Issuu on Google+

Nr. 2 - oktober 2013

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013 – 1 www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no


Ă… velge oss, har mange fordeler for deg med kroniske smerter. - Vi tar kroniske smerter pĂĽ alvor!

14

Skann* denne QR-koden, og meld deg inn som medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no


3 Redaktørens hjørne 4 Leders spalte 6 Litteratur 7 Fag 8 Aktuelt Leders 20 Smerteklinikker i Norge hjørne 21 Glimt fra lokalavdelingene 24 Matoppskrift ved Sentralstyrets leder Birger Aam 26 Humorsiden Sommeren har vært fin i år, landet sett under ett. Håper dere nyte noen fine dager i solveggen på hytta, 27har kunnet Kryssord båttur i skjærgården, i hagen eller på terrassen hjemme. Nå ligger høstfjellet alle regnbuens vakre farger. 28 FKS styreder, ogi lokallag

Himmelen er høy og klar, og det er merkbart kjøligere i lufta. Det er tid for planlegging og igangsetting av aktiviteter Månedens ordtak: Medlemsbladet GLIMT er vår viktigste budbringer. Man«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr ge av medlemmene har kun Glimt som kontakt med orgamer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt».arbeinisasjonen. Bladet utgis 4 ganger pr. år, men til dette Arthur Schnitzler det trenger vi en REDAKTØR! En person med erfaring fra trykkeribransjen, som kan samordne innlegg og bilder, og være en kontaktperson mellom trykkeri og organisasjon.

Følg oss på:

Og hva skal vi fylle bladet med? • Nytt fra Sentralstyret • Reportasjer og bilder fra lokalforeningenes aktiviteter • Legespalte • Advokaten svarer http://www.facebook.com/kroniskesmerter • Intervju med en smertepasient • Behandlingsreiser • Presentasjon av alternative behandlingsformer • Og mye, mye mer

Ansvarlig redaktør

Frode T. Strømø Seminar FKS har årvisst holdt et seminar, hvor medlemmer er invitertVifor av kunnskap temaer. Sentralstyerpåfyll i en årstid nå somfradeaktuelle fleste opplever som positivt. retDet treffer styremedlemmer og andre interesserte hele småer grønt de fleste steder og du kan hørefra masse landet. Det skapes relasjoner oghals. trygghet Et verkfugler som synger for full Barebygges. det å sette seg ned sted som blir en «tumleplass» for kunnskap og ideer.

Sommer og sol

å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet Bli kjent og medlem gjort den penere, og ikanskje dem med Jegute hari hagen sittet som i Sentralstyret noen år,har og har iden forbindelse lagt merke til at reisevirksomheten til båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vile-kunnet derglede har vært hva gjelder i lokalavdelingene ossminimal, med finværet som besøk har vært og vi får håpe den rundt om i landet. Dette vil jeg gjerne endre på. Det koster vil fortsette. penger å reise, det er vi alle klar over, men vi skal ikke utelate lokalavdelinger av den grunn. Jeg vil gjerne komme!

Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår Nye 25lokalavdelinger år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at I 2012 ble det igangsatt arbeid jubileumet for å få en ny lokalavdede fleste av dem har feiret med stor kake for ling på Sunnmøre. Anne Siri Lorentzen fra Ålesund var i anledningen. Mer om historikken bak kan du lese sammen med oss på Landsmøtet i Haugesund. Det ble lederens spalte. skapt kontakt mellom nystartet lokalavdeling, Sentralsty-

ret og medlemmer fra foreningen for øvrig. IArbeidet denne utgaven har en vi ny fåttavdeling Akupunktør med å starte tar langOle tid, Dag og detLøkoster penger. Å ha kontakt med en smerteklinikk eller levehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur gerved (sykehus og/eller almennpraktiserende) som er spesielt kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon opptatt av smerter og smertebehandling betyr mye i dette (WHO) har de laget en lang liste over tilstander som arbeidet. viser positivarbeider effekt videre av akupunktur. Sentralstyret med å starte nye lokalavdelinger flere steder i landet. Klarer utgave vi detteav arbeidet Nei,utvii september, trenger hjelpog av har Neste Glimtalene? kommer DEG. dere noe om stort og smått fra Norges land som er av Store og små oppgaver engjerne hånd for bli redaksjonen gjort, interesse for andre, så trenger send det innå til det være seg i lokalavdelingene eller Sentralstyret. Ser frem til å treffe dere igjen!

Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle en riktig god sommer.

Ha en fin høst!

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

http://twitter.com/kroniskesmerter Fung. Sekretær: LenaSigurd Mangen Sentralstyreleder: Seim Kasserer: Linda M. Lintunen Nestleder: Hildur Larsen Ansvarlig redaktør: Birger Aam Sekretær: Åse Skarde Høiland Grafisk design: Nr1Trykk Grefslie Kasserer: Birger Aam Medlemsbladet Glimt Glimt utgis utgis av: av: Trykk: Nr1Trykk Grefslie Medlemsbladet Ansvarlig redaktør: Frode T. Strømø Foreningen for 1.200 Foreningen forKroniske kroniskeSmertepasienter smertepasienter Opplag: Grafisk design: Frode T. Strømø Holan 22, 4373 Egersund Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen Trykk: UnitedPress Trykkeri Telefon: 974 77 918 Mobil: 46 77 06 68 Opplag: 1500 E-post:post@kroniskesmerter.no post@kroniskesmerter.no Annonsepriser: Epost: Forsidefoto: yaymicro.com Omslag: 8.000,- Kontakt redaksjonen Web: www.kroniskesmerter.no Annonsesalg: Sentralstyreleder: Birger Aam Helside: 4.000,Nestleder: Inger-Brith Kjærland Halvside: 2.000,www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Kvartside: 1.000,Annonser: Redaksjonen kan være Støtteannonse, stor: behjelpelig med800,grafisk produksjon Støtteannonse, liten: 400,- artikler står for av annonser. Signerte Signerte artikler står for artikkelartikkelforfatterens regning. forfatterens regning.er ikke ansvarlig for artikRedaksjonen Redaksjonen er ikke ansvarlig for kelens innhold. artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren. format til redaksjonen. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

–3

3


Innhold:

3 Leders hjørne

4 Innhold / Bokanmeldelse: Uflaks

5 Osteopati i helse-Norge

9 Å leve med smerte

10 Kjempet for uføretrygd i 5 år

11 Medikamentavhengighet

15 Du spør – Smerte-Medisinsk Institutt svarer

18 Kjernejournal

20 Til Sydpolen

22 Landsmøtet 2013

25 Sentralstyret 2013-2015

27 Lokallagsstoff

31 Kryssord

Bokanmeldelse:

Uf laks av Ståle Fredriksen (Gyldendal, kr 335,-)

Jakten på god helse tar knekken på oss! Daglig dynges du ned av helseråd. Budskapet er enkelt: Alt er opp til deg. Hva du spiser, hva du gjør, hva du puster, hva du tenker, hva du vasker klærne i. Alt må være riktig. Blir du syk er det din skyld. Eller? Men det er ikke sant. Du får ikke helse som fortjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all 4 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

sykdom. Det slår lege Ståle Fredriksen fast i boken «Uflaks». Han tar et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. For eksempel har vi ingen kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig gener og oppvekst. Og, hvem kan gardere seg mot ulykker? Derfor er det både meningløst og uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar for sin egen helse. Og, ikke minst, er det meningløst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. En slik holdning gjør samfunnet hardt og ubarmhjertig. På denne måten gir Ståle Fredriksen begrepet uflaks en ny dimensjon. Det er ikke lenger bare et ord man kan ty til i møte med hverdagens små problemer - uflaks kan også gi nye tanker om oss selv og våre medmennesker. Han oppfordrer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at livet aldri har vært, og neppe vil bli, rettferdig.


Osteopati i helse-Norge Tekst: Trond Teet, Osteopat og Fysioterapeut – FASiA Osteopati, Avd. Bergen

Osteopati er det eldste av de manuelle behandlingsdisiplinene og er en del av komplementær medisin på lik linje med fysioterapi, kiropraktikk, manuellterapi etc.

Den amerikanske legen Andrew Tylor Still lanserte de osteopatiske prinsipper allerede i 1874. Selv om første Norske osteopat ble utdannet i Kirksville, USA så tidlig som 1904, jobbet osteopatene gjerne som fysioterapeuter i Norge og det var ikke før i 1992 at osteopatiutdanningen i Norge ble etablert. Osteopati er en manuell behandlingsform, der osteopaten bruker hen­dene til å undersøke og behandle

med. Faget baserer seg på naturvitenskapelige fag som anatomi, fysiologi, biomekanikk (læren om hvordan fysikkens lover og prinsipper gjør seg gjeldende i kroppen), nevrologi, patologi (sykdomslære) mm. Forståelsen av den biomekaniske funksjonen og kunnskapen om anatomi gjør oss i stand til å oppdage endringer i kroppen som kan gi pasienter plager/smerter og i enkelte tilfeller sykdommer.

En osteopat skiller seg fra andre manuelle behandlere på grunn av den helhetlige undersøkelsen og behandlingen. Evnen til å jobbe helhetlig gjør at osteopaten kan behandle årsaken til pasientens plager, i stedet for symptombehandling. Osteopater undersøker og behandler altså et bredere spekter av kroppen. Av denne årsak behandles ofte andre deler av kroppen enn der symptomene oppstår. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

–5


Osteopati i helse-Norge

Hvordan jobber en osteopat Osteopater er en primærkontakt for sine pasienter i dag. Selv om mange legesenter, helsestasjoner og andre anbefaler osteopatisk behandling for sine pasienter, oppsøker de fleste osteopater etter anbefaling fra venner og kjente, eller de har funnet informasjon på internett eller andre steder. Sikkerheten står alltid i fokus hos en osteopat og vi vil alltid vurdere om en pasient er egnet for osteopatisk behandling, eller om det er andre instanser som er bedre egnet til å ivareta pasientens helse. En osteopat gjør derfor en grundig anamnese (tidligere sykehistorie) og en grundig undersøkelse. Dersom det ikke er mistanke om alvorlig sykdom på den medisinske screeningen (hjertesykdom, lungersykdommer, prolaps etc), vil osteopaten gå videre med en undersøkelse for å finne mulige årsaker som kan forklare pasientens plager. Hva kan en osteopat gjøre for smertepasienter Det er flere årsaker til smerte og som osteopat behandler vi hver enkelt pasient helt unikt. Det vil si at alle får en tilpasset bahandling som er optimal for hver enkelt. Osteopater jobber også sammen med andre behandlere, slik at dersom pasienten går til f.eks fysikalsk behandling vil vi tilpasse behandlingen slik at behandlingene utfyller hverandre. Det betyr at en os6 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

teopatisk behandling kan supplementere andre behandlinger for å gi et optimalt resultat. Osteopater har særlig god kunnskap om bindevevet og det er et område som ofte må behandles hos smertepasienter. Bindevevet er et kontinuerlig nettverk gjennom hele kroppen og det omslutter alle muskler, organer og hulrom i kroppen. Vevet har også åpninger for nerver, blod- og lymfeårer, og dersom det er spenninger i bindevevet vil strukturer kunne komme i klem og skape smerter eller ødem (hevelse). Immunforsvaret kan også kunne få redusert funksjon i deler av kroppen, slik at vedvarende betennelsestilstander kan oppstå. Ved å frigjøre spenninger i bindevevet rundt sirkulasjonsbaner og/eller nervebaner vil funksjon bedres og pasienten opplever en helsegevinst i form as redusert smerte. Diaphragma eller mellomgulvet er et annet område som er viktig å adres-

sere i behandlingen. Behandling av denne strukturen kan gi gode forbedringer på smerter og helsen for øvrig. Mellomgulvet er pustemuskelen og påvirker funksjoner som: pusten, fordøyelsen, oksygentilførsel til muskler samt annet vev. Denne muskelen er også en viktig pumpe for blod, lymfe og væske (som ligger nesten overalt i kroppen). Denne muskelen er sentral for å opprettholde likevekt i væskebalansen i armer, bein og resten av kroppen. Økt spenning i mellomgulvsmuskelen gir økt trykk i magen, som igjen gir økt væskeansamlinger. Dersom det er høy spenning vil osteopaten med ulike teknikker dempe spenningen i denne muskelen. Dette vil redusere trykket i magen og pasientens helse vil optimaliseres. Eksempel på en osteopatisk behandling er Fru.Hansen 52 år som kommer inn i klinikken og søker hjelp for smerter i venstre skulder- og nakke, i tillegg til hodepine. Hun nevnte

