BDO - Bygg og anleggsanalysen

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Marginforbedring og endret risikobilde

Innhold 3 Forord 4 Sammendrag 6

De viktigste driverne 9 Endring av boligpriser og bosetting post-korona

12

Hele verdikjeden 13 Om verdikjeden 14 Planlegging og prosjektering 15 Utførende entreprenører – Anlegg 16 Utførende entreprenører – Bygg 17 Utførende entreprenører – Teknisk 18 Produkter 19 Grossister 20 Riving 22 Norsk Gjenvinning – når avfall blir en ressurs

24 Forutsetning for konkurransedyktig drift 26 Styre og ledelse 28 Kjønnsbalanse i bransjen 32 Antall konkurser 34 Transaksjonsmarkedet 38 Bærekraft i bygg- og anleggsbransjen 42 Metode 46 Kontaktpersoner

Forord Siden 2018 har BDO systematisk hentet inn, bearbeidet og analysert data til den norske bygg- og anleggsbransjen, samt faktorer som påvirker denne. BDOs årlige bygg- og anleggsanalyse er ikke bare en temperaturmåler på en av Norges viktigste fastlandsindustrier, den danner også et solid kunnskapsgrunnlag når vi skal se fremover.

Bygg- og anleggsanalysen har et fast element med oppdatering fra siste tilgjengelige regnskapsdata, inkludert omsetning, driftsmargin, analyse av lønnsomhet og en oppdatering på transaksjonsmarkedet. I årets rapport har vi utover dette valgt å inkludere noen momenter rundt de store trendene som vil prege bransjen de nærmeste årene, nærmere bestemt bærekraft, det teknologiske skiftet og kampen om talentene.

Thomas Lidsheim Partner, rådgivning og nasjonal bransjeansvarlig

Henning Dalsegg Partner, revisjon og bransjeansvarlig Stor-Oslo

Perioden vi har lagt bak oss, hvor koronapandemien og smittevernhensyn har påvirket alle bransjer, også bygg- og anleggsbransjen, viser at bransjen er robust.

Både fordi aktører raskt lyktes å tilpasse prosjekter og byggeplasser, men også fordi det settes i gang prosjekter i krevende tider som et forebyggende tiltak. Den mest overraskende observasjonen under pandemien er hvor avhengig bransjen er av mobiliteten i den europeiske arbeidsstokken. Tilgangen på kapasitet og kompetanse er nok mer avhengig av andre land enn det man tidligere har vært klar over. Dette tydeliggjør en underliggende rekrutteringsutfordring i bransjen. Årene som kommer, vil i stor grad preges av kampen om hodene og tilstrekkelig kapasitet til å levere.

Bygg og anleggsmarkedet er stort og viktig for norsk økonomi, og det vil alltid være gode muligheter for vekst og lønnsomhet i denne bransjen. Analysen og dataene våre viser at det er store forskjeller i lønnsomhet blant aktørene, og vi mener at de flinkeste aktørene alltid vil gjøre det godt. Det er de aktørene med god lønnsomhet i dag, og som i tillegg har vilje og evne til å investere, som også vil lykkes i fremtidens marked gjennom å lykkes med en digital, bærekraftig transformasjon, samt å vinne kampen om hodene.

God lesning!

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

3

Sammendrag Brems i veksten, bedrede marginer og endret risikobilde.

Bygg- og anleggsbransjen er robust. Bransjen har opplevd sterk vekst helt siden oljenedturen i 2014, men i 2020 ble det imidlertid bråstopp. I fjor var det imidlertid slutt. Den samlede veksten i bransjen falt til 0,8 % fra hhv. 8,2 % og 9,5 % i 2019 og 2018, og et 10-års snitt på 6 %. Året ble preget av bråstopp på mange byggeplasser i andre kvartal, som følge av sykdom, smittevern og problemer med å få arbeidere inn i landet. I tillegg ble flere prosjekter utsatt, både innen bolig og næring.

Bransjen ble mindre truffet av koronapandemien enn mange andre bransjer, men den tapte inntekten i andre kvartal ble for mange vanskelig å ta igjen. Året endte dermed med tilnærmet nullvekst, som må sies å være bra koronapandemien tatt i betraktning.

4

valgkampen skisserte. Det grønne skiftet har pekt på behovet for betydelig omstilling. Bygg- og anleggsbransjen er en nøkkel til omstillingen, men det er få tiltak som sikrer finansiering av overgangen. Koronapandemien førte til at mange varslede innstramminger fra kunder har latt vente på seg, og har dermed medført utsettelse av en grønn overgang. For å lykkes ligger det et betydelig investeringsbehov i teknologi, utstyrspark og produksjonsløsninger for sirkulering av råvarer fra rivning til byggematerialer og nye materialer. Samtidig er finansieringen uklar, og det er få tydelige retninger i politikken så langt.

Samtidig har bransjen forbedret marginene i et krevende år. Etter tre år med fallende marginer, ble fasit i 2020 en driftsmargin på 5,0 %, opp fra 4,2 % i 2019. Dette viser at bransjen er robust også i krevende tider. Mangelen på arbeidskraft har bidratt til at mange er blitt mer selektive med tanke på hvilke jobber de tar på seg. Like fullt preges bransjen fremdeles av lave marginer og høy (prosjekt)risiko, men 2020 ble et år i riktig retning.

En av de viktigste faktorene for å sikre lønnsomhet og investeringer innen bygg- og anleggsbransjen, er forutsigbarhet i etterspørselen.

Det vil derfor være viktig at den nye regjeringen etablerer en plattform med politisk støtte, som sikrer forutsigbare planer for investeringer i infrastruktur fra det offentlige i årene som kommer. Dersom bransjen skal være salderingspost i budsjettforhandlinger i Stortinget, to ganger i året i fire år, kan dette være svært skadelig for bransjen. Usikkerhet i bygg- og anleggsbransjen vil gi betydelige ringvirkninger, da bransjen er Norges største fastlandsnæring og sysselsetter ca. 250 000 mennesker.

I løpet av høsten 2021 har Norge fått en ny regjering. Regjeringsplattformen ble ferdigstilt uten de dramatiske omveltningene

Forutsigbarhet er også viktig for rekrutteringen til bransjen. Tilgang på kapasitet vil fremdeles være en utfordring i årene som kommer.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Pandemien viste at vi er sårbare for manglende mobilitet i den europeiske arbeidsstokken. Samtidig vil det i årene fremover være store kull som går av med pensjon. Behovet for ny arbeidskraft er sterkt, og det er viktig å få ungdom inn i bransjen. Da er forutsigbarhet og fokus på bærekraftige løsninger viktig for å lykkes i kampen om talentene. Staten er den største kunden og sitter med nøkkelen som både kjøper, lovgiver og kontrollør.

Et av de nye kravene som kommer, er knyttet til kontroll av egen leverandørkjede. Ny lovgivning stiller strengere krav for å sikre at leverandører driver etisk forsvarlig, med gode rutiner for blant annet å unngå barnearbeid og andre former for arbeidslivskriminalitet. Temaet har fått et eget kapittel i årets rapport.

Utsiktene fremover er preget av en ny type usikkerhet. Risikobildet er vesentlig endret etter koronapandemien. Vi vil peke på noen av de faktorene som er svært viktig for bransjen i tiden fremover, og som må overvåkes nøye for å forstå den videre utviklingen i vekst og lønnsomhet.

Befolkningsutvikling og flyttemønster etter koronapandemien Befolkningsutvikling i et geografisk område har alltid vært, og vil fortsatt være, den viktigste driveren for aktivitet innen bygg

og anlegg. Det er menneskene som driver behovet for bolig, næring, offentlige bygg og infrastruktur.

For raske renteøkninger Etter en lang periode med nullrente har Norges Bank nå satt renten i bevegelse. Dette er i utgangspunktet godt nytt, da det er en indikasjon på at norsk økonomi er på rett vei. Det vil likevel være slik at en for rask økning i rentenivået både kan bremse den generelle etterspørselen, og legge en demper på nybygging av boliger. Sistnevnte forhold vil være mer alvorlig for aktører innen bygg og anlegg.

Politisk usikkerhet knyttet til investeringer i bygg, anlegg og infrastruktur Etter åtte år med borgerlig styre er det nå klart for en periode med en rødgrønn mindretallsregjering, som er avhengig av Stortinget for å sikre flertall for budsjettene. Flertallet kan hentes på begge flankene i politikken, men valget av partner(e) vil potensielt få store konsekvenser for budsjettene. Uansett utfall vil vi, med en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra Stortinget, måtte leve med økt politisk risiko knyttet til vedtak og igangsetting av utbygginger, sammenlignet med om vi hadde fått en flertallsregjering.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

5

De viktigste driverne Koronapandemien Raskt etter at smitteverntiltakene ble iverksatt for å redusere spredning av koronaviruset, ble rentenivået satt til historiske 0 % for å opprettholde økonomisk aktivitet. Dette, kombinert med øvrige hjelpepakker til næringslivet, har bidratt til å holde hjulene i gang i bransjen og næringslivet ellers.

Offentlig forbruk Med gjenåpningen av landet kun få uker bak oss, vet vi enda ikke ettervirkningene av koronapandemien, herunder hvordan dette vil påvirke hvordan vi lever, hvor og hvordan vi bor, samt hvor vi arbeider. På kort til mellomlang sikt vil imidlertid utviklingen i rentenivå, offentlig pengebruk og høye råvarepriser ha større innvirkning på antall igangsettelser. Det er nå en økt usikkerhet i bransjen. Varslede renteøkninger og en ny regjering som arver et statsbudsjett med betydelig innstramming i oljepengebruken,

vil kunne påvirke offentlig forbruk. Staten har alltid vært og er fortsatt den største kjøperen av varer og tjenester fra bygg- og anleggsbransjen.

Bolig- og flyttemønster Befolkningsutvikling nasjonalt og regionalt er en av de viktigste driverne for utviklingen innenfor bransjen. Hvor og hvordan vi bor og jobber er avgjørende for igangsetting av boliger, næringsbygg og infrastruktur. Vi ser en nedadgående trend for befolkningsutvikling på nasjonal basis, samtidig som det er betydelige regionale forskjeller. Over flere tiår har vi sett en vedvarende sentraliseringstrend som har medført befolkningsøkning i de store byene og sentrale strøk. I Oslo har vi riktignok sett en negativ befolkningsvekst for 2020, men det er for tidlig å si om denne utviklingen vil fortsette.

Videre blir det flere eldre i distriktene, noe som igjen påvirker hva som bygges, samt behov for og vedlikehold av infrastruktur1.

160 000

8%

140 000

7%

120 000

6%

100 000

5%

80 000

4%

60 000

3%

40 000

2%

20 000

1%

Styringsrente nominelt

Arbeidsledige

Styringsrente, og arbeidsledige i perioden 1999 til september 2021

19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18 20 19 20 20 20 21

0

Arbeidsledige

Styringsrente

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV

6

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

1 Statistisk Sentralbyrå (2020), Befolknings framskrivinger for kommunene 2020-2050, Rapporter

Smitteverntiltak i forbindelse med koronapandemien og økt bruk av hjemmekontor, har vist hvordan en digital og stedsuavhengig arbeidshverdag kan være. Tiden vil vise i hvilken grad dette påvirker sentraliseringstrenden, derav hvor og hvordan vi bor og arbeider.

For å belyse problemstillingen har vi invitert Erling Røed Larsen til å dele sine tanker i et eget intervju i rapporten på side 9.

