Glimt nr.1 - 2011 by Redaksjonen i Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)

NR. 1 - mars 2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

TEMA - BEHANDLINGSREISER www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Hjelp... ...kan vĂŚre et godt alternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Innhold: 3 4 6 11 12 20 24 26 27 28

Redaktørens hjørne Leders spalte

Ansvarlig redaktør

TEMA - Behandlingsreiser - Dødehavsklinikken

Frode T. Strømø

Nytt år og nye muligheter!

Aktuelt Leserbrev Glimt fra lokalavdelingene Matoppskrift Humorsiden Kryssord FKS styre og lokallag

Månedens ordtak: Blant de gledene vi kan oppleve, er det største å oppdage våre egne iboende muligheter og talenter, fordi det vi oppdager, er noe umistelig, noe vi selv kan forvalte og ikke skal takke andre for. Bente Clod

Følg oss på:

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for kroniske smertepasienter Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen Tlf.: 55 91 13 41, Mobil: 97 00 33 32 Epost: post@kroniskesmerter.no Web: www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

For foreningen vår vil det nye året bli et spennende år med mange nye muligheter, og utfordrende oppgaver. Foreningen er som dere alle vet, - en viktig møteplass for mennesker med kroniske smerter. Medlemsmøtene ved lokalavdelingene våre, er et viktig treffpunkt for alle gamle som nye medlemmer. Derfor er det viktig at vi støtter om medlemsmøtene. Kjenner du noen med kroniske smerter? - Ta dem med! Foreningen er også en pådriver overfor myndighetene slik at våre krav og rettigheter blir ivaretatt. Jo flere vi blir, desto større gjennomslagskraft får vi. - Da ønsker jeg med dette å si:

- La 2011 bli året for vekst og kreativitet!

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/FKSnorge

Nå har vi kommet et godt stykke ut i det nye året og våren er i anmarsj. Vi opplever også at det blir lysere dager. Mange av oss ser frem til vår og varmere dager, - kanskje litt hagestell etter en lang vinter med snø og kulde er noe å glede seg til?

I denne utgaven av Glimt, kan dere også lese om professor dr. Med. Harald Breivik som ble dekorert med ridder av 1. klasse - som belønning for over 40 års innsats innen anestesimedisin. - Vi gratulerer, og takk for din innsats! Neste utgivelse av Glimt vil komme i juni. Da kommer vi med mer aktuelt fra årets Landsmøtet, som arrangeres i Egersund i mai. Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

Sentralstyreleder: Sigurd Seim Nestleder: Hildur Larsen Sekretær: Alina Kristensen Kasserer: Birger Aam Ansvarlig redaktør: Frode T. Strømø Grafisk design: Frode T. Strømø Trykk: UnitedPress Trykkeri Opplag: 1500 Forsidefoto: yaymicro.com Annonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Leder i FKS

Sigurd Seim

Kjære venner av foreningen vår! Bergen, mars 2011. Det er godt at dagene blir lenger og lenger lysere, og om kort tid vil våren vise sine første tegn. Vårtegn betyr mye for meg. Lysere dager, det underet som skjer hvert år – at nytt liv spirer og vokser fram. Fra den lille sarte snøklokke, til hestehov, til hvit – og blåveis til enger full av karse og løvetann. Våren er en tid for lengsler og håp for meg. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Men la oss reflektere over hvor verdifullt dette er i våre liv. FKS Landsmøtet 2011 Helgen 06. til 8 mai 2011 arrangerer FKS sitt landsmøte. FKS, avd. Stavanger, Sandnes & Omegn og FKS, Avd. Egersund & Omegn har i samarbeid tatt ansvaret på seg å være teknisk arrangør. Det blir noen spennende dager hvor medlemmer og landets tillitsvalgte møter i vår organisasjons høyeste organ. Sentralstyret takker begge lokalforeningene for deres engasjement. Særfradraget! I august 2010 overleverte FFO 16.000 underskrifter til Finansdepartementet, som tok avstand til forslaget om å fjerne særfradraget for høye sykdomsutgifter. Saken har vakt stort engasjement i FFOs medlemsorganisasjoner. I et møte mellom FFOs ledelse og departementet 15. februar kunne statssekretær Roger Schjerva opplyse at det ikke vil skje endring i

særfradragsordningen med det første, selv om departementet fortsatt uttrykte skepsis til ordningen. I stedet ønsker departementet videre dialog med FFO. I møtet fikk FFO anledning til å utdype sine krav til statsbudsjettet for 2012. I ett av dem ber FFO om at departementet fremmer forslag om en sosialt rettferdig og utjevnende særfradragsordning for store sykdomsutgifter. FFO ba også departementet om at særfradraget også må få betydning for uføre, og at nivået på ordningen blir det samme inntil ny ordning innføres. Parkering skal ikke lenger koste dyrt ! For ett år siden ba FFO helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vurdere nasjonale retningslinjer for prisregulering av parkering ved sykehus. Med sin instruks til de regionale helseforetakene i januar måned i år innfrir helseministeren langt på vei dette ønsket. Bakgrunnen for at FFO tok saken opp med statsråden i januar 2010 var alle henvendelsene FFO fikk fra oppgitte pasienter og pårørende som erfarte høye parkeringsavgifter ved landets sykehus. I tillegg viste det seg at prisene varierte stort mellom sykehusene.

kroner per påbegynte time mellom klokken 08.00 og 21.00. Til sammenligning har Ullevål Universitetssykehus i Oslo en døgnpris på 150 kroner, 60 kroner billigere enn ved Haukeland sykehus. I følge Klassekampen gikk Haukeland i fjor høst med på å redusere prisene, særlig for langtidspasienter og pårørende. Haukeland hadde i følge NRK budsjettert med 30 millioner kroner i parkeringsinntekter i 2010. Dette kan det etter ukas foretaksmøter bli slutt på. Regjeringen krever at helseforetakene begrenser betaling for parkering til å dekke kostnadene ved parkeringstilbudet, og at rutiner for parkering skal begrense risikoen for å få gebyr. FKS er svært glad for at helseministeren har tatt tak i det som vi alle har oppfattet i mange år som en urimelig økonomisk byrde for personer som har mange og lange opphold på sykehus. FKS er fornøyd med at hensynet til disse nå blir ivaretatt, framfor parkeringsselskaper og sykehus som har ønsket å tjene penger på denne urimeligheten. På vegne av sentralstyret vil jeg få ønske dere alle en riktig god vår! Sigurd Seim. Leder i FKS, Sentralstyret

Haukeland Universitetssykehus i Bergen har vært blant «verstingene», med en døgnpris på 210 kroner og 30

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Smånotiser Borgelig møteaktivitet om uførepensjon

Vaaren kommer, Alt er Glæde av Johan Sebastian Welhaven

Vaaren kommer, Alt er Glæde, Vintrens Nød er gjemt; O, men Harpen i mit Indre Klinger dog vemodig stemt. Tryller Dig Naturens Blomstren, Saftfuld, farverig? Ak, det er et luftigt Teppe Over Millioner Lig? Kan Du glemme, hvad Du tabte, Over denne unge Pragt? Husk, med hver af dine Roser Er en Orm af Søvne vakt. Se, af Dagens Gløden stiger Aftnens drømmerige Luft, Blomstens hemmelige Vemod Løser sig i Dug og Duft. Lad det Svundnes dunkle Skygger Blandes med din Foraars-Lyst, Og bevar det hele Billed I dit minderige Bryst. Da skal intet Haab Dig skuffe, Ingen Vinter skrække Dig; Da er Vaaren i dit Indre Fager og uvisnelig.

FFO har de siste ukene vært i møter med flere av de borgerlige opposisjonspartiene om uførepensjonssaken, som snart avklares i regjeringsapparatet. I møte med Frp og KrFs representanter i Stortingets arbeids- og sosialkomité har FFO fokusert på saker som levealdersjustering for uføre, uføres friinntekt, barnetillegget for uføre med forsørgeransvar og levekårene for unge uføre. ffo.no

FFO på Stortinget om ny helselov Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov stod på dagsorden da FFO møtte storfraksjonen til regjeringspartiene i Stortingets helsekomité 2. februar. FFO slakter lovforslaget, og i møte med politikerne fikk FFO presentert noen av sine mest kritiske synspunkter. ffo.no

- Brukerne må med i evalueringen! Stortinget har vedtatt at tilbudet om behandlingsreiser skal evalueres i 2011. I den forbindelse har FFO sendt brev til Helsedirektoratet der vi ber om at det raskt må innkalles til et møte med brukerorganisasjonene for å sikre god brukermedvirkning i evalueringsarbeidet. ffo.no

- Krever jobbgaranti for funksjonshemmede Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fikk torsdag 20. januar 2011 overlevert innstillingen fra brukerpanelet sammensatt av representanter for funksjonshemmedes organisasjoner. Brukerpanelet har siden oktober arbeidet med å finne tiltak for å øke sysselsetting blant funksjonshemmede. ffo.no

Er du mellom 18 og 27 år og har erfaring med Nav?