En smertepasients erfaring Jeg har gått til behandling jevnt hos Trond Treet i ca 1 år. I tillegg har jeg gått til fysioterapeut, og drevet med en del aktiv trening, alt i samarbeid med begge behandlere. På meg har dette hatt en veldig god effekt, ikke minst når det gjelder smerter. Jeg har målbart en bedre hverdag enn jeg har hatt på lenge. Mvh. Turid Leganger, Avd. Bergen og Omegn


Osteopati i helse-Norge

også at hun var litt plaget med venstre hofte, men at det gikk «greit» med den. Hos denne damen fant jeg muskulære spenninger i skulder og nakke som ble behandlet, men det var også spenninger i venstre «flanken»/i bindevevet på innsiden av de nedre ribbene. Videre var den venstre hofteleddsbøyeren stram og den var med på å øke trykket i venstre hofteledd, som hun var «lett» plaget med. I tillegg oppfattet jeg at hofteleddsbøyeren og bindevevet forårsaket spenningsdrag opp til venstre skulder. Fru Hansen hadde prøvd andre behandlingsformer, men hadde ikke blitt helt bra. Etter at vi hadde behandlet venstre «flanke» og venstre hofteleddsbøyer, avtok smertene hennes i skulder og nakke merkbart og hodepinen lettet. Det at vi som osteopater undersøker så grundig og behandler helhetlig, gjorde at jeg i fru Hansens tilfelle anså venstre hofteleddsbøyeren som

hovedårsaken til hennes plager. Årsaken var i hennes tilfelle et annet sted enn der smertene var. Spenningene som hun hadde ville kunne utvikle seg om hun ikke hadde fått behandlet årsaken til plagene. Hofteleddsmerter ville tiltatt, det ville kanskje oppstått knesmerter og det kunne blitt redusert sirkulasjon i begge bein. Dette kunne resultert i økte væskeansamlinger som igjen kunne kunne gitt generell smerte- og tyngdefølelse i beina. Når vi behandler mennesker med smerter så er det veldig målbart for pasienter om behandlingen virker. Det vil si at man skal merke reduksjon av smerte når man får osteopatisk behandling. Osteopater i Norge Det er i dag ca 270 osteopater i Norge. De fleste har tidligere jobbet i Fysikalske institutter eller andre helseforetak, og har i så måte ikke vært så synlig i

helsenorge. Trenden i Norge er nå at stadig flere osteopatiklinikker etableres og vi er fire osteopater som har gått sammen og etablert Norges første osteopatikjede. FASiA Osteopati er Norges første osteopatikjede og består i dag av seks klinikker; Bergen, Elverum, Hamar, Larvik, Nøtterøy og Stavanger. Vårt mål å bli en landsdekkende kjede slik at mennesker får tilgang til osteopatisk behandling i sitt nærmiljø. Flere klinikker kommer etter hvert og informasjon om nye klinikker kommer på hjemmesiden www.fasia.no og på vår facebook side. På NOF (Norsk Osteopati Forbund) sin hjemmeside www.osteopati.org finner man øvrige osteopatiklinikker og andre osteopater som er medlem i forbund. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

–7


Mundipharma Smerteforum Tekst: Finn Corneliussen

I underkant av 220 leger og 50 sykepleiere var andre helgen i mars 2013 samlet til det årlige Mundipharma Smerteforum. Fra FKS Avdeling Oslo og Omegn var styremedlem Inger-Lise Tønnesen og tidligere FKS leder Dag Simonsen invitert som observatører lørdag formiddag. Under konferansen, som ble arrangert av Mundipharma, kom det kritiske røster fra legestanden som mente at smertetilbudet ikke var så godt som det helseforetakene rapporterer inn til departementet. – I oppdragsbrevene til helseforetakene har det stått tydelig at det skal være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak, og at disse skal samhandle med primærhelsetjenesten. Dette er ikke etterlevet så langt, sier professor Petter Borchrevink som er leder i Norsk smerteforening. Han legger vekt på at lindrende smertebehandling for kreftpasienter har hatt stor fokus i sykehus og kommuner, men at de kroniske non-maligne smertene ikke har fått samme oppmerksomhet. – Mens vårt naboland Sverige har én tverrfaglig smerteklinikk per 220.000 innbyggere, har vi bare én klinikk per 840.000 innbyggere i Norge. Vi trenger en større innsats på dette området, fordi vi vet at smerte forårsaker 30 prosent av uførepensjonene i Norge, sier Borchrevink. Som oppspill til den helsepolitiske debatten, la møteleder og lege Nils Moe vekt på at 30 prosent av nord­ menn rapporterer at de opplever smerter, mens tallene for Danmark og Sverige ligger på henholdsvis 16 og 18 prosent.  – Samtidig behandler vi minst i forhold til våre naboland. En dansk undersøkelse fra 2002 viser at man kan spare 23 milliarder kroner hvert år ved at folk går til smerteklinikker. Samtidig viser en dansk doktorgrad fra 2004 8 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

at man får to kroner tilbake for hver krone man investerer i smerteklinikker, sier Moe.  – Smerte er et felt hvor det er store geografiske forskjeller og hvor folk ikke får den behandlingen de skal ha. Her er det åpenbart mangler og en jobb som må gjøres. Det sier statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet under den helsepolitiske debatten på Smerteforum 2013. Han innrømmer at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt. – Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som er et veldig viktig startpunkt. Vi har ikke nok kompetanse om denne pasientgruppen, og derfor er det vanskelig å få oversikt over den. Men jeg kommer til å gå nærmere inn i dette, sier Øye. Professor Audun Stubhaug ved Universitetet i Oslo ville ikke legge skylden for manglende smertetilbud utelukkende på politikerne. – Ansvaret ligger også på foretaksnivå. Ressursene har en tendens til å gå til områder hvor det er veldig synlige mangler. Derfor vinner «blålysmedisinen» hele tiden, mens smertebehandling taper, sier Stubhaug som også mener man må se nærmere på refusjonsordningen.  – Jeg bruker alt for mye tid på å skrive refusjonssøknader, sier Stubhaug som ikke er alene om dette. En undersøkelse slår nemlig fast at fastleger ikke er tilfreds med den eksisterende ordningen med individuell refusjon for sterke smertestillende legemidler. Mange fastleger reagerer på

at ordningen er tungvint og byråkratisk og at de er avhengig av en kvalitetssikring av spesialist for kunne søke for sine pasienter. Mange mener derfor det bør vurderes hvorvidt det kan gis forhåndsgodkjent refusjon for visse sterke smertestillende til utvalgte pasientgrupper som tradisjonelt responderer godt på slik behandling. – Det kan godt være at reglene skal bli enklere, sier statssekretær Kjell Erik Øye. Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) mener også at ordningen med individuell refusjon har blitt en sovepute. Under den helsepolitiske debatten mente hun også at politikerne må ta mer stilling til prioriteringene på helseområdet. – Politikken må ut av Helsedirektoratet. Det tas for mange beslutninger på embetsnivå som burde løftes opp på politisk nivå. Samtidig må politikerne se flere budsjetter i sammenheng. Sat­ser man økte summer på smertebehandling, så vil administrasjons­ ministeren få redusert kostnader på sitt budsjett, sier Bekkemellem. Både hun og Stubhaug er enig i at det kreves en satsing på kompetanse. – Det viktigste er menneskene som møter pasientene, og den kompetansen dette helsepersonellet har. Det blir for enkelt og bare se på medikamenter, fordi vi har ikke noen tall som viser effekten av dette over lang tid. Derfor trenger vi mer kompetanse på dette behandlingsområdet, og ikke bare enkle skjematiske løsninger, sier Stubhaug.


Å leve med smerter

Gjengis etter avtale med Anne-Kari Neste, medlem FKS Avdeling Oslo og Omegn

Det startet med en operasjon i en tå. I ettertid har Anne-Kari Neste utviklet regionalt smertesyndrom, med intense, brennende smerter som ikke vil slippe taket. I august 2007 fikk Anne-Kari Neste (49) problemer med den ene stortåen. Feilstilling i leddet (hallux valgus) førte til smerter og hovenhet. Fra problemet oppsto i august 2007, til tåen ble operert i november 2007, hadde grunnleddet i tåen forskjøvet seg 2 cm. Operasjonen gikk fint, men da gipsen ble fjernet, kom smertene. I begynnelsen tålte jeg ingenting. Det gjorde veldig vondt bare noen kom borti huden min, sier Neste. Foten hovnet opp, og smertene gikk fra ankelen og ut til tærne. Hun fikk kramper, og foten stivnet. I tillegg skifter foten farger i perioder. Den kan gå fra å være blå og glovarm, til å være rød og iskald. Neglene har jeg ikke klipt siden 2007, de har sluttet å vokse. Jeg har også fått økt hårvekst i området som er rammet, sier Neste. Uvanlig tilstand Siden smertene startet har jeg vært gjennom en rekke tester. Blant annet EMG-test og termotest med varme og kulde på Rikshospitalet. I februar 2008 fikk jeg diagnosen - komplekst regionalt smertesyndrom -, også kalt refleksdystrofi (CRPS). Sykdommen er uvanlig, og årsaken er ikke helt klarlagt. Den kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet. Oftest er regionalt smertesyndrom forutgått av en større skade mot en arm eller en legg, men den kan også

’’

Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel og vrir den rundt.

utløses av slike ting som et hjerteinfarkt eller en mindre skade som du ikke engang kan huske. Hele livet ble snudd på hodet. Jeg gikk fra å være en aktiv person, som jobbet fulltid som skoleassistent og spilte håndball i 3.divisjon, til å være hjemme og tygge smertestillende, sier Neste. Når smertene er på det verste, kan jeg ikke komme borti de smertefulle områdene. I perioder må jeg bedøve med spray for å kunne ta på seg dyne eller klær. Når smertene tiltar svir, stikker og brenner det inni foten min. Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel og vrir den rundt. Det var ikke en slik hverdag jeg hadde sett for meg før jeg ble 50, sier Neste. Frykter at nye operasjoner vil føre til spredning I begynnelsen fikk jeg kjempestore doser av en annen type smertestillende medisin enn jeg får i dag. Da følte jeg meg nærmest ikke tilstedeværen-

’’

de, sier Neste. Jeg har ingen følelse i foten hvor smertene først rammet, derfor bruker jeg også dropskinne. At jeg ikke klarer å bruke foten skikkelig, har ført til slitasjegikt i kneet. Egentlig burde jeg vært operert for det, men ingen tør operere meg. De frykter at det vil føre til at smertesyndromet vil spre seg også til kneet, sier Neste. Frykten er ikke uten grunn. I 2009 fikk hun problemer med den smertefrie foten. Det viste seg å være en beinsvulst. Svulsten måtte opereres bort, men operasjonssåret ville ikke gro, og hun måtte til slutt re-opereres. Deretter fikk hun de samme smertene også der. Egentlig har jeg jo sykdommen i hele kroppen. Den følger nervebanene. Det er derfor de er så redde for å operere meg. Forskere vet enda ikke hvorfor enkelte får det, eller hvorfor det oppstår. Kanskje hadde jeg en skade da jeg var barn, kanskje har jeg hatt et hjerteinfarkt som jeg selv ikke har merket. Årsaken er uviss, sier Neste.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