En annen faktor som også påvirker befolkningsutviklingen, er arbeidsinnvandring. Det er betydelig usikkerhet knyttet til mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet. Det er derfor for tidlig å slå fast om arbeidsinnvandringen, som er betraktelig redusert under pandemien, vil ta seg opp igjen.

Befolkningsutvikling i Norge 6 000 000

1,4 %

5 000 000

1,2 %

Innbyggere

0,8 % 3 000 000 0,6 % 2 000 000

Vekstrate

1,0 %

4 000 000

0,4 % 0,2 %

0

0,0 %

19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18 20 19 20 20 20 21

1 000 000

Innbyggere

Vekstrate

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nye boliger - igangsetting Nyboligsalget økte mot slutten av 2020, og har holdt et stabilt nivå så langt i 2021. Norges Bank forventer at det høye nyboligsalget vil bidra til økt boligbygging og høyere boliginvestering fremover2. Med en forventning om økte boliginvesteringer, gjenstår det å se hvordan investeringsviljen utspiller seg.

Kampen om talentene Pandemien har vist at bygg- og anleggsbransjen har vært, og fortsatt er, avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å opprettholde produksjonen. Bygg- og anleggsbransjen er, sammen med hotellog restaurantbransjen, store brukere av utenlandsk arbeidskraft, både faglært og ufaglært. Norge utdanner ikke tilstrekkelig mengde fagarbeidere til å dekke behovet i bransjen. I tillegg er arbeidet stedavhengig; selv om teknologien har kommet langt, og pandemien har bidratt til en effektiv digital opplæring av den norske arbeidsstyrken, så må fagarbeideren fortsatt møte opp på byggeplassen. De fleste byggeplassene er i eller rundt de store byene. Denne trenden er forventet å fortsette.

2 3

Vi velger derfor i år å fremme en ny driver for lønnsom vekst i bransjen; nemlig kampen om talentene. Det vil fremover være en utfordring for bransjen å utdanne tilstrekkelig og riktig arbeidskraft. Ifølge SSB sine observasjoner og framskrivinger, ventes en sysselsettingsvekst for bransjen, kombinert med at det pensjoneres flere enn det utdannes. Dette vil lede til en ubalanse3. For det enkelte selskap vil denne trenden føre til en kamp for å tiltrekke, rekruttere og utvikle talenter. Vi tror dette vil kreve nye læremodeller, hvor bransjen selv i stadig større grad må stå for opplæringen gjennom praktisk arbeid i kombinasjon med skolering. De bedrifter som evner å tiltrekke og utvikle kompetanse internt, vil være vekstvinnerne fremover. De som ikke lykkes med dette, vil over tid tape kampen i et marked med stadig større krav til endringsvilje og omstillingsevne. Vi mener dette er enda en driver som favoriserer større enheter, og som vil bidra til å opprettholde konsolideringen i bransjen.

Norges Bank, «Pengepolitisk rapport 2/2021».

SSB, «Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040», Tall som forteller, 2020/41.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

7

8

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Endring av boligpriser og bosetting post-korona

I årets bransjerapport blir befolkningsutviklingen i Norge trukket fram som en viktig driver for hele bygg- og anleggsbransjen. De regionale forskjellene er fremdeles store, og sentralisering har lenge gjort at byene har vokst på bekostning av bygdene. Befolkningsutviklingen i distriktene har historisk sett vært nedadgående, men vil dette fortsette?

For ett av de sentrale spørsmålene vi stiller oss, er om vi kommer til å se en endring i bosettingsmønstre nå som teknologi og jobbfleksibilitet gjør at arbeidstakere lettere kan jobbe hjemmefra.

Hvordan vil dette påvirke hvor og hvordan vi bor? Og hva vil dette ha å si for utvikling av boligprisene?

For å gå nærmere inn i denne materien, har vi tatt en prat med Erling Røed Larsen. Han er en engasjert samfunnsøkonom, og jobber til daglig som forskningssjef i Housing Lab ved OsloMet, som er et nasjonalt senter for boligmarkedsforskning. Røed Larsen er både forsker, forfatter og samfunnsdebattant, og har alltid mye på hjertet.

«Vi sitter på mye data, men alt er ikke bare vitenskap. Jeg bor og jobber i Oslo, men er fra Larvik. Med oppvekst i Larvik har jeg opplevd at det er store kvaliteter med å bo ute i distriktet.

Jeg ser samtidig at fordelene med å bo i Oslo overgår det tilbudet en liten kommune kan gi sine innbyggere. Dette økte tilbudet omfatter ikke kun det åpenbare, som for eksempel universitetsutdanning, men også mangfoldet i kulturtilbud, restaurantmuligheter og sportsaktiviteter. En liten by kan ikke ha en opera, en Michelin-restaurant eller et utvalg av karateklubber. Alt dette har Oslo.», sier Erling Røed Larsen.

Merkbar endring i boligmarkedet I Norge har det skjedd et skifte i boligprisene den siste tiden.

Fra 2003 og fram til i dag har kvadratmeterprisen på bolig vært høyest – og blitt høyere – jo nærmere Oslo sentrum boligen ligger. Merprisen for sentral beliggenhet har vært svært høy, og for mange har dette blitt delvis kompensert med fordeler som kortere reisetid til jobb.

ERLING RØED LARSEN Forskningssjef, Housing Lab

«Det siste året har vi for første gang sett at veksten i boligprisene har vært høyere utenfor Oslo enn sentralt i Oslo. Byer som Tønsberg, Drammen og Hamar har alle hatt en høyere vekst, og mye av dette er grunnet større etterspørsel. Mitt hjemsted Larvik har for eksempel hatt en økning på 17 % det siste året mens Vestre Aker i Oslo hadde 12 %», sier Røed Larsen.

Muligheter for bedre plass og hjemmekontor har ifølge boligmeglere gitt heftige budrunder i utkantene. Røed Larsen leter etter svar på om pandemien har endret boligmarkedet, og han øyner en reprising av beliggenhet i Norge.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

9

«Det å bo sentralt har det siste året ikke økt like mye i verdi som det å bo noe mindre sentralt, idet folk heller legger pengene i flere kvadratmeter. Amerikanerne snakker om «a race for space». Vi ser også i Norge at folk det siste året har ønsket seg større plass, og flytter ut av byen for å få dette til økonomisk.

Selv drømmer jeg om treningsstudio hjemme», sier forskeren.

Mønsteret er altså brutt for første gang på over 20 år. Prisene i såkalt lite interessante områder har økt mer enn noen gang.

Så hva forklarer disse prisforskjellene?

«Hypotesen er at prispåslaget for sentral beliggenhet har blitt mindre når man sammenligner boligprisene, under ellers like forutsetninger. Mye av forklaringen ligger i reisekostnader.

Med muligheter for hjemmekontor flere dager i uken, vil det kunne gi en prisøkning i områder med en reisetid over 1 time fra sentrum. Med 1 time reisetid kan dette utgjøre store beløp.

Hvor mye sparer du hvis du reiser én dag mindre i uken, altså at du har hjemmekontor 2 dager i uken i stedet for 1 dag? Vel, med 300 kroner i timen, 46 uker i året, blir nåverdien (altså summen av alle framtidige år) av reisekostnadsbesparelsen over en halv million. Dette med en kapitaliseringsfaktor på 20. I et noe råere scenario med hjemmekontor 3 dager (ikke 1) i uken, 500 kroner i timen og en kapitaliseringsfaktor på 25, vil nåverdien av reisekostnadsbesparelsen ligge på hele 2,3 millioner kroner», sier Røed Larsen.

Hjemmekontor endrer bosettingsmønstre Det tyder altså på at attraktiviteten ved å bo i distriktene har økt under koronapandemien. Det som er endret, er at mange bedrifter har lagt bedre til rette for, eller blitt tvunget til å legge til rette for, å jobbe hjemmefra. Det har tydelig flyttet etterspørselen til steder i randsonen av de store byene. I London er det forstedene, og ikke sentrum, som har vært hete i sommer, skriver The Economist.

«I Norge ser det ut som om folk mener det er fint å ha en befolkning som bor ute i distriktene. Folk har en preferanse for spredt bosetning, og ser på det som en velferdskilde. Lokalsamfunnet kan oppleves mye tryggere. Vi vil nok se at livskraftige sentre

10

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Vi vil nok se at livskraftige sentre i nærheten av Oslo vil kunne utnytte disse post-korona tider. i nærheten av Oslo vil kunne utnytte disse post-korona tider. Men vi snakker gjerne om kommuner som er over en kritisk størrelse slik at det kan gi stordriftsfordeler. Jeg mener Drammen er et godt eksempel. Her blomstrer det lokale næringslivet, og infrastrukturen inn til hovedstaden er på plass, noe som gjør at stedet øker sin attraktivitet. Min hypotese er at dette vil gi et økt press på boligprisene i området», sier Røed Larsen.

Noe av årsaken til at prisøkningen har vært relativt høy i Oslo de siste årene, er også et resultat av at det bygges for lite. Så lenge tilflyttingen til hovedstaden øker, vil boligprisene fortsette å øke.

Housing Lab har derfor regnet på et mulig prisfall i Oslo dersom det bygges 10 000 nye boliger. «En storstilt bygging av boliger i Oslo i den størrelsesorden vil kunne kjøle ned boligprisene. Vårt anslag er at det vil kunne gi en prisreduksjon i boligmarkedet i Oslo på 10 %», sier Røed Larsen.

Midlertidig eller permanent skifte De fleste har en forestilling om hva sentralitet er. Det handler om avstand, hvor lett eller vanskelig tilgangen er til det meste av det man har bruk for i hverdagen; arbeidsplasser, skole, helsetjenester, butikker, kulturtilbud, naboer etc.

«Sentralitetsgradienten har skiftet, men vi vet ikke helt om det er et midlertidig eller permanent skifte. I Housing Lab vil vi se nærmere på prisutvikling og områdedata før og etter pandemiens inntog i fjor, for å identifisere et mulig skifte i markedet. Vi stiller oss spørsmålet om det kun er et skifte i det korte bildet, eller om vi ser starten på en trend», sier Røed Larsen.

Sentralisering står sentralt i kunnskapsøkonomien. Mens jordbruksøkonomien krevde spredt bosetting og industriøkonomien kunne blomstre med mange små byer, vil kunnskaps-

økonomien innebære større samlinger av kompetanse. Det er vesentlige grunner til å tro at sentraliseringen vil fortsette.

«Det har nærmest tvunget seg på at det er en fordel med hjemmekontor. Jeg er litt usikker på om denne effekten vil vedvare. Den tjenesteytende sektoren vokser, og kunnskapsutvikling krever nær samhandling. Vi sitter på undersøkelser som sier at viktige sammenkomst-effekter mistes på hjemmekontor. Gode idéer utvikles bedre i møterommet, enn over Zoom», sier Røed Larsen.

Kunnskapsøkonomien bidrar til at etterspørselen etter gunstig lokalisering vil fortsette, og prisen på denne stiger. «En by er et nettverk, og et nettverk kjennetegnes ved at det blir mer verdifullt når det har mange brukere. Matching mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er kritisk når en skal rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Matching-problemet reduseres når nettverkstørrelsen øker. Det er en av grunnene til at de største byene står langt sterkere enn distriktene. I kunnskapsøkonomien er det avgjørende for en bedrift at den får tak i folk med helt riktig kompetanse. Det er lettere å få til når arbeidsmarkedet er stort. En måte å omgå dette på er selvsagt om bedrifter med hovedkontor i for eksempel Oslo etablerer huber/avdelinger flere steder i landet for å gjøre det mulig for de ansatte å bo andre steder», sier Røed Larsen.

som oppstår når mennesker samles. En deler dem gjerne inn i matchingsgevinster, som nevnt tidligere, men også i deling og læring. Deling går på stordriftsfordeler. Det blir lavere gjennomsnittskostnader når kostnadene ved et Rikshospital deles på mange brukere. Læring har å gjøre med hvordan det er lettere å lære sammen med andre, og det har også vist seg at idéer oppstår hyppigere (per hode) når mange er sammen.

