Page 1

NR. Nr. 4 - Desember 2015

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FORSMERTEPASIENTER KRONISKE SMERTE

God jul Godt nytt år

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no


Innhold: 3

LEDERS HJØRNE

4 5

SENTRALSTYRET INFORMERER GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

ØSTFOLD OG OMEGN OSLO OG OMEGN SMERTELINDRING MED INFRARØD VARME KRISTIANSAND OG OMEGN SØR-ROGALAND MI ERFARING MED VARME HAUGESUND OG OMEGN REKREASJONSREISEN BERGEN OG OMEGN 10 HVERDAGSTIPS, LEVE MED SMERTER 18

HELSEREISEN TIL ALBIR

22

SMERTEPASIENTENS PERSPEKTIV PÅ APOTEK

24

FRIDA, JØRN OG BØKENE. FRIDA FÅR SMERTELINDRING AV Å LESE SPENNENDE BØKER

27

LIVSUTFOLDELSE ER DEN BESTE MEDISINEN, INTERVJU MED SEKS JONSOVERLEGE PER EGIL HAAVIK VED SMERTEKLINIKKEN

I STAVANGER

30

HJELPEMIDLER I KULDEN

Innleveringsfrister Glimt 1 2016: Artikler og lokalavdelingstoff: 10.02.16 Styreoversikt mottas fortløpende innen: 13.03.16 2 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Medlemskontingent pr. år: Hovedmedlem ............................. kr. 300,Familiemedlem/ støttemedlem .............................. kr. 150,Sponsormedlem ......................... kr. 750,Send sms: «Nymedlem FKS» til 1963 og meld deg inn.

Glimt 4/2015

Medlemsbladet Glimt utgis av Foreningen for Kroniske Smertepasienter Utkommer 4 ganger pr. år. Forsidebildet: Colourbox Ansvarlig redaktør: Rune-Armand Strømberg Postboks 157 Sentrum 5804 Bergen Merk «Sentralstyret» Telefon: (+47) 46 77 06 68 Kontakt redaksjonen: Astrid Veland redaksjonen@kroniskesmerter.no Trykk Nr1Trykk Grefslie Opplag: 1300 Annonsesalg: redaksjonen@kroniskesmerter.no Annonsepriser: Omslag: kr. 8.000,Helside: kr. 4.000,Halvside: kr. 2.000,Kvartside: kr. 1.000,Støtteannonse, stor: kr. 800,Støtteannonse: liten kr. 400,Medlemskontingent pr. år: Hovedmedlemskap kr 300,Husstand/familie/ støttemedlemskap kr. 150,Firma/sponsormedlem kr 750,Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Styreleder

Rune-Armand Strømberg Postboks 157 Sentrum 5804 Bergen Merk «Sentralstyret»

Leders Hjørne Det er fattet et politisk vedtak om at fra 2016 skal alle frivillige lag og organisasjoner som mottar statsstøtte ha sentralt medlemsregister. Dersom FKS også i fremtiden skal kunne motta statsstøtte, må vi innrette oss etter vedtaket. Dette medfører store endringer i innkreving av kontingent. Derfor er det fint om alle lokalavdelinger/med­ lemmer vil gjøre som det står under: «Sentralstyret informerer». Dette vil gi oss store arbeidsbesparelser. Vi trenger hjelp til å arrangere et weekend-seminar i Trondheim. Dersom det er noen som kan tenke seg å hjelpe til, er det bare å si fra. Vi ønsker spesielt kontakt med personer i Trondheimsdistriktet. Nå er det ikke lenge igjen til jul, både på godt og ondt. Husk å ta det litt med ro. Det kommer en dag i morgen også. Til de av dere som ikke feirer jul på tradisjonelt vis, får vi håpe det blir noen fine fridager.

Foreningen vår er tilsluttet Funksjons­ hemmedes Fellesorganisasjon FFO. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO arbeider aktivt for samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjons­ hemmede og for å gjøre hverdagen vår bedre. De arbeider både politisk mot regjering, Storting, departement og utvalg. Både vi som lever med kroniske smerter og våre pårørende ønsker at vi kan få leve et liv i selvbestemmelse og få den hjelp som trengs for å leve et godt liv. Vi trenger hjelpemidler for å kompensere for våre funksjonsnedsettelser og hjelp til smertemestring.  Vi trenger et sosialt liv. Foreningen for kroniske smertepasienter tilbyr mange ulike aktiviteter der vi i møter likesinnede og knytter vennskap og gode bånd. Slik hjelper vi hverandre til en bedre hverdag.

Jeg ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år!

Husk å like oss på Facebook og del våre Facebook innlegg, det er et enkelt, men viktig bidrag som gjør FKS mer synlig!

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

–3


Sentralstyret

Glimt fra lokalavdelingene

Sentralstyret informerer

Fra og med 1.1.2016 overtar sentralstyret alle medlemslister, dette sammen med utsending av medlemskontingent. Årsaken til dette er nye retningslinjer fra det offentlige.e. For at alt skal komme på plass og være riktig ønsker vi at alle våre medlemmer sender oss en mail til post@kroniskesmerter.no med opplysninger om: • adresse • postnummer • poststed • fødselsår • telefon/mobil • type medlemskap (hovedmedlem, famille, støtte) • samt avdeling dere tilhører.

En annen årsak til at vi ønsker dette er for at det er en del feil og mangler i de gamle listene som lokalavdelingene sitter på. Noe vi ser på antallet GLIMT som kommer i retur. Desto raskere vi mottar mail til fortere blir vi ferdig med medlemslistene våre. Takk for hjelpen!

Østfold og omegn Medlemsmøte 24.09.15 Frivilligsentralen på Sellebak

En annen måte dere kan gjøre dette på er å gå inn på nettsiden vår www.kroniskesmerter.no å fylle ut skjema ”bli medlem”. Dette er svært viktig da vi også må legge om måten vi sender ut vår info til dere, og for at alle som ønsker å være medlemmer hos oss mottar innbetalingsblankett for neste års medlemskontingent.

Dagmar Nilsen ønsket alle de 17 frammøtte medlemmene velkommen. Alltid hyggelig å se kjente ansikter, men – det hadde vært veldig hyggelig å bli bedre kjent med dere som kanskje ikke er her så ofte. Eller – dere som ennå ikke har vært her. Kanskje ser vi noen nye ansikter allerede på neste møte?!

Velkommen! I dag var det ikke noe spesielt tema. En god anledning til å gi noe informasjon, og at det er tid til å få tilbakemeldinger. Det har vært en «trang fødsel» for håndarbeidsgruppa. God plass rundt bordet. Vi ønsker oss flere ”medarbeidere” Det som lages er beregnet på å selges på julemarked. Fortjenesten går til foreningen, og igjen til felles gleder for medlemmene. På medlemsmøtet 19. november blir det blomsterdekorasjoner fra Ileby Blomster. Sikkert mye vakkert å skue. 4 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Det blir ikke noe «ute på byen kveld» i høst. Alt er jo så hektisk før jul. Det kan vel være hyggelig å ha noe å se fram til når våren kommer. (Da slipper vi alle c-momentene på holka) Julebordet i år blir som vanlig på Jofihuset, 3/12 kl. 18.00. Egenandel kr. 250. Bøttelotteri er en nødvendighet om vi skal ha den økonomiske friheten vi har i foreningen. Grethe Antonsen har også denne gangen klart å få frivillige til å bemanne 20. og 21. november. De dagene er det på Kiwi på Lisleby. Takk til alle som står på. Så kom smørbrødene på bordet. Uten kjøkkenvaktene ville det blitt et «tørt» møte. De er viktige for hyggen. Loddsalget var også denne gangen bra. Ca. 1200 klingende blanke kroner. Da var dette samværet over. Leder ønsker alle vel hjem. Else Jorid Olsen www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

–5


Glimt fra lokalavdelingene

Glimt fra lokalavdelingene

Medlemsmøte 29.10.2015 Frivilligsentralen på Sellebak

Leder Dagmar Nilsen ønsket 17 fremmøtte medlemmer velkommen. Spesielt velkommen til et nytt medlem. Deretter ble ordet gitt til Turid Andersen, som fortalte om likepersonsarbeid. En likeperson er en som har vært i samme situasjon som den som vedkommende skal være til hjelp og støtte for. Med bakgrunn i egne erfaringer, kan man vite litt om hvordan den andre har det. Det viktigste er å være en god lytter, og finne noe positivt å tilføre. Alle som kan tenke seg å bli en likeperson, vil få kurs. Alle som får godkjenning blir likeperson og må undertegne på en taushetserklæring. Likepersonsarbeidet i seg selv er kun på frivillig basis. Selv om likepersonen har samme diagnose som samtalepartneren, er det ikke lov å prate medisin. Det er det kun helsevesenet som skal ta seg av. Vanskelig? Nei. Det er kun å være et medmenneske. Alle har ikke noen som de kan snakke med om vanskelige ting. Noen vil ikke belaste familien med alle vanskelig tanker og følelser. Der kommer likepersonene inn. Alle godkjente likepersoner har taushetsplikt. Før du vurderer om du vil bli en likeperson; vær overbevist om at du er glad i mennesker, og har lett for å prate med (i alle fall nesten) alle. 6 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Slik som Turid Andersen fremla temaet virket det veldig givende å være en likeperson. Hun fikk blomster for at hun delte sine erfaringer med oss. Deretter orienterte leder oss litt om hva som skjer resten av året. Neste medlemsmøte blir 19. nov. på Sellebak. Julemøte blir 3.des. på Jofihuset på Ørebekk. 5.des er det julemarked på Hvaler. Foreningen er påmeldt, og håper på salg av håndlagede ting, for å samle inn mere penger for å få til hyggelige ting for medlemmene. Fra 2016 vil det bli medlemsmøter også i januar. Torill Dahl, leder av valgkomiteen, snakket litt om valget på neste årsmøte. En del styremedlemmer på står på valg, bl.a. Jorunn Arnesen. Hun har sittet i styret i 26 år. DET ER LENGE DET! Noen som kan tenke seg å gjøre foreningen den gode gjerning å bli vår nye sekretær? Fort deg å ringe til Torill Dahl, tlf. 975 77 877. Det kan nok føles som å hoppe etter Wirkola for den som overtar etter Jorunn, men ikke fortvil -Jorunn forsvinner nok ikke helt ut av bildet. Hun kan nok brukes som sufflør i en startfase, og sikkert øse litt av sine rikholdige erfaringer. Så det obligatoriske, smørbrød og loddsalg. Det siste innbragte nesten 1500 kroner. Leder ønsket alle vel hjem Berit Diedrichsen

Hobbygruppa i aksjon

Hei på dere, alle FKS’ere fra sør til nord i vårt langstrakte land. Takk for sist til dere som var så heldige å være med på helseturen til Albir. Det var to uker som gjorde godt for kropp og sjel. Veldig godt opplegg, så stor takk til våre flinke reiseledere Jorunn og Turid! Da vi kom heim for noen uker siden, var det allerede kommet julemarsipan i butikkene og for få dager siden fikk jeg reklame om nyttårs sminke i posten! Er det bare jeg som synes at dette kommer tidligere og tidligere for hvert år? Her i FKS – Østfold hadde vi medlemsmøte i oktober med besøk av en hyggelig likeperson som fortalte mye interessant om likepersonarbeidet. Alle skjønte vi hvor viktig denne jobben er. På medlemsmøtet i november får vi igjen besøk av en flott blomsterdekoratør, som lager mange vakre oppsatser. Sist ble disse loddet ut på medlemsmøtet til stor glede for dem som vant. Håper det også blir slik nå. Vi skal også ha bøttelotteri i november, dette er en fin ekstrainntekt for laget vårt. Der blir det mulig å kjøpe lodd på alle de flotte gevinstene vi har på vårt julelotteri. Juleavslutningen blir torsdag 3. des., og mange melder seg på «festen», dette er veldig populært. Vi får servert deilig julemat, men for dem som vil ha noe annet er det ingen problem. Vi avslutter som vanlig med riskrem, og etterpå er det trekning på loddbøkene. I år skal vi prøve å ha stand med salgsvarer på julemarkedet på Kystmuseet, Hvaler. I noen år har vi også før jul vært på revy med middag, men vi dropper dette i år, det blir litt mye aktiviteter. Vi finner heller på noe i mars måned, så får vi se om dette faller i smak. Greit å forandre litt. Dette var noen ord fra oss i Østfold med ønske om en fredelig jul og godt nytt år! Tekst: Dagmar Nilsen

Møtedatoer i FKS avd. Østfold 2016 Torsdag 28. januar Torsdag 25. februar: Årsmøte Torsdag 31. mars. Torsdag 28. april. Torsdag 26. mai. Fredag 10. juni: Sommeravslutning på Hvaler Torsdag 25. august. Torsdag 22. september. Torsdag 27. oktober Torsdag 24. november. Torsdag 1. desember: Juleavslutning. Temaer og innhold på møtene kommer vi tilbake til senere.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

–7


Glimt fra lokalavdelingene

Oslo og Omegn

Smertelindring med infrarød varme På medlemsmøtet den 22. september fortalte Siw Hansson om infrarød varme og om de mange helsefordelene dette kan gi. Hun har selv vært svært syk og sengeliggende og fått meget god hjelp av infrarød badstu for å bli bedre.