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Er du mellom 18 og 27 år, har en bevegelseshemning og har i løpet av de to siste årene hatt kontakt med NAV for å komme i jobb? Er svaret ja, så ønsker Fafo å komme i kontakt med deg. Les mer på nettsiden www.ffo.no

âTEMA - BEHANDLINGSREISER

Livsmestring ved Livets Sjø under havet! AV ELISABETH DRAMSDAHL, VITO HELSE

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Overlege Jan Haslerud og Elisabeth Dramsdahl ved Dødehavsklinikken.

For mange kronisk syke mennesker ble oppholdet ved Dødehavsklinikken et vendepunkt i livet. Det unike behandlingskonseptet hvor klimabehandling er en integrert del av det tre ukers lange flerfaglig rehabiliteringsprogrammet, påvirker sykdomsutviklingen og snur helsespiralen til å vende oppover! Gjennom vitenskapelig anerkjente behandlingsmetoder er nærmere 1000 kronisk syke norske mennesker hjulpet tilbake til et aktivt liv og god livskvalitet, hvorav mange er tilbake i arbeid etter langtidssykmelding og uføretrygd. Hovedtyngden av de som hjelpes ved Dødehavsklinikken, er mennesker med kronisk smerteproblematikk. Hvilke lidelser er aktuelle? Stadig flere mennesker blir syk-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

meldt og uføretrygded på grunn av plager fra muskler og skjellet. Fibromyalgi og kroniske smertetilstander, belastningslidelser som slitasjegikt og senebetennelser, er eksempler på sykdommer som behandles ved Dødehavsklinikken. Beinskjørhet eller osteoporose, er en lidelse som har god nytte av behandlingen. Det samme gjelder revmatiske sykdommer som leddgikt, Bechterew sykdom og Sjøgren syndrom. Siden luften har jordas høyeste surstofftetthet, vil mennesker med kroniske lungesykdommer som astma og KOLS, etter noen få dager merke bedring i lungefunksjonen. Psoriasis er den hudsykdommen man har lengst erfaring med å behandle ved Dødehavet, og i dag finnes det ingen behandling som kan gi bedre langtidsresultater uten bi-

virkninger. Det samme gjelder for hudlidelsene atopisk eksem og vitiligo. Mange med kronisk utmattelsessyndrom eller ME, har etter tre ukers behandling kunnet fullføre utdannelse eller gjenoppta arbeid. Spesielle klimatiske forhold Dødehavet eller Saltsjøen, ligger i en ørken 420 meter under havoverflaten, på jordas laveste punkt. Dette forklarer de unike klimatiske forholdene, som gjennom 4000 år har vært kjent for sine helsebringende egenskaper. Området har verdens høyeste barometertrykk, og en luft rik på oksygen, magnesium og brom. Beliggenheten i et ørkenområde, gir høy temperatur og tørr luft året rundt, med mer enn 330 soldager og nedbørsmengde mindre

âTEMA - BEHANDLINGSREISER FORTS.

enn 45 millimeter i året. Det er liten strålingsfare fra solen, siden mye av de farlige ultrafiolette strålene filtreres vekk før de når bakkenivå. Soleksponering er en viktig del av behandlingen, og gir en rask økning i kroppens vitamin D innhold, noe som er viktig for et velfungerende immunsystem, i tillegg til at beintettheten i skjelettet styrkes. Dødehavsvannet er rikt på mineralsalter, og oppdriften er stor, noe som gir større effekt av trening og fysioterapi. Det svarte Dødehavsmuddet inneholder mineraler og svovel og har en legende virkning på smertefulle muskler og ledd. Det handler om naturens legedom basert på medisinsk vitenskapelige dokumenterte behandlingsmetoder. Hele mennesket. Flerfaglig og individuelt. Ved kroniske lidelser er sykdomsbildet sammensatt og den enkelte har ofte både kroppslige og psykiske plager, i tillegg til psykososiale utfordringer. Derfor er behandlingen ved Dødehavsklinikken flerfaglig sammensatt og tilpasset den enkeltes spesielle behov. Fagteam av ulike spesialister arbeider sammen med den enkelte deltager, for å sikre individuell tilrettelegging av og personlig veiledning under behandlingsoppholdet. Nært samarbeid med primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge er viktig. Nytteeffekten av behandlingen øker når medisinske klimabehandling gis samtidig med det flerfaglig behandlingsprogrammet, som blant annet omfatter fysioterapi, tilpasset trening, undervisning, kognitive mestringskurs og indi-

vidual samtaler. Livsstyrketrening handler om å styrke kroppen og sinnets egne helbredende krefter. Det legges vekt på sunt kosthold og helsefremmende livsstil. Ved Dødehavsklinikken ”bygges helse”, med fokus på den enkeltes ressurser og muligheter. Norsk behandlerteam Oppfølging og tilpasning av behandlingsprogrammet underveis er viktig. Norsk behandlerteam med sykepleiere, fysioterapeut, lege og psykoterapeut, samarbeider med internasjonalt spesialistteam, rundt den enkelte deltager. Norsk behandlerteam bor sammen med deltagerne på Lot Hotell, og ledsager de norske gruppene på reisen frem og tilbake til Norge. Hver behandlingsgruppe består av 20-25 deltagere. Dødehavsklinikken Den norske rehabiliteringsklinikken ligger i nær tilknytning til det internasjonale DMZ Medical Center under ledelse av dr.Marco Harari og hans spesialistteam. Dr. Harari har gjennom de siste 25 årene utviklet medisinsk klimabehandling ved Dødehavet til å bli et av de beste behandlingstilbud ved ulike kroniske sykdommer.Han står bak en rekke forskningsstudier og internasjonale publikasjoner. Med sitt internasjonale spesialistteam ved DMZ Medical Rehabiliteringssenter, mottar dr.Harari pasienter fra hele Europa. Tyskland og Danmark sender kronisk syke pasienter på statens regning. Pasientene fra Norge må fortsatt betale behandling og opphold av egen lomme. Behandlingen kvalitetssikres gjen-

nom kontinuerlig forskning og dokumentasjon. Dødehavsklinikken drives i samsvar med gjeldende norske krav og retningslinjer. Klinikken er lokalisert i tilknytning til Lot Hotell, som ligger i sjøkanten i Ein Bokek, i sørenden av Dødehavet. En varm og trygg atmosfære gjør at en snart føler seg som hjemme. Naturskjønne omgivelser gir mulighet til fotturer, sykling, rekreasjon og hvile. Hva mener legene? Fastleger fra hele Norge henviser i økende antall pasienter til behandling ved Dødehavsklinikken. Hovedtyngden er mennesker med kronisk muskel- og skjelettlidelser og smerteproblematikk. Ved Dødehavet har det vært drevet behandling og vitenskapelig forskning på høyt internasjonalt nivå i mer enn 50 år. Ikke noe annet sted i verden kan vise til lignende dokumentasjon på langtidseffekt for en rekke kroniske sykdommer. Etter henvisning fra norske allmennleger har snart 1000 norske pasienter gjennomført medisinsk rehabilitering ved Dødehavsklinikken. Behandlingen kjennetegnes av høyeste kvalitetsstandard. Fortløpende dokumentasjon og forskning kvalitetssikrer behandlingen. Dette arbeidet er knyttet opp mot samarbeidet med norske fagmiljø på universitetsnivå. Legene som følger opp etter hjemkomst forteller om langtidseffekt av behandlingen, med bedret fysisk og psykisk funksjonsnivå, redusert sykefravær og mindre behov for medisiner og helsehjelp i Norge. Mange har kunnet slutte med smertestillende medisiner og sovetabletter, og mange kommer tilbake til arbeidslivet.

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Det virker! Eksempler på gode resultater ved Dødehavsklinikken er mange. En 62 år gammel kvinne forteller at ryggoperasjonen kunne avlyses og at hun er tilbake i full jobb. En 50 åring fra Jæren slapp kneoperasjon og kunstig ledd, og er fortsatt smertefri etter 2 år. Etter å ha levet med kroniske smerter og sterke smertestillende medisiner og sovetabletter i 17 år, er 47 år gamle Arne fortsatt smertefri og uten tabletter, tre år etter gjennomført behandling ved Dødehavsklinikken. En 27 år gammel kvinne fullførte utdannelsen og er nå i arbeid, etter å ha vært ufør i 5 år på grunn av ME.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

âTEMA - BEHANDLINGSREISER FORTS.

Søknadsprosess/Praktiske opplysninger Ikke alle kan nyttegjøre seg behandlingen ved Dødehavsklinikken. Fastlegen må sende søknad og legeerklæring. De medisinske opplysningene vurderes først av legeteam i Norge, før lege- og spesialistteamet ved Dødehavsklinikken tar den endelige avgjørelsen om tildeling av behandlingsplass. Det er begrenset med behandlingsplasser, og det er viktig å være tidlig ute med søknad.

Nærmere opplysninger kan du få ved å gå inn på www.vitohelse.no eller telefon til Vito Helse, på tlf. nr. 51516984 hverdager mellom kl.11-14.

Kostnaden for tre ukers medisinsk behandling og opphold ved Dødehavsklinikken ligger på rundt 29.000 kroner, mens flybillett på ca. 5000 kr. t/r. kommer i tillegg.

Til høsten: 27.august - 17.september, 17.september - 9.oktober, 22.oktober - 12.november, 19.november 10.desember 2011.

Du kan også sende mail til Vito Helse: post@vitohelse.no Det er fortsatt mulig å få behandlingsplass på vårens grupper: 5. - 26.mars, 26.mars - 16.april, 30.april - 21.mai.

FAKTA Hvem: Det Norske Rehabiliteringssenteret Dødehavsklinikken. Hva: Medisinsk rehabilitering for mennesker med kroniske sykdommer. Aktuell: Tre ukers intensiv flerfaglig behandlingsopphold ved Dødehavsklinikken. Web: www.vitohelse.no Kontakt: Vito Helse tlf. 51516984, mellom kl.11-14. E-post: post@vitohelse.no

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

âAKTUELT

Harald Breivik ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden Som belønning for over 40 års innsats innen anestesimedisin, utnevnte H. M. Kong Harald i høst professor dr. Med. Harald Breivik til ridder av 1. klasse. Dekorasjonen ble overrakt under en markering på Rikshospitalet. (14.01.11) Familie, venner og kolleger hadde møtt opp for å feire 70-åringen som har hatt en svært betydningsfull karriere innen anestesiologi og smertelindring. Breivik begynte sin medisinske karriere ved å ta embetseksamen i Oslo i 1965, og i 1967 begynte han å jobbe som anestesilege ved Sentralsykehuset i Akershus. Deretter var han forskningsstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller, forsvarte doktorgraden sin, før han fortsatte sin utdannelse i Pittsburgh, USA. I 1975 ble Breivik godkjent spesialist i anestesiologi, og i perioden 1977 – 1984 jobbet han som professor ved Universitetet i Trondheim. Frem til i dag har han hatt tilsvarende stilling på Rikshospitalet. Betydningen av hans arbeid har vært stor og han anses som den mest sentrale personen i Norge innen utviklingen av sitt fag. Tidlig i sin karriere ble Breivik opptatt av å gi pasienter med smerter et spesielt tilbud. Han har derfor vært med på

å bygge opp egne smerteklinikker og blant kolleger blir han omtalt som den kreative og organisatoriske kraften bak disse. I løpet av de 43 årene han har vært aktiv innen anestesiologi, har Breivik skrevet 250 - 300 artikler og kapitler i diverse bøker, samt vært redaktør for flere internasjonale lærebøker. Ydmyk hovedperson Under dekorasjonen torsdag kunne Kansellisjef ved Slottet, Ander Flågen, fortelle om prosessen bak tildelingen. - Forslaget om tildeling av St. Olavs Orden er fremmet og signert av Øyvind Skraastad. Statens Helsetilsyn og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har anbefalt forslaget. I ordensrådsmøtet den 23. september 2010 anbefalte rådet å utnevne Harald Petter Breivik i den Kongelig Norske St. Olavs Orden for sin innstas innen anestestimedisin. Anbefalingen ble stadfestet av H. M. Kongen samme dag. Selv var Breivik i tvil om han skulle takke ja til utmerkelsen.

Han mente det fantes andre større pionerer innen smertefaget som burde fått St. Olavs Orden før seg, og brukte takketalen sin til å hedre blant andre sin tidligere kollega og mentor, Bjørn Lind. Breivik påpekte også at han ser på tildelingen som en heder til anestesifaget mer enn til seg selv som person. Selv om Breivik rundet 70 år i fjor, har han ingen planer om å gi seg helt. Han har takket ja til å jobbe som forsker og rådgiver i Avdeling for smertebehandling i Akuttklinikken. Kilde: oslo-universitetssykehus.no

På vegne av Foreningen av kroniske smertepasienter (FKS) vil vi gratulere professor dr. Med. Harald Breivik med dekorasjonen av ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.

Nå er Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS) på Facebook Gå inn på: http://www.facebook.com/kroniskesmerter Bli tilhenger nå!

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

âLESERBREV

Gratulerer med Ridderkors av St. Olavs Orden Hei, hei. Siden jeg jo ikke lenger er leder eller i ledelsen i Foreningen for Kroniske Smertepasienter, har vi ikke hatt noen saker som vi kunne sloss på samme side og har følgelig ikke hatt noen særlig kontakt i det siste. Jeg ble imidlertid veldig glad da jeg i dag så oppslaget i avisen om at du er tildelt Ridderkors av St. Olavs Orden. Begrunnelsen var innsats for anestesiologi. Det burde stått mye mere enn det. Du var en av de første anestesiologer som begynte å fatte interesse for denne svake pasientgruppen som sliter med kroniske smerter - oftest uten at man finner en forklaring på hvorfor disse smertene fortsetter å fyre av signaler om at “nå gjør det vondt” lenge etter at den aktuelle skaden er reparert. Vi er en pasientgruppe som tidligere ikke ble tatt helt på alvor, men når du begynte å forske på smerte og flere fulgte i dine fotspor, ble vel bevisstheten om at dette ikke er hypokondri men en helt reell opplevelse av sterke smerter. At du som nestoren i arbeidet for å lette situasjonen for mennesker som sliter med kroniske smerter nu av H.M.Kongen hedres for ditt arbeide, må kanskje tas som en antydning om at problemet i størrelse nå har blitt så stort at samfunnet - og kanskje til og med regionhelseforetakene - nå må ta kroniske smerter som det meget alvorlige helseproblemet det er. Da vi var på Stortinget i helsekomiteen for å legge frem det vi så som det som sviktet når det gjelder forskning og behandling av smerter, opplevet vi vel at det var stor forståelse blandt helsepolitikerne - om enn i litt ulik grad. Men de samme politikere har dessverre spilt seg selv helt ut av banen og overlatt styring og prioritering til anonyme byråkrater og penge-

tellere rundt i helseforetakene. Får man den best mulige behandling på den måten? Du har vært sentral i så utrolig mye på området smerte i Norge - og i utlandet. Dine forelesninger - selv om smerte og behandling av smerte har et alt for lavt timetall - har inspirert mange legestudenter til senere å søke seg mot anestesilogi og ikke da kun til blålysaktivitet i ambulanse og på operasjonsstua, men også til hjelp for mennesker med kroniske smerter. Så har du hatt en stor klinisk aktivitet på Rikshospitalet, du har forsket selv og du har veiledet svært mange nysjerrige unge forskere på jakt etter mekanismene som utløser en kronisk smertesituasjon og du har inspirert kolleger gjennom din ledelse av Norsk Smerteforening der du fremdeles sitter i lederkollektivet. Det er du som har fått ridderkorset, men det er samtidig en anerkjennelse av det arbeid som tross alt er gjort, en anerkjennelse av alle andre som forsker på mulig hjelp, en anerkjennelse til de klinikere som med få hjelpemidler allikevel gjør alt de kan for å gjøre hverdagen noe bedre for en meget stor pasientgruppe. Du er nestoren som var sentral i å sette ting i gang. St. Olavs Orden viser at arbeidet har passert en passering og blitt noe mere enn en aktivitet noen leger driver med uten egne eller egnede lokaler og uten nødvendige stillingshjemler. Neste passering må bli når det fra Stortinget øreemerkes midler også til smertebehandling, smerteforskning og videreutdannelse i et nordisk samarbeid. Selv om Storting og Regjering i dag krever at behandling av smerte skal prioriteres, hender det ingen ting - bilen med blått lys kommer alltid først og prioritere gjør de hvis

