolk ubetydelige, de er ingen. «Det er den store økonomien som dreper oss litt etter litt», uttaler David.

Motstandskampen styrkes Skal folket i Pico de Jaraguá overleve, er kampen for en mer rettferdig jordfordeling helt avgjørende. Det siste året har gruppen derfor inntatt en mer aktiv rolle for å gjøre andre kjent med sin situasjon. Store demonstrasjoner har blant annet blitt gjennomført i São Paulo og Brasilia, og ulike sosiale bevegelser, deriblant MST, viser solidaritet i deres kamp. Blir ikke rettighetene til folket i Pico de Jaraguá snart anerkjent, står samfunnet og kulturen deres i fare for å forsvinne helt. For Jaraguáene er derfor kampen for jord en kamp for overlevelse og for en verdig fremtid.

Ato nacional en solidaridade aos guarani kaiowa

TEMASIDER

De ubetydelige

Det er heller ingenting igjen å dyrke på eller leve av, og gruppen som opprinnelig levde av jordbruk og jakt er nødt til å lete etter strøjobber i byen.

Rasisme og fordommer mot urfolket gjør det imidlertid vanskelig å finne arbeid. Hverdagen deres preges av sult og lidelse. «Vi er som en oppvridd klut», sier David.

Styrkede urfolksrettigheter Da Brasil fikk ny grunnlov etter militærdiktaturets fall i 1985, opplevde urfolk en fremgang i rettigheter.

Retten til tradisjonelle leveområder ble garantert, og staten ble forpliktet til å anerkjenne og avgrense urfolkenes territorier. Flere urfolksgrupper fikk dermed tilbake landområder som tidligere var kjøpt opp av private aktører. Også Jaraguáene i Pico de Jaraguá ble lovet at deres landområder skulle opptegnes og garanteres i løpet av fem år. Nå har det imidlertid gått tjuefem, men ingenting har så langt skjedd.

I 2013 fastslo urfolksdirektoratet i Brasil, FUNAI, at Jaraguáene har

31

TEMASIDER

Arbeiderne sammen, fabrikken alene Som industriarbeider har jeg regelmessig havnet i diskusjoner om arbeiderstyrte bedrifter. Å styres av en sjef virker for mange som skrevet i stein. Er vi arbeidere for dumme til å styre selv, og hva skjer egentlig når en fabrikk bryter med samfunnsnormene?

Karl Ruben Gaasø

Vi besøker den arbeiderstyrte fabrikken Flaskô. Her produseres det tønner av resirkulert plast til oppbevaring av kjemikalier. Frem til begynnelsen av 2000-tallet var fabrikken eid av en brasilianer, som til sammen eide 14 fabrikker i området rundt byen São Paulo. Han var mer interessert i å vandre mellom champangefester enn å ta vare på fabrikkene sine og de hundrevis av arbeidere som jobbet der.

I Brasil har man en praksis hvor fabrikker som forfaller sakte og går konkurs kan få gjelden sin slettet av staten. I 2003 hadde Flaskô en oppsamlet gjeld på flere titalls millioner

reais, og den var så kompleks at det var umulig å få oversikt. Dette var helt ute av proposjon i forhold til hva fabrikken kunne skape av verdier.

Med en gjeldstynget fabrikk begynte eieren å la Flaskô forfalle, maskiner ble solgt og lønningene sluttet og utbetales. Fasaden begynte å slå sprekker og uroen blandt arbeiderne nådde klimaks da den tredje måneden uten lønn var passert. Med inspirasjon fra andre okkuperte fabrikker med lignende historier, bestemte arbeiderne på Flaskô seg for å okkupere.

Okkupasjonen ble gjennomført med stor støtte fra sosiale bevegelser og lokalsamfunnet.

Okkupasjonen av Flaskô ble fort del av en større bevegelse med felles visjon. Man ønsket å praktisere en alternativ modell som tar hensyn til omgivelsene, arbeiderne, lokal- og storsamfunnet, og ikke følge den kapitalistiske modellen som kun tar hensyn til økonomisk vekst. Arbeiderne bestemte seg for en flat struktur basert på allmøter og en hyppig rotasjon av verv. Ettersom sjefene og funkBatata er sentral i Flaskô og fortalte med sjonærene med skyhøye lønninger innlevelse historen til fabrikken som om det var luket unna, bestemte arbeiderne i skulle vært i går.