Det er hovedgrunnen til at Silicon Valley i California har vært så enormt suksessrikt de siste tiårene. idéer svever omtrent rundt i luften», sier Røed Larsen.

Når befolkningsutvikling og bosettingsmønstre er så sentrale drivere for bygg- og anleggsbransjen, er det særdeles viktig å kunne predikere hvordan dette vil se ut i framtiden. Får forskeren rett, vil sentralisering fremdeles stå sterkt, samtidig som teknologi, infrastruktur og jobbfleksibilitet vil gjøre boligbygging på steder i randsonen av byene mer attraktive.

Det å bo sentralt har det siste året ikke økt like mye i verdi som det å bo noe mindre sentralt.

I den internasjonale forskningslitteraturen er det velkjent at det foreligger såkalte agglomerasjonsgevinster. Det er gevinster

KORT OM ERLING RØED LARSEN OG HOUSING LAB Erling Røed Larsen er forskningssjef ved Housing Lab, OsloMet. Han har sin doktorgrad i samfunnsøkonomi fra University of California, Berkeley. Han er professor II ved Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II i Formuesforvaltning.

Trepartssamarbeidet OsloMet, Eiendomsverdi og Samfunnsøkonomisk analyse vant konkurransen som Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet utlyste i 2018. Det førte til opprettelsen av forskningssenteret Housing Lab.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

11

Hele verdikjeden 2020 kjennetegnes av et dropp i omsetningsveksten, med en betydelig marginforbedring.

12

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

Anlegg

Bygg

Nøkkeltall

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Teknisk

Antall selskaper

600

6%

500

5%

400

4%

300

3%

200

2%

100

1%

0

2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

2% Under 30 MNOK

0%

6%

Minste (30 – 100 MNOK) Små (100 – 250 MNOK)

18 %

Mellomstore (250 – 500 MNOK)

8% 3% 63 %

Store (500 – 1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om verdikjeden Verdikjeden til bygg- og anleggsbransjen kan deles inn i planlegging og prosjektering, utførende entreprenører, produkter, grossister og riving. Selskapene inkludert i bransjeanalysen er kategorisert med hensyn til denne inndelingen av verdikjeden, med utgangspunkt i selskapets hovedaktiviteter.

Våre observasjoner I 2019 så vi at veksten i bygg- og anleggsbransjen bremset noe opp. For 2020 ser vi at bygg- og anleggsbransjen ikke ble rammet av pandemien i like stor grad som andre næringer. De fleste igangværende prosjekter ble holdt gående gjennom 2020.

Bransjen ble imidlertid hardt rammet av innreiserestriksjoner, mangel på arbeidskraft og utsatte prosjekter. Dette har ført til utfordringer knyttet til økonomisk vekst, etterspørsel og tilgang på arbeidskraft.

Omsetningsveksten viser negativ utvikling fra 8,2 % i 2019 til 0,8 % i 20204. Det er små forskjeller mellom selskapsstørrelsene, imidlertid har selskapene med omsetning under MNOK 500 opplevd størst vekstreduksjon. Selskapene med omsetning over MNOK 500, har gjerne større prosjekter med lengre varighet.

4 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Bransjens gjennomsnittlige driftsmargin gjennom en femårsperiode fra 2016 til 2020 var 4,6 %. Selskapene under MNOK 500 har en driftsmargin på 5,4 % gjennom femårsperioden, mens de over MNOK 500 kun har 3,4 %. De over MNOK 500 har større marginforbedring i 2020 på 3,9 % (2,9 %) enn de under MNOK 500 på 5,8 % (5,1 %).

Lønnskostnader i prosent av omsetning har over en femårsperiode et gjennomsnitt på 22,9 % for alle selskaper. Etter flere år med reduserte lønnskostnader over driftsinntekter, er denne trenden nå snudd. Størrelsen på selskapene ser ut til å ha betydning for gjennomsnittlige lønnskostnader. De siste fem årene har selskapene under MNOK 500 et snitt på 25,5 %, mens de over MNOK 500 ligger på 18,7 %.

Gjennomsnittlig egenkapitalandel gjennom femårsperioden ligger på 29,6 %. Selskapene med omsetning under MNOK 500 har et snitt siste fem år på 31,0 % mens de over MNOK 500 ligger på 27,7 %. Når det gjelder egenkapitalrentabilitet har selskapene under MNOK 500 et snitt siste fem år på 24,3 %, mens de over MNOK 500 ligger på 15,8 %.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

13

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

Anlegg

Bygg

Nøkkeltall

PRODUKTER

GROSSISTER

Teknisk

Antall selskaper 5%

10 % 8% 6% 4% 2% 2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

3% 40 35 30 25 20 15 10 5 0

0%

9%

Minste (30 – 100 MNOK) Små (100 – 250 MNOK)

10 %

5%

Mellomstore (250 – 500 MNOK) Store (500 – 1000 MNOK)

68%

Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Segmentet for planlegging og prosjektering tar for seg arkitekter, rådgivende ingeniører og prosjektadministrasjon.

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Lønnskostnader i prosent av omsetning har et gjennomsnitt på 55,7 %, også her er det en liten økning fra fjoråret. Selskapene over MNOK 500 (56,3 %) har høyere gjennomsnittlige lønnskostnader enn selskapene under MNOK 500 (51,3 %).

Våre observasjoner

14

Segmentet for planlegging og prosjektering er avhengig av nye prosjekter for å opprettholde veksten. 2020 ble derfor et år med kraftig redusert omsetningsvekst, da koronapandemien førte til at prosjekter stoppet opp, ble satt på vent eller ble utsatt.

Segmentets fleksibilitet er en fordel i en slik krisesituasjon, hvor det er nødvendig å gjøre drastiske endringer for å tilpasse seg markedssituasjonen.

Egenkapitalandelen har et gjennomsnitt på 29,6 % fra 2016 til 2020. Selskapene under MNOK 500 (31,5 %) har høyest egenkapitalandel, sammenlignet med selskapene over MNOK 500 (29,8 %). Gjennomsnittlig er egenkapitalrentabiliteten etter skatt 31,3 % over femårsperioden. Det har vært en varierende trend de siste fem årene, og i 2020 er det selskapene over MNOK 500 som trekker snittet opp.

Omsetningsveksten faller fra 12,4 % i 2019 til 3,7 % i 2020 for segmentet planlegging og prosjektering5. I 2020 har selskapene under MNOK 500 fortsatt høyere omsetningsvekst (5,4 %) enn selskapene over MNOK 500 (3,2 %). Marginen har derimot løftet seg fra 6,5% i 2019 til 7,8% i 2020. Vi ser at selskapene under MNOK 500 gjennomsnittlig har høyere driftsmargin enn de over MNOK 500 gjennom femårsperioden 2016 til 2020.

BDO MENER Selskaper innenfor planlegging og prosjektering treffes først av nedturen, men er fortsatt den delen av verdikjeden som har best marginer. Selskapenes evne til å tilpasse kapasitet er god.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

5 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

RIVING

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Nøkkeltall

Antall selskaper 6%

100

5%

80

4%

60

3%

40

2%

20

1%

0

2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

6% Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

3% 120

0%

9%

Minste (30 – 100 MNOK) Små (100 – 250 MNOK)

22 %

2%

Mellomstore (250 – 500 MNOK) Store (500 – 1000 MNOK)

58%

Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Anleggsentreprenørene er definert som utførende entreprenører med prosjekter som omhandler offentlig infrastruktur, i tillegg til arbeid knyttet til fundamentering og grunnarbeid.

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

under MNNOK 500 i omsetning ligger på 6,2 % i 2020 og snitt i perioden på 5,4 %. De over MNOK 500 har en marginforbedring fra 0,7 % i 2019 til 2,8 % i 2020, og et snitt i perioden på 1,9 %.

Lønnskostnader i prosent av omsetning ligger i løpet av femårsperioden stabilt, med et gjennomsnitt på 24,1 %.

Våre observasjoner Anleggsentreprenørene responderte bra på smitteverntiltak og støttetiltak som følge av koronapandemien. Segmentet opprettholder vekst i driftsmarginen i 2020 med trend, mens omsetningsveksten faller kraftig, men er fortsatt marginalt positiv.

Selskapene under MNOK 500 i omsetning opplever et betydelig fall i veksten fra 13,5 % i 2019 mot 2,3 % i 2020, mens de over MNOK 500 i omsetning har en økning veksten fra 1,7 % til 2,3 %.

Gjennomsnittlig driftsmargin gjennom femårsperioden ligger på 4,2 %, hvor marginen for 2020 ligger på 4,7 % som er godt over historisk snitt. Den positive utviklingen fra 2018 fortsetter, som var bunnpunktet med en margin på 3,4 %. Selskapene

Egenkapitalandelen ligger i gjennomsnitt på 29,4 % gjennom femårsperioden, hvorav selskapene over MNOK 500 har et snitt på 29,8 % og de under MNOK 500 et snitt på 31,5 %.

Egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på 20,1 % i femårsperioden, hvor selskapene over MNOK 500 har 11,5%.

BDO MENER Marginbildet fortsetter den gode trenden fra 2018.

Bedring i margin følger av at entreprenørene er mer bevisst på hvilke jobber de påtar seg, og har blitt bedre på prosjektstyring.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

15

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Antall selskaper

200

5%

150

4% 3%

100

2%

50 0

1% 2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

6% Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

Nøkkeltall

0%

10 %

Minste (30 – 100 MNOK) Små (100 – 250 MNOK)

15 %

2%

Mellomstore (250 – 500 MNOK) Store (500 – 1000 MNOK)

64%

Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Definisjonen av utførende entreprenører innen bygg inkluderer byggeprosjekter som for eksempel bolig og næringsbygg.

Våre observasjoner Usikkerhet rundt igangsettelser, vareleveranser og tilgang på arbeidskraft gjorde 2020 til et krevende år å være byggentreprenør. I tillegg truer prisøkninger på byggevarer marginene.

Tallene viser at byggentreprenørene kan se tilbake på 2020 som et godt år.

Omsetningsveksten faller betydelig fra 9,0 % i 2019 til 1,8 % i 2020. Den kraftigste nedgangen i omsetningsvekst ser vi hos selskapene med omsetning under MNOK 250.

Vi ser imidlertid en markant økning i driftsmargin fra 3,4 % i 2019 til 4,0 % i 2020. Fra 2019 til 2020 har selskapene med omsetning MNOK 30-100 en økning fra 4,5 % til 5,3 %, MNOK 100–250 øker fra 4,7 % til 5,1 %, MNOK 250–500 øker fra 3,3 % til 4,3 %, MNOK 500–1000 øker fra 4,0 % til 4,7 %

16

3%

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

og MNOK over 1000 øker fra 1,5 % til 2,4 %. Alle størrelsesgruppene har dermed en marginforbedring sammenlignet med 2019, og samtlige ligger på- eller over snittet for de siste fem årene.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har et gjennomsnitt på 20,3 % gjennom femårsperioden 2016 til 2020.

Egenkapitalandelen ligger i 2020 på 28,1 %, opp fra 25,8 % i 2019, og over snittet siste fem år på 26,4 %. Egenkapitalrentabiliteten ligger på 27,9 % i 2020, opp fra 27,1 % i 2019, og over snittet siste fem år på 25,6 %.

