Page 1

Nr. 1 - mars 2014

Årets behandlingreise går til La Colina i Albir Påmeldingsskjema inne i bladet

Massasje og muskelterapti En underkjent behandlingsform

KRISTIN MARIDAL Vekselbruk med skadd kropp 1


Medlemskontingent pr. år:

Innhold:

Enkeltmedlemskap kr. 250,Firma/sponsormedlem kr. 750,Send sms: “Nymedlem FKS” til 1963 og meld deg inn.

4

LEDERS HJØRNE

6

KRISTIN MARIDAL

Hva gjør vi for at organisasjonen vår skal bli kjent landet rundt?

Glimt

Skrivingen er en livbøye.

10 KNAKK RYGGEN

1/2014

Terje Aarhus har funnet sin smertlindring etter bussulykken.

13 MASSASJE OG MUSKELTERAPI En underkjent behandlingsform.

AV BOLIG 14 TILPASNING Kommunen har tilskudd til tilpasning som står å venter på dere.

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for Kroniske Smertepasienter Utkommer 4 ganger pr. år Ansvarlig redaktør: Birger Aam Mail.: bi-aam@online.no Postadresse: Holan 22, 4373 Egersund Telefon: 974 77 918 E-post: post@kroniskesmerter.no

15 TEMASIDE

Trykk: Nr1Trykk Grefslie Opplag: 1.500

17 AVLYSER SMERTEFORUM

Annonsesalg; post@kroniskesmerter.no

18 NY BROSJYRE

Kontakt redaksjonen: Lena Mangen Mail.: lm@kroniskesmerter.no

En ukjent ressurs

Vil forenkle henvisning av smertepasienter.

20 GLIMT FRA LOKALLAGENE

Annonsepriser:: Omslag: 8.000,Helside: 4.000,Halvside: 2.000,Kvartside: 1.000,Støtteannonse, stor: 800,Støtteannonse, liten: 400,-

26 BEHANDLINGSREISE 2014

Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

19 TVERRFAGLIGE Smerteklinikker i Norge

Årets behandlingsreise går fra Tromsø, mandag 6.oktober, Gardermoen, Bergen og Stavanger den 8. oktober. Retur til Tromsø, 20.oktober alternativt 27.oktober, Rygge, Bergen og Stavanger den 22. oktober 2014 alternativt 29. oktober.

2

Vi har dessverre ikke lykkes i å motta artikler om smerte og smertebehandling fra SMI som vi presenterte i forrige utgave. Redaksjonen leter imidlertid etter kompetente fagpersoner på dette området som kan svare på lesernes spørsmål omkring smerte, behandling og medisiner etc.


29

BLOGGBOKA!

30

MEDLEMSSIDEN

31

REDAKSJONSKOMITEEN

FKS Sentralstyre 2013-2015

3


Styreleder Birger Aam Holan 22, 4373 Egersund Tlf.: 51495200/97477918 Mail.: bi-aam@online.no

Leders

Hjørne Flere medlemmer gjør oss sterkere.

Et nytt år og nye oppgaver.

Tenk bare på den spydspissen vi er med på å danne som

Hva gjør vi for at organisasjonen vår skal bli kjent landet rundt?

medlem av FFO, en politisk arena overfor storting og regjering med nærmere 350 000 medlemmer.

Sitter vi på hver vår tue og skuer utover og er fornøyde med tingenes tilstand?

Innen opplæring har vi FUNKIS, som gir oss støtte faglig og økonomisk i det store opplæringspotensiale som er

Jeg bare spør!

tilstede. Dette gjelder ikke bare sentralt, men også ute i

Vi må jobbe sammen, alle sammen. For vi har vel samme mål? Bli kjent – gjør oss kjent!

lokalavdelingene.

Hvordan skal vi klare det, vi er jo så få? Lokalavdelingene sliter med å få medlemmene til å komme på møtene. Hva skyldes det? Lite inspirerende temaer eller er det noe av det sosiale som mangler? Kommer også du på medlemsmøtene, støtter du det arbeidet styret i nettopp din lokalavdeling legger ned for at møtene skal bli bedre og innholdsrike.

Stå på. Kom på medlemsmøtene. Ta med deg naboen. Verv nye medlemmer. Kom med forslag til nye temaer. Jo flere vi er, jo sterkere er vi!

Nettside/facebook. Nettsiden blir fornyet og oppgradert jevnlig. Her kan hver enkelt finne svar på spørsmål, oppdatere seg, melde seg inn i foreningen og bidra med sin innsikt og kompetanse.

Med hyggelig hilsen

Opplæring og videreformidling av kunnskap er viktige oppgaver. Dette arbeider vi kontinuerlig for å forbedre, med dyktige forelesere og aktuelle temaer. Kan vi bruke medlemsbladet GLIMT i dette arbeidet? La bladet ligge fremme i stua, ta det med på arbeidsplassen. Be om flere eksemplarer dersom du har behov for det. Et godt blad kan bli enda bedre. Bidra du også. Brosjyrer, hva skal vi med det? Et flott verktøy, liten, grei, med god informasjon og kjekk å ha i veska, i bilen eller jakkelomma. Fint å gripe til når det kommer opp spørsmål om medlemskap eller det er annen opplysning vi ønsker å formidle.

4


5


VEKSELBRUK ME Det handler om livsglede, eller å sette pris på de små, hverdagslige tingene, eller balansegangen mellom aktivitet og hvile.

Skrivingen er en livbøye for Kristin Maridal som brakk nakken i 1988. Tekst: Anne Siri S. Lorentzen - Bilder: Kristin Maridal

En ukedag midt i Februar har jeg avtalt å komme for å intervjue Kristin Maridal, som var med i fjorårets sesong av “Ingen Grenser” på tv2. Programmet hvor 11 mennesker med forskjellige diagnoser og handikap skal gå på en måned ekspedisjon. I den sesongen Kristin var med på, var målet Hardangerjøkulen. Jeg har fulgt med programmet og vært dypt imponert over Kristin og de andre deltagerne, så jeg gleder meg til å møte Kristin. Jeg blir tatt i mot av en strålende blid dame som viser meg inn i hennes og mannen, Pål Kristian’s, koselige leilighet midt i Ålesund sentrum. En litt retroinspirert leilighet med fargeklatter her og der. - Farger er viktig for meg, sier Kristin. Farge er en oppkvikker, terapi. Det hjelper meg til å tenke meg ut av smertene. Det å fokusere på farger i stedet for hvor vondt man har det.

Hun forteller om sykehusopphold hvor hun har måttet ligge i lange perioder, og har hatt fokuspunkter på feks ett bilde med farger og på denne måten kommet seg gjennom den neste timen, neste dagen. Det er gått over 25 år siden Kristin ble skadet i en bilulykke. Hun var på vei til Molde for å gjøre ett intervju, og mens hun parkerte på fergeleiet dundrer en bil inn i siden på bilen hun kjørte. Hun drar etterhvert til legen som ikke tar røntgen, men gir henne smertestillende. Det skal gå flere måneder før legene finner ut at Kristin har brukket nakken. Hun får høre av sykepleierne at hun har hatt englevakt, og i årene som kommer skal Kristin gå gjennom mange operasjoner, både i Norge og i utlandet.

6

Hun er journalist og jobber i Sunnmørsposten. Etter ulykken kunne hun blitt 100% ufør, men Kristin har ett sterkt ønske om å fortsette jobben som journalist, og får tilpasset oppdrag og hjemmekontor slik at hun kan jobbe 20%, av og til litt mer. I tillegg har hun brukt de siste 3 årene på å skrive en roman på fritiden. Denne romanen har hun nettopp fått beskjed om at skal gis ut så fort den er ferdig, og jeg ser hvor uendelig glad og stolt hun er over dette. Hun føler hun har lært så mye nytt, utfordret seg selv i en ny etning. - Jeg føler at uansett om den ble utgitt eller ikke, så har jeg lært så uendelig mye, sier hun. Den har vært livbøya mi, men jeg føler også at jeg har


ED SKADD KROPP

kjempet hardt for å fortsette å kunne jobbe. Det at den nå skal gis ut er en drøm som har gått i oppfyllelse, og jeg har flere baller i lufta allerede.

Hun forteller videre at hun har brukt mye tid på å lære seg knep for å komme seg gjennom dagene. Yoga, meditasjon, mindfulness. Dette med å tenke eller puste seg vekk fra smerten. Dette er noe som har vært veldig virkningsfullt for henne. - Men jeg er redd for å gi en oppskrift på hvordan takle smerten. Redd for å provosere de som er nye i forhold til smerte. Det som funker for meg, trenger ikke funke for andre.