32

lønningsystem som verdsatte jevnere fordeling med ytelse og erfaring som lønnspåvirkende faktorer. De reduserte arbeidsuken fra 46 til 30 timer, og innførte 6 timers arbeidsdag. Allikevel klarte de å opprettholde samme produktivitetsnivå som tidligere. Med den kapitalistiske modellen, der eieren av produksjonsmidlene tar ut alt overskuddet, er det gitt at arbeideren ikke blir motivert til å yte utover det som er forventet.

Derimot er det klart for meg at når overskuddet går direkte til arbeiderne og lokalsamfunnet, vil dette i seg selv bidra til økt arbeidsmoral.

Flaskô, som er et levende eksempel på en grasrotorganisert bedrift, blir derfor ansett som en trussel for fabrikkeiernes makt. Flere fabrikkeiere har samlet seg i kampen om å sverte og boikotte Flaskô på flere plan, spesielt på markedet. Nå, 11 år etter okkupasjonen, er Flaskô blant de siste levende arbeiderstyrte fabrikkene i Brasil. Det er ingen dans på roser - de er beleiret fra alle kanter. I 2007 ble konflikten rundt Flaskô behandlet i rettssystemet i Brasil, og fabrikken tapte. Politiet barrikaderte

mange fabrikker og bevegelsen opplevde en kraftig tilbakegang. På Flaskô kuttet myndighetene strømmen, men med bred støtte fra ulike sosiale bevegelser, klarte de å bevise sin legitimitet. Milliongjelden henger enda på skuldrene til fabrikken. Dette fører til at alt fabrikken kjøper av diverse råvarer må gjøres med opptjente penger, og muligheten for investeringer vanskeligjøres. I 2007 tok den ene produksjonslinjen skade av strømkuttet. Da fantes det ingen penger å oppdrive for å kjøpe nye maskiner.

En fullverdig alternativ modell er Flaskô neppe. Når de er alene må de følge svingningene i markedet, både for kjøp av råvarer og for distribusjon.

Grunnen til at Flaskô overlever ligger i en sterk kollektiv ånd, både blant arbeiderne og de sosiale bevegelsene som støtter dem. Kampen er krevende, men levekårene til arbeiderne er uten tvil forbedret. Om andre fabrikker kan oppnå en organisering som den man finner på Flaskô, er likevel ikke sikkert. Historien til Flaskô er nok mye av grunnen til suksessen de opplever som arbeiderstyrt bedrift.

▶

Her er vi i slutten av omvisningen på Flaskô, med ferdig produkt til høyre på bildet og boligene til fabrikken kan glimtes i horisonten.

33

TEMASIDER

Uten feminisme, ingen sosialisme

MST-aktivist: Djacira Maria de Oliveira Araujo fra Bahia, har vært med i MST i over 25 år. Hun jobber som pedagog i MST, og sitter i den pedagogiske koordinasjonen til ENFF. Hun har tidligere forsket på pedagogikk innad i MST og kjønnsstudier.

Djacira Araujo er aktivist i MST, og har lenge vært en viktig del av bevegelsens kvinnegruppe. Hun kjenner derfor godt til kvinnekampens og feminismens historie i Brasil. Vi har tatt del i noe av hennes kunnskap.

Tora Kristiane Madsen Finne

landene klarte arbeiderne å bli anerkjent. Dette gjaldt også arbeiderkvinnene, dermed var det lettere “Gjennom tidene har det vært mye for kvinnene i disse landene å få kvinneundertrykkelse i Brasil. Koloniseringen av Brasil var en grusom og gjennomslag for sine kampsaker. I Latin-Amerika har man ikke hatt den langvarig prosess som etterlot sterke samme utviklingen”, forteller Djacira. spor, og den påvirket også i stor grad kvinners situasjon i landet. Det fantes Diskriminering basert på farge, klasse og kjønn er utbredt i Brasil. både kvinnelige og mannlige slaver, Disse faktorene men spiller også en “Fattigdommen har farge, kvinnene hadde den funksjonen klasse og kjønn, og de fattigste viktig rolle at de kunne prod- i verden er mørkhudede kvinner.”for hvor man havner i klassehiusere flere slaver. erarkiet.