BDO MENER Marginforbedring som følge av lavere prosjektvolum har gjort det lettere for aktørene å ha kontroll på prosjektrisikoen, samtidig som vi ser at flere aktører har tatt lønnsomhet fremfor vekst inn i strategien.

RIVING

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Nøkkeltall

Antall selskaper 4% 1% 6,0 %

60

5,8 %

50

5,6 %

40 30

5,4 %

20

5,2 %

10 0

2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

70

5,0 %

8%

Minste (30 – 100 MNOK)

15 % 1%

Små (100 – 250 MNOK) Mellomstore (250 – 500 MNOK) Store (500 – 1000 MNOK)

72 %

Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Utførende entreprenører innen teknisk kan relateres til elektro og automasjon, rør og vann, varme, kjøling og ventilasjon.

Våre observasjoner Omsetningsveksten har gått ned fra 9,5 % i 2019 til 1,3 % i 2020.

Selskapene under MNOK 500 har hatt en reduksjon fra 8,3 % omsetningsvekst i 2019 til 1,7 % i 2020. Selskapene over MNOK 500 i omsetning gått fra 5,1 % i 2019 til 0,1 % i 2020.

Gjennomsnittlig driftsmargin for segmentet gjennom femårsperioden er 5,5 %, hvor marginen for 2020 ligger på 5,4 %.

Selskapene under MNOK 500 har stabil margin i 2019 og 2020 på 6, 3 % mens de over MNOK 500 har en marginforbedring fra 3,0 % i 2019 til 3,9 % i 2020.

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Egenkapitalandelen har i femårsperioden et gjennomsnitt på 29,3 %, hvor selskapene under MNOK 500 ligger på 31,7 % i snitt og selskapene over MNOK 500 på 22, 3 %. Egenkapitalrentabiliteten i femårsperioden har et gjennomsnitt på 26,9 %.

Selskapene med over MNOK 500 i omsetning har en betydelig forbedring i egenkapitalrentabiliteten fra 19,7 % 2019 til 25,1 % i 2020.

BDO MENER Vi forventer at dette segmentet vil oppleve stor vekst fremover som følge av det grønne skiftet, gjennom innovasjon og installasjon av ny teknologi for bedre energieffektivisering av bygg.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har et gjennomsnitt på 37,3 % i femårsperioden, hvor 2019 ligger på 36,8 % og 2020 på 37,2 %.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

17

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Nøkkeltall

Antall selskaper 6%

85

5%

80

4%

75

3%

70

2%

65

1%

60

0%

2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

4% 90

4%

10 %

Minste (30 – 100 MNOK) 2%

Små (100 – 250 MNOK) Mellomstore (250 – 500 MNOK)

25 %

Store (500 – 1000 MNOK)

55%

Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Dette segmentet er aktører som leverer ulike produkter og elementer tilknyttet nybygg og rehabilitering.

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Egenkapitalandelen ligger i gjennomsnitt på 39,4 % gjennom femårsperioden. Selskapene under MNOK 500 ligger under gjennomsnittet med et snitt på 35,3 %. Selskapene over MNOK 500 ligger over gjennomsnittet med et snitt på 46,2 %

Våre observasjoner Til tross for betydelig lavere omsetningsvekst i 2020, opplever aktører i produktsegmentet en forbedring i driftsmarginen.

Forskning og utvikling er avgjørende for segmentets videre utvikling.

Spesielt viktig er differensiering mot bærekraftige løsninger.

Den årlige omsetningsveksten viser negativ utvikling over de siste fem årene, med et fall fra 5,2 % i 2019 til 1,3 % i 2020. Den negative trenden gjenspeiles både i selskaper under og over MNOK 500. Den gjennomsnittlige driftsmarginen ligger gjennom femårsperioden på 4,8 %, og en forbedring i driftsmarginen kan observeres fra 4,5 % i 2019 til 5,4 % i 2020. Selskapene under MNOK 500 har en stigning i margin fra 4,5 % i 2019 til 5,4 % i 2020, og selskapene over MNOK 500 stiger fra 4,2 % til 5,5 %.

Lønnskostnadene i prosent av omsetning har holdt seg på et stabilt nivå de siste fem årene, med et gjennomsnitt på 19,8 %.

Selskapene under MNOK 500 (20,8 %) har gjennomsnittlig høyere lønnskostnader enn de over MNOK 500 (18,4 %) gjennom femårsperioden.

18

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Gjennomsnittet for egenkapitalrentabiliteten gjennom femårsperioden er 11,7 %. Selskapene under MNOK 500 ligger langt over gjennomsnittet for segmentet, med et snitt på 21,9 %. De store selskapene ligger under gjennomsnittet, men har hatt en betydelig økning fra 6,6 % i 2019 til 20,5 % i 2020.

BDO MENER Prosjektene blir større, og kundene blir større.

Dette vil sette ytterligere press på marginene hos produktprodusentene. I kombinasjon med økte råvarepriser kan situasjonen bli krevende i tiden fremover.

RIVING

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Nøkkeltall

Antall selskaper 5%

80

4%

60

3%

40

2%

20

1%

0

2016 2017 2018 2019 2020 Omsetning

Under 30 MNOK Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

4% 100

0%

6%

Minste (30 – 100 MNOK) Små (100 – 250 MNOK)

8%

11 %

Mellomstore (250 – 500 MNOK)

51 % 19 %

Store (500 – 1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Om segmentet Virksomheter som videreselger utarbeidede varer til sluttbrukeren defineres som grossister. Aktørene leverer produkter og utstyr som er nødvendig i utarbeidelse av bygg og anlegg.

Våre observasjoner Redusert omsetningsvekst og forbedring i driftsmargin kjennetegner også dette segmentet i 2020. Effektivisering av prosesser i hele verdikjeden vil bli viktig i årene som kommer. Dette med spesielt fokus på IT-systemer og digital integrasjon i verdikjeden.

Omsetningsveksten i segmentet for grossister synker fra 5,5 % i 2019 til 3,5 % i 2020. Selskapene under MNOK 500 hadde betydelig høyere omsetningsvekst i 2019 enn de over MNOK 500. Gjennomsnittlig driftsmargin gjennom femårsperioden er 3,8 %. Selskapene under MNOK 500 gikk fra en driftsmargin på 4,4 % i 2019 til 5,3 % i 2020, hvor gjennomsnittet gjennom femårsperioden ligger på 4,8 %. Selskapene over MNOK 500 hadde en enda større økning, fra 2,8 % i 2019 til hele 4,0 % i 2020, hvilket ligger over gjennomsnittet på 3,8 %.

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Egenkapitalandelen ligger i femårsperioden på 33,1 % i gjennomsnitt. Selskapene under MNOK 500 ligger over gjennomsnittet med 40,5 % i snitt, mens selskapene over MNOK 500 ligger under med 29,5 % i snitt. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet gjennom femårsperioden er 20,9 %. Det har ikke skjedd store endringer i egenkapitalrentabiliteten til selskapene under MNOK 500 fra 2019 til 2020. Selskapene over MNOK 500 har derimot hatt en litt større økning fra 17,6 % i 2019 til 21,5 % i 2020.

BDO MENER Grossistleddet møter potensielt marginutfordringer gjennom at kundene konsoliderer og får stadig større forhandlingskraft.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

19

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Segmentet for riving inkluderer entreprenører som utfører oppdrag tilknyttet sanering av bygg og anlegg, hvor typiske aktører utfører riving av bygg, konstruksjoner og tilhørende infrastruktur.

Riving av konstruksjoner innenfor bygg og anlegg utføres enten av store aktører som en del av øvrig forretningsmodell, eller av spesialiserte aktører som også utfører riving for andre segmenter enn bygg- og anleggsbransjen. Dermed er det krevende å isolere forretningsområdet riving for bygg- og anleggsbransjen. Vi har derfor valgt å ikke vise eksplisitte data for segmentet – da disse ikke inkluderer riveaktivitet fra integrerte aktører.

Bakgrunnsdataene i analysen har imidlertid vist vekst over flere år, og det forventes ytterligere vekst fremover. De viktigste driverne her er konvertering av industri eller gammel boligmasse i byene for å gi plass til bolig og kontor. Videre er mye av næringsarealet i Norge som ble bygget i etterkrigstiden og frem til 70-tallet, klar for utskiftning. Dette er ofte enkle bygg som ikke oppfyller dagens krav til energieffektivitet og arbeidsmiljø.

Sanering og nybygg er i mange tilfeller mer lønnsomt enn oppgradering, ettersom man da kan utnytte arealet bedre.

20 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Den store utfordringen for bransjen, vil være å gjenbruke rivingsmassene for å redusere avfall og fotavtrykk. Dette vil kreve ny teknologi og fremtidsrettede løsninger. Vi forventer dermed at selskaper fra avfallsbransjen med forretningsmodeller basert på sirkulærøkonomi, sammen med teknologiselskaper, vil dominere dette segmentet fremover. Økte krav til sirkularitet i byggeprosjekter og innfasingen av EU sin taksonomi vil medføre betydelige forretningsmuligheter for dette segmentet. I kombinasjon med teknologiske løsninger kan dette gi gode marginutsikter.

BDO MENER Riving for bygg- og anleggsbransjen kommer til å utgjøre en større andel av verdiskapingen i verdikjeden i tiden fremover, særlig med bakgrunn i økte krav til sirkularitet i bygge- og anleggsprosesser.

EU sin taksonomi vil bidra til dette.

RIVING

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

21

Norsk Gjenvinning – når avfall blir en ressurs

Når vi møter divisjonsdirektør Are Strøm i Vika i Oslo, er vi omringet av stor byggeaktivitet. Her pågår det store rehabiliteringer, og det har vært omfattende riving av gamle bygg før flunkende nye bygg nå reiser seg. Nordic Demolition, en divisjon i Norsk Gjenvinning (NG)-konsernet, er en viktig del av den bærekraftige byreparasjonen som foregår i hovedstaden og på en rekke andre steder i landet. Det starter med miljøkartlegging og sanering eller riving, og avfallet sorteres med tanke på gjenbruk og ombruk. Det ligger store verdier i å ombruke gjennom rehabilitering, og å håndtere materialstrømmen fra riving på en sirkulær måte.

ønsker å gjenbruke både materialer og hele komponenter i nye byggeprosjekter. Den største bidragsyteren er allikevel en økning i antall bygg som rehabiliteres fremfor å rives.

ARE STRØM Divisjonsdirektør, Nordic Demolition i NG-konsernet

Fra riving til rehabilitering Norsk Gjenvinning er en stor aktør i den sirkulære økonomien, og ønsker å bidra til at bygg- og anleggsbransjen kan ta ut både miljømessige og økonomiske gevinster når bygg skal rives eller rehabiliteres. Are Strøm har merket seg den økte interessen fra bransjen for ombruk av materialer og komponenter.

«Opprinnelig bestod selskapene i divisjonen jeg leder av rene riveselskaper som sanerte eldre bygningsmasse. Nå ser vi oss selv i økende grad som en fasilitator for gjenbruk og ombruk, og leverer tjenester for forberedelser til rehabilitering og ombruk av materialer, i tillegg til rene rivetjenester. Utviklingen er delvis drevet av offentlige krav, men bransjen selv er opptatt av kostnader og bærekraftshensyn», sier Are Strøm.

Overordnet handler det om å redusere fotavtrykket fra bransjen.

