(U)like muligheter

Kulturtanken

Postboks 4261 Nydalen N-0401 Oslo

Tlf: 22 02 59 00 post@kulturtanken.no www.kulturtanken.no

Design: Dinamo

Forside og illustrasjoner: Flu Hartberg

Kulturtanken, 2024

(U)like muligheter

Barn og unges innspill om betydninger, barrierer og muligheter for deltakelse i kultur-, idrettsog friluftslivsaktiviteter

Rapport overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet

Del 2

Del 3

det første må man vite at det finnes

Lettlest sammendrag

Kulturtanken har levert en rapport til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om fritidstilbudet til barn og unge. Rapporten bygger på barn og unges egne innspill om hva som kan gi mer inkluderende fritidsaktiviteter. Dette er et lettlest sammendrag av rapporten.

Kulturtanken fikk i oppdrag av KUD å snakke med barn og ungdom om fritidsaktiviteter. Målet var å forstå deres opplevelser og hva som hindrer dem fra å delta, og å komme med forslag til hvordan flere kan bli inkludert. Dette arbeidet skal hjelpe regjeringen til å lage en handlingsplan for å jevne ut forskjellene i fritidstilbudet for barn og ungdom i hele landet.

KUD ba Kulturtanken om å finne ut hva barna selv mener er de største hindringene for å delta i ulike fritidsaktiviteter. Vi har snakket med barn fra 6 år og ungdom opp til 19 år.

Barn og ungdom liker fritidsaktiviteter og synes det gir dem mye. De sier at det hjelper dem å føle seg flinke, og at de vil lære nye ting, føle tilhørighet, være sunne både fysisk og psykisk, finne sin identitet og bli en del av samfunnet.

Mange av barna og ungdommene er aktive på fritiden. Men noen sier at det er ikke alltid er lett å være med på de aktivitetene de ønsker. De forteller om hva som kan gjøre det vanskelig å være med. Men de har også mange forslag til hvordan man kan gjøre det lettere for alle.

For noen er det vanskelig at aktiviteter koster penger. Noen må slutte fordi foreldrene deres ikke har nok penger til å betale for aktiviteten. Noen ganger er utstyr dyrt, og det gjør forskjellene større mellom de som har råd, og de som ikke har råd. Mange synes det er fint å dra på turer, men noen ganger er det også dyrt. Barn og ungdom ønsker seg støtteordninger så alle kan være med.

Noen ganger handler det ikke bare om å konkurrere, men også om å være sammen med andre. Ungdommene vil ha flere tilbud som det er lett å være med på, og møteplasser der alle er velkomne.

Noen barn og ungdommer har funksjonshindringer og trenger tilrettelegging for å være med. Men ikke alle steder har det, og da blir det vanskelig å delta. Veldig mange barn og unge sier at de ønsker at alle skal få være med på lik linje, uavhengig av om noen har funksjonshindringer.

Det er også viktig å ha god informasjon om hva som finnes av tilbud. Det må være lett å finne informasjon om hvilke tilbud som finnes. Noen ganger er det vanskelig å komme seg til og fra aktivitetene, spesielt på kveldstid. Noen steder er det langt å gå, og kollektivtransporten er ikke alltid tilgjengelig eller billig. Noen foreslår å endre tidspunktet eller stedet som aktivitetene foregår. Andre foreslår at det må gå egen gratis transport til fritidstilbudene.

Det er mange forslag til hvordan man kan løse disse problemene. Noen handler om penger, noen om å være sammen med andre og noen om tilrettelegging for alle. De voksne må samarbeide og lytte til barna og ungdommene for å finne gode løsninger. Det er viktig at alle får muligheten til å være med på fritidsaktiviteter og føle seg inkludert.

Brev som 4. trinns elever ved en skole i Oslo har skrevet til

Forord

Denne rapporten er skrevet på bestilling fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Arbeidet er en del av regjeringens handlingsplan for like muligheter for deltakelse i kultur, idrett og friluftsliv for barn og unge. Handlingsplanen skal ferdigstilles til sommeren 2024.

Oppdraget til Kulturtanken har vært å høre og samle inn barn og ungdoms innspill om fritidsaktiviteter. Målsettingen har vært å sikre medvirkning fra barn og ungdom i arbeidet med handlingsplanen.

Vi har snakket med barn og ungdom om betydningen av å delta i fritidsaktiviteter og om hva de erfarer at eller tror hindrer dem selv eller andre i å delta i aktiviteter de ønsker å delta i. Vi har også spurt om hva de tror kan hjelpe med å overkomme barrierer for deltakelse. Vi har vektlagt å formidle innspillene mest mulig med deres egne ord og formuleringer. En stor del av denne rapporten består derfor av sitat fra samtaler vi og andre har gjennomført med ulike grupper, skoleklasser og enkeltindivider.

Førende for arbeidet har vært gode medvirkningsopplegg. En annen føring har vært samarbeid med relevante organisasjoner for barn og ungdom. Innspillene i rapporten er hentet fra små og større byer og distrikter i hele landet. Kulturtanken arrangerte et innspillsmøte den 8. januar 2024. Sammen med innspillsmøter organisert av andre i samarbeid med Kulturtanken har dette dannet deler av datagrunnlaget. I tillegg har vi samarbeidet med skoler og frivillige organisasjoner for å høre og løfte stemmene til barn og ungdom som er spesielt utsatt for marginalisering. Vi har lagt vekt på å sikre et bredt sammensatt utvalg av stemmer for å få et mangfoldig og rikt tilfang av barn og ungdoms blikk på utfordringer og muligheter.

Vi ønsker å rette en stor takk først og fremst til alle barn og ungdommer som har delt av sin kunnskap, sine erfaringer og sine gode blikk fra sine unike perspektiv.

Takk også til viktige samarbeidspartnere og bidragsytere: Norges idrettsforbund, Norsk Friluftsliv, AlleMed, Trøndelag fylkeskommune, Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU), Ungdom og Fritid, Unge funksjonshemmede, Kulturalliansen, Mental Helse Ungdom og Handikappede Barns Foreldreforening (HBF). Takk til skoleledere og lærere som har gjennomført eller organisert samtaler for oss med elevene sine. Takk også til Redd Barna og KFUK-KFUM-speiderne for aktiv deltakelse på innspillsmøtet den 8. januar.

Sammendrag

Barn og ungdom rapporterer om stort utbytte av fritidsaktiviteter. De peker blant annet på betydninger for mestringsfølelse, ønsker om å lære nye ferdigheter, opplevelse av tilhørighet, fysisk og psykisk helse, identitetsutvikling, integrering og språkferdigheter.

Mange barn og ungdommer er svært aktive på fritiden. Mange er også oppmerksomme på at det er store forskjeller når det gjelder muligheter til å delta i ønskede fritidsaktiviteter. Innspillene i denne rapporten peker på noen tydelige tendenser med hensyn til hva som hindrer barn og ungdom i å delta. Videre peker innspillene på mange og kreative forslag til tiltak som kan imøtegå noen av barrierene.

Økonomi:

Noen barn og ungdommer må slutte med aktiviteter fordi deres foresatte ikke lenger har råd til å betale kontingenten. Dyrt utstyr er med på å forsterke skillene mellom hvem som har råd, og hvem som ikke har råd. Turer er en annen kostnadsdriver, men turer er også svært høyt verdsatt. Turer er gøy og betyr mye for det sosiale miljøet. Mange ønsker seg kreative støtteordninger slik at alle kan være med på tur.

Konkurransefokus kontra fokus på det sosiale:

Selv om mange også trives med konkurranser, viser en stor del av innspillene i vårt materiale at ungdom savner større vektlegging av det sosiale aspektet, også ved idrettsaktiviteter, og ikke minst utover i ungdomsårene. Ungdommene ønsker seg også flere lavterskeltilbud og åpne møteplasser.

Tilrettelegging for funksjonshindrede:

Bevissthet om ulike behov for tilrettelegging og ønske om at alle skal kunne delta, er gjennomgående trekk i innspillene fra hele landet. Vi har også fått flere innspill fra barn og ungdom som har måttet slutte på et aktivitetstilbud eller ikke finner noe relevant å begynne med fordi det mangler tilrettelegging for funksjonshindrede.

Informasjon:

God og oversiktlig informasjon, gjerne nettbasert, om hva som finnes av tilbud, framheves som en svært god mulighet for bedre inkludering.

Logistikk:

Å komme seg til og ikke minst hjem igjen fra aktiviteter på ettermiddag og kveld kan være utfordrende for mange. Noe steder er det store avstander mellom skole, hjem og fritidsaktivitet, og mange opplever at det ikke finnes kollektiv transport som korresponderer. For andre er kollektiv transport for dyrt. Å flytte aktiviteten til et annet tidspunkt eller et annet sted blir foreslått som mulige løsninger.

Forslagene til å overkomme barrierer er mange og omfatter ulike målrettede støtteordninger, spesielt for lavinntektsfamilier og for å realisere universell utforming. De 15 viktigste anbefalingene fra barn og ungdom er oppsummert på side 12.

Flere av anbefalingene peker ut fruktbar tverrsektoriell tilnærming framover, med samhandling på tvers av fag- og politikkområder. Utfordringer med logistikk og store avstander impliserer at for eksempel samferdselssektoren og kanskje også skolesektoren kan være mulige samarbeidspartnere. Det kom fram flere tverrfaglige innganger som byr på muligheter. For eksempel kan norskkursene for innvandrere sette søkelys på betydningen av fritidsaktiviteter for barn i Norge. Dialog mellom fritidsarenaer og grunnskolen kom fram som en annen tverrfaglig inngang til et mer inkluderende fritidstilbud.

De voksne må samhandle og samarbeide for å få til løsninger i praksis. Det er ofte nødvendig å ha foresatte med på laget. Både foresatte og barn behøver kunnskap som kan gi trygghet for at valgene de gjør, er gode og nødvendige. Og både foresatte og barn behøver god og oversiktlig informasjon om hva som finnes, hva som skal til for å delta, og hvor man kan søke støtte dersom man trenger det.

Barn og ungdom ønsker seg voksne trenere og ledere som forstår helheten de står i. De ønsker å bli hørt og oppfordrer til å utvide og styrke medvirkning i alle ledd.

Rapportens struktur

Først i rapporten presenteres 15 sentrale anbefalinger fra barn og ungdom for å legge til rette for og styrke et inkluderende fritidstilbud for alle. Deretter beskrives oppdragets formål, knyttet til regjeringens arbeid for mer inkluderende fritid for barn og ungdom. Til slutt i del 1 presenterer vi begrepsavklaringer og metodiske strategier og valg, i et til dels svært sensitivt felt.

I rapportens del 2 presenteres utvalget og vårt arbeid med innsamling av barn og ungdoms stemmer, samt analysearbeidet av det rike materialet vi til slutt satt med. Et eget avsnitt er viet Kulturtankens innspillsmøte, som var en prioritert del av oppdraget vårt fra KUD.

Del 3 er i sin helhet viet barn og ungdoms innspill til temaene. Vi starter med å belyse betydninger av fritidsaktiviteter, herunder også noen perspektiv på å ikke kunne delta. Deretter beskrives ulike barrierer barn og ungdom peker på som hindrer dem selv eller andre i å delta. Etter beskrivelser av barrierer har vi samlet ulike og varierte forslag til løsninger som kan overkomme barrierene. Her er forslag til tiltak som vil kunne bidra til å nå bredere ut med informasjon om fritidstilbudene, favne videre og kanskje forhindre uønsket frafall. Før hovedfunnene til slutt oppsummeres, peker vi på noen tverrsektorielle tema som kom fram i materialet, og som kan antyde samhandlingsbehov og fruktbar tverrsektoriell tilnærming framover.

15 anbefalinger fra barn og ungdom for et mer inkluderende fritidstilbud

Anbefalingene nedenfor er basert på de innspillene fra barn og ungdom som ble nevnt oftest, og som framstår som sentrale i materialet vårt. Noen er tatt inn fordi de viser originalitet og bredde i perspektivene. Rekkefølgen er basert på frekvens.

1 Forbedre og utvid økonomiske støtteordninger: Tilpass kontingent og gi støtte til å kunne delta på turer for barn og ungdom fra familier med presset økonomi.

2 Etabler eller utvid låneordninger for kostbart utstyr.

3 Forbedre kollektivtilbudet og tilpass tilbudet til fritidsaktiviteter slik at alle kommer seg trygt til og fra fritidsaktiviteten.

4 Reduser prisen på månedskort eller sørg for gratis transport for barn og ungdom til og fra fritidsaktiviteter.

5 Forbedre tilbudet for barn og ungdom med funksjonshindringer.

6 Sørg for universell utforming av alle arenaer der barn og ungdom har aktiviteter.

7 Opprett en nasjonal eller kommunal oversikt (nettbasert) over alle tilbud. Oversikten må holdes oppdatert.

8 Utvid og forbedre lavterskeltilbudene. Ungdom trenger steder å bare møtes.

9 Gi muligheter til videreføring av idrettsaktiviteter gjennom ungdomsårene med hovedfokus på deltakelse og fellesskap, fremfor økt vektlegging av konkurranse. Det bør være valgfritt om man vil delta med intensiv satsing eller bare for lek, trening og samvær.

10 Rekrutter ledere som ser hele det unge mennesket og forebygger sosialt utenforskap.

11 Styrk ungdomsmedvirkningen i alle ledd.

12 Reduser ventelistene i kulturskolene.

13 Samarbeid med grunnskolene om informasjon og inkludering.

14 Utvid forsøkene med fritidskort.

15 Tilby flere faste organiserte aktiviteter i helgene. Hvorfor skjer nesten alt på kveldstid i ukedagene?

Brev som 4. trinns elever ved en skole i Oslo har skrevet til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Oppdragets formål og rammer

1.1 Oppdragets formål

Oppdraget til Kulturtanken med å samle inn og framheve barn og ungdoms meninger om fritidsaktiviteter ble gitt av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) den 25. september 2023. Oppdragets hovedmålsetting har vært å høre og framheve barn og ungdoms erfaringer med deltakelse i fritidsaktiviteter, eller barrierer for ønsket deltakelse, samt forslag til tiltak for økt deltakelse.