Men jeg har lært meg å ta pauser, lært meg at om jeg gjør for mye så får jeg svi for det. Jeg bruker ordet «vekselsbruk» som betyr å stoppe seg selv, huske å slappe av, og veksle mellom aktivitet og ro.

7


Kristin Maridal Alder: 53 år Bosted: Ålesund Brakk nakken i 1988.

Meldte seg på Ingen Grenser for å utfordre seg selv og sine egne grenser i forhold til skaden hun fikk. da h un brakk nakken. Jeg tror det er viktig å finne ting som passer for hver enkelt og bruke disse verktøyene til å komme seg gjennom dagene med smerte, sier hun. Men å tenke positivt er viktig, og jeg er ett positivt menneske.

ter

t e t e v en i L kk uly

Kristin Maridal var på jobb som journalist da det skjedde. Uventet ble hennes bil truffet av en annen bil . Hun snudde på hodet og forstod selv at hun hadde fått en alvorlig nakkeskade. Det er vanskelig å se at Kristin Maridal har en alvorlig funksjonsnedsettelse. Men ho lever med store smerter, smerter som ingen ser.

Det skinner gjennom i alt hun sier. Hun prater på innpust og utpust, og jo mer tid jeg bruker sammen med henne, jo mer liker jeg henne. Kristin har ett imponerende register med dette å takle smerte. Hun smiler mye, og det er tydelig hun har funnet sine måter å leve med smertene så godt det lar seg gjøre, selv om hun har virkelig tunge dager hun, som alle oss andre med smerter. - Jeg føler jeg har det så godt i livet privat, jeg har det så bra nå. Det er derfor jeg tror jeg kunne tillate meg å prøve noe nytt også, sier hun og referer til romanen hun har skrevet. - Men av og til skulle jeg ønske jeg kunne søke til ett departement om en smertefri dag. Men det går ikke. Ett slikt departement finnes dessverre ikke. Men jeg mener jeg er den beste til å hjelpe meg selv, og det hjelper lite å gå inn i en offerrolle. Jeg vil ikke være den folk skal syntes synd på. Hunden Grieg ligger på stuegulvet og Kristin kaster kjælne blikk mot denne nydelige hunden. - Jeg går mye tur med Grieg og han er en god venn å ha når jeg trenger å lufte meg. Ingen Grenser Kristins deltagelse i “Ingen grenser” kom litt tilfeldig. Hun så at de søkte etter deltagere og sa, halvt på spøk, til mannen sin Pål Kristian at hun kanskje skulle søke. - Det var mer som en tankelek, sier Kristin. Men hun fylte ut skjema på pc, sendte det inn og glemte av hele søknaden helt til hun ble innkalt til intervju i Ålesund. Hun ble deretter innkalt til intervju nr 2, hvor 1100 søkere hadde blitt til 40. - Jeg hadde ingen forventninger og var veldig avslappa til hele greia, sier Kristin. Det var ingenting jeg måtte være med på, men det virket veldig interessant både for meg som menneske, og som journalist. Og tv2 var interessert i å ha med deltagere med «usynlige smerter» - Å være med i programmet var ekstremt tøft, men også veldig lærerikt. Jeg følte jeg møtte meg selv litt i døra. Når jeg har sett på programmet senere, ser jeg hvor vondt

8


jeg har det og jeg virker veldig entusiastisk over at vi skulle komme oss videre, men sannheten er at jeg bare ville komme fram til neste stoppested for å hvile. Jeg prøvde å skjule hvordan jeg hadde det, ville ikke ødelegge for de andre. Av og til følte jeg at jeg omtrent gikk i koma og jeg måtte ta mange hvilepauser, så det er flere ganger hvor jeg ligger oppå sekken min mens de andre går videre. Jeg måtte høre på ekspedisjonslegen og produsentene, og følge alle deres instrukser til punkt og prikke.

løsninger på ting. I stedet for å tenke at dette kan jeg ikke, så er jeg heller takknemlig for det jeg faktisk kan. Jeg syntes det er viktig å ha fokus på det jeg klarer og kan gjøre, i stedet for det motsatte, og jeg tror det har hjulpet meg mye i alle disse årene som har gått siden ulykken. Hun omfavner livet og det er lett å se. Denne dama er tøff. - Jeg lever intenst og jeg går på smeller i ny og ne, nettopp fordi jeg lever så intenst som jeg gjør. Men jeg får heller tåle at morgendagen blir litt mer smertefull, for det er viktig for meg å følge drømmene mine og hjertet mitt. Det å arbeide med denne romanen for eksempel. Jeg er veldig stolt av meg selv for å ha fulgt drømmen om å skrive en hel bok. Det tar tid fordi jeg er opptatt av å få alle detajer riktige, at alt skal stemme. Snart blir det lansering og jeg gleder meg, smiler hun.

Hun sier videre at hun ser selv hvor dårlig hun var til tider i noen av episodene. Men hun var sta og hun skulle klare dette. Det var viktig for henne å gi de med usynlig smerte ett ansikt. - en av grunnene til at jeg ble med var at folk ofte glemmer litt at vi som har en usynlig sykdom har vondt hele tiden. Det å vise seerne hvordan det var, ble viktig for henne.

Så hvordan ser livet framover ut for Kristin Maridal? - Jeg føler livet smiler. Jeg håper på å gi ut en roman nummer 2. Jeg er optimistisk, men realistisk. Jeg har tenkt å fortsette å skrive men jeg skal jobbe i lag med kroppen min, skrive i rykk og napp. Skriving er en livsstil, avslutter hun.

- Men det å komme hjem var helt fantastisk. Bare det å ha toalett og varmt vann føltes ut som en luksus og livet føltes helt vidunderlig. Da ulykken skjedde hadde Kristin en sønn, Åge på 10 måneder. Hun sier hun gikk glipp av noen få ting som da Åge tok sine første skritt. Da lå Kristin på sykehus i Trondheim og hadde sin første, av mange, operasjoner.

Når vi skilles den dagen så kjenner jeg at jeg har møtt en helt spesiell dame, en dame som har ett syn på livet mange friske kan beundre henne, ei dame som lever med intense smerter men som også klarer å være så positiv, så inkluderende og dele så mye av seg selv.

Idag er Åge voksen og kjærligheten lyser av henne når hun forteller om Åge og det gode forholdet de har idag. Pga nakkeskaden frarådet legene henne å få flere barn, så når Åge ble eldre og ønsket seg søsken, fikk de seg hund.

Hun er tøff som få og hun har en ståpåvilje som mange kan beundre henne. Anne Siri

- Jeg er flink til å snu ting til det positive og finne

9


KNAKK RYGGEN I BUSSULYKKE 10


FAKTA: Juni 2002. Stockholmsexpressen kjørte av veien øst for Årjãng. Busshjulet eksploderte og bussen fløy mellom 10 og 15 meter i lufta før den landet. Bussjåfør knakk ryggen - en alvorlig skadd passasjer.. Politi roste føreren etter ulykken for hans innsats. Dette gjorde at det gikk bedre enn fryktet for de 13 passasjerene.

Private foto

Jeg drømmer fortsatt om ulykken, jeg husker skrikene i bussen, lyden av dekket som eksploderte og hvordan jeg kjemper for å holde bussen på veien - så våkner jeg av lyden at ryggen knekker. Akkurat for sent til å ikke gjenoppleve smerten når bussen treffer bakken.

begynnelsen på en vanskelig tid der bitene skal settes sammen igjen etter skaden. Hans vilje gjorde at han kom seg raskt på beina og ut i jobb igjen. Terje gikk tilbake i jobben sin som bilmekaniker og bussjåfør under ett år etter ulykken og var i følge han selv fornøyd med livet. Så kom dagen for å fjerne skruene i ryggen - den dagen Terjes smertemareritt startet.

Etter ulykken ble Terje fraktet til Karlstad der han raskt fikk bistand av psykolog og dyktige leger. Men på grunn av skadens omfang ble han liggende neddopet i Karlstad i fire dager, på en plastplate, før han ble forflyttet til Ullevål sykehus for operasjon. Etter fem timer på operasjonsbordet begynte veien videre for Terje. En vei som viste seg å bli langt og tøffere enn han selv trodde.

Smertene i ryggen ble uutholdelige. Jeg orket ikke sitte, ikke stå, ikke ligge, ikke gjøre noe. Jeg gikk konstant kvalm på grunn av smertene. Legen anbefalte fysioterapeuter og kiropraktorer for å jobbe med den muskulære delen. Men alt de gjorde var å gi meg oppgaver å trene på, eller de satt meg på tredemølle for å holde meg i bevegelse. Dette medførte ikke til smertelindring men økt smerte på meg.