Det skjer en rivende utvikling, og de største byggaktørene

22

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

«Det er stadig større samfunnsbevissthet rundt klima og miljø. EUs taksonomi er allerede viktig for de største kundene våre, og gjenbruk av bygg og materialer gir gevinster i eget miljøregnskap. For at byutvikling skal være bærekraftig, så må alle involverte aktører ta hensyn til gjeldende miljøkrav, og her er vi en sparringpartner», sier Strøm.

Nordic Demolition-divisjonen legger data til grunn for å måle forbedring, og jobber tett med andre i NG-konsernet for å få en god oversikt på tvers av prosjekter. NG-konsernet fokuserer på å finne gode forretningsmodeller som gir både økonomiske og miljømessige gevinster. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette viktig; det gir rom for økte gjenvinningsgrader og fremtidige miljøbesparelser.

Hovedbærerne i den sirkulære økonomien Materialknapphet har blitt en konsekvens av tiden vi har vært gjennom. Det gjelder alt fra treverk, til kobber og stål. I tillegg har vi sett økende råvarepriser på særlig aluminium, kobber og stål. Det er et godt marked for ombrukbare materialer. Ombruk av materialer gir også miljøgevinst i form av redusert transport og redusert bruk av fossilt brensel.

«For å sette det på spissen, så finnes det ikke avfall mer.

I fremtiden vil det handle om å planlegge og gjennomføre riving, sortering og håndtering av store mengder med avfall, slik at alt som kan gjenbrukes finner veien tilbake i kretsløpet.

I NG-konsernet har vi for eksempel fabrikker som produserer gipspulver fra gamle gipsplater eller avkapp fra byggeplass, som er innsatsfaktor inn i ny gipsproduksjon, og sammen med partnere ombruker vi konstruktive stålbjelker fra et bygg til et annet. Vi sorterer og gjenbruker betong utfra egenskap, og har demontert hele betongelementer for gjenbruk», sier Are Strøm.

Han er opptatt av å kombinere bruken av nytt materiale og gjenbruk av gammelt. Gjenvinningsgraden i byggeprosjekter blir synliggjort og premiert blant annet i sertifisering av bygg og finansiering av prosjektene.

Egen bærekraftig utvikling Are Strøm har lang erfaring innen prosjektledelse blant annet fra NCC sin norske byggevirksomhet. Han er opptatt av å bygge en sterk HMS-kultur også i konsernet og i egen divisjon. «Som konsern er vi opptatt av trygghet på arbeidsplassen. For å være en god arbeidsgiver og bli oppfattet som en seriøs aktør i bygg- og anleggsbransjen må vi lykkes med HMS. Vi tar stadig inn folk som er nye i bransjen, og bygger opp deres kompetanse.

Vi er opptatt av mangfold og inkludering, og har ansatte fra nær 20 land. Vi kunne gjerne sett for oss en høyere kvinneandel, men det er vi ikke alene om i bygg- og anleggsbransjen», sier Are Strøm.

Det er store muligheter til å endre på dette bildet ved å gjennomføre det grønne skiftet. «Dette kan oppnås gjennom å spille på lag med det offentlige som har insentiver for omstilling av bransjen. Det handler om å tilrettelegge for å foreta det grønne skiftet gjennom oppbygging av infrastruktur og planlegge for mindre avfall og økt gjenbruk av materialer. Det må gjøres lønnsomt å redusere mengden generert avfall, øke ombruk og øke materialgjenvinning», sier Are Strøm.

Renovation wave EU har nylig lagt fram en strategi for å øke energieffektiviseringen i forbindelse med rehabilitering av bygg. Renovering av både offentlige og private bygninger er en viktig handling, og har blitt utpekt i ”European Green Deal” som et sentralt initiativ for å drive energieffektivitet i sektoren. Renovering av bygg kan spille en viktig rolle i den økonomiske utviklingen etter pandemien.

«Vi ser lyst på framtiden i tråd med denne strategien fra EU. Samfunnstrenden er ombruk, og rehabiliteringsmarkedet er i vekst. Vi spesialiserer oss på tjenester som forbereder bygg for rehabilitering. Det gir oss en stor mulighet til å ta vare på historiske bygg, samtidig som de moderniserer byene våre», sier Are Strøm.

Handlekraft i bransjen Bygg- og anleggsbransjen bruker store andeler av jordens ressurser, herunder materialer, energi og arealer. I Norge anslås klimagassutslipp fra produksjon av byggevarer, oppvarming og drift av bygg, transport av byggevarer, og drift av bygg- og anleggsplasser til å ligge mellom 12 og 15 % av det totale norske utslippet.

For å sette det på spissen, så finnes det ikke avfall mer.

KORT OM NORDIC DEMOLITION Nordic Demolition består av selskapene Øst-Riv AS, R3 Entreprenør AS, Saneringsteknikk AS og Norprodukter Miljø AS, og er en divisjon i Norsk Gjenvinning-konsernet. Nordic Demolition er markedsledende innenfor riving, miljøsanering, betongsaging/boring og miljørådgivning. Are Strøm sitter i Norsk Gjenvinning sin konsernledelse, og er divisjonsdirektør med ansvar for å videreutvikle Nordic Demolition til å bli en sterk nordisk aktør innenfor riving, avfallshåndtering og rehabilitering.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 23

Forutsetninger for konkurransedyktig drift

Det grønne skiftet som premissgiver og mulighetsområde for fremtidens vinnere Det grønne skiftet kommer til å være premissgiver for å drive forretning i fremtiden. Kunder, investorer, ansatte og øvrige samarbeidspartnere vil stille nye krav til hvordan virksomheter opererer. EUs handlingsplan for sirkulær økonomi 2020 utpeker bygg- og anleggsbransjen som særlig viktig for å redusere klimakrisen.6 Verdikjeden utgjør 35 % av EUs totale avfallsproduksjon. Materialutvinning, produksjon av byggevarer, konstruksjon og renovering er estimert til å generere 5–1 2 % av de totale nasjonale klimagassutslippene.1 Et av tiltakene knyttet til reduksjon av utslipp dreier seg om å bedre materialeffektiviteten, da dette kan redusere utslippene med 80 %.1 EU-kommisjonen vil derfor utarbeide en ny strategi for å øke materialeffektiviteten og redusere klimapåvirkningen, omtalt som «Strategy for a Sustainable Built Environment».

Strategien vil fremme prinsipper for sirkularitet, som blant annet 6

ser på bærekraftytelsen til byggevarer, holdbarhet og tilpasningsevne til bygde eiendeler, livssyklusmåling i offentlige anskaffelser, mål for materialgjenvinning, samt vern og rehabilitering av landbruksområder.1 En viktig del av EUs grønne vekststrategi, «Green Deal», er å transformere EUs økonomi til en ren og sirkulær økonomi.7 Denne overgangen krever tilpasning og samarbeid mellom alle aktører i samfunnet, både regionalt og lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Den digitale kundereisen som forutsetning for lønnsom drift Bygg- og anleggsbransjen har historisk vært kjennetegnet av tradisjonelle arbeidsmetoder med lav innovasjonstakt og lav grad av skalerbarhet. Digitalisering av prosesser og arbeidsmetoder er avgjørende for å utvikle en bransje som evner å møte økt global konkurranse. Dette avhenger av data- og kunnskapsdeling på tvers av aktører.

European Union. (2020). Circular Economy Action Plan - For a cleaner and more competitive Europe. Luxembourg: Publications Office of the European Union.

European Union. (2019). Communication from the Commission - The European Green Deal. COM/2019/640 final. eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/ TXT/?uri=CELEX%3A52019DC0640.

7

24 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Store og mellomstore selskaper leder utviklingen ved å etablere egne fagmiljøer knyttet til digitalisering ved egenutvikling eller ved oppkjøp av strategiske samarbeidspartnere, slik vi har sett med AF Gruppen sitt samarbeid med aktører som Spacemaker8 og Vixel9. Mindre bedrifter har ikke tilgang til samme investeringskraft, og opplever mangel på kapasitet og digitale ressurser.

Dermed er samarbeid på tvers av bransjen viktig, for å styrke næringen, forbedre prosjekter, samt skape bedre lønnsomhet gjennom digital integrasjon og redusere klimaavtrykk.

Kompetansebygging er en nøkkelfunksjon i bransjens digitalisering.10 Det er dermed avgjørende at bransjen, i tillegg til å stille krav til relevante utdannelsesretninger for å utdanne fagpersoner med fremtidens kompetanse, også sikrer livslang læring og kompetanseheving i hele organisasjonen. Videre er det nødvendig å lære seg å bruke teknologien på riktig måte, for å sikre at den er bærekraftig, lønnsom og effektiv.5

Digitalisering av bygg- og anleggsbransjen krever standardisering for å sikre skalerbarhet og effektivisering. Videre vil digitalisering skape nye forretningsmodeller og muligheter for bransjen.5 For å sikre en virksomhet og en næring som ligger i forkant og innoverer i sine prosjekter, er det avgjørende for aktørene å engasjere hele organisasjonen, fra styrerommet til fagarbeiderne ute på prosjekt.

BDO MENER Å integrere aktørene i verdikjeden er avgjørende for å finne gode, sirkulære løsninger. I tillegg må lovgiver være i forkant med et regelverk som understøtter sirkulær økonomi.

8

afgruppen.no/nyheter/2019/12/kunstig-intelligens-skal-gi-bedre-prosjekter--af-gruppen-utvider-samarbeidet-med-spacemaker/

9

afgruppen.no/nyheter/2019/11/investerer-i-start-up-innen-virtual-reality/

Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. (2021). Hvorfor skal norsk byggenæring satse på en digital fremtid i produksjon og prosjektering? www.eba.no/viktigste-saker-eba/digitalisering-i-bygg-og-anlegg/

10

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

25

Styre og ledelse

Er bransjen forberedt på et generasjonsskifte?

Bransjen nærmer seg et kraftig generasjonsskifte – en problemstilling vi adresserte for første gang i fjor. Vi ser den samme tendensen i år. Desto eldre daglig leder er, desto større sannsynlighet er det for at daglig leder og styreleder er samme person. Videre ser vi at det er et stort mulighetsrom for særlig de minste og mellomstore selskapene til å etablere et eksternt styre. Et eksternt styre kan tilføre virksomheten verdifull kompetanse, særlig med økte krav og utfordringer knyttet til digitalisering og det grønne skiftet. Selskaper som planlegger vekst bør i alle fall vurdere eksternt styre.

26 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Verdiskapende styrearbeid representerer et betydelig mulighetsrom 23,1 % av selskapene i bransjen har samme person som daglig leder og styrets leder. Dette er en liten reduksjon fra i fjor, hvor andelen var 28,1 %. De minste, små og mellomstore selskapene skiller seg klart ut med en andel på 23,9 %. De store og største selskapene har derimot en andel på kun 8 %.

Videre ser vi at antall styremedlemmer er lavt, 36 % av selskapene har to eller færre styremedlemmer. Dette er ytterligere nedgang fra i fjor, hvor andelen var 44,8 %. Her ser vi imidlertid at de

store og største selskapene skiller seg ut, hvor over halvparten av selskapene har fem eller flere styremedlemmer.

Dette indikerer at de større selskapene i økende grad har etablert et formelt styre og en formell ledelse, hvor arbeidsdeling og kontrollfunksjonen opprettholdes. Samtidig viser dette at det fremdeles er et betydelig forbedringspotensial hos de småog mellomstore selskapene hva gjelder å etablere et eksternt styre som i tillegg til å utøve kontroll ovenfor ledelsen, kan utfordre og utvikle selskapet. Ofte vil det bidra til bedre risikostyring.