Kort fortalt er infrarød varme den samme varmen som kommer fra solen og varmestrålene går svært dypt inn i kroppen, faktisk 5 ganger dypere sammenlignet med varme fra tradisjonelle badstuer. Smertelindring, avgiftning, vekttap, bedre blodsirkulasjon og bedre søvn er noen av de mange helsefordelene. Siw fortalte bl.a. hvorfor man opplever smertelindring med infrarød varme. Når kroppen varmes opp utvider blod­ årene seg og blodgjennom­ strømmingen ut i vev og kapillærer blir kraftigere. Med økt blodtilførsel øker oksygenet i områder i kroppen som f.eks. har betennelser eller skader og vil derfor bidra til smertelindring, samt at skader i vev og kollagen bli raskere reparert. Dette kan være gunstig for de som sliter med generell dårlig blodsirkulasjon, men spesielt for dem med ulike smertetilstander som leddgikt, artrose, fibromyalgi, ryggplager eller andre smertetilstander. Vi har bedt Siw om å fortelle litt mer inngående om det å bruke infrarød varme som terapiform og som smertelindring, les nedenfor. Tekst: Øystein Holmelid 8 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Om artikkelforfatteren: Siw Hansson var selv sengeliggende i flere år med store smerter etter at hun ble rammet av flåttbåren sykdom. Etter å ha testet infrarød varme i smertebehandling med svært gode resultater, fikk hun ideen om å starte opp med egne portable infrarøde saunaer, og slik ble merkevaren Radiant Health skapt. Nå designer hun og produserer små sammenleggbare saunaer til hjemmebruk. Siw har et genuint ønske om å hjelpe andre pasienter i samme situasjon, og den 22. september holdt hun et foredrag på vårt foreningsmøte i Oslo. I artikkelen forteller hun om infrarød varme og de helsefordeler det bringer med seg.

INFRARØD VARME SOM TERAPIFORM Tekst: Siw Hansson

Varmebehandling har vist seg å være svært effektivt for personer som lider av ulike smertetilstander, blant annet revmatiske sykdommer. Varme kan lindre smerter og stivhet i muskulatur og ledd. Ofte opplever denne gruppen smertepasienter en bedring i helsen når de drar sydover til varmere strøk. Noen rapporterer sågar om at smerter forsvinner så snart de går ut av flyet. Hva er det som egentlig gjør at varme har en slik effekt mot smerter? De terapeutiske effektene av varme er flerfoldige. Først og fremt utvider blodårene seg når det er varmt og blodgjennomstrømmingen ut i vev og kapillærer blir kraftigere. Den økte blodtilførselen i områder som f.eks. har betennelser eller skader, vil derfor bidra til smertelindring. Og skader i vev og kollagen vil bli raskere reparert. Varme forandrer også kroppens opplevelse av smerte og får en lignende effekt som analgetika, altså smertelindrende medisiner. Helsemyndigheter advarer nå i større grad mot bivirkninger ved bruk av flere analgetika, så annen naturlig terapi er å foretrekke for de som har muskler og leddplager. Infrarød varme er en helt unik teknologi som er naturlig og effektiv på samme tid. Infrarød varme er også en av de mest elementære varmekildene vi har. Blant annet kommer infrarøde varmestråler fra bål eller fra solen, men må

Glimt fra lokalavdelingene ikke forveksles med de farlige UV strålene. Infrarød varme trenger dypt inn i kroppen og i stedet for å varme opp luften rundt kroppen først, går varmestrålene direkte inn i kroppen. Solen er et godt eksempel, da man ofte blir kaldere straks solen går vekk bak en sky, selv om lufttemperaturen er den samme. Dette er fordi skyen blokkerer de infrarøde varmestrålene fra solen. Infrarød varmeterapi ble utviklet i Japan så tidlig som 1965 og ble stort sett brukt i behandlingsøyemed av leger. Etter at patentet utløp på slutten av 70-tallet, ble teknologien frigitt og har i de senere år blitt brukt i mange ulike terapiformer, inkludert infrarød sauna og kuvøser for nyfødte barn. Infrarød sauna (heretter IR-sauna) har blitt spesielt populært, da jevnlig bruk har vist seg å gi svært mange helsefordeler. En IR-sauna har en temperatur på kun 60 grader, altså mye lavere enn tradisjonelle badstuer vi kjenner fra Finland som ofte ligger på 90-100 grader. Det som er spesielt med infrarød varme er at den går mye dypere inn i kroppen enn varmen fra vanlige badstuer, faktisk fem ganger dypere, og er derfor mer effektiv. Den setter i gang mange viktige kroppslige prosesser som bl.a. økt blodsirkulasjon og derav smertelindring som beskrevet i detalj ovenfor. Mange smertepasienter forteller om sterkt forbedret helsetilstand ved jevnlig bruk av IR-sauna, og kan tom. redusere eller kutte ut medisiner. I vårt nordlige klima er infrarød varmeterapi spesielt populært for de som normalt må dra til sydligere strøk for å oppnå smertelindring og bedre livskvalitet. Utover smertelindring har infrarød varmeterapi mange andre fordeler. Man kan faktisk oppnå en puls på rundt 125 slag i minuttet som bidrar til å øke forbrenningen på samme tid. Dette kan stimulere til vekttap og ikke minst gi en treningseffekt for de som er bevegelseshemmede. Man svetter også mye i en IR-sauna og jevnlig bruk avgifter kroppen kraftig, ettersom huden er vårt største avgiftningsorgan. Faktisk er det vist at man svetter ut nesten 7 ganger mer giftstoffer i en IR-sauna sammenlignet med en normal finsk badstue. Dette er en positiv effekt ettersom vi daglig omgir oss med store mengder giftstoffer som vi får i oss via mat, drikke, røyking, sminke, mm. Som en konsekvens av avgiftningen vil man merke en penere og friskere hud med bedre spenst og elastisitet. De som bruker IR-sauna jevnlig vil samtidig merke bedre søvnkvalitet og generelt velvære. Infrarød varme har med andre ord ikke bare en unik evne til å lindre smerter i muskler og ledd, men man får en rekke andre helsefordeler med på kjøpet. Fordelen med portable IR-badstuer er at de veier kun 7 kg og kan settes opp og legges sammen på under 1 minutt. Man kan for eksempel enkelt pakke den sammen og ta den med på hytta. Man behøver kun 1 kvadratmeter plass og én stikkontakt for elektrisitet. De koster adskillig mindre enn store IR-saunaer i treverk, og bruker 6 ganger mindre strøm. Det som er spesielt behagelig med portable IR-saunaer er at man har hodet utenfor og kan puste i normal luft.

DET NYTTER, AVDELING OSLO OG OMEGN TAKKER Styret i avdeling Oslo og Omegn, har gjort en positiv oppdagelse når vi gjennomgikk regnskapet og budsjett for 2015. Avdelingen har i lengre tid benyttet seg av ordningen Grasrotandelen til Norsk Tipping. Det at medlemmene har spilt viser seg i vårt regnskap. De spillende medlemmene er derved med å bedre lagets økonomi som kommer alle medlemmene av laget til gode. For 2015 har vi fått en inntekt på kr. 75.416,00. Det nytter å støtte via Grasrotandelen- alle spill som Norsk Tipping administrerer (utenom Flax, Ekstra og Belago.) Styret takker så mye for den flotte innsatsen medlemmene har gjort i denne anledningen og vi oppfordrer flere til å benytte seg av ordningen hvis de spiller. På vegne av avdeling Oslo og Omeg Anne Johannessen

Tilbud til medlemmer av FKS FKS har nå inngått et samarbeid med Radiant Health. Dette innebærer at alle medlemmer av fore­ningen vil motta 20% rabatt på portable infrarøde saunaer i hele 2016. Ved bestilling på websiden: www.radianthealth.no, benyttes koden FKS2016, samt at man legger medlemsnummeret sitt inn i ordrenotatet. Da vil man automatisk få fratrukket 20% av kjøpesummen. Man kan også bestille direkte på telefon 90954723 eller på mail: post@radianthealth.no.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

–9


Glimt fra lokalavdelingene

Glimt fra lokalavdelingene

Kristiansand og Omegn Møtedatoer våren 2016 Onsdag 10. januar inviterer FKS Kristiansand og Omegn på middag. For mer info kontakt Leder Onsdag 10. februar – Årsmøte Onsdag 09. mars Onsdag 11. mai Onsdag 14. september Onsdag 09. November Onsdag 14. Desember – Julemøte med middag

Alle ordinære møter har vi på Søgne seniorsenter, Marie Føreidsvei i Søgne. Møtene begynner kl 1900. Det blir lett servering. I tillegg kommer sommermøte, og evt. en utflukt. Tid og sted er ennå ikke bestemt. Det er normalt gjerne møter vi trenger påmelding til og sender ut innbydelser når de nærmer seg. Velkommen!

Sør-Rogaland Hausten med kropp, sjel og legeme på programmet. Etter den fantastiske bussturen me hadde i haust, var me «kanonklar» til å ta fatt på haustprogrammet i lokallaget vårt. Me starta opp haustens møter med eit sitat av Arne Garborg; «Livet får meining, når du nyttar det til noko som det er meining i». Eg tok utfordringa og prøvde meg som foredragshaldar/ MOTIVATOR. Som ein del av lesarane sikkert har fått med seg så er eg ei dame som liker å skrive og ikkje minst å ta bileter som eg kryddrar med sitat og godord.

Denne gongen var det føtene våre som var tema. Me hadde fått besøk av fotterapeut Hege O. Howden. Ho hadde eit interessant foredrag for oss om kor viktig det er å ta godt vare på føtene og stelle godt med dei. Deltakarane på møtet hadde mange spørsmål om så mangt, men det var tydeleg at fotterapeuten hadde så brei erfaring at ho kunne svare på alt . Det er utruleg kva ein fotterapeut kan hjelpe med, blant annet har ho ofte hjulpet personer med inngrodde negler med betre resultat enn kva ein lege kan. Ho kan setje på ein bøyel, eller noko som heiter spenge. Det er færre og færre leger som øskjer å operere denne type plager fordi det ofte kjem tilbake.