–9


§ i 5 år Kjempet for uføretrygd Kilde: NRK – Helse-forbruk og livsstil

Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav og Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen. En del pasienter opplever problemer med å få uførepensjon i Nav og Trygderetten, selv om de har støtte både fra leger og andre medisinske eksperter. En gjennomgang av alle dommer siden 1998 viser 23 ankesaker der kronisk muskelsmertesyndrom eller fibromyalgi var en sentral del av sykdomsbildet. I 13 av disse sakene, over halvparten, fikk pasienten medhold. Blant de 13 er Kari Mikalsen. Hun elsket å gå på jobb i en lederstilling med stort ansvar. Så tok smertene overhånd. Diagnosen var fibromyalgi og kronisk muskelsmertesyndrom. – Jeg har jo hørt «du ser jo så frisk ut». Det hadde vært ille om jeg hadde sett ut slik som jeg føler meg. Smertene bare øker på utover dagen. Mer og mer uutholdelig, sier hun. I vinter fikk Kari og advokaten hennes endelig gjennomslag i lagmannsretten for retten til å få uførepensjon. Da hadde Kari fått avslag hos Nav på to ulike nivå, i tillegg til avslag i Trygderetten. En kamp som har pågått siden 2008. – Jeg klarte ikke slå meg til ro med at jeg skulle bli behandla på den måten. Jeg mente at det ikke var riktig at det skulle stå uimotsagt, da. Jeg veide for og imot. Det var en veldig belastning å ta det for retten, men jeg følte at jeg måtte ha oppreisning, sier hun. 10 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

Tallene viser at de som orker å gå til lagmannsretten etter avslag i NAV og Trygderetten ofte vinner fram, men at belastningen kan være stor. – Det er ruinerende for mange fibromyalgipasienter eller kronisk smertepasienter å gå gjennom NAVsystemet, for de blir ikke ivaretatt. Det er ruinerende både helsemessig, juridisk og økonomisk, ser vi nå, sier Inger Cecilie Thunem, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund til NRK. – Og så har du de pasientene som ønsker å anke til lagmannsretten, men som ikke har ressurser. Det er på grunn av sviktende helse, sviktende pågangsmot og sviktende økonomi. Det viser at man sannsynligvis bør kontakte advokat for å få, og motta, de rettmessige og de lovfestede rettighetene man har i Norge, sier hun. Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet sier de vil se nærmere på sin praksis etter de har fått tallene fra Fibromyalgiforbundet som viser at 56 prosent av klagesakene får medhold i retten. Både Nav og Trygderetten ligger administrativt under Arbeidsdepartementet. Statssekretær Cecilie Bjelland mener disse sakene ofte er vanskelige å vur-

dere. Statssekretæren mener antallet ikke er så veldig høyt, målt mot antall søknader om uførepensjoner. – I disse sykdommene er det skjønns­messige vurderinger som skal legges til grunn. Så da skal vi være glad for at vi har et system som gjør at det er mulig å klage og omgjøre dersom det er gjort en feil, sier hun. – Det er 13 saker i løpet av de 14 siste årene, og vi mottar utrolig mange søknader hvert eneste år om uførepensjon. Det er en fin balansegang akkurat det, på den ene siden sikre at folk får de rettighetene de skal ha og på den andre siden sikre at vilkårene er oppfylt. Linjen er jo at vi ønsker å få folk tilbake til arbeid igjen, sier Bjelland. Lover å se nærmere på saken – Har målet om å få alle tilbake i jobb blitt så stort at det rammer de som faktisk er sjuke? – Det håper jeg ikke. Her balanserer vi hver eneste dag, og det må være skjønnsmessige vurderinger som foretas i disse sakene. Og akkurat den gruppen vi her snakker om er ofte vanskelige å vurdere, sier hun.


Medikamentavhengighet – en erfaring Gjengis med tillatelse fra Bente Roshauw

Jeg er jurist, ingen medisinsk fagperson, men jeg har en personlig erfaring med bruk av opiater og benzodiazepiner knyttet til egen smertebehandling. Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i mars 2012 bl.a. om konsekvenser av opiatbehandling. Det medførte mange reaksjoner, de fleste positive. De eneste som angivelig skal ha reagert negativt, var en del smertemedisinere. Det var ikke overraskende for meg. KORT om meg Jeg hadde 2 mislykkede ryggoperasjoner i 1996. Inntil operasjonene var jeg i full jobb, jeg var (og har alltid vært) fysisk aktiv og hadde mange interesser. Jeg hadde ingen historie omkring alkoholmisbruk, jeg erin-

drer fortsatt de to gangene i mitt liv da jeg ble full. Det skjedde i studietiden, på 70-tallet. Det var ingen god opplevelse I ca 2000 måtte jeg gi opp jobben min som lagdommer på grunn av smerter. Omtrent på denne tiden ble jeg henvist til smertemedisinsk behandling. Jeg ble behandlet ved en privat smerteklinikk og senere ved Rikshospitalet. Jeg tror jeg var en helt alminnelig smertemedisinsk pasient da jeg kom til behandling, sterkt fokusert på smertene, men neppe unormalt deprimert. Det ble starten

GENERELT OM AVHENGIGHET ut fra et medisinsk ståsted, basert på den hjerne- og rusforskning som foreligger i dag. Avhengighet angis etter 3 kriterier:

1 2 3

på mitt livs helvete. Jeg kommer tilbake til konsekvensene av min medikamentbruk. Jeg var til behandling for medikamentavhengighet sommeren 2011 og jeg har siden interessert meg for dette feltet. Og det er to ting som har fanget min helt spesielle oppmerksomhet: Leger vet svært lite om konsekvensene av medikamentavhengighet og deler av behandlingsapparatet vet svært lite om medisinsk forskning omkring avhengighet. Det er uheldig og kan være skjebnesvangert for de pasientene det gjelder.

Toleranse og abstinens > såkalt nevroadapsjon, det man kaller fysisk avhengighet. Alle her vet hva det er. Det går normalt inn under begrepet «dependant» Dopamin > svekket lystsignal med utvikling av en følelse av tomhet og ulyst når bruken opphører. Sensitisering > (biologisk prosess) som innebærer at hjernen er tilvendt å reagere på en bestemt måte på bestemte stimuli. Punktene 1 + 2 + 3 utgjør det som kalles «addiction» (rusavhengighet i behandlingsterminologi).

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 11


Medikamentavhengighet – en erfaring For smertepasienter inntrer normalt ikke alle tre kriteriene, de fleste av oss ender opp som «dependant» (fysisk avhengige), ikke som rusavhengige (addicted). Jeg kan i dag si at jeg ikke i 1 sekund etter at jeg ble fri fra disse medisinene ønsket meg tilbake til dem. Ikke har jeg hatt rusassosiasjoner heller. Årsaken er antakelig at jeg ikke inntok disse stoffene for å oppnå RUSeffekt (lystfølelse), men for å motvirke smerter. Det var ikke RUSvirkningen jeg var motivert av. Det ga meg en fordel; når russtoffene var ute av kroppen, opplevde jeg ikke den tvangsmessige rusgiftsøkende adferden som ellers vederfares de som er blitt avhengige på grunn av ønske om RUS. Jeg er kjent med avhengighetsdiagnosene som er utarbeidet for smertepasienter. Det er ikke vanskelig å forstå behovet for disse i praktisk

smertearbeid. Men de gir igjen informasjon om fysisk avhengighet og konsekvensene av dette. De omhandler bare rusavhengighet og adferd hos pasientene som bidrar til å avdekke slik avhengighet. For skal man avdekke rusavhengighet (addiction), vil man som ofte måtte trekke slutninger av pasientens adferd. Og diagnosene gir definitivt en del kriterier som viser at medikamentene har overtatt styringen av pasientene. Selv tror jeg man kommer adskillig nærmere de reelle problemstillingene ved å bruke rusforskningens definisjoner, for det er slik realiteten oppleves for dem som rammes av avhengighet. Jeg ble mildt sagt overrasket over den uforsonlige 12 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

tonen som har preget debatten mellom de to legespesialitetene. Jeg har adskillige ganger møtt PÅSTANDEN OM AT SMERTEPASIENTER IKKE BLIR AVHENGIGE hvis de bruker opiater i behandlingen. Det er en forferdelig påstand og en livsfarlig påstand. For ALLE som blir satt på opiatbehandling over tid, depot eller ikke, blir fysisk avhengige (dependant). Noen utvikler i tillegg total avhengighet (addiction). Behandlingskonsekvenser Da jeg kom til smertebehandling ble jeg satt på opiater som Oxycontin, Ketorax og benzodiazepiner som Rivotril og Imovane. Det føltes helt greit… en stund. Smertene ble mindre, oppmerksomheten omkring smertene avtok, jeg følte at jeg mestret livet til tross for tapet av jobben. Jeg kunne drive noen fritidsaktiviteter, jeg gikk på ski og jeg padlet. Jeg var ikke deprimert. Jeg drev med litt styrketrening og fikk fysioterapi. Men hvor lenge var Adam i Paradiset… Jeg utviklet nokså tidlig toleranse (uten å kunne angi tid) og medisindosene økte. Og økte. Over år.

Smerteøkning og frykt Den neste konsekvensen var at hver gang toleranseutviklingen førte til at smertene kom tilbake, ble smertene forsterket. Det er ikke min oppgave å svare på hvorfor, men det er kjent at disse medikamentene kan fremkalle mersmerter, det er kjent at abstinenser kan medføre fysiske smerter og det er kjent at frykt styrker opplevelsen av smerter. Hvilke av disse som gjorde seg gjeldene i «mitt» tilfelle, vet jeg jo ikke. Kanskje var det alle. Smertene styrte hele min tilværelse, og selv i min omtåkete bevissthet, husker jeg godt de vanvittige smertene jeg hadde da legen (etter ca 8 års opiatbruk)

Jeg ble suicidal. Livet var ’’meningsløst, jeg kunne jo ikke «brukes» til noen ting. ’’

Hukommelse Jeg vet ikke akkurat når hukommelsen begynte å svikte, men jeg mener at det inntrådte allerede på et nokså tidlig tidspunkt. Det er en rar opplevelse. Jeg oppførte meg nok som relativt «tilstedeværende» og ble nok også oppfattet slik, men i ettertid husker jeg bare brøkdeler av det som skjedde over en 10-årsperiode. I dag fremstår det for meg som om jeg flyttet inn i en helt annen virkelighet, jeg oppfattet den der og da som helt normal, men etter at jeg ble kvitt stoffene, er det som om hele den virkeligheten er borte. Døren er lukket og det er bare små vinduer inn til den virkeligheten. I juridisk terminologi ville vi kalt det for en alvorlig bevissthetsforstyrrelse.

prøvde å rengjøre meg. Det var helt umulig for ham, for mannen min og for meg å komme igjennom. Det smertehelvete som jeg etter hver opplevde var et sammensurium av smerter og fryktopplevelse. Når smertene kom tilbake, økte frykten, som igjen økte smertene og runddansen var i gang. Det eneste som kunne «stoppe» smertene og frykten var…. mer medisiner. Det fantes ikke en eneste fysiologisk skadeforklaring på de økte smertene, jeg ble undersøkt av all verdens spesialister for å avklare det spørsmålet. Men når denne frykten og disse smertene styrte livet mitt, utviklet jeg karaktertrekk som ikke var en del av meg før behandlingen: Tap av sosial mestring Frykten ble ikke bare knyttet til de fysiske smertene, den styrte også andre sider av min virkelighet. Jeg ble redd for å være alene, redd for sosiale sammenhenger, redd for å dumme meg ut, redd for fysiske utfordringer. Kort og godt redd for det meste. En opplevelse som ikke akkurat var særlig sentral hos