Selskapsfordeling over alder daglig leder og styreleder

Antall selskaper

180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99

Alder Daglig ledere

Styreledere

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Bransjen nærmer seg et generasjonsskifte Gjennomsnittsalderen for daglig leder er 51 år, og hele 40 % av daglige ledere i bransjen er 55 år eller eldre. Vi finner samme tendens ved styreledere, hvor gjennomsnittsalderen for styreledere er 56 år, i motsetning til 52 år for næringslivet for øvrig.

I tillegg ser vi at andelen av selskaper hvor daglig leder og styreleder er samme person, øker desto eldre daglig leder er.

Alder daglig leder

Antall selskaper

Daglig leder = styreleder i %

<50

1 214

20 %

50–59

1 298

22 %

60–69

515

32 %

>70

41

59 %

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

BDO MENER Eksterne styremedlemmer kan bidra til å forbedre virksomhetsstyringen samt utfordre selskapet på både strategiske muligheter og operasjonelle forbedringer. Spesielt selskaper som planlegger vekst bør vurdere eksterne styremedlemmer.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

27

Kjønnsbalanse i bransjen

28 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Bransjens rolle i det grønne skiftet vil øke kvinneandelen

Bransjen har vært, og er fremdeles svært mannsdominert. Like fullt har tiltak de senere årene rettet mot å øke kvinneandelen, resultert i økt kvinneandel på studier og blant lærlinger. Tiden vil vise når og hvorvidt dette også vil gi resultater blant ledelsen i de ulike selskapene.

Betydelig satsning for å øke kvinneandel i bransjen Bygg- og anleggsbransjen er den mest mannsdominerte i Norge.

Samtidig har bransjen de senere årene gjort betydelige satsninger for å øke kvinneandelen. Blant annet viser tall fra Utdanningsdirektoratet en økning i jenter som søker seg til byggog anleggsteknikk, og at det aldri har vært flere kvinnelige søkere til slike utdanningsprogram enn det var i 202111. Dette lover godt for bransjen, all den tid forskning viser til en positiv sammenheng mellom kjønnsmangfold og selskapers lønnsomhet12.

Andelen kvinnelige daglige ledere i bransjen er 6 % i 2020, en økning sammenlignet med 2019 (4,4 %). Bransjen har lavest andel kvinnelig daglig ledere sammenlignet med næringslivet for øvrig, og ligger også lavere enn bransjer som «Transport og lagring» (6,8 %) og «Industri» (12,5 %). Andelen er stabil for de mindre og mellomstore selskapene, men øker for de største selskapene med en omsetning på over 500 MNOK. Økningen er imidlertid ikke større enn til 11,2 %. Samme trend gjelder for andelen kvinnelige styremedlemmer. I bransjen er kun 4,4 % av styrelederne kvinner, som er tilsvarende andel sammenlignet med 2019.

Kvinneandel i norsk næringsliv 60 %

Kvinneandel i %

50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

6,3 %

17,6 %

Daglig leder

Bygg- og anleggsbransjen

4,6 %

15,6 %

Styreleder

9,7 %

48,3 %

Sysselsatte

Norsk næringsliv

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Proff selskapsdata

11 Statistisk Sentralbyrå, 13159: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter kjønn, utdanningsprogram, statistikkvariabel og år. 12 Proff selskapsdata, Statistisk sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 29

Andel kvinnelige daglig ledere i utvalgte bransjer Helse- og sosialtjenester Overnattings- og serveringsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting I alt Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet 0%

5%

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

50 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Proff selskapsdata

Kvinneandelen i bransjen økte frem mot 2016, men har siden avtatt. Det har over lengre tid vært kampanjer for å tiltrekke seg jenter til næringer som tidligere har vært mannsdominerte, bygg- og anleggsbransjen er ikke noe unntak. Jenter velger styre- og yrkesretning med bakgrunn i andre kriterier enn gutter13, noe bransjen har hensyntatt i sin kommunikasjon14. Vi ser indikasjoner på at dette også har gitt resultater, ettersom andelen kvinnelige lærlinger har økt fra 3,5 % i 2010, til 6 % i 202015. Antallet er fremdeles lavt, og betydelig arbeid gjenstår før vi har kjønnsbalanse i bransjen.

BDO MENER Bransjen må fortsette å sette fokus på å øke kvinneandelen både på studieretninger, i lederrollene og i styrerommet.

Over tid vil dette kunne påvirke både tilgang på kompetanse og lønnsomhet.

13

Institutt for samfunnsforskning, rapport 2019: www.regjeringen.no/contentassets/efa97f020331439a8adbb84dd90ab426/no/sved/1.pdf

14

Veidekke, «Passer likegodt for jenter som for gutter», byggfremtiden.no/passer-like-godt-for-jenter-som-for-gutter/

30 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

15 Statistisk Sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

31

Antall konkurser

Bygg- og anleggsbransjen er fremdeles den bransjen med flest konkurser, og hadde ved slutten av 2020 stått for 26 % av samlet antall konkurser i Norge. Dette er likevel en reduksjon i andel, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2016–2020.

Fremdeles flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen Ved hjelp av tiltak for å begrense negative konsekvenser av koronapandemien, evnet virksomhetene i bransjen å møte en krevende tid. Ved sammenligning av antall konkurser i ulike bransjer for andre kvartal i 2020 og andre kvartal i 2021, ser vi at antall konkurser i bygg- og anleggsbransjen er betydelig høyere i 2021 enn i 2020. Dette underbygger at tiltakene har hatt en god effekt, samtidig som dette kan være en indikasjon på at tiltak for å holde virksomheter flytende gjennom en krevende tid, også har bidratt til å utsette konkurser.

32

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

BDO MENER Tiltakene som ble satt inn under pandemien hadde god effekt for bygg- og anleggsbransjen, og bidro sterkt til å unngå konkurser. Etter hvert som tiltakene blir stanset, forventer vi også at antall konkurser normaliseres.

Antall konkurser bransjeinndelt

Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av moto rvogner Forretningsmessig tjenesteyting Overnattings- o g serveringsvirkso mhet Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- o g sosialtjenester 0 2. kvartal 2020

50

100

150

200

250

300

350

2. kvartal 2021

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utvikling i konkurser 6 000

30 % 29 %

5 000

28 % 27 %

4 000

26 % 25 %

3 000

24 % 2 000

23 % 22 %

1 000

21 % 20 %

0 2016 Norsk næringsliv

2017 Bygg- og anleggsbransjen

2018

2019

2020

Andel Bygg- og anleggsbransjen

Kilde: Statistisk sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 33

Transaksjonsmarkedet

34 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Rekordhøy aktivitet og størrelse fremdeles avgjørende for prising

Oppkjøpsaktivitet eskalerer ytterligere, men størrelse er fortsatt avgjørende for prisingen Bransjen preges av tøff konkurranse og pressede marginer, stor prosjektrisiko og kontinuerlig konsolidering og oppkjøp. En konsekvens av dette, er at verdivurdering og kjøpesumsberegning av selskaper er utfordrende, og det observeres et stort spenn i prisingsintervallet.

Vi vil i dette kapittelet kaste lys over noen trender og kommentere utviklingen i transaksjonsmarkedet innen bransjen. Vi vil også berøre noen av de viktigste faktorene for prising, inkludert selskapsstørrelse og sammenhengen mellom virksomhetsverdi og aksjeverdi. Innsikt i dette er avgjørende for å konkludere på en rettferdig pris for både kjøper og selger.

Rekordhøy aktivitet i transaksjonsmarkedet 2021 vil bli atter et rekordår i en bransje som allerede var preget av relativt høy transaksjonsaktivitet. Utvalget nedenfor inkluderer treff for Norge, Sverige, Danmark og Finland med en bransjedefinisjon som også inkluderer tilknyttede selskaper innen eksempelvis byggevare og byggesystemer. Mindre transaksjoner (under USDm 5) er ikke med i utvalget og ville trukket antallet opp vesentlig. Nesten like mange transaksjoner ble annonsert i løpet av det første halvåret av 2021 (94 transaksjoner) som i hele 2020 (105 transaksjoner) til sammen.

Svenske aktører utgjør brorparten (51 %) av de oppkjøpte selskapene i 2021.

Antall transaksjoner i Norden innen bransjen 50

160

45

Antall transaksjoner siste kvartal

120 35 100

30

80

25 20

60

15 40 10

Antall transaksjoner siste fire kvartaler

140

40

20

5

0

0 Q1 13

Q2 Q3 Q4 13 13 13

Q1 14

Q2 Q3 Q4 14 14 14

Q1 15

Antall transaksjoner i kvartalet

Q2 Q3 Q4 15 15 15

Q1 16

Q2 Q3 Q4 16 16 16

Q1 17

Q2 Q3 Q4 17 17 17

Q1 18

Q2 Q3 Q4 18 18 18

Q1 19

Q2 Q3 Q4 19 19 19

Q1 20

Q2 Q3 Q4 20 20 20

Q1 21

Q2 Q3 21 21

Antall transaksjoner siste fire kvartaler

Kilde: Mergermarket, BDO analyse

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 35

Etter en nedadgående trend de første kvartalene i 2020, grunnet usikkerheten knyttet til koronapandemien, tok aktiviteten seg kraftig opp mot slutten av året. Utover i 2021 har vi sett en ytterligere eskalering av aktiviteten i transaksjonsmarkedet, som gjør at året ligger an til å bli det desidert sterkeste oppkjøpsåret i bygg- og anleggsbransjen i Norden. Noe av økningen skyldes antakeligvis at en del transaksjoner ble satt på vent da pandemien inntraff, og dermed ikke ble ferdigstilt før 2021. Oppkjøpsaktiviteten er i stor grad drevet av større aktører som ønsker å vokse uorganisk gjennom oppkjøp. En annen motivasjon for å drive oppkjøp kan være å skaffe seg sårt tiltrengt kompetanse i et presset arbeidsmarked med underskudd på kvalifiserte arbeidstakere. To tredjedeler av alle oppkjøp i bygg- og anleggsbransjen så langt i år har blitt gjort av strategiske kjøpere med slike mål for øyet.

Selv om aktiviteten i transaksjonsmarkedet har vært historisk høy i år, fortsetter bygg- og anleggsbransjen å være oppdelt i Norge. Sammenlignet med bransjen for 10 år siden, er markedet mer oppdelt nå. Med andre ord er dette en bransje preget av betydelig vekst, noe vi tror vil være tilfellet fremover også.

BDO tror at: • Konsolidering og industribygging i Norge fortsetter ved at flere regionale aktører ekspanderer til landsdekkende virksomhet.

• Entreprisetrender innen anleggsmarkedet og sterkere konkurranse fra utenlandske, både europeiske og kinesiske aktører, vil favorisere videre konsolidering av anleggsaktører.

• Digitalisering av bygg- og anleggsbransjen fremover vil kunne bli en vesentlig katalysator for aktivitet innen transaksjonsmarkedet for bygg- og anleggsselskaper.

Samtidig har vi sett at oppkjøpsfond, normalt referert til som private equity (PE) aktører, har hatt en større påvirkning på transaksjonsaktiviteten enn normalt. Slike aktører har gjennomført i underkant av 40 oppkjøp i bransjen så langt i 2021, mot 14 og 19 i henholdsvis hele 2019 og 2020. Dette tilsvarer en PE-andel på 35 % av transaksjonene i 2021, mot 12 % og 18 % i henholdsvis 2019 og 2020.