det er noe penger igjen å prioritere av. Helsebyråkratene i helseforetagene ignorerer totalt de krav eieren av de samme foretak krever i prioritering av hvordan tildelte penger skal brukes. Av en eller annen merkelig grunn får de fortsette på samme vis år etter år uten å bli siktet for tjenesteforsømmelse og avsatt. Samtidig sitter flere hundretusen nordmenn og sliter med smerter natt og dag, sliter med en dårlig livskvalitet. Situasjonen kunne bedres en god del dersom man lyttet på det du, professor Breivik har sagt flere år, nemlig at de midler politikerne mener er nødvendig må øremerkes til det aktuelle området. Slik ville situasjonen med smerteklinikker rundt i landet bli totalt endret fordi de penger regjeringen krever skal gå til behandling av kroniske smerter virkelig går dit uavhengig av hvor mye de får til annen aktivitet. Da blir det på nytt politikerne som både styrer og har ansvar. Gratulerer med den flotte utmerkelsen du har fått fra H.M.Kongen. Jeg håper at det sporer deg til ennå mere innsats til beste for den store pasientgruppen vi kroniske smertepasienter er. Selv om du nå etter fylte 70 år vel er professor em. minsker ikke din nysjerrighet og ditt ønske om å hjelpe enkeltmennesker. Dag Simonsen

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

âAKTUELT

Fjerner ikke særfradraget for store sykdomsutgifter I august 2010 overleverte FFO 16.000 underskrifter til Finansdepartementet, som tok avstand til forslaget om å fjerne særfradraget for høye sykdomsutgifter. Saken har vakt stort engasjement i FFOs medlemsorganisasjoner. I et møte mellom FFOs ledelse og departementet 15. februar kunne statssekretær Roger Schjerva opplyse at det ikke vil skje endring i særfradragsordningen med det første, selv om departementet fortsatt uttrykte skepsis til ordningen. I stedet ønsker departementet videre dialog med FFO. - Dette er svært positive signaler, og viser at det nytter å gjøre motstand i saker som vil få store konsekvenser for menneskene vi representerer, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO, som deltok på møte sammen med leder Knut Magne Ellingsen og generalsekretær Liv Arum. I møtet fikk FFO anledning til å utdype sine krav til statsbudsjettet for 2012. I ett av dem ber FFO om at departementet fremmer forslag om en sosialt rettferdig og utjevnende særfradragsordning for store sykdomsutgifter. FFO ba også departementet om at særfradraget også må få betydning for uføre, og at nivået på ordningen blir det samme inntil ny ordning innføres.

Andre saker som FFO tok opp i møte med statssekretæren var egenandeler, som FFO mener er skatt på sykdom. Her ber vi om at skatt på sykdom blir vurdert i sammenheng med skatteopplegget for 2012. FFO mener også at Regjeringen må gjeninnføre likebehandling av minstefradraget for lønnsinntekter og pensjonsinntekter.

momskompensasjonsordningen minimum 350 mill kroner i friske midler for 2012. FFO ber også Regjeringen om å vurdere om den beregnede økonomiske rammen for å gi full momskompensasjon bør økes. Kilde: ffo.no

I tillegg mener FFO at Regjeringen må gjennomføre de nødvendige regelendringer for å hindre skjeve utslag av den såkalte skattebegrensningsregelen. Dette var også saker FFO tok opp i møtet i dag. Et annet krav som FFO fremmet i møte er at Regjeringen tilfører

Styresammensatning for FKS avd. Egersund og omegn 2011 Leder Birger Aam

Nestleder Anne Grete Norløff

Sekretær Inger Sunde Aam

Kasserer Torill Lunde

Styremedlem Tove Ellertsen

Varamedlem Gunn Bøgh Hafsø

Med hilsen Inger Sunde Aam

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

âAKTUELT

Automatisk frikortordning i 2011 1. juni 2010 ble det innført en ny automatisk frikortordning for egenandelstak 1. Fra 2011 blir alle egenandeler registrert automatisk, også egenandeler fra pasientreiser med rekvisisjon. Kvitteringskort for egenandeler vil derfor ikke lenger benyttes. Alle som passerer frikortgrensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår har krav på frikort. Med den nye ordningen får brukerne nå frikortet automatisk i posten. Ordningen er særlig viktig for de brukerne som ikke selv har ressurser til å samle kvitteringer og søke om frikort. Hittil er om lag 800 000 frikort utstedt automatisk. Det er ventet at over en million nordmenn vil motta denne velferdsordningen direkte i posten i løpet av 2011. - Automatiseringen av frikort har gått uten problemer av betydning. Nå gjenstår det bare finpuss av tekniske detaljer før hele ordningen er godt implementert, sier divisjonsdirektør Christine Bergland i Helsedirektoratet. Utvidet ordning i 2011 Fra 1. januar 2011 utvides den automatiske ordningen til også å gjelde pasientreiser med rekvisisjon. Dette innebærer at egenandeler for alle pasientreiser nå automatisk registreres inn i frikortgrunnlaget. - De erfaringene vi har gjort med automatisk frikort så langt er svært positive. Egenandelene blir registrert slik vi ønsker, og ordningen oppfattes av befolkningen som enklere enn tidligere. Dette er helsemyndighetene glade for å tilby, sier Bergland. Hun fremhever også at automati-

seringen representerer moderne og effektiv gjenbruk av elektronisk informasjon til glede både for pasienter og forvaltning. Ordningen er blitt godt mottatt av samarbeidende aktører som leger og apotek. Automatisk tilbakebetaling Frikortet skal komme i posten innen tre uker etter at egenandelstaket på 1880 kroner er nådd. Samtidig kommer en oversikt over registrerte egenandeler. Har man betalt mer enn egenandelstaket, blir overskytende beløp automatisk tilbakebetalt. Ved å vise fram frikortet slipper man å betale egenandeler resten av kalenderåret. Kvitteringskortet forsvinner fra 2011 - Når alle egenandeler registreres automatisk trenger vi ikke lenger det tradisjonsrike kvitteringskortet for egenandeler. For å ha mulighet til egenkontroll og dokumentasjon ved avvik, oppfordrer vi likevel alle til å ta vare på kvitteringer. Dette gjelder særlig for pasientreiser med rekvisisjon fordi disse reisene nylig er inkludert i den automatiske ordningen, sier Bergland. Frikorttelefon Hel s e ø ko nom i fo r va lt n i nge n (HELFO) har en egen telefontjeneste og nettside for å besvare spørsmål om frikort og egenandeler.

Ring Frikorttelefonen på nummer 815 70 050 eller se www.helfo.no/ frikort. Fakta om automatisk frikortordning i 2011 I 2011 får du frikortet automatisk i posten når du har betalt 1880 kroner i egenandeler. Betaler du mer, får du det overskytende beløpet tilbakebetalt automatisk. Nytt for 2011 er at egenandeler for pasientreiser med rekvisisjon er inkludert i den automatiske frikortordningen. Siden alt registreres automatisk, vil ikke kvitteringskort for egenandeler brukes lenger. Du bør ta vare på kvitteringer for egenkontroll og dokumentasjon ved eventuelt avvik. Frikortet kommer sammen med en oversikt over alle egenandeler som er registrert på deg, slik at du kan sammenligne disse med egne kvitteringer. Du kan også bestille egenandelsoversikt på www.helfo.no/frikort eller ved å ringe Frikorttelefonen 815 70 050. En teknisk løsning fanger opp egenandeler fra behandleroppgjørene og transportørene som sendes til HELFO. Informasjon om diagnoser, medisiner eller helsetilstand registreres ikke. Du kan reservere deg mot den automatiske frikortordningen. Da må

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

du selv ta ansvar for å samle kvitteringer og søke om frikort.

Vil ha unge uføre i jobb

Den nye ordningen gjelder kun egenandelstak 1. Du må selv søke om frikort for egenandelstak 2 som blant annet gjelder fysioterapi og enkelte former for tannbehandling. Ring Frikorttelefonen eller se www.helfo.no/frikort for informasjon om hvor du skal sende søknaden.