Hverdagstips – leve med smerter 1. Ta smertene dine på alvor. 2. Vi må bare, enten vi vil eller ikke, akseptere smerten, ikke motarbeide den. 3. Vær konkret når du sier fra om dagsformen din. Tåkelegging kan lett bli misoppfattet, de rundt deg er ikke tankelesere. 4. Det er lov å ha dårlige dager, finn balansen mellom hvile og aktivitet. 5. Lag en plan for deg og smertene dine, tren eller utfør andre gjøremål som du klarer/behersker. 6. Ta pauser, gjør litt om gangen. 7. Prøv å unngå lange perioder med hvile eller aktivitet, det er bedre å variere oftere utover dagen. 8. Start med et lavt aktivitetsnivå og øk etter hvert som kroppen tåler mer. Bli ikke fortvilet hvis du får økte smerter en periode hvis det er lenge siden du har trent. Det er helt normalt, men ikke press deg langt over smerteterskelen. Dette kan medføre at kroppen reagerer «motsatt» på treningen. Som regel er det bedre med flere turer i løpet av dagen enn en «helvetesøkt». 9. Det kan være vanskelig, men prøv å hold deg i best mulig fysisk form. Tren gjerne de delene av kroppen som ikke har så mye smerte. Dette gir gode signaler videre til resten av kroppen. 10. Lær deg å slappe av, prøv å finne en god stilling, sitte/ ligge, riktig pusteteknikk, hør gjerne på musikk, les en god bok, kast «det skulle jeg ha gjort-tankene» ut døren. Varier sitte- og liggestillingen. 10 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

11. Gjør ting som er meningsfylt for deg og gir deg glede. 12. Vær ikke redd for å be om hjelp fra familie og venner til det du ikke klarer, men det skal ikke være din sovepute for ikke å gjøre det du vet du klarer selv. 13. Ta kontroll, ikke la smertene styre livet ditt. 14. Stress kan forsterke smerte, det samme kan dårlig humør, depresjon og lite søvn. Du kan forebygge en del selv gjennom avspenningsøvelser, aktiviteter du liker, musikk, mosjon og sosiale sammenkomster, selv om dette kan være vanskelig å få til. Prøv, ta det i små porsjoner om det kan være til hjelp – stikk innom en venn eller besøk gamle kolleger. 15. Det er mange små hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere. Bruk fastlegen og ergoterapeuten i kommunen. 16. Medisiner har innvirkning på kroppen. Få fastlegen til å ta en utvidet blodprøve for å se om du bør ta vitamintilskudd. D-vitamin er noe vi nordboere ofte har for lite av. 17. Kroniske smerter kan medføre en litt dårligere hukommelse. Bruk kalender, notatblokk, huskeliste på mobilen e.l., så sparer du masse energi på å ergre deg over det du ikke husket å gjøre den dagen. 18. Smerte og medisiner kan ofte gi nedsatt appetitt. Næringsmidler til spesielle medisinske formål kan du søke om å få dekket på blå resept. Dette gjelder kun visse sykdommer/tilstander. Kilde: Oslo og Omegn/Øystein Holmelid

På neste møte tok me turen til Eigersund.

Dette har dei siste åra vore min måte og takle motgang på. Når eg synest livet har vore meiningslaust har eg så langt det har vore mogeleg teke med meg fotoapparatet ut. Kanskje har eg ikkje hatt ork til å gå lenger enn rett utanfor mi eigen dør – men med fotoapparatet i handa så ser og opplever eg verda på ein heilt annan måte. Eg ser farger der eg eller synest alt er grått og trist. Eg ser skatter i veggrøfta- der eg elles før kun såg søppel. Dette har gitt meg openbaringar og livsgnist fleire gonger då livet har følst heilt håplaust. Det opplevast svært godt for meg å få dela desse bileta og ord med andre som treng ei lita oppmuntring, då vert det slik som Garborg seier: « Når du gjer noko som det er meining i så får livet meining». I korte trekk er det dette me snakka om på medlemsmøtet i haust. Alle som var på møtet fekk kvar sitt kort med ord på som me hadde ein dialog omkring. Dette var «god mat» for sjela til oss alle som var tilstade. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 11


Glimt fra lokalavdelingene

Glimt fra lokalavdelingene Behandling hjå ein fotterapeut gjev ikkje refusjon frå NAV difor må pasienten dekke alt sjølv. Er tærne vår også eit tabuområde på lik linje med tannbehandling?? Eg berre spør. Tekst og bilder Modil Byberg

Sunt kosthold – kven, kva og kvifor? På sist møte hadde me besøk av Ingunn Persett som er lærar med spesialisering i kosthold. Det er ikkje tvil om at kosthold og vekt påverkar helsa vår. Ho klarte på ein enkel og biletleg måte forklare oss om forskjellen på næringsstoffa. Ho lærte oss om korleis ein regner ut dagens kaloribehov i høve til vekt, forskjell på metta og umetta feittsyre. Dette gav meg ei aha oppleving, eg har no bytte ut alt hardt smør med flytane smør. Tilslutt var me var alle samde om at uansett så handlar det om å kunne leve godt – medan me lever. Som vanleg består også møta vår av eit enkelt måltid, kor det er god tid til «drøs» og sosialt samvær. Så avsluttar me med eit lite lotteri, som er svært populært. Pengane me her får inn vert satt av til turen som me har på våren. Me har gradvis sett at det kjem fleire på møta vår – noko som gjev oss i styret motivasjon til å fortsetja. Me har også sett ein auke i medlemstalet vårt. Me klappar oss på skuldra og seier at me no er på rett veg. Tekst og bilder: Modil Byberg

Min erfaring med varme Det er vitenskapelig dokumentert at varme kan være med å hjelpe mange med langvarige smerter. Det er også ei god hjelp for både revmatikere og personer med MS, derfor er det mange organisasjoner som arrangerer behandlingsreiser til land med varme. Smerteforeningen arrangerer også årlig slike behandlingsreiser. Eg har levd med langvarige smerter i snart 20 år. Vinteren då det er kaldt er ei vanskelig tid. Blir stiv og smertene blir verre. Har dei siste 5 åra vore så heldig at eg reiser vekk i Januar, dvs at me ikkje har ferie på sommaren. Dette har vore til stor hjelp og gjer at eg klarer meg betre gjennom vinteren. Trening i varmtvannsbasseng har vore til stor hjelp for meg. Eg starta med slik trening for å få opp bevegeligheten etter ein skade, måtte også lære å gå skikkelig på nytt. Frå før hadde eg erfaring med varmtvannsbasseng gjennom babysvømming , der eg gjekk med borna mine frå dei var 3 månader gamle. Det var utrulig for meg å sjå kor godt borna klarte å bevege seg i varmtvann. Alt då kjente eg 12 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

også sjølv kor godt det gjorde på kroppen min, som på det tidspunktet sleit med bekkenløysing. Det var fastlegen min som først henviste meg til trening i varmtvann leia av fysioterapeut. Då betalte eg ein liten eigenandel. Nokre kommunar har enda ei slik ordning, der fysioterapeutar driv trening med grupper som har henvisning og får då ein stor del refundert. Dessverre er det mange kommunar som har kutta dette ut og heller overført dette oppdraget til privatpraktiserande fysioterapeutar. Då vert prisen ein heilt annan og folk som treng denne behandlinga kan oppleve at dei ikkje har råd. Då eg flytta til Stavanger og meldte meg inn i Smerteforeninga så hadde lokallaget slik trening for medlemmane sine. Dette var eit fantastisk godt tiltak som alt for få nytta seg av. Dessverre så blei dette så dyrt for lokallaget ( leige av basseng + betaling til fysioterapeut) at ein måtte kutte det ut. Veit at det er andre organisasjonar som har eit slikt tilbod til sine medlemmer, og også andre lokallag i Smerteforeninga.

I Stavanger er det no kun privatprakti­ fysioterapeutar som tilbyr se­­ran­de ning. Tilbodet er svært popu­ slik tre­­ lært så dei som er kome inn i ei grup­­­pe fortsett i årevis. Etter å ha venta i over eit år er eg no kome inn i ei grup­pe Her er det menneske med mange typar utfordringar. For eigen del kjenner eg at muskulaturen min er meir avslappa etter varme, eg får trent opp meir bevegelighet og det hjelper på smertene. I tillegg får ein trent så vell balanse som kondisjon og styrke. I byrjinga er det lett å «overtrene» det er lett å ta ekstra i for bevegeligheten vert større å ein kjenner ikkje smertene på same måte . Eg blir litt «gira» når eg klarer å gjer bevegelsar som eg ikkje klarer elles. Dette gav meg i starten nokre dagar med gangsperre, men etter kvart så lærer ein å kjenne betre kva kroppen toler. Fysioterapeuten som trener vår gruppe heiter Olaug Lunde Kolnes, ho fortel at ho har drive på med denne type trening i ca 7 – 8 år og trivest svært godt med dette, då ho ser at det er mange som har stor nytte og god helsegevinst av treninga. Den sosiale biten skal ein heller ikkje undervurdere. Det å komme saman med andre som også har sine «skavan-

ker», ein kjem nært innpå kvarandre. Etter at me har hatt ein time i lag i bassenget så avsluttar dei som ynskjer det med å ta ein kaffe/ te kopp og litt vaffel i lag. Det er ein liten kafé i same bygget difor er dette mogeleg.

I Stavanger er det Varmtvannsbasseng på Tasta, Solborg, Lassa og Tjensvoll. Om ein henvender seg til Stavanger Sanitetsforeining så får ein oversikt over Fysioterapeutar som driv med Vanngymnastikk. Dei fleste kommunane i Rogaland har varmtvannsbasseng. Om ein søker på heimesidene til den enkelte kommune så vil ein finne det under søkarordet: varmtvannsbasseng. Eg abefaler denne typen trening til alle som sliter med ledd, muskler og smerte. Tekst og bilder: Modil Byberg

Møtedatoer i FKS avd. Sør-Rogaland våren 2016 Vi satser på å holde møter 1 gang i måneden utover våren. Vi prøver å variere på å holde møtene henholdsvis i Stavanger og Egersund. I tillegg til foredrag har vi eit lett måltid med god tid for «drøs».Vi har også ein liten utloddning der me øyremerker inntektene til vår årlige busstur. I Stavanger holder vi møtene på Ågesentunet, samme plass som før. Ågesenveien 6. Ligger omtrent rett over Kilden. I Egersund holder vi møtene på Årstadtunet, Johan Wittrupsvei 2, 4372 Egersund Til møtene er i Egersund så reiser vi med toget fra Stavanger og blir hentet i biler på Jernbanestasjonen.

Kom gjerne med tips og ideer til aktiviteter ting vi kan gjøre sammen. Foredragsholdere og liknende. Ta gjerne med ein venn eller nabo til møtene vår. ALLE er velkomne. Lurer du på noko er det bare til å kontakte oss i styret. Geir Høiland, leder. Tlf 97762022 Birger Aam, nestleder. Tlf 51495200/ 97477918 Åse Skarde Høiland, sekretær og likeperson. Tlf 98762022 Modil Byberg, kasserer. Tlf 41555634 Inger Sunde Aam, styremedlem Tlf 51495200 / 95441370. Du når også lokalavdelingen på E-post: fks.sor-rogaland@kroniskesmerter.no

Mandag 25. januar kl 1830 i Eigersund Grete Lind snakker om HVERDAGSHABELITERING Mandag 22. februar kl 1900 i Stavanger, dette blir Årsmøtet vårt. Mandag 14. mars kl 1830 i Eigersund Bitten’s sjåførskole blir med og snakker om bla medikamenter i forhold til bilkøyring. Mandag 25. april kl 1900 i Stavanger Program er ikkje heilt klart enda. Lørdag 28. mai reiser me på dagstur med Buss. Pris ikkje fastsat men ca 250 kr. Da er det også inkludert mat. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 13


Haugesund og Omegn

Glimt fra lokalavdelingene

Reisebrev fra FKS avd. Haugesund og Omegns tur til Torremolinos 7. – 18. september 2015 Hei alle medlemmer, nå er rekreasjonsreisen over for dette året også.