Kunnskapsgrunnlaget som denne rapporten skal bidra til, er knyttet opp mot regjeringens arbeid med å stoppe de systematiske forskjellene på fritidsfeltet, med tiltak for økt deltakelse for de som i dag står utenfor. Tiltakene skal knyttes opp mot regjeringens handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og ungdom i hele landet.

I fritidserklæringen fra 2016 forpliktet regjeringen, kommunesektorens organisasjon (KS) og en rekke frivillige organisasjoner seg til at alle barn og unge skal få delta i minst én organisert fritidsaktivitet. Retten er uavhengig av bosted, familiens økonomi, etnisk bakgrunn og funksjonshindringer. I fritidserklæringen fra 2022 ble medvirkning og medbestemmelse vektlagt i enda større grad. Arbeidet med den kommende handlingsplanen bygger på kunnskap om at det fremdeles finnes systematiske ulikheter i Norge i dag når det gjelder hvem som er inkludert i fritidsaktiviteter. Frafall fra fritidstilbudene i ungdomsårene bekymrer også i spesielt stor grad siden det kan se ut som frafallet ofte henger sammen med utenforskap i samfunnet generelt.1

I KUDs bestilling til Kulturtanken skisseres hovedspørsmålet som ønskes besvart, slik:

«Hva opplever barna selv er de største hindringene for å delta i kultur-, idrettsog friluftslivsaktiviteter og opplevelse av kultur?»

Barn og ungdom vi har snakket med, har tolket spørsmålet basert på observasjoner, refleksjoner og antakelser om hva de tror kan være årsaken til at noen er forhindret fra deltakelse. Mange har også tolket spørsmålet personlig og har svart med sine egne opplevelser av hva som er barrierer for ønsket deltakelse.

Oppdraget har omfattet barn fra 6 år og ungdom opp til 19 år, med geografisk spredning fra hele landet. Barn og ungdom som av ulike årsaker kan være særlig utsatt for marginalisering, skulle gis særskilte muligheter til å komme med innspill. Vi har forholdt oss til nettverket Balansekunst2 samt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)3 sine perspektiv på hvem som kan ansees å være særskilt utsatt for marginalisering.

Barn og unges rett til medbestemmelse ved forhold som får betydning for deres liv, er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12. I barnekonvensjonens artikkel 31 heter det at barn har «rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder […]. [De skal ha] like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.»4

Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)5 slår fast at barn med funksjonshindringer har de samme rettighetene til å bli hørt, til å delta på alle samfunnsområder og til å få nødvendig tilrettelegging for å kunne realisere full deltakelse etter eget ønske.

1 Bjune / Redd barna. (2019). Oppdrag 31: Rett på fritid. https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/03/ Redd-Barna-Rapport-Oppdrag-31-Rett-p%C3%A5-fritid-2019.pdf

2 https://balansekunst.no/

3 https://www.ldo.no

4 FNs konvensjon om barnets rettigheter (CRC). 20. november 1989. Kan hentes herfra: https://www. regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

5 FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). 13. desember 2006. Kan hentes herfra: https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/konvensjon-omrettighetene-til-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne.pdf

Idrettens barnerettigheter artikkel 5 slår fast at «barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene.»6

En viktig del av formålet med oppdraget har vært å utarbeide og gjennomføre gode medvirkningsopplegg. Et eget møte med barn og ungdom selv som målgruppe var en sentral del av bestillingen, og i tillegg skulle Kulturtanken samarbeide med aktører som kjenner målgruppen. Kulturtanken arrangerte et eget innspillsmøte for alle landets fylkesrepresentanter for barn og ungdom. Møtet ble holdt den 8. januar 2024, og Mental Helse Ungdom deltok også på dette møtet.

1.2 Definisjoner og avgrensninger

Hva snakker vi om når vi snakker om fritidsaktiviteter?

Tidlig i arbeidet ble vi klar over at fritidsaktiviteter i barn og unges bevissthet ikke nødvendigvis behøver å være organisert av en voksen eller av en organisasjon.

Fritidsaktiviteter kan være organisert av en enkeltperson på målgruppens egen alder, eller ikke organisert i det hele tatt. Vi så at yngre barn i grunnskolealder tenderte mot å skille mellom skole, lekser og det å hjelpe til hjemme på den ene siden og fritidsaktiviteter på den andre siden. Fritidsaktiviteter betyr da først og fremst lek eller aktivitet etter eget ønske. Eldre ungdommer tenderte mot å skille mellom organiserte og ikke- eller egenorganiserte aktiviteter.

Vi mener det har vært viktig å anvende en bred forståelse av begrepet fritidsaktiviteter, som også inkluderer egenorganiserte og uorganiserte aktiviteter. Deltakerne fikk mulighet til å diskutere alle fritidsaktiviteter uavhengig av om de er organiserte, egenorganiserte eller uorganiserte. For uorganiserte aktiviteter ble det imidlertid presisert at deltakerne skulle være bevisste på at målet med handlingsplanen er at flere barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter sammen med andre. Under Kulturtankens innspillsmøte var det også diskusjoner rundt enkelte aktiviteter som ikke tydelig kan kategoriseres under ett felt. Dans kan for eksempel defineres som både kultur og idrett. Kultur, idrett og friluftsliv er heller ikke nødvendigvis dekkende når vi diskuterer begrepet fritidsaktiviteter. Politisk organisasjonsarbeid kan ansees som en fritidsaktivitet, men faller utenfor hovedtemaet i denne rapporten. Denne rapporten fokuserer mest på organiserte fritidsaktiviteter innenfor kultur, idrett og friluftsliv. Det er likevel viktig å bemerke at noen barn og ungdommer helst ønsker å organisere sin egen fritid, eller ha mer tid til fri lek.

Skillet mellom kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter ble gitt i oppdraget fra KUD. Størstedelen av innspillene til rapporten relaterer seg til idrettsaktiviteter, de færreste til friluftslivsaktiviteter. Dette kan henge sammen med at Norges idrettsforbund (NIF) arrangerte et eget innspillsmøte for unge idrettsledere. Skjevheten mellom idrett og friluftsliv kan også henge sammen med at problemstillingen knyttet til barrierer for deltakelse ofte ble tolket slik at det var organisert fritid det her var snakk om. Man skal

6 Idrettens barnerettigheter: https://www.idrettsforbundet.no/tema/barneidrett/idrettens-barnerettigheter/

uansett være varsom med å trekke slutninger om antall ut fra et datamateriale som ikke er tilfeldig frambrakt. Innspillene fra verkstedene og intervjuene som ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget i rapporten, tyder likevel på at fordelingen til en viss grad gjenspeiler barn og ungdoms deltakelse på de ulike feltene.

Stemmer som ikke kommer fram i materialet  Det er grunn til å tro at grupper som nyankomne asylanter og barnevernsbarn både vil ha ekstra stort utbytte av å delta i organiserte fritidsaktiviteter og samtidig har spesielt store hindringer for å gjøre det. Hindringene er knyttet til strukturelle forhold som hyppig bytte av bosted, og for nyankomne er det i tillegg språkbarrierer. På grunn av stramme tidsrammer har vi ikke lykkes med å nå fram til disse gruppene da vi hentet innspill til rapporten.

1.3 Metodisk tilnærming i et sensitivt felt

For å framheve stemmer fra særskilt marginaliserte grupper, valgte vi i samråd med KUD å gjøre et strategisk utvalg med hensyn til intervju og innhente innspill i samarbeid med målgruppenes organisasjoner. For noen av de yngre barna inngikk vi dialog med deres foresatte.

Å snakke om erfaringer med utenforskap og barrierer for deltakelse kan være svært sensitivt. Vi ønsket å unngå å forverre vonde følelser knyttet til potensielt såre tema for en del barn og ungdom. Spørsmålsformuleringer og innganger måtte tenkes nøye gjennom. Vi valgte å gå bredt ut tematisk og startet gjerne samtalene med å fokusere på deltakelse og hva som er lystbetont, som bakgrunn for hva de ønsker seg. I intervjuene dannet informantenes ønsker og behov bakgrunnen for å identifisere det som de opplever som barrierer, og formulering av forslag til tiltak for å overkomme barrierer.

Innspillsmøte hos Norges idrettsforbund (NIF)

Å sikre god medvirkning

Det er flere prinsipper vi lener oss på når vi ønsker å sikre god medvirkning fra barn og ungdom. Forventningsavklaring er et viktig startpunkt. Man bør sette tydelige rammer for hva deltakerne skal medvirke om, og hvordan deres innspill vil bli behandlet. Det er også viktig å belyse myndighet. Dersom medvirkningsprosessen skal føre til endringer eller handlinger, er det avgjørende at oppdragsgiver har myndighet til å gjennomføre tiltakene. Skal medvirkningen derimot ikke føre til endringer eller handlinger, bør dette være tydelig kommunisert under forventningsavklaringen. Medvirkningen blir også ofte bedre desto tidligere man involverer de som skal medvirke. Under selve medvirkningsprosessen ønsker man gjerne å gjennomføre de følgende tre stegene:7

3. Fortelle tilbake til de som kom med innspill Hva gjorde vi? Hvorfor/hvorfor ikke?

1. Innhente innspill Muligheten til å si din mening om saker som omhandler deg

2. Forankring Det du sier blir alltid tatt på alvor

Modellen viser en «loop» hvor man først innhenter innspill, deretter forankrer innspillene og til slutt kommer tilbake til barn og ungdom som medvirket, og forteller hva som har blitt gjort, og hvorfor eller hvorfor ikke.

Ansvar, prosjektgruppe og ressursgruppe

Ansvaret for leveringen har ligget hos Kulturtanken. Prosjektgruppen har i tillegg til Kulturtanken, på oppdragsgivers anvisning, bestått av paraplyorganisasjonene Norges idrettsforbund (NIF) og Norsk Friluftsliv. Dette sikret bred forankring inn mot idretts- og friluftslivssektorene.

Kulturtanken etablerte i oppstartsfasen en ressursgruppe for innspill til medvirkningsopplegget. Ressursgruppen ble koordinert med operativ gruppe for samfunnsoppdraget inkludering av barn og unge8, som har overlappende målsetting, og hvor Kulturtanken er bidragsyter. I tillegg til innspillene fra NIF og Norsk Friluftsliv fikk vi dermed innspill til medvirkningsopplegget fra henholdsvis Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Unge funksjonshemmede, Ungdom og Fritid og Kulturalliansen.

7 Figuren er fra Hagen et al. (2023). Unges mulighet til å medvirke: En samskapt studie av ungdoms deltagelse og engasjement i norske kommuner (s. 14).

8 Operativ gruppe for samfunnsoppdraget inkludering av barn og unge: Å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, forankret i Meld. St. 5 (2022–2023) og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (LTP).

Datainnsamling og analyse

Datainnsamlingen startet i begynnelsen av oktober 2023 og ble avsluttet med innspillsmøtet i Kulturtankens lokaler i Nydalen den 8. januar 2024. Mer enn 1200 stemmer fra barn og unge er med i utvalget som danner datagrunnlaget for denne rapporten. Sortering og analyse ble gjort i januar, og rapporten ble overlevert KUD den 16. februar 2024.

Formålet og spørsmålsutformingen har egnet seg for kvalitative metoder. Målet har vært å finne og forstå respondentenes meninger og kontekst. Det har ikke vært et mål å innhente et representativt utvalg for statistisk analyse. Derimot har oppdragsgiver presisert behovet for geografisk spredning og å sikre at marginaliserte stemmer kommer fram.

2.1 Om utvalget

Innspill fra barn og ungdom over hele landet danner det empiriske grunnlaget for denne rapporten. Innspillene er fremskaffet på flere måter.

1. Innspillsmøter

Kulturtanken utarbeidet et opplegg for innspillsmøter basert på verktøy fra organisasjonen AlleMed, til bruk på eget arrangement og for andre som gjennomførte innspillsmøter i samarbeid med Kulturtanken.

• Norges idrettsforbund (NIF) gjennomførte et innspillsmøte på landsmøtet for unge idrettsledere den første helgen i januar 2024.

• Organisasjonen Press arrangerte et innspillsmøte på sitt landsstyremøte den første helgen i januar 2024.

• Kulturtanken arrangerte et innspillsmøte den 8. januar 2024. Se nærmere beskrivelse av Kulturtankens innspillsmøte i avsnitt 2.2 og i vedlegg 1.

• Organisasjonen AlleMed9 har gjennomført samlinger basert på spørsmålsstillinger om utenforskap som er overlappende med spørsmålsstillingene i Kulturtankens rapport til KUD. Kulturtanken har fått tilgang til referatene fra samlinger i 14 ulike kommuner fra Agder til Trøndelag.

2. Intervju

Trøndelag fylkeskommune har delt data med oss fra intervjusamtaler de har gjennomført i 2023, i forbindelse med sitt arbeid med Kulturplan for barn og unge i Trøndelag.

Kulturtanken gjennomførte høsten 2023 flere gruppeintervju på skoler, i AKS-grupper og i utvalg av ungdom rekruttert fra organisasjoner, samt dybdeintervju med mindre grupper og enkeltdeltakere.

• Deler av problemstillingene i arbeidet til Trøndelag fylkeskommune var overlappende med spørsmålsstillingene i Kulturtankens rapport til KUD. Kulturtanken har fått tilgang til dataene som er overlappende med våre spørsmålsstillinger og utvalg.

• IMDis ungdomspanel har bidratt med sine erfaringer og synspunkter, som de delte i et nettbasert gruppeintervju med Kulturtanken i desember 2023.

• Kulturtanken har gjennomført gruppeintervju med to fjerdetrinnsklasser ved en grunnskole, en aktivitetsskole (AKS) og en ungdomsklubb i levekårsutsatte områder i Oslo.

