Kristin Maridal Alder: 53 år Bosted: Ålesund Brakk nakken i 1988.
Meldte seg på Ingen Grenser for å utfordre seg selv og sine egne grenser i forhold til skaden hun fikk. da h un brakk nakken. Jeg tror det er viktig å finne ting som passer for hver enkelt og bruke disse verktøyene til å komme seg gjennom dagene med smerte, sier hun. Men å tenke positivt er viktig, og jeg er ett positivt menneske.
ter
t e t e v en i L kk uly
Kristin Maridal var på jobb som journalist da det skjedde. Uventet ble hennes bil truffet av en annen bil . Hun snudde på hodet og forstod selv at hun hadde fått en alvorlig nakkeskade. Det er vanskelig å se at Kristin Maridal har en alvorlig funksjonsnedsettelse. Men ho lever med store smerter, smerter som ingen ser.
Det skinner gjennom i alt hun sier. Hun prater på innpust og utpust, og jo mer tid jeg bruker sammen med henne, jo mer liker jeg henne. Kristin har ett imponerende register med dette å takle smerte. Hun smiler mye, og det er tydelig hun har funnet sine måter å leve med smertene så godt det lar seg gjøre, selv om hun har virkelig tunge dager hun, som alle oss andre med smerter. - Jeg føler jeg har det så godt i livet privat, jeg har det så bra nå. Det er derfor jeg tror jeg kunne tillate meg å prøve noe nytt også, sier hun og referer til romanen hun har skrevet. - Men av og til skulle jeg ønske jeg kunne søke til ett departement om en smertefri dag. Men det går ikke. Ett slikt departement finnes dessverre ikke. Men jeg mener jeg er den beste til å hjelpe meg selv, og det hjelper lite å gå inn i en offerrolle. Jeg vil ikke være den folk skal syntes synd på. Hunden Grieg ligger på stuegulvet og Kristin kaster kjælne blikk mot denne nydelige hunden. - Jeg går mye tur med Grieg og han er en god venn å ha når jeg trenger å lufte meg. Ingen Grenser Kristins deltagelse i “Ingen grenser” kom litt tilfeldig. Hun så at de søkte etter deltagere og sa, halvt på spøk, til mannen sin Pål Kristian at hun kanskje skulle søke. - Det var mer som en tankelek, sier Kristin. Men hun fylte ut skjema på pc, sendte det inn og glemte av hele søknaden helt til hun ble innkalt til intervju i Ålesund. Hun ble deretter innkalt til intervju nr 2, hvor 1100 søkere hadde blitt til 40. - Jeg hadde ingen forventninger og var veldig avslappa til hele greia, sier Kristin. Det var ingenting jeg måtte være med på, men det virket veldig interessant både for meg som menneske, og som journalist. Og tv2 var interessert i å ha med deltagere med «usynlige smerter» - Å være med i programmet var ekstremt tøft, men også veldig lærerikt. Jeg følte jeg møtte meg selv litt i døra. Når jeg har sett på programmet senere, ser jeg hvor vondt
8