Medikamentavhengighet – en erfaring

en person som meg, som har bedrevet klatring og seiling, vært utpreget sosial, holdt foredrag og forelesninger, og som har prosedert hundrevis av saker i lagmannsrett og Høyesterett. Jeg tapte enhver form for mestring av livet og også disse psykiske faktorene påvirket behovet for mer medisiner. Depresjon Med frykten og tap av mestring kom så depresjonen. Jeg ble suicidal. Livet var meningsløst, jeg kunne jo ikke «brukes» til noen ting. Alt var meningsløst. Og på daglig basis kunne jeg begynne å grine omtrent for alt. Siden jeg ikke liker å shoppe, bruker jeg nesten bare «faste» butikker. En av de ansatte i en slik butikk fortalte meg for kort tid siden at jeg plutselig begynte å gråte inne i butikken fordi en kunde sa at jeg ikke var så fin i grå klær… Bare et lite eksempel. Jeg hadde 2 seriøse selvdrapsforsøk. Selvmedlidenhet og sinne Det overrasker neppe noen at den mest sentrale personlig egenskapen

jeg hadde i disse årene var selvsentrerthet og selvmedlidenhet. Det fantes knapt noe i denne verden som var av noen betydning annet enn meg selv. Og så sint som jeg ble, alle tok feil, ingen hadde rett. Jeg irriterte meg over alt og alle og ble uutholdelig flink til å sette folk opp mot hverandre for å få tilfredsstilt min vilje. Jeg ble pasient på Rikshospitalet da min smertelege ga meg opp. Det var sommeren 2009. I løpet av sommeren hadde jeg på egen hånd trappet ned til halve medisindosen. Ytterligere nedtrapping var nytteløst. Legen min fikk meg ned i medisindoser, men smerter, frykt, uro, depresjon, sinne, avmakt og selvmedlidenhet styrte mitt liv, og jeg økte dosene og pøste på med alkohol når jeg var gått tom for medisiner. Det ble begynnelsen til slutten, i løpet av 1 ½ år var jeg mer død enn levende. Jeg holdt på å miste familien min, jeg fikk ikke se mine barnebarn. Ingen «vanlig» behandling nyttet. Incognito klinikk prøvde å hjelpe meg, Vinderen psykiatriske prøvde det samme. Jeg gikk til privatgasjert psykolog. Kon-

klusjonen alle steder var den samme; hjernen min var som dekket av teflon, ingen ting satte seg fast der. Det var ikke mulig å behandle meg for min avhengighet gjennom terapi slik jeg var blitt. «Ikke tilgjengelig for behandling», sto det i en av journalene. «Ingen kognitive evner» sto det i en annen. – Ja, jeg kom ut av det for egen maskin. Det har vært en tøff opplevelse både fysisk og psykisk. Det har vært nesten 2 år med store søvnproblemer, hormoner i ubalanse, svettetokter, og ved en anledning ble jeg fraktet til Tønsberg sykehus i bevissløs tilstand etter et kraftig krampeanfall. Og nei, det er fortsatt ikke over. – Ja, jeg har fortsatt smerter og kramper som jeg må håndtere. Det er også en utfordring. Men kort kan jeg jo nevne at jeg aktivt bruker fysisk styrketrening og kognitiv terapi. I tillegg har jeg brukt tiden til å fordype meg i den teorien som ligger til grunn for den behandlingen jeg fikk på klinikken jeg var på. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 13


Medisinliste Kilde: helsenorge.no/Nasjonal pasientsikkerhets-kampanje)

Be fastlegen din om en liste med oversikt over de medisinene du bruker, det kan redde livet ditt. En nasjonal kartlegging viser at om lag 44.000 pasienter skades hvert år, og feil medisinering er en av de viktigste årsakene til at pasienter skades.

Har du liste over medisinene dine? En medisinliste forebyg ger feil og misforståelser . Den gir trygghet for deg og de som behandler deg . • Be fastlegen din skrive ut en liste ove r medisiner du bruker og husk å op pdatere den

elp...

• Oppbevar listen i lommeboken elle r vesken • Vis fram listen hver gang du oppsøk

du henter medisiner på apoteket

er lege og når

an være et godt alternativ!

Plakat_medisinlisteA5.

indd 1

Fastlegen, sykehuset, sykehjemmet, hjem­me­tjenesten, eventuelle på­rø­rende og pasienten selv har ikke all­tid samme oversikt over medisi­nene pasienten bruker. Dermed øker risikoen for feilmedisinering. Problemet er særlig aktuelt hos pasienter med kronisk sykdom og eldre som ofte er i kontakt med ulike deler av helsetjenesten. Inn­­­­sats­­­­om­rådet «Samstemming av lege­ middellister i den na­­sjo­­na­le pasientsikkerhetskampanjen» skal innføre tiltak for å forhindre slike feil. Målet med innsatsområdet er at pasi­en­ter skal ha en fysisk legemiddelliste som gjen­nomgås og oppdateres etter hver kon­takt med helsetjenesten. Pasienter spiller en viktig rolle i å endre rutiner for samstemming av medisinlister. Be derfor fastlegen din om å skrive ut en liste med oppdatert informasjon om hvilke medisiner du bruker fast. Og bær alltid lista med deg i lommeboka eller håndveska. Ved at pasientene og pårørende etterspør medisinliste, vil de ulike partene i større grad ha samme, oppdaterte oversikt over medisinene pasienten bruker. 1/19/12 5:14:30 PM

Det er jo litt rart… Det er jo litt rart at vi lever, vi som vokste opp den gang, i en annen tid. Hvor alt var enkelt og gleden var stor, og far faktisk var gift med mor. Da kjærlighet var det å sette grenser, og omsorg var bedre enn en merkegenser. Hvor «Pampers» bleier var fremmedord, og huden var robust og ingen fikk fluor. Lykkelig forskånet fra psykologer, og en passe avstand til skolens pedagoger. Den gang barnehagen var nesten tom, og søsken oppdrog den neste som kom.

Innhold:

Bad var særsyn og ute var doen,

3og klærne Redaktørens hjørne vi hadde var arvet av noen. varspalte aldri vår barnevakt, 4Et fjernsyn Leders fantasien var rik med sin skapertrang. 6 Litteratur jobber, kan til og med lese og skrive, 7Vi Fag kun sju år på skolen holdt oss i live. 8det erAktuelt jo litt rart, ifølge eksperter, burde vi hatt stor psykiske smerter. 20 Smerteklinikker i Norge 21 Glimterfra lokalavdelingene Og hvorfor ingen av eldre årgang «værsting» og «tagger» med narkotrang? 24 Matoppskrift Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser, vi lærte oss ansvar, fikk avsky for «klyser». 26 Humorsiden 27 Kryssord Med stolthet jeg føler at vår generasjon har livsverdi som tilleggspensjon. 28 FKS styre og lokallag Historiens gang blir nok helt ignorert, i dag er jo alt så vannvittig komplisert. Ukjent

Månedens ordtak:

«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr mer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt». Arthur Schnitzler

Følg oss på:

Vi e Det fugl å hø med ute i båt f gled vil f

Som 25 å de fl anle lede

I den veha ved (WH vise

Nest dere inter http://www.facebook.com/kroniskesmerter

14 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

So

Til s en r


?

«Du spør – Smerte-Medisinsk Institutt svarer» Skriv til oss om hva du lurer på, og en av spesialistene hos Smerte-Medisinsk Institutt vil gi deg svar. Sist gang SMI besvarte spørsmål fra Glimt sine lesere var i 2006. Vi har derfor valgt ut et spørsmål som er hyppig forekommende blant SMIs pasienter når de kommer til klinikken for første gang. Spørsmål: Hvorfor er det så mange som jobber ved Smerte-Medisinsk Institutt? Er det ikke nok med en smertelege? Svar: Pasienter som henvises hit for smertebehandling har nesten alltid mer enn en smerte og i tillegg mange følgetilstander til langvarig smerte. For å forklare det nærmere må jeg si noe om begrepet smerte. Smerte er en individuell og personlig opplevelse av stekt ubehag som fører tanken mot sykdom og vevsødeleggelse. Smerte virker skremmende og er det symptomet som oftest fører pasienter til lege. Det er imidlertid viktig å skille mellom akutt smerte og kronisk smerte. Akutt smerte er det vi opplever når vi skader oss. Slik smerte er oftest lett å forstå og årsaken er ofte synlig. Når vi f.eks. brenner oss på en varm kokeplate, fører det til at man føler smerte og raskt trekker seg unna det skadelige eller farlige. Akutt smerte har altså en logisk alarmfunksjon. Langvarig smerte, eller kronisk smerte, har ofte en årsak som ikke er synlig i form

av sykdom eller skade. Den kan være forårsaket av sykdom eller skade som for lengst er helet, eller smerten har ingen forklaring i det hele tatt. Årsaken til smerten er altså ikke åpenbar eller synlig. Likevel er smerten reell for den som føler den. Langvarig smerte har heller ingen alarmfunksjon for individet og er bare forstyrrende. Pasienter med langvarig smerte føler seg ofte mistenkeliggjort av samfunnet. Mange kroniske smertepasienter utvikler depresjon og angst. Jeg kaller det for den psykiske smerten. Mange får redusert livskvalitet, dårlig søvn, og mange opplever isolasjon fordi de ikke orker eller tør å delta i det sosiale liv. Mange faller ut av arbeidslivet og opplever tap av venner og arbeidskollegaer. Mange får en følelse av mindreverd. Jeg kaller det for

den sosiale smerten. De fleste smertepasienter opplever dårlig økonomi, både fordi trygdene er lavere enn lønnen og fordi det er dyrt å være syk. Jeg kaller det for den økonomiske smerten. Kroniske smertepasienter føler også ofte skam og lurer på hva de har gjort galt og tenker på smerten som en straff. Jeg kaller det for den eksistensielle smerten. Smerte er altså en sammensatt og komplisert opplevelse. I moderne smertebehandling anser man det som viktig å forsøke å hjelpe pasienten med alle aspekter ved smerte. Det skjer best gjennom en flerfaglig eller multidisiplinær tilnærming. Det er ikke slik at alle smerter kan fjernes helt, men den kan oftest lindres. Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom flere disipliner ser man lettere pasienten som en helhet og ikke bare som et medisinsk fenomen som kan

Send en e-post til: redaksjonen@kroniskesmerter.no eller

Skriv til: Foreningen for Kroniske Smertepasienter Holan 22, 4373 Egersund Merk. med: «Spør smertelegen» www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 15


Spør smertelegen? hjelpes med piller og sprøyter. I smertemedisin er bl.a. psykiater, nevrolog, fysikalsk medisiner, allmennmedisiner og anestesiologer (smerteleger) viktige. Fysioterapeutene og psykologene er uunnværlige, særlig når det gjelder å gi pasientene verktøy til å mestre smerte uten for høyt medikamentinntak. Akupunktur er et viktig

redskap i smertebehandling og bidrar også til å redusere medikamentbruk. Ernæringseksperter kan hjelpe pasienter som har uheldig kroppsvekt eller uhensiktsmessig kosthold som kan bidra til ytterligere smerte. Den viktigst resursen i smertebehandling er, slik jeg ser det, pasienten selv. Derfor arbeider Smerte-Medisinsk Institutt

med pasientgrupper som sammen lærer smertemestringsstrategier (Smertemestringsskole) og vektkontrollstra­te­gier (Lett-Nok prosjektet) . Derfor er mitt endelige svar: Nei, det er ikke nok med en smertelege!

Smerte-Medisinsk Institutt (SMI) Norges største private multidisiplinære smerteklinikk, ble etablert i 1994 og er lokalisert på Majorstuen i Oslo. Alle legene ved SMI har driftshjemmel og man belastes derfor med «vanlig» egenandel. Senteret drives av legene Tore Hind Fagerlund Dr.med., Dr. Wenche Sabel og adm. leder Berit Lie. Klinikken består av Anestesiologer – Nevrolog – Psykiater – Genetiker Psykologer – Nevropsykolog – Fysioterapeuter - Akupunktør – Ernæringsveileder – Anestesisykepleiere. Når det gjelder driftsavtale/avtale med Helse Sør Øst, så gjelder det føl-

16 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

gende behandlere: Fagerlund, Sabel, Helgesen, Bjørgo, Högström, Tanum, Monstad, Rosén og Jacobsen. For å komme som pasient ved SMI må en ha vanlig legehenvisning. Henvisninger som bør være fyldige, vurderes av legene ved SMI. Pasienter får deretter tilsendt et smerteskjema samt tilbud om time hos lege ved SMI.

For spørsmål og henvendelser til klinikken ta kontakt med: SMI, Administrativ leder Berit Lie, Majorstuveien 38, 0367 Oslo Telefon 23 33 42 50 E-post: resepsjon@smi.nhn.no


Tannhelseundersøkelse for eldre fra 75 år Kilde: helsenorge.no

Nå får eldre over 75 år dekket deler av utgiftene til tannhelsekontroller. Denne støtten er ny fra 1. juli 2013, og ytes hvert annet år med 800 kroner. ​Stønaden dekker selve undersøkelsen, men også nødvendige røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag.

Dette gir HELFO støtte til: Stønaden omfatter • sykdomshistorie • undersøkelse • nødvendige røntgenbilder • diagnostikk • eventuelt behandlingsforslag

Formålet med den nye stønaden er å avdekke og diagnostisere sykdomsutvikling på et så tidlig stadium som mulig. Dermed kan man forhindre videre sykdomsutvikling og begrense omfanget av nødvendig behandling, og dermed også begrense kostnadene til tannbehandling. Stønaden gis kun når undersøkelsen utføres av tannlege. Må kontakte tannlege For å få stønaden må pasienten kontakte en tannlege og bestille en time for slik undersøkelse. Det er lurt av pasienten å spørre tannlegen om vedkommende har avtale om direkte oppgjør med HELFO. Da slipper pasienten å legge ut for behandlingen selv. Hvis tannlegen ikke har avtale om

direkte oppgjør, må pasienten selv legge ut for behandlingen, ved å betale full pris til tannlegen, og deretter søke HELFO om stønad. Pasi-

enten må sende HELFO et skjema som tannlegen fyller ut. Pasienten må huske å oppgi kontonummer på skjemaet, slik at pengene fra HELFO kommer rett inn på konto.

Den nye stønadsordningen gjelder fra 1. juli 2013, og gis med inntil 800 kroner hvert annet år fra og med det kalenderåret du fyller 75 år. Det innebærer at du får stønaden det året du fyller henholdsvis 75 år, 77 år, 79 år osv. Vær oppmerksom på at tannlegens pris kan være høyere enn folketrygdens takster. Hvis undersøkelsen avdekker behov for behandling, vil tannlegen på vanlig måte vurdere om også selve behandling blir dekket av HELFO etter de eksisterende reglene som gjelder for stønad fra folketrygden. Reglene er slik at de fleste må betale tannlegeutgiftene sine selv, men det finnes noen unntak. Be tannlegen om en vurdering av dine rettigheter. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 17


Kjernejournal – for tryggere helsehjelp • Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. • Kjernejournal skal bidra til tryggere helsehjelp, bedre samhandling og økt pasientmedvirkning. • Kjernejournal er spesielt nyttig hvis du trenger helsehjelp raskt.

Slik er dagens situasjon I dag har du én journal ved hvert sted du har fått behandling. Trenger du helsehjelp raskt, vil helsepersonell ofte ikke ha tilgang til disse helseopplysningene. De fleste døgnopphold på sykehus er ikke planlagt. Informasjon om pasienten er da ikke sendt i forkant. Verdifull tid kan gå med til å lete etter viktige opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand.

Kjernejournal prøves ut høsten 2013 Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er pilotkommuner som prøver ut kjernejournal fra høsten 2013. Dette gjelder: • innbyggere med folkeregistrert adresse i kommunene • legevakt og fastleger i kommunene • akuttmottaket og AMK-sentralen, St. Olavs Hospital i Trondheim

Slik vil det bli med kjernejournal Kjernejournal samler viktige opplysninger om helsen din og gjør dem tilgjengelig for helsepersonell på en rask og sikker måte.

Etter planen skal kjernejournal utprøves i Stavangerområdet i 2014. Kjernejournal skal innføres nasjonalt etter at man har evaluert erfaringene fra pilotkommunene.

Kjernejournal er et av flere tiltak som skal bidra til: • tryggere helsehjelp • bedre samhandling • økt pasientmedvirkning Kjernejournal er ikke en fullstendig journal. Den inneholder begrenset informasjon.

Hovedinnhold i kjernejournal De fleste opplysningene i kjernejournal hentes automatisk fra offentlige registre, andre må legen registrere i samråd med deg. Noen pasienter har i tillegg viktige helseopplysninger som bare behandlende lege kan registrere (kritisk informasjon). Pasienten kan

18 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

selv legge inn enkelte opplysninger som vil være synlig for helsepersonell.   Opplysningene i kjernejournalen din hentes fra følgende kilder Personalia og pårørende: Folkeregisteret. Informasjon om fastlege: Fastlegeregisteret. Legemidler utlevert på resept: Apotek/reseptformidler. Tidligere kontakt med sykehus (kun tid og sted): Norsk pasientregister. Alvorlige allergier, overfølsomhetsreaksjoner, implantater eller annen kritisk informasjon som legen bør kjenne til for å gi riktig helsehjelp: Behandlende lege registrerer, i samråd med deg. Opplysninger du selv registrerer: Du registrerer (via helsenorge.no) Kjernejournal er tilgjengelig via lokal elektronisk pasient­jour­nal (EPJ) med en egen indi­ka­­tor (et ikon merket «KJ»).


Kjernejournal-indikatoren viser status for pasientens kjernejournal på følgende måte:   Grå indikator: pasienten har ikke kjernejournal    Blå indikator: pasienten har kjernejournal uten at det er registrert kritisk info     Rød indikator: pasienten har har kjernejournal med kritisk info registrert 

Kjernejournalen fylles gradvis med informasjon August 2013: Personopplysningene dine blir registrert. Systemet registrerer reseptpliktige legemidler du får utlevert fra apoteket. November 2013: Navn på fastlege samt tid og sted for tidligere kontakt med sykehus blir registrert. Leger kan registrere kritisk informasjon om helsen din. Behandlende helsepersonell kan gjøre oppslag i kjernejournalen din når du får behandling. Kjernejournal vil inneholde mer informasjon på sikt. Reservasjon Du får automatisk kjernejournal hvis du ikke aktivt reserverer deg. Du kan reservere deg når som helst. Det innebærer at alle helseopplysninger om deg slettes, og at nye opplysninger ikke samles inn. En reservasjon vil kun gjelde kjernejournal. Reserverer du deg, vil ikke helsepersonell kunne se opplysningene i kjernejournal når du får behandling. Du kan alternativt reservere deg slik at du ikke kan logge på kjernejournal via helsenorge.no.

Da er kjernejournalen kun tilgjengelig fra datasystemene som helsepersonell bruker.

• Personer med hemmelig adresse blir automatisk reservert fra kjernejournal.

Sperring Du kan sperre hele eller deler av kjernejournalen din slik at helsepersonell må be om samtykke for å se opplysningene. Sperringen kan åpnes dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade.

• Sikkerheten overvåkes kontinuerlig og sikkerhetsbrudd blir anmeldt.

Sikkerhet og personvern • Kun godkjente virksomheter i helsetjenesten får tilgang i et lukket helsenett. • Kun autorisert helsepersonell får slå opp i kjernejournal, og bare når de gir deg helsehjelp. • Helsepersonell må identifisere seg på høyeste sikkerhetsnivå og all aktivitet loggføres. • Du kan selv følge med på hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen din. • Kun du får tilgang til helseopplysningene dine på helsenorge. no. Du må identifisere deg på høyeste sikkerhetsnivå og all aktivitet loggføres.

Hva kan DU gjøre med kjernejournalen DIN? Fra august 2013 kan du logge deg inn på «Min helse» via det offentlige nettstedet helsenorge.no. Her får du mulighet til å: • legge inn informasjon om personer du ønsker skal bli kontaktet hvis du blir syk • opplyse om spesielle kommunikasjonsbehov (døv, blind, trenger tolk m.m.) • reservere deg eller sperre opplysninger. Fra november 2013 kan du i tillegg: • legge inn flere opplysninger om helsen din • se hva som er registrert om deg • se hvem som har gjort oppslag i kjerne­journalen din. www.helsedirektoratet.no www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 19


Til Sydpolen – hundre år etter Tekst og redigering: Finn Corneliussen

Asle T. Johansen har som første polfarer kopiert Amundsens bragd, med Amundsens eget kart, utstyr og ånd.

20 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no


Til Sydpolen

V

år venn i nøden, anestesilegen som driver SMERTETERAPI AS i Oslo, byttet som Amundsen nord med sør og befant seg høsten 2011 på vei mot Sydpolen med hickoryski, bambusstaver og beksømstøvler – nøyaktig 100 år etter Amundsen. Etter lang tids bearbeiding, fikk FKS avd. Oslo og Omegn til slutt klarsignal fra Asle at han ville komme på vårt medlemsmøte ultimo april og fortelle om sin sydpolsekspedisjon «i Roald Amundsens fotspor». Engasjert og struttende av fortellerglede startet han med å berette om forberedelser med mange motbakker å forsere, problemer med å få produsert identisk utstyr, å skaffe sponsormidler, avvisning fra Norsk Polarinstitutt m.fl. om å benytte hundespann som trekkdyr i Antarktis og ikke minst å få med ytterligere 2 erfarne ekspedisjonsmedlemmer. Tolv år tidligere, i 1988, var eventyreren Asle med på å gjenskape Nansens berømte ferd over innlandsisen på Grønland. Dette ga tydeligvis mersmak, og allerede i 1991 fikk han den vanvittige ideen om å reise fra pol til pol – fra Nordpolen til Sydpolen. Planen var, tjue år seinere, å gjennomføre en historisk ekspedisjon som skulle rekke fram til Sydpolen – på 100 årsdagen etter at Amundsen nådde sydpolspunktet 14. desember 1911. Under planleggingsfasen fikk han verdifull informasjon og gode råd fra andre norske eventyrere som Thor Heyerdahl, Monica Kristensen, Børge Ousland m fl. Dyktige fagfolk ble engasjert for å kopiere og produsere samme utstyr som Amundsenekspedisjonen benyttet, bla. de tunge

2 ½ meter lange hickoryskiene med selskinn under (som erstattet skismøring), bambusstaver, beksømstøvler, all bekledning i vadmel, seilduksstoffer til telt, reinskinn til soveposer, og ikke å forglemme – skikjelkene på 22 kg. Med utgangspunkt fra Chiles sydligste punkt «Punkta Arenas» ble ekspedisjonen bestående av Asle T Johansen, Gaute Grindhaug og Agnar Berg 28. oktober lastet inn i et gammelt russisk transportfly som i løpet av 4 timer tilbakela første etappe på 4110 km med mellomlanding på Union Glacier hvor deltagerne ble møtt med knallblå himmel og 35 kuldegrader. Det ble satt opp telt og en siste gjennomgang av utstyret som skulle være med på kjelkene ble kontrollert. I «teltlandsbyen» møttes ulike personligheter med felles mål; å nå sydpolspunktet 14/12 – 100 år etter Amundsen, bla. «Jubileumsekspedisjonen» med Vegar Ulvang, Stein P Aasheim, Jan Gunnar Whinter og Dag Harald Hjølle foruten en del norske og utenlandske mindre ekspedisjoner. Etter et par dagers tilvenning i 35 minusgrader gikk ferden videre med en DC-3 maskin til ekspedisjonens utgangspunkt på 82 grader 49 minutter. Asle beskrev de første dagene som et møte med en helt ny verden. Foran dem lå flere titalls mil og ventet, en bitende motvind og 25 kuldegrader.