9 AlleMed er utviklet av organisasjonsnettverket Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU).

• Kulturtanken har gjennomført gruppeintervju i to klasser i en spesialavdeling ved en videregående skole, og dybdeintervju med to barn med funksjonshindringer sammen med foreldrene sine.

• Kulturtanken har innhentet innspill fra skeiv og transseksuell ungdom og hørselshemmet/døv ungdom.

3. Digitalt innspillskjema

• Kulturtanken utformet et digitalt innspillsskjema på sine nettsider. Skjemaet var tilgjengelig fra 1. desember 2023 til 8. januar 2024 og ble markedsført på sosiale medier. 243 innspill kom inn.

I henhold til bestillingen fra KUD har vi gjort et strategisk utvalg for å løfte noen marginaliserte stemmer. Ut fra Balansekunst og LDO sine fokus har vi spesielt løftet stemmer fra barn og ungdom med ulike funksjonshindringer, skeiv og transseksuell ungdom, døv ungdom, barn og ungdom med ulik kulturell bakgrunn samt barn og ungdom fra levekårsutsatte familier. Vi henvendte oss til ni organisasjoner for utsatte barn og ungdom. Vi fikk innspill fra Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) og Press. AlleMed og spesielt Trøndelag fylkeskommune har også stemmer fra funksjonshindrede. I tillegg delte noen av ungdommene på Kulturtankens innspillsmøte sine personlige erfaringer med funksjonshindringer. Vi har vært i dialog med Bufdir og Redd Barna sentralt. Urfolk og nasjonale minoriteter har vi grunnet tidspress ikke lykkes å få kontakt med.

Metodisk og analytisk har vi delt innspillene inn i to grupper etter alder: barn 6–12 år og ungdom 13–19 år. Barn fra utsatte grupper har vi intervjuet sammen med voksne. I et par tilfeller har vi tatt med voksenstemmer fra foresatte til barn med kognitive funksjonshindringer. I ett tilfelle har vi tatt med et innspill fra en lærer.

Innspillsmøte arrangert av Norges idrettsforbund (NIF)

Tabell: Oversikt over datatilfanget

Barn og ungdom i Trondheim, Kinn, Vestre Slidre, Åsnes, Tynset, Lørenskog, Rælingen, Nannestad, Nordre Follo Strand, Indre Fosen, Jevnaker, Sør-Odal, Oslo (Stovner)

fylkeskommune

Deltakere på innspillsmøte hos Kulturtanken sammen med kultur- og likestillingsminister Lubna

2.2 Kulturtankens innspillsmøte

Kulturtanken utviklet et eget medvirkningsopplegg for arbeidet med denne rapporten. Metoden bygger på Kulturtankens tidligere erfaringer med ungdomsmedvirkning, blant annet fra arbeidet med BUSK-rapporten. Medvirkningsopplegget ble brukt under Kulturtankens innspillsmøte den 8. januar 2024 samt under Press sitt landsstyremøte og Norges idrettsforbunds nettverkssamling for unge idrettsledere.

Opplegget bestod av gruppesamtaler med fem–seks deltakere. I tillegg til deltakerne var det én referent og én prosessleder/ordstyrer per gruppe. Under Kulturtankens innspillsmøte ble disse rollene dekket av ansatte i Kulturtanken, Norsk Friluftsliv, Redd Barna og KFUKKFUM-speiderne.

Vi inviterte fylkesrepresentantene for barn og ungdom i alle landets fylkeskommuner til å delta på innspillsmøtet den 8. januar. 14 fylkeskommuner deltok, med to representanter hver. Fylkesrepresentantene oppnevnes av fylkeskommunene til sine lovpålagte ungdomsråd. Fylkesrepresentantene skal representere alle barn og unge i sitt fylke og rekrutteres fra kommunene og regionale ungdomsorganisasjoner.

I tillegg til fylkesrepresentantene ble tre organisasjoner invitert til å sende representanter. Mental Helse Ungdom sendte to representanter, og innspillsmøtet bestod da av til sammen 28 ungdomsrepresentanter i alderen 15 til 19 år.

Jaffery.

Medvirkningsopplegget baserte seg på fem spørsmål:

1. Er det viktig med fritidsaktiviteter?

2. Hva tror du forhindrer barn og ungdom i å delta på fritidsaktiviteter?

3. Hvordan tror du at det oppleves å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter?

4. Hva tenker du skal til for at enda flere får delta på fritidsaktivitetene de ønsker å delta på?

5. Hva er de fem viktigste tiltakene som bør gjennomføres for at alle barn og unge skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter?

Alle spørsmålene hadde tilhørende oppfølgingsspørsmål og oppgaver som ordstyrerne kunne bruke underveis i diskusjonene. Medvirkningsopplegget er presentert mer utfyllende i vedlegget bakerst i rapporten.

Kulturtanken

Innspillsmøte hos Kulturtanken

2.3

Sammenstilling og analyse

av datamaterialet

Referat fra innspillsmøtene, transkriberte intervju og tilsendte rapporter og referat har blitt gjennomgått og merket, etter inspirasjon fra tematisk analyse.10 Mønstrene som kom fram i datamaterialet, dannet utgangspunkt for kategorier som vi senere brukte i analysen. Deretter gikk vi gjennom deler av materialet på nytt for å se etter stemmer og innspill vi hadde oversett, samt for å oppdage atypiske eller sjeldne innspill.

Vi har gjort noen strategiske valg med hensyn til den tiden og de ressursene vi hadde til rådighet. Mange av dataene vi fikk inn fra andre, var ikke merket med kjønn, og i det datamaterialet som var merket, framkom ikke kjønn som barriere. Dette er selvsagt ikke ensbetydende med at kjønn ikke spiller noen rolle. Ved en eventuell senere undersøkelse av tema knyttet til marginalisering vil det være interessant å merke alle data med kjønn. Vi har valgt å være konsekvente og har derfor ikke merket noen av dataene med kjønn i teksten. Sitatene er merket med alder og fylke og i noen tilfeller med organisasjon.

10 Se f.eks. Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101.

Barn og ungdom om fritidsaktiviteter

Del 3 Barn og ungdom om fritidsaktiviteter

I denne delen presenterer vi bredden av innspillene fra barn og ungdom knyttet til betydningen av fritidsaktiviteter og barrierer for ønsket deltakelse samt deres forslag til tiltak som kan imøtegå barrierer.

Målet har vært å hente inn og videreformidle barn og ungdoms synspunkter og stemmer, formidlet med deres egne ord og formuleringer. Sitat fra barn og ungdom utgjør derfor hoveddelen av teksten. Innspillene knyttet til betydninger og barrierer samt forslag til løsninger er sortert og presenteres i tre kapitler. Ulike tema er sortert i avsnitt under hvert kapittel. Vi har blandet innspillene med hensyn til hvor de kommer fra, geografisk, sosiologisk og metodisk.

I samtalene med barn og ungdom valgte vi å begynne med å spørre om hva som er viktig og betydningsfullt med fritidsaktiviteter. Til de yngre barna stilte vi spørsmål om hva de likte spesielt godt, og til de eldre stilte vi spørsmål om hvorfor det er viktig med fritidsaktiviteter.

3.1 Betydninger av fritidsaktiviteter

Signaturen bak sitatene viser alder. De vi ikke kjenner alderen til, har vi merket med «ung» eller trinn i videregående skole (vg1, vg2 eller vg3.). Deltakerne ved Kulturtankens innspillsmøte er merket med alder og «fylkesrepresentant» eller organisasjon. Deltakere ved NIFs innspillsmøte er merket «ung idrettsleder». Deltakere fra IMDis ungdomspanel er merket «IMDi». De øvrige er merket med alder og fylkeskommune.

Det sosiale

Det sosiale aspektet ved alle fritidsaktiviteter ble jevnt over trukket fram som en hovedmotivasjon for å delta. Det sosiale henger sammen med både å bli kjent med nye folk, å få nye venner og å ha et treffsted for mer etablerte vennskap:

Jeg synes det er gøy å bli venner med barn fra andre skoler. (8 år, Oslo)

Mennesker er sosiale vesener, og fritidsaktiviteter er viktige sosiale arenaer. Der kan man treffe andre og få venner. (fylkesrepresentant, 17 år)

På fritidsaktiviteter blir jeg kjent med forskjellige folk som er annerledes enn meg selv. (fylkesrepresentant, 17 år)

Når man får en venn innenfor en idrett, så er det større sjanse for at man fortsetter med den idretten. Selv om man kanskje selv mister gnisten litt, så er det større sjanse for at man deltar, fordi vennen din går der eller bestevennen din går der, så vil man ikke på en måte ‘put them down’. Og det er også en viktig faktor for at barn fortsetter med idretten, at man får en venn. (IMDi)

De yngre barna snakket mye om vennskap, å få nye venner, å kunne delta på det samme som vennene sine og å ikke føle seg utenfor. De eldre ungdommene knyttet gjerne refleksjoner til betydningen av sosiale relasjoner for å føle seg som en del av noe større enn seg selv. Flere av ungdommene ga uttrykk for at en slik fellesskapsfølelse var en hovedmotivasjon for å delta i fritidsaktiviteter og ga dem en opplevelse av glede.

Vi er jo veldig glad i å være en del av ting. Å være en del av noe større enn oss selv. Uansett om det er et dansecrew eller et fotballag, så er det denne samholdsfølelsen som vi er veldig glad i. Og det betyr særlig mye når du er ung. (IMDi)

Lære noe nytt, bidra til fellesskapet og oppleve mestring  Det sosiale kan være forbundet med gode følelser og opplevelse av mestring. Å lære noe nytt og å ha det gøy henger sammen, både for de yngre barna og for de eldre ungdommene. I tillegg pekte noen av de yngre barna på et ønske om å lære noe nytt for å bidra til fellesskapet i familien.

Jeg vil lære å lage mat, fordi hele livet mitt når jeg ser mammaen min lage mat, har jeg veldig lyst å lage mat. Til helgen skal jeg prøve å lage frokost og middag til mamma og tanten min. (9 år, Oslo)

Jeg har lyst å spille fotball fordi da kan jeg lære meg triks. Og jeg har lyst å være keeper, for da kan jeg redde skudd. Jeg har lyst å starte på fotball. Jeg slutta for lenge siden. Jeg vil starte på CBK igjen, hvorfor ble det ferdig? (10 år, Oslo)

På speideren lærer vi om natur og hvordan vi overlever i naturen, det er morsomt. (8 år, Oslo)

De eldre ungdommene pekte på sammenhenger mellom mestringsfølelse, det å ha noe å glede seg til og psykisk helse. Verdien av tilhørighet og å hindre utenforskap framstår hos ungdommene som en del av mestringserfaringen.

Fritidsaktiviteter fører til at man får mestringsfølelse, blir sett, deltar på felles arena – da er ikke sjansen for å falle utenfor så stor. (fylkesrepresentant, 18 år)

Ikke alle mestrer skolen og sitt skoleløp, og da er det spesielt givende å oppleve mestring utenfor skolen. Du lærer om sosiale fellesskap, det er like lærerikt som skolen. Du får en mestring som du selv ønsker, den er ikke pålagt. Å velge sin lidenskap, noe som du synes er kjekt sjøl. (fylkesrepresentant, 16 år)

For noen kan det å begynne i en jobb man mestrer, illustrere betydningen av mestring for energi og livsglede.

Jo, jeg skulle bare si dette her med mestringsfølelse. Fordi jeg har en venninne som … Hun er typ en av de som aldri har vært noe særlig god på skolen, droppet ut av alt av fritidsaktiviteter i ung alder, og har gjentatte ganger … aldri egentlig hatt noe særlig mestringsfølelse. Og hun har snakket om … fordi nå har hun begynt å jobbe, og hun får det til, og så blir hun så gira og sier hvor morsomt og motivert man blir til å gjøre noe når du mestrer det. Fordi det er så slitsomt å aldri mestre noe. Og for barn … og unge helt opp til 18 år så har dette en skikkelig innvirkning på psykisk helse. Klart du ikke gidder å prøve noe nytt hvis du kun feiler på det ene du har prøvd. Så det er noe med dette å få det til. Og kanskje man ikke alltid skal sette terskelen så høyt. (IMDi)

Det å finne sin identitet ble trukket fram av enkelte som et viktig aspekt ved fritidsaktiviteter. Dette kan også knyttes til det å «velge sin lidenskap», som formulert ovenfor, og ble av noen også koblet til yrkesvalg og identitet.

Felles aktiviteter fører til bedre sosialt samvær. Man utvikler seg selv gjennom å gjøre aktiviteter, og det er viktig for hvem du blir senere i livet. Man finner ut av hva man liker og er god til…. danner identitet. Man blir kjent med seg selv og det kan også bidra til å velge studieretning, for eksempel.» (fylkesrepresentant, 18 år)

Integrering og inkludering Noen av ungdommene som selv har innvandrerbakgrunn, pekte eksplisitt på den store betydningen av fritidsaktiviteter for å komme inn i det norske samfunnet, bli integrert og oppleve å være inkludert. De foresattes kunnskap og holdninger er viktige for at dette skal kunne skje, mener de. I tillegg må myndigheter og organisasjonsliv kjenne til og skape gode tiltak mot barrierene.

Ja, vi kom jo selv til Norge som flyktninger for en god del år siden, og som du hører, så kan jeg fint mestre det norske språket, jeg er godt integrert, og jeg vil si at det i stor grad skyldes at helt siden jeg var liten – og dette har mamma gjort med både meg og de andre søsknene mine: alltid satte oss opp på ulikt av fritidsaktiviteter. Alle vi unger har drevet med både sport og alt annet, fra musikk til kunst og mye forskjellig … Det samme med andre som jeg kjenner som har vært i liknende situasjoner, og du kan trygt si at det at jeg … I alle fall den idrettsdelen, fotballdelen, har gjort at jeg har kommet meg inn i veldig mange miljøer og har etablert meg veldig godt. Så … å vite at andre kanskje … at det er noen dumme ting som står i veien for at det kan være løsningen for mange andre, det gjør deg litt sånn engasjert. (IMDi)

Fem råd fra barn og unge til kulturminister Lubna Jaffery på innspillsmøte hos Kulturtanken.