Denne gangen var vi 28 stk. som startet fra Haugesund Lufthavn Karmøy den 7. september til Malaga. Videre med buss til Torremolinos og Apartamentos Bajondillo. Innkvarteringen gikk fint og det var godt å komme i seng rundt kl. 2 om natta. Neste morgen var det informasjonsmøte på terrassen med påfølgende sightseeing i gamlebyen og til plazaen i sentrum. For mange var dette første møte med Torremolinos, en forholdsvis liten by hvor det er greit å gjøre seg kjent og finne frem. Det er på turer vi lærer hverandre å kjenne og det er koselig å se hvordan vennskap utvikler seg i løpet av ferien. Dagene gikk mye i bading på stranda eller i bassenget. Sol og varme gjør noe med stive kropper. På stranda fant vi også i år «massøren» den svensk utdannede fysioterapeuten og kiropraktoren, som gjør underverker med oss.

Stranda og promenaden gjør seg godt for flotte turer både i soloppgang og ellers utover dagen, men ikke minst for de som ønsket et morgenbad. Strandpromenaden går sammenhengende milevis langsmed kysten, fra tettsted til tettsted, så de sprekeste blant oss hadde nok å bryne seg på. Hotellet arrangerer utflukter hvor det er anledning å delta for dem som vil. Mange tar seg ut på egenhånd med leiebil eller tog til stedene de ønsker å besøke. Torsdager er det populært å dra på marked. Når kvelden nærmer seg møtes vi på terrassen og slår av en prat før vi går ut og spiser middag. Det er et rikt utvalg av spisesteder og noe for enhver smak. Dagene går så altfor fort. Vi håper alle har fått nytt godt av sol og varme og at batteriene er oppladet før vinteren, fylt med mange D-vitaminer. Vi har hatt noen flotte dager i sammen og ekstra kjekt at alle holdt seg friske. 14 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Reisekomiteen takker for en fin tur. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 15


Glimt fra lokalavdelingene

Glimt fra lokalavdelingene

Her er det full fart Høsten er kommet og med det starter aktivitetene i avd. Haugesund og Omegn

Julebasaren

Mannekengoppvisning

er en viktig inntektskilde for å drive aktivitetene våre. I tiden frem til julemøte gjøres det en enorm innsats av medlemmer som sitter og selger lodd rundt om på kjøpesentrene. Og en hjertelig takk til alle dem som kjøper lodd. Gunvor og Jorunn, to blide loddselgere.

ga fullt hus på medlems­møtet i oktober.

I Haugesund er vi så heldige å ha et Revmatismesykehus med basseng oppvarmet til 33 grader.

Bergen og Omegn

Vi leier 2 timer pr uke. En time med egentrening og en time trening med fysioterapeut. Så absolutt det mest attraktive tilbudet vi har. Reglene sier maks 15 personer i bassenget om gangen og det er som regel fullt belegg. Førstemann mann til mølla prinsippet som gjelder.

Medlemsmøte 17.09.2015

I Karmøyhallen har vi kveldsbading, onsdag mellom kl. 21 og 22, og her har vi plass til flere. Stort 25 meters basseng med ca. 24 -26 gr. for de som liker å svømme. Treningsbasseng med 33 gr. og/eller bob­ 16 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

lebad med 37 grader. Noe for enhver smak. Elisabeth og Martha slapper av i boblene etter flere runder i bassenget i Karmøyhallen. Tirsdag er det trening i gymsalen hos DPS Lysskar med fysioterapeut Susanne Ahlquist. Fengende musikk og godt humør gjør det gøy å trene. Det er ingen påmelding – åpent for alle – har du lyst har du lov. På Feldenkrais og Yoga-trening er det påmelding.

I høst skiftet vi sted for medlemsmøtene, til FFOs lokaler nær busstasjonen i Bergen. Det var naturlig for oss å spørre om noen fra FFO kunne holde et innlegg om hva FFO står for og hvordan de arbeider. Vi var heldige og fikk Laila Nygård fra FFO til å holde innlegget. Hun fortalte om Paraplyorganisasjonen med ca. 70 frivillighetsorganisasjoner i Norge, hvorav ca. 40 er i Hordaland. Alt fra Smerteforeningen til Kreftforeningen, Hjertelungeforeningen med flere. FFO holder kurs og forelesninger med aktuelle tema. Til FFOs lokaler kommer også skoleklasser på besøk. Hun var veldig interessant å høre på og det kom spørsmål fra tilhørerne både under innlegget og da vi hadde kaffe etc. etter foredraget.

Smerteseminar Haukeland Universitetssykehus 02. og 3. november 2015. I mange år har lokalavdelingen av FKS i Bergen servert kaker og frukt under Smerteklinikkens årlige seminar. Dette har vi deltatt på i år også. En del av medlemmene våre har bakt kaker og vi serverte frukt. Ut fra Smerteklinikkens forelesningsprogram dekket vi bord utenfor forelesningslokalet. Kaker, frukt og kaffe gikk ned på høykant. Begge dagene like vellykkede og vi fikk markedsført vår forening. Vi takker Smerteklinikken på Haukeland Universitets­ sykehus for at vi får delta på dette. Tekst: Mette Hofstad www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 17


Helsereise i regi av FKS til Albir Fra 07.10.2015 til 21.10.2015

I

år var vi 27 deltagere fra nord til sør. Det var veldig kjekt at nesten hele landet ble representert. Dette gjorde at reisen ned ikke kunne bli på samme dag. Derfor kom de fra Tromsø om mandagen, de fra Trondheim og Haugesund tirsdag. Oslo (med en største gruppen i år!!) og Bergen kom onsdag. Bjørg, flittig bruker av bassenget hver morgen Det ble en del nye ansikter og gamle ansikter som var veldig kjekt å bli kjent med. I år bodde alle på samme hotell. Det var bra både for den sosiale delen og lett tilgang til fyioavdelingen som ligger på La Collina. Torsdag morgen var det felles frokost og deretter informasjon om oppholdet fra reiselederne Jorunn og Turid.

Det var i år som de foregående årene laget en informasjonsmappe hvor programmet lå. I denne lå også påmeldingsark til de forskjellige turene, arrangementene etc. Her måtte en skrive seg opp på det en ønsket å delta på. Anne Elisabeth fra Fysiakos reiser, informerte om noen av aktivitetene i de 2 ukene oppholdet varte. Det ble også informert om helsetjenestene. Aktivitetene ble lagt mellom torsdag 08.10 og søndag 18.10 pga. ulike ankomst- og avreisedatoer for de ulike avdelingene. Velkomstmiddagen var torsdag på La Collina hvor alle deltok. Praten gikk livlig med nye og gamle bekjente. Det ble sagt noen positive ord om forventninger fra en av deltagerne. Fredagen ble benyttet til å orientere seg i Albir og noen fikk fysioterapi. Høydepunktet fredag ble Boccia. De fleste deltok så det ble lange omganger med mye heiing og ”dessverre” noen menn som ble vanskelige å slå! Lørdag formiddag var det lørdagsgrøt på kirkesenteret i Albir for de som ønsket det og grillaften på La Collina. Grillaften er et av høydepunktene under oppholdet. Kjøkkenet på La Collina er meget bra. Så dette er noe de som har vært i Albir gleder seg til. Søndag er markedsdag i Albir, og det er om å gjøre å være tidlig ute før det blir for varmt og for mye folk. Fra markedet var det mange som kom tilbake med fulle poser med ting til seg selv, og kjente og kjære. Solgården hadde i år jubileum. Dette ble markert denne søndagen med konsert, og de som ønsket det av deltagerne var tilstede der. De kom tilbake og var veldig fornøyde. Mandagen var den årlige dagen for besøk hos Åge i Gamlebyen i Altea. Han har omvisning i den nydelige gamle byen om kvelden og middag på Casa Vital som restauranten hans heter. I år var det vær til å sitte ute. Vi fikk servert Tapas av beste sort og vinen hans som han i år har fått en pris for. Alltid kjekt hos Åge !

Vinsmaking

Reiselederne Jorunn og Turid.

Casa Vital. 18 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Noen menn ble vanskelig å slå.

Vinnerne.

En trapp opp og en trapp ned …

Hos Åge i gamlebyen i Altea. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 19


Tirsdag var det ikke satt opp noe program, men de som ønsket det kunne dra til Altea på marked. Onsdag ettermiddag kunne en dra på kunstterapi i Eukaluptusparken og deretter på stranden i Albir. Her koste vi oss med ost, kjeks og vin. Om kvelden onsdag er det torskemiddag på La Collina. Denne middagen er godt kjent i området rundt Albir og alltid mye folk. I år som i 2014 ble det tur til vingården Mendoza i Alfas del Pi. Her ble vi guidet og fikk informasjon om hvordan vinen ble laget. Smaksprøver på de forskjellige vinene fikk vi etter en forklaring om hvilke druer, lagring etc. Etter et par timers prøving og testing kunne vi kjøpe vin i gårdsbutikken. Det ble livlig stemning i bussen tilbake til hotellet. Fredagen hadde vi Boccia på La Collina igjen. Like livlig og vellykket som sist. Et av oppholdets høydepunkter er Benidorm Palace med middag og et fantastisk show med musikk, sang, akrobatikk og dans. Noen av deltagerne var ikke med denne gangen og det kunne en angre på? I år var programmet endret og var flott. Lørdag ettermiddag var det tur til Mueso Delso i Alfas. Her bor den 80 år gamle norske sykepleieren Signe Delso som fant den store kjærligheten i den spanske kunstneren Delso. Hun er nå enke og har åpnet hjemmet sitt for besøkende. De som var med dit kom tilbake med stjerner i øynene. Dette var noe de ønsket å gjenta. Det å vandre rundt hos henne hadde vært en opplevelse. Om kvelden var det middag på Sun Garden. Denne restauranten ligger en kort gange fra La Collina. Vi satt ute og fikk servert nydelig mat. Så var det blitt søndag igjen med marked i Albir og siste dag før hjemreise for de som skulle til Tromsø. Noen av oss andre måtte benytte sjansen til å fylle litt ekstra i kofferten også. Avskjedsmiddagen ble holdt denne kvelden slik at alle kunne delta. Reiselederne Turid og Jorunn ble overrakt gavekort på ”spadag” på fysikalsk avdeling på La Collina. Fredrikstadgjengen laget en flott avslutning på 2 vellykkede uker i Albir. Været disse ukene kunne vi nok ønsket oss bedre, men det lar seg vanskelig styre. Vi fikk oppleve skikkelig ”Bergensvær” med regn i strie strømmer og torden. Det ble likevel mange anledninger til å gå på stranden og å få en dukkert i sjøen eller nyte solen i og ved bassenget. Haugesund bidro med ukenes sprekeste morgenbader. Hver morgen selv om vanntemperatur og regn i luften ikke var av den beste sorten.

Turid og Arne Ove i dronning og kongestolen.

En del av kunstverkene i

Museo Delso.

Vin og ost etter en flott omvisning.

En flott tur og sier vel møtt i Albir høsten 2016. Tekst: Mette Hofstad 20 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 21


Smertepasientens perspektiv på Apotek Linda Marie Lintunen – 15/10-15

D

enne teksten er et lite utdrag fra et foredrag jeg holdt i høst for kliniske farmasøyter. Jeg heter Linda – jeg er 37 år – utdannet sykepleier- og min egen helseutforsker. Hvis folk spør hva jeg gjør: pleier jeg å si at «jeg jakter på bedre helse.» Eller «at jeg jobber med helsa.» Først en liten svipptur innom i mitt liv som kronisk migrenepasient, før jeg snakker om hva jeg synes kan være viktig for meg som pasient og dere som farmasøyter – i apotekhverdagen. Jeg har hatt spenningsrelatert migrene (altså spenningshodepine og migrene) siden 2002. Den utviklet seg til å bli kronisk i 2004 – med varighet fram til idag. Migrenen utviklet seg langsomt, og jeg gikk fra å ha migrene 1 gang i måneden - til annenhver dag, da den ble kronisk. Fra 2004 til i fjor svingte migrenen veldig – fra litt bra til veldig dårlig- stort sett ganske så dårlig. Da jeg ble syk jobbet jeg som assisterende avd. sykepleier ved en demensavdeling i Oslo, samtidig som jeg studerte Helseledelse ved BI. Jeg var frisk – sosial – aktiv – og hadde til enhver tid mange baller i luften. Jeg ble revet ut av mitt vanlige liv- til et liv med smerterdet er ingen annen måte å si det på. Det var opprivende, det var kaos og det var grusomt. Fra å ikke ta noe medisiner til å være fullstendig avhengig av det.

S

iste halvdel av 2004 lå jeg med konstante daglige smerter-pga. at jeg hadde tatt for mye medisiner, overforbrukshodepine. Annenhver dag migrene og sterk spenningshodepine- da tenkte jeg mitt ”er dette det nye livet mitt..?” Etterhvert fikk jeg god hjelp til å komme meg ut av denne avhengigheten- noe som det faktisk er. Tiden gikk og dagene ble lange, og behovet for å snakke med andre i samme båt meldte seg. Jeg meldte meg inn i Oslos lokale avdeling i Norges Migreneforbund, der jeg senere hadde sentrale verv. Fra 2006 jobbet jeg som forbundssekretær i full stilling på samme sted.

22 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

I fra 2013 har jeg også vært engasjert sentralt og lokalt i Foreningen for Kroniske Smertepasienter. Nå er det 4 år siden jeg jobbet sist - men jeg har vært heldig å prøve ut flere arbeidspraksiser via NAV. Det har fungert med varierende grad av hell rent helsemessig, men gitt meg ekstremt mye på andre måter- Blant annet har det gitt meg tilbake selvtillit ifht å komme meg ut i jobb senere, og også håp. På bakgrunn av alt dette har jeg sittet utallige timer som rådgiver - fungert som likemann og samtalepartner for svært mange migrenepasienter og smertepasienter- og jeg gjør det fortsatt den dag i dag. Mars 2014 ble et vendepunkt i mitt liv. Da startet jeg opp hos en kiropraktor, som stilte en nakkeskade diagnose som han relaterte direkte til min migrene.

E

tter behandling hos han fra 3 ganger per uke til nå 1 gang hver 3 uke- har jeg nesten ikke migrene. Spenningshodepinen sliter jeg fortsatt med- men for meg er det blåbær ifht slik det var. I 2004 ble alle drømmer og framtidsutsikter satt på hold på ubestemt tid- dette resulterte etter hvert i en utforskerdel av meg selv. Å ha migrene så ofte- og å være forsker i sitt eget liv er tidkrevende -dyrt og «sosialt» - Kanskje ikke den type sosial man VIL være- ved å møte ulike behandlende instanser opptil flere ganger per uke - men i mine øyne måtte være. Ofte var dere (og min familie såklart) de eneste jeg så den uken- det er faktisk helt sant. Jeg har ikke tall på antall apotek jeg har vært innom, men jeg har 1 hovedapotek nær der jeg bor - og 3 andre ”faste” jeg bruker i løpet av året. Jeg var helt avhengig av forebyggende daglig medisinering – og også hatt blå resept på en mengde ulike legemidler– alt i migreneforebyggende øyemed. I tillegg har jeg også et helt fantastisk nettverk bestående av familie-venner og en supermann av en ekte-

mann. Jeg hadde ikke klart meg uten disse gjennom de siste 11 årene. Mine egne erfaringer som kronisk migrenepasient og samtaler med smertepasienter er mitt grunnlag for det jeg nå skal prøve å få fram, nemlig

H

va jeg synes er viktig for farmasøyter i apotek å kjenne til, i møte med kroniske smertepasienter. Jeg vil prøve å sette det hele i et reflekterende perspektiv for dere, samtidig som jeg vil prøve å komme med konkrete tilbakemeldinger. Jeg tror dette kan bidra til å se ”hvor vi kommer fra”. Snakk med kundene deres (!) armasøytene kan legge til rette slik at kundene deres får et skikkelig utgangspunkt for videre behandling, og at pasienten får fullt utbytte av og god nok informasjon om den medisinske behandlingen. Ansvaret for behandling ligger primært hos legen/spesialisten- men vi trenger å bli minnet på, og det er ALLTID bedre med mer info og tips enn ingen. Ofte er legebesøkene preget av mye informasjon, og vi som smertepasienter glemmer ofte og mye- dels på grunn av smerter , men også bivirkninger av medisiner.

F

Smertene plager meg så mye at jeg ikke klarer: • å stå opp • å kle på meg • å spise • dra til apoteket-å ta medisiner-å dra på jobb • å være på jobb • å sosialisere • å samtale med andre • å stå/sitte/ligge/tenke/snakke/se på tv eller bare «være» i mitt eget skinn • å ta vare på barna? Andre enn meg selv? Hva ligger bak dette? Hvor mye kunnskap har du om dine kroniske smertekunder ? Vi setter pris på at dere snakker med oss- blir kjent med oss og ser oss! Kontinuitet og stabilitet ved vårt faste apotek har mye å si – vi setter pris på at dere blir flinke på meg som smertepasient. Vi går stort sett til det samme apoteket- som vi kjenner og blir gjenkjent- dette er en viktig del av vår hverdag. Ofte er apotekbesøkene et av de få sosiale arenaene vi møter folk på grunn av sterke smerter. Kroniske smertepasienter stiller sjelden opp til legetime, konsultasjon, avtaler, apotek, møter etc. med sterke smerter- eller sterkt påvirket av medisiner, og når vi først kommer ser vi relativt friske og raske ut – eller i det minste oppegående (og det er vi jo også innimellom slagene). Jeg har mye vondt, men ikke akkurat her og nå i disse minuttene hos dere. Dette er kun en refleksjon jeg synes er viktig å presentere til farmasøytenes møte med smertepasienter.

Vær nysgjerrig! Still de riktige og viktige spørsmålene – vær delaktig! Med utgangspunkt til migrene og hodepine kan dette være spørsmål som; Hvor ofte har du hodepine? Hvor ofte har du migrene? Hva er varigheten på anfallene? Hvilke medisiner tok du? Hadde du effekt av medisinene? Hva med bivirkninger? Evnt utløsende årsak? Det er mye å lære av her! Snakk om medisinering, dosering og bivirkninger uoppfordret- eller spør oss. For mange er medisiner svært skummelt- selv for oss ”drevne”, vi vil helst ikke ta medisiner overhodet. Vi bytter også medisiner til tider, noen oftere enn andre – vi setter stor pris på deres kunnskap! Da nullmedisinering eller annen type selvmedisinering ofte er ineffektiv, er det kjempe viktig å gå igjennom dosering og bruk, - veldig tydelig. Skrive det gjerne ned til oss. (Dette er spesielt viktig ved nydiagnostisering.)

E

n av de tingene som er stor stresselement er generisk bytte av medisiner – vi ser på dette som et ekstra belastende. Vi vet hva som virker for oss – og et bytte kan ofte føre til mer bivirkninger og/eller uønskede virkninger. Mange med smerter frykter det de tror er «sterke» medisiner, samtidig kan de ha et overforbruk av ikke-reseptbelagte legemidler. Snakk om medisinoverforbruk – er det normalt å ta ibux og paracet daglig? Hva gjør dette med kroppen? Hvor mye kunnskap har du som farmasøyt om dine kunder, spesielt de faste/gjengangerne? Er det diagnoser du aldri har hørt om? Bred kunnskap om diagnoser kan hjelpe mye i ditt møte med smertepasienten! Støtte i hverdagen! Jeg som kronisk pasient trenger håp! Jeg trenger progresjon og å være en del av en bevegende prosess- «at det skjer noe». En svært viktig del av deres jobb er i mine øyne å være positive, behjelpelige og se oss i det daglige! HÅPET! Dette håpet er noe en kronisk smertepasient alltid knuger seg til, i det vi ikke øyner håpet blir ting svært vanskelig – og det blir problematisk for dere som leger og behandlere og få med seg pasienten «på laget». Dette kan dere bidra med på flere måter. Det er mye dere kan lære av en pasient i et direkte møte, som gjelder for den enkelte- men også på generelt grunnlag- vi er ofte ganske like i tankegangen vedrørende behandlende instanser. Ta oss til side i et avlukke – snakk med oss og la oss lære av dere- av hverandre! Livet som kronisk smertepasient kan være en berg og dalbane. Noen gode perioder, deretter noen dårlige osv. Vi møter dere både medgang og motgang. Vi trenger deres blide hjelpende åsyn hele veien! www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 23


Bøkene lindrer Fridas smerter

Hva kan apotekene bidra med rent fysisk? App på sine hentemedisiner- finnes allerede ved noen apotek. Dette bidrar til lav ventetid og forutsigbarhet for pasienten - et meget godt tilbud til oss som har utfordringer med å stå oppreist å vente i kø. Stoler - venteområde - ventetid Gode stoler, nok stoler, mulighet for å sitte et annet sted å vente. Skjerming Det er ikke alltid like bra skjerming ved apotekene, den lille veggen imellom seg og neste kunde kan virke ekstremt tynn og liten ved dårlige dager. Er det muligheter for å bli tatt med på et lite avlukke i stedet? Snakk med din kunde, spør han. Medisiner! Nok på lager? Hva gjør dere for å ha medisiner på lager for de faste pasientene? For oss er det viktig å få alt der og da- og slippe ekstraturer. Ved mitt apotek bestilte de ekstra medisiner til meg, så de stort sett hadde alt inne. Spesielt de aller viktigste / daglige medisinene. Har dere kun utvalgte medisiner- kun fra få leverandører- dette er et velkjent problem for oss gjengangerne. Ofte må vi til flere apotek for å hente alt. Dette kan være en kjempestor belastning for den enkelte. Hva kan dere bidra med her? Bemanning – informasjon Lav bemanning betyr ofte ekstra ventetid – når er det lavest bemanning? Kan dette informeres/formidles om til kundene? En annen ting er utskifting av personale og lite kontinuitet- en faktor som påvirker oss som smerte kunder. Vi drar til de apotekene de dere kjenner oss og der vi føler oss godt ivaretatt. Livet snur seg nå sakte men sikkert tilbake til det bedre. De avhengighetsskapende medisinene er tatt bort, lege-spesialist og apotekbesøkene er kraftig redusert – noe som er veldig befriende! En frihetsfølelse jeg unner alle mine smertevenner.

Først da Jørn Lier Horst skjønte at bøkene hans fikk lille Frida til å glemme smertene, turte han å si opp i politiet. Skrevet av: Helle Aarnes Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i A-magasinet, i august 2014 og gjengis i Glimt med tillatelse fra A-magasinet. «Har vurdert frem og tilbake om jeg skulle tørre å skrive … Jeg er nå på sykehuset i Kristiansand … med min datter (9 år) som har en diagnose som i realiteten ikke finnes. Hun har kronisk store smerter … Det triste er at de til nå ikke har funnet smertestillende som fungerer på henne. Men en god bok gjør at man «glemmer» smertene litt, og sannelig ble denne boken en god smertelindring.» En septemberdag for snart to år siden tikker en Facebook-melding inn i skrivestuen til Jørn Lier Horst i Stavern. Den er fra mammaen til ni år gamle Frida; en lys, liten jente med fine fregner over neseroten. Frida har en sykdom som gir henne store smerter. Helt siden barnehagen har smertene vært der, i perioder døgnet rundt. Ingen smertelindring har virket, sykdommen har nektet henne fred. Så Frida har sluttet på håndballen, sluttet å sykle, og i lengre tid har hun gått på skole på sykehuset. Mina - hennes beste sykehusvenn - har dødd fra henne.

