10 gode
grunner!
Hva sier forskning om sang og musikk i eldreomsorgen?
Lære sang- og musikkaktiviteter tilpasset eldreomsorgen?
Få inspirasjon og konkrete verktøy:
www.syngsammen.no
Forskning på sang og musikk i eldreomsorgen Hva er grunnen til at mange Parkinsonpasienter går bedre når de hører rytmisk musikk? Kan deltakelse i musikkaktiviteter minske behovet for beroligende medisiner for mennesker med demens? Hvordan påvirker musikk hormonproduksjonen i kroppen? Hvordan kan musikk bidra til mer glede, meningsfulle opplevelser og økt livskvalitet? I dette heftet får du et innblikk i forskning på hvordan sang og musikk kan påvirke kropp og helse hos eldre mennesker.
1
Sang og musikk
skaper fellesskap, aktivitet og deltakelse Å synge sammen er sosialt og noe vi kan gjøre sammen. Det kan skape glede, vitalitet og bedre humør ü delta i et musikalsk fellesskap. Slik kan sang og musikk motvirke isolasjon og passivitet som mange eldre kan oppleve.
2
Sang og musikk
kan øke produksjonen av lykkehormoner Sang og musikk kan øke produksjonen av “lykkehormonene” oxytocin og dopamin. Dette gjør at man kan føle seg oppstemt og lykkelig, og følelsen av tilknytning og fellesskap til menneskene rundt en styrkes.
3
Sang og musikk
kan dempe
forvirring, uro og aggresjon Mange beboere med demens føler seg tidvis forvirret, og dette kan komme til uttrykk som uro og aggresjon. Å synge eller spille musikk som beboeren har et forhold til kan berolige, skape kontakt og gi nytt fokus. Slik kan sang brukes som et verktøy for å gjøre f.eks stell, måltider, og overgangssituasjoner smidigere for både beboer og ansatt.
4
Sang og musikk
påvirker hjernen vår Hjernen vår utvikler seg hver dag, og vi kan derfor lære nye ting hele livet. Eldre mennesker har fortsatt en viss plastisitet (evne til endring) i hjernen. Denne evnen kan øke ved regelmessig musikkaktivitet. Musikk kan omgå ødelagte eller skadede områder i hjernen, og skape forbindelser til områder som ikke er skadet.
5
”Din musikk” viser hvem du er Musikk er nært knyttet til hvem du er og til minnene du har. Hver og en av oss kan oppleve musikk som en personlig minnebank, og ved å lytte til personlig musikk kan minnene vekkes. Ved å kartlegge en beboers musikksmak får de ansatte bli bedre kjent med personen bak demenssykdommen.
6
Sang og musikk
kan redusere stresshormonet kortisol Studier har vist at det å synge eller lytte til musikk kan senke nivået av stresshormonet kortisol i kroppen. Negativt stress over tid kan bidra til svekket immunforsvar og gi høyt blodtrykk. Å redusere forhøyet kortisolnivå i kroppen er også viktig for å få bedre konsentrasjon og fange oppmerksomhet.
7
Sang og musikk som bevegelsesaktivitet
kan styrke motoriske funksjoner Rytmisk musikk påvirker den delen av hjernen som er knyttet til motorikk, og kan gi betydelig bedre gangfunksjon og bevegelse. Særlig gjelder dette eldre som har Parkinson eller har utfordringer med å gå etter hjerneslag. Å bruke sang og musikk til bevegelsesaktiviteter kan også skape en strukturert, enkel og oppmuntrende ramme omkring fysisk aktivitet, der muskulatur, koordinasjon og balanse styrkes.
8
Sang og musikk
kan minske behovet for medisiner Studier i musikkterapi viser at systematisk bruk av musikk kan redusere behovet for beroligende medisiner og sovemedisin. Det ü fü lytte til kjent og rolig musikk under kveldsstellet kan gjøre beboeren rolig og klar for natten. Studier i musikkterapi viser at musikaktiviteter kan oppleves som en pause fra smertetilstander. For mennesker med kroniske smerter, kan det vÌre essensielt.
9
Sang og musikk
kan brukes for å fremkalle følelser Det å synge, eller lytte til musikk og sang, har en unik evne til å fremkalle et rikt spekter av følelser. Når man lytter til musikk man liker godt, kan man se aktivitering i hjernens belønningssystemer. På samme måte ser man aktivitet i deler av hjernen som assosieres med smerte og ubehag om man lytter til musikk man ikke liker. Derfor er det viktig å kartlegge den enkelte beboers musikkpreferanser.
10
Sang og musikk
er positivt for arbeidsmiljøet Allsangstunder, eller bruk av sang og musikk som verktøy i omsorgen, kan være positivt for arbeidsmiljøet ved eldreinstitusjoner. Mange ansatte beskriver et styrket fellesskap, bedre trivsel, humor og samhold som positive effekter. Arbeidsmåten kan også oppleves som en smidig effektivisering av hverdagen, uten å bli en tilleggsoppgave.
Kildehenvisninger Batt-Rawden, K.B., Stedje, K. (2020) “Singing as a health-promoting activity in elderly care: a qualitative, longitudinal study in Norway”. Journal of Research in Nursing 0(0) 1-15. https://journals.sagepub.com/doifull/10.1177/1744987120917430 Batt-Rawden, K.B. (2019) “Følgeevaluering - Sang i eldreomsorgen” https://issuu.com/krafttakforsang/docs/forskningsrapport_batt-rawden Brean, A. & Skeie, G.O (2019) Musikken og hjernen. Cappelen Damm Kitwood, T. (2019) Dementia Reconsidered, Revisited. The Person Still Comes First. Open University Press Kvamme, T. (2013) Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst. NMH-publikasjoner https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/172666 Ridder, H.M.O, Stige, B., Qvale, L.G, Gold, C. (2013) “Individual music therapy for agitation in dementia: an exploratory randomized controlled trial.” Aging & Mental Health 17 (6). https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13607863.2013.790926 Stige, B. & Ridder, H.M (red.) (2016) Musikkterapi og eldrehelse. Universitetsforlaget
Heftet er publisert av: Sang i eldreomsorgen i samarbeid med Norges Musikkhøgskole, CREMAH, Krafttak for sang og Folkeakademienes landsforbund.
Krafttak for sang Nasjonalt kompetansesenter