AndersdelaMotte NATTJEGEREN
Oversattav
BodilEngen
Copyright©AndersdelaMotte2025
UtgittetteravtalemedSalomonssonAgency
©Norskutgave:KaggeForlag2026
Originalenstittel: Nattjägaren
Oversetter:BodilEngen
Omslagsdesign:HarveyMacaulay
Papir:HolmenBookCream60g2,0
Bokaersattmed11/14pkt.AdobeCaslon
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4235-1
KaggeForlagAS
Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikke tillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleeller deleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtale medKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydeller annetinnholdoguttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Cassandra
Farenelsketgreskmytologi.Hanhaddebåde Iliaden og Odysseen liggendepånattbordetogkunnesiterelangepassasjer.Helterog guder,sjøuhyrerogmonstre.
Detvarderhanhaddefunnetnavntildem.
BrorenhennesfikknavnetHector,etterheltensomtappert forsvarteTroja.Etnavnsomvaraltfortungtforhamåbære. Etnavnsompåmangemåterforårsaketkatastrofensomskulle rammedemlangtsenere.
Hennesegetnavn,derimot,kunneikkepassetbedre.
Cassandra,etterprinsessensomkunneseinnifremtiden,men somaldribletrodd.Aldriblelyttettil,sidenhunvarannerledes. Akkuratsomhunselv.
Itrettiårhaddehunkjentsannhetenomhvasomhendteden katastrofalenatten,utenåkunnefortelleden.Nåharhunikke noevalg.Nattjegerenerkommettilbake.Oghankommertilå drepedemallesammen.Énetterén,hvisingenavslørerham. Deterhennesspådom.Meningenkommertilåtropåhenne. Forhvemkanvelavsløreetgjenferd?
HunerCassandra,prinsessenpåslottet,langtutepåheden. Henneshistoriebegynnerforlengesiden,ienheltannentid. Medenheltannenugjerning.
Mendatidenognåtidenspeilerhverandre.Ersplinterav sammehistorie,slikdetalltidharvært.
Hørbarenøyeetter.
Allehelgensaften1697
Dethaddesluttetåregne,rettførskumringenhaddehimmelen klarnetogsluppetframstjerneneogoktobermånen.Inatteluften lådetalleredeetforvarselomdenlangevinterensomventet.
MendetvarverkenkuldenellervinterensombekymretpastorOlofNicolaidahanåpnetjernportentilkirkegården.Heller ikketåkensomhaddestegetoppavdenfuktigebakkenogbegyntåspinneenstadigtetterevevrundtgravsteinene.
Tåkenherutepåhedenvarannerledesennandresteder.Ikke barevardentettere,elleroppstoraskere.Denhaddeogsåen heltegenlukt.
Undergrunnogsvartvann,århundreravlangsomforråtnelse. Dedødesånde, somhanhaddehørtnoenimenighetensi.En beskrivelsehanmotvilligmåtemedgivarbådenifsogpassende. Ikkeminstenallehelgensaftensomdenne,daminneneetterde dødesmøgsegtettereinnpåennellers.
SomalltidnårOlofNicolaigikkoverkirkegården,anstrengte hansegforåholdeblikketrettetmotkirkedørenmidtpådet dystreklokketårnet.Ikkelaverkenøyneellertankersøkemot gravennederstidetfjernestehjørnet.Motdestakkarsjentene somhvilteder,underdetstorekorsetmedkløverarmene.
Enbevegelseskråttforanhamitåkenbrøtinnitankenehans såhanbråttbleståendestillemedtungthamrendehjerte.
Mendetvarbareenlitenkaninsomhaddetittetframmellom noengravsteiner.EnavHerrensmestuskyldigeskapninger, somiakttokhamforundret.Denlurtesikkertpåhvahanhadde herågjøre,midtpånatten.
Etberettigetspørsmålsomhanselvhaddevanskeligforå svarepåmedrensamvittighet.
Plutseligløftetkaninenhodet,viftetmedøreneogsnustei denfuktigeluften.Såladenørenebakoverogpilteavsted,som omdenhaddeantenukjentfareuteimørketogtåken.Enrev, kanskje,ellerenugle.Enavskapningenesomjaktetpåbyttet sittomnatten.
OlofNicolaigyste,gjorderasktkorsetstegnogskyndteseg videre.
Kirkedørenjamretsegsomalltidgrueligdahanåpnetden. Lydenvarikkesærlighøy,mendennekveldenvardetsomom dengjenlødoverkirkegården.OlofNicolaisåsegraskttilbake overskulderenførhangikkinn,villeforsikresegomatingen haddelagtmerketilham.Menaltsomvaråse,vartause,mørke gravsteinersomlangsomtbleutvisketitåken.
OlofNicolaiskjøvkirkedørenforsiktigigjenbakseg.Han overveidekortåskyveslåenfor.MendettevarGudshus,åpent foralle,ogålåsedørenvillefølessomeninnrømmelse.Enbekjennelseavatdettenattligemøtetvaravdetslagetsomkrevde låstedører.
Westerstadkirkevaravgråsteinogbygdimiddelalderen. Iforholdtildethøyreistetårnetvardenforunderligliten.
Våpenhusetvartrangt,ogselvekirkerommetinneholdtbare åttekortebenkeraderpåhversideavmidtgangen.Deblyinnfattedebuevindueneslappbareinnakkuratsåmyemånelysat detvarmuligåorientereseg.
Alteretlengstfremmemotkortveggenbestoavengrovhogd steinbenkkleddmedenhvitduk.Overhangenaltertavlesom forstilteenlidendeJesuspåkorset,medblodetrennendenedoverkinnene.
MendetvarikkeførstogfremsttilKristusOlofNicolaisøkte seg.
Vedsidenavalteretventetenmannimørkeklærsomholdt iententlykt.
«PetterSvärd,»hilsteOlofNicolai.«Gudsfred.» Mannennikkettilsvar.
PetterSvärdvarenrobustmannmedgroveneverogetlistig dragrundtøynene,noesombleforsterketavdetsvakelyset. HanvarikkeenpersonsomenHerrenstjeneromgikkesmed, endamindrebetroddesegtil.Menkrigogufredhaddeskjøvet alledenslagskonvensjonertilside.
«Noenfredvetjegikkeomvifår,»saSvärdtonløst.«Jeghar spurtmegfor,somDebameggjøre.Detersomvifryktet.Herr Wilhelmharvendttilbaketilslottet.»
OlofNicolaipustetdyptinn.
«Menhvordan?»hviskethan.«Legenskrevatbrannskadene hansvardødelige.AtHerrennårsomhelstvillekalleherr Wilhelmtilseg.»
PetterSvärdheistepåskuldrene.
«Defårvelspørrehander.»Hannikketmotaltertavlenmed Jesuspåkorset.«EllerkanskjeherrWilhelmblehjulpetavmørkerekrefter.Hatoghevnlystersterkemedisiner.»
Svärdlentesegnærmerepresten.
«Detharbegyntåryktesomenspøkelsesrytterutepåheden,» sahanmedlaverestemme.«Enmannikappepåensvarthest ogmedansiktetskjultbakenjernmaske,oghanrirsomomhan hardjevelenihælene.FolkharbegyntåkallehamNattjegeren. Menvivetbeggehvemhanegentliger,oghvahanleteretter, ikkesant,pastor?»
OlofNicolaikorsetsegraskt.Dettevardårlignytt.Svært dårlignytt.
«Ogikkenokmeddet,»fortsatteSvärd.«BirgerBøkkerer forsvunnet.»
«Forsvunnet?»gjentokOlofNicolai.«Nårskjeddedet?»
«Fortokveldersiden.Birgervarutepåhedenetærendog komaldrihjem,ifølgehustruen.»
«Birgererendrukkenbolt,»innvendteOlofNicolai.«Han harvelsovnetiengrøftetellerannetsted.»
«Dettroddejegogså,»istemteSvärd.«Menisåfallburdehan hadukketoppigjennå.Todagererlangtid.Altforlang,slik detseruttilåliggeannå.»
«SådumeneratherrWilhelmhar…»OlofNicolaisvelget, spørsmålethansblehengendeiluften.