Ekspedisjonen gjen­­nom­­lev­­de nær­­me­re 50 døgn i samme klær, sove­pose og telt under polarhimmelen. Umenneskelig slit over Axel Hei­bergbreen, storm og stort snøfall. Den 10. desember befant ekspedisjonen seg på nær 86 grader sør, – bare 38 mil igjen til sydpolen, men med bare 4 dager til den magiske dato 14/12. Statsminister Jens Stoltenberg skal avduke en byste av Roald Amundsen. Eneste løsning på å rekke sydpolpunktet er en Twin Otter fra ALE.

«Velkommen til 1911 herr Stats­ minister, der de står nå er 1911, sier jeg med et lunt smil». Han tar av seg skiene og et par kjappe hopp så er han inne i historien. Jeg tar ham i hånden. «Ja nå er jeg der sier han med et glis – gratulerer Asle, dette er stort». (sitat fra boka Til sydpolen – 100 år etter, side 185).

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 21


Landsmøtet 2013 ble avholdt 26.–28. april på Park Inn Haugesund Airport Hotell i Haugesund. Det var 54 påmeldte deltagere, og vi var så heldige å få leid Harald Dahle (kjent fra NRK) som ordstyrer. Hans-Erik Nygård var bisitter.

Landsmøtet 2013 Tekst: Hildur Larsen

Velkommen til Landsmøte.

Innregistrering forgikk som vanlig fredag ettermiddag, og etterpå ble det guidet sightseeing med buss på Haugalandet. Her ble vi fortalt om den spesielle gamle arkitektturen man finner her. Vi fikk sett en del av de fine landemerkene som finnes i og rundt Haugesund, som utkiksposten på Steinsfjellet, Haraldstøtten, Rådhuset, Kaien, osv. 22 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

Første kvelden ble avsluttet med middag og uformelt sosialt samvær. Lørdagen startet med besøk av vikinger som avholdt «Ting» for oss. Der vi fikk en innføring i hvordan man løste tvister i datiden. Den offisielle delen av Landsmøtet ble så åpnet av Kari J. Solås, leder for avdelingen i Haugesund og Omegn, som ønsket

velkommen til Haugesund. Og så ønsket Sentralstyrets leder, Sigurd Seim, oss velkommen til Landsmøtet 2013. Landsmøtet ble konstituert og forhandlingene kunne begynne. 1.ste dag ble saker som Styrets årsberetning 2011 og 2012, Regnskap for 2011 og 2012, Budsjett for 2013 og 2014, samt fastsettelse av medlems-


Landsmøtet 2013

Utsikt fra Steinsfjellet.

kontingent for de neste 2 år behandlet. Disse sakene ble behørig debattert og vedtak ble gjort. Man lykkes i å komme frem til stor enighet om vedtakene. Vedtektene og Handlingsplanen for de neste to årene ble selvfølgelig behandlet og debattert. Men det ble kun vedtatt små endringer i begge. Det var kommet inn et forslag om at man burde se på statuttene for æresbevisninger. Og disse ble nå vedtatt revidert og bedt lagt frem for Landsmøtet i 2015. Det var lagt inn en lang lunsjpause i programmet. Og i denne pausen var det tilbake i bussen for en tur til Vikingmuseet (Nordvegen Historiesenter) på Karmøy. Her ble det vist en film som er laget om historien rundt vikingområdet og Olavkirken på Avaldsnes. På Avaldsnes hadde Harald Hårfagre hovedgården sin. Og Karmsundet utenfor var hovedfartsåren for handel, derfra kommer navnet Nord-

Samling for filmvisning om Harald Hårfagre.

vegen. Ved kirken her på Avaldsnes finner vi også den berømte bautasteien «Maria synål». Sagnet om denne bautaen sier at når spissen treffer kirkeveggen da er det verdens undergang. Vi fikk en guidet tur rundt i senteret.

Kjempespennende. Så var det tilbake til Landsmøteforhandlingene. Landsmøtelørdagen ble avsluttet med festmiddag. Under og etter middagen var det utdeling av Ærespriser. Sentralstyrets avtroppende leder www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 23


Landsmøtet 2013

Avtroppende leder Sigurd Seim tildeler FKS Æresmedalje til påtroppende leder Birger Aam.

Sigurd Seim delte ut flere Æresme­ daljer og Fortjenestemedaljer. Æresmedalje ble tildelt Birger Aam. Fortjenestemedalje ble tildelt Turid Leganger, Grethe Olsen og Hildur Larsen. Hans Erik Nygård og Frode Tangedahl Strømø ble tildelt isfjell. Denne sekvensen ble avsluttet med at Sigurd Seim fikk tildelt Æresmedalje for sin årelange innsats for foreningen. Etter middag var det musikk og dans for de som ønsket dette. En flott kveld for oss alle. Søndag var vi klar for Landsmøtets siste dag og valg av nytt styre. Styret som ble valgt var en god blanding av folk som fortsatte og nye styremedlemmer. Noe som er en ressurs for foreningen i tiden fremover. 24 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

Disse ble valgt: Leder: Birger Aam Styremedlemmer: Rune-Armand Strømberg Linda M. Lintunen Inger Britt Kjærland Reidun Westergren Åse Skarde Høiland Inger-Lise Tønnesen Varamedlemmer: Lena Mangen Dagmar Nilsen Turid Leganger Hildur Larsen

Landsmøtet avsluttes med trekning av landslotteriet, og blomsteroverrekkelse til alle som hadde bidratt under møtet, vertsavdelingen og avtroppende styremedlemmer. Alle lokalavdelingene fikk tildelt bordfane med foreningens logo som gave fra Sentralstyret. Disse ble overrakt av Sigurd Seim. Nyvalgt leder Birger Aam overrakte foreningens Isfjell til Avd. Haugesund og Omegn ved leder Kari J. Solås, som takk for at de var verter for årets Landsmøte.


Sentralstyret 2013–2015

Her kommer en kort presentasjon og litt informasjon om det nye Sentralstyret. Hvilken visjon hvert enkelt medlem har for jobben i styret, er også beskrevet kort. Tekst: Lena Mangen

Leder: Birger Aam (65) fra Egersund Driver sitt eget regnskapskontor. Medlem i FKS fra oppstarten av lokalforeningen i Egersund og omegn i desember 1991. Har sittet to perioder i Sentralstyret. Første gang i 8 år, og nå siden 2009. Har lang erfaring fra flere landsdekkende humanitære organisasjoner. Ønsker å bygge en sterkere og større organisasjon, ved å øke medlemstallet og bygge flere lokalavdelinger som vil gjøre oss sterkere i kampen for smertepasientene. Ønsker at vi skal øke kompetansen i bruk av IKT, og at vi ytterligere skal bedre kvaliteten på medlemsbladet GLIMT.

Styremedlemmer: Inger-Brith Kjærland, nestleder (68) fra Haugesund. Pensjonist, jobbet for ISS i nesten 20 år. Medlem i FKS siden 1990-92. Har sittet i styret i FKS Haugesund og Omegn i mange år. Medlem av Sentralstyret siden 2008/2009. Sitter også i styret for Frivillig sentralen, og er styreleder i borettslaget. Har også innehatt flere andre styreverv, bla. i Sanitetsforeningen. Ønsker at FKS skal komme ut til folket med gode tilbud.

Linda M. Lintunen, kasserer (35) fra Oslo. Utdannet sykepleier og innen helseledelse på BI. Medlem i FKS i 1 år, sekretær i FKS Oslo og Omegn. Har også jobbet og vært frivillig i Norges Migreneforbund. Ønsker å jobbe for en samlet og sterk forening.

Rune-Armand Strømberg, IKT-ansvarlig (55) fra Oslo Medlem i FKS siden 2007. 4 år som styremedlem i FKS Oslo og Omegn. Gjør også en del frivillig arbeid for LHL. Ønsker å jobbe for at FKS skal komme opp på et nivå som passer et samfunn som bruker IKT, samt å få med den yngre generasjonen. Reidun Westergren, Likemann (62) fra Kristiansand. Har vært hovedtillitsvalgt og leder av Utdanningsforbundet, og rektor på Beito skule. Har leder- og organisasjonserfaring, og har også vært politisk aktiv i en årrekke. Etter at hun fikk lymfekreft var hun med på å starte lymfekreftforeningen, som hun overtok som leder i 2010. Medlem i FKS siden 1994 da hun var med å starte opp FKS på Sørlandet, og ble medlem av Sentralstyret for første gang. Hun er nå også leder i Likemannsutvalget i Kreft­foreningen og sitter i Representantskapet der. Ønsker at foreningen satser på likemannsarbeid, og at foreningen skolerer mange nye likemenn som kan være gode samtalepartnere for nye pasienter og pårørende som rammes av kronisk smerte. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 25


Sentralstyret 2013–2015 Inger-Lise Tønnesen, Arrangementansvarlig (70) fra Oslo. Har i sitt yrkesaktive liv drevet med regnskap og vært regnskapsansvarlig. Medlem av FKS Oslo og omegn i mange år og sitter i styret der i tillegg til Sentralstyret. Vært frivillig i 25 år i Røde Kors.

Turid Leganger, varamedlem 3 (65) fra Bergen Utdannet sykepleier, og har jobbet både som operasjonssykepleier og på sykehjem. Ble medlem i FKS i 2000, og har vært leder i lokalavdelingen i Bergen og Omegn siden 2006. Ønsker at FKS skal vokse som forening, og være et sosialt møtested for smertepasienter.

Åse Skarde Høiland, Sekretær fra Stavanger Permisjon pga. sykdom

Varamedlemmer: Lena Mangen, fung. Sekretær og varamedlem 1 (47) fra Oslo Jobbet som lederassistent i Aker Kværner (Aker Solutions). Ny som medlem og i Sentralstyret i FKS, men har lang er faring fra organisasjonsarbeide. Er også medlem av redaksjonskomiteen til Glimt. Ønsker å jobbe for en større, sterkere og mer samlet forening, slik at FKS kan bli en forening med tyngde i helsenorge. Dagmar Nilsen, varamedlem 2 (68) fra Fredrikstad Medlem i FKS Østfold og Omegn siden 2007. Er nå nestleder i lokallaget samtidig som hun sitter i Sentralstyret. Har også innehatt mange ulike verv i Norges Fibromyalgi Forbund og i FUNKIS (Funksjonshemmedes Studieforbund) i Østfold. Ønsker at FKS skal være et viktig talerør for alle med kroniske smerter, både lokalt og sentralt.

26 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

Hildur Larsen, varamedlem 4, (51) fra Haugesund. Utdannet døvetolk. Jobbet i sitt arbeidsføre liv med funksjonshemmede, som assistent. Har vært politisk aktiv i kommunepolitikken i 25 år, men har nå trappet ned pga. helsen/smerteproblematikken. Er nå medlem i Menighetsrådet og Fellesrådet, og nestleder i Sveio Bygdelag. Har vært medlem i FKS siden tidlig på 1990-tallet, og har vært vara i FKS Haugesund og Omegn i 2 år. Har sittet i Sentralstyret i 6 år, 4 av disse som nestleder. Ønsker å bidra til å få fokus på arbeidet som må gjøres for at kroniske smertepasienter skal få det bedre i dagens helsenorge.


På tur i det blå med Oslo & Omegn Tekst og foto: Finn Corneliussen

Finnskogen Kro.

