Den flygende hollender program 2025

Page 1


KJÆRE PUBLIKUM

Hjertelig velkommen til Den flygende hollender, Richard Wagners romantiske opera fra 1841. Handlingen er basert på en legende blant sjøfarere; en hollandsk skipper ble dømt til å seile hvileløst med et spøkelsesskip på de syv hav, men med muligheten til å bli fri hvert syvende år hvis han finner en kvinne som vil elske ham trofast til døden. Operaen har fascinert publikum over hele verden helt siden urpremieren i 1843, og den byr på storslåtte musikalske høydepunkter og en dramatikk som på mesterlig vis forener det overnaturlige med høyst menneskelige lengsler.

For oss på Sørlandet har operaen en ekstra dimensjon. Wagner og hans kone Minna var på flukt fra kreditorer i Riga. Han bestemte seg for å reise til Paris (via London) i håp om å finne større musikalsk og økonomisk suksess der. Fra Riga gikk ferden med skip gjennom Østersjøen, før de skulle krysse Nordsjøen over til England. Reisen viste seg å bli både lang og strabasiøs. De opplevde kraftige stormer og vanskelige værforhold. Skipet ble presset nordover langs norskekysten av kraftig uvær og høye bølger, og de var tvunget til å søke nødhavn i Sandvika utenfor Tvedestrand. Ifølge fortellingen skal dette korte, men intense møtet med norskekystens voldsomme natur, ha gjort et uutslettelig inntrykk på Wagner. Stormens brutalitet ble senere en viktig inspirasjon til flygende hollender.

Når vi i kveld lar oss rive med av Wagners fengslende klanger, kan vi samtidig kanskje være litt stolte over at nettopp den sørlandske kysten, med sine lune viker og dramatiske værskifter, er en del av dette mesterverkets tilblivelseshistorie.

Kveldens produksjon er et eksempel på hvor fruktbart det kan være når to kunstinstitusjoner samarbeider om et felles kunstnerisk mål. Den flygende hollender er en samarbeidsproduksjon mellom Kilden teater og konserthus og Trondheim Symfoniorkester & Opera, der hver part bringer sin unike kompetanse og erfaring til bordet. For oss som produsent, er dette samarbeidet en påminnelse om at kultursektoren står sterkere når vi går sammen. Ved å forene ressurser oppstår det en synergi som løfter produksjonen til et enda høyere nivå. Slik oppfyller vi også et viktig mål om å gjøre stor kunst tilgjengelig for flere mennesker, skape nye møteplasser og bygge broer mellom ulike byer og regioner.

Vi håper du lar deg begeistre av kveldens fremføring og av Wagners mektige opera. Enten du følger kapteinens dramatiske kamp mot skjebnen, eller lar deg trollbinde av Sentas uselviske hengivenhet, er du nå en del av en levende musikktradisjon som ble født for nesten to århundrer siden – og som kanskje, hvis historien er korrekt, fant deler av sin inspirasjon i en stormfull sørlandsk havn.

Frøydis Emilie

KREATIVT TEAM

DIRIGENT – SASCHA GOETZEL

Med en dynamisk og karismatisk tilstedeværelse på podiet, har Sascha Goetzel utviklet seg til å bli en svært anerkjent dirigent verden over. Han er født og oppvokst i Wien hvor han lærte å spille fiolin før han startet sine studier med Richard Österreicher i Østerrike og Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Han fortsatte utdannelsen sin i USA, hvor han arbeidet med Seiji Ozawa, Riccardo Muti, Andre Previn, Zubin Mehta og Bernhard Haitink. I slutten av 2021 ble han utnevnt til musikalsk direktør for Orchestre National des Pays de la Loire, en stilling han tiltrådte i september 2022.

REGISSØR – JOHN RAMSTER

Britiske John Ramster har i 24 år vært dramalærer for operasangere ved alle de store musikkhøyskolene i London.

Han jobber nå ved Guildhall School of Music and Drama og har tidligere også jobbet med operasangere ved Birmingham Conservatoire, Royal Conservatoire of Scotland, Royal Northern College of Music, Casa da Música i Porto og ved Syddansk Musikkonservatorium.

John er regissør, pedagog og forfatter og har gitt ut romanen Ladoes’ Man som er oversatt til sju språk og en bok om skuespill for operasangere. Han jobber for tiden med et historisk mordmysterium satt til Händels London.

Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har her regissert over tjue produksjoner. Utenfor Storbritannia har han blant annet gjort Tryllefløyten i Turku, Finland, Lucia di Lammermoor i Beograd, Don Giovanni for Opera Faber i Portugal, Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera. Han er utdannet ved Cambridge University der han studerte historie.

Hans regissørkarriere startet ved Crucible Theatre i Sheffield under Clare Venables før han gjorde mer enn tjue produksjoner ved Glyndebourne Festival.

SCENOGRAF/KOSTYMEDESIGNER – BRIDGET KIMAK

Kanadiske Bridget Kimak er kritikerrost for sin scenografi og sine kostymer som vitner om formsans, vidd og nytenkning.

Hun har de senere årene hatt et utstrakt samarbeid med John Ramster og John Wiltshire og hun har blant annet gjort Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera i tillegg til en rekke produksjoner for Guildhall School of Music and Drama, Royal Academy of Music, Royal College of Music, Royal Northern College of Music og Royal Conservatoire of Scotland.

Bridget er utdannet skulptør, scenograf og kostymedesigner, og har designet scenografi og kostymer for teatre og operaer verden over.

LYSDESIGNER

– JAKE WILTSHIRE

Jake ble tidlig interessert i lysdesign gjennom sin søsters dramagruppe. På ungdomsskolen og videregående var han med i det elevdrevne scenearbeider-crewet for skuespilloppsetninger og konsertkvelder.

Jake har ingen formell utdannelse, men har jobbet seg fra scenetekniker og produksjonselektriker til teknisk sjef ved Royal Academy Opera. Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har satt lysdesign for produksjoner ved alle de store musikkhøyskolene i Storbritannia. Som freelance lysdesigner har han nå gjort produksjoner for blant andre English National Opera, Welsh National Opera, Royal Academy Opera og Royal Northern College of Music samt Royal Opera House, Irish National Opera, New Zealand Opera, St. Galler Festspiele og Kilden Opera.

KORMESTER – URŠA LAH

Urša Lah er et kjent og respektert navn, både i nasjonal og internasjonal korsammenheng. Hun har som dirigent for de slovenske korene Mixed Youth Choir Veter og APZ Tone Tomšič vunnet mange førstepriser og dirigentutmerkelser ved prestisjefylte korkonkurranser. Hun var også tidligere sjefdirigent for det nasjonale slovenske radiokoret. Urša holder seminarer for kordirigenter, er ofte jurymedlem ved internasjonale kor- og dirigentkonkurranser, er jevnlig gjestedirigent for profesjonelle kor og hun er kunstnerisk leder for det internasjonale Utopia & Reality Chamber Choir. Urša er utdannet ved Musikkakademiet i Ljubljana og Universitetet i Tromsø, og er fast ansatt som kormester i Trondheim Symfoniorkester & Opera.

KARAKTERER

HOLLENDEREN (MARK STONE)

Den mystiske, skjebnetunge kapteinen er dømt til å seile på verdenshavene for alltid - med mindre han finner en kvinne som elsker ham trofast til døden. Litt av et krav! Han er mørk, dyster og kanskje litt dramatisk, men hallo, når du har vært forbannet i evigheter, kan det vel tilgis?

Engelske Mark Stone har høstet stor anerkjennelse for sine Wagner-roller og er en såkalt Heldenbaryton, en dramatisk bass-baryton, eller ‘helte-baryton’, som gjerne forbindes med Wagners operaer. Han har gjort

Alberich i Das Rheingold, tittelrollen i Siegfried og Gunther i Götterdämmerung. Mark er utdannet ved Guildhall School of Music and Drama og mottok i 1998 Decca Prize under Kathleen Ferrier Awards.

SENTA (JOHANNI VAN OOSTRUM)

En ung kvinne med et romantisk hjerte og en sterk forkjærlighet for myten om den hjemsøkte sjøkapteinen. Mens de andre damene arbeider, sitter Senta og drømmer seg bort med tanken på å frelse Hollenderen. Hun ser i ham en skjebne hun er villig til å binde seg til, uten tanke på konsekvensene.