-Jeg husker jeg ville raskt tilbake i jobb, jeg hadde behov for å føle meg nyttig, så jeg kjempet meg på beina igjen skritt for skritt. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare og at ingen skulle ta fra meg mitt gode humør og min ståpåvilje.

Jeg fikk store daglige doser med Paralgin forte men til slutt hjalp de ikke lengre. Jeg ble deprimert og alt gikk utover familieforholdet. Jeg husker jeg tenkte at snart flytter Rigmor fra meg, for hvem orker å leve sammen med en som ikke orker noe, bare klager, er agressiv og har mistet gnisten til å leve. På det aller værste ble jeg liggende i sengen i fosterstilling uten kraft til å reise meg opp. Jeg så ikke gleden av å leve lengre, alt var bare sort. Jeg ble desperat og brukte en formue på ulike alternative behandlinger i ett desperat forsøk på å finne noe som hjalp meg. Men så traff jeg Aslaug.

Skruene i ryggen

Aslaug Minge gir klassisk massasje, muskuleringsbehandling, segmentmassasje, bindevevsmassasje, avlappende massasje og kjevemassasje mm.

Terje trosset studier som viser at rehabilitering er et livslangt prosjekt og at utskrivningen etter en operasjon markerer

11


Terje får en kombinasjon av klassisk massasje og bindevevsbehandling, avhengig av hvordan han beskriver smertene når han kommer..

Aslaug Minge Tittel: Massør MNMF Massasjeterapeut Bindevevsmassør

Forskerne mener massasje kan være gunstig for et bredt spekter av mennesker, kanskje spesielt de med muskelskader og de som lider av kroniske betennelsessykdommer. Massasje er rett og slett medisin i noen tilfeller.

Når musklene gjør livet til et helvete…. Ofte går vi rundt og har vondt...virkelig vondt, får ikke sove, vanskelig å kle på seg, hodepine, vondt å trå på foten, stikninger og tak i brystet, vanskelig å puste, svimmel og kvalm osv, til slutt oppsøker vi lege…ingen funn. Du er ikke syk.

- fordi jeg får denne behandlingen klarer jeg å fungere i hverdagen. Jeg klarer ikke å jobbe men jeg klarer å fungere i dagliglivet uten å ha store smerter. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke begynte tidligere.

Kroppen vår består av nesten 700 muskler! Ikke rart det kan være vondt. Når musklene er blitt forkortet og det blir de for slik er kroppen «programmert». Musklene gjør det vi setter dem til bevisst eller ubevisst, ofte er vi repetative, vi gjør det samme hver dag i årevis. Vi går på det samme viset, vi sitter på det samme viset, vi sover i samme stilling, vi spiser det samme, trener for lite eller ikke allsidig nok… Dette resulterer ofte i at vi har en aktiv og en passiv side når vi deler kroppen i to. Da har vi en ubalanse i kroppen hvor noen muskler arbeider hardt for å kompensere for motsatt sides muskler og belastning. Når musklene er korte sender de signaler via nervesystemet om at de trenger hjelp, muskelverk er VONDT men ufarlig, OG det finnes ofte relativt enkle løsninger eller lindringer - massasje eller dype muskelbehandlinger med tøyninger .

Det tok år før trygdeordninger og tjenester kom ordentlig på plass for Terje og i begynnelsen hadde han ikke innflytelse på sin egen behandling men følte at han gjorde som leger og spesialister sa var best. - ingen spurte hva som var best for meg men tilslutt ble jeg hørt og sett. Selvom behandlingen Terje får hos Aslaug må betales selv har Terje fått tilbake livet sitt. Smertene har avtatt og Rigmor og han kan fortsette å leve sitt liv. I disse dager gjør Terje bobilen klar for våren. Han skal til varmere strøk og du kan se gleden i øynene hans når han forteller om drømmene sine for fremtiden. En fremtid med reduserte smerter.

Mange får god hjelp av massasje, noen blir helt kvitt plagene for en stund mens andre får smertene ned på et levelig nivå. Det vi gjør mest i hverdagen gir oss vanligvis plagene fordi vi helt enkelt gjør det det samme, derfor vil sannsynlig vis dette også lede til at plagene kommer tilbake før eller siden,

Dette er Terjes historie snart 12 år etter ulykken, har du en historie du vil dele med oss så nøl ikke med å ta kontakt.

12


blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. Hovedskillet mellom østlige og vestlige teknikker er at førstnevnte forholder seg til det som sies å skulle være menneskekroppens ”energi”, mens vestlige (klassiske) teknikker springer ut av fysikalsk behandling/ fysioterapi og fokuserer på kroppens anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. Denne grenens sykdomsforståelse skiller seg ikke vesentlig fra den skolemedisinske. Den senere tid har det innen klassisk massasje vært fokusert sterkere på en sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager. Dette åpner for at årsak til sykdom kan være så vel psykisk som fysisk. Samtidig har man med basis i forskning anerkjent at massasje kan ha effekt på immunsystemet. Således åpner man opp for at massasje også kan ha virkninger på sykdom generelt sett, selv om dette som regel ikke er hovedfokus i behandlingen.

Minneord ol. men da vet vi råd og slipper å engste oss og sørger for hjelp på et langt tidligere stadium slik at vi slipper helvetet en gang til. Avhengig av hva som er årsaken til muskelplagene så tar det ulik tid å få det bedre. Bedre er et godt mål? Betennelse – ekte eller uekte? På fagspråket kalles betenelse ofte Ittis,Tendinitt og Tendinose. Ittis/Tendinitt er betennelse og må ofte medisineres. Tendinose er uekte betennelse, dvs smertene er helt like men dette skal behandles manuelt med for eksempel massasje, bevegelse og tøyninger. Hvordan vite forskjell? Oppsøk lege for å utelukke ekte betennelse som kanskje trenger medisin. Hjelper ikke medisin og smertene vedvarer så er det mest sannsynlig uekte og da er det massasje og enkle øvelser som du også kan gjøre hjemme som er riktig behandling. Tid og pris? Dette er individuelt, men felles er- jo flinkere du er hjemme til raskere får du resultat. I disse tilfellene blir ofte behandleren en igangsetter og veileder over kort tid, siden du kan gjøre så mye selv.

Kilde : Axelsons Sverige Bindevevsmassasje er en vitenskaplig utprøvd massasjeform som ble utviklet ved Universitetssykehuset i Freiburg på 1930-tallet av leger og studenter. Bindevevsmassasje kan benyttes som: • idrettsmassasje • sirkulasjonsmassasje • nervemassasje • leddmassasje

Diabetes/Smertepasienter/Kronikere og friske mennesker med smerter. Medisin samler avfall i kroppen. Stress skaper spenninger. Usunt kosthold skaper usunn kropp. Kroppen føles ikke helt frisk og trenger hjelp til å kvitte seg med avfall etter medisin og også annet vi velger å ha i oss av mat og drikke osv. Dette avfallet legger seg rundt i kroppen og vil etter hvert lage flaskehalser. Dermed starter den onde sirkelen, ved en flaskehals demmes avfall stoffene lettere opp og problemet blir større, sirkulasjonen i dette området blir dårligere og setter i gang signalsystemet-nervene. Nervene sender smertesignaler,musklene verker, vi kan få innskrenkede bevegelser og vonde ledd, hodepine, stiv rygg, føttene kan hovne opp, blir misfargede og overfølsomme for berøring, armer, hender, føtter dovner lett, noen kan få smerter over brystet som minner hjerteinfarkt, tannverklignende, brenning, stikninger hoggende smerter. Smertene tar nattesøvnen fra oss… Ofte tyr vi da til smertestillende som igjen danner nye avfallsstoffer... men hva skal vi gjøre?