FrP vil gi norsk ungdom muligheten til å bli værende i arbeidslivet i stedet for å bli stemplet som varig uføre.

Fra 1. juni 2010 overtok HELFO ansvaret for frikortordningen fra NAV. HELFO er en ytre etat under Helsedirektoratet som ivaretar sentrale helserettigheter for befolkningen. Spørsmål om pasientreiser rettes til Pasientreiser på nummer 05515 eller se www.pasientreiser.no

Kurs i web - hjemmeside

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomitè, Robert Eriksson (FRP).

Fra den 04. til den 06 februar arrangerte Funksjonshemmedes Studieforbund i Rogaland et kurs i Web - hjemmesider.

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Robert Eriksson (FrP), mener det er viktig å gi unge, kvalifiserte mennesker muligheten og troen på at de kan komme inn i arbeidslivet – selv om de er funksjonshemmede. - Varig uførepensjon er det samme som å svikte de unge. Derfor ønsker FrP at ingen under 40 år tilbys dette med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet, forklarer stortingsrepresentanten.

Fra FKS Sentralstyret deltok Inger Kjærland og Sigurd Seim. De begge fikk opplæring i hvordan å lage internettsider for organisasjonen vår. Kjetil Ellertsen var lærer. Kurset er et ledd i FKS sin opptrappingsplan for profilering av organisasjonen på internett.

- Ingen tvang Forslaget ble lansert i forbindelse med Fremskrittspartiets Landsstyremøte og ble vedtatt som noe partiet ønsker å jobbe for. Eriksson understreker at dersom man ikke har muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, skal man heller ikke bli presset til det.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

- Ingen skal tvinges på noen som helst måte i denne sammenheng, men det er et stort svik å plassere altfor mange unge på langvarig uføretrygd, fastslår han. Tilrettelegging At forslaget har vakt sterke reaksjoner blant enkelte overrasker ikke Eriksson. - Tilbakemeldingene overrasker meg ikke. Men jeg synes det er mer brutalt at man gir opp norsk ungdom. Det finnes en rekke eksempler på folk som klarer å komme tilbake til arbeidslivet, og mye handler om tålmodig innsats og tilrettelegging, tror han. Kilde: frp.no

Rettighetssenter med unik kompetanse Tekst og foto: Anette Skomsøy, informasjonsrådgiver i FFO. På FFOs Rettighetssenter treffer du juristene Heidi Sørlie-Rogne (foran), Atle Larsen og Anne Therese Sortebekk. Larsen er ansatt som pasientombud i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, men besvarer henvendelser hos FFO en dag i uken.

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Det har gått ti år siden FFOs Rettighetssenter mottok sin aller første telefon. Etter det har telefonene strømmet på, og i snitt har juristene besvart 1400 henvendelser i året. Senteret har opparbeidet seg en unik portefølje innen velferdsjuss. Henvendelsene dokumenterer et stort rettshjelpsbehov på dette området, og brukes også som dokumentasjon i FFOs interessepolitiske arbeid.

bidratt mer, men på nåværende tidspunkt har vi dessverre ikke anledning til det. Utover det årlige paraplytilskuddet fra regjeringen, får ikke FFO ekstra økonomisk drahjelp til å drifte Rettighetssenteret. Dette er noe FFO ønsker på sikt, og i flere år har vi bedt om at Rettighetssenteret må bli finansiert av Justisdepartementet.

Rogne også under et nettmøte på TV2 i mai. I løpet av en time mottok de henvendelser fra 350 personer, ofte med flere underspørsmål, fra seere over hele landet. FFOs juristene rakk å svare på 43 av spørsmålene. - Det er mange som opplever å ikke få innfridd rettighetene sine i møte med hjelpeapparatet. Det er noe vi kjenner godt til gjennom arbeidet ved Rettighetssenteret. Men at påtrykket skulle være så stort som det var under nettmøtet kom også overraskende på oss. Vi er redd dette bare er toppen av et isfjell, sier Sortebekk og Sørlie-Rogne.

I tillegg til å svare på telefoner og e-post, er rapportskriving en viktig oppgave for FFOs jurister. I skrivende stund har rapporten Hvor skal grensen gå? nettopp fått mye oppmerksomhet i media, deriblant TV2 Nyhetene. Rapporten tar for seg en rekke alvorlige tilfeller av feil og svikt i NAV, og foreslår en FFOs Rettighetssenter blir også flittig brukt av media, som ønsker dorekke tiltak som kan kumentasjon på rettilstanden til funksjonshemmede og kronisk syke. styrke brukernes Her er noen presseklipp. rettssikkerhet. Et system som svikter - Helt siden NAV-reformen ble satt ut i praksis har vi merket en økning i antall henvendelser som ikke først og fremst handler om juss, men om et system som svikter. Sakene er ofte kompliserte, og kan ikke alltid løses ved å vise til en paragraf eller henvisning videre, sier FFOs juridiske rådgivere Anne Therese Sortebekk og Heidi Sørlie-Rogne, som fortsetter: - Det er mange saker vi godt kunne tenke oss å gå mer i dybden av, men tiden og kapasiteten strekker ikke til. For enkelte kan det å skrive en klage være en stor barriere. I slike tilfeller skulle vi gjerne ha

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Dette er et ønske som fortsatt ikke er oppfylt. Fra å være fire, er det i dag jurister i 1,7 prosent stilling som skifter på å besvare henvendelser. Åpningstiden er også redusert fra fire til tre dager i uken (mandag, tirsdag og onsdag). Til tross for dette besvarer senteret like mange henvendelser nå som før, men juristene har mindre tid til å hjelpe hver enkelt. Pågangen av henvendelser viser at behovet for rettshjelp innenfor velferdsrettens områder er stort.

Mange av henvendelsene juristene får handler om at kommunene ikke innfrir rettighetene som funksjonshemmede og kronisk syke har krav på. Opplæringsloven og lov om sosiale tjenester er blant de lovene som oftest blir brutt. - Ta kontakt! Selv om FFOs jurister har travle dager på Rettighetssenteret vil de gjerne høre fra medlemmer i FFOs eierorganisasjoner. Har du opplevd å ikke få innfridd en rettighet eller er du i tvil om hva du har rett på, ta kontakt for en oppklarende samtale. FFOs Rettighetssenter besvarer henvendelser på telefon 96 62 27 60 mandag, tirsdag og onsdager mellom kl. 10 – 14. I tillegg svar de på e-post sendt til.

Storm av henvendelser Det erfarte Sortebekk og Sørlie-

âAKTUELT

Sliter med kroniske smerter Nærmere halvparten av de som har gått på sosialhjelp over lang tid har kroniske smerter. Det gjør det vanskelig å komme i jobb. Norge ligger på verdenstoppen i andel av befolkningen som sliter med kroniske smerter. Spesielt ille er det for langtidsmottakere av sosialhjelp, hvor 44 prosent har kroniske smerter, mot 23 prosent ellers i befolkningen, viser forskning. Nærmere 60 prosent av sosialhjelpsmottakerne har også psykiske plager. – Langtidsmottaker av sosialhjelp har, som vi antok, dårligere helse enn resten av befolkningen, sier Borghild Løyland, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er en av forskerne bak en studie som har kartlagt kroniske smerter og psykiske plager hos langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i Norge. – Alarmerende – Det er alarmerende at så mange av dem har problemer i ung alder, sier hun. Det kan være mange årsaker til at denne gruppen er hardt rammet, men en forklaring kan være at kroniske smerter og psykiske plager er nært knyttet sammen. – I denne studien vet vi ikke om det er de kroniske smertene som har ført til de psykiske plagene eller de psykiske plagene som har ført til kroniske smerter, sier Løyland. Smertene og de psykiske plagene kan også være et resultat av en

vanskelig livssituasjon. Dette kan føre til at disse menneskene havner i en ond sirkel, hvor det ene tar det andre. Viktige funn Studien viser blant annet at: Utviklingen av kroniske lidelser begynner fra midten av 20-årene og opp til tidlig i 30-årene. Det er tidligere enn i resten av befolkningen. En tredjedel av de med slike lidelser har aldri vært i jobb. 50 prosent har bare fullført grunnskolen. Flere menn enn kvinner rapporter om kroniske smerter. Ellers i befolkningen er det flere kvinner som rapporter om kroniske smerter Mange får heller ikke behandling for sine smerter. 39 prosent av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer at de ikke får behandling. Ut i arbeid En viktig målsetning for regjeringen er å få sosialhjelpsmottakere til å bli økonomisk selvhjulpne og å få dem ut i arbeid, den såkalte arbeidslinja. I tillegg til at mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer om kroniske smerter og psykiske plager, har halvparten bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Halvparten av langtidsmottakere

av sosialhjelp har bare grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, viser forskningen til Borghild Løyland og hennes kolleger ved Høgskolen i Oslo. – Da kan det bli vanskelig å få seg jobb i dagens spesialiserte arbeidsliv, sier Løyland. Selv om hovedutfordringen for denne gruppen er arbeidsledighet og sosiale forhold, så påvirker ubehandlede medisinske problemer som kronisk smerter både evnen til å arbeide og behovene for sosial støtte. Dårlig livskvalitet Livskvaliteten er også jevnt over dårlig. Forskerne skiller mellom mental og fysisk livskvalitet. Langtidsmottakere av sosialhjelp både med og uten kroniske smerter skårer lavere enn resten av befolkningen på mental livskvalitet. Det er ensomhet som påvirker denne livskvaliteten mest. Fysisk livskvalitet Når det gjelder den fysiske livskvaliteten, er bildet annerledes. Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har kroniske smerter, rapporterer at de har bedre fysisk livskvalitet enn resten av befolkningen. – Det kan skyldes at denne gruppen er unge. Snittalderen er 31 år, sier Løyland. Men sosialhjelpsmottakere som har kroniske smerter derimot,

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

skårer dårligere på den fysiske livskvaliteten enn befolkningen ellers. De rapporterer lavere livskvalitet enn folk med leddgikt og kreft. Referanser: Løyland, Miaskowski, Wahl, Rustøen: Prevalence and characterististics of chronic pain among long term social assistance recipients compared population in Norway, The Clinical Journal of Pain, 2010; Sep 26(7):624-630, doi: 10.1097/ AJP.0b013e3181e0de43. Løyland, Miaskowski, Paul, Dahl, Rustøen: The relationship between chronic pain and health-related quality of life in long-term social assistance recipients in Norway, Quality of Life Research, Volume 19, Number 10, 1457-1465, DOI: 10.1007/ s11136-010-9707-4.

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

I FKS avd. Østfold har vi holdt årsmøte og styrets sammensetning ser slik ut etter valget: Leder: Jorunn Arnesen Styremedlemmer: Solveig Andreassen, Grethe Antonsen, Berit Diedrichsen og Dagmar Nilsen. Varamedlemmer: Ann-Kristin Veel, Marianne Norum og Willy Newmann. Innholdet på medlemsmøtene utover våren er ennå ikke klare. Datoene er 17.03, 14.04, 12.05.

Husk adresseendring!

Med vennlig hilsen Leder, FKS Østfold Jorunn Arnesen

Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) har fått nytt telefonnummer. FS fikk nytt fem-sifret telefonnummer 15. februar!

Det nye nummeret er: 06315 Vi kommer med mer informasjon om direktenummer, tastevalg og andre aktuelle ringe-opplysninger etterhvert. Vi håper overgangen til nytt nummer vil gå så knirkefritt som mulig, og håper dere bærer over med oss dersom det skulle oppstå kontaktproblemer i starten!

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

âGLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

FKS Haugesund lokalavdeling

Kosthold og kroniske smerter TEKST: KARI SOLÅS

Hei alle sammen og Godt Nytt År fra oss i Haugesund og omland! Vi hadde årets første medlemsmøte 27. januar med tema «Er det noen sammenheng mellom kosthold og smerter?» Vi stilte spørsmålet til en engasjert kostholdsekspert Margit Vea. Hun har blant annet skrevet et par bøker om barnemat og oppskrifter. Du kan lese mer om dette på internett «www.barnemat.com». Selv om det er barnemat som er hennes hovedinteresse tok hun utfordringen og kom med gode råd om hvordan vi med et godt kosthold kan forebygge og lindre smerter. Det er ikke alltid så enkelt å huske alt som blir sagt, og vi spurte om tillatelse til å gjengi hennes foredrag på trykk slik at det kunne komme flest mulig til gode. Foredrag: Her 3 måter du kan begynne å administrere dine kroniske smerter på: 1. Forbruk store mengder vitamin D. Studier har vist at vitamin D bidrar til å bygge sterkere bein og

muskler og hjelper mot kroniske smerter. 2. Sørg for å få god nattesøvn, hver natt. Kroppen leger seg selv i løpet av vår søvn. Ikke god nok søvn kan bety smertefulle forhold. 3. Spise et sunt og balansert kosthold. Unngå matvarer med sukker og dårlige karbohydrater. Denne type matvarer kan føre til betennelser og smerter. Mennesker med kroniske smerter trenger næringstett mat, det vil si mat som er rike på mineraler og vitaminer. Ren mat. 1. Spis mat - viktig: spis ekte mat og unngå «nyheten» oppfunnet av industrien. 2. Ikke spis noe som din bestemor eller oldemor ikke ville kjent igjen som mat. - Vær obs. på fyllstoffene, mye karbohydrater, stivelse fra korn - mais og soya - for mye Omega 6 - fremmer betennelser. 3. Unngå matprodukter med ingredienser som vi vanlige mennesker ikke ville hatt i grytene: korragenan, glutamat, Xanthan gum ??? Ikke la industrien putte

dette i grytene dine!!! 4. Unngå matprodukter som kaller seg helsevennlige. - mat i fin innpakning betyr at den sannsynligvis er bearbeidet. - den ferske maten er den sunneste. 5. Unngå matprodukter med ord som «lett» eller «fettfattig». - fettfattig mat øker innholdet av sukker og karbohydrater for å erstatte tapt smak. - får ekstra kalorier i form av fyllstoff, som stivelse o.s.v. Fettet i yoghurten erstattes av maismel og alger. 6. Unngå mat som later som det er noe annet, enn det det er. 7. Spis mat som råtner. - mat som skal holde seg lenge tappes for Omega 3. - ekte mat lever. 8. Spis mest planter, spesielt blader - grønnsaker, frukt, korn, frø og nøtter. 9. Bruk kjøtt som smakstilsetning eller til spesielle anledninger. - spis kjøtt fra dyr som spiser godt og har det bra. - unngå svin, lam er å foretrekke.

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

10. Spis farger: antioksydanter som falvenoider, karatenoider, polyfenoler - bær fra skogen, hagen osv. - spis søt mat slik du finner den i nature. 11. Spis vill fisk - makrell og sild er ekstra gode - «Et land med mye sild trenger færre doktorer». 12. Spis lokal mat, gjerne fra gården eller torget. 13. Bruk gode oljer. - jomfruoljer fremfor raffinerte oljer - olivenolje (enumettet). - vær obs! på oljer med høyt innhold av umettet fett. Unngå sukker og dårlige karbohydrater - unngå mat som har en form for sukker (eller søtstoff) som 3. ingrediens på listen. - spis grovt brød - «jo hvitere brød - jo tidligere død». Hvordan skal vi spise? 1. Betal mer og spis mindre. 2. Stopp å spise før du er stappende mett. 3. Spis når du er sulten, ikke når du kjeder deg. 4. Spis ved bordet og spis sakte. 5. Bruk like lang tid til å nyte maten som det tar å lage den.

6. Spis frukt og grønt når du vil ha litt snacks mellom måltidene. 7. Fyll ikke kroppen på samme sted som du fyller tanken på bilen . 8. Lag maten fra bunnen av. Medisin mat Kald mat: - banan mot forstoppelse og hemoroider. - ferskvannsmuslinger mot feber og detoksifisering. - agurk mot feber, sår hals og røde øyne - pære mot tørste og forstoppelse Kjølig mat: - bittermandel mot kronisk bronkitt. - stangselleri mot hypertensjon. - and - mot hypertensjon med svimmelhet. - vannmelom - mot sår hals og for å lindre sommervarmen. Het mat: - chili for å stimulere apetitten. - sort og hvit pepper varmer kroppen. - nellik varmer milten og magen, stopper oppkast. - ingefær motvirker forkjølelse og god for magen. Varm mat: - anisfrø avlaster spasmer i tarmer. - biffkjøtt for sener og knokler. - hvitløk - mot dysenteri.