Når man gjør nye ting, så blir man kjent med nye folk. (15 år, Oslo)

Ungdom med innvandrerbakgrunn framhevet også fritidsklubben som ekstra viktig for dem, ikke minst for å lære norsk språk.

Man finner ut hva man liker å gjøre. Og det er flere ting man kan sosialisere seg på. (15 år, Oslo)

Jeg kom til Norge som 13-åring fra Chile og kunne ikke et ord norsk. Oslo kommune oppfylte heller ikke forpliktelsene sine om å gi tilrettelagt undervisning, derfor var det ekstra viktig for meg å ha en arena hvor jeg kunne lære norsk. Jeg begynte i åttende klasse sammen med de andre og fikk ingen undervisning for fremmedspråklige. Likevel fikk jeg seks i norsk da jeg gikk ut av videregående. Det hadde jeg nok mye fritidsklubben å takke for. (fylkesrepresentant, 19 år)

Flere unge med funksjonshindringer meldte også om inkluderende idrettsaktiviteter og betydningen av åpne dører i klubber for opplevelse av tilhørighet og muligheter til fysisk aktivitet. Noen fikk erfaringer fra sommerleir som gjorde dem kjent med idrettsledere eller

andre, og som dermed åpnet dørene for dem til regelmessig aktivitet i en klubb gjennom året. Andre ble rekruttert via eldre søsken uten funksjonshindringer.

Jeg går på Fresh Fitness og så trener jeg boksing. Det var ikke lenge siden jeg begynte, det var i fjor. Jeg visste om det fordi broren min gikk der. Nå går jeg på boksinga hver dag. Vi kan bare komme og trene, og jeg kjenner mange der. De har vekter der også. Det er bare på lørdager og søndager jeg går på Fresh nå. (vg3-elev, Oslo)

Jeg løper en del, og så klatrer jeg. Det er litt tilfeldig, egentlig, at jeg kom borti klatremiljøet. Jeg var på en aktivitetscamp i sommer, og der var det noen klatreinstruktører, så jeg fikk lyst å begynne og trives veldig godt. Begynte i sommer. Jeg bor ikke i nærheten, nei. Det er nesten den lengste reisa jeg gjør. Jeg driver også med løpetrening. Det er ikke et vanlig idrettslag. Det er sånn para… ‘Det er Vidar [lærer skyter inn, om løpinga] som driver det’. Det er for alle, egentlig, både de som har små handikap, og også større … de med rullestol kan trene der. Og døve. (vg3-elev, Oslo)

Dataspill

Tema knyttet til dataspill, eller gaming, er lite framtredende i materialet. Gaming ble til dels sett på som en kontrast eller et alternativ til å møtes og være sosial. Dette kan ha sammenheng med spørsmålsutformingen. Spørsmålene satte søkelys på organiserte fritidsaktiviteter eller aktiviteter barn og ungdom gjør sammen med andre, og dreide antakelig tankene i retning av organisasjonslivet. Mye kan imidlertid tyde på at databruk og dataspill er så vanlig blant dagens barn og ungdom at det ikke nevnes som en spesiell fritidsaktivitet. I de fjerdeklassene vi besøkte, var det eksempelvis bare én som nevnte dataspill da vi spurte om fritidsaktiviteter. Likevel rakte nesten alle opp hånda da vi spurte om de spiller dataspill på fritiden. Noen ønsket seg kurs i dataspill.

Jeg vil at jeg og alle barn i Norge får dataspill kurs, da er vi sammen og blir flinkere. (9 år, Oslo)

Regjeringens dataspillstrategi, «Tid for spill»11, finner at tre av fire i alderen 9 til 18 år spiller dataspill. De eldre ungdommene relaterte seg i større grad til det å spille data alene kontra sammen med andre. I innspillsmøtene for de eldre ungdommene var det noen som etterlyste flere arenaer for dataspill i fysiske fellesskap.

Vanskelig å møtes fysisk når det er mye gaming. Kunne man hatt et felles oppholdssted/klubb der man kunne møttes og gamet? Eventuelt biljard eller bordtennis? (14 år, Trøndelag)

11 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tid-for-spill-regjeringens-dataspillstrategi-2024-2026/id3018409/

Å ikke kunne delta

Det å ikke kunne delta i den fritidsaktiviteten man vil, er en situasjon som mange har refleksjoner rundt. Noen av innspillene omkring det å ikke kunne delta var med utgangspunkt i egne erfaringer, mens andre fortalte om venner eller andre de kjente.

Mange viste stor evne til innlevelse i en tenkt situasjon, spesielt det å oppleve at man er utenfor. Felles for mange av innspillene om å ikke delta er at dette framstår som en ond sirkel. De deltar ikke, fordi de ikke føler seg bra nok eller er redde for å falle utenfor sosialt også der. Eller de deltar ikke, fordi det er barrierer som økonomi eller logistikk som står i veien. Det at de ikke deltar, fører i sin tur til at barrierene for deltakelse kan bli større. De kan bli mer sosialt isolert og/eller miste muligheten til læring og utvikling.

En hindring kan være den unges eget ‘mindset’, at man heller sitter hjemme og gamer eller ikke tør å gå ut møte andre. Sosial frykt. (fylkesrepresentant, 18 år)

Mange har tankekjør. Kan føle seg alene, kan bli ufokusert og få angst. (ung, Innlandet)

Jeg drar ofte på aktiviteter som skjer med venner, men for folk som ikke har venner å dra med, kan jeg tenke meg at det blir skummelt og vanskelig å skulle delta. Jeg vet ikke hvordan man kan løse det, men man må i alle fall på en eller annen måte gjøre tilbud tryggere for ‘nye’ deltakere. (16 år, Trøndelag)

Deltakelse i idrett framheves som en viktig helsebringende aktivitet, og det ser også ut til å være stor bevissthet om at noen av de som ikke deltar, trenger det i ekstra stor grad, nettopp som helsebringende aktivitet. Flere var opptatt av hvordan man kan legge bedre til rette for at barn og ungdom som ikke deltar, skal finne veier inn til deltakelse.

Vi må danne flere veier inn i idretten, gjennom for eksempel psykologer/ skolepsykologer. Hvis det er personer som føler seg ensomme, så kan idretten være en vei å gå. (ung idrettsleder)

For noen handler det vel så mye om en frykt om å ikke nå opp. En frykt av å ikke klare å prestere. (ung idrettsleder)

Noen av de som ikke kunne delta på grunn av økonomi, uttrykte frykt for å falle utenfor sosialt på grunn av sin manglende mulighet til å delta i de andres aktiviteter.

Fortsett å invitere meg på kino selv om jeg sier nei (fordi jeg ikke har råd). Jeg vil bli invitert likevel. (17 år, Innlandet)

Innspillsmøte hos Norges idrettforbund (NIF)

3.2 Barrierer for deltakelse

Det er tydelige tendenser i materialet når det gjelder hva barn og ungdom ser som barrierer for deltakelse. Disse tendensene samsvarer i stor grad med det vi vet fra arbeidet med fritidserklæringene i 2016 og 2022, og med innspill fra organisasjoner og offentlige instanser til handlingsplanen for like muligheter for deltakelse, som denne rapporten er med å danne grunnlaget for. Barrierene handler om økonomi og transport og for noen om store avstander. Tilrettelegging for funksjonshindrede er noe mange er opptatt av. Informasjon er også et stort tema, ikke minst god informasjon til foresatte. Noen pekte på kulturbetingede barrierer og på barrierer knyttet til språklige utfordringer.

En barriere som har vært mindre framtredende i debatten så langt, er at de fleste tilbudene skjer i ukedagene, svært få i helgene, når barn og ungdom ofte har mer tid. Kanskje er dette så innarbeidet at det blir tatt for gitt? Noen påpekte denne skjevheten og ønsket seg organiserte fritidsaktiviteter i helgene.

Økonomi: «Det er ikke inkluderende før alt er gratis»12 Svært mange av de vi snakket med nevnte økonomi som en viktig barriere for ønsket større deltakelse. Mange ser også at andre må slutte fordi de selv eller deres foresatte ikke har råd til å betale for aktiviteten eller for utstyret som kreves for å delta. Det kan være stor ulikhet også innad i en og samme skoleklasse med hensyn til økonomi og deltakelse i fritidsaktiviteter. I en skoleklasse vi snakket med, fortalte en gutt at han ikke kunne gå på fotballen lenger fordi foreldrene hans ikke har råd til det, mens en annen fortalte at han går på ulike aktiviteter innenfor både kultur og idrett fem dager i uka.

Hvis jeg skal begynne på fotball igjen, som jeg vil, da må jeg … jeg må ha fotballsko … fotballklær. (9 år, Oslo)

Jeg har veldig lyst til å starte på dans sammen med de andre jentene i klassen, men mamma sier vi ikke har råd. (7 år, Oslo)

Veldig mange idretter koster ekstremt mye, og så er det jo en forskjell i … altså spesielt når det kommer til etnisitet, da. En etnisk norsk familie sin inntekt, og hvor mye man har råd til å sende barnet på, versus en familie som da har innvandrerbakgrunn. (IMDi)

De som ikke har jobb eller foreldre som har penger, har ikke penger å bruke på fritidsaktiviteter. Da blir det bare en ond sirkel som leder til ensomhet. (fylkesrepresentant, 17 år)

Jeg ønsker å dra mer på kino og svømmehall, men det koster for mye. (12 år, Verdal)

12 Sitat fra IMDis ungdomspanel.

Økonomi som barriere kan være en spesielt viktig faktor innenfor idrettsgrener som bruker kostbart utstyr. Mens de yngre barna pekte på behovet for fotballsko dersom de skulle kunne begynne på fotball igjen, reflekterte noen av de eldre ungdommene over ønsket om å ha det samme som de andre, kontra behovet for å kunne delta og utøve aktiviteten.

Det er ikke viktig å ha det andre har, men det er lettere å havne utenfor hvis du ikke har det andre bruker. Det er vanskelig hvis du er den eneste i gymmen uten klubbtøy. (ung, Innlandet)

Hvis man ikke har det som trengs, kan det være vanskelig å delta. Man må ha utstyr som passer til aktiviteten. Laget har for eksempel en uniform man må opprettholde. Dersom laget bytter, må alle kjøpe nytt. Jeg føler det er noe man bare må ha. (ung, Vestland)

Klubben byttet sponsor i fjor, og alle måtte kjøpe nye drakter til mer enn tusen kroner. Mamma ble ganske sur. (16 år, Oslo)

Hvis jeg hadde ti millioner å dele ut … da ville jeg bruke alle pengene på utstyr, da får du flere ungdommer inn i idretten. (fylkesrepresentant, 16 år)

I tillegg til kostbart utstyr er turer en av driverne til høye priser. Turer ble også framhevet som veldig viktig for det sosiale miljøet og noe som det burde finnes løsninger for å støtte uten stor foreldrebetaling.

Turer og reiser er viktige. Skaper minner og fellesskap. Dugnad for å få inn penger. (15 år, Akershus)

Noen kan føle skam hvis de ikke kan delta på tur. Dette kan føre til at de slutter. (ung, Akershus)

Dårlig familieøkonomi påvirker ikke bare foresattes muligheter til å betale kontingenter, instrumenter og annet dyrt utstyr. Familier med dårlig økonomi har ofte også liten plass –for eksempel til øving på korpsinstrumenter hjemme. De eldre barna i familien må kanskje bruke fritid på å hjelpe til hjemme i en slik utstrekning at det går ut over deres egne behov for deltakelse med jevnaldrende.

Jeg er barnevakt. Jeg må være vakt for mine søstre og brødre, jeg får ikke lov å gå ut. Jeg får se på TV av og til. Det er kjempeslitsomt. Jeg må våkne klokken seks, og de må sove med meg. De to tvillingene må av og til sove på gulvet. (11 år, Oslo)

Jeg og hun, vi pleide å leke ute hver dag til klokken 21 eller 20. Jeg vet ikke hvorfor vi slutta, hun får ikke lov lenger. Noen ganger får vi lov å leke på lekeplassen. Noen ganger blir søsteren hennes med. (11 år, Oslo)

Mamma sier alltid at jeg må hjelpe til å lage mat på kjøkkenet, så jeg får ikke gå på ballett. (10 år, Oslo)

En overveldende stor andel av de vi snakket med og hentet innspill fra, framhevet behovet for økonomisk støtte og muligheten for alle til å kunne delta etter eget ønske, uavhengig av foresattes økonomi. Ungdom er imidlertid også opptatt av hvordan støtten gis. Dette må være rettferdig og ikke misbrukes. Flere nevnte at søknadsprosessen må være enkel. Det er også en fare, påpekte noen, for at økonomisk støtte forverrer stigmaet knyttet til dårlig økonomi. I tillegg er det en dimensjon at det kanskje alltid vil være skiller og at noen, ofte kostbare, aktiviteter kan ha større status enn andre.

Det er fint med gratis tilbud, men de tingene som koster penger er organisert på en helt annen måte. Man opplever ikke samme tilhørighet der det er gratis. Man opplever en skillevegg mellom de som har råd og ikke. (fylkesrepresentant, 17 år)

Personlig økonomi er en utfordring for mange. For andre er det klubbenes eller kommunens økonomi som setter begrensninger. Flere nevnte at laget ikke hadde nok ledere og derfor opererte med lange ventelister for å få delta. Andre klubber måtte innskrenke treningstidene. Kulturskolens lange ventelister og ønsker om lengre åpningstider i svømmehallene ble nevnt av flere.