De fattigste i verden i dag er Slavekvinnens kropp var kolonihermørkhudede kvinner. rens eiendom, og kvinnene ble sett på som en maskin for reproduksjon Hvordan er den sosiale og politiske av slaver. Med avskaffelsen av slaveriet og den begynnende industriali“I makthierarkiet i samfunnet i dag seringen i Brasil, bedret kvinnenes blir kvinner usynliggjort. Kvinner rettigheter seg. Men mange mener får ikke fremmet sine saker innenfor at kvinner som før var fødemaskiner politikken, og får dermed lite gjenfor slaveherrene, ved slavetidens opnomslag for sine sosiale krav. Kvinphør i stedet ble blitt fødemaskiner nekampen i Brasil har alltid vært for arbeidsgiverne. Sett i forhold til hard. Spesielt quilombolakvinner, tendensen i vestlige land, har det vært bondekvinner og urfolkskvinner har vanskelig å få gjennomslag for kvinkjempet hardt for sine rettigheter. En nekamp i Brasil. I de tidlig industriav de hardeste kampene deres har aliserte, kapitalistiske -

34

vært å få anerkjennelse for selve kvinnekampen. Kampen for mulighet til politisk deltakelse har også vært viktig.”

“I loven har kvinner og menn tilnærmet like rettigheter. Problemet er at mange ikke følger disse lovene.

Kvinners muligheter blir dermed færre. Det finnes fortsatt mye diskriminering og undertrykkelse av kvinner i samfunnet, og man ser at kvinner ikke får oppfylt sine sosiale og politiske rettigheter. Mange mener at kampen for likestilling er vunnet nå som Dilma er blitt president, men det politiske systemet bak sier noe annet.

Bare 8 % av kongressens medlemmer er kvinner, og domstolsapparatet er nesten utelukkende styrt av menn”.

“Jeg er kvinne, mørkhudet og arbeider. I tillegg har jeg familie. Jeg arbeider for mine egne rettigheter, fordi jeg kjenner situasjonen og de

forholdene jeg lever under. En annen grunn er den kollektive kampen.

Vi kjemper som, og for, kvinner. Vi som kvinner er undertrykte og må stå sammen, men kampen er også for samfunnet i sin helhet, for alle. Man må skape et nytt samfunn, og man må skape det med kjærlighet.”

“Man må skape dette samfunnet med kjærlighet” “Vi har et kamprop som går slik: Sem feminismo, não hã sosialismo (uten feminisme blir det ikke sosialisme). Feminisme er en betingelse for et demokratisk, sosialistisk system og kvinnefrigjøring er nødvendig for hele samfunnet, og for hele menneskeheten. Det holder ikke bare å ha et ønske om å vinne kampen. Man må føre kampen i praksis. Ønsket er et sosialistisk samfunn i Brasil, men også sosialisme i resten av verden.

“Først jordreform - så sosialisme!”, avslutter hun.

35

TEMASIDER

Gulleventyr med Skrue McDuck Gruvedriften i Brasil har store konsekvenser for natur og mennesker. Dette blir hovedtema når brigaden reiser til nordøstlige Brasil, hvor denne industrien er svært utbredt.

Maria Refsland

Gruvedrift. Hva tenker du når du hører det ordet? Jeg tenker på Onkel Skrue og hans reiser til Klondike der han graver etter gull og tjener seg rik.

Jeg tenker at gruve = gull. Jeg tenker på gullgraving i fornøyelsesparken.

Og på lykkejegere som forlot alt de hadde til fordel for drømmen om rikdom. Jeg tenker at det er noe som tilhører fortiden. For det er vel ikke noen som fortsatt søker rundt i dype, mørke fjell og graver etter gull?

Metaller og mineraler Gruvedrift er noe få i Norge har et sterkt forhold til. Det vi har sett og hørt er sannsynligvis gull og gullgruver, gjerne romantisert gjennom enten film, bøker, eller Donald Duck.

Kanskje har vi fått en liten oppvåkning med Repparfjorden og Førdefjorden, men det føles fortsatt veldig fjernt.

36

Hva med utvinning av andre metaller? Det er ikke bare gullgruver som er gull verdt. Alle metaller og mineraler vi mennesker er avhengig av og lager produkter av må naturligvis komme fra et sted. Det er jo selvsagt, men tenker man noen gang over dette? Hvor mange vet egentlig hvordan gruvedrift foregår i dag? Foregår det i det hele tatt? Hvor?

Hvem er disse som driver med denne, etter min tankegang, «gammeldagse» formen for rikdomsjakt?

Fra ensom Skrue til milliardindustri Siden vi i brigaden er relativt uvitende om temaet, vil ikke dette bli en belærende og informerende tekst. Det vil være en reflekterende og spørsmålstillende tekst. Spørsmålene i teksten har vi enda ikke svar på. Vi har i dag, dagen jeg skriver teksten, hatt et introduksjonsseminar om gruvedrift.

Vi har fått en innføring i et ekstremt omfattende og vanskelig tema, som ga oss et lite innblikk i hva som egentlig skjer i denne industrien i dag.

Det er ikke lenger Onkel Skrue som løper rundt i Klondike og hakker i fjellet. Det er en milliardindustri der store selskaper eier gruver, og de som hakker i fjellet er sterkt utnyttede arbeidere. Det graves hovedsaklig ikke lenger huler i fjellet, eller under bakken, der man går inn, hakker og frakter mineralene ut. Man bruker først og fremst open pit-mining, en teknikk der man utvinner mineralene under åpen himmel, og graver seg rett ned i grunnfjellet. Dette betyr store ødeleggelser for naturen. Gruvedrift fører ofte med seg andre industrier som gjør at lokalmiljøet blir sterkt påvirket. Gruvene krever enorme mengder vann, og beslaglegger elver og vassdrag som i mange tilfeller er livsgrunnlaget til lokalbefolkningen.

Enorme damprosjekter etableres for å forsyne gruveanleggene med strøm.

Store mengder giftig avfall er også et resultat av utvinningsprosessen, som forurenser nærliggende vannkilder.

Med Norge som støttespiller Er du gruvearbeider i Brasil har du landets farligste og mest risikofylte yrke. Man er ekstra utsatt for skader, sykdom og død, og gruvearbeiderne har den høyeste selvmordsraten i landet. I denne tilsynelatende skitne industrien har Norge, gjennom Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) investert flere milliarder kroner. Det er en annen historie enn den romantiserte historien vi som oftest blir presentert for, og her snuser vi bare på overflaten av problematikken.

Motstandskamp Flere sosiale bevegelser i Brasil kjemper hardt mot denne industrien, men det er ikke en lett jobb. Dagens regjering satser stort på gruvedrift, og ønsker å utvide industrien. Gruvedrift er en stor del av Brasils økonomi. Det er en industri preget av mye korrupsjon, lureri og skittent spill. Kampen blir derfor en motstandskamp mot utvidelse, og for å beholde områder og rettigheter, i stedet for en kamp for en nytt lovverk og en ny praksis.

Vi har fått Brasils blodigste industri som hovedtema. Det er ikke noe vi tar lett på. Det er et tema som veldig få utenfor industrien har kjennskap til. Det er noe man sjelden tenker på.

Derfor er det desto viktigere at vi gjør en grundig jobb og lager oss et kunnskapsgrunnlag for å spre informasjonen videre.

Det er ikke en lett oppgave, men vi er klare for den, og vi tar fatt på den med ydmykhet, pågangsmot og et ønske om å lære. Dette er ikke et eventyr, Google-tips: Gå inn på Google Maps og søk på dette er virkeligheten.

“Lago norte-5 Pará” og velg satelittbilde. Der kan du se det enorme omfanget av Carajasgruven.

37

Beleza!

TEMASIDER

Noen ord er avgjørende for å manøvrere seg rundt i MST-samtaler eller rett og slett bare for å skape god stemning rundt bordet.

Skitten vannkraft Vi har møtt MAB, bevegelsen for de berørte av damutbygging.

En bevegelse som har vokst fram som resultat av den storstilte satsninga på vannkraft i Brasil.

Ingrid Andrea Holland og Brage Lie Jor

Vale do Ribeira, «dalen til de som lever av elva». Nå er dalen truet av utbygging av 22 vannkraftverk. Dette vil få enorme konsekvenser for samfunnene som har områdets elver som livsgrunnlag. Blant disse samfunnene finner man 56 , landsbyer som ble grunnlagt av rømte slaver på 1700- og 1800-tallet. Disse har levd i dalen i over 150 år, men blir nå truet med tvangsflytting fordi prosjektetene vil legge deres landsbyer under vann.

Denne regionen har blitt en festning for MABs arbeid. . I den lille landsbyen bestående av omkring 85 familier møter vi den lokale koordinatoren for MAB, Marina Silva. Hun forteller at det største vannkraftverket som er planlagt, fikk konsensjon til utbygging for 20 år siden. MABs motstandskamp er grunnen til at demningen ikke allerede står her. Blant selskapene som skal bygge ut er norske Alcoa. Det er opprinnelig et aluminiumsselskap, som nå satser på vannkraft 38

for å tilegne seg billige strømpriser.

Silva forteller videre at utbygging av vannkraft er et problem i hele landet.

Det er en industri som verken tar hensyn til natur eller mennesker, og som har ødelagt tusenvis av lokalsamfunn. Hun gjør det klart at MAB på ingen måte er mot fornybar energi i form av vannkraft. De er derimot mot at store selskapers interesser skal gå foran menneskerettigheter. Det er dette som er kjernen i MABs kamp, en kamp vi har fått lov å bli bedre kjent med.

Fortsatt rent vann i elva: Også landsbyens badeparadis kan bli rammet av

MST: Movimento dos trabalhadores rurais Sem Terra, De jordløse arbeidernes bevegelse. Sammarbeidsorganisasjonen vår i Brasil.

Companheira/Companheiro: Det alle kaller hverandre på skolen. Betyr henholdsvis kvinnelig og mannlig kamerat.

Dilma Rousseff – Sittende president (hvertfall fram til 5. oktober) fra Arbeidernes parti (PT) Lula: Tidligere president fra Arbeidernes parti (PT). Satt fra 2002 – 2010.

Firmeza: “Bra”, “skjønner” eller “klart”.

Dersom noen spør for eksempel “er det klart, forstår dere?”, svarer du bare “firmeza”.

Mística:Et slags politisk teater som er veldig utbredt i MST-sammenheng.

Bevegelse/movimento: Løst sammensatt organisasjon som kjemper for sosial endring.

Latifundos: Store jordeiere. De eier så mye land at det for nordmenn er vanskelig å forstå hvor mye land det egentlig er snakk om.

Landarbeidere: En person som jobber med dyrking av mat på en annens jord mot betaling. Forskjellig fra en bonde, fordi en bonde gjerne eier sin egen jord.

MST-skolen/Escola Nacional Florestan Fernandes/ENFF: MSTs nasjonale skole, ligger rett utenfor São Paulo.

Beleza: “supert”, “topp”. Husk tjukk L og innlevelse. Stemningsskapende.

Legal: Uttrykk som direkte oversatt betyr “lovlig”, men brukes som “kult”

Beleza Bar! Muito legal på bar med gode companheiros og companheiras! Her diskuteres Dilmas nye retninger fra Lulas regjering, mens vi forbanner latifundoene som den movimentoen vi er! Firmeza!

39

Solidaritetsbrigaden våren 2015 går igjen til Brasil: Gjennom brigaden får du muligheten til å bli kjent med Brasils mer ukjente sider og til å jobbe videre med Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, MST! Sjekk ut www.latin-amerikagruppene.no for mer info

LAG Kolstadgata 1 0652 OSLO 40