- koriander mot utslett. Naturens medisin Urinveisinfeksjoner (blærekatarr) er den mest vanlige infeksjonssykdommen blandt nordmenn etter luftveis infeksjoner. Tradisjonelt har urinveisinfeksjoner blitt behandlet med medikamenter som forsurer urinen. Nå viser det seg at gamle råd mot infeksjonen har dokumentert effekt. Gjør livet surt for bakteriene! Røde tranebær har et høyt innhold av sitronsyre, en organisk syre som gjør urinen sur og dårlige vekstvilkår for bakteriene. Tranebær er ikke alene om å inneholde store mengder sitronsyre. Et glass tranebærjuice daglig forebygger. Sitrusfrukter og andre sure bær som f.eks. rognebær har også rips har høyt innhold av sitronsyre. Ferskpresset sitron eller lime utblandet med vann er et godt alternativ til tranebærjuice. Sitronsyre forsterker antioksidantenes virkning Drikk mye vann slik at bakteriene skylles ut før de får anledning til å vokse opp.

Nytt styre i FKS avd. Haugesund og omegn FKS Styret som ble gjenvalgt i sin helhet på Årsmøte i FKS avd. Haugesund og omegn 17.02.2011. Leder: Kari J. Solås

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Styremedlemmer: Martha Tønnesen Greta Mosbron Solfrid Tollefsen Bjørg Dalen Anita Balchen Jorun Skjold

Varamedlemmer: Marit Skjelde Svanhild Kleppe Risholt Judith Nornes

âGLIMT âGLIMTFRA FRALOKALAVDELINGENE LOKALAVDELINGENE

FKS Oslo lokalavdeling

På Julemarked i Hansestadt LÜbeck TEKST: FINN CORNELIUSSEN

I en årrekke har osloavdelingen hatt som tradisjon å invitere til 2 døgns cruise med ColorLine til Kiel første helg i advent. Inkludert stort julebord, internasjonalt show om bord samt fellesmiddag på returen ga dette full pakke med mulighet for både juleinnkjøp om bord, i Kiel’s shoppingsentre og fra bodene i byens julegate. Da reiseleder i år ble visket i øret at Tysklands beste julemarked be-

fant seg i Lûbeck var hun ikke sein om å ta kontakt i «øst og vest», og etter noe viderverdigheter (som hun løste elegant), kunne styret invitere til en subsidiert 3 døgns tur med hotellovernatting i Lübeck. Tilsammen 19 av våre mest reiselystne medlemmer, alle i strålende humør, embarkerte Color Fantasy 2. søndag i advent i strålende vintervær. Et fantastisk julebord møtte oss kl 1800, og som

vestlending stod pinnekjøtt obligatorisk på min menyliste. Men som vanlig var det oppdekket med lekkerbiskener for enhver gane. Deretter skulle vi samlet ha inntatt Fantasy’s teatersal for en cruisedrink og kveldens forestilling – men den gang ei – kommunikasjonen mellom land og skip hadde klikket. Som plaster på såret inviterte cruiseverten oss opp på en gratis drink i restauranten på

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Vel hjemme i Oslo onsdag morgen møtte vi samme sprengkulden som vi forlot søndag – men helgens opplevelser varmet oss godt til vi var vel i hus. Mange takk for en meget vellykket førjulsopplevelse. Ny styresammensetning 2011 15 dekk, mens han på tro og ære lovet at det ville bli reservert plass til oss på showet under tilbakereisen. Ved ankomst Kiel sto bussen klar på kaien, og etter ca 1 times kjøring kunne vi innkvarteres på Radisson Blue Senator hotellet like i nærheten av byporten «Holstentor». Utover ettermiddagen og kvelden gikk turen til Rådhusplassen der vi vandret rundt og handlet litt småsaker samtidig som vi beundret all «julestasj» i de strålende opplyste salgs- bodene. Over hele plassen lå det en lun eim av varm gløgg, grillet pølse i mange varianter, vafler og annet juleknask. De fleste av oss var vel også innom, og vandret i kø, i Niedeggers marsipanhus – en ikke helt billig opplevelse dersom en lot seg friste til å plukke med seg av alle de fan-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

tastiske marsipanfigurer, frukter og kopier av berømte bygninger i Lübeck. Søtsak-inntaket for hele neste år er nok sikret etter denne runden. Neste dag var det et par timer til «siste innkjøp» før bussen skulle bringe oss tilbake til Kiel, - og tro det eller ei – opptil flere veskeinnkjøp ble det tid til selv om åpningstiden i butikken først var i 10-tiden. Godt gjort. Slitne, men fulle av gode inntrykk entret vi Color Magic i Kiel og startet på hjemturen kl 1400. Etter en - eller flere turer i taxfree var det felles 3 retters middag bestående av krabbeterrine, helstekt hjortestek og creme catalana. Kvelden ble avsluttet med Color Magic’s musikalske show «Oh Paris», litt dans og tilslutt en avslappende tur i baren på 15 dekk.

FKS avd. Oslo og omegn

Leder: Marit G Sætre - 1 år gjenvalg Nestleder: Anne Bergram - 1 år rest Sekretær: Rune Armand Strømberg - 2 år ny Kasserer: Finn Corneliussen - 1 år rest Styremedlemmer: Else Grosås - 1 år rest Per Groeng - 1 år rest Torill Berge - 2 år ny Varamedlemmer: Vera Prøytz - 1 år ny Inger-Lise Tønnesen - 1 år ny Valgkomite: Alina Kristensen Kjell Strømberg.

âSJØMAT

Jordskokksuppe med pepperstekt kveite Jordskokk er en gammel kulturplante, som ble utkonkurrert av poteten for 300 år siden. Jordskokk har en veldig spennende, søt og nøtteaktig smak som sammen med jordskokk og kalvebrissel utgjør en eksklusiv middagsrett.

Foto: Tom Haga, Norwegian Seafood Export Council.

Ingredienser 600 g kveitefilet 500 g jordskokk 5 dl melk 2 stk fennikel frisk 100 g erter, frisk 1 stk sitron 2 stk stjerneanis olivenolje 400 g kalvebrissel 1 stk sjalottløk 1 fedd hvitløk timian, frisk trøffel, sort salt og pepper

og fyll på olivenolje til de er dekt. Tilsett skall av en halv sitron og 2 stjerneanis. Smak til med salt og pepper. Kok på svak varme til fennikelen er mør helt igjennom. Kok kalvebrisselen med sjalottløk, litt hvitløk, timian, salt og pepper. Avkjøl og rens for sener og hinner, stek den lett i smør før servering. Skrell jordskokkene og kok dem møre i melk. Mos til en jevn suppe og smak til med sitronsaft, salt og pepper. Stek kveiten og anrett den på smørdampede erter. Anrett brissel rundt fisken og hell på den skummende jordskokksuppen. Stek fennikelen raskt i smør og legg den over fisken.

Framgangsmåte Rens fennikelen og del den i to. Legg delene i en kjele

Pyntes med sort trøffel. Til 4 porsjoner.

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Hjelp oss å VERVE grasrotgivere Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra. Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres. Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen. I samarbeid med Frivillighet Norge og Idrettsforbundet

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller via Mobilspill hos Norsk Tipping. Les mer på grasrotandelen.no *For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Er du ung - med kroniske smerter?

Dødehavsklinikken Det Norske Rehabiliteringssenteret, Lot Hotel Overlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco Harari

Medisinsk flerfaglig rehabilitering Hele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteam 3 ukers medisinsk flerfaglig rehabilitering ved kroniske sykdommer som: x Muskel- og skjelettlidelser, fibromyalgi, kroniske smertetilstander x Kronisk utmattelsessyndrom(ME). Belastningslidelser, slitasjegikt, osteoporose x Revmatiske sykdommer som leddgikt, Bechterew og psoriasis leddgikt x Hudsykdommer som psoriasis, vitiligo og atopisk eksem x Lungesykdommer som astma og KOLS 3 ukers rehabiliteringsopphold ved Dødehavsklinikken: Vår 2011: 12/02 – 05/03 x 05/03 – 26/03 x 26/03 – 16/04 x 30/04 – 21/05 Høst 2011: 27/08 – 17/09 x 17/09 – 09/10 x 22/10 – 12/11 x 19/11 – 10/12 VÆR RASKE MED Å SØKE DA PLASSENE FYLLES FORT! 2 ukers medisinsk opphold ved Dødehavsklinikken arrangeres for tidligere deltagere 24/09 – 09/10

Send kodeordet NYMEDLEM FKS til 1963

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

Vær velkommen til å ta kontakt! Pb 130, 4001 Stavanger Tlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14) post@vitohelse.no www.vitohelse.no

Humor Siden Visste du at ...teknikken med glassblåsing ble oppdaget i det nåværende Syria omkring år 30 f.Kr? Metoden spredte seg raskt gjennom Romeriket ...den første mekaniske drevne vannklokken ble bygd i år 725? ...det amerikanske selskapet Black & Decker laget det første elektriske håndboret i 1917? ...Kuwait oppnådde selvstendighet i 1961? Tidligere var Kuwait underlagt Storbritannia.