Den sør-afrikanske sopranen, Johanni van Oostrum, er hyllet for sine tolkninger av Wagner, Strauss og Janáček, og i vår står rollene Sieglinde i Valkyrien (Wagner) i Philharmoonie de Paris og Elsa i Lohengrin i Semperoper Dresden for tur. Johanni er utdannet ved University of Pretoria under Dr. Mimi Coertse. Hun vant førstepris i Erna Spoorenberg Dutch Vocal Competition i 2005 og mottok Fleur du Cap Theatre Award i 2018 for Best Female Performance.

DALAND (BJARNI THOR KRISTINSSON)

Sentas far, en god gammeldags sjøkaptein med et skarpt øye for en god handel. Han elsker Senta, men når Hollenderen tilbyr ham gull og rikdom i bytte for datteren hans, ser han ingen grunn til å si nei. Praktisk anlagt, jovial, men kanskje ikke vinneren av “Årets far”-prisen?

Bjarni Thor Kristinsson er født på Island og studerte sang i Reykjavik og i Wien. Han har vært engasjert ved Vienna Volksoper siden 1997. Gjesteopptredener har ført ham til blant annet Berlins statsopera, Wiesbaden State Theatre, Lyric Opera of Chicago og Opera Bastille i Paris. Hans brede repertoar inkluderer roller som Colline (La bohème), Oroveso (Norma), Ochs (Der Rosenkavalier), Daland (The Flying Dutchman) og John Falstaff (The Merry Wives of Windsor).

ERIK (KJETIL STØA)

Den stakkars kjæresten som ingen egentlig bryr seg om. Han elsker Senta oppriktig og prøver desperat å få henne til å velge ham over den spøkelsesaktige sjømannen. Dessverre for Erik er kjærlighet i opera ofte en brutal affæresærlig når rivalen din har en episk forbannelse og en uimotståelig tiltrekningskraft.

Kjetil Støa opererer hovedsakelig i Skandinavia, og regnes som en av de mest interessante tenorene vi har i dag. Kjetil debuterte som Wagner-tolker ved GöteborgsOperan i rollen som nettopp Erik i Den flygende hollender. Kjetil er utdannet ved NTNU Institutt for musikk og ved Operahögskolan i Stockholm, og var solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett sesongen 2010/2011.

MARY (SIV ODA HAGERUPSEN)

Sentas amme og den eneste som ser ut til å ha litt fornuft i hodet. Hun prøver å få Senta til å glemme svermeriet om hollenderen og heller fokusere på virkeligheten. Hennes stemme er fylt av omsorg, men hun forstår ikke Sentas lengsel - eller hvor langt den vil drive henne.

Siv Oda Hagerupsen har etablert seg i Norge med solistroller ved alle de ulike regionsoperaene og som solist med alle landets ledende orkester. Hennes siste roller har vært som Marcellina i Figaros bryllup ved Opera Nordfjord, Gláša i Janáčeks Kát’a

Kabanová og Kuchtik i Dvořáks Rusalka ved Bergen Nasjonale Opera. Hun har tidligere gjestet L’Opéra de Montréal i Canada, gjort roller som Suzuki i Madama Butterfly og Eboli i Verdis Don Carlo

STYRMANNEN (JOSTEIN FAHRE)

En ung og pliktoppfyllende sjømann, lojal mot Dalan og skipets ferd. Han bærer ingen stor skjebne, ingen dype indre konflikter – bare en enkel drøm om å fullføre reisen og vende trygt hjem. Likevel er han en del av stormene og en tilskuer til hendelser han kanskje ikke fullt ut forstår, men like vel berøres av.

Jostein Fahre fra Skien i Telemark er nylig uteksaminert fra Operahøgskolen ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han har allerede rukket å gjøre flere roller i ulike operaprosjekter i Norge og utlandet som Basilio i Figaros bryllup, Nadir i Perlefiskerne, Lurcanio i Ariodante i Riga, Latvia og Joab i David og Batsheba (Kleiberg) med TSO i Norge og Polen. Han har også spilt

Rodolfo i La bohème ved Bergen Nasjonale Opera, og Olav Den Hellige i Kommandanten på Oscarsborgoperaen.