Vårjevndøgn var passert, men vinterens grep var enda ikke forsvunnet da Osloavdelingen i samarbeid med «Berits Reisebyrå» inviterte til årets første blåtur. Onsdag 10. april ankom vår «luxusbuss», med Roy i fører­setet oppmøteplassen ved hotell Opera i Bjørvika, og plukket opp resterende av 25 påmeldte deltagere. Hvoretter GPS’n først viste retning nord- og deretter østover. Hvor ville dette bringe oss? Etter å ha passert Kongsvinger var det nok enkelte som fikk en blågul følelse, – i tidligste laget –, for bussens første stopp ble Finnskogen Kro, der det ble servert formiddags kaffe, påsmurte rundstykker og wienerbrød.

Etter en passelig pause med tid til røyk, litt snoking i Finnskogen Lærhandel og litt småjogging på parkeringsplassen, fortsatte vi videre på smale skogsbilveier med en finsk­ættet guide inn i det han betegnet som utvandrede finnlenderes nye hjemland fra tidlig på 1700-tallet. Med kyndig informasjon fra guiden om fortid- og nåtid, næringsvei og utvikling kjørte vi gjennom «kjokke skauen» i en drøy time før vi passerte grensegaten til de «blågule». Etter en kort handlestopp hos Finnskogen Ostaffãr forsatte turen til Torsby med tilgang til alles ønsker om handel. Under returen til Finnskogen Kro,

hvor det ble servert en deilig middag, fortalte en engasjert guide historier og skrømt om menneskene i området opp gjennom tidene, om den selv­be­stal­ tede Finnskogen republikk, der han selv var statsminister, – deres forholdog forhandlinger med kommuneadministrasjonen, og alt republikken hadde oppnådd av bygningsmessige- og sosiale tiltak. Mett av inntrykk og servering retur­nerte deltagerne hjemover utpå ettermiddagen, og de fleste var nok hjemme til kveldsnyhetene etter et blåtur-opplegg som fikk mange godord for en annerledes opplevelsesreise. www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 27


Golsfjellet kaller Tekst og foto: Finn Corneliussen

Helgen 7.–9. juni var valgt som egnet tid til Osloavdelingens sesongslutt med et alle tiders opphold på Oset Høyfjells- hotell, og utover fredagen forflyttet 22 av våre medlemmer seg nordover de 22 milene til hjertet av Golsfjellet. Som vanlig når Marit velger reisemål, hadde hun inngått avtale med værgudene så vi opplevde fjellheimer fra sin beste side med periodevis sol og finfint turvær. Oset fjellkirke

Oset høyfjellshotell.

Vi ble ønsket velkommen av «daglig leder Kjersti», som under hele oppholdet var påpasselig og viste oss raushet og omsorg. Denne rausheten gikk også igjen blant personalet for øvrig som levde opp til hotellets slagord fra 1952 – «kom til Oset og vær deg selv». Hotellet, som har vært i familien Hesla sin eie i 5 generasjoner fra tidlig 1880, er i dag et moderne høyfjellshotell, 900 meter over havet med 106 rom med 220 komfortable senger, stort svømmebasseng, konferansesaler, Gildehall i underetasjen stappfull av antikviteter fra bygdene i Sør-Norge, stor 28 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

luftig spisesal og flere barområder. Et steinkast unna hotellet er det satt opp en uvigslet liten fjellkirke med plass til 50 personer, som vi var så heldige å bli invitert inn i, og vi fikk en dypfølt historieberetning fra Kjersti om kirkens betydning for mange mennesker som hadde hatt uforglemmelige opplevelser der. Lørdagen var satt av til turer, allsang av- og for hotellets gjester og FKS-leker, og vi har tydeligvis fått et nytt medlem med «champion-gener» som riktig satt oss andre deltagere grundig på plass både i ringspill og pilkast. Men Torill tok hevn når det dreide seg om å rive av-

isstrimler med selbuvotter – godt over 5 meter som trolig er ny rekord. Vinnerne ble behørig hedret og premiert i «baren» lørdagskvelden – og etterpå var det dans. Helgen gikk utrolig fort, og både frokostanretning, lunch-buffeen og middag var fantastisk og uforglemmelig – hotellet har virkelig et topp kjøkken som kan det å tilberede gourmetretter. Vi kan nok godt tenke oss en weekend til der dersom «ledelsen» på et seinere tidspunkt skulle være i beit for et godt reisemål.


Sommertur

med Bergen og Omegn, 16. juni 2013 Tekst: Mette Hofstad

Sommerturen i år gikk via Knarvik, Osterfjorden, Modalen, Eksingedalen, Evanger og tilbake til Bergen.

Bussen startet fra Festplassen kl.10.00. 16 påmeldte medlemmer fikk en opplevelsesrik tur! Turid hadde klippet og limt et kart som dekket hele turen. Servering i bussen hadde hun også ordnet. Været var varmt og fint med få dråper i luften! Bussen kjørte langs Osterfjorden gjennom Eikefettunnelen og til Ro­ mar­heim. Her tok vi av mot Modalen. Første delen av veien er ganske ny. Siste delen er gammel og smal og med mye svinger. Da vi kom til Modalen svingte sjåføren ned mot sjøen og vi fikk strekke på føttene. Turen gikk videre gjennom tunnelen til Eksingedalen. Denne tunnelen er ca. 3 km lang og ble bygget på -70 tallet. Ikke noen tofeltsvei, kun et par møteplasser! Vel gjennom tunnelen traff vi guiden som fulgte bussen hele dalen til Nesheim. Hun fortalte om hvordan menneskene

hadde levd her og hvilke utfordringer de hadde hatt å stri med uten vei. Dalen hadde 4 stier å gå over fjellet til Modalen. Hun fortalte om et Kommunestyremedlem som syklet ned dalen et stykke for så å gå over fjellet til Modalen hvor han fikk låne en sykkel og syklet til Mo. Da kommunestyremøtet var ferdig bar det samme veien tilbake. En kan gå over fjellet både mot Voss og Evanger. BKK har store anlegg i fjellet her. Byggingen av disse gikk ut over fiskebestanden i elven. Nå er det laget flere anlegg for å rense vannet, så fisket nå er godt! Neste stopp var samfunnshuset på Nes. Her ble vi servert middag. Hjemmelaget pølse av sau! Guiden fortalte videre om hvordan livet kunne være vintersdagen med glatte veier og ras. Et år hadde hun kjørt med hundespann til jobb. Hun stolte på at hundene oppfattet hvis det

oppstod fare! Bekymringen i dag er avfolkning. Mange eldre mennesker, ubebodde gårder og gårder som blir brukt til ferieboliger. Barnehagen har foreldrene lagt ned og på skolen er det færre og færre barn. Butikken er åpen 4 dager i uken utenom sommerstid. Noen har likevel satset med ny driftsbygning, produksjon av storfekjøtt, hyttetomter og turisme. Dalen er et godt utgangspunkt for turer i Stølsheimen. Turen gikk videre til Nesheim. Her takket guiden for seg og bussen kjørte videre over Nesheimsfjellet til Evanger. Denne veien ble bygget på 70-tallet. Heldigvis er veien utbedret og sjåføren dyktig. Vi hadde et kort stopp i Teigdalen på vei mot Evanger. Det var skyfri himmel da vi gikk av bussen kl.17.00 i Bergen. En vellykket tur! Takk til alle! www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 29


30 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no


Kryssord 2/2013

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING: Vi trekker tre vinnere som får 3 flaxlodd hver. Send oss en e-post eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 10. november 2013. Løsningen sendes til redaksjonen@kroniskesmerter.no eller i post til FKS - Glimt redaksjonen, Holan 22, 4373 Egersund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

STAT STEDLIG

HØYLYDT BARN

= NORGE

VEKK

FUGLEN

YTRET

PIGG

ATOM

PLAGGET

KVINNE SOM LAGER MAT

GRØSS

ALENE

DRETTE

RYGG

RETNING UKOKT

DYR

UNDERHOLDNING

MØBEL

FOTTØY

????? ELLER

POP

MYLDRENDE KVINNENE

DESSERT

PLASSERTE

TYSTER DRIKKEN

DANNE BELEGG

KLOKKESLETT

ODDE

ANSER

BAMSE

VOKSE

LETTE

TURDRIKK SMSAKTIVITET

FRUKT

ENSPORET FYR

FROST

HISSE

DIKT

MESTERSKAP MALER

KLAGEN

RYDDE

BRUKE PIGGER

BETENNELSE

RUNDT RØR

???NØTT FJÆRKRE TIDL. POL. PARTI

DUKKEMANN

KJENNSGJERNINGER

DYR TO LIKE

FORANDRE

FLIRTE

INSTRUMENT

BIT VERN

BIB.NAVN

KONGE FRA EGYPT

MÅLTID

FISK

SLÅ

TRESLAG

JEG PÅ DIALEKT

FUGE

GRIPE

AVIS SENG SATT SEG I GJELD

ADVERB

EGEN

BESTANDIG

LUKT

OMRÅDE KANTENE

HVILTE

DRIKK

ANFALL

DESILITER

IKKE

RAGET MIDDELMÅDIG

UTROP

BYGDEN

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013

– 31


RETURADRESSE: RETURADRESSE: FKS v/Birger Aam FKS Holan 22 Postboks 154 Nesttun, 4370 5852 Egersund Bergen

Neste nummer av Glimt kommer i desember 2013 – SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 10. NOVEMBER RETURADRESSE:

FKS Sentralstyre 2013 – 2015

Avdeling Sunnmøre og Omegn: Varamedlem 3: FKS Leder: Anne Siri S. Lorentzen Turid Leganger Styreleder: Birger2011 Aam - 2013 FKS sentralstyre FKS lokalavdelinger Postboks 154 Nesttun, Postadr.: Storevågen 23 Strandgaten 19, 5013 Bergen 5852 Bergen Holan 22, 4373 Egersund Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn: Avdeling Oslo og omegn: 6020 Ålesund Tlf: 55 23 16 08 / 93 00 98 78 Tlf: 51 49 52 00 / 97 47 79 18 Myravegen 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Os Leder: Marit Telefon: 93Grønhaug 45 16 39 Sætre E-post: tulega@online.no E-post: bi-aam@online.no Neste nummer Glimt kommer september 2012 RETURADRESSE: E-post:Gamle fks-sunnmore@kroniskesmerter.no Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216,av 9268 Tromsø Postadr.: Leirdalsvei 16, FKS SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012 Varamedlem 4: Hildur Larsen Epost: sigurd.seim@broadpark.no Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Postboks 1541081 Oslo Nestleder: Inger-Brith Kjærland Nesttun, Avdeling Tromsø og Omegn:  Leiteveien 3, 5550 Sveio Fjellvegen 25, L.507, Epost: ellinor_os@hotmail.com 5852 BergenTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Leder: Ellinor Os Tlf: 53 74 01 55 / 97 60 32 76 5532Hildur Haugesund Nestleder: Larsen Epost: erling@dalset.no FKS sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger Postadr.: 2216, 926816, Tromsø E-post: hildlars@haugnett.no Tlf.3, 525550 71 64Sveio 14 / 93 08 35 75 Leiteveien GamlePb. Leirdalsvei 1081 Oslo Avdeling Bergen og omegn: Neste nummer av Glimt kommerAdr.: september 2012 Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn: Avdeling Oslo og omegn: Telefon: 77 61 80 67 / 97 66 66 86 inkja@getmail.no Tlf.: 53 E-post: 74 01 55/ 976 03 Myravegen 276 Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Leder:FRIST Turid Leganger, - SISTE FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Os Leder: Marit Grønhaug Sætre E-post: ellinor_os@hotmail.com FKS lokalavdelinger: Epost: hildlars@haugnett.no www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 35, 2216, 51189268 Ulset Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks Tromsø Internett: Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Sekretær: Åse Skarde (perm.) Avdeling Bergen og80 Omegn:  Epost:Høiland sigurd.seim@broadpark.no Tlf.: 77 61 67, 1081 Oslo Tlf.: 55 23 162013 08, mobil: 93 00mobil: 98 7897 66 66 86 FKS sentralstyreLeder: 2011 -Turid FKS lokalavdelinger Avdeling Omegn:  Ramslandssmauet 2, 4014 Stavanger Leganger Epost: ellinor_os@hotmail.com Tlf.: 67Østfold 53 71 40,og mobil: 99 72 80 96 Sekretær: Åse Skarde Høiland Epost: calega@online.no Leder: Jorunn Arnesen Tlf: 97 76 20 22 Nestleder: Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no 157 Sentrum, Styreleder: Sigurd SeimPostadr.: Postboks Avdeling Tromsø og omegn: Avdeling Oslo og omegn: Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, FKS sekretariatet 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Leder: Grønhaug Sætre Postadr.: Pb.Marit 227, 1620 Gressvik Leiteveien 3,Myravegen 5550 Sveio Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Avdeling Bergen ogOs omegn: E-post: se.ronja@hotmail.com 5804 Bergen Tlf.: 977 62 022 Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Telefon: Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 5081 Bergen Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Leder: Turid Leganger, 69 33 23 20 / 92 23 17 56 Tlf. 55 23 16 08 /Tlf.: 93 77 006198 Epost: sigurd.seim@broadpark.no 8078 67, mobil: 97 66 66 86 1081 Oslo Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Epost: se.ronja@hotmail.com Epost: hildlars@haugnett.no Internett: www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset E-post: jorunnarnesen@gmail.com Kasserer: Linda Marie Lintunen E-post: post@fksbergen.no Epost: ellinor_os@hotmail.com Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 77 06 68 Tlf.: 55 16 08, mobil: 93 00 98 78 Mobil: 46 Avdeling Egersund og23 omegn: Nestleder: Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no Midtåsen 26c, 1166 Oslo Besøksadr: Johan Hjortsvei 48 Sekretær: Åse Skarde Høiland Epost: calega@online.no Epost: post@kroniskesmerter.no Leiteveien 3, 5550 Sveio Birger Aam Avdeling Bergen og omegn: Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Kasserer: Leder: Tlf:Birger 93 62 Aam 58 15 Ramslandssmauet2, 5081 Bergen Redaksjonskomitè Glimt 4014 Besøksadr.: Hjortsvei 48, Tlf.: 53 74 01 55/Stavanger 976 03 276 Tlf.:www.kroniskesmerter.no 94 88 46 42, Epost: fks@online.no FKS sekretariatet Leder:Johan Turid Leganger, Internett: Holan 22, 4370 Egersund Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund E-post: l_lintunen@hotmail.com Tlf.: 977 62 Epost: 022 hildlars@haugnett.no 5081 Bergen Internett: www.smerter.org Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulsetredaksjonen@kroniskesmerter.no 154 Nesttun, 5852 Bergen Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 Epost: 918 se.ronja@hotmail.com Egersund og Omegn:  Tlf: 51Avdeling 49 52 00, mobil: 47 Tlf.:97 55 23 1679 08,18 mobil: 93 00 98 78 FinnPostboks Corneliussen Mobil: 46 77 06 68 Sekretær: Åse Skarde Høiland Epost: calega@online.no Avdeling Egersund og omegn: Leder: Birger Aam Epost: bi-aam@online.no IT og web ansvarlig: Epost: bi-aam@online.no Telefon: 22 26 75 19 / 48 27 40 24 post@kroniskesmerter.no Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Leder: Besøksadr.: redaksjonen Johan Hjortsvei 48, GlimtEpost: Kasserer: Birger Aam Birger Aam FKS sekretariatet Postadr.: Holan 22, 4373 Egersund Rune-Armand Strømberg Tlf.: 977 62 022 E-post: finncorn@hotmail.com 5081 Bergen 4370 Egersund Internett: www.kroniskesmerter.no Holan 22, 4370 Egersund Postadr.: Tlf: 97 47 79 18, Sandnes 51Holan 49 5222, 00 Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Østbyveien 10,Britt 0687 Oslo Styremedlem: Inger Kjærland Epost: se.ronja@hotmail.com Ansvarlig Redaktør: Kjetil Enlien Avdeling Stavanger, og omegn: Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Mobil: 46 77 06 68 Avdeling Egersund og omegn: Frode bi-aam@online.no Tlf:25, 41 60 88 665532 Telefon: 920 17 845 Fjellvegen L. 507, Haugesund Tangedahl Strømø Leder:E-post: Åse Hagen Epost: bi-aam@online.no Epost: Leder: bi-aam@online.no Epost: post@kroniskesmerter.no Kasserer: Birger Aam Birger Aam Glimt redaksjonen ras@kroniskesmerter.no E-post: keno33no@yahoo.no Tlf.: 52 E-post: 71 64 14/ 930 83 575 Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Internett: www.kroniskesmerter.no Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Holan 22, 4370 Egersund Postadr.: 22, 4370 Egersund Avdeling Haugesund ogHolan Omegn:  Britt Kjærland Ansvarlig Redaktør: Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Anne Siri S. Lorentzen Tlf.:Inger 51 49 52 00/Mobil: 974 77 918 Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost: inkja@getmail.noStyremedlem: Mobil: 46 76 89 44 40 84Kari 59 15, Leder: J. Solås FjellvegenTønnesen 25, L. 507, 5532 Haugesund Frode93 Tangedahl Epost: bi-aam@online.no Leder: Åse Hagen bi-aam@online.no Arr.ansvarlig: Inger-Lise Telefon: 16 39Strømø Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Glimt 45 redaksjonen Mobil (FKS): 90 67 08Epost: 39 Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Postadr.: Pb. 311, 5501 Haugesund Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Tjernsrudveien 22,Strømø 1358 Jar E-post: anne-siri@mimer.no Styremedlem: Frode T. Styremedlem: Inger Britta_eia@msn.com Kjærland Mobil:Avdeling Ansvarlig Redaktør: Epost: Stavanger, Sandnes og omegn: Mobil: Epost: inkja@getmail.no 46 76 89 44 40 84 5963 15,19 Tlf. 52 83 03 12 / 94 86 Tlf: 67gate 53 42 / 95Haugesund 02 85 09 LenaEpost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Mangen Fjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundMobil Leder: Frode Tangedahl Strømø Wergelands 12,28 5531 (FKS):Åse 90 Hagen 67 08 39 ka-jo-s@online.no Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83E-post: 575 Wergelandsgate E-post: trohato@online.no Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Telefon: 920 999 6512, 5531 Haugesund Grasrotmottakere Styremedlem: Frode T. Strømø Epost: a_eia@msn.com Tlf.: 467 68 944 Avdeling Haugesund og omegn: Epost: inkja@getmail.no Mobil: 46 76 89 44 Mobil: 40 84 59 15, E-post: lm@kroniskesmerter.no Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder:Avdeling Mobil (FKS): 90 67 08 39 Kristiansand og Omegn:  Kari J. Solås Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: Grasrotmottakere Tlf.: 467 68 Styremedlem: 944 Likemannsansvarlig: Avdeling Haugesund og omegn: Frode T. Strømø Epost: a_eia@msn.com Leder: Leni Irene Borø Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund FKS Bergen ogforomegn : 983543553 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder: Kari J. Solås Org. nr. Grasrotandelsmottakere: Reidun Westergren Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Grasrotmottakere Grasrotmottakere Postadr,: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Styremedlem: Andor Helge Sagstad Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 Tlf.: 467 68 944 FKS Haugesund og omegn : 979698690 Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund FKS Bergen og omegn : 983543553 Avdeling Haugesund og omegn: Toftelandsveien 2, 4640 Søgne Org.FKS nr. fornr.Grasrotmottakere: Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Tlf. 38 05 02 0552/Leder: 90 03 10Kari 99mobil: Styremedlem: Andor Helge Sagstad J.47 Solås 94 86 63 19 FKS Stavanger Org.Haugesund for Grasrotandelsmottakere: Tlf.: 83 12, og omegn : 979698690 Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Epost: ka-jo-s@online.no og omegn : 984228813 Tlf: 90545078 FSKFKS Bergen og og Omegn: 98 35 43 553 Postboks 311, 5501 Haugesund FKSStavanger Bergen omegn Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Epost: Postadr.: ka-jo-s@online.no og omegn : 983543553 : 984228813 E-post: arlen@broadpark.no Tlf.: 906E-post: 90 893reiwes@hotmail.com FKS Oslo og omegn : 983983219 Styremedlem: Andor Helge Sagstad Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 FKS Haugesund og omegn : 979698690 FSK Haugesund og Omegn: 97 96 98 690 Tlf.: 906 90 893 FKS Oslo og omegn : 983983219

Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Kopervikgate 3 Avdeling B, 5529 Haugesund Epost: FKS Stavanger og omegn : 984228813 Kristiansand ogka-jo-s@online.no omegn: og omegn: Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Avdeling Kristiansand FSK Stavanger og Omegn: 98 42 28 813 Avdeling Oslo og Omegn:  Tlf.: 906 90 893 FKS Oslo og omegn : 983983219 Varamedlem 1og Leder: Leni Irene Borø, Leder: Leni Irene Borø, FSK Oslo og Omegn: 98 39 83 219 Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Leder: Marit G. Sætre Avdeling Kristiansand og omegn: Varamedlem 1: Reidun Westergren Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Varamedlem 1: ReidunLena Westergren fung. Sekretær: Mangen Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Leder: Leni Irene Borø, Telefon: 67 53 71 40 / 99 72 80 96 Toftelandsvegen 2, 46401:Søgne 38Postadr.: 05 02 mobil: 10 4640 99 47Søgne Varamedlem Reidun38 Westergren Levretoppen 1346 Gjettum Eikeheiveien Toftelandsvegen 2, 72, 4640 Søgne Tlf.: 05 02marit@dalset.no 05,Tlf.: mobil: 9005, 10 99 4790 20, E-post: Tlf.: 905 45 Toftelandsvegen 078 2, 4640 Søgne Epost: arlen@broadpark.no Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 09 99 65 Tlf.: 905Tlf: 4592 078 arlen@broadpark.no Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 905 45 078 Epost: Epost: arlen@broadpark.no E-post: lm@kroniskesmerter.no Varamedlem 2: Åse Hagen

Telefon: 94Avdeling 88 46 62Østfold:

2: Åse Hagen Østfold: Dalveien 28,Varamedlem 4070 Randaberg Varamedlem 2: Åse Hagen Leder: Avdeling Jorunn Arnesen Avdeling Østfold: E-post: fks@oslo.online.no 28, 4070 Randaberg Leder: Jorunn Arnesen Varamedlem 2: Dagmar Tlf.: 408Nilsen 45Dalveien 915 Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Dalveien 28, 4070 Randaberg Tlf.: 408 45 915 Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Epost: a_eia@msn.com Th. Kollersvei 7B, Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Avdeling Stavanger, Sandnes og Omegn:  Epost: a_eia@msn.com Tlf.: 408 45 915 Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Epost: Epost: jorunnarnesen@gmail.com 1637 Gml.Fredrikstad jorunnarnesen@gmail.com Leder: Tone Høiland Epost: a_eia@msn.com Varamedlem Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 3: Rita Lill3:Storås Varamedlem Rita Lill Storås Tlf: 48 09 99 14 Postadr.: Pb. 193, 4001 Stavanger Edderdunvegen 301, 9013Epost: Tromsø Edderdunvegen 301, 9013jorunnarnesen@gmail.com Tromsø E-post: bjo-and@hotmail.com Telefon: 90 67 08 39 77 69 75 91 08/992 77 69 91Tlf: 08/992 863 75 863 Varamedlem 3: Rita LillTlf: Storås Epost: ritastoras@hotmail.no http://www.facebook.com/kroniskesmerter Epost: ritastoras@hotmail.no E-post: a_eia@msn.com http://www.facebook.com/kroniskesmerter Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 28 Epost: ritastoras@hotmail.no Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no http://www.facebook.com/kroniskesmerter 28

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no


Glimt #2 2013 oktober