Ord til ettertanke
Karakterer får mye oppmerksomhet i ungdomsårene og ved høyere utdanning. I ulike fag settes det et tall eller en bokstav for å måle kunnskapsnivået og ferdighetene vi har tilegnet oss. Men dette sier fint lite om våre personlige egenskaper, som i hvilken grad vi bryr oss om andre eller om vi er til å stole på. Gud har en helt annen interesse for vår karakter enn for karaktersnittet vårt. Den kloke kong Salomo setter ord på dette viktige fokuset: «Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle! Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig» (Ordsp 3,3 -4). Karakteren er grunnmuren i personligheten vår. Den er ikke en medfødt egenskap, men en indre kvalitet som vokser fram over tid i samspill med Gud og mennesker. Vi har en god karakter når det vi sier og gjør er i tråd med Guds gode vilje.
I dagens bibeltekst forteller Jesus en lignelse om to personer som bygde hvert sitt hus. Bygningene ble utsatt for et voldsomt uvær. Etter stormen sto fortsatt huset som var reist på fjell, mens det som sto på sand hadde rast sammen. Jesus bruker bygningene som et bilde på oss. For at vi skal bli stående gjennom livets stormer, trenger vi et solid fundament. Da kan vi ikke bare høre hva Jesus sier, men vi må også gjøre det. Slik etableres en slitesterk bro mellom liv og lære. Dette skaper integritet og tillit som spiller en avgjørende rolle i tjenesten vår og på alle livets områder.
I Salmenes bok besvares et viktig spørsmål: «Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord» (Sal 119,9). Budskapet er lett å forstå, men ingen av oss klarer å følge Guds vilje hele tiden. Vi har alle historier om feiltrinn og forsømmelser fra eget liv. Ingen av oss er hel ved!
Bibelen rommer en rekke fortellinger som på en usminket og ærlig måte omtaler mennesker som svikter, men som blir reist opp igjen og satt til tjeneste. De har fått erfare den treenige Gud, som karakteriseres slik: «Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn» (Sal 103,8). En av historiene omhandler Peter og dramatikken som utspant seg på skjærtorsdag. Jesus sa at alle disiplene kom til å falle fra og vende seg bort fra ham.
«Da sa Peter: ’Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!’ Jesus svarte: ‘Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.’ Men Peter forsikret: ‘Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!’» (Mark 14,29-31). Til tross for løftet sviktet Peter få timer senere. Vi kan vel bare ane noe av skammen og fortvilelsen han må ha båret på videre. Etter oppstandelsen viste Jesus at han ikke hadde gitt opp Peter, men ga han tilgivelse og fornyet tillit som leder for de første kristne.
Når vi faller for fristelser, er det viktig at vi ikke blir liggende og gir opp. Gud møter oss med både nåde og sannhet. Dette gir assosiasjoner til den japanske kunstformen kintsukuroi hvor skadet keramikk eller porselen blir reparert ved at bitene limes sammen med gull, sølv eller platina. Skadene er fortsatt synlige, men det som var knust har blitt satt sammen igjen. Vi trenger heller ikke skjule vår ufullkommenhet, men la Guds nåde bli synlig i våre brister. Vi skal ikke late som om vi er bedre enn vi er, men være ærlige med Gud og hverandre. For Gud kjenner oss fullt ut og ingenting kan skjules for ham: «Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for» (Hebr 4,13).
Det beste vi kan gjøre er å innrømme vår synd, be om tilgivelse og ta ansvaret for det gale vi har sagt eller gjort. Når Gud møter oss med nåde og sannhet, da skylder også vi å møte hverandre på samme vis.
Jesus har gitt oss en viktig funksjon: Vi er verdens lys og jordens salt (Matt 5,13-14).
Ved hjelp av Den hellige ånd skal vi arbeide disiplinert for å bygge og vedlikeholde en solid karakter til velsignelse for oss selv og andre. Det innebærer å si det som er sant, også når det koster. Det handler dessuten om å gjøre det som er rett, selv når det ikke ligger en personlig gevinst lenger nede i løypa.
Underveis i livet plasserer Gud oss i situasjoner hvor vi får testet og utviklet karakterstyrken vår. Viktige øvingsarenaer for dette er i hverdagens sosiale samspill med mennesker: på jobb og skole, rundt middagsbordet og i trafikken. Ikke minst blir integriteten vår utfordret i situasjoner hvor ingen ser oss eller det er liten sjanse for å bli avslørt. Dette kan være fristelser knyttet til blant annet seksualitet og penger. Gjennom arbeidet med karakteren vår vil vi i økende grad gjenspeile hvem Gud er i ord og handling. Derfor oppfordrer Paulus oss: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, det som er god livsførsel og som fortjener ros, legg vinn på det!» (Fil 4,8).
1. Hvorfor er det viktig å ha en god karakter?
2. Hvorfor tror du at det å lede seg selv er sett på som den vanskeligste oppgaven i livet?
3. Har du et forbilde som du synes har en god karakter? Hva kjennetegner vedkommende?
4. Hva ønsker du skal karakterisere deg? Hvordan kommer dette til uttrykk i livet ditt?
5. Hvordan kan du styrke din karakter?
6. Hva ble vektlagt mest i oppveksten din av karakter eller ytre faktorer som utseende, prestasjoner og karakterer?
7. Del en erfaring fra livet ditt hvor du opplevde det vanskelig å handle i samsvar med det du står for? Hva var det som gjorde det krevende?
8. Hvordan reagerer du når noen du kjenner opptrer uetisk?
Tar du utfordringen?
Velg deg ut et karaktertrekk du ønsker å forbedre. Avtal med en venn om å be for deg, følge deg på veien videre og holde deg ansvarlig.
Tok du utfordringen fra forrige samling? Ønsker du å dele noe om det i gruppa?
Bønn & velsignelse
Kjære Gud!
Takk for at vi kan stole på deg og dine løfter. Du er hel ved!
Vi bekjenner at vi ofte går våre egne veier og ikke følger dine bud.
Gud, skap i oss et rent hjerte, og gi oss en ny og stødig ånd.
Gi oss karakterstyrke til å lytte til ditt ord og leve det ut i handling.
La våre liv bli til velsignelse for oss selv og hverandre. Amen.
Takk og be for hverandre og det dere har delt i løpet av samlingen. Del gjerne ting dere blir minnet om til oppmuntring for hverandre.
Herrens bønn: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
Hvis dere har bibelkort: La hver enkelt trekke et kort og lese det høyt.
Velsignelsen: Velsign oss, Gud Fader. Velsign oss, Guds Sønn. Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd, og la oss være til velsignelse. Amen.
Til fordypning
Sal 15
Sal 51,1–17
Rom 6
Kol 3,1–17
1 Tess 5,12–24
Hebr 4,14–15
Åp 3,14–22
Musikk
Grace – Laura Story
Lær meg – FBO Lovsang
Less like me – Zach Williams
Jesus, din søte forening å smake – Tidløs
More like Jesus – One Voice INT Music
Du sier – David André Østby, Karoline Neteland
Create in me a clean heart – Donnie McClurkin
Never alone – Tori Kelly, Kirk Franklin
New wine – Hillsong Worship
Vokse opp til deg – Salt Lovsang
Refiner – Maverick City Music
Hos deg alene – Lewi Bergrud
Mitt sikre håp – Ufestivalen
Reflection – Anita Wilson
Completely – Ana Laura
Bøker
Du kan forandre deg – Craig Groeschel
Disciplines of a Godly Man –R. Kent Hughes