OM DEN FLYGENDE HOLLENDER

Akt I

Ved kysten utenfor Tvedestrand på 1800-tallet raser stormen – vinden uler mens en seilskute søker nødhavn i en lun vik. Mannskapet lårer seilene og faller til ro. Og før kaptein Daland selv går under dekk, overlater han vakten til en ung styrmann. Da mørket senker seg, strever styrmannen med å holde øynene åpne, og snart sovner han. I neste øyeblikk glir en spøkelsesaktig skonnert med blodrøde seil ubemerket inn i viken og ankrer opp ved siden av Dalands skip. Skipet, preget av tidens tann, er i elendig forfatning – mannskapet er forsvunnet – og ved den skrøpelige relingen trer en ensom skikkelse frem. Den fremmede kapteinen går i land og reflekterer med økende fortvilelse over sin skjebne: For lenge siden påkalte han djevelen og trosset Gud i et mislykket forsøk på å runde Kapp Horn, og har siden vært dømt til å seile evig omkring på havet. Likevel ga en engel ham en utvei: Én gang hvert syvende år får han lov til å forlate skipet og gå i land. Finner han en trofast kvinne, vil hun forløse ham fra den udødelige vandringen – ellers er han dømt til å seile til dommedag. Nå er tiden inne, og han trår i land. Da Daland vender blikket mot den søvnige styrmannen, oppdager han det spøkelsesaktige skipet og møter en fremmed som presenterer seg som «en hollender». Kapteinen spør raskt om han har en datter, og Dalan forteller at datteren hans heter Senta. Hollenderen byr da på en kiste fylt med perler og juveler i bytte mot én natts overnatting og ekteskap med Senta. Glad over utsikten til en rik svigersønn, samtykker Daland. Stormen har avtatt, og skipene legger ut mot Dalands hjemsted – uten tid å miste, og begge håper inderlig på at Senta vil gi sitt ja.

Akt II

I Dalands hus er Sentas venninner i full gang med å arbeide. Sentas amme, Mary, passer på, men Senta er drømmende og passer ikke arbeidet. Hun er betatt av portrettet av en blek mann i svart – den flygende hollenderen. Vennene hennes, som jobber under det våkne øyet til Mary, erter Senta om frieren hennes, Erik, som er en jeger, ikke sjømann. Når den overtroiske Mary nekter å synge en ballade om hollenderen, synger Senta den selv. Med stor innlevelse forteller hun om hans forbannelse og hvordan hun drømmer om å befri ham. Til alles forferdelse erklærer Senta at hun vil være kvinnen som skal redde ham. Men en ung mann står i døren og lytter - det er Erik, som er forelsket i henne. Så snart de to blir alene forteller han henne om en urovekkende

drøm han nettopp har hatt: Daland kom hjem med en fremmed som Senta stakk til sjøs sammen med. Eriks fortelling gjør ikke det inntrykket på Senta som han hadde håpet på. Snarere tvert imot - hun blir mer oppslukt av tanken på hollenderen - og Erik fortviler. Straks han har gått, dukker Daland opp med den fremmede. Senta står nå som lamslått. Uten at de veksler annet enn blikk, skjønner hun straks at det er hollenderen. Maleri, ballade, Eriks drøm - alt blir med ett slag virkelighet. Spenningen er intens mellom Senta og hollenderen inntil de endelig begynner å snakke. Daland drar, og hollenderen, som er like rørt over møtet, spør Senta om hun vil akseptere ham. Uvitende om at hun innser hvem han er, advarer han henne om å ta en overilet avgjørelse, men hun lover å være trofast mot ham til døden. Daland er overlykkelig over å høre at datteren har akseptert frieren.

Akt III

Om kvelden feirer Sentas venninner og Dalands mannskap med dans og fest at begge skipene er trygt i havn. Forvirret over den uvanlige stillheten ombord på hollenderens skip, roper de ut til mannskapet og inviterer dem til festlighetene. Plutselig trer de spøkelsesaktige sjømennene frem, og idet mannskapet endelig viser seg, flykter landsbyboerne i panikk. Samtidig brytes stillheten av en konfrontasjon mellom Senta og Erik. Han ber henne om ikke å gifte seg med hollenderen, ettersom hun allerede har gitt sitt løfte til ham – og nå risikerer å forråde ham og løftet for en fremmed. Hollenderen, som overhører at Senta en gang elsket Erik, mistolker situasjonen. Han tror at Senta ikke er tro mot ham, og konkluderer med at han må legge ut på havet igjen uten å få oppfylt sitt håp. I fortvilelse avslører han for Senta hele sannheten om forbannelsen og bekjenner at han er Den Flyvende Hollender. Senta prøver å holde ham tilbake, men han forklarer at hun bare unngår fortapelse – den skjebnen som rammer dem som forråder ham – fordi hun ennå ikke har forkynt sine løfter for Gud. For å beskytte henne fra undergang, forlater han henne, går ombord og setter seil. Men Senta, som allerede kjenner sannheten, bestemmer seg i samme øyeblikk for å bevise sin troskap og befri ham fra forbannelsen. Mens hans skip sakte seiler ut av viken, kaster hun seg i sjøen – trofast til døden. Like etter synker hollenderens skip, og han er endelig fri.