Vi ser kapasitetsutfordringer – både hallkapasitet og tilgang på utstyr setter begrensninger for hvor mange som klubben har mulighet til å ha med. (ung idrettsleder)

Transport og lange avstander  Avstander, logistikk, avhengighet av å ha foresatte som kan kjøre og dyre kollektivbilletter er et gjennomgangstema når barn og ungdom snakker om barrierer for deltakelse. Dyre månedskort og stressende sniking på bussen ble nevnt av flere. Busser som slutter å gå før fritidsaktiviteten er slutt, eller som bare ikke dukker opp, er et annet tema.

Jeg ønsker mer konkret og tilrettelagt transport, både i min egen kommune og i nabokommunene. Jeg ønsker ikke tomme busser som kjører på tider der ingen har behov for transporttilbud, men jeg ønsker buss og/eller transportmuligheter som hjelper både de unge og de eldre i kommunen med å sosialisere seg. Dette forebygger ensomhet hos innbyggerne og gjør distriktet til et mer attraktivt sted. (14 år, Trøndelag)

Spesielt i distriktene så går ikke bussen. Det er minimum 10–15 km til nærmeste fritidsaktivitet. (fylkesrepresentant, 18 år)

Ukedagene, etter klokka fem–seks, går bussene kanskje en gang i timen, eller så dukker ikke bussen opp. I helgene kommer jeg meg ikke hjem uten bil. (fylkesrepresentant, 17 år)

Det hjelper ikke å bare komme seg til fritidsaktiviteten. Du må kunne komme deg hjem igjen også. (17 år, Trøndelag)

Mange tar buss når man bor i byen, men det kan være et problem at man ikke kan betale månedskortet. Mange bare tar bussen uten å betale. (fylkesrepresentant, 17 år)

«I helgene skjer det ingen ting»

Avstandene varierer, og når reisen til og fra skole tar veldig lang tid, er det ofte lite tid igjen til fritidsaktiviteter. At organiserte fritidsaktiviteter alltid skjer på kveldstid i ukedagene, er det også noen som poengterer. Flere ønsker seg organiserte fritidstilbud i helger, da de har bedre tid.

Lang reisevei til skolen gjør at noe faller vekk og man har bare tid i helger til noe organisert. Å gjøre organiserte aktiviteter i ukedager blir da vanskelig. (fylkesrepresentant, 16 år)

Fredag, lørdag og søndag er nesten alle fritidsaktiviteter stengt. Det er jo da man trenger fritidsaktiviteter. Hvorfor er det ikke fritidsaktiviteter da? (fylkesrepresentant, 17 år)

Mer tilbud for alle ulike interesser, spesielt for læring og utvikling, fritidsklubber og diskotek for at folk har plasser å henge og finne nye venner. Noe som hadde bidratt veldig, er å ha opplegg og plasser for folk å komme i helgene. (17 år, Rogaland)

Informasjonsbehov for barn og voksne

Et annet stort tema er hvordan man får oversikt over hva som finnes. Flere ga uttrykk for at de ikke hadde visst om et bra tilbud som hadde eksistert lenge. Både foresatte og barn trenger slik oversikt. Foresatte til funksjonshindrede barn savner informasjon om hvilke aktiviteter deres barn er velkomne på, og som kan tilrettelegges. Barn og ungdom har mange kreative løsningsforslag, som vi gjengir i neste kapittel.

Det er svak kunnskap om hva som finnes. Det er kanskje lettere å prøve seg på flere ting hvis man vet om dem. (fylkesrepresentant, 18 år)

Det er lite informasjon som er tilgjengeleg om dei ulike aktivitetane, i alle fall på nettet. Det er vanskeleg å skjønne kor ein bør leite etter info. (16 år, Vestland)

Funksjonshindringer

Bedre tilrettelegging for funksjonshindringer var et hovedtema som kom opp da ungdom snakket om barrierer. Ungdommene viser generelt stort engasjement for de som har funksjonshindringer. Mange delte også egne erfaringer, ønsker og behov.

Problematisk at personer med funksjonshemminger blir satt i boks. De blir ikke inkludert i fellestilbudet. Det blir så firkanta bokser, man kan ikke blandes. Det kan være vanskelig for de som blir satt i boksene, og for alle de andre som ikke opplever å bli kjent med folk som er litt annerledes enn seg selv.» (fylkesrepresentant, 17 år)

Jeg har en lillesøster med asperger som alltid har slitt med å delta på ting på grunn av sine dårlige sosiale antenner. Mange kan oppfatte henne som frekk uten at hun har ment å være det. Foreldrene mine var fortvilet fordi det ikke var noe hun kunne gå på som var sosialt. Gjennomsnittsalderen for å finne ut at du har asperger, er 17–18 år, og man må jo føle seg veldig utenfor før det skjer. (fylkesrepresentant, 18 år)

Tidligere var jeg deltaker på turn to dager i uka, men fordi at jeg har noen utfordringer og Ørland turn ikke har tilstrekkelig med voksne, har de sagt at jeg får delta kun én dag i uka. Dette synes vi er diskriminerende! Jeg trives og har det artig på turn, og synes ikke at jeg skal bli utelatt fordi at jeg er LITT annerledes. (12 år, Trøndelag. Original utheving.)

Å være døv kan være en skjult funksjonshindring. For mange døve er det et gjennomgangstema at det ikke finnes nok tegnspråktolker. Da hjelper det lite at tolk er en rettighet man har, påpekte noen.

Man får ikke hjelpen eller støtten som man har rett på, eksempelvis tolk om du trenger det. (fylkesrepresentant, 16 år)

Laget skulle til England for å konkurrere, men siden jeg ble 18 år i april, må jeg betale tolken selv. Det har jeg ikke råd til. (18 år, Oslo)

Da jeg ble døv i 2021, ble jeg kastet ut av volleyball-laget fordi de ikke kunne tilrettelegge for meg. (15 år, Oslo)

Behovet for tilrettelegging av tilbud sameksisterer med muligheten for og betydningen av inkludering. Å finne informasjon om hva som finnes, virker også å være en spesielt stor utfordring for barn og ungdom med funksjonshindringer. I samtalene med yngre barn med funksjonshindringer kom det fram at foresatte som er ekstra belastet med oppfølging, også har ekstra stort behov for god og lett tilgjengelig oversikt over hva deres barn kan delta på. God, klarspråklig og tilgjengelig informasjon til ungdom med funksjonshindringer, gjerne via skolen, er også et behov vi ser i materialet.

Jeg slutta på det tilrettelagte korpset, jeg synes ikke det var noe for meg. Jeg slutta på X-ray også. Nå gjør jeg ikke noe på fritiden, men jeg har lyst å lære meg å spille piano. Jeg sparer til et elpiano. Jeg vet ikke hvordan jeg skal lære det. Må lære meg det selv. Nei, jeg har ikke hørt om Kulturskolen. Jeg visste ikke om at det finnes et sted man kan lære å spille et instrument etter skolen. Jeg liker aller best å være alene med en lærer når jeg skal lære å spille. (vg2-elev, Oslo)

Jeg driver egentlig mest med fysioterapi. Det er styrketrening, og så handler det om å jobbe med angst. Jeg har spilt innebandy på et tilbud i Bjørnholthallen. Det var veldig gøy. Men nå tar jeg en pause fra det, siden det er på samme dag som fysioen. Nå er jeg mest hjemme etter skolen. Jeg har ikke lekser, og jeg er aleine hjemme. Men jeg liker å se film eller drive med Xbox. (vg2-elev, Oslo).

Inkluder alle barn og ungdom! Ikke ha en egen gruppe for dem, men tilpass heller aktiviteter som allerede er oppe og går. Det er det som er inkludering! Slik vi har det nå, er mere ekskludering, dessverre. (far, Trøndelag)

Konkurransefokus: «Når du blir eldre, må du satse – eller slutte»  Innenfor idrett spesielt, men også innenfor instrumentopplæring, peker det seg ut en hindring når konkurranse og satsing blir mer vektlagt. Krav til satsing øker med alderen og ser ut til å føre til at flere slutter i ungdomsalderen.

Hos oss er det mye snakk om topping innenfor idrett. Dette har negativ påvirkning. De som ikke føler seg gode nok, de som ikke blir tatt ut, da slutter de heller. Det blir ikke noe alternativ for de som bare vil ha det som hobby. De blir nedprioritert. (fylkesrepresentant, 17 år)

Det blir for høyt nivå etter hvert, hvis du ikke er god nok, blir du sittende på benken, og slutter på grunn av det. Vi må inkludere flere, uansett nivå, alle må få være med. Når man er yngre, er det for alle, uansett. Satsing ekskluderer alle som vil være med, men ikke er gode nok. Det burde være rom for både de som vil satse, og de som ‘bare’ vil være med. (15 år, Trøndelag)

Noen mener det er spesielt uheldig at det er i ungdomsalderen konkurransefokuset øker, siden det nettopp i ungdomsalderen kan være ekstra stort behov for god aktivitet og trygge fellesskap.

Jeg putter mye inn i friidrett. Jeg møter mange, får reise og være sosial. Mange har betydd mye for meg. Hva ville skjedd om jeg ikke drev med friidrett? Folk begynte med alkohol på niende til tiende trinn, hva ville skjedd med meg om jeg gjorde det? Drikke hver helg og feste?  (fylkesrepresentant, 17 år)

Det har vært flere episoder med idrettslag her hvor helt ned i barneskolealder, så har de hatt første- og andrelag. Så har de på andrelaget … de har mistet helt motivasjonen, og så har de sluttet. Så ser jeg … jeg vet hvem de er … det er jo en ganske liten plass her. Så ser jeg de er ute sent og henger med eldre folk og sånn. Man skjønner at det ligger en liten kobling der. Hadde de ikke dettet ut så tidlig, så hadde de kanskje ikke måttet se etter andre plasser å være. (IMDi)

Når man blir eldre, blir det kun de beste som går videre. Det er satsing som er i fokus. Andre faller da fra. De får ikke noe tilbud, eller de er på taperlaget. (fylkesrepresentant, 18 år)

Flere av de vi snakket med, knyttet konkurransepresset til holdninger og til verdistrømninger i samfunnet. Flere, også unge idrettsledere, pekte på at det sosiale aspektet, som var en hovedmotivasjonsfaktor for mange, lett kunne forsvinne med større vekt på konkurranse. Mangel på mestringsopplevelse ble også trukket fram som et faretegn.

Mange barn og unge ser på idretten mest som en sosial plattform der de kan møte venner og ha det gøy med idretten sammen. Ikke alle ønsker å satse for å bli best. Problemet er at mange klubber ikke tilrettelegger for dette. (ung idrettsleder)

Det skjer jo rundt ungdomsskolealder eller videregående at denne konkurransegreia kommer fram. Det er jo en alder hvor vi vet at ungdom søker mest etter trygghet, har en skikkelig sånn nødvendighet for å være sosiale, og trenger det å ha en god venn, eller bare ha et sted å passe inn. Og da er det kjempedumt ... altså da jobber vi jo nesten mot oss selv om vi skal skyve vekk ungdom fordi de ikke presterer godt nok. Og hvis man da har et første- og et andrelag: ett lag som skal konkurrere, og ett som kun er der for gøy, så blir det veldig fort sånn at man prioriterer det ene over det andre, og det andre laget da faller fra. Det er veldig dumt. Det er jo litt vanskelig å finne fram til en «kvikkfiks» på hvordan man kan løse opp i det, men jeg tror det har mye med holdninger å gjøre. At man ... kanskje vi som samfunn er litt for opptatt av å prestere og at man hele tiden skal være best i alt. At man tar vekk gleden i det som er lett. (IMDi)

I sitatet ovenfor kommenteres også dette skillet mellom de som satser, og de som ikke satser, og kanskje kan det sees som en parallell til skillet som ble påpekt ovenfor mellom aktiviteter som koster noe, og aktiviteter som ikke koster noe (side 27 under økonomi).

Noen aktiviteter har kanskje høyere status enn andre hos voksne. Når det gjelder å gi status til de som satser, kontra de som er mest opptatt av deltakelse og det sosiale, må voksne være seg bevisst hvilke signaler de sender, slik at det ikke danner seg A- og B-lag sosialt. Det er imidlertid flere sider ved det å gi status. Trenere som tar jobben sin seriøst, og konkurranser hvor noe står på spill, kan også gi et nødvendig ekstra puff til å delta de dagene man kanskje ikke har like lyst. Et slikt puff til å møte opp og delta kan hindre frafall.

Men jeg tror det er forskjell i hvor seriøst det føles. Når man har en betalt trener, så tar også treneren det mer seriøst fordi de får betalt for det. Og da kan man kanskje kjenne på at det presset blir litt sterkere, når det kommer til konkurranser. Mens hvor det er uorganisert, hvor man kanskje bare møtes … Ja, si utenfor blokka da vi bodde på Romsås, og da bare møtes ute der og spiller fotball sammen ... så er det mye mindre seriøst, man har mer av det lek-aspektet og det å bare gjøre ting sammen. Mens nå … man skylder noen å prestere fordi man vet at noen bruker penger på at du skal delta. Og da må man komme med et resultat. (IMDi)

Det er en stor overvekt i vårt materiale av de som ønsket mindre vekt på konkurranse, som pekte på problematiske skiller mellom A- og B-lag, og som ønsket å rette mer oppmerksomhet mot det sosiale innenfor idrett. Men det var også noen som sa at satsing var deres greie, og at det ga motivasjon. Overvekten av ungdom som ønsket mindre konkurransepress, sammenlignet med de som så på konkurransefokus som noe positivt, kan ha sammenheng med at unge som satser stort på idrett antakelig ikke var med i materialet i samme grad. Det er uansett viktig å ha tilbud også for de som vil satse mye på å bli bedre og kanskje best. Refleksjoner om at det ikke bare er negativt med konkurranse og disiplin, kommer også fram i materialet. Noen antyder også at når det er mer seriøst, deltar foreldrene mer.

Så er det jo viktig da at man faktisk har disse tidene man må møte opp til, og at man har en kontinuitet i det også, ikke bare at det er sånn som du sier at ‘gidder ikke delta i dag, så da blir jeg hjemme’, og det er veldig lett å gjøre det når ting ikke er organisert. (IMDi)

Skal du bli god, må du ha en trener. Jeg liker å satse, det er min greie, men det passer ikke for alle. (fylkesrepresentant, 16 år)

Innspillsmøte hos Kulturtanken

Kulturforskjeller og språk

Jeg tror det hadde vært gøyere om vi hadde museum for vår egen bakgrunn. (15 år, Oslo)

Det betyr noe å kjenne seg igjen, både i det som er tema, og blant de andre deltakerne. Flere gir også uttrykk for at det er godt å slippe opplevelsen av at man skiller seg veldig ut.

Det var liksom litt av grunnen til at jeg sluttet på taekwondo. Jeg var jo den eneste der med mørk hud. Det er litt rart når du ser at hele laget ditt er hvite i huden. Du kjenner deg ikke igjen i noen, liksom. (15 år, Oslo)

Det er veldig lite mangfold i veldig mange sporter. Det er veldig stort mangfold i sånn basketball og fotball og sånn, men når det kommer til … Sånn, jeg går jo på dans, og der har jeg vært den eneste som ikke ser etnisk norsk ut ... helt til jeg informerte en forelder som er innvandrer, om at dansing var et fritidstilbud som ungen deres kunne gå på. Så nå er vi to mørkhudede på dansestudioet mitt. (IMDi)

Flere av ungdommene vi snakket med, ga uttrykk for stor evne til å se og reflektere over hvordan egen kulturbakgrunn og verdisett kunne påvirke handlingsmønstre. De knyttet dermed også elementer fra sin egen bakgrunn til handlingsmønstre som potensielt kan ha hemmende aspekter med hensyn på sosial integrering. Dette gjelder ungdom med innvandrerbakgrunn så vel som etnisk norske ungdommer.

Mange jenter blir tvunget til å slutte med aktiviteter når de kommer i en viss alder. Blant annet fotball, som i mange kulturer ikke er anerkjent som jentesport. (fylkesrepresentant, 18 år)

Jeg kommer fra Sørlandet og bibelbeltet. Alt utenom fotball skjer på bedehuset. Der har de sosiale samlinger med brettspill og sang. Så hvis du ikke er kristen eller får lov av foreldrene, blir du ikke med. Det vet jeg at mange kjenner på. Det er kanskje tre–fire stykker som ikke får lov, eller ikke vil bli med, i klassen. Jeg synes det er en veldig vanskelig situasjon. (fylkesrepresentant, 18 år)

Noen av ungdommene med innvandrerbakgrunn fortalte om foresatte som har svake norskkunnskaper eller lite forståelse for vestlig kultur, og knyttet utfordringene de så til dette. Men deres innspill og ønsker om god kommunikasjon til foreldre kan også berøre barrierer for andre grupper som har utfordringer med språk, for funksjonshindrede eller for etnisk norske foresatte som ikke har vokst opp med en flora av sosiale appbaserte kommunikasjonskanaler. God og tydelig kommunikasjon med foreldre er viktig uansett kulturbakgrunn. Tilgjengelige og universelt utformede kommunikasjonsflater kan på samme måte komme mange til gode.

Det må ikke være på flere språk engang, men bare gjøre det veldig tydelig. At hvis man ser at noen ikke får det med seg gang på gang, gjør litt ekstra innsats, liksom. (IMDi)

Hos oss er appen Spond blitt veldig vanlig. Det er en informasjonsapp, men det er ikke alle som klarer å bruke den, og den er kun på norsk. Mamma, som er godt oppegående og ikke har språklige vansker eller noe som helst, sliter selv med å følge med på appen. Jeg har etnisk norske venner som har foreldre som sliter med å følge med på appen, fordi de blir bomba med masse informasjon, og hvis du har flere barn, så får du informasjon fra alle kanaler. (IMDi)

Kjønnsidentitet i organiserte fritidsaktiviteter

Å være i tvil om sitt kjønn eller oppleve kjønnsinkongruens kan være et hinder for deltakelse i sammenhenger som er tydelig kjønnssegregerte med hensyn til identitet eller aktivitet.

Skeive og transpersoner gir uttrykk for å møte forventninger de ikke kan leve opp til, og etterlyser flere kjønnsfrie eller kjønnsnøytrale arenaer. Det er verdt å spørre seg hvor behovet for kjønnsdeling kommer fra – foresatte, idrettsledere eller barn og ungdom selv.

Mye idrett er kjønnsdelt, og dette er et hinder for meg og mange andre transpersoner eller folk som er usikre på kjønnet sitt … I orienteringsløp løp alle samtidig. Dette er jo noe som er lettere å gjøre i individuell idrett enn i lagsporter, og det betyr at det er lettere å utforske kjønnskategorier mens man holder på det samme fritidsnettverket. (21 år, Oslo)

Korpset har for meg vært en trygg ramme å utfordre kjønnsroller i. Kjønn er som regel ikke relevant der, men ble gjort relevant på turer i form av kjønnsdelte rom på overnattingssteder. Mitt inntrykk er også at ønsket og normen om kjønnsdeling kom fra korpslederne, dvs. foreldre til musikantene, ikke musikantene selv. Vi hadde våre gjenger i det større fellesskapet som ofte gikk langt mer på delte interesser og alder enn på kjønn. (21 år, Oslo)

Kultur, idrett og friluftsliv – samme barrierer?  Er det de samme barrierene som hindrer barn og ungdom i å delta, i både idrett, kultur og friluftsliv? Vårt materiale har en overvekt av innspill fra idrettssektoren. Delvis skyldes dette antakeligvis at unge idrettsledere holdt eget innspillsmøte om temaene i denne rapporten. Denne muligheten hadde ikke friluftslivorganisasjonene i samme grad i den begrensede tidsperioden vi hadde til rådighet. Innspillene vi har fått i vårt øvrige materiale, tyder på at friluftsliv er noe mange gjør i skolesammenheng eller med familien, og at det ikke «teller» like mye som fritidsaktivitet. Men innspillet i avsnittet om flere lavterskeltilbud (kapittel 3.4.) om å ha utvidede åpningstider på markahytter er interessant.

Noen innspill tyder på at det i noen lokalsamfunn er stigma knyttet til kulturaktiviteter som teater og dans. Delvis ser det også ut til at skillet mellom kultur- og idrettsaktiviteter handler om sosiokulturelle skillelinjer i befolkningen13. IMDi peker på at fotball er kjent over store deler av verden, mens et kulturskoletilbud til barn og ungdom er mindre utbredt og kjent blant innvandrerbefolkningen.14

Det er mye fordommer og stigmatisering når det kommer til kultur. Du må være spesiell for å drive med kultur. Jeg har fått så mye pes for å spille i band. At jeg ikke har vært ‘god nok’ for idrett. Du må være så rar og spesiell for å drive med kultur. De er en egen gruppe på skolen. Det er en egen livsstil. (17 år, Trøndelag)

Noen av dem finnes her i vår bydel: de som er interessert i kultur og kunst og håndverk. Ja, for det er noen kunst- og håndverksungdommer i vår bydel. (15 år, Oslo)

13 Berge, O. K., Angelo, E., Heian, M. T. & Emstad, A. B. (2019). Kultur+skole=sant: Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge (TF-rapport nr. 489). Telemarksforsking, NTNU. Hentet fra www.telemarksforskning.no

14 Se kommentar fra IMDi under informasjonsbehovet i kapittel 3.4.

Noen pekte på at det å lære et instrument krever øvelse og kanskje mer oppfølging hjemmefra. Andre pekte på kostnader, eller de hadde erfaringer med lange ventelister og derfor dalende motivasjon for å komme inn på kulturskolene.

Av og til så gjelder det jo at foreldrene er litt mer involvert, spesielt når det kommer til det å øve hjemme. Fordi når man spiller et instrument, så krever det at man øver hjemme, for å komme til timen og faktisk har lært noe. Så da er det ikke nok at man bare melder ungen sin på piano. Du må liksom følge ungen din mer opp hjemme, fordi du må liksom si sånn: ‘Ja, øv 15 minutter hver dag’. (IMDi)

Ja, jeg tror kanskje mye av problemet er at det ofte er veldig lange ventetider, og at man ikke kan delta når man får lyst til å delta. Jeg tenker også spesifikt på at her i kommunen jeg er fra så har vi en kulturskole, men der er det sinnssykt lange ventetider, over et år, tror jeg, når man skal spille piano eller gitar. I tillegg til det så er det jo kjempedyrt. (IMDi)

3.3 Interseksjonelle aspekter

Noen møter flere barrierer på samme tid. Forskningslitteraturen definerer overlappende marginaliserende faktorer som interseksjonalitet og har eksempler på at barrierene i tilfeller av interseksjonalitet ofte forsterker hverandre på en måte slik at helheten blir mer enn summen av delene. I vårt materiale ser vi flere slike eksempler på interseksjonalitet, eksempelvis unge med innvandrerbakgrunn som har foresatte med språkbarrierer, i kombinasjon med svak familieøkonomi, eller unge funksjonshindrede som i tillegg opplever kjønnsinkongruens eller har behov for tegnspråktolk. Det finnes gode eksempler i media og den offentlige debatten på at det likevel er mulig å ta plass og fungere godt i samfunnet. Men det er grunn til å tro at mange som vokser opp med interagerende marginaliserende faktorer trekker seg tilbake fra sammenhenger hvor de opplever å falle mellom stoler, å bli for stigmatisert eller å gi opp å finne løsninger som krever samarbeid med ulike sektorer og hjelpeinstanser. Interseksjonelle barrierer kan utfordre hjelpeapparatet med hensyn til å skape individuelle løsninger og godt samarbeid mellom frivillig organisasjonsliv, lokale myndigheter og foresatte.

«Skyggebarna»

Å være søsken til noen som har store ekstra behov, er et tema og en utfordring som ofte oversees. I materialet vårt var det flere som fortalte om utfordringene de så for sine søsken med funksjonshindringer. Ingen reflekterte over eller fortalte om sin egen utsatte situasjon som søsken. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette skyldes solidaritet og lang tilvenning til en slik situasjon. Vi spurte ingen søsken direkte om denne søskensituasjonen. Foresatte til barn med funksjonshindringer setter ord på noen av utfordringene, som vi synes det er verdt å ta med i sammenhengen.

Gjennom hele oppveksten til storesøster siden hun var fem år og lillesøster ble syk, har hun måttet klare seg mye selv. Jeg kunne ikke bake og stille opp en hel helg på loppemarked, eller følge henne til å prøve ut nye aktiviteter. Lillesøster måtte passes døgnet rundt, og jeg mistet storesøster litt av syne. (mor, Østfold)

Når sykdom rammer noen i familien, rammer det også hele familien. Hele hverdagen blir annerledes, og man etablerer en ny normal. I den nye normalen er det noen ting og personer som må prioriteres, som igjen gjør at det blir mindre tid til andre. ‘Skyggebarn’ er et ofte brukt begrep på barn som havner i skyggen av sitt syke familiemedlem, hvor det i den nye normalen ikke er sikkert at det er tid eller rom til å prioritere fritidsaktiviteter og alt det innebærer. (Løvemammaene)

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery deltok på innspillsmøte hos Kulturtanken.

3.4 Forslag til tiltak som kan overkomme barrierer og fremme deltakelse

Ulike former for økonomisk støtte  Stemmene fra barn og ungdom som vi snakket med i forbindelse med denne rapporten, er i stor grad samstemte om at ingen må ekskluderes fra fritidsaktiviteter på grunn av forhold som funksjonshindringer eller vanskelig familieøkonomi. De er også opptatt av at støtte må tildeles på gjennomtenkte og kloke måter. Ungdommene vi snakket med hadde mange forslag. Utlånstjenester for utstyr ble nevnt spesielt som et forslag innenfor idrett. Stipend til musikkinstrumenter og sportsutstyr er et annet forslag. Støtte til transportutgifter eller månedskort ble også foreslått. Ungdommene er opptatt av at det ikke må være for krevende, for stigmatiserende eller for byråkratisk å søke støtte. De viser også stor forståelse for at det kan være vanskelig å gjøre alle treningstilbud gratis, samt at misbruk og urettferdighet må forhindres.

Gratis buss til aktiviteter til alle, for å ikke stigmatisere de som trenger det mest. Støtte må skje i det skjulte. (fylkesrepresentant, 17 år)

Flere aktiviteter kunne vært gratis for barn og ungdom, eller i hvert fall for dem i sårbare livssituasjoner eller de som lever i barnefattigdom. Slik at NAV eller helsesykepleier kan hjelpe barna med å søke om å få tilbudet som egentlig koster penger, gratis. (18 år, Trøndelag)

Kanskje er ikke alle aktiviteter like vanskelige å sponse. Kino og festivalpass er eksempler som ble nevnt som gode forslag til inkluderende støtteordninger.

Flere gratis kinovisninger gjør at folk kan oppleve noe av det de egentlig har lyst til å gjøre. (fylkesrepresentant, 17 år)

Informasjonsbehovet: «For det første må man vite at det finnes»15 Veldig mange ønsker seg en nettside, kommunal eller nasjonal, med oversikt over alle organiserte fritidsaktiviteter. Nettsiden kan også gjerne inneholde informasjon om transportmuligheter og eventuelt en lenke til støtteordninger. Det er selvsagt viktig at en slik side alltid er oppdatert. Både barn, ungdom og deres foresatte må ha god og tilgjengelig informasjon om tilbudene som finnes. Dette er et gjennomgående tema, og de vi snakket med som hadde en god, oversiktlig og samlet løsning for informasjon, var svært fornøyde.

Ei oppdatert nettside med oversikt over alle lokale aktiviteter for barn og ungdom. (ungdom fra 6. til 9. trinn, Innlandet)

Informasjonsflyt! Vi opplevde at det var mangel på informasjon, men nå har de samlet alle aktiviteter på en nettside. Der finner man ALT! Om det er byttekvelder, fritidsklubber eller annet. Der kan man også søke om støtte til å delta på fritidsaktiviteter. (fylkesrepresentant, 17 år)

15 Sitat fra mor til barn med funksjonshindringer i Innlandet.

Ønsker meg en app der man kan søke, finne hva som er i nærheten, med pris etc., så man lett kan orientere seg i mulighetene i nærområdet, gjerne også som nettside. En nasjonal oversikt. Reklamer for det i alle plattformer i hele landet. (fylkesrepresentant, 17 år)

Registrere kontaktinformasjon til både forelder og barn, så begge kan få informasjon. Lage Whatsapp-gruppe med alle. (ung idrettsleder)

Det er behov for ei nasjonal nettside med oversikt over alt av aktiviteter i hele landet – litt som Finn.no, der man kan søke etter alle typer fritidsaktiviteter. Samle alt på ett sted. Ha geografiske søk. Hva finnes der du bor? LNU kunne kanskje tatt ansvar for en slik nettside – de har oversikt og er paraply for alle ungdomsorganisasjoner. (fylkesrepresentant, 18 år)

Det kom også inn forslag som ikke handlet om å formidle informasjonen via internett og sosiale medier. Flere av forslagene om å gi informasjon gjennom fysiske møter tok utgangspunkt i møtesteder der mange samles, spesielt skolen.

Ha oppslagstavler på skolen som er dedikert til hva som skjer på fritiden. Alle fritidstilbud samlet på ett sted. Ta med en veileder om hvordan man kommer seg til og fra de ulike aktivitetene. Vise rutetider og hvilke stopp man skal gå av på. (ung, Akershus)

Lag og foreninger burde ha en felles dag for å presentere sine aktiviteter slik at det blir lettere å vite hva som faktisk finnes av muligheter. Også de små aktivitetene man ikke vet om fra før. (11 år, Akershus)

Norskopplæringen framstår som en viktig arena for å gi informasjon til foresatte. Kanskje kan betydningen av fritidsaktiviteter for barna inkluderes i foreldrenes pensum. Foresatte kan få opplæring i hva som finnes, og hvordan man deltar. Flere av ungdommene var også opptatt av at foreldrene deres med innvandrerbakgrunn skulle forstå bedre hvor viktig

3: Barn og ungdom om fritidsaktiviteter

dugnad er i det norske samfunnet, og hvilke gevinster dugnad har fra barnas perspektiv. Flere av barna var opptatt av at foreldrene deres skulle være trygge på at det de driver med, er bra. De var også opptatt av at foreldrene deres skulle ha det bra og føle seg inkludert.

Det er mye større kultur for fritidsaktiviteter for barn og ungdom her i Norge i forhold til de fleste andre landene hvor vi kommer fra. Og man må ikke glemme dette … Ja ja, alle kjenner til fotball og sånn, men det er kanskje ikke så vanlig der jeg kommer fra, å drive med dans. Det er ikke kulturskole der. Så de vet jo ikke om det, og da kommer de jo helt uvitende. Da må man gi dem en liten dytt, først og fremst informere: ‘Jo, her har vi dette tilbudet’. (IMDi)

På norskopplæringen, der skal du jo liksom få grunnleggende kunnskap om samfunnet og sånn, men man må huske at det også er en god arena for å fortelle om hvilke muligheter barna deres har. Det er ikke bare skole, skole, skole. Ja, det er jo en arena hvor i teorien så å si alle innvandrerne skal innom. Det er jo den aller best tilgjengelige arenaen. (IMDi)

Norskopplæringen burde legge inn viktigheten av ikke bare fritidsaktiviteter, men også dugnad – det er jo veldig typisk norsk. Og dugnad, det er en fin integreringsarena for de voksne også … spesifisere at det er bra for barnet ditt.

For det første for å knytte bånd med ditt eget barn, og to: for å knytte bånd med andre foreldre som er der, for da får man også en trygghet i den idretten eller fritidsaktiviteten som ditt barn driver med. (IMDi)

Hva kan gjøres med dyre månedskort og lang reisevei?

Å komme seg til og fra fritidsaktiviteter er noe veldig mange mente var en barriere for å delta. Transportbehovet framstod for mange som et stressmoment, enten med hensyn til om bussen ville komme, eller fordi de ikke hadde penger til billetten og snek på T-banen.

Flere har forslag om støtteordninger til transport.

Vi trenger en trygg-hjem-ordning fra treninger. (ung, Innlandet)

Burde hatt en busskortløsning til trening, sånn som du får på skolen. (16 år, Stord)

Må ha transport tilgjengelig når du trenger den. Mange steder er det bare skolebuss. Da blir du avhengig av foreldre for å dra på fritidsaktiviteter på ettermiddagen. (fylkesrepresentant, 16 år)

Vi trenger kulturtransport som er tilpasset kulturtilbudene. (fylkesrepresentant, 17 år)

Noen har erfaringer med at aktiviteten flyttes dit barn og ungdom er, for eksempel til skolen, og dermed overkommer barrierer knyttet til lange avstander.

Små steder i distriktene har lite tilbud. Det er en utfordring. Jeg bor i en bygd. Det er litt lang vei til kulturskolen, og det går ikke buss ofte nok. I bygda valgte kulturskolelærere å dra til den enkelte skolen for å treffe alle elevene. Det fungerte! Rett etter skoletid. (fylkesrepresentant, 18 år)

Tilrettelegging for å overkomme funksjonshindringer  Å gjøre det mulig for alle å kunne delta i ønsket fritidsaktivitet står høyt på agendaen til engasjerte barn og ungdom. Mangel på tilstrekkelig universell utforming er en av barrierene mange er opptatt av, både for egen og for andres del. Mange fokuserte på kunnskapsbehovet, mens andre kom med spesifikke praktiske forslag til løsninger som skulle til for at de eller noen de kjenner, skulle kunne delta.

Vi må fremme et kunnskapsløft om paraidrett og muligheter for de med varierende funksjonsfriskhet og funksjonsnedsettelser, på klubb- og landsbasis. (ung idrettsleder)

Mangel på kunnskap om tilrettelegging gjør at idrettslag ikke tør å inkludere utøvere med funksjonsnedsettelse. Tilrettelegging burde være en sentral del av den grunnleggende trenerutdanningen. (ung idrettsleder)

Kunne vært mer aktiviteter til barn med ASD16 under 13 år. Svømming, besøk til flyplassen, besøke en autismevennlig frisør. Det kunne vært fint med for eksempel et taekwondokurs for barn med autisme, aktiviteter som kan deles i små grupper. (13 år, Trøndelag)

Alle typer aktiviteter som kan deles i små grupper, er aktiviteter som hjelper barn med ASD til å fungere bedre i framtiden.» (far, Trøndelag)

Jeg behøver BPA17 og små grupper med god voksentetthet.» (17 år, Trøndelag)

For funksjonshindrede handler deltakelse også om å kunne gjøre dagligdagse ting og være til stede som publikum på en likeverdig måte, uten store eller stigmatiserende tilleggsløsninger.

Det kunne ha vært mer universelt utformet, sånn at man kan ta seg lettere fram. Dette fører til at man lettere kan ta med venner ut på byen og være sosial. (18 år, Trondheim)

Publikumsløsninger må utformes slik at funksjonshemmede og kronisk syke kan stå sammen med dem de ønsker, og ikke tildeles plasser med begrensninger til å kun medbringe én ledsager.» (Unge funksjonshemmede)

16 ASD = autismespekterdiagnoser.

17 BPA = borger- eller brukerstyrt personlig assistanse.

Flere av innspillene viste refleksjoner, synspunkter og råd for å overkomme strukturelle barrierer i samfunnet. Mange peker på organisatoriske, politiske og byråkratiske utfordringer som må løses for å imøtekomme behovene til barn og ungdom med funksjonshindringer. Egne ungdomsråd for funksjonshindrede er et av innspillene.

Det må finnes råd for de med funksjonsnedsettelser i alle kommuner. Det bør også finnes egne råd for ungdom med funksjonshindringer – de har andre behov enn voksne. (fylkesrepresentant, 18 år)

Kommunene bør involvere og lytte til handikapforeningene i større grad. (far, Trondheim)

Forskriften i tilskuddsordningen for universell utforming må utvides slik at kommuner og fylkeskommuner kan søke tilskudd om å utbedre og oppgradere egne lokaler. (Unge funksjonshemmede)

Ivareta det sosiale fokuset ved hjelp av gode voksne  Gode voksne ledere fyller viktige roller både som dyktige trenere og ambassadører for inkludering. I tillegg til strukturelle grep for å bedre forutsetningene for mer inkluderende fritid for alle, kommer betydningen av gode voksne fram i materialet vårt. Det ser ut til at det å være ‘heldig med læreren’ også gjelder for kulturskolelærere, og at det har sin parallell i å være heldig med treneren. Gode voksne med kompetanse både i aktiviteten de underviser i og kompetanse i å lede ungdom til sosial inkludering og trivsel, er noe som ble etterlyst og satt pris på.

De må bry seg, ikke se ned på dem som har dårlig råd eller er lei seg, være engasjert i jobben sin og virke ekte.» (ung, Innlandet)

De må kunne løse konflikter og finne gode verktøy for sosiale situasjoner. Få folk til å snakke sammen. (14 år, Innlandet)

Engasjere klubbambassadører som har som oppgave å hjelpe vanskeligstilte personer og personer utenfor, for å kunne hjelpe dem inn i organisert idrett. Det handler om å kunne nå ut til de som ikke vet om ordninger som finnes, og hvordan man kan hjelpe dem inn i idretten. (ung idrettsleder)

Spesielt ungdom med innvandrerbakgrunn framhevet behovet for kommunikasjon mellom trenere og foresatte.

Som tredjekulturbarn selv så er det veldig slitsom å hele tiden måtte forklare ting til sine egne foreldre, som voksne kan forklare bedre. Man må ta det fra voksenspråk, gjøre det om til barnespråk, gjøre det om til voksenspråk igjen. Og så samtidig oversette det fra ett språk til et annet. Og det er veldig slitsomt, og heller egentlig ikke barnets oppgave. Og man glemmer det jo veldig fort. Får du beskjed på trening: ‘hei, du skal på konkurranse den og den datoen’, innen du har satt deg i bilen, har du mest sannsynlig glemt det, som barn. (IMDi)

Flere lavterskeltilbud og muligheter til å prøve seg

En stor mengde av innspillene vi fikk inn handlet om ønsker om og behov for flere lavterskeltilbud. Lavterskeltilbud ble etterlyst på innspillsmøtet hos Kulturtanken, men også særlig i Trøndelag fylkeskommunes store undersøkelse, på AlleMed-verkstedene så vel som gjennom Kulturtankens lenke for innspill som ble distribuert på sosiale medier. Ønsket om lavterskeltilbud kan sees i sammenheng med presiseringen av at det framstår som at mange barn og unge mener det sosiale samværet er noe av det viktigste på fritiden. Ønsket kan også sees i sammenheng med at mange føler de ikke helt passer inn i et tilbud som etter hvert blir for konkurransepreget, eller de føler at de er på «taperlaget». Lokale kafeer med egne ungdomsbord og flere aktiviteter på bibliotekene var blant forslagene som kom inn.

Tilbod om ein stad å kjøpe mat, gjere lekser og henge etter skulen. Må vere billegare enn på Coopen. (ung, Innlandet)

En kafé spesielt rettet mot ungdom, eventuelt at det er åpent på kaféer og restauranter, og at de booker et bord for ungdom der vi bare kan sitte i stedet for å være ute eller henge på butikker i byen. Si at en kafé reserverer to–tre bord kun for ungdom. Lag en app eller noe der man kan reservere et bord for så og så mange og ha bordet åpent for at flere kan komme. Og si at restauranter kan ha en egen ‘ungdomsmeny’ der en kakao og en vaffel koster rundt 40 kroner eller en pris nesten alle har råd til. (15 år, Trøndelag)

Vi har en lokal kafé der de som har falt ut av skolesystemet, kan få jobb og få besøk av medelever selv om man ikke går på skolen lenger. (fylkesrepresentant, 18 år)

Tegne- og malekvelder på bibliotekene kan være lavterskeltilbud for fellesskap rundt individuell aktivitet. (fylkesrepresentant, 18 år)

Få på plass et ungdomshus. (15 år, Akeshus)

Flere hadde forslag om eller erfaringer fra ulike typer åpne dager, arrangert i samarbeid med lokale idrettslag og foreninger, der det var mulighet for å prøve ut ulike aktiviteter. Slik kunne de få en smakebit av mye forskjellig og få bedre oversikt over hva de eventuelt ville fortsette med videre. Kanskje blir det da også mindre skummelt for noen å melde seg på en fast aktivitet når semesteret begynner.

En sommercamp som alle kan delta på, hvor man får presentert og får testet ulike aktiviteter, og kanskje gjør terskelen for å delta videre lavere. (fylkesrepresentant, 18 år)

Sommerskolen kan være arena for å teste ut aktiviteter. (fylkesrepresentant, 18 år)

Et samarbeid som tar med idrettene til der hvor ungene er, en form for lavterskel praktisk introduksjon. Et tilbud hvor det er allidrett, hvor man kan utforske og prøve forskjellige idretter, slik at ungene kan utforske, prøve og se hva de selv vil drive med. (ung idrettsleder)

Generelt framheves friluftslivsaktiviteter, som speideren, 4H og spesielt DNTs tilbud, som gode alternativ der det legges mindre vekt på konkurranse og prestasjon og hvor det er større anledning til sosialisering underveis. Det kom også innspill til hvordan friluftslivstilbud kan bygges ut og gjøres mer tilgjengelig, for eksempel med utvidet åpningstid på markahyttene.

Jeg synes markahyttene har svært merkelige åpningstider, da de stenger samtidig som skole og jobb slutter. Dersom de kunne ha forskjøvet åpningstiden, kunne dette ha vært et flott møtepunkt med litt ekstra kos for de som ikke har fri i ukedagene. Om man la opp flere arrangementer, f.eks. med DNT på små skitreninger, intervalltrening med løping og liknende, tror jeg dette kunne ha vært fint. Eventuelt at idrettslagene arrangerer gjenforeningstreninger annenhver måned eller noe. (17 år, Trondheim)

Noen etterlyste flere terrengløyper til sykkel. Hjertesukk om innspill som blir gitt, men ikke lyttet til, var det også noen som meldte inn.

Hvis vi spør etter terrengløype til sykkel, så hører de ikke på oss. En terrengsykkelløype kunne gjort at flere ble med ut. Noen ganger får vi et ark på skolen om hva som bør skje/utbedres. Men ingenting skjer! (12 år, Trøndelag)

3.5 Skolen

Avslutningsvis vil vi gi rom for innspill som handler om en arena som faller utenfor ansvarsområdet til vår oppdragsgiver. Skolen kommer fram i datagrunnlaget for denne rapporten som svært viktig, både som del av helheten i barn og ungdoms liv og som kontrast eller bakteppe til det som skjer på fritiden. Skolen framstår i vårt materiale som både en utfordring og en ressurs. Utfordringene henger først og fremst sammen med miljø og tidspress.

Skolen er lite tilpasset ungdommer i dag. Mange har ikke tid til noe annet enn skole. Det kan bli for mange utfordringer å sjonglere på en gang, slik at elever enten velger å prioritere skole eller føler de ikke kan prioritere noe annet. (fylkesrepresentant, 18 år)

Dårlig miljø på skolen kan smitte over på fritidsaktiviteter, slik at de som opplever seg utenfor gjengen på skolen, heller ikke er med i gjengen på fritidsarenaen. I andre tilfeller er det slik at fritidsaktiviteten gir en ny arena for tilhørighet, som en god kontrast til vanskelige relasjoner i skolen.

Er det utenforskap, er de samme elevene på samme fritidsaktivitet, og da får en utenforskapet der også. Sånn er det på bygda. Dette er et problem på små plasser. (fylkesrepresentant, 16 år)

Ja, altså det kommer vel kanskje litt an på … Det er ulikt fra person til person, men det er jo liksom Noen finner vennegruppen sin eller vennene sine i fritidsaktiviteter, mens andre finner dem på skolen. (IMDi)

Leksepress på skolen kan hindre barn og ungdom i å delta i fritidsaktiviteter. De fleste framhevet likevel betydningen av en arena der andre normer for mestring var viktige. Skolen er en viktig arena, ikke minst fordi alle er der. Mange foresatte med innvandrerbakgrunn opplever det som «den første trygge arenaen» for deres barn,18 og skolen utgjør derfor en viktig mulighet for tillit til det norske samfunnet. Fritidsarenaer har likevel et potensial som interessefellesskap og en arena for lek, som for noen gjør det lettere å oppleve seg inkludert der. Mange foreslår at skolen involveres mer i å formidle informasjon om hva som finnes, og hvordan man kan melde seg på fritidsaktiviteter. Skolen kan framsnakke betydningen av deltakelse i dialogen med foresatte. Det finnes også eksempler på at skolen åpner dørene og sitt engasjement utover skole- og AKS-tid. Her er et eksempel på gratistilbud på ettermiddagen:

18 Lundh, L. (2022). Playing and Belonging. An ethnografic study of music education and processes of inclusion in a culturally diverse elementary school [PhD, avhandling 2022:44]. Oslo: OsloMet.

På min skole … fordi det er jo et problem, det der med det økonomiske, at flere ikke har råd. Det er jo også det at jo eldre man blir, jo mer vanlig blir det å satse på en sport, så det er flere som slutter på sporter i senere alder, fordi de føler at de ikke passer inn mer. Men på skolen min har de kommet opp med et fritidstilbud en gang i uka: Etter skolen er det enten styrketrening … vi har jo en sånn flerbrukshall … eller så kan man være med på klatring, eller kanonball, eller … ja. Altså, de arrangerer noe som kommer til å skje etter skolen som hvem som helst kan være med på. Og da er det jo sånn at istedenfor å betale for å gå på klatring, så kan man bare klatre gratis på skolen. Eller, ja basketball, fotball … hva enn det skal være. Elevene får jo komme med forslag selv. Det er gratis og man kan være med på så mye man vil. Jeg synes det er et veldig fint tilbud til de som ikke har råd til vanlig. (IMDi)

Det er kanskje et tankekors at skole og fritid synes å være så adskilt i mange lokalsamfunn. Til slutt i rapporten inkluderer vi et sitat fra en lærer. Sitatet framkom i materialet vårt fordi læreren hadde deltatt sammen med elever i et gruppeintervju.

I løpet av mine tre år som lærer på ungdomstrinnet har jeg aldri snakket med mine elever om fritid, ei heller hørt noe informasjon om hvilke tilbud som finnes. Jeg visste ikke at det fantes en ungdomsklubb i kommunen.

(lærer, Innlandet)

Innspillsmøte hos Kulturtanken

4Oppsummering

Fra barn og unges perspektiv framstår det som svært viktig å muliggjøre deltakelse i fritidsaktiviteter for alle. Også de som selv deltar i mye, er opptatt av at vi som samfunn må imøtekomme barrierer slik at alle kan få valgmuligheter og erfare deltakelse og mestring, og få tilgang til en god og inkluderende fritid.

Innspillene til denne rapporten er entydige når det gjelder at fritidsaktiviteter må oppleves lystbetonte, med vekt på det sosiale aspektet. Det er verdifullt at det eksisterer en bredde av tilbud. Noen ønsker mer teater, musikk og dans. Mange ønsker å kunne fortsette med idrett uten å måtte velge mellom å satse eller å slutte når de blir eldre. Andre ønsker nettopp å satse. Ivaretakelse av det sosiale miljøet er viktig i alle sammenhenger, og er et perspektiv vi kjenner igjen fra tidligere undersøkelser av barn og unges forhold til kulturaktiviteter.

Når vi spør barn og ungdom om hva som må til for at de eller noen de kjenner skal kunne delta istedenfor å stå på utsiden, eller delta på en bedre og mer inkluderende måte i fritidsaktiviteter sammen med andre, framhever de flere konkrete løsninger. Vi har samlet de viktigste på side 12.

Levekår framstår som den viktigste marginaliseringsfaktoren, sammen med tilgjengelighet og tilrettelegging. Muligheter for å overkomme økonomiske barrierer blir pekt på som avgjørende og viktig for de som trenger det. Det etterlyses støtteordninger som er gode nok, fleksible og tilgjengelige nok, og som ikke bidrar til økt stigma eller større skiller i befolkningen. Andre sentrale tiltak er bedre og billigere transportmuligheter, bedre tilrettelegging for barn og ungdom med funksjonshindringer og ikke minst mer oversiktlig og tilgjengelig informasjon til både foresatte og barn.

For å overkomme noen av utfordringene foreslår barn og ungdom løsninger som fordrer at voksne samhandler bedre og bredere. Sektorene for samferdsel og utdanning, inkludert både grunnskolen og voksenopplæring for nyankomne innvandrere, fremstår som en del av løsningen for å overkomme barrierer. Tverrfaglig samarbeid anses som avgjørende for å øke forståelsen av barrierer for deltakelse og hvordan de kan overvinnes.

Barn og ungdom ønsker seg trenere og ledere som forstår helheten de står i. Denne forståelsen bør også prege satsingen i organisasjonslivet og hos offentlige myndigheter. Det kommer fram et tydelig ønske fra barn og ungdom om å bli inkludert og hørt gjennom hele implementeringsprosessen av nye tiltak og løsninger. En slik inkluderende tilnærming kan bidra til den helhetlige forståelsen som barn og ungdom etterlyser.

Brev som 4. trinns elever ved en skole i Oslo har skrevet til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Vedlegg: Medvirkningsopplegg

Forberedelse

Følgende definisjon av «fritidsaktiviteter» har blitt oversendt deltakerne sammen med problemstillingene: Med begrepet fritidsaktiviteter refererer vi til alle aktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv. Dette inkluderer organiserte aktiviteter som fotball, speideren og kulturskolen, samt egenorganiserte aktiviteter som skating, break(dance) og klatring. Uorganiserte aktiviteter, som for eksempel det å spille dataspill hjemme, kan selvfølgelig også trekkes frem, men husk at målet med handlingsplanen er at flere barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter sammen med andre

Problemstillinger

De følgende problemstillingene gis til deltakerne og er utgangspunktet for diskusjonene:

1. Er det viktig med fritidsaktiviteter?

2. Hva tror du forhindrer barn og unge fra å delta på fritidsaktiviteter?

3. Hvordan tror du at det oppleves å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter?

4. Hva tenker du skal til for at enda flere får delta på fritidsaktivitetene de ønsker å delta på?

5. Oppsummering: Hva er de fem viktigste tiltakene som bør gjennomføres for at alle barn og unge skal ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter?

Praktisk gjennomføring av medvirkningsverkstedet

Deltakerne blir delt inn i grupper på fire til seks personer og blir fordelt på hvert sitt bord. Deltakerne får 25 minutter til å jobbe med hver av de fem problemstillingene.

Hver gruppe har to personer i tillegg til deltakerne:

(1) en prosessleder/ordstyrer

(2) en referent

Disse kan være voksne eller ungdommer.

Prosesslederen holder samtalen på rett spor, stiller oppfølgingsspørsmål og passer på at alle deltakerne får ordet i diskusjonene. Prosesslederen bruker intervjuguiden på neste side til dette.

Referenten har ansvar for å notere sitater fra samtalen. Det er viktig at så mye som mulig av samtalene blir fanget opp skriftlig av referenten.

Det legges også opp til at deltakerne selv noterer underveis på post-it-lapper og Padlet.

Forslag til oppfølgingsspørsmål

Forslag til oppgaver

Hva leter vi etter her?

1. Er det viktig med fritidsaktiviteter?

1. Hvorfor? Hvorfor ikke?

2. Er du med på noen fritidsaktiviteter? Hvilke fritidsaktiviteter er viktige for deg?

3. Hvorfor er disse aktivitetene viktige for deg?

4. Hvilke aktiviteter er dere med på innen (1) kultur, (2) idrett og (3) friluftsliv?

1. Som gruppe: Fyll inn alle aktiviteter dere noen gang har prøvd, med post-itlapper, og sorter dem i gruppene kultur, idrett og friluftsliv. Er det like mange i hver kategori? Er det noen aktiviteter som ikke er representert i gruppen?

2. Individuelt: Alle fyller inn i Padlet de viktigste argumentene for hvorfor det er viktig for dem personlig med fritidsaktiviteter. Hvis de blir ferdige å skrive, kan de legge inn bilder (fra nett) eller memes som beskriver hvorfor fritidsaktiviteter er viktige.

Personlige refleksjoner om hvorfor fritidsaktiviteter er viktige.

2. Hva tror du forhindrer barn og unge fra å delta på fritidsaktiviteter?

Forslag til oppfølgingsspørsmål

1. Hva tenker dere kan være de største barrierene?

2. Er barrierene de samme innen idrett, friluftsliv og kultur?

3. Finnes det noen barrierer som ofte blir oversett, eller som er vanskelige å få øye på?

Eksempler på barrierer Økonomi, funksjonshindring, hudfarge, geografi, transportmuligheter, kjønn, seksuell orientering, kultur/språk.

Forslag til oppgaver

Hva leter vi etter her?

1. Som gruppe: Skriv ned alle barrierene dere kommer på, med mål om å komme på så mange som mulig, og diskuter hvilke barrierer dere ville prioritert å gjøre noe med. Deltakerne kan få utdelt papirpenger (f.eks. 10 mill. kroner) som kan plasseres slik de ville prioritert.

Oversikt over hvilke barrierer barn og unge synes er viktige å fokusere på.

3. Hvordan tror du at det oppleves å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter?

Forslag til oppfølgingsspørsmål

Forslag til oppgaver

Hva leter vi etter her?

1. Er det noen som ønsker å dele noen opplevelser av å ikke kunne delta?

2. Kjenner dere noen som har opplevd å ikke få delta på de fritidsaktivitetene de ønsker? Hvordan tror du at det oppleves?

3. Har noen opplevd å måtte slutte på en aktivitet mot sin vilje?

1. Bruk ALLEMED Ung. Les casen, og svar på oppgavene: https://www.allemed.no/verktoykasse/ung/digital-allemed-caser

2. Individuelt: Skriv refleksjoner om det å ikke kunne delta inn i Padlet. Det er lov å være anonym.

Personlige refleksjoner om å ikke kunne delta i fritidsaktiviteter. OBS! Dette er et sensitivt tema, ikke «tving» noen til å svare.

4. Hva tenker du skal til for at enda flere får delta i fritidsaktivitetene de ønsker å delta på?

Forslag til oppfølgingsspørsmål

1. Hva må gjøres på nasjonalt nivå? Hva må regjeringen gjøre? (NASJONALT)

2. Hva kan gjøres i kommunen eller fylket deres? (REGIONALT)

3. Er det noe du, eller noen i din omgangskrets, kan gjøre for at fritidsaktivitetene der du bor, blir mer inkluderende? (LOKALT)

4. Er det forskjell på tiltak innenfor idretts-, friluftslivs- og kulturaktiviteter?

5. Hvilke tiltak må vi (1) starte med, (2) fortsette med og (3) stoppe?

Forslag til oppgaver

Som gruppe: Prøv å finne tiltak til alle rutene:

Hva leter vi etter her?

Så mange ideer på tiltak som mulig! Vi ønsker konkrete tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

5. Hva er de fem viktigste tiltakene som bør gjennomføres?

Hva leter vi etter her? Konkrete tiltak som er relevante for å løse utfordringene med deltakelse i fritidsaktiviteter.

Oppgave Diskuter hvilke tiltak dere synes er viktigst, og skriv dem ned på en plakat.

Brev fra en 4. trinns elev ved en skole i Oslo til kulturog likestillingsminister Lubna Jaffery.