Ved idrettskader og etter operasjoner utvikles arrvev. Arrvevet skaper ofte smerte, sirkulasjonsnedsettelse og bevegelseshinder. Dette kan føles som at “huden er for trang”. Det spenner og “drar” i huden når man beveger seg. Til og med langvarig fysisk anstrengelse, psykiske eller fysiske smertetilstander og sirkulasjonsbevegelser skaper forandringer i bindevevet. Ved disse og andre lignende symptomer er bindevevsmassasje en utprøvd metode som påvirker både nervesystemet og blodsirkulasjonen på en effektiv måte. Eksempel på tilstand som man med hell behandler med bindevevsmassasje er: • • • • • • •

Kilde Norges massasjeforbund Klassisk massasje Massasje har vært en del av de fleste kulturer langt tilbake i tid. De eldste kildene vi kjenner er 3000 år gamle, og massasje regnes som en av verdens eldste behandlingsformer. Kunnskapen og metodene har i stor grad blitt overført som praktisk lærdom. Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også armer, albuer og føtter benyttes i enkelte teknikker. I dag finnes det over åtti ulike tilnærmingsmåter til massasje, og mange teorier om hvordan eller hvorfor massasje virker. En felles grunntanke i all massasje er at det fremmer helse og velvære, at det øker blodsirkulasjonen og er avspennende. De fleste utøvere tar utgangspunkt i at noe hos klienten er sammentrukket,

senefestebetennelser leddproblemer fibromyalgi idrettskader arrvev etter operasjoner eller skader/brannskader kramper sirkulasjonsproblemer

Kroppslesingen er ett meget viktig instrument ved bindevevsmassasje likesom pasientens sykdomshistorie da alle behandlingsprogram er unike og personlige. Finn din terapeut eller ønsker du mer info gå inn på www.massasjeforbundet.no

13


Trenger du å tilpasse boligen din? Kommunen har tilskudd til tilpasning Tekst: Finn Corneliussen Det står millioner av kroner og venter på kommunale konti for deg som trenger å gjøre om boligen eller uteområdet for å kunne bli boende hjemme. Tilskudd til tilpasning kan brukes til enkle eller større tilpasninger. Tilskudd til tilpasning erstatter deler av skattefradraget for store sykdomsutgifter og kan søkes i kommunen. Pengene kan blant annet gå til fjerning av dørterskler, ombygging av bad og kjøkken, til asfalt på gårdsplassen til rullestolbrukere eller stellefasiliteter for barn med funksjonshemming. Tilskuddet kan også benyttes av eldre som trenger tilpasninger for å bo hjemme lenger.

kommunene om å ikke benytte seg av maks tilskuddssatser eller inntektsgrenser når de vurderer søknader om tilskudd til tilpasning.’ Når en familie for eksempel får et barn med funksjonshemming som medfører et behov for å bygge om boligen, går det raskt ut over en ellers god to-inntektshusholdning, heter det på Husbankens nettsider. Husbanken har poengtert overfor kommunene at dette er penger som erstatter et fradrag man før, uten spørsmål, kunne føre på selvangivelsen, gitt at man hadde nødvendig dokumentasjon for utgiftene. Dette er ikke penger kommunene skal forvalte etter samme nøkterne prinsipper som de øvrige tilskuddene fra Husbanken, heter det videre.

FAKTA: ‘Ikke alle kommuner tildeles tilskudd til tilpasning. Søknad Det er kommunene som tildeler tilskudd til enkeltpersoner. Søknaden sendes til kommunen. Søkere må benytte søknadsskjema. Søknadsskjemaet HB 8.S.01. For ytterligere informasjon viser vi til Husbankens retningslinjer HB 8.B.21 og veileder HB 8.F.6. Du kan også ta kontakt med din kommune. www.husbanken.no mail.: post@husbanken.no tlf.: 815 33 370

Husbanken oppfordrer de som har behov for slik tilpasning om å søke kommunen. I september 2013 stod det 140 millioner kroner ubrukt på kommunale konti, penger som er øremerket dette formålet. I tillegg har Husbanken beholdt en større andel for de tilfellene der det skulle melde seg noen med et behov som ikke kan dekkes av kommunens beholdning av tilpasningstilskuddet. Kommunen foretar en behovsprøving av søkerens og husstandens økonomi, men denne skal ikke være streng, i følge forskriftene. Husbanken oppfordrer også

14

Foto:colourbox.com


Temaside om råd for personer med nedsatt funksjonsevne!

En ukjent ressurs Tekst: Finn Corneliussen Råd for funksjonshemmede finnes både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå i Norge. Felles for rådene er målsettingen om at mennesker med funksjonshemming skal likestilles og kunne delta aktivt i samfunnslivet - som alle andre. De er rådgivende organer som gir råd til den politiske og den administrative ledelsen. Det er politisk enighet i Norge om hovedmålet full deltaking og likestilling for funksjonshemmede. Likevel er virkeligheten en annen. En av årsakene til det er mangel på kunnskap. Mange beslutningstakere mangler både bevissthet og innsikt i funksjonshemmedes hverdag, og om hvordan forholdene kan legges bedre til rette for deltaking. Er DU medlem av et råd for personer med nedsatt funksjonsevne i en kommune eller fylkeskommune? Trenger du innspill og ideer til rådets arbeid? Et levende demokrati forutsetter at flest mulig kommer med innspill og medvirker i beslutningsprosesser og at ingen stenges ute. Rådenes arbeid representerer et vesentlig bidrag i arbeidet for å skape et samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta på ulike arenaer i samfunnet på lik linje med befolkningen for øvrig og er dermed også viktig for lokaldemokratiet.

Bufetat presenterer i disse dager nye nettsider som skal være nyttige og til inspirasjon for rådene, men også for kommuner og fylkeskommuner. Les mer på: www.deltanettet.no/Rad-for-funksjonshemmede/ Har du spørsmål om oppfølgingen av loven om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne? Kontakt: Anders Eriksen telefon : 466 19 812 e-post: anders.eriksen@bufdir.no Har du spørsmål om universell utforming for å muliggjøre politisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse? Kontakt: Kristin Bille telefon 466 19 896 E-post kristin.bille@bufdir.no

15

Foto:colourbox.


16


Avlyser smerteforum Helseforetakene nedprioriterer å sende leger på industriarrangerte fagmøter når de selv må betale. Nå ser Mundipharma seg nødt til å avlyse Smerteforum. Tekst: Finn Corneliussen Fra årsskiftet trer den reviderte samarbeidsavtalen mellom de regionale helseforetakene og legemiddelndustrien i kraft. Den innebærer at alle landets helseforetak selv skal betale de ansattes utgifter i forbindelse med deltakelse på møter, seminarer og kongresser i inn- og utland. For legemiddelselskapet Mundipharma, som skulle arrangert Smerteforum for 14. gang 7.-8. mars neste år, er konsekvensen at de må avlyse. - Det er trist å måtte avlyse en av Norges desidert beste møteplasser for kunnskap om smerte og smertebehandling. Vi har siden oppstarten i 2001 tatt vårt samfunnsansvar på alvor i forhold til å formidle kunnskap som gir riktigere og sikrere bruk av våre legemidler, sier Ronny Nordvik, samfunns- og myndighetskontakt i Mundipharma.

- Det er veldig bra at det blir arrangert møter som hever nivået på smertemedisin i Norge. Det er dumt for utvikling i norsk smertemedisin at møtet ikke blir avholdt. Det har vært en god møteplass, sier Borchgrevink, som selv har deltatt flere ganger. De siste årene har Smerteforum samlet nær 300 deltakere. Samtidig som den nye samarbeidsavtalen strammer inn sponsorreiser, åpner den også for større samarbeid om forskning og innovasjon. Nordvik reagerer derfor på at helseforetakene ikke er villige til å prioritere slike fagmøter.

- Vi er for avtalen og synes de nye reglene er gode og transparente. Intensjonen i avtalen er at samarbeidet skal være tuftet på faglighet. Vi har tatt samfunnsansvar og laget en god møteplass for leger og annet helsepersonell som vil lære mer om smertebehandling. Hvis helseforetakene virkelig mener det ikke er verdt å tilby sine ansatte faglig oppdatering på et så stort samfunnsproblem, så er det trist, sier Ronny Nordvik. malfrid.bordvik@dagensmedisin.no

Entydig negative tilbakemeldinger Selskapet mistenkte at mange av dem som hadde meldt seg på Smerteforum ikke var klar over de nye reglene, som innebærer at arbeidsgiver må dekke utgiftene på 3700 kroner per ansatt. I frykt for at mange ville bli nødt til å melde seg av, tok Nordvik en ringerunde til 10-15 helseforetak for å undersøke betalingsviljen for fagmøtet. - Tilbakemeldingene fra helsepesonell var entydige på at det ikke var satt av penger til å dekke slike kurs, sier Nordvik. For å unngå økonomisk tap har arrangøren derfor allerede bestemt seg for å avlyse. Professor Petter Borchgrevink, leder i Norsk smerteforening, synes det er et tap at Smerteforum nå er avlyst.

Foto: colourbox.com

17


Brosjyre som forenkler henvisning av smertepasienter til spesialist (Klipp fra SmerteNytt, Mundipharma a/s) Om lag halvparten av de pasientene som oppsøker allmennlege/fastlege kommer med et smerteproblem. Mange av disse trenger henvisning til spesialist for å få en effektiv utredning og behandling. Nå kommer en brosjyre som, sammen med tre ulike screeningskjemaer, vil kunne hjelpe deg med rask og riktig henvisning og samtidig gi verdifullt grunnlag for oppfølging ogkvalitetsevaluering Dr. med. Morten Vinje, som er avtalespesialist i anestesiologi og arbeider ved Smerteklinikken på Majorstua i Oslo, har utarbeidet en brosjyre som skal gjøre det enklere for allmennleger å henvise smertepasienter til spesialist. Brosjyren kommer i A5 format med tilhørende minnepinne som inneholder både brosjyren og tre screeningskjemaer (smerte skjema, funksjonsskjema og psykiatrisk screeningsskjema). - Når vi vet at om lag halvparten av de som oppsøker allmennlegene kommer med et smerteproblem blir det viktig at disse pasientene får rask og effektiv hjelp, understreker Morten Vinje. For mange pasienter vil det si at de bør henvises til en smertespesialist, men mange allmennleger synes dette kan være en vanskelig og tidkrevende arbeidsoppgave. - Formålet med å lage dette verktøyet med tips og råd ift gode henvisningsrutiner,er å forhindre at en smertetilstand skal utvikle seg til et kronisk og langvarig smertesyndrom som det er vanskelig å behandle. - Vi opplever ofte at mange allmennleger er usikre på hva en henvisning til spesialist skal inneholde, og i en travel hverdag kan dette medføre alt fra mangelfulle til manglende henvisninger. Slik kan vi ikke ha det. Manglende behandling betyr unødvendige smerteplager for pasienten og kan i verste fall føre til en mangedobling av samfunnets behandlingsutgifter. Unødvendige lidelser og utgifter vi kunne ha unngått om pasienten raskt hadde fått korrekt behandling. Nøkkelinformasjon samlet og fokusert I brosjyren har vi samlet og fokusert på det vi tror er relevante opplysninger du som allmennlege, og andre henvisende leger, trenger for å kunne skrive en god henvisning. I tillegg får du konkrete tips om hvordan du kan gjøre en god egenvurdering og eventuelt rekvirere supplerende undersøkelser, forteller Vinje. - Vi har også lagt ved tre ulike screeningskjemaer for at du som allmennlege skal ha mulighet til å kunne sende med pasienten skjemaene, og oppfordre dem til å fylle dem ut samt ta dem med til spesialisten. Samspill ga godt verktøy Brosjyren er utformet med innspill fra flere spesialister innen samme fagfelt, og vi har også vært i kontakt med flere allmennleger for å få et mer presist bilde av hva slags informasjon og støtte de savner når det gjelder henvisning av smertepasienter.

Foto: colourbox.com

- Jeg håper virkelig at allmennlegene tar i bruk dette verktøyet, sier Morten Vinje som legger til at de er åpne for innspill om justeringer for kommende utgaver av brosjyren. Det er altfor mange smertepasienter som lider unødig og dette må vi raskt få gjort noe med, avslutter han. Mundipharma bistår med trykking og distribusjon. Brosjyre og minnepinne kan bestilles på post@mundipharma.no..

18


TVERRFAGLIGE SMERTEKLINIKKER I NORGE

Bent Høie Helse- og omsorgsminister

Tekst: Finn Corneliussen Bent Høie: Departementet har i 2013 bedt Helsedirektoratet om å vurdere aktuelle tiltak for å styrke tilbudet til kroniske smertepasienter. På bakgrunn av dette oppdraget har Helsedirektoratet under utarbeidelse en nasjonal veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker, i samarbeid med fagmiljøer og brukerorganisasjoner. En tverrfaglig smerteklinikk kjennetegnes ved at personellet representerer ulike helsefag med særskilt interesse og kompetanse for arbeidet med langvarige smerter og bør i følge Helsedirektoratet ha spesialister innen somatisk helsetjeneste, psykologisk/psykiatrisk spesialitet, fysioterapi og sykepleie. I tillegg bør det være etablert lokaler som gjør det mulig å ha en felles faglig tilnærming for utredning og behandling. I Helsedirektoratets kartlegging i mai/juni 2013 er det 16 smerteklinikker i Norge. Av disse er det smerteklinikker på de seks universitetssykehusene – Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Stavanger universitetssykehus HF, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset Nord-Norge. Fire av disse tilfredsstiller i følge Helsedirektoratet kravene til the International Association of the Study of Pain (IASP) sin definisjon av tverrfaglig smerteklinikk. Disse fire tverrfaglige smertesentrene er: Smerteavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF, Smerteklinikken i Helse Bergen HF, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital HF og Smerteklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

19

I 2. linjetjenesten er fordelingen av smerteklinikker følgende: 5 smerteklinikker i Helse Sør-Øst RHF, 2 smerteklinikker i Helse Vest, 2 smerteklinikker i Helse Midt-Norge og 1 smerteklinikk i Helse Nord RHF. Av Helsedirektoratets kartlegging framgår det at fire fylker ikke har smerteklinikker. Disse fylkene er Hedmark, Oppland, Aust-Agder og Finnmark. Der hvor det er opprettet enheter for lindrende behandling er disse ikke regnet med i oversikten over antall smerteklinikker fra Helsedirektoratet. Det har vist seg at til tross for at det i flere oppdragsdokument er gitt føringer om å styrke dette tilbudet til smertepasienter, er det fortsatt behov for å styrke dette området. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet nå utarbeider veilederen for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker.


t m i l G

fra ! e n e g a l l a k lo Aktivitetskalender 1. halvår FKS Hgsd. og omland Feldenkrais; Feldenkraismetoden er en alternativ behandlingsform basert på bevegelsesterapi og en kombinasjon av meditasjon, yoga, Alexanderteknikken, fysiske øvelser og uttøyning.

Teknikken tar sikte på å innprente nye mønstre i hjernen. Da skal fysiske bevegelser kunne utføres på en sunnere og mer effektiv måte. Ta kontakt med Jorun Skold på tlf.: 95996893 hvis du er interessert.

20


Torsdag 20. mars. Torsdag 24. april. Torsdag 15. mai. Alle møtene holdes i lokalene til Frivillig sentralen i Østre Fredrikstad og begynner kl. 18.30. Varmtvannstreningen på Blekkspruten hver tirsdag fra kl. 19.30. Her er det god plass til enda flere.

Yoga/meditasjon: For deg som ønsker fysisk trening for styrke og bevegelighet, og deg som ønsker nærværstrening, stress-mestring og ro.

FKS avd. Tromsø og omegn Medlemsmøte i mai vil inspirere til nydelig pynta bord for sommeren da vi får besøk av blomsterdekoratør.

Ta kontakt med Solfrid Tollefsen på tlf.: 90190943 hvis du vil vite mer.

Det planlegges også medlemsmøte med leder for ett treningssenter tilstede der det skal legges frem tilpasset trening for vår gruppe.

Seminar på Stord: 14.- 16. mars. Egen invitasjon kommer til medlemmer.

Tromsø planlegger også behandlingsreise, så følg med. Bassengtrening: Revmatismen: mandager og torsdager 16.30-17.30 Karmøyhallen: onsdager 21.00-22.00

FKS. avd. Kr-sand og omegn. Medlemsmøter; 09.04.2014 Da får vi besøk fra Enklere Liv. 14.05.2014

Gymsaltrening: Revmatismen: tirsdager, 17.00-18.00

FKS Østfold Medlemsmøter:

Følg med i neste nr. for flere Glimt fra lokallagene!

21


Juleavslutning i FKS Østfold og omegn Nok en gang var vi samlet hos Lunsj Service på Ørebekk for juleavslutning. Det var 27 medlemmer som møtte opp, og alle gledet seg til denne kvelden med julemat og trekning på loddbøkene. Maten her er veldig god og betjeningen hyggelige og hjelpsomme, så alle er enige om at dette er et veldig bra sted. Etter å ha hygget oss lenge med mat og drikke, var det tid for loddtrekning. Vi hadde fått mange flotte gevinster både fra medlemmer og andre, noe vi er svært glade over. Da alle gevinstene var delt ut til glade vinnere, takket leder Jorunn Arnesen for i kveld, ønsket vel hjem og god jul til alle. Neste møte blir årsmøte i Frivillighetssentralen på Selbak. Dato er ikke bestemt enda, men alle medlemmer får innkalling til møte.

22


Julemøte i Osloavdelingen! Årets siste medlemssamling i våre møtelokaler i Grefsenveien 28 fant sted onsdag 27 november med velkomstgløgg og stort jule-koldtbord fra vår ”hoffleverandør” Mortens Kro. Bordene var pent dekket med lys og julebrikker og ved hver kuvert fant vi sanghefter med gode og kjære festsanger. Arrangementskomiteen stod i døren og ønsket hver enkelt velkommen og bød på julegløgg ”med eller uten” avhengig av transportmiddel. Etter innledende velkomstsang og litt julemusikk ønsket leder Marit G Sætre vel møtt og velkommen til dekket bord. Det sosiale samværet var upåklagelig og praten gikk høylytt blant de 26 tilstedeværende både ved- og mellom bordene, og rett som det var ble det gitt tilgode en låt fra sangheftet. Kaffe avec og et rikholdig kakebord ble deretter trillet inn, og vi kakemonser lot oss ikke nøde til å smake på godsakene.

FKS Haugesund’s trimdamer! I trimsalen på Haugesund Revmatismesykehus hver tirsdag fra klokken 17.00 til klokken 18.00 er trimdamene i gang. Til musikk og fengende rytmer svetter de seg gjennom en god times trimøkt. FKS Haugesund og omegns trimdamer møtes en gang i uken for å drive med kondisjonstrening, situps, armhevninger og afrikansk dans. Trimkveldene har de holdt på med i en årrekke og mange av damene har vært med så lenge de kan huske. Instruktøren Susann vet hva som skal til og hun leder trimdamene gjennom hoftesvinger og armbevegelser med mye smil og latter. Det er plass til flere, så er det noen damer som har lyst til å bli i litt bedre form så er det bare å komme. Vi trener hver eneste tirsdag.

23


g n i l e d og v A lo n s g O e Om Det er tradisjon innen osloavdelingen at det inviteres til et mini-cruise ”utaskjærs” i adventstiden, og i år ble det DFDS Seaways og København som ble det foretrukne valget. Søndag 8 desember møtte 22 av våre medlemmer opp i konferansesenteret om bord i Pearl Seaways for et miniseminar om likemannsarbeid. Nestleder Anne Bergram presenterte foreningens likemanns-ambisjonsprogram på en grei og lettfattelig måte, og inviterte samtidig de av våre medlemmer som kunne tenke seg å påta seg et slikt meningsfullt arbeide å melde seg på kurs i regi av FFO.

og selvfølgelig måtte det frekventeres et av Københavns berømte kjellerrestauranter for en virkelig brunchoppdekning. Reisekomiteen hadde falt for Restaurant PUK – et virkelig godt valg som dekket opp med velsmakende retter. Vel om bord på skipet igjen og en velfortjent strekk på køyen måtte til før kveldens fellesmiddag i a-la-carte restauranten Blue Riband. Der ble det servert en 3 retters middag bestående av Scampi kammuslinger i mild wasabi, oksetornedos med peberfrugt i portvins glace, og til dessert en mokka islagkage - appelsin kompot med kaffe.

Et stadig tilbakevendende spørsmål i foreningslivet er medlemsverving og hvordan organisasjonene skal nå ut til- og å få vervet nye medlemmer. Det var satt av en halvtimes tid med ”brainstorming” som ga mange gode ideer, og disse vil bli viderebearbeidet av styret. Det er å håpe av noen av disse utspillene i framtiden vil kunne gi et oppsving i medlemsmassen.

Været på hjemturen var om mulig enda mer behagelig enn nedturen, og med velfylte taxfreeposer må en kunne si at en mer vellykket sesongavslutning på avdelingens medlemsaktiviteter i år ikke ville ha vært lett å finne.

Med alle vel innkvartert i sine lugarer forlot MF Pearl Seaways Vippetangen med kurs for København iht ruten kl 1630. Vi var nok litt spente på vær og sjø ettersom lavtrykk med kuling og storm hadde vært en gjenganger forut for vårt cruise, men som vanlig stod værgudene oss bi med en brukbar overfart. Det var derfor ingen problemer med å innta et stort julebord som første bordsetning i restaurant Seven Seas, etterfulgt av kaffe avec i Columbus bar. København er en storby, som det viste seg å være problematisk å finne fram i, men med god rettledning/ og eller drosje går det fortsatt greit. Flere av våre medreisende hadde store planer om juleinnkjøp, mens andre ønsket et besøk i Københavns Tivoli som på denne tiden er julepyntet med nisser, reinsdyr, kunstig snø og julemusikk. Etter et par timers sightseeing ble det behov for mat,

24


solum et eosa nonsequo ditatia conse num, si blam doloessum plicipte, factalem, sent, oc ortiam. Fulica niquodius rum sequi doluptiore nusapit assiti occati voluptatiis aceat. conem am audentil hem teste conihili seni fatio cla publicivLitas ium enienimet omnis eossi alitate es et quodia nobitem illa reo, mus propulocut atia? An vidicae none inest Catusquisto magnit ut as esti niet, iusanda consed mo con etur, od tam te, C. Deo, virmilicis spienamquit ina, Catqui sate ponvomaio vel il moluptum quis nissi ideliquias aceperae veliqui cu piondactam dum parbisquides fictuscit, verei ste tatque sus eaquat unt explignient vit, sanda perspEbis mosantUoc retia nonsignonsit L. Gra vehentem inemus inc terit. consimulto et verunceri, C. Ocus intelarteri sedeme posta, Ti. Fac furo nostalabem pl. Nam. Qua temus furobse mus, quem primus cricae esent aus es mentrures se diem nultum num pernihi caelicaes cultore in aremuro me coendiem de tum, que forebatquo uncus, duc re, ommorun unihici tabus, atum tus facipsentem remquem nocatra, quidiora mant. Hilque menatamed ina, fero cres pro culicondem inte caudam iampore me conficum. Valiissi cum se tu sce eris, patus iam Fysioterapeuter med erfaring ogin høy faglig kompetanse pes, unt, utes bonsu sus At etiorte ad fatum se dius,lang consum facio videstinc teatus hore que neri publis con rectur us At parionfec virmilius vivideat inceps, qui cultumen signos hore nonsuli caetili sseden sa vignate, quid consultore poptique audemus non se nes clem manduc ta vivis At auctum ium •Vi hjelper deg med skjema til HELFO se pro num coneque mquodiis patus estilica nenihiliu quemnon Etrarem, sciem tum, scienatum tella dem pora? Nostife •Erfarne fysioterapeuter med spansk cupplica ina, videlium, unt, teripicae res coneres iniri, quidiog norsk godkjenning tisus conloss ernulem maciempl. Tuam patus remus nondac tus, temus pered derissum ses? in sullarituam tam perunt, •Bassengtrening se qua re ta musa quo mentu venatrarbis pris? Nihilibunim •Trening i treningssal hicondis, quam omnicii in se, facerob ulabut virmis et acchili busquium nons ina, et? Ari, venitatum huidem duciptem prio •Treningsgrupper incleropoti, sentes orum firte aut publis, Ti. Ifex nihili, C. Edet iam dessenatiam, inat, et? Go videesu superatuit factus satu conlocciam din senati, con re confica tionsil ut et L. Go vidiis, es! Cidi teatiam trei pat, que ta Serei conit, se tus in se, C. Habem il ut viri temusquid confestere consil hoctem. Satiorum furatamed convert atquit; C. Iciam, con tescerecem esimus fic in teridester horum me retifex movenic tuiusulos, fuiteri trudacia comnihilnes consum prartuus hos An serum imenem labeffret condien dii prorum pubis conocur bitabus terribus ac reis, vignoxi mantis, cretiuspio C. Seris fatiam Vi skreddersyr helse- og fritidsreiser for den enkelte, lag og dum iam horum. Untrum nica; inpraverena est L. mo es inat, organisasjoner til Albir. que mustre, perei siliu ertelus, satella nonsces imande pris. Ukentlig aktivitets- og utfluktsprogram. Do, menatis aperfenius; nes sena, constem efac fit num fuem us pon nes oricita nos, patus remus. Voc modium ere Det legges stor vekt på din trygghet, og at du trives på våre turer.octatua se, coentra numSu in serrituam hosulvis viis, tum derum forus omnes intemum interor urarbit antrarb efatus acibutuit. Liu estissum ad atum o esti, utestre forem re, me Bestill dine turer gjennom oss. mo Catquem publius horit. Os consus liam puli pernirtusul tebus, cont. Niquodien tritripio ve, sentica; inam propoti onvolud estrum iaet fue tem senti, escrivit potium hiliu mente, aus vit, consit; nisum henatim huctam es! Si clessimilis, us hacerfectum si es ego ingulicepost defeceri prium quam te OMSORGSTJENESTER Uketilbud påOcchi, velværebehandling que hum in Itam ne pato es lis? Ur. pos simei in hocruAromaterapi -klassisk massasje num lis, seniumeis, Trygghet og omsorg i hverdagen: Fotterapi - Pedikyr - Manikyr - Gelenegler Sykepleie og hjemmehjelp Voksing - Ansiktsbehandlinger Utleie av hjelpemidler Algeinnpakning - Peeling Refleksologi Nært samarbeid med norsktalende lege Napping og farging av bryn Farging av vipper