Sterk sammenheng mellom det oppkjøpte selskapets størrelse og prising

Slike oppkjøp er i stor grad drevet av den enorme tilstrømningen av kapital observert for denne typen investeringsfond gjennom 2020, som øker kjøpekraften betydelig. I kombinasjon med lave lånekostnader, har dette gitt insentiver for PE-aktører til å fokusere på nye oppkjøp fremfor eksisterende porteføljeselskaper.

Når vi ser på bygg- og anleggsbransjen som helhet, identifiserer vi allikevel noen generelle trender knyttet til verdivurdering, virksomhetsomfang og størrelse. Når vi sammenligner oppnådd prising i transaksjoner, gjør vi ofte dette på basis av multipler.

Multiplene vi vanligvis ser på er sammenhengen mellom

Oppnådd verdi i transaksjoner vil alltid være situasjonsbestemt og avhenge av partenes strategiske posisjon og relative forhandlingsstyrke. I mange tilfeller vil det være elementer av strategisk eller transaksjonsspesifikke priseffekter som gjør sammenligning vanskelig.

Multipler for bransjen 17,5 15,0

Multipler

12,5 10,6

10,0 7,5 5,0

10,9 EV/EBITmedian

6,7

5,9

2,5 0,0 Små < 0.5

Mid-size 0.5 - 2

Omsetning i mrdNOK Kilde: Mergermarket, Bloomberg, Pressemeldinger, BDO bransjeanalyse

36 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Store 2 - 10

Børs > 10

virksomhetsverdi (EV), uavhengig av kapitalstruktur, og driftsresultat (EBIT) eller driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA). Selskapsstørrelse påvirker i stor grad hvilken multippel som er mest relevant å se på.

Dette funnet er helt i tråd med vår forventning. Prising i transaksjoner reflekterer et høyere avkastningskrav og lavere multippel for små og mellomstore bedrifter, men avstanden til de store aktørene er betydelig.

Basert på observerte multipler, har vi identifisert fire ulike kategoriseringer basert på omsetningsnivå, som vist i figuren til venstre.

Sammenliknet med fjorårets analyse, er to interessante observasjoner at prisingen av små selskaper har økt mens prisingen av børsnoterte selskaper er noe ned.

Figuren viser median EV/EBIT i de fire identifiserte kategoriene med tilhørende kvartiler (nedre og øvre). For små og mellomstore selskaper observerer vi en prising i området 5 – 7x EBIT. Dette stiller seg også gjeldende for SMB-markedet etter det siste års gjennomførte transaksjoner.

Vi observerer et markant skille mellom hvordan markedet for små og mellomstore entreprenørselskaper prises sammenlignet med de store og børsnoterte selskapene, som ikke bare kan forklares av transaksjonsspesifikke forhold.

Vi tror årsakene til den vesentlige forskjellen i stor grad skyldes prosjektrisiko, diversifisering og stordriftsfordeler.

Noen konkrete eksempler på forklaringsfaktorer kan være: • En stor entreprenør med flere pågående prosjekter har ikke den samme sårbarheten for eksempelvis kostnadsoverskridelser som mindre selskaper, som kanskje ikke tåler mer enn to-tre totalentrepriser med overskridelse • En landsdekkende entreprenør er også mindre utsatt for regionale sjokk og svingninger i lokal byggeaktivitet • Mindre selskaper er ofte mer utsatt i forhold til risiko knyttet til nøkkelpersoner og kundeforhold • I tillegg har de mindre selskapene potensielt mindre rom for å utforske nye løsninger og ta i bruk ny teknologi, da fokuset ligger på raffinering av eksisterende know-how for å bedre marginene i dagens marked

Sammenhengen mellom risiko, multippel og avkastning viser imidlertid, som illustrert i denne bransjeundersøkelsen, at mindre og regionale aktører i gjennomsnitt leverer en høyere margin og avkastning enn gigantene.

Den store transaksjonsaktiviteten det siste året, drevet av finansielle kjøpere med mye kapital og billig finansiering, har medført økt etterspørsel og betalingsvillighet, som har drevet opp prisingen på attraktive målselskaper. Mens medianprisingen av små selskaper i fjorårets analyse var 5,6x, har nevnte forhold bidratt til en prising på 5,9x EBIT. Medianprisingen av de børsnoterte selskapene var 11,9x EBIT for ett år siden, mens prisingen nå er 10,9x EBIT. Skillet mellom de store og de børsnoterte selskapene er dermed ikke så voldsomt som det tidligere har vært. BDO transaksjonsrådgivning har tidligere drøftet sammenhengen mellom utviklingen i børsmultipler og oppkjøpstransaksjoner, og observert at effekten på prisingen av de børsnoterte selskapene har vært vesentlig større historisk enn på oppkjøpsmultiplene. Vi tror dette har sammenheng med at prising av børsnoterte selskaper i større grad drives av psykologiske forhold og markedsentimentet, enn nødvendigvis underliggende risiko.

Konsolidering løfter prisingen En svært interessant konsekvens av figuren på forrige side, og en viktig driver for transaksjonsmarkedet innen bygg og anlegg, er skillet som oppnås i prising når aktøren bikker milliardomsetningen.

Et konsolideringsløp blant regionale og mellomstore entreprenørselskaper kan potensielt skape en aktør som løfter prisingen fra 5x EBIT til 10x EBIT. Tilsvarende, når Veidekke eller AF Gruppen gjør sine oppkjøp, så forventer de en verdistigning fra multippelinnvanning.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

37

Bærekraft i byggog anleggsbransjen

38 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Bærekraftig utvikling som driver for vekst og lønnsomhet

Som en av Norges største næringer har bygg- og anleggsbransjen store muligheter til å bidra til en bærekraftig utvikling. Bransjen sysselsetter om lag 260 000 ansatte16, og står for store deler av klimagassutslippene, bruk av naturressurser og mangelfull sirkulær økonomi i verden. Ifølge Klima- og miljødepartementets klimaplan for 2021 – 2030, står byggesektoren for om lag 30 prosent av klimagassutslippene globalt, hvorav byggematerialene står for 80 prosent av disse utslippene.

Det stilles allerede strenge krav til bransjen, som blant annet kvalitetsledelse, klimanøytralitet gjennom kvoter og kutt av klimautslipp og andre miljøtiltak. Det stilles også krav innen den sosiale dimensjonen, gjennom fokus på samfunn og seriøsitet gjennom kompetansekrav, bruk av lærlinger og anstendige arbeidsforhold og likestilling blant de ansatte. Å etterleve disse kravene bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling samtidig som det skaper vekst og lønnsomhet i virksomheten.

Lovkrav for bærekraftig utvikling Bygg- og anleggsbransjen møter lovkrav som bidrar til bærekraftig utvikling, herunder aktivitets- og redegjørelsesplikten, anskaffelsesloven og regnskapsloven § 3-3c. Gjennom disse lovverkene skal hver enkelt virksomhet dokumentere og redegjøre for blant annet hvordan det jobbes med mangfold og inkludering, likestilling mellom kjønnene, miljø, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det offentlige stiller også krav til dokumentasjon på bærekraftige vurderinger i offentlige anbudsprosesser.

Anskaffelsesloven § 5 krever at offentligrettslige organer (statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter) skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til at skadelig miljøpåvirkning blir redusert. Det innebærer at en bedrift kan bli diskvalifisert fra anbudsrunden om den ikke legger til rette for dette. I tillegg til lovkravene stilles det også skjerpede krav til inneklima, energieffektivitet og miljø i byggenæringen.

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett § 6 pålegger både bestillere og leverandører å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren og eventuelle underleverandører er i overenstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 5 pålegger i tillegg statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje, på områder som ikke er omfattet av noen allmenngjort tariffavtale.

Framtidige lovkrav innen bærekraft Som følge av EUs handlingsplan for bærekraftig finans og EUs grønne vekstrategi («EU Green Deal») om å gjøre EU klimanøytralt innen 205017, har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. Dette medfører at næringslivet vil møte nye lover og krav fra myndighetene framover, som for eksempel EUs taksonomi som ble lansert i 2020 av EU-kommisjonen. Taksonomien er et klassifiseringssystem som setter kriterier for hva som kan defineres som en bærekraftig aktivitet for investeringsformål18. For bygg- og anleggsbransjen betyr EUs taksonomi blant annet at lån, forsikringer og investeringer tilknyttet «grå bygg» innebærer høy risiko og at «grønne bygg» tilbys bedre betingelser.

16 Prognosesenteret. (2021, juni). Bygge- og anleggsmarkedet 2021-2023. Byggenæringens Landsforening. www.bnl.no/siteassets/dokumenter/rapporter/bnl---markedsrapport2021-1-one-pager.pdf, hentet 1. oktober 2021

Nilsen, H. R. & Halleraker, J. H. (2021, 18. juni). EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet. snl.no/EUs_taksonomi_for_b%C3%A6rekraftig_aktivitet hentet 1. oktober 2021

17

18 Selmer (2020, 03. juli). Ikke mer grønnvasking. EU taksonomi vil revolusjonere hvordan bærekraftige investeringer vurderes. Selmer. www.selmer.no/no/nyhet/ikke-mergronnvasking.-eus-taksonomi-vil-revolusjonere-hvordan-baerekraftig, hentet 1. oktober 2021

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 39

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold (Åpenhetsloven) som trer i kraft fra 1. juli 2022, vil også treffe store deler av bygg- og anleggsbransjen. Loven medfører at større virksomheter skal arbeide aktivt med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjedene sine. Med større virksomheter menes virksomheter som oppfyller to av tre vilkår; salgsinntekt på minimum 70 millioner kroner, balansesum på minimum 35 millioner kroner og/ eller gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk.19 Det er også foreslått i Prop. 208 LS (2020–2021) å innføre krav om revisjon av bærekraftsrapportering og digitalisering av informasjonen om rapportering. Disse kravene er foreslått gjeldende fra 2023 og vil gjelde de store foretakene. Lovkravet vil imidlertid treffe mindre aktører gjennom kontraktsbestemmelser.

Bærekraft som et konkurransefortrinn

og gi økt konkurransekraft. Bærekraft er blitt en svært viktig premissgiver og en forutsetning for lønnsom vekst og videre utvikling. I tillegg til at det stilles høyere krav fra myndigheter, stilles det også krav fra finansinstitusjoner, samarbeidspartnere, leverandører og kunder til bærekraftige produkter og tjenester.

Det må forventes at økte forventninger fra samfunnet knyttet til sirkulær økonomi også vil medføre etablering av nye verdikjeder, slik at en entreprenørs tradisjonelle leverandører må utfordres for å unngå å miste konkurransekraft.20

De siste årene har det vært et taktomskifte, hvor bank og finans i dag i langt større grad vektlegger hvordan virksomhetene jobber med bærekraft i vurderingen over hvem som får finansiering .21 Grønne lån som finansierer prosjekter og investeringer med spesifikke miljømessige kvaliteter til en lavere rente, er et eksempel på et finansielt instrument. Virksomheter som ikke tar stilling til og synliggjør bærekraftig utvikling risikerer dyrere finansiering, og i ytterste konsekvens avslag på sin lånesøknad.

Satsing på bærekraft og miljø har vist seg å være både lønnsomt

19

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold

Innovasjon Norge. (2021, 21. juni). Bærekraft gir konkurransekraft. Innovasjon Norge. www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/barekraft-og-etikk/barekraft-gir-konkurransekraft/, hentet 1. oktober 2021.

20

21 Innovasjon Norge. (2020, 08. juli). Bærekraft gir konkurransekraft. Innovasjon Norge, The Investopedia Team. (2021, 05. mars). Environmental, Social, and Governance (ESG) Criteria. Investopedia. www.investopedia.com/terms/e/environmental-social-and-governance-esg-criteria.asp, hentet 1. oktober 2021.