Sudoku Middels 3

7 1 4 2

8 4 1 2 7 1 3 8 5 9

8 5 7 4 9

7 2

3 5

Lett 1

7 9 3 5 4 9 5 2 6 3 7

8 2 7 5 7

8 3 4 9

9 7 1

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: redaksjonen@kroniskesmerter.no eller brevpost: Glimtredaksjonen v/redaktør Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Ung selger En ung gutt fra en bygd i Trøndelag flyttet til Oslo og gikk til ett stort kjøpesenter for å søke jobb. Sjefen for kjøpesenteret spurte: «Har du noe selgererfaring?» Gutten svaret: «Nåååå, jooo, hi no jobba som sællar i heimbygda ja.» Ettersom... sjefen syntes gutten virket trivelig og frampå, bestemte han seg for å ansette han. «Du kan begynne i morgen tidlig» sa han til gutten. «Jeg kommer ned etter vi har stengt i morgen kveld og ser hvordan du har hatt det på din første dag på jobb.» Gutten hadde en tung dag, men til slutt var den ferdig. Etter stengetid kom så sjefen ned som han hadde lovet dagen før. «Hvor mange salg gjorde du idag?» spurte sjefen. Gutten svarte: «Eitt». Da ble sjefen litt forundret og sa «Bare ett!? Våre selgere bruker normalt å gjøre mellom 20 og 30 salg på en dag. Hvor mye penger var det snakk om?» Gutten svarte:«einmiljonnihuinneråølløvtusneitthuinne råtrættiåttkrona». Sjefen ble svært overrasket og sa: «1 911 138 kr!!! Hva solgte du til han?» Gutten svarte: «Først sællt æ’n ein liten feskkrok. Så sællt æ’n ein meillomstor feskkrok. Ætti de sællt æ ein stor feskkrok. Så vart de eit fesksnøre. Da æ spord kor hainn skoill fesk, svårrå’n at’n skoill fårrå neåt kyst’n. Da sa æ at hainn koinn træng ein båt, så vi gjekk ne te båtavdelinga. Der sællt æ’n deinn store Baylineren med doble motora. Ætti de vist de sæ at deinn lisse Honda Civic’en itj klart å dra deinn store båt’n, så æ tok’en me mæ te bilavdelinga å sælt’n ein Chevrolet Tahoe firhjulstrækkar. Sjefen, som nå var i sjokktilstand sa: “Så du mener altså at en mann kom inn for å kjøpe en fiskekrok og du klarte å selge han en båt og en bil????» Da svarte gutten glatt: «Nei, nei! Hainn kom in og skoill kjøp tamponga te kjærrringa si, å da svårrå æ at hainn liksågått koinn fårrå å fesk, ættisom hælga va ødelagt læll». Gullkorn fra barnemunn Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord. (Christian 7 år). Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge en tikroning. (Ole Adreas 6 år).

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kryssord

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING: Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 13. mai 2011. Løsningen sendes via epost til redaksjonen@kroniskesmerter.no eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

1/2011

Heldige vinnere av Kryssord 4/2010 er: Dagmar Nilsen, 1637 Gamle Fredrikstad Karin Thomassen, 5350 Brattholmen - Eva Pagani, 5523 Haugesund. ANMODE

TROR

PÅ DØR

SKIKKELSE

GRESK BOKSTAV

MAN

DE GJØR VONDT

EN JULIE

SLAGS LINJE DRAR NOEN PASIENTER PÅ

JEG (NYN.)

REKKE

KLOKKE

FOTOBØKENE

OLME

DAMPEN ORDNET

PERIODE

BLOND

UTROP

GLEDE VED TILVÆRELSEN

PLUSS

KRAFT

AVISER, TV OG RADIO

ÅPNE LATTERDØRA

KV.NAVN

ELV TRESLAG

= ØSTERRIKE

ENKELTE

PLATE

DELIKATESSE

KROPPSDEL

REKKE YRKESUTØVERNE

GRETTEN

ØNSKET

MODERNE

VARM

SMERTE

DEKSEL

ENHET

FASE FORSTAVELSE (OM TENNER)

TRANGE KRANSER

ÅTE MORO

PÅFUNN

KILOGRAM

DYRKE

ØVELSE

ELVER

Løsningsord kryssord nr. 4/2010: Julen bringer glede for store og små.

TO LIKE

ANGST

MEDIKAMENTET

= SPANIA

RUBBEL OG BIT

HARSK

SMURTE TYKT PÅ

EKSISTERER

BØNN

LAGE STØY

KJERNEVED

RYDDE

KIOSK

MOPP

DRIKK FUGLEN

JUNIOR SANG

TARZANS VENNINNE

VINTERUTSTYR

STAT

KJENT SJØORM

HENDT

WC TRAU

KAMERATER

IKKE OSS

PRYDE

KROPPSDEL VIKING

NYDELIGE

RUSS. ELV

ROVDYR

MÅNE

OFRE

HALVT SNES

FUGL OG MANNSNAVN

SMÅTING

IKKE VI

FABRIKK

www.kroniskesmerter.no • Glimt 1/2011

NAVNEDAG DEN 19.10

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

Neste nummer av Glimt kommer juni 2011 - SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 13. MAI 2011 FKS sekretariatet

Glimt redaksjonen

Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Tlf.: 55 91 13 41, Mobil: 97 00 33 32 Epost: post@kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no

Ansvarlig Redaktør: Frode Tangedahl Strømø Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Mobil: 46 76 89 44 Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no

FKS sentralstyre 2009 - 2011 Styreleder: Sigurd Seim Myravegen 1, 5231 Paradis Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: sigurd.seim@broadpark.no

Kasserer: Birger Aam Holan 22, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Epost: bi-aam@online.no

Nestleder: Hildur Larsen Leiteveien 3, 5550 Sveio Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Epost: hildlars@haugnett.no

Styremedlem: Gunvor I. Kobbeltvedt Eivindsveien 14 B, 5532 Haugesund Tlf.: 52 71 23 71/404 93 732

Sekretær: Alina Kristensen Ensjøsvingen 2, 0661 Oslo Tlf.: 22 67 50 52/ 917 71 754 Epost: alina.kristensen@getmail.no

Styremedlem: Inger Britt Kjærland Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575

Styremedlem: Bjørg Dalen Halseidveien 1, 5514 Haugesund Tlf.: 52 86 64 30/ 988 66 127 Varamedlem: Rita Lill Johanne Storås Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Tlf.: 77 69 91 08/ 992 75 863 Varamedlem: Frode T. Strømø Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Mobil: 467 68 944 Epost: stroemoe@gmail.com

Styremedlem: Steinar J. Aarsheim Strømsveien 39 A, 3186 Horten Tlf.: 33 07 34 06/ 906 57 575

FKS lokalavdelinger: Avdeling Tromsø og omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Epost: ellinor_os@hotmail.com Internett: www.kroniskesmerter.org

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Leder: Åse Hagen Postadr.: Dalveien 28, 4070 Randaberg Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 76 08 39 Epost: a_eia@msn.com

Avdeling Bergen og omegn: Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Epost: calega@online.no Besøksadr.:Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Haugesund og omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 Epost: ka-jo-s@online.no

Avdeling Egersund og omegn: Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost: bi-aam@online.no

Avdeling Kristiansand og omegn: Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost: arlen@broadpark.no

Avdeling Østfold: Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Epost: jorunnarnesen@gmail.com Avdeling Oslo og omegn: Leder: Marit Grønhaug Sætre Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Epost: erling@dalset.no Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fk s@online.no Internett: www.smerter.org Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: FKS Bergen og omegn : 983543553 FKS Haugesund og omegn : 979698690 FKS Stavanger og omegn : 984228813 FKS Oslo og omegn : 983983219

Glimt 1/2011 • www.kroniskesmerter.no