Men ett gjenstår: Engelen forbarmer seg, forener dem i døden og løfter det elskende paret opp til himmelen.

DEN FLYGENDE HOLLENDER

Av Richard Wagner

KUNSTNERISK LAG

Dirigent Sascha Goetzel

Regissør John Ramster

Scenograf/kostymedesigner Bridget Kimak

Lysdesigner Jake Wiltshire

Kormester Ursa Lah

Dirigent Kristiansand Operakor Anne Haugland Balsnes

Regiassistent Molly Owen

Repetitør korprøver Solveig Lie Refvik

Repetitør regiprøver Knut Erik Jensen

PRODUKSJONSLAG

Produsent Kilden Sigrun Ebbesvik

Produsent TSO Frank Runar Gansmo

Inspisient Alice Nilssen

Teknisk produsent TSO Sune Schjelderup

Scenemester Bjørn Erik Lilleengen

Podieinspisent, Kristiansand Symfoniorkester Mats William Wennerberg og

Sveinung Tofteland

Loftsmester Martin Andreas Vevstad

Scenemester 2 og rekvisitør Tor Støve

Scenetekniker og rekvisitør Mats Jakob Nesmann

Sceneteknikere Lars Hagen Halvorsen, Tomos Young og Rebecca Dahle

Lysbordprogrammør og lysmester Martin Lögdström

Lystekniker Joakim Stien

Tekstmaskinfører Joachim Barskrind

Påkledere Cecilie Nybakk Nore og Mina Pernille von Krogh Samuelsen

Maskedesign Natalia Davadi

Maskører Helga S. Flateland, Ania Hempelska og Alvilde Kippersund

Kostymekoordinator Jenny Hilmo Teig

Kostymeverksted Berit Lågeide Griffin, Kirsti Løset, Bente Kyrvestad, Berit Langeland, Maren Ruud og Cecilie Nybakk Nore

Leder kulisseverksted Michael Stokka-Troxel

Teatermalere Frode Holgersen, Camilla Lilleengen og Maichen Hård

Teatersnekkere Sigve Lien og Even Wennerberg

Digital designer / operatør Bojan Milinkovic

Leder for rekvisittverksted og rekvisittmaker Pernille Usterud-Svendsen

Rekvisittmaker / rekvisitør Andrea Usterud-Svendsen Alcañiz

Bildeteknikere Trond Herman Zachariassen, Kirstian Håkon Lohne, Magnar Mork og

David Holme

Leder for lyd- og bildeseksjon og lydtekniker Ruben Lervåg

Lydtekniker Per Henning Finstad

Forestillingsfoto Lars Gunnar Liestøl, John Reading og Martin Lögdström

Forsidefoto Maria Aabel

Markedsansvarlig Elise Steffensen

Kommunikasjonsansvarlig Mikal Vassbotn

Grafisk designer Cecilie Hestad

Fotografier av Mark Stone som brukes i forestillingen: Takk til Simon Fowler

Den flygende hollender er produsert i samarbeid med Trondheim Symfoniorkester & Opera

