AGDER TEATER 25 ÅR 1991–2016 11 Premieren på «Peer Gynt» gikk i høljende regnvær og også senere forestillinger måtte tåle hard medfart fra oven. Men publikum strømmet likevel til – i snitt var det 750 tilskuere på hver forestilling. I tre sesonger, fra 1998 til 2000, ble det ble spilt 44 «Peer Gynt»-forestillinger for 33.289 tilskuere ute i det gamle steinbruddet. Baardsons suksess Bentein Baardson hadde instruksjonen for «Peer Gynt»-oppsetningen. Han mener suksessen blant annet skyldes at Fjæreheia er som skapt for spektakulære teaterforestillinger. – Det bueformede steinbruddet skaper en scenisk konsentrasjon og en mulighet for akustikk og lyssetting som er unik i norsk teatersammenheng. Det er velegnet for både moderne teater og klassisk drama, opera og musikal, sier Baardson om den første av flere Fjæreheia-suksesser som gjorde at Agder Teater ble nasjonalt kjent. Den formidable publikumsoppslutningen var et bevis på at landsdelen var sulten på teateropplevelser skapt av et eget, sørlandsk teater. På mange måter ga steinbruddet teateret på Sørlandet en kunstnerisk identitet og ble en forløper for storsatsningen Kilden. Oppsetningene viste at Agder Teater hadde kunstnerisk kraft, mot og teknisk kompetanse til å våge de store utfordringer, sier Baardson. Mens Baardson ledet skuespillerne i «Peer Gynt», hadde Håkon Berge skrevet musikken og Bodil Kvamme ansvaret for dramaturgien. De tre hadde også de samme rollene i en annen
Sammen om opera – Opera Sør er bygd på den operaentusiasmen som Operaens Venner i Kristiansand hadde skapt gjennom mange år, med over tusen medlemmer i glansårene på 1980-tallet. Da Norge fikk sin nye nasjonalopera i Oslo i 2008 var det en forutsetning at de lokale operamiljøene skulle styrkes. I Kristiansand gikk operavennene og Kristiansand Symfoni-
Fjæreheia er unik i norsk teatersammenheng, forklarer Bentein Baardson
orkester derfor sammen om Opera Sør. Og hadde vi ikke hatt Opera Sør som fellesprosjekt, hadde vi ikke hatt grunnlag for å spleise Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester i én organisasjon. Den i norsk sammenheng unike kulturfusjonen utløste nok statlige midler til at det var mulig for politikerne lokalt å enes om et stort, felles byggeprosjekt, sier Gunnar Grimstad. I utgangspunktet vedtok bystyret i Kristiansand i 2001 å prøve å få bygd to separate kulturbygg i kommunen. Et eget konserthus for Kristiansand Symfoniorkester og et teaterbygg for det da fem år gamle regionteatret Agder Teater – som var stiftet i 1991 som et prosjektteater med en håndfull ansatte. Men i 2002 ble denne tanken forlatt, til fordel for ett stort bygg – det som skulle bli Norges nest største kulturbygg for scenekunst. – Økonomien i et felles prosjekt var så overbevisende at det bare kunne gi ett svar, forteller Gunnar Grimstad som i byggeperioden arbeidet med Kildens romprogram, og etter innflyttingen i januar 2012 ble leder av Kildens Kulturdrift. Mens Bentein Baardson altså ble Kildens administrerende direktør og Ingrid Forthun fortsatte som teatersjef. Og da er vi allerede langt inne i det som er historien bak Norges den gang yngste regionteater, som i dag blomstrer i Kilden og i Fjæreheia som et av landets viktige teatre for både ny og tradisjonell scenekunst. >>>
FOTO KJARTAN BJELLAND
«FJÆREHEIA HAR VÆRT EN UHYRE VIKTIG FORUTSETNING FOR UTVIKLINGEN AV AGDER TEATER.»
langtlevende utendørssuksess for teatret; Peder W. Cappelens «Spelet om Kråka», som hadde urpremiere i Kråkevika på Spangereid i juni 2000, og deretter ble spilt annethvert år av Agder Teater til lokale krefter overtok tradisjonen fra 2012. Agder Teaters nest største publikumssuksess kom også i Fjæreheia. I 2001 og 2002 spilte musikalen «Jesus Christ Superstar» for like over 30.000 publikummere. I snitt hadde hver av de 41 forestillingene i amfiet 740 publikummere. Igjen var Bentein Baardson regissør. Håkon Berge var musikalsk leder. – Fjæreheia har vært en uhyre viktig forutsetning for utviklingen av Agder Teater, og det som etter hvert ble til Kilden Teaterog Konserthus. Fjæreheia viser at vi her har kulturinstitusjoner som virker og som tilhører hele Agder. Slik konkluderer Gunnar Grimstad, som har levd tett på Agder Teater i de fleste av dets 25 år. Og Grimstad legger til en annen viktig forutsetning for utviklingen frem til i dag: Sørlandet hadde aldri hatt dagens sterke regionteater uten Opera Sør. Operaen er limet i organiseringen i Kilden Teater- og Konserthus, og en forutsetning for det levende teatret vi har i dag, sier Grimstad. Han overtok sjefsstolen i Agder Teater sommeren 1995, etter at Bentein Baardson hadde vært med på å starte opp teatret fire år før og vært den kunstneriske lederen til da. Da Gunnar Grimstad i 2005 overlot sjefsjobben til Alex Scherpf, ble Grimstad med på arbeidet med det som skulle bli det nye teater- og konserthuset for Sørlandet. Mens han i halvannet år fra 2005 ledet det nye kulturhuset i Arendal, var han også med i planleggingen av det som skulle bli Kilden. Samtidig var han styreleder for Opera Sør.
Gunnar Grimstad
Gunnar Grimstad mener Opera Sør er limet i organiseringen av Kilden.
Erik Røe hadde hovedrollen som Jesus i «Jesus Christ Superstar».