PetterSwärdsenketstemmentilentonløshvisken.
«Birgerersvak.HvisNattjegerenharfangetham,harhan fortaltomdetvigjorde.Hvemsomforårsaketat…»
«Tragedien!»OlofNicolaimerketselvatstemmensprakkog kremtetfort.«Enfrykteligtragedie.Menvifulgtebarekongens påbudogdermedogsåVårherres.»
«Jegpåstårikkenoeannet,»mumletPetterSwärd.«Detvar herrWilhelmselvsomnedkalteHerrensrettferdigevredeover segvedågisnapphanenematoghusrom.MenherrWilhelm sernokikkeslikpådet.Deterjodestakkarsjentenehanssom liggerijordenderute.»
Hanviftetmedhåndenoverskuldereniretningmotkirkegården.
«EtteraltådømmeerherrWilhelmuteetterhevn.Oghvis Birgerharsnakket,erjegNattjegerensnestebytte.Detvarjeg somredmedbrevetfraDemogkomtilbakemedsvenskene. HerrWilhelmkommerikketilåværenådigmotmeg.»
PetterSwärdløftetlyktenfrakirkebenken.
«Jegtenktejegskulledranordoverenstund.Kanskjeblirjeg deroppeforgodt.Hvisjegklareråbrødfømeg,idetminste.»
Svärdgjordeettalendeopphold.
OlofNicolaistakkhåndenifrakkelommenograktehamen skinnpung.
«Her!»sahanoganstrengtesegforåholdehåndenstødig.
Svärdveidepungenihåndflatenetparganger,somomhan prøvdeåanslåhvormangemynterdeninneholdt.
«Deteraltjegkunneskaffepåsåkortvarsel,»tilføydeOlof Nicolai.
PetterSvärdsendtehametmisfornøydblikk,menstakkså pungeninnenforklærne.
«Nårdrardu?»spurteOlofNicolai.
«Nåmeddetsamme,»saSvärd.«OgDeburdekanskjegjøre detsammeselv.FørNattjegerentaroppjaktenpåDemogså.
«HerrWilhelmrørernokikkeenkirkenstjener,»saOlof Nicolai.«Ogenhyrdesoppgaveeråblihossinflokk.»
Hanprøvdeålydeoverbevisende,ikkeminstiegneører,men lyktesikkesågodtsomhanhaddeønsket.
«Dessutenerdetbareduogjegsomvetmedsikkerhethva somhendte.Hvisjegdrarminvei,erdetensbetydendemedå innrømmeatjegerskyldig.Vedåbliviserjegatjegharren samvittighetoverforVårherre.»
PetterSvärdmønstrethamtvilende.
«JegberforatDeharrett,»mumlethanså.«Nåmåjeg kommemegavgårde.Farvelda,pastor.GudværemedDem.»
Hannikkettilavskjedogstrenetmotdøren.
MeddetsammePetterSwärdvarforsvunnet,snuddeOlof Nicolaisegmotalteret.Antageligburdeganskeriktigogsåhan fjernesegherfra.Låsedørentilprestegården,servereenhistorieomatdetvarrøvereitraktenogbetjenestefolketværepå vakt.
Menallerførstmåttehansamlestyrke.
Hangikkinnidetlillesakristietretttilhøyreforalteretfor åhentebibelensin,etfilleteeksemplarsomhaddefulgtham heltsidenhanbleuteksaminertvedpresteseminaretiVäxjö
formangeårsiden.Denpleideågihamtrøstitungestunder.
Bibelenlårettunderdetlillevinduet,ogsomførbestrebet hansegpåikkeåsemotdetnedrehjørnetavkirkegården.Men ettersamtalenmedSvärdvardetumuligåholdeblikketborte.
Tåkenderutehaddesluktnestenallegravsteinene.Mendet storesteinkorsetpådestakkarsjentenesgravvarfortsatttydeligåse.Detstraktedeanklagendekløverarmeneutimånelyset, somomdetpektepåham.Bortenforkorsetgjenstobarenoen fåmeterkirkegårdogensteinmurførdenvidstraktehedenbegynte.
Milettermilmedfuktigmark,mudretetjernogsumpskog. Fåbygninger,bortsettfraWesterstadslott,ditherrWilhelmnå haddevendttilbake.
Detvarikkevanskeligåforestilleseghamderute.Jernmasken,kappen,lydenavhestehovenesomtrommetmotbakkenmenshanjagetgjennommørketpåjaktettersittbytte.På jaktetterhevn.
Nattjegeren.
OlofNicolaitvangblikketbortfravinduet.Hangikkmed raskeskritttilbaketilkirkerommetogtentealterlysene.Såfalt hanpåkneogfoldethendenerundtBibelen.
Althanhaddegjort,varåfølgekongenspåbud,ogdermed ogsåHerrens,sahanigjentilsegselv.Snapphanerskullefangesogransakes,dehaddeikkeretttilfrittleideellerhusly.Ikke enganghosengodsherresomherrWilhelm.
Ingenhaddevelkunnetforestillesegatsvenskeneskullesette fyrpåslottslåvenforådrivedemut.Atildenskullespreseg tilstallen,slikatbådejenteneogderesfarhastetnedditforå prøveåreddehestene.Blefangetikryssildenmellomsoldater ogsnapphaner,innestengtidenbrennendestallenmensflammenevokstesegstadighøyere.
Talgkjertenepåalteretgnistretogfikklysettilåflakkeuroliggjennomkirkerommet.Samtidigfremkaltedetindrebilder hosham:flammene,røykenogheten.Skrekkenijentenesøyne, luktenavbrennendekjøtt,deredselsfulledødsskrikenederes… Prestenrykkettil.
Hvavardetder?
OlofNicolaisåsegengsteligrundtidetdunklekirkerommet. Vardetbaredenmartredesamvittighetenhanssomhaddegjort segbemerket,ellerhaddehanfaktiskhørtetskrik?
Hanlyttetoppmerksomt,menaltvardødsensstille.
Prestenkorsetsegentredjegangogvendtetilbaketilbønnen. GjentokendaengangatHerrensørgetforsine.Atintetvondt skullevederfaresderettferdige.
Menhantiddebråttdakirkedørenplutseligbleslengtopp medetbrak.OlofNicolaireistesegskrekkslagen.Etkaldtgufs blåsteuttalglysenepåalteretogfeidedenfuktigehedeluften innikirken.
Prestengispet.Idøråpningenstoenmannimørkeklær.
OlofNicolaikjentehjertetståoveretslag.
Mensåtokmannenetskrittfram,innilysstripenfravinduene.DetvarbarePetterSvärd.
«Glemtedunoe,Swärd?»utbrøtOlofNicolailettet.
Mannensvarteikke.Hanbleståendeveddenbakerstekirkebenkenmedhendenehengendelangssidene.Ansiktethans varspøkelsesaktighvittimånelyset.
Førprestenrakkåsinoe,komSvärdgåendemothamoppovermidtgangen.Hanbevegetsegrykkende,somombeina ikkeheltvillebæreham.
«Erdetnoegalt?»spurteOlofNicolai.
Svärdfortsatteåvaklefremover,stansetbareetparmeterfra førstebenk.
Såsviktetbeinaunderham,hanfaltpåkneogstrakte
bedendedenenehåndenmotOlofNicolai.Øynenevaroppsperret,munnengaptesomomhanprøvdeåsinoe,menistedet velletblodetframmellomleppenehansoghanfaltforover.
OlofNicolairyggetforferdettilbakeogstøttemotalteret.
Svärdshodetraffsteingulvetmedettungtsmell,sånærOlof Nicolaiatblodetsprutetoverstøvlenehans.
Prestenstosomforsteinetavskrekk.Hjertethamretsåhøyt atdetgjenlødmellomkirkeveggene.Lydenblesterkereog sterkere,ogplutseligforstoOlofNicolaiatdetslettikkevar hjerteslaghanhørte.
Ensvartkleddrytterpåenmørkhestvarkommetinngjennomkirkedøren.Skrittetlangsomtoppovermidtgangen,rett motham.
Ansiktetsomkunneanesunderhettenpåkappen,vardekket avenjernmaske.Idenenehåndenholdtrytterenetblodflekket stikksverdsomglinsetsvaktimånelyset.
Prestentvangluftnedilungeneogtokethalvtskrittforover, samtidigsomhanløftethåndenderhanholdtBibelen.
«V-vikframeg!»kraksethan.«DetteerGudshus.Densom drepernoenherinne,blirfordømttilevigtid!»
Rytterenholdtanhestenrettforankroppenpågulvet.Dyret prustetirritert.Frådenhanghvitrundtbisselet,hoveneskrapte motsteingulvet.
FørstnåkjenteOlofNicolailuktensomhaddefulgtmedryttereninnikirken.Eneimavunderjordogsvartvann.Århundrer avlangsomforråtnelse.
OlofNicolaistirretskrekkslagenpårytteren.
Dengroteskemaskendekketheleansiktethans.Altsomvistes,vardeviltstirrendeøynene,somimaskenvirketunaturlig store.Dethviteiøynenevarrødsprengt,hudenvedsidenav dekketmedinnskrumpetarrvev.
Endemon,tenktepresten.Endemonrettfrahelvete.
«Duerforsentute,prest,»sarytterenmenshandrevhestenfremover.PressetOlofNicolaibakovertilhanstofastklemt medryggenmotalteret.«Jegeralleredeevigfordømt.» Rytterensenketsverdspissenmotprestensbryst. «Ogdetsammeerdu.»
Cassandra
Slikbegynneraltsåhistorienhennes.Enspøkelseshistorie.En splintavenfjernfortid.
Kanskjeerdetderforhunerreddforikkeåblitrodd.
Deallerflestemenneskerflirerlittavsånt.Siertilsegselvat gjenferdogspøkelserikkefinnes.Ataltsåntbareerovertro,en overleveringframørkeretiderdafolkikkevisstebedre.
Mendetfinnesforskjelligeslagsgjenferd.Ethvertmenneskes historieerfulltavdem.Sveketkjærlighet,brutteløfter,fiendskapoguretter.
Iblantendaverreting.
Ogskjøntvisiertilossselvatviergåttvidere,harlagtfortidenbakossogerblittbedremennesker,forekommerdetnetter davivåknerivargtimen.Lytterengsteligetterlydersomikke kanforklares.Fryktermørketutenfor.
Eller,kanskjelikeofte,mørketinneiossselv.
Brorenhenneshørtetildetslaget.Fryktenharalltidvært hansstørstefiende.Splintensomtilsluttskarhamistykker innenfra.
Stakkars,stakkarsHector.Hunhaddeprøvdåbeskytteham. Gjordesågodthunkunne.
Menhanhørteikkepåhenne. Derforblehandenførstetilådø.
Allehelgensaften–nåtid
Sarahdrarglidelåsenheltoppihalsenogtrekkerhendeneså langtinnijakkeermenesomdetgårforåprøveåvergesegmot denfuktigenatteluften.
Jesshaddesagttilhenneførdedroathunburdeklesegbedre, menhunhørteikkepåhenne,ognåvilhunhelstikkevisehenne athunfryser.Særligikkeikveld,nårhunalleredeerunderlegen.
«NåstårvialtsåvedsidenavWesterstadkirkeruin,»sierguidenderesmedendramatiskhåndbevegelsemotruinensom ruverimørkethundremeterbortenfordem.
«Detvarderinne,påallehelgensaften1679,atpastorOlof Nicolaiblemyrdetvedalteretisinegenkirke.Ifølgesagnetvar detslottsherrenpåWesterstadslottsombegikkdrapet.Herr Wilhelm,hansomkomtilåblikaltNattjegeren.»
GuidenkallersegGrendel,ettermonsteretiBeowulf-sagnet, hanerkleddisvartfratopptiltåogharhodelykt,hestehale, langtkinnskjeggogbetydeligflerearm-oglærhalsbåndenn noenburdehapåkroppen.Hanlukterweedognoeskarpere ogmerdyrisksomtroliginnebæreratSarahblirnødttilådesinfiserebilensinetterdenneutflukten.
PånettetharGrendeltittelen«spøkelsesguide»,noesom neppeerheltidsjobbenhans.Hvishanidetheletattharnoen, hvilketSarahsterktbetviler.
MenJesslikerham.Altdetteher–spøkelsesvandringer, hjemsøktestederogdetovernaturlige–erhennesgreie.
Jessharogsåhodelyktogfritidsklær,harværtpåsåmange spøkelsesturerathunharskaffetsegenegengarderobetilformålet.
TilvanligerSarahikkemed,mendensistemånedenhar Jesslattdetskinneigjennomathunerleiavunnskyldningene ogdenmanglendeinteressenhennes.AntydetatSarahmå anstrengeseglitthvisforholdetderesskalvare.
Sånåstårdeherimørketutenforenkirkeruinframiddelalderenietødslighedelandskap,medKinnskjegg-Grendelsom guide.Ikkeheltdenallehelgensaftenenhunhaddehåpetpå.
Menhvagjørmanikkeforkjærligheten?
Selvomhun,imotsetningtilJess,verkentrorpåspøkelser ellerånder,måSarahinnrømmeatdettestedetertemmelig creepy.Denødekirkegårdenergjennomårhundreneblittforvandlettiletområdemedgulnetgressderveltedegravsteiner stikkeroppmellomtuene.Ogsomomikkedetvaruhyggelig nok,liggerdetetlokkavtetttåkeenhalvmeteroverbakkenog gjørlysetfrahodelyktenemelkeaktigogflatt.Envammellukt hengeriluften,ogetstediholtetbakkirkeruinentuterenugle.
Sarahhutrer,prøveråoverbevisesegselvomatdetbarekommeravkuldenogdealtfortynneklærnehennes.Mendetlykkes ikkehelt.Deternoeveddettestedetsomgirhennefrysninger.
Detsammekansiesomguidenderes.Grendelerlangog lutrygget,hanminnerfaktisklittometmonsterienspøkelseshistorie.
«Kirkenliggerakkuratietjordstrålingskryss,»sierhan.«Jeg harselvmåltmedbådependelogønskekvist,ogutslageneer kraftige.Myetyderpåatdettevarethelligstedlengeførkristendommen.Etsteddermanofrettildegamlegudene.»
Jessnikkersåivrigathodelyktenhennesflimrer.
Sarahkunnehainnvendtatdevitenskapeligetestenesomer
gjort,viseratutstyrsomønskekvisterogpendlerikkeerbedre ennslumpetrefftilåutledenoesomhelst,ogatogsåenergilinjer ibakkenbareerpsevdovitenskap.
Menhunbitertennenesammen.Hunharenfølelseavatdet ikkekommertilåværeforsistegangdennekvelden.
«Førvigårnærmereruinen,skalvikikkepåetannetsted,» sierGrendel.
Hangirdemtegntilåfølgeetterhammotethjørneavden gamlegråsteinsmurensomomgirkirkegården.
«Her!»
Hanlysermedhodelyktenpåetstortsteinkorsderenav kløverarmeneerslåttavpåmidten.
«Graven,»gisperJess.«Nattjegerensdøtre.»
Hunførerhåndenoverkorset.Larfingrenedvelevedbruddflatenpådenenearmen.Denavslåttedelenliggerpåbakken likenedenforoggirsammenmedkorsetetsørgmodiginntrykk.
«Erdetmuligålesenavnene?»spørSarah.
Grendelristerpåhodet.
«Gravsteinenharingeninskripsjoner.Menvierpådetrette stedet.»
HansnursegmotJess.
«TaframEMF-målerendin,såfårduse.»
Jessbegynneråveivemedenplastdingssomminneromen fjernkontroll,dernoenLED-lysflimrerpåforsiden.
«Oioi!»sierhun.«Hererdetmasseaktivitet.»
SarahvetatJessharkjøptmålerenpåTemu,sådensvitenskapeligepresisjonermuligensnoetvilsom.Detsammegjelder påstandenomatdeterelektromagnetiskstrålingfraåndeverdenensomfårdingsentilåreagere–ikkeenavmobiltelefonenederes,enkraftledninginærhetenellernoeannetmed merforankringivirkeligheten.MenSarahharlovetsegselvå ikkepunkterestemningen,såhunholdermunn.
«Ogslottet?»spørJess.«KryptenderNattjegerenhviler.
Hvorlangterdetdit?»
Grendellarhodelyktensveipeutoverhedensombegynnerpå denandresidenavmuren.Lysstrålenblirnestenumiddelbart oppsluktavtåkenogmørket.
«Ensnaukilometerutepåheden.Idagslysogklarværkan mansedetherfra.»
«Innensynsvidde,»sierJessalvorlig,menshunfortsetterå veivemedmålerensin.
GrendelharogsåenEMF-måler,mendenerselvfølgelig størreogserdyrereut.Detosammenlignermåleverdienesine såentusiastiskatSarahkjenneretstingavsjalusi.Idiotiskselvfølgelig,hunburdevitebedre.Hunersmart,logisk,harengod jobbogkantakledeflestekinkigesituasjonerutenåstresseseg opp.Likevelerdetnoeveddenneutfluktensomuroerhenne merennhunhaddeventetseg.
Antageligerdetguidenderes.
JessogGrendelblekjentmedhverandrepånettetforethalvt årsiden.Sidenhardeværtutepåflerespøkelsesjaktersammen, ognavnethansdukkerstadigoftereoppiforskjelligesammenhenger.
Grendelgjordeditt,Grendelsynesdatt.
SarahlikerikketonenJessbrukernårhunsnakkeromham. Ogsåerdetblikkethans.GrendelstirrerpåJessheletiden. Hanerslettikkedenførsteguttensomgjørdet.Jessertjueseks,blond,blåøydogbygdsomenspurv.Mange,bådegutter ogjenter,tennerpådentypen.
NormalterSarahganskevanttilstirringen.Bryrsegikkenoe særlig.MenGrendelsblikkfølesmerpåtrengende,intimere. DessutenfårSarahmerogmerinntrykkavatJessikkeharnoe imotmåtenhanserpåhennepå.Athuntilogmedoppmuntrer ham.
«Nattjegerenerbegravdikryptenunderslottet,»sierJess, henvendttilSarah.«Sjelenhansbleevigfordømtetterdrapet, ogbiskopennektetålahamhvileivigsletjord.Deterenav grunnenetilathangårigjenheritraktene.»
Sarahundertrykkerenimpulstilåhimlemedøynene. «Kom,»sierGrendel.«Nåskalvibesøkestedetderudåden skjedde.»
Hangårforandemoverdenujevnebakken,lyserherogder medhodelyktenpåmørkegravsteinersomstikkeroppavgresset.Tåkenvirvlerrundtføttenederes.Luktenavforråtnelseblir stadigsterkere,somomdenkommerdrivendemedtåken.
JessgårnærGrendel.Kanskjefornær.Nåogdarørerhun vedarmenhans.Sarahoppfatterfleregangeratdehviskertil hverandre.Erdethennedesnakkerom?
Hunsetterfartenoppforåkunnehøre,mensidenhuntåpelignokikkeharegenhodelykt,skjenerhunsnublendemellom gresstueneoggravsteinene.
Hunburdedefinitivtholdtseghjemme.MendavilleJess værtalenehermedKlenge-Grendel.Dentankenerommulig endamermotbydelig.
GrendelogJessharstanset.
«Westerstadkirke.»
Guidenlarlysetfrahodelyktensveipeoverruinen.Gråmurvegger,gapendehulldervinduerogdørerengangharsittet. Kirketårnetlengstbortemanglerinnervegg,detminneromen enormhultrestamme.
«Byggetimiddelalderen,menstengti1679,ettermordet påOlofNicolai,»fortsetterGrendel.«Menighetenfikkbygget ennykirkeibygdennoenkilometerherfra.Forutenprekestol, døpefontogkirkeklokkertokdeogsåmedsegblytaketogsteingulvetfradengamlekirken.Sådetenestesombleståendeigjen, varegentligytterveggene.»
«StemmerdetatNattjegerenvarmedogbekostetbyggingen avdennyekirken?»spørJess.
Grendeltrekkerpåskuldrene.
«Detsies,mendetfinnesikkebevis.Mendeterjoikkevanskeligåtenkesegathanprøvdeåbøteforudådensin.Hanslapp jounnaenrettferdigdom.»
«Idetminsteherpåjorden,»innskyterJess.
BådehunogGrendelsertalendepåSarah.Antageligerdet oppstyltedeforedragetderesmentåinkluderehenneispøkelsestroenderes.MenistedetfårdetSarahtilåfølesegendamer somfemtehjulpåvognen.
Hunhutrerigjen,ønskerathunsattidenvarmebilenpåvei hjemover.
«Kom.»
Grendelskyveroppenrustennettingportmedetbleknet skiltsomadvarermotras,ogsomsperrerenåpningmellom detykkeveggene.Samtidigkasterhanetoppmerksomtblikk rundtseg.
Jesssmetterrasktforbi,videreinnidenmørkeruinen,men førSarahharrukketåfølgeetter,løfterGrendelhånden.
«Dutrengerikkeværeredd,Sarah.»Grendelvinklerhodelyktennoengradernedover.«Vierheltaleneherute.Ingenvet atvierher.Militæretpatruljereraldriutoveridenneretningen.»
Detnedadvendtelysetgiransiktethansunderligeskyggerog proporsjoner.
«HarduhørtomdobbeltmordetpåWesterstadslott?EkteparetCronier?»spørhan.
Sarahnikker.Jessharsnakketsåmyeomdenhendelsenat hunselvhargoogletden.Imotsetningtildeandrehistoriene erdeniallefallsann.
«Enfinansmannoghanskoneblemyrdetogranetpåslottet midtpånittitallet,»sierhun.
«DavetdukanskjeogsåatNattjegerensjernmaskeforsvant underranet,»sierGrendel.«EnkeltehevderatdetvarNattjegerensåndsommyrdetekteparetCronier,athanhevnetseg foratdeforstyrrethanshvile.Detskulleværeforklaringenpå atmorderenaldribletatt.»
Sarahharmestlysttilåflireavkommentaren,menGrendel smilerpåenmåtesomgjørhenneilletilmote.Fårhennetilå tenkepåetrovdyr.Ellerkanskjedetbareerdetmerkeligelyset somspillerhenneetpuss.Hunsvelgerogprøveråavgjøreom hantullermedhenne,mendeterumulig.Flirethansblirbredere.Rovdyrtenneneglimterimørket.
Vierheltaleneherute.Ingenvetatvierher…
Hanharforsåvidtrett.Kirkeruinenliggermidtutepå Revingeheden,etenormtmilitærtøvelsesfeltderdetegentlig eradgangforbudt.Bortsettfraslottetfinnesdetikkeethuspå flerekilometersavstand.
Ingensomkanseellerhøredem.
Grendel,sommonsteretiBeowulf-sagnet.
«Fryserdu?»spørhan,nestenlittertende.
Sarahristerpåhodet.Enplutseliguhyggefølelsekommer overhenne.Demåvekkherfra.HunvilropepåJess,fåhenne medtilbaketilbilen.Skyldepåathunikkevilfåensteinblokk ihodet,ellerpåfuckingmenssmerterellerhvasomhelst.
MenhuntvilerpåatJessvillehørepåhenne.HunvirkerfullstendigtrollbundetavGrendelogdetteubehageligestedet.
«Å,foretsted!»ropteJessinnefraruinen.«Komogse, Sarah!»
Grendelslårutmedhåndenmotdenåpnegrinden,nestensomomhanutfordrerhenne.Vilhanegentligathunskal trekkesegslikathanogJesskanlesammenavhvorlettskremt huner?
«Skalvigåinn,eller?»flirerhan.
Sarahpusterdyptinnogsmetterrasktforbiham.Hunfølger ensmalganginnmellomsteinveggene.Sikterseginnpådet svakelysetfrahodelyktentilJessoggårmedraskeskrittforikke åhaGrendelpesendeinakken.Såerhuninneikirkeruinen.
«Kult,eller?»sierJessoppspilt.«Verdtåfryselittfor.»
Hunsveipermedhodelyktenienvidsirkel.
SarahmåmotvilligmedgiatJessfaktiskharrett.Debefinnersegomtrentmidtidenrektangulærekirkeruinen,omgitt avtykke,gråsteinvegger,såhøyeatdetikkeermuligåseover dem.Selvombygningenmanglerbådegulvogtakogikkehar værtibruksomkirkepåovertrehundreår,hvilerdetlikevelet visstalvoroverden.Noenestenhøytidelig.
Idenenekortendendethøye,huleklokketårnetsombarehar trevegger.Påruinensandrekortendeblirlysetfrahodelykten tilJesshengendevedetborduthogdigrovstein.
«Alteret,»hviskerhun.«Detvarderdethendte.»
HungriperSarahihåndenogdempersamtidiglysetpå hodelykten.
«DetvarherOlofNicolaisto.Prestensomhaddeforrådt Nattjegeren.Somvarskyldiatdøtrenehansdøde.»
HunleggerEMF-målerenpåalteretogtrykkerhåndentil Sarah.DesmåLED-lysenepåmålerenflimreruregelmessig.
Sarahfølersegfremdelesilletilmote.Helstvilhunvekkherfra.Hunkikkerrundtsegetterguidenderes,menGrendeler ikkeåse.
«DetsiesatOlofNicolailåpåkneogbaGudomtilgivelse, akkuratder,»fortsetterJessietskjebnetungttonefall,samtidig somhunlyserpåenflekkpåbakken.«Baomatugjerningen hansikkemåttebliavslørt.Mensåhørtehanenlyd.Kirkedøren sombleåpnet.Hanblestivavskrekk.»
HunklemmerhåndentilSarahsåhardtatdetnestengjør vondt.LED-lysenepåmålerenflimrerstadigfortere.
«Noenkomoppovermidtgangen.Enmannmedenjernmaskeforanansiktet.Enhevner.Enmorder.»
Jesssnursegbråttslikatlysetfrahodelyktenflyttersegmot kirkedøren.
Sarahsnapperetterpusten.Detstårnoender,enskikkelsei kappeogmedensvartmaskeforanansiktet.
Isammeøyeblikksomlysstrålentrefferskikkelsen,kommer denfarenderettmotdem.
EMF-målerenpåalteretbegynneråulevilt.
«Nattjegeren!»skrikerJessogsnurseg,slikathodelykten lyserrettiøynenepåSarah.
BråttslipperhunhåndentilSarah,ogplutseligsluknerlyset fralyktenhennes.
HjernenlåsersegiSarah,pulsenhamrervilt.
«Jess!»prøverhunårope,mendetkommerbareenkraksende lyd.«Jess!»
Ikkenoesvar.Hunharmistetmørkesynet,serikkeannetenn hviteflekkersomdansermotettettbekmørke.
Noensetterietbrøl.Engrovmannsstemmesomkommer nærmere.
Sarahvirvlerinstinktivtrundt,styrterblindtmotdethuntror erutgangen.
Mennoenspennerbeinforhenne,oghunfallerforoveridet fuktigegresset.Inoenøyeblikksprellerhunviltforåprøveå kommesegpåbeinaigjen.
Såblirplutseligaltlystrundthenne.
AlleredeførSarahhørerlatteren,forstårhunhvasomhar hendt.GrendelogJessharspilthenneetpuss.
Hunstablersegopp,kjennerathunharslåttkneetmoten stein,mendeterlikevelmestselvfølelsensomharfåttjuling.
«Auda,hvordangikkdet?»
StemmentilGrendeloseravdårligskjultskadefryd.
Etellerannetstedfraharhantrylletframenkappeogen svartplastmaske,hvilketbetyratdeharplanlagtaltsammen. Snakketsegimellomomhvordandeskalskremmehenne.Visshetenomdetsvirnestenverreennselvehandlingen.
Sarahbørstersegnedoverbuksebeinamenshunpasserpåå unngåblikkenederes.Skammenblusserikinnene.
«Jegtroddeikkeduvarreddforspøkelser,»lerJess.«Dusåjo heltskrekkslagenut.Ogstemmendinsprakk.»
«Festlig,»mumlerSarah.«Kjempegøy…»
Hunharmestlysttilåbedemdratilhelveteogløpesinvei, menutenlyktvilledetblivanskeligåfinnetilbaketilbilen.Så hunmåbliståendeogbiteisegydmykelsen.
«DetvarJesssomfantpåaltsammen!»sierGrendel,ogden kortesetningengjørfornedrelsenendaverre.
Jesslaterikketilåskjønnedet,forhunbarefortsetteråle sammenmedham.Sarahknytternevene,snapperetterpusten, leteretternoesårendeåsitilbake.Noenskarpeordsomkunne reddeidetminstelittavselvfølelsenhennes.
Menenannen,ukjentstemmeavbryterhennetvert.
«Hvafaengjørdereher?»
Enmanntrerframframørket.Hanerkleddimørkeklærog retterenliten,menveldigsterklommelyktmotdem.Detav ansiktetsomersynlig,ersammenbitt.
Sarahreagererknapt.Detkommerkanskjeavadrenalinet somlammerallealarmfunksjoner.
Guidenderesserderimotoverrasketut.
«Hvafa…»sierhanogtaretskrittfram,menførhankommerlenger,slårdenfremmedehamiansiktetmedenlang gjenstandhanholderihendene.
Saraherfremdelesikkeredd.Hjernenhennesregistrerer kaldtognøyaktighverenestedetaljidetsomskjervidere. Grendelsomdeiseribakken,blodetsomspruterfradenknekte
nesenhans.Jesssomskrikerhøytogskingrendeogkasterseg nedoverham.
FørstdaSarahserhvaslagsgjenstanddenfremmedehar bruktsomvåpen,våkneralarmfunksjonenehennes.
Ethaglgevær,somhannåretterdirektemotansiktethennes.
KnærnegyngerunderSarah,menpåenellerannenmåteklarerhunlikevelåholdesegoppreist.
«Erdereifølgemedham?»
Denfremmedeviftermedgeværet,somharenlommelykt festetunderløpene.
«H-hanerguidenvår,»fårSarahpressetframogserbortpå Grendel.
«Ikkehan,»freserdenfremmedeogviftermedvåpenetigjen. «Nattjegeren.Erderemedham?»
Mannenstirrerpåhenne.Detlillehunkanseavansiktethans imørket,erherjet,øyneneerunaturligoppsperret,somomhan entenerhøypårusellersprøytegal.
Sarahsvelger.Geværløpenepekerfortsettrettmotansiktet hennes.HunhørerJesshiksteskrekkslagennedefrabakken. Hjertethamrerviltibrystet.Likevelfølerhunsegoverraskende rolig.
«V-vi…»Hunkremter.«Vierpåspøkelsesjakt.Hander guideross.»
HunpekerpåGrendel,somnåbegynneråvisesvaketegntil åværeilive.
Denfremmedefortsetteråstirrepåhenneovergeværløpene. «HvavetdereomNattjegeren?»freserhan.
«M-menerduspøkelset?»spørSarah.
Denfremmedekommeretskrittnærmere,slikatgeværmunningenebareeretpardesimeterfrapannenhennes,og lommelyktenunderlyserrettiøynenepåhenne.
«Nattjegeren,»sierdenfremmedelangsomt.Sarahkjenner
eimenavalkoholibådepustenogsvettenhans.«Jeghørteat deresnakketomham.»
Sarahlukkerøynene.Magenharsnørtsegsammenihenne. Detsammeharurinblæren,oghunerbaremillimeterefraåtisse påseg.Likevelklarerhunåfåstemmentilåbære.
«Vierspøkelsesjegere,»sierhunsårolighunkan.«Jessogjeg borsammen.Grendelherfantvipånettet.Hankleddesegutfor åskremmemeg.Jegtrorhaneruteetteråstjelekjærestenmin.»
Sarahåpnerøyneneigjen.Detsistehunsabaresmattut.Deter somomredselenharnappetvekkallefiltrenehennes,oghunforståregentligikkeselvhvordanhunfortsattkanholdesegsårolig.
Denfremmedeflytterlyskjeglenfralommelyktenoverpå JessogGrendel,somsammendannerenhikstendebyltpåbakken.Sålyserhanpåkappenogplastmaskenvedsidenavdem.
Jessseropp.Detskrekkslagneansikteterblanktavsnørrog tårer.
«Serdu?»sierSarahlavt.«Vierbareheltvanligeungdommer utepåenidiotiskjævlaspøkelsesjakt.Detenestevivil,erbare åkommeossvekkherfra.»
Denfremmedefortsetteråstirrepåhenne.Såtarhanetskritt tilbakeogsenkergeværetmedlommelykten.Skuldrenehans synkersammen,somomluftengårutavham.
«Forsvinn,»mumlerhan.
Sarahklarerikkeårøreseg.
«Forsvinnherfraførjegombestemmermeg!»freserden fremmedeogveivermedhåndenmotutgangen.«Nattjegeren erkommettilbake.Hvisingenstopperham,kommerhantilå drepeossallesammen!»
Sarahfårendeligkroppentilålystre.HuntrekkerJessopp frabakken.OgsåGrendelbegynneråkave,menSarahventer ikkeforåhjelpeham.IlysetfrahodelyktentilJessvaklerde motutgangen.
«Nattjegeren,visdeg!»vrælerdenfremmedeplutselig.«Jeg vetatduerher!»
IøyekrokenoppfatterSarahlysstreifetdahanigjenløftergeværet.Hunholderpusten,spennerkroppenipåventeav skuddet.Meningentingskjer.
Devaklergjennomgangensomførerdemutpådenandre sidenavruinveggene.
«Løp,»hveserhun.«Slukklyktenogløpsomfaen,Jess!»
Hunfårfartpåbeina.Utnytterdetsvakemåneskinnetogsikterseginnpååpningenigråsteinveggen.Løperforlivetmens hjertetsprengeribrystet.Jesserrettbakhenne,oghvorGrendel befinnerseg,driterSarahærligtalti.
Hunkryssermellomgravsteineroggresstuer.Åpningeni gråsteinmurenkommerstadignærmere,ogpådenandresiden børdeværeisikkerhet.
Deterbarenoenmeterigjendahunsnublerienoppstikkendegravstein.Hunkjennerhvordanhunmisterbalansen, innserathuneriferdmedåstyrterettinnisteinmurenmed hodetførstutenåkunnetasegfor.
MeniallersisteøyeblikkfårJesstakiarmenhennesogklarer åholdehennepåbeina.Styrerhenneutgjennomåpningenfør defallerienhaugpåbakken.Deslårarmenerundthverandre ogtrykkerryggenmotsteinmuren.
«HvorfaenbledetavGrendel?»fårSarahfram.
«V-vetikke,»gisperJess.«Skalvigåtilbakeoglete?»
Sarahristerpåhodet.
«Vimåvekkherfra,»sierhun.«Vimåkommeossborttil bilenogringetilpolitiet…»
Etvoldsomtsmellavbryterhenne.
Etskudd.
Lydengjallermellomveggeneoggravsteineneførdenlangsomtfortapersegimørket.
Mandag
Asker
LeoAskersitteridenkommunegråventesofaenutenforpolitimesterenskontor,midtimotdenspissesekretærensomhar avtaltmøtetogsomalltidserlittnedlatendepåhenne.
Ellerforåværenøyaktig:bådeventesofaenogsekretærentilhørernåden nye politimesterenskontor,sidendengamlemåtte førtidspensjoneresforbarenoenmånedersiden.
DeterAskersskyld.Elleregentligselvfølgelighansegen, mendetvarhunsomavslørtepolitimesterenslittveltettebånd tilDianaSeverin,tidligerejustispolitisktalskvinneogblivende justisminister.Dianahartattenpolitisktimeoutogflyttettil Spania,menshennesmannBusterristericellesprinkleneipåventeavrettssakettersininnblandingiGråjentedrapet.Hele nettverketderesharrastsammen.Iallefalldesynligedelene.
Askerkikkerpåklokken.Treminutterigjentilhunoffisielt skaltreffedennyepolitimesteren,PaulineEvander.
Paulineharenimponerendecv,medtungestillingeribåde Sverigeogutlandet.Dessutenerhunbådepolitifagligogjuridiskutdannet.Enytterstkompetentsjef.
LikevelharAskerenfølelseavatmøtetderesikkekommer tilåblispesielthyggelig.InntrykketforsterkesdadørentilpolitimesterenskontorbliråpnetogJonasHellmankommerut.
«Oi,»sierAsker.«Erduogsåblittinnkalttilrektor,Jonas? Hardufåttrosfordenhøyeoppklaringsprosentendin?Eller fordepenedressene?Forresten…»
Hunlarblikketsveipeoverham.
«Dusersurut.Mådusitteigjen?»
Hellmanristerpåhodet.
«Kuttut,Leo.»
Hunventersegetspydiggjensvar.Noeomhvordankarrieren hennesutviklersegnedepåAvdelingenforfortaptesjeler,eller omhvordanhuntrivesmedåjobbemedpersonalsaker.Istedet baresnurHellmansegoggår.
Askerrynkerpannen.Deterikkeliktham.
Dørentilkontoretbliråpnetigjen.
«Dukankommeinnnå,Asker,»sierpolitimesteren.
PaulineEvanderersåvidtoverfemti.Hunharkortklippet, mellomblondthårogetstramtutseendesomforsterkesavde rundebrillene.Ingensmykkerutoverengiftering.
Hunharfåttkontoretominnredet.Veggeneernymaltei enlyserenyanse,litografiererstatterdengamlepolitimesterens vimplerogkarsligegruppefotografier.
«Værsågodsitt!»
PaulineEvandertarplassbakskrivebordetogpekersamtidig påbesøksstolene.
Askerkjennerdemigjen.Hardemøbleravbøydtre,enarv etterdenforrigepolitimesteren.Tilforskjellfraførliggerdet nåputerpåsetene,noesomgjørsitteopplevelsennoemindre ubekvem.
«Vitoharmøttesfør.»
Enkonstatering,ikkeetspørsmål.PaulineEvanderstoneer direkte,menikkeuvennlig.Foranhenneliggerenarkivmappe, vedsidenavdeneneskemedhvitsnus.
«Stemmer,»sierAsker.«Duforelestepåavhørslederutdannelsen.»
Politimesterensmilersvkt.
«Jeghuskerdeggodt.Denbesteiklassen.Ytterstlovende.»
Askernikkeravventende.Hunhaddeikkeforestiltsegat
samtalenskulletadenneretningen.Rosogtørrpraterheller ikkehennessterkestegrener.
PaulineEvanderlatertilåmerkedet.Hunbankerlettpå arkivmappen,somforåviseatsamtalennåerpåveiienannen retning.
«JegharnettoppsnakketmedJonasHellman,»sierhun. «Deretoharenmildtsagtbrokethistorie.Førstarbeiderdere sammen,såhardereetforholdsomendermedatduanmelder hamfortrakassering.SåblirhanoverførttilNOAiStockholm inoenår,forderetteråvendetilbakeogfåstillingensomsjef forGrovkrim.Enstillingsomdumerellermindrehaddefått løfteom.»
Askersvarerikke,sidendetikkeerblittstiltnoespørsmål. DetlatertilatPaulineEvanderalleredesittermedfasiten.
«SamtidigblirdusendtnediRessursavdelingen,»fortsetter politimesteren.«Detkanikkehaværtenkelt.»
Askertrekkerpåskuldrene.Hunprøveråregneuthvorsamtalenskalførehen,mendennyepolitimesterenervanskeligå tyde.PaulineEvandererendrivendedyktigavhørsleder,vethva manskalgjøreforåholdemotpartenpåtåhev.
«Pådenandresiden…»PaulineEvanderbegynneråblai arkivmappen.«Harduikkeakkuratliggetpålatsiden.Smilla Holst-saken,familienIrving,eventyrenedineoppeiRustskogen. Totalttredødegjerningsmenn,alledødefordinhånd,plussnoen fleremedalvorligeskader.Psykologensomvurdertedeg,sierat duikkevirkersærligberørtavdet.»
IgjentrekkerAskerpåskuldrene.
«Jeghaddeikkesærligvalg,»sierhun.«Detervelderfordet kallesnødverge,erdetikkedet?»
Politimesterengirhenneetlangtblikkoverbrillekanten.
«Dubrøtenhelhaugmedregler,Asker.Ogdublandetinn JonasHellmanogavdelingenhans.»
«Nja,»sierAsker.«Hellmanrotetdettilforsegselv.Han fulgtefeilsporiHolst-sakenogprøvdeetterpååfåfarenmin tiltaltfordrap.OgdetvarhansomsørgetforatGråjentesakenhavnetpåmittskrivebord.DetvarsånnDianaSeverinble innblandet.Kjennerduhenne?»
Bemerkningenerselvsagtunødvendig,menAskerkanikke dyseg.Hunlikerikkeåbliforhørt.
Politimesterenbetrakterhennetausoverbrillekanten.Så lukkerhunmappenmedetlitesmell.
«Rikspolitisjefenhargittmegettydeligoppdrag,»sierhun. «Åryddeoppialleslagsinteressekonflikterogunderlige lojalitetsbåndsomharfåttherskeidettehuset.Jegharnettopp forklartforJonasHellmanathanskalholdeseglangtbortefra bådedegogRessursavdelingen.»
«Detgjordehamsikkertoverlykkelig,»sierAskertørt.
Politimesterenristerlangsomtpåhodet.Ansiktsuttrykket skiftertilskuffet.
«Duerendyktigpolitikvinne,Asker,»sierhun.«KunnskapenedineerbortkastetnedeiRessursavdelingen,dettrorjegvi kanværeenigeom.Menhvisduskalhaensjansetilåkomme oppderfra,måduinntaenmindrehovmodigholdningogvise deglittsamarbeidsvillig.»
Hunbankerpåmappenigjen.
«HRkommerinærfremtidtilågjennomføremedarbeidersamtalermedpersonaletdittforåkartleggekompetansenog deeventuellefremtidsutsiktenederes.Måleteråfinnederette arbeidsoppgavenetildemienannenavdeling,eller,iforekommendetilfeller,åtilbyførtidspensjonering.Ressursavdelingenvilmedandreordblinedlagt.»
Politimesterengjøretoppholdsomforåtydereaksjonen hennes.Askergjørsittbesteforåskjulehvorforbausethuner, menlykkesikkehelt.
«Jegforstårdetgodthvisbeslutningenomnedleggelsekommersomenoverraskelse,»fortsetterpolitimesteren.«Menen avviklingbehøverikkeåværenegativforpersonalet.Betingelseneforførtidspensjoneringkommertilåværesågodeatjeger sikkerpåatdeflestekommertilåtaimotdettilbudet.Ogfor dittvedkommendebetyrdetjoatdufrigjøresforandreoppgaver, somståribetydeligrimeligereforholdtildinkompetanse.»
PaulineEvanderheverdeteneøyenbrynet,somomhunventerpåenreaksjon.
Askernikkerlangsomt,mestfordidetforventesavhenne.
«Foråsnakkeiklartekst,Asker,»oppsummererpolitimesteren.«HjelptilmedåavvikleAvdelingenforfortaptesjelerså smidigsommulig,såkommerdettilååpnesegnyemuligheter fordegiminorganisasjonfremover.Allevinnerpådet,duselv også.»
Hunskyvermappentilside,trekkersnuseskenborttilsegog leggerinnenlitenporsjonsposeførhunlenersegtilbakeistolen.
«Degogmegimellom,»sierhunienmeravslappettone. «Grovkrimogendelandreavdelingerherihusetharfåttlittvel myekarakteravgutteklubber.Detkommertilåbliannerledes fremover,ogdetstillerdegoverforetinteressantvalg,Asker.»
Politimesterenflyttersnusposennoenmillimetermedtungespissen.
«Dukanfortsetteåoppføredegsomentrassigtenåringog pådradegflereuvenner…»
Hungjøretopphold,bareethalvtsekundslikatAskerikke selvrekkeråleggetilfortsettelsen.
«Ellersåbestemmerdudegforåavfinnedegmedsituasjonen.Skafferdegallierte.Hvemvethvordetkanførehen?Eller tilhvilkenetasje.»
Politimesterensmilerskjevt.
«Såtenkoverdet,Asker.Forsakerogtingkommersnarttil åbegynneårørepåseg.Ogjegvilgjernehadegpålagetmitt.»
FørAskerrekkeråsvare,reiserpolitimesterensegbråttog sveipertilsegbådemappenogsnusesken.
«Blisittende,»sierhun.«Duerettertraktetidag.Deterenda noensomvilsnakkemeddeg.»
Hungårfrarommetoglukkerdørenbaksegutennærmere forklaring.
Askerrynkerpannen.Hvafaenerdetsomforegår?Førsten utviklingssamtale,ellerhvahunskalkalledet.Ognådette.Hvis hensikteneråfåhenneutavlikevekt,måhunmotvilliginnrømmeatpolitimesterenharlykkes.
Bråttblirdørenåpnet,ogennestenflintskalletmannetsted midtiførtiårenekommerinn.Hanerkleddienvelsittende mørkulldressogharbrillermedmørkinnfatning.Ansiktsuttrykketerstivtogalvorlig.
«Andersson,Säpo,»presentererhansegmenshantarplassi politimesterensstol.Øyneneerblå,blikketholderhennesfast littforlenge,ietforsøkpååsettesegirespekt.
Mannenslårpåopptaksfunksjonenpåmobiltelefonensinog leggerdenpåbordetmellomdem.
«Jegharnoenspørsmål…»begynnerhan.
«Omfarenmin,»utfyllerAsker. Etsjansespill,menmedlaveodds.
Anderssonskalhadenrosenathanbevarerroenogikkelar segvippeavpinnenfulltsåenkelt.
«Harduhattkontaktmedham?»kontrerhan. Askerristerpåhodet.
«Ikkesidenisommer.Visnakketsammenitelefoneninoen minutter,bare.»
Arretpåunderarmenhennesharbegyntåkløoghunanstrengersegforåholdefingreneunna.
«Oghvadreidesamtalensegom?»
Askeroverveierålaværeåsvare,sidenhunverkenliker Anderssonsholdningelleråbliforhørtomfamiliensin.Men etteretparsekundersettertankebestemmerhunsegistedetforåværemedpålekenenstundforåsehvorsamtalen fører.
«JeggaPerbeskjedomålasøsterenognieseneminevære. Ellersskullejegsetteenkuleiskallenpåham.»
Dennegangenklarerhunåslåhullpåidetminstelittav Anderssonsproffmaske.Menhantarseglynrasktinn.
«Oghvordantokdinfardentrusselen?»
Askerlenersegtilbakemotryggstøet.
«Anerikke.Mensåvidtjegvet,harhanikkeplagetdem siden.»
Anderssongjøretnotat.
«Oghvordanfikkdukontaktmedhamdengangen?Hvilket telefonnummerbruktedu?»
Askertrekkerpåsvaretinoensekunder.Nummereteren konkretopplysning,noehanvilhaavhenne. Alleressurserkan forhandlesom,somPrepper-Perpleideåsi.
Kløeniarrettiltarendanoenhakk,somforåminnehenne omrisikoenvedåbegynneåtenkesomham.
«Førsttrorjegdumåfortellemeghvadettedreiersegom,» sierhunsåvennlighunbarekan.«Viertrossaltkollegaer.Det blirlettereåværetilhjelphvisjegvetlittmer.»
Hunprøversegmednoehunhåpereretavslappetsmil. Anderssonstirrerkaldttilbake.
«Baresvarpåspørsmålet,Asker,»sierhankort.«Hvordan komduikontaktmeddinfarisommer?»
Askertrekkerluftinnmellomtennene.Hunharavfunnet segmedsituasjoneniflereminutternå.Svartpåspørsmålene, forsøktåværevennligogimøtekommende.Mennåerhunlei.
«Andersson,»sierhun.«Erdetmedénellertos-er?»
Hannølerakkuratdetmillisekundethunregnetmed.
«To,»svarerhan,mendeterforsent.
«Duheterikkedet,gjørduvel?»flirerhun.«Deterjobbaliasetditt.Fantasifullt,måjegsi.»
Denskalledemannenfortsetteråsepåhenne,somomhan prøveråstirrehennetilunderkastelse.Etgodtforsøk,menhun harvokstoppmedPrepper-Perslaserblikk,ogdettekommer ikkeenganginærheten.
«Du,Andersson,»sierhun.«Førduprøverdegmedflerenye småtriksduharlærtpåavhørskurs,skalvikanskjeavklareet parting.»
Huntellerpåfingrene.
«Én–duharoppgittfalsktnavn.To–duharikkeunderrettetmegomhvaslagssamtaledetteer.Erjegmistenktfor noe?Isåfallharjegselvfølgeligretttilenadvokat.»
«Detteerensamtalemellomenrepresentantforpolitimyndighetenogenansatt,»avbryterAndersson.
«Ah,»sierAsker.«DamåjeghablittoverførttilSäpo,forså vidtjegvet,gikkminøverstesjefutgjennomdendørenforbare noenminuttersiden.»
Hunpekermedtommelenoverskulderen.Anderssonfortsetterågloolmtpåhenne.
«Menlagå,»sierhun.«Detteerensamtalemedminarbeidsgiver,hvilketbringermegtilpunkttre.»
Hunslipperutenlangfingervedsidenavdeandreto.
«Veddennetypensamtalerharjegretttilåhaenrepresentantforfagforeningentilstede.Såvifåravtaleetnyttmøtenår jegharsnakketmedfagforeningsrepresentantenmin.Dessuten harjegentidåpasse.»
Hunbøyertoavfingrene,menlarlangfingerenhengeenda etøyeblikk.Såreiserhunseg.
Anderssonskyverblokkensintilsideogløfterhendeneavvergende.
«Okei,Asker,okei…»
Hunsettersegnedigjen,mensAnderssonseruttilådiskuteremedsegselv.Arretfortsetterånappeioppmerksomheten hennes.
«DueralleredekjentmedatdinfarPerAskerharkommet medendeltrusler,»begynnerhan.«Truslerrettetmotbådehans tidligerearbeidsgiverTectronogdinmorsogstefarsadvokatfirmaLissanderogpartnersianledningavenstørreforretning somdehåndtererfornettoppTectron.»
«Pervilhapenger,»sierhun.«Hanmenerathanerblittsnytt –bådeforsittpatentforenmasseårsiden,ognåforaksjer ogopsjonersomvilleværtverdtmangemillionerhvishanikke haddefåttsparken.»
Anderssonnikker.
«Somduvet,varPerdengangmistenktforåhahevnetseg vedåsprengeTectronslokalermedenhjemmelagetbombe. Mendetvaraldrimuligåtiltaleham.Nåerinnsatsenbetydelighøyere.IsenereårerTectronblittenavlandetsviktigste utviklereavvåpenteknologi.Entrusselmotdemerdermeden trusselmotriketssikkerhet.»
Arretbuktersegsometlevendevesen,ogAskerpresser underarmenmotlåret.
«Mendetmåværenoemer,»sierhun.«Perbegynteåsende truslerisommer.Sikkerhetspolitietvarkobletinnallerededa, detfortalteminmor.Menderekontaktermegikkeførnå,i november.Altsåharnoehendt.Noenytt,somhargjortSäpo endamerbekymret.Ogdeterderforduogjegsitterher,ikke sant?»
Hunheverøyenbryneneoppfordrende.
Anderssontrekkerlittpåmunnen.Etkortøyeblikkserhan
faktiskutsomomhanmorerseg,samtidigsomhanerlett imponert,førhanklarerågjenopprettedentørretjenesteminen.
«Dinfarharleidutgårdensin,»sierhan.«Elleranlegget,er velenbedrebeskrivelse.»
«Farmen?Tilhvemda?»Askereroppriktigforbauset.
«TilentypesomheterIanWass.Erdetetnavnduerkjent med?»
Askertenkersegom.
«Barevagt.Trorjegkanhalestomhamiavisen.Tipperat hanerhøyreekstrem?»
Anderssontrekkerpåskuldrene.
«Wasshevderselvåværeupolitisk.Enavdissemanfluensernesomgårinnforselvdisiplin,renlevnetogavholdfra stoffer.Menunderoverflatenerdetingensærligtvilomhvor hanspolitiskesympatierligger,ellerhvemsomstøtterham.Til nåharWassmestvirketisosialemedier,menmedFarmenhar hanskaffetsegetfysiskmøtestedforsinemesthengivnefølgere. Fordesomerredetilåomsetteteoriipraksis,somhanuttrykker det.Viharmistankeomatdetivirkelighetendreiersegomen høyreekstremistiskaktivistklubb.»
AskerstreverforåoppsummeredetAnderssonnettopphar fortalt.
«SåWasserlederforengjengedge-lordersomharbuktet segframframammaskjellerforågjørearmhevingersammenpå Farmen,ogsamtidigleggeskyldenforallelendighetpåfeminister,innvandrereogwoke-samfunnet.Ogsidendentypen menneskerkanværebådeuberegneligeoglivsfarlige,lurerdere påhvordepasserinniPersplaner.»
«Noeidenretning,»medgirAnderssonmedtos-erogsmiler faktisksvaktforannengang.
Askersamlertankeneinoensekunder.Arretharroetseg, nestensomomdetvilgihennerotilåtenke.
«Dethelelydermerkelig,»sierhunettertenksomt.«Ideårene jegboddepåFarmen,kunnejegtelleantallbesøkendepåfingrenepåénhånd.Perhaddeiprinsippetikkeomgangmednoen, utenatvedkommendehaddenoesomhanvirkeligtrengte.En organisasjon…»Hunristerpåhodet.«Perlikerverkenorganisasjonerellerautoriteter.»
Hvisikkedethandleromhansegen,erhunnærvedåtilføye.
«SåjegerfaktisklikeintetanendesomdunårdetgjelderPers forholdtildenneWassogtilhengernehans,»sierhunistedet. «Detkanselvfølgeligdreiesegomnoesåenkeltsomathan trengerpenger.Mendettvilerjegpå.Perharalltidenplan.Han spillersjakknåralleandrespillerVriåtter,såderegjørkloktiå værepåvakt.»
«Ogtelefonnummeret?»spørAndersson.«Somdubrukteda dukontaktetdinfar.»
Askermønstrerham.Menhanharfaktiskoppfyltsindelav avtalen.Huntarframtelefonenoggirhamnummeret.Han notererdetpåblokkensin.
«Nummerettilhører,elleridetminstetilhørte,enHelén Trolle,»sierhunmenshuniakttarpennenhans.
Trollesnummer,skriverhanbare,noesombetyrathanalleredekjentefornavnethennesogdermedogsåhenneskoblingtil Prepper-Per.
«Hunertydeligvismedarbeiderenhans,ellernoeidenretning,»fortsetterAsker.«Detenestejegvetomhenne,erathun jobbetforforsvaretengangitiden?»
Hunbetonerpåstandensometspørsmål,ihåpomathanvil fyllepåmedfleredetaljer.MenAnderssonmedtos-ererfor rutinerttilåfalleforetsåenkeltknep.
«Takkforhjelpen,Asker,»sierhanoglukkerblokken.
Hanrekkerhennevisittkortetsitt.
«Hvisdinfarkontakterdegigjen,viljegsetteprispåatdu girmegbeskjedumiddelbart.»
Tonefallettyderpåathanhaddehåpetåfåbetydeligmerut avsamtalenderes.
Hunreisersegoggårmotdøren,menhanstanserhenne.
«Jo,forresten.MartinHill.Trorduhankanhanoenopplysningeromdinfar?»
Askerrynkerpannen.
«Hvorforspørduomdet?»
«Hillogduharværtinvolvertiflerepolitisaker,oghanhar opptrådtimedienevedflereanledninger.DusaselvatPer kontaktetdenøvrigefamiliendin.DuogHillerbarndomsvenner…»
Anderssonlotrestenavsetningenhengeiluften.
«Ikkekjangs,»sierAsker.«Martinvethvordanfarenminer. HvisPerhaddeprøvdåkontakteham,villehanfortaltmeg det.»