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

1. fiolin

Edvard Erdal

Yuka Sato

Henriette Børven

Lars Lunde

Katarina Skogheim

Halvor Aasen

Riselda Rreka

Ingvild Sæther

Daniel Perek

Jon Mehus

2. fiolin

Armando Toledo Aribú

Andrea Berglihn

Karen Walthinsen

Solveig Husebø

Irina Bashllari

Josine van den Akker

Sigmund Eikeset

Redi Shypehja

Svetlana Jelic

Linda Manukyan

Bratsj

Johan Rondón

Kjell Åge Stoveland

Piotr Slowik

Jane Kärner

Trygve-Johan Simonsen

Edda Stix Zečević

Liisa Tuomaala

Cello

Ariel de Wolf

Maarten Jansen

Wolfram Kärner

Anne Bræin

Jasper Havelaar

Andreas Øhrn

Kontrabass

Erik Zeppezauer

John W. Harrison

Jan Mathiasson

Alfred Matre

Kåre Dalane

Fløyte

Anne Randi Haugejorden

Ingrid Ose

Sigrid Bjelland

Obo

Marion Walker

Torunn Irene Kristensen

Klarinett

Ingrid Wangsvik

Stig Nordhagen

Fagott

Yuan Tianwei

Odd Lyngstad

Horn

Amanda S. Harrison

Hilde Lunde Garby

Ida H. Oluassen

Ove Øgård-Repål

Andreas Öberg

Trompet

Jens Forus

Trym Dalene

Trombone

Alan Vavti

Nils Tore Brunvatne

Robert Sylta

Tuba

Vidar Løvbrøtte

Harpe

Johanna Engedal

Pauker

Thomas Hansen

Slagverk

Ellen Fjørtoft

Henning Seldal

KILDEN VOKALENSEMBLE

SOPRAN

Margitte Narvesen

Tuva Marie Njå Sverkeli

TENOR

Paul Kirby

Marius Berg

Kristian Sødal

Edward Thatcher Haavaldsen

BASS

Brynjar Onsøien

Aleksander Skovly

Carl-Christian Kure

Marcus Tennent Odin Jakhelln Dawson

KRISTIANSAND OPERAKOR

SOPRAN

Julie Falch Bjørklid

Christina Rasmussen

Katharina Nitter Gudmundsen

Ulrikke Røed-Fauske

Marita Herigstad Halvorsen

Nina Roland

Aurora Berg

Jasmine Olsen Deliler

ALT

Mariia Yefanova

Melina Charlotte Berka

Laurence Yvonne Meriaux

Judit Premak

Anne Lislevand

Anastasiya Burkal

Britt Madsen

TRONDHEIM VOKALENSEMBLE

SOPRAN

Tonje Eero Hove

Ranveig Helen Lægreid

ALT

Silje Vatne Heggem

Oda Fredriksen

TENOR

Aarni Hyökki

Arnstein Morken

Sigmund Lahn

BASS

Morten Kvaal

Miha Bole

Iver Bogen Griffiths

Berit M. C. Huntebrinker

Lena Hennestad

Bente Velle

Lotta Karlsson

Hege Anette Fredriksen

TENOR

Lasse Harms

Oddgeir Tveiten

Dahl Moe

Herman Lüpfert

Mark David Hansen

BASS

Tormod W. Anundsen

Øyvind Svanes Almedal

Kjetil Sørhus

Jo Vegard Aardal

SANGSTUDENTER FRA FAKULTET FOR KUNSTFAG VED UiA

SOPRAN

Madelen Anfinnes

Stine Regina Tusvik

Reem Wadallah

Anastasiia Kareva

TENOR

Nils Arne Erstad

Henrik Sam Eyde

BASS

Bjørnar Oksenvag

Thomas Lundberg

FÆDRELANDSVENNEN

Å gi opplevelser. Identitet. Innsikt. Perspektiver. Tilhørighet. Debatt og diskusjon. Gi historier eller fortellinger som beveger, utvikler eller utvider. Eller stiller spørsmål, både store og litt mindre. Det er samfunnsoppdraget til en regionavis som Fædrelandsvennen. Og sånn sett ligner det veldig på den himmelen eller det mandatet kultur og kunstinstitusjoner arbeider under.

Når vi noen ganger samarbeider og slår våre plattformer sammen, er det ikke bare fordi vi skal trekke veksler på hverandre. Det er også for å berike samfunnet rundt oss. Løfte noe opp så flest mulig kan se, høre og oppleve. Ta del.

Kilden har mye å by på. Et teatermiljø og et symfonisk orkester som er kompetent, ambisiøst og som de siste årene har vokst seg sterkere og sterkere. Kultur og kunst i Kristiansand fortjener et stort og engasjert publikum. Det forsterker viktige og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokrati. Det er ikke en 17. mai-tale. Det er en tale for hver eneste dag.

Karen Kristine Blågestad Kulturredaktør i Fædrelandsvennen

HOVEDSAMARBEIDSPARTNER

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.