




Vi skriver april og endelig er våren her. Det fine været vi har hatt i det siste gjør noe med oss, og det er nok ikke bare meg som har lengtet i flere måneder etter vårfølelsen.
Å spille kveldens program, og ikke minst å møte dirigent Leonard Slatkin, er noe vi har gledet til oss lenge. Slatkin har i flere tiår vært en av de aller ypperste dirigentene i den klassiske verden, og vi er heldige som får ham på besøk til Kristiansand.
I «Paukeslagsymfonien», som vi skal høre i kveld, kan vi oppleve en fornøyelig humoristisk idé fra Haydn sin side. Symfonien har også fått sitt tilnavn etter dette. I den stille voggevisen i andre satsen, kommer det plutselig kraftige paukeslag. Dette gjør at en rent skvetter i stolen, og det var nettopp det Haydn ville. Han var lei av at fyrst Esterhazy hadde en lei tendens til å sovne under de langsomme satsene. Haydn var ansatt hos fyrsten i Esterhazy, og det blir veldig spesielt for vårt orkester å spille i fyrstens konsertsal, på Herbstgold Festival nå til høsten.
Jeg gleder meg spesielt til å høre vår egen Johanna Engedal som solist i kveld. Det er alltid noe særegent når vi presenterer våre egne i denne rollen. Det er gledelig å kunne presentere dyktige musikere fra orkesteret, og jeg vet at musikerkollegiet gleder seg over dette.
Takk til dere alle som er her i kveld! Ha en god konsertopplevelse.
Pål Svendsberget
Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Joseph Haydn (1732-1809): Symfoni nr. 94 i G-dur (Paukeslagsymfonien) (1791) 23 min
I. Adagio; Vivace assai
II. Andante
III. Menuetto: Allegro molto
IV. Allegro di molto
Claude Debussy (1862-1918): Danses sacrée et profane (1904) 9 min
I. Danse sacrée: Très modéré
II. Danse profane: Modéré
– Pause –
Edward Elgar (1857-1934):
Enigmavariasjoner, op. 36 (1898-99) 31 min
Enigma: Andante
Var. I. "C.A.E." L'istesso tempo
II. "H.D.S.- P." Allegro
III. "R.B.T." Allegretto
IV. "W.M.B." Allegro di molto
V. "R.P.A." Moderato
VI. "Ysobel" Andantino
VII. "Troyte" Presto
VIII. "W.N." Allegretto
IX. "Nimrod" Moderato
X. "Dorabella - Intermezzo" Allegretto
XI. "G.R.S." Allegro di molto
XII. "B.G.N." Andante
XIII. " *** - Romanza" Moderato
XIV. "E.D.U." - Finale
Leonard Slatkin (f. 1944) er en amerikansk dirigent, komponist og forfatter, kjent for sitt arbeid med orkestre over hele verden. Han kommer fra en musikalsk familie; hans far, Felix Slatkin, var fiolinist og dirigent, og hans mor, Eleanor Aller, var cellist. Slatkin studerte ved Juilliard School og fikk opplæring i dirigering under Jean Morel. Han debuterte som dirigent i 1966 med New York Youth Symphony og har siden hatt ledende roller i orkestre som Saint Louis Symphony Orchestra, National Symphony Orchestra og Detroit Symphony Orchestra.
Slatkin har også vært aktiv som gjestedirigent og har samarbeidet med mange av verdens fremste orkestre. Han har mottatt flere utmerkelser, inkludert National Medal of Arts og Chevalier i den franske Æreslegionen. I tillegg til sitt arbeid som dirigent, har han skrevet bøker om musikk og vært en forkjemper for utdanning innen klassisk musikk.
Johanna Engedal er en harpist, opprinnelig fra Finland, som har bodd i Norge siden 2002. Hun er soloharpist i Kristiansand Symfoniorkester og underviser i harpe ved Universitetet i Agder.
Engedal har studert ved Sibelius-akademiet i Helsinki og Norges musikkhøgskole i Oslo, hvor hun utviklet sin tekniske dyktighet og musikalske uttrykk. Hun har også vikariert i flere orkestre i både Norge og Finland, og har spilt kammermusikk med ulike besetninger.
Hun er kjent for sitt engasjement i musikkundervisning og deltar aktivt i kurs og workshops, som under Valdres Sommersymfoni, motivert av å bidra til å fremme harpens rolle i klassisk musikk.
