HANS BØRLI Onge øyne Vi kom fra en dans på «lokalet» en marsmorgen kjølig og klar da hanen begynte å gale et steds på en søvnstille gard. Og stjernene glitret på himlen som gullskrevne budskap om vår. Du løftet ditt ansikt mot vrimlen du var just i lengselens år – Og himmelens vårfakler tente sitt sølvbluss i øynene blå. Da visste jeg plutselig, jente, hvorfor jeg elsket deg så. Da så jeg det, livets venninne: I øynene med stjerneglans i lå dette som jeg måtte vinne hvis engang du skulle bli mi.
22 | kjærlighet