FYSIOTERAPI

FYSIAKOSREISER

VELVÆRE

TOTALLEVERANDØR AV BEHANDLINGS- OG OMSORGSTJENESTER - VI HAR BÅDE SPANSKE OG NORSKE AUTORISASJONER Hotel La Colina, Carrer Pau Casals 24, 03581 Albir

www.fysiakos.com - post@fysiakos.com - Tlf: +34 966 865 686

25


BEHANDLINGSREISE 2014

BEHANDLINGSREISEN 2014 TIL LA COLINA I ALBIR

FKS står som arrangør av denne reisen. Årets behandlingsreise går fra Tromsø, mandag 6.oktober, Gardermoen, Bergen og Stavanger den 8. oktober. Retur til Tromsø, 20.oktober alternativt 27.oktober, Rygge, Bergen og Stavanger den 22. oktober 2014 alternativt 29. oktober.

mulig å komme seg frem og tilbake uten ekstra overnatting.Fra Tromsø går det direkte fly til og fra Albir kun om mandagen, derfor går vi inn for avreise mandag for deltagere fra Tromsø.

Vi åpner opp for mulighet for å forlenge oppholdet med en uke etter ønske fra flere av deltagere i 2013.

Reisen går med fly til Alicante. Vi blir hentet på flyplassen. De som har behov for det, blir hjulpet med bagasjen. Etter ca 1 times busstur kommer vi til den lille byen Albir.

Flyeisen: Også i år forsøker vi å få til at medlemmene skal slippe flybytte på Gardermoen, og at det skal være

Landsbyen Albir ligger ved Middelhavet, Costa Blanca i Alicanteprovinsen i fylket Valencia. Den har 14.000 innbyggere, 7.500 av dem er

26

fastboende registrerte utlendinger, bl.a. fra Norge, Holland, Tyskland og England. Uoffisielle tall sier at kanskje så mange som 4.000 er nordmenn! Albir har: • Strand med rullestein • Lang strandpromenade • Små restauranter, barer og butikker • Norsk kirkesenter/sjø- mannskirke • Den Norske Klubben • Norsk butikk med norske matvarer.


BEHANDLINGSREISE 2014 Området i Alfaz, der Albir ligger, sies å være det beste i Spania p.g.a. klimaet som skapes av de høye fjellene og kysten. Sikreste området for godt vær i hele Spania. Hotellet vi skal bo på, La Colina, har skandinavisktalende personell og det er 24 timers døgnbemannet. Hotellet har god kontakt med norsktalende lege i nærheten av hotellet. Hotellet ligger ca. 400m. fra Stranden i Albir og har en nydelig strandpromenade. Leilighetene: Leilighetene har 2 soverom,(et rom med dobbeltseng og et mindre med enkeltseng) 1 bad, oppholdsrom m/ kjøkken og terrasse. I tillegg finnes noen få studioleiligheter for 1 person mot tillegg i prisen. Alle leilighetene har air condition, gratis trådløst internett, norske TV kanaler og telefon. Det er basseng ute, samt boblebad og et lite oppvarmet basseng inne. Du finner mer om hotellet på lenken www.lacolinabeach.es/index2. php?lan=no Fysikalsk behandling: Alle som vil ha fysikalsk behandling må ta med henvisning fra lege. Denne må medbringes til instituttet. Det er svært viktig at legen krysser av midt på henvisningen at behandlingen skal foregå i utlandet. Det er også mulig med gruppetreninger som for eksempel morgentrim og basseng- trening. Man trenger ikke henvisning, men betaler en egenandel. FysiAkos fysioterapi eies og drives av Miriam Kristensen. Klinikken har i dag flere fysioterapeuter samt massasjeterapeut, fotterapeut og spaterapeuter. Regler og vilkår. Alle medlemmer av FKS kan søke om å være med på behandlingsreisen. For å være med i trekningen av subsidierte plasser, gjelder følgende regler og vilkår:

Du må være medlem av FKS, og kontingenten for 2014 må være betalt. Du må ha vært medlem av foreningen i minst 2 år. For at flest mulig skal kunne få glede av de midlene vi har til disposisjon, er det innført 2 års karantene. Det betyr at vinnere fra 2011 eller tidligere kan søke i år. Dersom du ikke blir trukket ut, er det anledning til å være med til full pris så langt plassene rekker. Kryss av på kupongen.

Tilleggsinfo: Behandlingsreisen de 2 siste årene har gått til Albir. Tilbakemeldingene som ble gitt i evalueringsskjemaene var meget positive. Det står en omtale av reisen i Glimt nr. 4/2012 og nr 3/2013.

De fleste lokalavdelingene sponser også reisen til noen medlemmer. Ta kontakt med styret i din lokalavdeling for informasjon om dette.

Det vil være reiseledere fra FKS i Albir fra 6. oktober til 29. oktober. Det blir ikke reiseledere fra FKS sentralt på flyplass i Norge eller under reisen.

Trekningen vil bli foretatt ved Hordaland Politidistrikt. Fristen for å kunne delta på trekningen er tirsdag 15. april. Medlemmer som har karantene eller ikke oppfyller kravet om 2 års medlemskap kan delta til full pris så langt plassene rekker.

Du kan finne ut mer om FysiAkos på internett. Lenken er www.fysiakos. com. Der kan du også laste ned katalogen deres.

Invitasjonen er sendt ut av behandlingsreiseutvalget som består av:

• • •

Turid Leganger, avd. Bergen Jorunn Arnesen, avd. Østfold Åse Hagen, avd. Sandnes og Stavanger

Prisen for 2 uker inkludert flyreise er kr. 12.300,-. pr. person når 2 stk bor i samme leilighet. Tillegg for studioleilighet (enkeltrom) kr1200.Tilsvarende tur i 3 uker kr. 15.500,Tillegg for studioleilighet kr. 1800.Prisen inkluderer også en del felles aktiviteter og måltider. Vi tar et lite forbehold om prisen på 3 uker, da vi ikke har fått flypriser enda, ta evt. kontakt med en av oss, regner ikke med store avvik. For de som blir trukket ut, betaler FKS kr. 5 000,-. Egenandelen blir da kr. 7.300,-/8.500 for 2 uker. Kr.10500,-/ 12300,- for 3 uker, pluss reisekostnader til flyplass. Det vil bli gitt reisestøtte til sentralt subsidierte vinnere som har reiseutgifter større enn kr. 750,- til og fra flyplassen – på billigste måte. Prisene inkluderer ikke full pensjon, men en del måltider. Det er restaurant i hotellet. Der er mulighet for å bestille frokostpakke. Foto: colourbox.com

27


BINDENDE påmelding til behandlingsreisen 2014 NAVN:

ADRESSE:

POSTNR. OG STED:

TELEFON:

MOBIL:

E-POST:

LOKALAVDELING:

Hvis jeg ikke vinner, vil jeg gjerne være med til full pris.

Jeg ønsker ikke å være med til full pris.

Jeg MÅ ha med ledsager.

Jeg ønsker enkeltrom hvis dette er mulig. Vi prioriterer de med størst behov.

Jeg ønsker 2 ukers opphold.

Jeg ønsker 3 ukers opphold. FKS Turid Leganger Strandgaten 19 5013 BERGEN Merk konvolutten "Helsereise 2014"

DATO:

SIGNATUR:

HUSK AT KUPONGEN MÅ VÆRE OSS I HENDE INNEN 15. APRIL

28


Bloggboka!