40 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Eksempler på tiltak kan være: • Satse på sirkulær økonomi i valg av materiale og gjenvinning ved utrangering av materiale • Være bevisst på klimaavtrykket for materialvalg • Kjenne leverandørkjedene helt ut til første ledd, og påvirke klimamessige og sosial avvikende praksis • Velge og sette krav til bærekraftsbevisste kunder • Påse at leverandører er ansvarlig arbeidsgiver som overholder lover, regler og overenskomster, samt internasjonale avtaler • Implementere miljø- og kvalitetsledelse, herunder med særlig fokus på f.eks. avfall, innkjøp, energi og transport

Bærekraft kan ikke velges bort Endringene i samfunnet og næringslivet gjør at bærekraft ikke kan velges bort. Virksomheter blir gjennom lovkrav, markedskrefter og krav fra kunden tvunget til å arbeide med bærekraft, og prisen for å ikke henge med vil være høy. Samtidig er det en stor mulighet. Aktører som tar bærekraft på alvor, har forutsetninger for å ta større markedsandeler. Virksomheter som driver bærekraftsutviklingen er mer attraktive for kunder, tiltrekker seg seriøse leverandører og er attraktive arbeidsgivere. Dette

skaper en konkurransefordel. Gode rutiner for håndtering av kostnadsdriverne innenfor indre og ytre miljø, gir også redusert kost og økt lønnsomhet. Virksomheter som utsetter å tilpasse seg vil tape i konkurransen om de beste ansatte, vil redusere lønnsomheten og begrense muligheten for nye kontrakter.

BDO anbefaler: • Få oversikt på hva dere har, og hva dere mangler • Skap bevissthet om bærekraftsmålene blant ansatte og ledere, om virksomhetens- og de ansattes påvirkningsmulighet • Sett mål og retning • Iverksett enkle og gode tiltak der det er nødvendig • Lag gode oppfølgingssystemer og rapportering som viser hva som oppnås • Sett nye mål og forbedringer av selskapet • Etter hvert som utviklingen viser resultater, utvikle nye • Ambisjonsnivåer – beveg virksomheten oppover i bærekraftstrappen, fra det enkle og opplagte, til å utøve bærekraft som integrert del av strategien (bærekraft i alle ledd, i alt vi gjør!)

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

41

Metode

42 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Nærmere beskrivelse av analysegrunnlaget

Kilde

Marginberegninger

Tallgrunnlaget for den digitale analysen fremstilt i PowerBI på vår nettside, og som er kilden til våre egne analyser, er hentet fra Proff. BDO har en avtale med Proff hvor vi mottar oppdatert data for hele det norske næringsuniverset én gang i uken.

Oppdaterte data trekkes med bakgrunn i NACE-koder. Ved hjelp av en manuell kategorisering av hoved- og underkategori, som benyttet i analysen, blir selskapene som trekkes sortert for videre behandling og bearbeiding i Microsoft PowerBI. Denne prosessen gir oss et gunstig analyseverktøy for å kunne jobbe med store mengder data på en enkel måte.

Driftsmarginen (driftsresultat over driftsinntekt) beregnes dynamisk gjennom å sjekke driftsmarginen til hvert selskap for hvert av årene og deretter fjerne topp 10 % og bunn 10 % av selskapene fra underlaget. Dette medfører at vi fjerner ekstremalverdier fra begge ender, og vi kaller denne beregningen/ metoden for «80. persentil».

Populasjon

Soliditet, arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og lønnskostnader

Populasjonen bygger på de 3 450 selskapene som er kategorisert inn i bygg- og anleggsbransjen. Av disse hadde 3 178 omsetning over 30 MNOK i 2019- eller 2020-regnskapet per dato for datauttrekk i oktober 2021.

Alle selskaper inkludert i fjorårets analyse er tatt med, selv om noen skulle falle under omsetningsgrensen i 2020.

Driftsmarginen blir deretter beregnet som sum av driftsresultat over sum driftsresultat for hele grunnlaget etter 80. persentil har fjernet topp 10 % og bunn 10 %.

Tilsvarende driftsmargin har hver av disse beregningene tatt i bruk 80. persentil metoden for å fjerne tallgrunnlaget for ekstremalverdier. Soliditet er beregnet som Egenkapital over eiendeler. Arbeidskapital over omsetning er beregnet som arbeidskapital over omsetning. Egenkapitalrentabilitet er beregnet som ordinært resultat over egenkapital. Lønn over omsetning er beregnet som lønnskostnad over omsetning.

Vekstberegninger Utvalget av de nye selskapene inneholder kun selskaper som hadde aktivitet per medio oktober 2021 og en omsetning i 2019 eller 2020 på minst MNOK 30. Tallgrunnlaget fra analysen i 2020 er med. Dette innebærer at selskaper som var med i fjorårets analyse, men er gått konkurs eller som har falt under MNOK 30, er tatt med. Nye kategoriserte selskaper i årets analyse er ikke inkludert hvis de er under grensen på MNOK 30 i både 2019 og 2020, eller er begjæret konkurs.

Formål og inndeling Formålet med denne analysen har vært å analysere et utvalg av selskaper som gir oss en forståelse av utvikling i bransjen, herunder vekst, lønnsomhet, soliditet og konkurranse. Bransjen består samlet av cirka 58 000 selskaper som omsetter for mer enn 600 mrdNOK22. Vi har valgt å inkludere alle selskaper som omsatte for mer enn 30 MNOK og som har sitt hovedvirke innen bygg- og anleggsbransjen. Fordelingen av selskapene er gjengitt på neste side.

Konsekvensen av hvordan selskapene er hentet gjør at det er et stigende antall selskaper fra første år til 2019, og deretter et eventuelt lite fall av antall selskaper i 2020 hvis ikke 100 % av selskapene har levert siste årsregnskap for 2020.

Beregningen av omsetningsveksten tar høyde for den konstant stigende omsetningen per år grunnet flere selskap i grunnlaget, ved å beregne veksten hvert år kun mellom selskapene som er med og har en omsetning i begge årene veksten beregnes mellom.

22 Kilde: Statistisk sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 43

Alle selskapene er kategorisert i tre hovedkategorier med underkategorier: 1. Geografisk tilhørighet Utvalget er inndelt i de norske fylkene.

2. Type selskap Selskapene er kategorisert basert på selskapets virksomhet.

Hovedkategoriene og underkategoriene er: a. Produkt: Dette er selskaper som produserer produkter til bygg og anlegg, herunder produsenter av dører, vinduer, tak, betongprodukter, isolasjon osv. Rene grossistvirksomheter er utelatt fra utvalget da disse er vurdert å være handelsbedrifter. b. Verdikjede: Dette er selskaper som medvirker til planlegging, oppføring, drift, vedlikehold og fjerning av bygg og anlegg. Verdikjeden er definert som følger: i. Planlegging: herunder arkitekter, rådgivende ingeniører og konsulenter innen prosjektadministrasjon osv. ii. Gjennomføring av prosjekter 1. Utførende entreprenører - Bygg 2. Utførende entreprenører - Anlegg 3. Utførende entreprenører - Teknisk iii. Riving c. Utleie: Ny kategori i 2019. Vi har tatt med et relevant utvalg utleieselskaper for å synliggjøre utviklingen i dette segmentet. d. Grossister: Dette er selskaper som driver videresalg av varer, uten egen bearbeiding, til detaljister eller andre sluttbrukere, som for eksempel bedrifter. I mange tilfeller er grossisten et effektivt mellomledd mellom produsenter og detaljister eller forbruker.

Verdikjeden er hovedfokuset i analysen, og de fleste analyser og betraktninger i denne rapporten omfatter verdikjeden og er benevnt verdikjeden. Når benevnelsen ”bransjen” er benyttet menes det alle selskapene som inngår i analysen. Dette inkluderer selskapene i verdikjeden, produkt-, utleie- og grossistselskapene.

44 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021

Av de 3 450 analyserte selskap, per medio oktober 2021, tilhører 2 688 verdikjeden, 38 er utleieselskaper, 515 er produktselskaper og 185 er grossistselskaper. Inkludert i verdikjeden er det medtatt 24 selskaper under kategorien «annet». Dette er selskaper som ikke passer i de andre kategoriene, men som er viktige for å forstå utviklingen i bransjen og som møter kriteriene knyttet til omsetning og bransjetilhørighet.

Selskapsstørrelse basert på omsetning er kategorisert med bakgrunn i følgende intervaller: • • • • • •

Utenfor analysen: Under MNOK 30 Minste: MNOK 30 – 100 Små: MNOK 100 – 250 Mellomstore: MNOK 250 – 500 Store: MNOK 500 – 1 000 Største: MNOK 1 000 +

Forklaringer EBIT: Forkortelsen står for Earnings Before Interest and Taxes og er en indikator på selskapets lønnsomhet. EBIT beregnes som inntekt minus utgifter eksklusive skatt og renter. EBIT er referert som driftsresultat og resultat før renter og skatt.

EBITDA: Forkortelsen står for Earnings Before Interest, Taxes Depreciatons and Amortization og er en indikator på fortjeneste før renter, skatt, amortisering og avskrivninger.

Egenkapitalandel: Egenkapitalandelen, også omtalt som soliditet, viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor mye av eiendelenes verdi som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Jo høyere egenkapitalandel, jo mer solid er bedriften.

Egenkapitalrentabilitet: Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen som er investert inn i et selskap.

Driftsmargin: Driftsmarginen viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Nøkkeltallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatt krone før renter og skatt.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021 45

OSLO Henning Dalsegg Partner revisjon +47 909 19 006 henning.dalsegg@bdo.no

OSLO John Giæver Partner transaksjonsrådgivning +47 980 76 392 john.giaver@bdo.no

OSLO Olav Kvaalen Senior manager revisjon +47 924 25 373 olav.kvaalen@bdo.no

BUSKERUD Kåre Rødssæteren Partner revisjon +47 906 24 416 kare.rodsseteren@bdo.no 2021 46 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Kontaktpersoner

INNLANDET Monika Ryan Gillerhaugen Manager revisjon +47 480 48 132 monika.gillerhaugen@bdo.no

ØSTFOLD Per Harald Eskedal Partner revisjon +47 919 12 887 per.harald.eskedal@bdo.no

MIDT-NORD Snorre Sverrisson Rasch Partner rådgivning +47 975 18 626 snorri.rasch@bdo.no

ROGALAND Thomas Lidsheim Partner rådgivning +47 915 89 159 thomas.lidsheim@bdo.no

TELEMARK OG VESTFOLD Geir Bjarne Sørensen Partner revisjon +47 924 45 501 geir.b.sorensen@bdo.no

VESTLAND Alexander Amundsen Partner revisjon +47 984 35 505 alexander.amundsen@bdo.no

AGDER Tanja Erichsen Partner rådgivning +47 991 59 858 tanja.erichsen@bdo.no

MIDT-NORD Arve Sunde Partner revisjon +47 951 36 758 arve.sunde@bdo.no BYGGBYGG- OG OG ANLEGGSANALYSEN ANLEGGSANALYSEN 2020 2021 47

BDO AS www.bdo.no Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.

BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.

Copyright © November 2020 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge. Opplag: 3 200 eks.

Trykk: Konsis Grafisk AS. Foto: side 4, 5, 6, 8, 12, 21, 24, 25, 26, 28, 30, 31, 32, 33, 37, 40, 42, 46, 47: fotograf Kimm Saatvedt.

48 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2021