UKRAINA
økonomi og forsyningssikkerhet, og i desember 1810 annekterte han derfor hansabyene Hamburg, Bremen og Lübeck for å forsøke å tette ytterligere lekkasjer i fastlandssperren. I samme slengen feide Napoleon også med seg ubetydelige Oldenburg. Fyrsten der var ingen ringere enn tsar Aleksanders søster Katarinas svigerfar, Peter I av Oldenburg. Aleksander følte seg derfor personlig fornærmet av dette, og skal ha sagt til sin søster i januar 1811: «Det virker som om blod må flyte igjen, men i det minste har jeg gjort alt som er menneskelig mulig for å unngå det.»3 Om tsaren mente at han hadde gjort alt for å unngå en ny krig, tok han selv et steg som uvegerlig ledet i den retning, da han svarte med å åpne russiske havner for amerikanske skip. Det var i praksis en krigserklæring mot Frankrike, noe Napoleon også oppfattet det som. DET NÆRE UTLANDET Det var ikke bare blokaden som var en belastning på forholdet mellom tsaren og keiseren. Storhertugdømme Warszawa, som Napoleon hadde etablert i 1807, var også en torn i siden på Russland. Det var en fransk sjakkbrikke som sto langt opp på brettet, og som kunne brukes som sattsplanke i mange retninger. Tsaren så ikke bare på storhertugdømmet som en fremskutt fransk festning, men han fryktet også at dette kunne bli en base for polske forsøk på å vinne tilbake polsktalende områder i Russland. Han var også redd for uheldig ideologisk påvirkning østover. Russerne hadde fremdeles livegne bønder, noe polakkene ikke hadde, og han var redd for at frihetsidealer derifra kunne destabilisere det russiske samfunnet. De katolske og vestvendte polakkene ble følgelig oppfattet som «det råtne eplet i den slaviske kurven.»4 Det ble sågar lagt ned forbud mot å bruke ord som Polen og polakk i det russiske språk. Napoleons nære medarbeider og tidligere franske ambassadør til St. Petersburg, Armand Augustin de Caulaincourt (1773–1827), mente at det fornuftige ville være å gi storhertugdømmet til Aleksander. På den måten ville man sikre en varig fred til en akseptabel pris. For Napoleon var imidlertid en slik løsning altfor pragmatisk. Det ville bringe ham i vanry om han sviktet polakkene. Og om man ga etter for russerne her, ville det bare føre til videre russisk ekspansjon «inn i hjertet av Europa».5 Tsaren forfektet også at han ville 54 LUFTLED 2 2022
gjenetablere en polsk stat, men da på helt Russerne kunne ikke unngå å oppfatte andre betingelser enn om Frankrike skulle dannelsen av storhertugdømmet Warszawa, være deres fadderstat. Til tross for at Napoleons ekteskap med datteren av den Napoleon hevdet at han ikke hadde noen østerrikske keiseren og den siste utviklingen i planer om å gjenetablere et selvstendig Polen Sverige som en aggressiv innsirkling. Valget av hadde de fleste polakkene atskillig mer til Bernadotte førte til stor oppstandelse. Alle disse overs for Frankrike enn for Russland. Det følelsene fikk en ekstra brodd på grunn av de slåss ikke mindre enn 20 000 av dem i Spania økonomiske prøvelser Kontinentalsystemet førte under franske faner. Russland var altså på med seg[.]8 ingen måte bare et uskyldig Når det er sagt, var offer for fransk aggresjon. «Situasjonen kunne Aleksander i sin natur en I mange polakkers øyne var det ligne på det som forsiktig mann. Han hadde russerne som var problemet, også stor respekt for Napoleon under den kalde ikke franskmennene. på slagfeltet. Det beste hadde krigen fikk navnet Det var imidlertid ikke derfor vært om Napoleon brinkmanship. De bare kontinentalblokaden og forsvant på andre måter, enn to partene gikk det polske spørsmålet som ved å spille russisk soldatblod. gnagde på forholdet mellom de stadig nærmere Som tsaren skrev til sin søster i avgrunnens rand, to. Krigens dypereliggende juli 1811: «For meg virker det og håpet begge at årsaker må også søkes på det mest fornuftig å sette sin lit til den andre partene psykologiske planet. at dette onde vil utslettes av ville gi etter før det tiden og ved sine egne var for sent» REVANSJE OG dimensjoner. Jeg kan ikke fri OPPREISNING meg fra å tenke at denne Napoleon hadde på papiret intet behov for situasjon ikke kan vare, at lidelsene til alle en ny krig, og forsikret i mai 1811 den klasser, både i Tyskland og Frankrike, er så russiske utsendingen Pavel Sjuvalov om at store at tålmodigheten nødvendigvis må ta han ikke hadde noe ønske om å føre krig mot slutt.»9 Russland: «Det ville vært en kriminell Napoleon hadde også en fornemmelse handling fra min side, for da ville jeg ført av at uavhengig av hva Aleksander og han krig uten grunn, og jeg har fortsatt ikke, takk måtte mene, ville krigen likevel komme: Gud, mistet min forstand. Jeg er ikke gal.»6 «Om Alexander ønsker krig, har han Napoleons eneste gjenværende fiende folkemeningen med seg. Om han ikke ønsker verdt å bekymre seg for var Storbritannia, og krig… vil folkemeningen tvinge ham til det i hans eneste frykt i sakens anledning var en løpet av neste år, og krigen vil komme russisk-engelsk allianse. En krig med russerne uavhengig av ham, uavhengig av meg, og ville med andre ord gi ham det han mest av uavhengig av Frankrikes og Russlands alt ønsket å unngå, at russerne havnet i fanget interesser.»10 på britene. Russland hadde heller ingenting som Napoleon ønsket, men han var ikke BRINKMANSHIP PÅ GLATTISEN villig til å kjøpe russisk velvilje gjennom å se I et brev til Aleksander uttrykte Napoleon gjennom fingrene med russisk kokkelimonke. både bekymring og skuffelse over at tsaren Selv om Napoleon ønsket fred, var han samtidig som han henstilte til Napoleon om forberedt på krig. å trekke franske styrker unna, selv bygget opp Om Napoleon ikke ønsket en krig med en stor hær ved grensen til storhertugdømmet. Russland, var tsaren, på sin side, i økende Napoleon erkjente at de to hadde satt seg: «i grad på jakt etter en. Kontinentalblokaden en situasjon der to oppblåste skrythalser, som hadde rammet russisk økonomi hardt. ikke har lyst til å slåss med hverandre, prøver Aleksander hadde også fått mye kritikk for å skremme hverandre i stedet».11 unnfallenhet etter fredsavtalen i Tilsit i 1807, Situasjonen kunne ligne på det som og hadde blant annet fått et diskret tips fra under den kalde krigen fikk navnet general Nikolai Tolstoj: «Deres Majestet, hvis brinkmanship. De to partene gikk stadig De ikke endrer Deres innstilling, kommer De nærmere avgrunnens rand, og håpet begge at til å ende som Deres far – kvalt!»7 Aleksander den andre partene ville gi etter før det var for følte derfor et behov for revansje og opp sent. reisning. At en av Napoleons marskalker, Jean Når det er sagt, ville ikke en krig med Baptiste Bernadotte, ble valgt som svensk Russland bare ha ulemper for Napoleon. Han kronprins økte ytterligere tsarens frykt for å var overbevist om at Russland ville utnytte bli truet fra mange kanter: enhver framtidig mulighet til å kaste seg over