“Anne Siri’s Blogg”

Jeg er 36 år.. og jeg har kroniske smerter på 13.året. 13 år med sykehusbesøk, legebesøk, reiser rundt om i landet på div smerteklinikker. 13 år med lite jobbing, lite energi, mye møter med fordommer, livsforandringer og mye fysisk og psykisk smerte, men også 13 år med livsendringer, med gledelige overraskelser og positive forandringer. Disse årene har vært utrolig tøffe, men det har kommet mye godt ut av det også.. selv om det kanskje høres litt rart ut.. Jeg ble syk etter en feiloperasjon.. en enkel, rutinemessig kreftoperasjon endte med dette smertehelvete. I begynnelsen kunne ingen forstå hvorfor, ingen kunne forklare meg hva som var skjedd. Ingen kunne hjelpe meg heller.. og jeg fikk høre det meste av leger.. det var bare i hodet mitt, det var ikke virkelig, jeg var en sytekopp, oppmerksomhetssyk, jeg burde ta meg sammen.. Men jeg visste det var virkelig. Jeg kjente det. Jeg følte det langt inni margen. Jeg hadde så vondt jeg hadde problemer med å konsentere meg om noe, jeg gikk hvileløst fram og tilbake i gangen i leiligheten min om natten, jeg var mye kvalm, ble for det meste liggende og jeg var defintivt ingen sytekopp.. Jeg, som alltid hadde vært verdens mest sosiale menneske, som hadde jobba siden jeg var 16 år, som var midt i drømmeutdannelsen min som sykepleier og som jobbet 2 jobber på 2 sykehjem ved siden av studiene mine. Som hadde masse masse venner, den morsomme i gjengen, den som alltid fant på masse gøy og fikk andre til å le. Som aldri sa nei til å finne på noe gøy. Jeg ble liggende inne.. jeg ble stille og deprimert. Jeg sa oftere nei enn ja når venner ringte. I ett års tid prøvde jeg mitt ytterste å klare å fullføre utdannelsen min, den betydde alt for meg… jobbene mine

måtte jeg etterhvert bare gi opp.. jeg måtte konsentrere meg om utdannelse. Jeg måtte kjempe meg opp hver dag for å klare å komme meg på skolen. Etter operasjonen ble smertene verre og værre de første månedene, før det på en måte stoppet opp. Det ble ikke værre lenger, men det ble ikke bedre heller. Men de var uutholdelige til tider og jeg trodde seriøst jeg kom til å bli gal av de i begynnelsen. Jeg hadde to typer smerte… de konstante, som var der hele tiden, som føltes ut som noen stakk meg med en glovarm kniv.. og så var det kramperkramper som fikk meg til å stå i bro, som gjorde jeg hylte.. disse kunne vare i alt fra 10 sekund opp mot 3-4 minutter… (disse krampene har jeg heldigvis fått bukt med nå og de kommer meget sjelden og takk gud for det) 5 måneder etter operasjonen møtte jeg mannen min.. bestevenninnen min hadde mast og mast og mast om at jeg måtte komme å bli med for å se på 17.mai toget og spise sammen med noen venner og venners venner etterpå… jeg hadde ikke tenkt å gå, ville ikke, orket ikke.. men noe i meg sa at jeg burde, så i siste liten kasta jeg på meg bunaden og ble med. Vi møttes og fant tonen umiddelbart. Vi møttes så ofte jeg orket etter det. FOR en fantastisk mann, tenkte jeg. Ulik noen andre jeg hadde møtt.

De neste ukene prøvde jeg å holde han litt på armlengdes avstand, selv hvor mye jeg likte han. Ville ikke innlemme han i dette jeg slet med- og hvordan skulle jeg forklare noe jeg ikke klarte forklare til meg selv engang?? Det var ikke rettferdig å dra han inn i dette når jeg ikke visste hva som feilte meg, ikke visste hva som foregikk. Så jeg sa ingenting om at jeg var syk før det var gått 2 måneder.. da var følelsene blitt så sterke at jeg tenkte at dette går ikke. jeg må avslutte dette. Så jeg fortalte han hva jeg slet med, sa at han burde gå ut døra og ikke se seg tilbake. Dette ville han ikke draes inn i, sa jeg. TIl min glede, og litt frustrasjon, var svaret at han ikke hadde tenkt seg noen plass. At han var her for meg om jeg ville eller ikke, og han ville hjelpe meg. Han elsket meg. Idag er vi gift på 9. året og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde vært her idag uten hans hjelp, støtte og forståelse. For er det noe jeg tror vi som er kronisk syke trenger, så er det en person som er der for oss. I min blogg vil jeg dele mine opplevelser med dere og håper at det kan være til hjelp og nytte for flere. www.familienlorentzen.com

29

Foto: colourbox.com


Minneord Jan - Erik meldte seg inn i Foreningen for kroniske smertepasienter Bergen og omegn i 1987, og det tok ikke lange tiden før han tok del i avdelingens aktiviteter. Spesielt var han veldig opptatt med loppemarked som foreningen drev med i mange år. Smerter hadde en ikke mulighet å tenke på da, det var å stå på og kjøre på lopper.

Jan- Erik Olsen Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Jan- Erik brått og uventet var gått bort 4.januar 2014, 74 år gammel.

Jan - Eriks hovedarbeidsområde i foreningen var økonomi både lokalt og sentralt. Da han gikk av som kasserer på årsmøtet i 2013 hadde han vært kasserer i 18 år.

foreningen. Han var revisor i flere år, og da sentralstyret plutselig sto uten kasserer for noen år siden, påtok han seg også den oppgaven. Jan - Erik har høyst fortjent mottatt foreningens æresmedalje. Jan - Erik hadde et varmt hjerte som brant for foreningen, og han vil bli dypt savnet. Våre tanker går til Grethe og den øvrige familien som har lidd et smertefullt tap. Vi lyser fred over Jan Erik Olsens minne..

Jan - Erik har også gjort en stor innsats sentralt for Smerte-

Tusen takk! Tusen takk for oppmerksomheten ved min mann Jan-Erik Olsen sin brå bortgang. Spesielt til deg Turid som sa så mange fine ord i kirken. Og til dere som var med oss og trøstet oss i begravelsen. Det var godt for oss og se at så mange var med. Varm hilsen fra Grethe m/familie

30

Foto: colourbox.com


Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem er usynlige. Folk vet svært lite om kronisk smerte og dets bivirkninger, og av de som tror at de vet, er det mange som faktisk er feilinformert. Vi håper Glimt kan bidra til at riktig informasjon blir satt fokus på og at vi kan skape større åpenhet rundt kronisk smerte!

ting gjennom lokallagenes høye motivasjon og uvurderlige kunnskap.

Våre hverdager er som mange av dere leseres hverdager, preget av betydelige smerter, og av og til når venner besøker oss er vi ikke så sprudlende som vi ønsker å være mens andre ganger er vi fulle av energi og positivitet – men vi er fortsatt oss. Fanget inne i disse kroppene som gleder seg veldig til å ta fatt på arbeidet som redaktører og skribenter for Glimt.

For det tredje ønsker vi å delta i arbeidet med å videreutvikle Glimt i samarbeid med alle dere medlemmer slik at Glimt blir hva dere ønsker at det skal være

Vi har tenkt mye på hvordan vi har lyst til å sette vårt preg på dette magasinet og hvordan vi gjennom redaktørgjerningen og skribentroller kan bidra til at FKS når sine strategiske mål. For det første har vi lyst til å involvere alle lokallag mer. Det tror vi kan bli gjensidig givende, både for lokallagene som vil få mulighet til å vise alle hva de jobber med og gjennom det få nye medlemmer. Vi tror alle kan lære mye av å se

For det andre har vi lyst til at Glimt skal inneholde tips, råd, eksempler og historier vi kan bruke i vårt arbeid og som rører oss og gir oss bredere innsikt i hvordan det er å leve med kroniske smerter.

For at vi skal få til dette trenger vi deres tips og tilbakemeldinger slik at vi sammen kan skape medlemsbladet dere ønsker å lese. Ingen sakerer for små og ingen saker er for store, våre postkassser venter på deres innspill! Vi håper denne utgavens Glimt er hyggelig lesning og at dere snart tar kontakt.

Hilsen redaksjonskomiteen

Vinnerne av kryssordet i Glimt 3/2013; Inger Synnøve Solbakken, Flaskekroken 9 d, 1450 Nesoddtangen. Torill Kolbjørnsen, Oksenøyveien 37, 1366 Lysaker. Ann-Karin Lohne, Flotmyrgt. 213, 5525 Haugesund Vervekonkurransen er nå over og vi vervet totalt 34 nye medlemmer. Takk for innsatsen, og fortsatt god 31 verving!


FKS LOKALAVDELINGER;

32

Glimt#1 2014  
Glimt#1 2014  
Advertisement