24 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Takk Så når mamma Kristine en høstkveld tar mot til seg og skriver til en av Norges mest suksessrike krimforfattere, er det fordi hun vil takke. Hun vil takke for at Frida, gjennom Jørn Lier Horst, har funnet bøkene. Når jenta med den fregnete nesen dukker ned i en bok, forsvinner smertene, og hun flyr til en annen verden, løftet av bokstavene og fortellingene, slik nesten bare barn klarer. «En drømmereise», forklarer mamma Kristine. Å lese den meldingen den septemberdagen gir Jørn Lier Horst mot. Han er forlengst en både bestselgende og prisbelønt forfatter, men fremdeles ansatt som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt. Nå gjør han det han lenge har utsatt: Å sende sin oppsigelse. Senere skriver han til Fridas mamma: Det var det du skrev den gangen - om at hun glemte smertene og alt annet når hun leste, som fikk meg for alvor til å vurdere å slutte i politiet og bli forfatter på heltid. På mange måter er det Fridas skyld at jeg sluttet i politiet og ble heltidsforfatter. «Fram til det tenkte jeg på politiyrket som noe viktig. At det var i den jobben jeg kunne avslutte en arbeidsdag og tenke at jeg hadde gjort verden til et litt tryggere sted. Det var denne følelsen av å utrette noe betydningsfullt som jeg ikke trodde jeg kunne få som forfatter. Med ordene dine forsto jeg også hvordan forfatterrollen kan være betydningsfull. På mange måter er det derfor Fridas skyld at jeg sluttet i politiet og ble heltidsforfatter», svarer han Kristine. Lindring Han begynner å sende Frida bøkene sine. Hver gang han har skrevet en ny bok i Clue-serien, hans krimserie for barn og ungdom, sender han det aller første eksemplaret videre til Frida. Hun får bøkene før alle andre. Lydbøkene også; han vet at de hjelper henne når hun våkner om natten. Han skriver og spør hvordan det går. Og mammaen svarer: Vanskelig å finne ord etter denne meldingen, ble rett og slett rørt ... Frida lever seg inn, ser bilder og blir en del av historien. På denne måten blir bøker en form for smertelindring. Lydbøkene går natten gjennom; Frida sovner raskere med dem, og når hun våkner om natten, blir det sovemedisin … Tusen hjertelig takk for alle bøkene, skulle ønske du kunne sett gleden og hvor varsomt hun pakket ned den siste boken hun fikk i sekken for å vise den til lærer og elever.

Siden er Frida blitt 11 år og har møtt Jørn flere ganger. I vår hos henne på Sørlandet, og i sommer, på en av disse varme, døsige ettermiddagene med leende barn og luntende badegjester utenfor forfatterens skrivestue i Stavern. Hun i rosa T-skjorte, stadig litt sjenert, og han sommerjovial i shorts. Verden åpner seg. – Jeg glemmer litt at jeg har vondt. Det er veldig spennende bøker. Slik oppsummer en 11 år gammel jente bøkene til en av Norges mest populære krimforfattere. Selv kaller han ungdomsbøkene for sitt «litterære pauserom». – Det rørte ved meg. At hun glemte smertene når hun leste. Det er stort for en forfatter å få sånne tilbakemeldinger. Skal du få barn og unge til å lese, må du skrive spennende historier. For det er jo dét som er så fint med bøker; at man glemmer tid og sted, sier Lier Horst, som ga ut sin første barnebok i 2012. - Den første voksenboken leste jeg da jeg var like gammel som deg, Frida, sier han. For mange barn blir barneog ungdomsbøker et springbrett inn i voksenlitteraturen. - Selv hadde jeg ikke vært en leser uten Fem-serien og Hardyguttene. Jeg prøver å gjenskape følelsen jeg selv fikk da jeg leste dem. Man kan si mye om forfattersyndikatene som sto bak dem, men for meg var det viktige bøker. Å åpne opp en bok var å åpne opp en hel verden. Ansvaret Meldingen fra Kristine var en av de første tilbakemeldingene Lier Horst fikk da han begynte å skrive barnebøker. Siden har han fått flere lignende henvendelser fra små fans, blant annet fra en kreftsyk gutt. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 25


- Så uforbeholdne tilbakemeldinger får du ikke fra voksne. Det er rart; det jeg sitter her og skriver i den største ensomhet, griper inn i and¬res liv. Det føles ansvarsfullt, men også tyngende. Han hadde aldri drømt om å bli hverken politi eller forfatter. Han ble begge deler, men det gikk altså mange år før han sa opp politijobben og ble heltidsforfatter. Det kunne ha skjedd da han en gang, for 22 bøker siden, frustrert slengte en dårlig krimbok i soveromsveggen og raste til kona at han kunne gjort det bedre selv. Hvorpå hans kone svarte at da syntes hun nok at han burde gjøre det. Og han sto opp av sengen og begynte på sitt første manus. Det kunne også ha skjedd åtte år senere, i 2011, da han hørte kulturminister Anniken Huitfeldts tale til årets vinner av Bokhandler-prisen og for første gang følte seg mer som forfatter enn politimann. Det styrket selvtilliten hans, sier han, men Jørn Lier Horst er en strukturert og ordentlig mann med plikt og huslån, så han måtte forsikre seg enda litt mer om at det ville være klokt å si opp jobben. Og så kom mailen fra Kristine. Selvfølelsen I dag er Frida i gang med å trappe ned på smertestillende. Sykdommen, som heter vaskulær malformasjon, er kronisk. Blodårene hennes er filtret sammen til et slags nøste, som gjør at hun har hatt endel blodpropper. Hun synes det er litt skummelt, for hun lurer på om hun kommer til å få veldig vondt igjen.   Foreløpig tar vi en dag av gangen. Vi prøver å ikke ha fokus på hvordan tilstanden vil være i fremtiden, forklarer moren.Jørn skriver for tiden på tre bøker. En av dem er til Clue-serien, den kommer i høst. - Jeg vurderer å ha med en sint, gammel dame som heter Frida i en bok. Men da blir du kanskje sur? spør han Frida. Ingenting ved reaksjonen hennes tyder på at hun vil bli sur. Tvert imot. Hun ser riktig glad ut. Et dilemma Den tidligere politimannen sier han har stor nytte av sin yrkesbakgrunn. Flere kriminalsaker har inspirert ham direkte i skrivingen. Og skal man være ærlig, og det må man når man snakker om eks-politifolk, så lager han jo underholdning av andres tragedie. - Ja. Det har jeg tenkt mye på. For meg ble det et voksende dilemma. Jeg tror det skaper en nerve i bøkene at jeg har stått ansikt til ansikt med andres fortvilelse, sorg og anger. Jeg har vært tett på mennesker i ekstreme situasjoner. Store personlige tragedier. Jeg treffer av og til faren til en jente som ble drept. Jeg etterforsket drapet, og jeg treffer ham på årsdagen og litt innimellom. Så jeg spurte ham om dette. Først ble han helt stille. Så sa han: «Vi har alle bøkene dine». Han syntes det var interessant å følge en etterforskers tanker og vurderinger. I tillegg var det en virkelighetsflukt. Han visste at rettferdigheten ville skje fyllest, og at det ville bli orden i kaoset. Politiblikket Det hender at han savner politijobben. Å være en del av det 26 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

som skjer, når det skjer. Å ha den innsidekunnskapen. Nå kan han bare lese om det i avisene. - Jeg har fremdeles det de kaller «politiblikket». Når jeg kommer inn et sted, lar jeg blikket gli over lokalet. Jeg setter meg gjerne innerst for å kunne ha oversikt. Det er en årvåkenhet som kom med jobben. På den annen side: Det er greit å slippe å være et sted og vite at to bord bortenfor sitter en som banket opp kona i forrige uke. Jeg brukte tre år av yrkeslivet mitt på en sak der gjerningsmannen forsvant på moped. Fremdeles memorerer jeg skiltene på mopeder. Det er en yrkesskade. Men det som har vært viktigst å beholde, er det som alltid har vært min største drivkraft: Nysgjerrigheten og engasjementet, sier Jørn Lier Horst.

En av tre nordmenn lever med kronisk smerte.

Julegaven I fjor, på julaften, åpnet en spedbygd, liten jente med fine fregner den pakken hun hadde gledet seg aller mest til. Hun hadde lagt bak seg et halvt år med store smerter, fire av månedene på sykehus. Og nå åpnet hun pakken fra Jørn Lier Horst. Noen dager etter tikket det inn en melding til forfatteren:

Finnes det engler på jord, må du være en av dem ... Frida hadde en god dag på julaften (i den grad det er mulig) ... Som hun sa selv i går: «Mamma, ikkje det at æ ikkje blei glad for alle gavene æ fekk, men æ blei mest glad for bøkene.» Tror jeg aldri kan takke deg nok.

Livsutfoldelse er den beste medisinen Intervju med Per Egil Haavik, seksjonsoverlege ved smerteklinikken, Stavanger Universitetssjukehus. Gjengis med tillatelse fra Allers Tekst Siw CH. Teigland

Ingen trylleformel kan fjerne kroniske smerter. Medisiner og behandling kan lindre, men det viktigste er å skape et meningsfylt liv utfra din situasjon. Livsutfoldelse som medisin! En provoserende påstand for den som lever med ulidelige smerter hver dag. Provoserende fordi den som er invalidisert av smerter har et håp om at hun eller han en dag skal våkne opp smertefri og livet slik man gjorde før. – Å leve med smerter er en stor sorg i livet og innebærer mange tap. Vi ser på smertefrihet som et urealistisk mål. For smertepasienter gjelder det å gjenerobre livet sitt, på et realistisk nivå. Å godta situasjonen og unngå områder med stor risiko for å mislykkes, men heller se etter mulighetene for hva som gir deg bedre livskvalitet, sier Per Egil Haavik, seksjonsoverlege ved smerteklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus. Han har ledet smerteklinikken siden 1994 og jobber hovedsakelig med behandling av pasienter med akutte og kroniske smerter. Hit henvises de vanskeligste tilfellene av fastlegene, og klinikken har et års ventetid. – Hva slags behandling tilbys smertepasienter? – Noen har nytte av en del medikamenter. Ved nociceptive smerter har mange effekt av Paracet og Ibux, som har få bivirkninger. En stor del pasienter med nervesmerter har nytte av medisiner som blir brukt mot epilepsi og depresjoner fordi de påvirker signalstoffer i nervesystemet. En tredje gruppe medisiner er flere typer morfinpreparater, blant annet Paralgin forte. Nevropatiske smertepasienter kan mer-

ke effekt av disse – mens noen forverres. Morfinpreparatene er farlige fordi de gir fysisk og psykisk avhengighet, mister effekten på sikt, og dosene må økes. Cannabispreparater kan ha noe smertestillende effekt hos pasienter med kreft og MS, men er sparsomt dokumentert og kan påvirke intellektet og evnen til å ta imot kognitiv behandling. Injeksjoner med epidurallignende stoff kan være til nytte hvis det brukes til øke aktivitet og redusere annen medisinbruk. Uansett anbefaler vi smertepasientene til å øke sitt aktivitetsnivå. – Hvordan kan man øke aktiviteten med smerter? – Ulike smertemestringsteknikker har effekt – som tankeforestillingsbilder, avspenningsteknikker, selvhypnose og andre metoder som hjelper til å fokusere på andre områder enn smertene. Vi ønsker å stimulere til at pasientene tar tak i livet sitt for å bedre livskvaliteten. – Kan annen alternativ behandling hjelpe? – Det finnes en viss dokumentasjon ved bruk av akupunktur, men behandlingen gir kortvarig effekt og virker passiviserende og vanedannende. Alle former for behandling og aktiviteter som ikke er helseskadelige eller ruinerende kan man benytte seg av – men ikke mens vi prøver ut en annen behandling. – Hvilke andre metoder kan hjelpe? – Halvparten av dem som prøver apparatet TENS, som gir elektrisk nervestimulering, velger å fortsette med dette. Det gir en god lindring for noen, og også en mestringsopplevelse. Trening gir god smertelindring ved artrose. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 27


– Hva har kostholdet å si? Ha et variert og sunt kosthold. Mye fett og søtsaker er uheldig, også kunstig søtningsmiddel som virker apetittstimulerende og kan forverre problemer med overvekt. Prøv ut om det er visse matvarer du blir verre av. – Hva er de største utfordringene for smertepasienter? – Bortsett fra smerteproblematikken kan mange se friske ut. De kan føle seg mistenkeliggjort for å bli tatt for å være hypokondere og trygdemisbrukere. En stor tilleggsbelastning som ofte fører til at man isolerer seg, noe som gjør livet enda vanskeligere og mer smertefullt.

Fire typer smerter: Nociceptiv smerte: Ved vevsskade, kan skyldes skade eller infeksjon. Ofte akutt og forbigående. Leddgikt og kreftsykdom kan gi vedvarende vevsskader og dermed vedvarende smerter. Nevropatisk smerte: Skyldes sykdom eller skade i nervesystemet og kan ha mange årsaker. Det mest kjente eksempelet er fantomsmerter. Noen pasienter opplever også fantomsmerter i lamme kroppsdeler. Psykogen smerte: Forårsaket av alvorlig mental lidelse. Forekommer sjelden, men er like ubehagelig som andre typer smerter. Visceral smerte: Skyldes sykdom eller skade i indre organer. Smertene er diffuse og kan forplante seg til et annet sted enn der årsaken sitter, som for hjerteinfarktpasienter som får smerter mellom skulderbladene eller i armen. Mange veier til smertelindring Det finnes mange typer smerter, fra milde, ubehagelige til sterke. Her kan du finne noen metoder som passer for deg. Vær kritisk ved valg av alternativ behandler, velg helst en med offisiell godkjenning. Akupunktur En over 2000 år gammel kinesisk metode hvor nåler settes på spesifikke punkter på kroppen. Skal stimulere egenproduksjon av blant annet endorfiner, kroppens eget smertestillende middel, og serotonin, kroppens «lykkehormon». Aromaterapi Dufter fra eteriske oljer brukes for å stimulere produksjon av endorfiner. Kan kombineres med massasje. Skal virke avslappende, lindrende, kjølende og varmende.

– Hva er ditt beste råd til smertepasienter? – Godta situasjonen, glem nederlagene og husk seirene. Skap et meningsfylt liv på et realistisk nivå. Prøv deg frem med smertemestringsteknikker. Ved å være i aktivitet kan du unngå at smertene tar den ledige plassen i hjernen. Vårt mål er å kombinere flere typer behandlinger, sier Per Egil Haavik. Hva er smerte? Smerte defineres som en opplevelse av at kroppen utsettes for sykdom eller skade, en livsviktig reaksjon, som også finnes hos de mest primitive dyreartene. Smerte defineres som kronisk når den har vart lenger enn tre til seks måneder. Verdens helseorganisasjon, WHO, har godkjent smerte som egen sykdom. Hos mange som blir sykmeldte og uføretrygdede på grunn av smerte, finner man ingen bakenforliggende sykdom eller skade. Smerter kan utløses et annet sted i kroppen enn der årsaken kan ligge. 28 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

Avslapning Smerter og kramper kan lindres med ulike avslapningsmetoder som løser opp stivhet og spenninger i musklene, som yoga og meditasjon. Artroseskole Finnes ved sykehus over hele landet. Aktiv A er et prosjekt med fysioterapeuter som tilrettelegger informasjon og trening. Norsk Revmatikerforbund og Artrose Landsgruppe (AL) har informasjonspakker for pasienter som vil lære mer. Betennelsesdempende midler Kan brukes for å lindre lette til moderate smerter og kan ha indirekte virkning ved å redusere stivhet, hevelse og betennelse. D-vitamintilskudd Forskere har funnet en sammenheng mellom ekstremt lave nivåer av D-vitamin og kronisk, generell smerte som ikke responderer på behandling. Forskningen er foreløpig begrenset.

Feldenkraismetoden Fremmer læring om og endring av bevegelsesmønstre for bedre funksjon. Kan brukes som lett trening og avspenning. Fibromassasje Mild massasje med lette strykninger med vegetabilske og eteriske oljer og gelé som reduserer berøringsømheten. Spesielt tilpasset for personer med fibromyalgi. Fiskeolje Omega-3-fettsyrer har betennelseskontroll som en av sine viktigste effekter for kroppen. Ved tilstander der betennelser er forbundet med smerte har omega-3 vist gode effekter. Floating Å flyte i høykonsentrert kroppstemperert saltvann har vist seg å være en snarvei til dyp avspenning. Er godkjent av den svenske Socialstyrelsen som behandlingsform. Fysioterapi Behandling av sykdommer og skader i bein, ledd, muskler og sener. Fysioterapeuten kartlegger behov for behandling, opptrening og rehabilitering for en bedre funksjonsevne og livskvalitet.

Latter En god latter utløser endorfiner og gjør deg avspent og mindre stresset. Meditasjon og mindfulness Flere undersøkelser viser at mindfulness påvirker hjernen på en annen måte enn psykoterapi og andre medisinfrie behandlingsformer. Kan minske ubehag og gi smertelindring. Oxytocin Lykkehormonet som utløses av blant annet hudkontakt og kunstneriske opplevelser, lindrer smerte og gir økt energinivå. Qigong Studier viser at qigongtrening kan lindre ved lettere kronisk smerte og ved enkelte artrosesmerter. Rosenmetoden Myk berøring som virker avslappende, gir økt selvbevissthet og kroppsopplevelse. Kan begrense kroniske muskel­ spenninger og smerte. Søvn Alfa og omega for mindre smerte. Dårlig søvn er veldig negativt mot smerter.

Fysisk trening Gåturer, vanngymnastikk, styrketrening, stretching og yoga har vist seg å lindre smerter ved blant annet fibromyalgi og artrose, samtidig som det øker muskelstyrken og utløser endorfiner.

Medisinsk yoga En ryggstudie ved Karolinska Institutet i Stockholm, der man har sammenlignet MediYoga (medisinsk yoga), fysioterapi og besøk hos ryggspesialist, viser at yogaen er den mest kostnadseffektive metoden mot ryggsmerter.

Hypnose Dyp avslapning som kan lindre smerte. Kan virke mot blant annet migrene og spenningshodepine, men også andre typer smerter. Studier har vist at effekten blir bedre i kombinasjon med kognitiv terapi.

Musikk Studier blant fibromyalgipasienter viser at behagelig musikk frigir opioider, kroppens eget morfin, i hjernen, og musikken kan gjøre at vi glemmer smerten. Brukes i tillegg til annen behandling.

Kognitiv terapi Retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Brukes også ved aksept av situasjon og lindring av smerter.

Refleksologi En form for soneterapi der hele kroppen behandles etter punkter satt i system etter problemets art. Brukes for å lindre smerter og eventuelt finne årsaken til smertene.

Kortisonsprøyter Lokale kortisonsprøyter kan lindre inflammatorisk smerte i ledd, muskelfester og rundt sener.

TENS Elektrisk stimulering av nervene gjennom svake støt som virker smertelindrende. Øker kroppens produksjon av endorfiner.

Kremer Apotekene har en rekke smertestillende kremer som kan brukes lokalt på smerteområdet.

Trykkavlastende madrasser Avlaster både muskler og ledd. Finnes i mange varianter.

Kulde Kan lindre smerte ved at nerveimpulsene som signaliserer kulde og varme utkonkurrerer smerteimpulsene. ColdPack, isbiter eller en pose frosne grønnsaker kan brukes.

Varme Et varmt bad eller en dusj virker smertelindrende og avslappende. Vanngymnastikk i varmt vann er skånsom trening og virker smertelindrende. Varmepute er en klassisk smertelindrer. www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 29


Varmesåler og varmehansker som holder hender og føtter varme i vinterkulda. Klikk.no har testet noen. Utdrag fra www.klikk.no/helse/trening/tester, der kan du lese hele testen. Enkelt forklart fungerer varmeproduktene slik at de genererer varme ved hjelp av integrerte varmeelementer som er koblet til batteri. Såler har kabler som trekkes opp av

skoene, og kobles så til batteri som festes til f.eks. skaftet på skoene. Det er også mulig å få kjøpt forlengelser til kablene slik at man kan ha batteriene i en lomme eller f.eks. i beltet. Hanskene har egne lommer til batteripakkene. Det er ikke så mange slike varmeprodukter på det norske markedet. Én årsak kan nok være de høye prisene, spesielt på batteripakkene.

Jeg var der, jeg var til stede, men hadde sluttet å gro Jeg kom ikke lenger med meg selv var ikke meg selv Var som alle andre som ikke var meg, jeg var ikke lenger meg Mine tanker var alle andres tanker, mine tanker var ikke mine Jeg ville gro videre, men hadde stoppet opp i meg selv Jeg ville ha meg selv tilbake, mine tanker og mitt liv skal være mitt Jeg tok meg selv tilbake – de andre ble borte. jeg tok en annen vei

Redaksjonen ønsker God jul og Godt nyttår

Mitt liv endret retning, jeg begynte igjen å gro Bidrag fra Oslo og Omegn

Redaksjonskomiteen redaksjonen@kroniskesmerter.no 30 – Glimt4/2015 • www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2015

– 31


Returadresse: FKS - Postboks 157 Sentrum 5804 Bergen - Merk «Sentralstyret»

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

RETURADRESSE: RETURADRESSE: FKS FKS Postboks154 154Nesttun, Nesttun, Postboks 5852Bergen Bergen 5852

Avdeling Bergen Vara 4: av Glimt FKS Sentralstyre 2015-2017 Nestenummer nummer kommerseptember september 2012og Omegn: FKS sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger Neste av Glimt kommer 2012

Fungerende leder: Mette Hofstad, Jorunn Arnesen Styreleder: - SISTE SISTE FRIST FORTlf: INNLEVERING AV STOFFER ER 8.Avdeling AUGUST 2012 Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø ogSTOFF omegn: Oslo og 2012 omegn: FRIST FOR INNLEVERING AV 8. AUGUST Postadr.: Postboks 157 Sentrum 5804 92 23 17 56 Rune-Armand Strømberg Myravegen 1, 5231 Paradis Leder: Ellinor Os Leder: Marit Grønhaug Sætre BERGEN E-post: jorunn@kroniskesmerter.no Tlf: 41 60 88 66 Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Epost: sigurd.seim@broadpark.no Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 1081 Oslo «Styret i Bergen» merk sendingen: FKS sentralstyre 2011 2013 FKS lokalavdelinger E-post:FKS ras@kroniskesmerter.no sentralstyre 2011 - 2013 FKS lokalavdelinger Epost: ellinor_os@hotmail.com 71 40, mobil: 99 72 80 96 Tlf.: 95Tlf.: 8567465317 FKS lokalavdelinger: Nestleder: Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn: Avdeling Oslo ogomegn: omegn: Styreleder: Sigurd Seim Avdeling Tromsø og omegn: Avdeling Oslo og Nestleder: E-post:fks.bergen@kroniskesmerter.no; Avdeling Østfold: Leiteveien 3, 5550 Sveio Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Avdeling Myravegen1,1,5231 5231 Paradis Leder:Ellinor Ellinor Os Bergen og omegn: Leder: Marit Grønhaug Sætre Myravegen Paradis Leder: Os Leder: Marit Grønhaug Sætre Turid Leganger Leder: Dagmar Nilsen Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Leder: Turid Leganger, Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, Tlf: 93 00 98 78 Epost: hildlars@haugnett.noPostboks Internett: www.smerter.org Myrdalskogen og Omegn: 227 Epost: sigurd.seim@broadpark.no Tlf.:77 77 61Postadr.: 8067, 67,mobil: mobil: 9766 6666 6635, 865118 UlsetAvdeling 1081Oslo OsloSunnmøre Epost: sigurd.seim@broadpark.no Tlf.: 61 80 97 86 1081 Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 E-post: turid@kroniskesmerter.no ellinor_os@hotmail.com Tlf.:67 6753 5371 71 40,mobil: mobil: 99727280809696 Fungerende leder Hilde99 Gutvik 1620Epost: Gressvik. Tlf.: 40, Sekretær: Åse Skarde Høiland Epost: ellinor_os@hotmail.com Epost: calega@online.no Nestleder:Hildur Hildur Larsen Epost: erling@dalset.no Nestleder: Larsen Epost: erling@dalset.no Postadr.: Grensegata 19, 6003 Ålesund Mobil: 48 09 99 14 Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, FKS sekretariatet Kasserer: Leiteveien3,3,5550 5550 Sveio Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081Oslo Oslo Avdeling Bergen og omegn: Leiteveien Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Avdeling Bergen og omegn: Tlf.:Sveio 977 62 022 mobil 91 87 33 20 E-post: fks.ostfold@kroniskesmerter.no 5081 Bergen Hilde Gutvik Postboks 154Epost: Nesttun, 5852 Bergen Tlf.:53 5374 7401 0155/ 55/ 97603 03276 276 Tlf.:94 94 8846 4642, 42, Epost: fks@online.no Leder:Turid TuridLeganger, Leganger, Tlf.: 976 Tlf.: 88 fks@online.no Epost: se.ronja@hotmail.com Leder: E-post:Mobil: fks.sunnmore@kroniskesmerter.no 46 77 06 68 Epost: hildlars@haugnett.no Internett:www.smerter.org www.smerter.org Tlf: mobil 91 hildlars@haugnett.no 87 33 20 Epost: Internett: Postadr.: Myrdalskogen 35,5118 5118 Ulset Avdeling Egersund og omegn: Postadr.: Myrdalskogen 35, Ulset Avdeling Vestfold: Epost: post@kroniskesmerter.no Kasserer: Birger Aam Leder: Birger Aam Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 E-post: hilde@kroniskesmerter.no Tlf.: 55 23leder: 16 08,Kjetil mobil:Enlien 93 00 98 78 Fungerende Internett: www.kroniskesmerter.no Tromsø og Omegn: Holan 4370 Egersund Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Avdeling Sekretær:Åse ÅseSkarde Skarde22, Høiland Sekretær: Høiland Epost:calega@online.no calega@online.no Epost: Postadr: PB 515, 3252 Larvik Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Leder: Ellinor Os Ramslandssmauet2,4014 4014Stavanger Stavanger Ramslandssmauet2, Besøksadr.:Johan JohanHjortsvei Hjortsvei48, 48, Sekretær: Besøksadr.: FKSsekretariatet sekretariatet FKS Epost: 94Bergen 80 13 32 bi-aam@online.no Tlf.:977 977 62022 022Epost: bi-aam@online.no Mobil: Postadr.: Boksredaksjonen 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 62 5081 Glimt 5081 Bergen Åse Skarde Høiland Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen E-post: fks.vestfold@kroniskesmerter.no Postboks 154 Nesttun, 5852 Epost:se.ronja@hotmail.com se.ronja@hotmail.com Epost: Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 Bergen 66 66 86 Styremedlem: Inger Britt Kjærland Ansvarlig Redaktør: Tlf: 97 76 20 22 Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Mobil: 46 77 06 68 Mobil: 46 77 06 68 AvdelingEgersund Egersund ogomegn: omegn: Avdeling og Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Frode Tangedahl Strømø Leder: Åse Hagen E-post: fks.tromso@kroniskesmerter.no E-post: Kasserer: aase@kroniskesmerter.no Avdeling Oslo og Omegn: Epost:post@kroniskesmerter.no post@kroniskesmerter.no Epost: Birger Aam Kasserer: Birger Aam Leder:Birger Birger AamPostboks 193, 4001 Stavanger Leder: Aam Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Postadr.: Internett: www.kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no Inger-Lise Tønnesen Holan22, 22,4370 4370Epost: Egersund Holan Egersund inkja@getmail.no Leder: Mobil: 46 76 89 44 Postadr.: Holan 22,84 4370 Egersund Mobil: 40 59 15, Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Styremedlem: Grasrotmottakere Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Tlf.:51 5149 4952 5200/ 00/974 97477 77918 918 Mobil 67 0879 3918 Tlf.: Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Tlf:51 51 4952 5200, 00,(FKS): mobil:90 97 47 79 18 Tlf: 49 mobil: 97 47 Åge Maridal Styremedlem: Frode T. Strømø Epost: Epost: a_eia@msn.com Epost:bi-aam@online.no bi-aam@online.no Epost: FKS Østfold og Omegn bi-aam@online.no OsloEpost:bi-aam@online.no

Glimtredaksjonen redaksjonen Glimt Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Tlf: 97 09 62 37 322 Grasrotmottakere Tlf. 67 53 42 28 / 95 02 85 09 og omegn: 99 88 78 Tlf.: 467 68 944 Avdeling Haugesund E-post:Styremedlem: aage@kroniskesmerter.no Styremedlem: IngerBritt BrittKjærland Kjærland Inger Ansvarlig Redaktør: Ansvarlig Redaktør: AvdelingStavanger, Stavanger,Sandnes Sandnesog ogomegn: omegn: FKS Avdeling Oslo og Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no E-post: fks.oslo@kroniskesmerter.no Leder: Kari J. Solås nr. Omegn for Grasrotandelsmottakere: Fjellvegen25, 25,L. L.507, 507,5532 5532Haugesund Haugesund Fjellvegen FrodeOrg. Tangedahl Strømø Frode Tangedahl Strømø Leder:Åse ÅsePostadr.: Hagen Postboks 311, 5501 Haugesund Leder: Hagen FKS219 Bergen og omegn : 983543553 98 39 83 Styremedlem: Tlf.:52 5271 7164 6414/ 14/ 930 83 575 Tlf.: 930 83 575 Wergelandsgate 12, 5531Haugesund Haugesund Wergelandsgate 12, Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Styremedlem: Andor Helge Avdeling Sagstad Tlf.: 52 83 03og 12,Omegn: mobil: 94 86 63 19 FKS Sør-Rogaland FKS Haugesund5531 og omegn : 979698690 Kristiansand Epost: inkja@getmail.no Epost: Mobil: 46Stavanger 7689 8944 44og omegn : 984228813 Mobil: 46 76 Randi B. Tveitinkja@getmail.no Mobil:40 4084 8459 5915, 15, Mobil: Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Epost: ka-jo-s@online.no FKS Leder: Leni Irene Borø, 98 42 28 813 Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no Tlf.: 906 90 893 Mobil(FKS): (FKS):90 9067 6708 0839 39 Mobil FKS Oslo og omegn : 983983219 Tlf 97 12 09 08 Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne FKS Haugesund og Omegn Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Styremedlem: Frode T. Strømø Styremedlem: Frode T. Strømø Avdeling Kristiansand og omegn: Epost: Epost:a_eia@msn.com a_eia@msn.com E-post: randi@kroniskesmerter.no 05, mobil: 90 10 99 47 Leni Irene Borø, Wergelands Wergelandsgate gate12, 12,5531 5531Haugesund Haugesund Tlf: 38 05 02 Leder: 97 96 98 690 Grasrotmottakere Varamedlem 1: Reidun Westergren Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneGrasrotmottakere Tlf.: 467 68 944 Tlf.: 467 68 944 E-post: Avdeling Haugesund og omegn: Avdeling Haugesund og omegn: FKS Bergen og Omegn Styremedlem: Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Leder: Org. Leder:Kari KariJ.J.Solås Solås Org. nr.for forGrasrotandelsmottakere: Grasrotandelsmottakere: fks.kristiansand@kroniskesmerter.no 98 35 nr. 43 553 Astrid Veland Tlf.: 905 45 078 Epost: arlen@broadpark.no Postadr.: : 983543553 Postadr.:Postboks Postboks311, 311,5501 5501Haugesund Haugesund FKS FKSBergen Bergenog ogomegn omegn FKS Sunnmøre og omegn : 983543553 Tlf: 95 Styremedlem: 10 96 26 Andor Styremedlem: AndorHelge Helge2:Sagstad Sagstad Tlf.: 83 03 94 86 63 19 FKS Haugesund og omegn : 979698690 Tlf.:52 52 83Avdeling 0312, 12,mobil: mobil: 94 86 63 19 FKS Haugesund og omegn : 979698690 Sør Rogaland: Varamedlem Åse Hagen Avdeling Østfold: 91 16Stavanger 18 966 og E-post:Kopervikgate astrid@kroniskesmerter.no 33Dalveien B, Haugesund Kopervikgate B,5529 552928, Haugesund Epost: FKS Epost:ka-jo-s@online.no ka-jo-s@online.no FKS Stavanger ogomegn omegn : 984228813 : 984228813 4070 RandabergLeder:Geir Leder: Jorunn Arnesen Høiland, Tlf.: Tlf.:906 90690 90893 893Tlf.: 408 45 915 FKS : 983983219 FKSOslo Osloog ogomegn omegn : 983983219 Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Postboks 193 4001 Stavanger. Vara 1:Epost: Epost:andor.helge.sagstad@haugnett.no andor.helge.sagstad@haugnett.no Epost: a_eia@msn.com Avdeling og omegn: Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 AvdelingKristiansand Kristiansand og omegn: Tlf: Leder: 91 81 Leni 51 67Irene Eli K Strømmen Epost: jorunnarnesen@gmail.com Borø, Leder: Leni Irene Borø, 3: Rita Lill Storås E-post: 1:1:Varamedlem Reidun Tlf: 94 Varamedlem 89 87 70 Varamedlem ReidunWestergren Westergren Postadr.: Postadr.:Eikeheiveien Eikeheiveien20, 20,4640 4640Søgne Søgne Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne fks.sor-rogaland@kroniskesmerter.no Tlf.: Tlf.:38 3805 0502 0205, 05,mobil: mobil:90 9010 1099 9947 47 E-Post: eli@kroniskesmerter.no Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Tlf.: Tlf.:905 90545 45078 078

Epost: ritastoras@hotmail.no

Vara 2: Varamedlem ÅseHagen Hagen ØysteinVaramedlem Holmelid 2:2:Åse Dalveien 28, 4070 Randaberg Dalveien 28, 4070 Randaberg Tlf: 91 38 50 75 Tlf.: Tlf.:408 40845 45915 915 E-post:Epost: oystein@kroniskesmerter.no a_eia@msn.com Epost: a_eia@msn.com

VaramVaramedlem 3: Varamedlem3: 3:Rita RitaLill LillStorås Storås RegineEdderdunvegen Ihlen Edderdunvegen301, 301,9013 9013Tromsø Tromsø Tlf: 90 Tlf: 63 77 69 Tlf:02 7713 6991 9108/992 08/99275 75863 863 ritastoras@hotmail.no E-post:Epost: regine@kroniskesmerter.no Epost: ritastoras@hotmail.no

28 28

Epost: Epost:arlen@broadpark.no arlen@broadpark.no

Avdeling Haugesund og Omegn: Avdeling Leder: Kari J.Østfold: Solås Avdeling Østfold: Leder: Jorunn Leder: JorunnArnesen Arnesen Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Postadr.: Boks 227, 1620 Postadr.: Boks 227, 1620Gressvik Gressvik Tlf.: 52 83 03 12 Tlf.: Tlf.:69 6933 3323 2320, 20,mobil: mobil:92 9223 2317 1756 56 Mobil: 94 86 63 19 Epost: jorunnarnesen@gmail.com Epost: jorunnarnesen@gmail.com E-post: fks.haugesund@kroniskesmerter.no

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://www.facebook.com/kroniskesmerter http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Glimt Glimt2/2012 2/2012• www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Glimt nr. 4 - 2015  
Glimt nr. 4 - 2015  

Medlemsblad for Foreningen for kroniske smertepasientet (FKS)

Advertisement