1. FIOLIN
Adam Grüchot
Edvard Erdal
Henriette Børven
Dorota Grüchot
Halvor Aasen
Daniel Perek
Lars Lunde
Meri Vuorisalo
Katarina Skogheim
Yuka Sato
Irina Bashllari
Maria Andrén
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Josine van den Akker
Karen Walthinsen
Sigmund Eikeset
Solveig Husebø
Svetlana Jelic
Redi Shypehja
BRATSJ
Ida Klokk-Bryhn
Kjell Åge Stoveland
Edda Stix Zečević
Trygve-Johan Simonsen
Olav Løland
Guro Saastad
Darya Govorun
CELLO
Ariel de Wolf
Inga Grytås Byrkjeland
Maarten Jansen
Wolfram Kärner
Jasper Havelaar
Aldo Hodja
Randi Birkeland
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
John W. Harrison
Jan Mathiasson
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Ingrid Ose
OBO
Roar Brostrøm
Marion Walker
KLARINETT
Ingrid Wangsvik
Stig Nordhagen
FAGOTT
Odd Lyngstad
Ingrid Åhlander Bennett
Peder Ravn Jensen
HORN
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Hilde Lunde Garby
Ove Øgård-Repål
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
Monika Holst-Olsen
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
TUBA
Vidar Løvbrøtte
PAUKER
Sebastiaan Molenaar
SLAGVERK
Ellen Fjørtoft
Thomas Hansen
Henning Seldal
Joseph Haydn: Symfoni nr. 94 i G-dur (1791) Symfoni nr. 94 i G-dur, "Paukeslagsymfonien," ble komponert i 1791 og er en del av hans "London-symfonier."
Den andre satsen, Andante, er særlig kjent for dens uventede dynamiske kontraster, hvor den søte og rolige melodien plutselig brytes med en kraftig akkord, som skapte en humoristisk effekt for publikum på slutten av 1700-tallet. Verket følger den klassiske symfonistrukturen, med fire satser, og viser Haydns evne til å variere uttrykk og stemning. Symfonien illustrerer også Haydns kreative bruk av form og hans sans for humor, noe som var typisk for hans stil og gjorde ham til en unik skikkelse innen den klassiske musikken.
Claude Dubussy: Danse sacrée et danse profane (1904) Danses sacrée et danse profane er et verk skrevet for harpe og stryke orkester, bestående av to satser.Den «sakrale» dansen har en reflekterende karakter, mens den «profane» bringer inn en mer uformell og livlig stemning. Stykket ble komponert for å demonstrere den nylig utviklede kromatiske harpen, som den franske instrumentprodusenten Pleyel hadde laget. Musikken viser en enkel og balansert struktur, og utforsker harpens klangmuligheter i dialog med orkesteret. Med sitt tydelige fokus på harpens sonoritet, har verket blitt et viktig innslag i harperepertoaret og er fortsatt populært blant både utøvere og publikum.
Edward Elgar: Enigmavariasjoner, op 36 (1898-99)
Dette orkesterverket, komponert av Elgar ved århundreskiftet, består av et tema med 14 variasjoner. Hver variasjon er knyttet til en av Elgars venner, og musikken reflekterer deres karaktertrekk eller minner knyttet til dem. Den niende variasjonen, "Nimrod," er viet Augustus J. Jaeger og er preget av en meditativ og uttrykksfull atmosfære.
Verket inneholder også en uløst gåte, eller "enigma," som Elgar aldri forklarte. Dette har ført til flere spekulasjoner om dens betydning. Enigmavariasjoner representerer Elgars evne til å kombinere musikalsk struktur med personlig og melodisk innhold, og det har spilt en viktig rolle i hans karriere som komponist. Verket fremheves ofte som en sentral del av den britiske klassiske musikktradisjonen.
Tirsdag 29. april kl. 19.00
Kristiansand Symfoniorkester lanserer denne kvelden sitt program for sesongen 2025/26. Både eksisterende og kommende publikummere inviteres til en eksklusiv seanse i Konsertsalen, der sesongens konserter presenteres sammen med musikalske innslag. Konferansier Kjetil Nordhus leder oss gjennom kvelden med flere spennende gjester på scenen.
Det er gratis inngang på arrangementet, men du må ta ut billett på forhånd for å sikre din plass i salen.
Dag Dato Konsert
Torsdag 8.5. Rachlin, Mozart og Mendelssohn
Lørdag 17.5. Festkonsert på nasjonaldagen 2025
Torsdag 22.5. Chopin og Sibelius
Torsdag 5.6. Sesongfinale med Julian Rachlin og Vilde Frang
Torsdag 12.6. Ung klassisk / Skapia
Spar opptil 40% med våre konsertpakker. Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO