Fokus

OLE PETTER HJELLE Fokus

få tilbake

oppmerksomheten

Hvordan gjenvinne konsentrasjonen i en verden av støy

© 2024 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Terese Moe Leiner

Sats: akzidenz, Dag Brekke

Papir: Holmen Book Cream 80 g 2,0 b

Boka er satt med Adobe Caslon 12/15

Illustrasjoner: s. 161: Terese Moe Leiner, modifisert etter figur fra Sigrid

Tangen, side 45: Bjørn Fredrik Drangsholt, etter idé signert Gregory i Barry Schwartz` bok Paradox of choice.

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-3522-3

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Innledning

Oppmerksomhet og fokus er vår viktigste ressurs. Så godt som alle oppgaver i hverdagen, fra å lytte og holde en samtale, til å handle i butikken eller å arbeide fokusert med en oppgave på jobben, krever vedvarende konsentrasjon og oppmerksomhet.

Har du lagt merke til at det er vanskeligere å fange oppmerksomheten til menneskene rundt deg enn det var tidligere? Eller at du selv sliter med å konsentrere deg, og at du stadig vekk blir distrahert vekk fra det du driver med?

Nyere forskning forteller oss hvor dårlig det står til med vår viktigste kognitive ressurs, som vi alle er avhengig av i hverdagen. En gjennomsnittlig student klarer ikke å fokusere på en oppgave i mer enn 19 sekunder, før oppmerksomheten begynner å vandre. På arbeidsplassen hopper vi mellom oppgaver hvert tredje minutt. Vi bruker langt mer tid på å løse oppgaver enn tidligere, og gjør flere feil. Mye tyder på at vi er på vei inn i en kollektiv oppmerksomhetskrise.

Hjernens viktigste, men allerede begrensede ressurs, har ikke blitt borte fordi vi plutselig mangler selvdisiplin eller vilje. Den er i ferd med å bli stjålet fra oss på grunn av strukturelle endringer i samfunnet vårt.

Løsningen for å kunne vinne tilbake oppmerksomheten vår kan derfor ikke bare handle om hva vi som enkeltindivider kan gjøre (selv om det er viktig), men må også rettes mot hvordan vi kan fremtvinge endringer i samfunnet vårt. Uten det klarer vi ikke å vinne tilbake hjernens viktigste ressurs.

Denne boken handler om hvorfor vi sliter med fokus og oppmerksomhet, hvilke konsekvenser det har for oss og, ikke minst, hva vi, både som individer og som samfunn, kan gjøre for å gjenvinne fokuset vårt.

Konsentrasjon, oppmerksomhet og fokus er begreper som beskriver tre av hjernens aller viktigste kognitive funksjoner.

Oppmerksomhet innebærer at enkelte aspekter ved miljøet tilgjengeliggjøres for hjernen, mens andre aspekter ignoreres. Dette gir oss en selektert og kontrollert opplevelse av miljøet rundt oss. For eksempel når vi er i stand til å ha en samtale med en annen person selv om rommet er fylt med støy og andre mennesker som prater.

Konsentrasjon kan beskrives som en form for vedvarende oppmerksomhet rettet mot en bestemt oppgave. For eksempel når vi hører på en forelesning på universitetet eller skriver en tale til et bryllup.

Fokus kan ses på som en avgrensning og innsnevring av konsentrasjonen vår mot et bestemt mål. Det vil si å rette konsentrasjonen din mot det du anser å være aller viktigst. En analog situasjon vil være når du på smarttelefonen din zoomer inn mot en bestemt del av bildet du har tatt.

Selv om det er nyanseforskjeller mellom disse tre begrepene, vil de samlet sett beskrive samme viktige kognitive funksjon. For språklig variasjon bruker jeg derfor disse tre begrepene om hverandre i boken.

Jeg har tidligere skrevet tre bøker med hjernen som hovedtema: Sterk hjerne med aktiv kropp, Mat for hjernen og Det digitale dopet. Tematikken i disse bøkene overlapper med hva denne boken handler om,

og jeg har brukt mye av den samme forskningen som kunnskapsgrunnlag for alle bøkene. Noe av materialet fra de tidligere bøkene mine vil du derfor finne igjen i denne boken.

Kapittel 1. Hva er oppmerksomhet – og hva skjer når den blir borte?

Tenk deg at du kommer til flyplassen akkurat tidsnok til å rekke flyet ditt. Flyplassen er stappfull av mennesker, men du enser dem knapt, for du er opptatt med å skanne tavlen i avgangshallen for å finne flighten din. Det er reklameskilt overalt, som skriker etter din oppmerksomhet, men du ignorerer dem fullstendig og går målrettet mot innsjekkingsskranken. Plutselig hører du noen rope navnet ditt. Du snur deg og ser en gammel venn du ikke har truffet på mange år. Hjernen din prioriterer denne distraksjonen, og i løpet av noen millisekunder overtar det din oppmerksomhet og gjør at du glemmer hvilken innsjekkingsskranke du skulle til.

I løpet av noen få minutter har hjernen din vært innom de viktigste oppmerksomhetsfasene: selektiv oppmerksomhet, vedvarende oppmerksomhet og delt oppmerksomhet.

Selektiv oppmerksomhet handler om evnen til å rette oppmerksomheten mot en bestemt stimulus

eller oppgave, mens vi undertrykker eller minimerer distraksjoner. Denne formen for oppmerksomhet gjør det mulig for oss å konsentrere oss om det som er viktigst eller mest relevant for oss i en gitt situasjon, og filtrere bort all annen «støy». Et klassisk eksperiment som viser selektiv oppmerksomhet, er «cocktailpartyeffekten». I et overfylt rom, med mange forskjellige samtaler som foregår samtidig, kan vi selektivt delta i en spesifikk samtale selv mens andre samtaler pågår. Denne evnen til å fokusere på en spesifikk lydstimulus, blant mange konkurrerende stimuli, eksemplifiserer selektiv oppmerksomhet. Uten selektiv oppmerksomhet ville våre kognitive systemer blitt overveldet av den enorme mengden sensorisk informasjon som konstant bombarderer hjernen vår. Denne formen for oppmerksomhet er en nødvendig ferdighet som hjelper oss å navigere i vårt komplekse miljø og fordele kognitive ressurser effektivt. Oppmerksomhet er en begrenset ressurs, og siden omfanget av informasjonen som treffer hjernen vår, langt overgår vår kapasitet til å ta imot alt, må vi velge hva vi skal rette oppmerksomheten vår mot.

Vedvarende oppmerksomhet er den typen du bruker til oppgaver som tar lang tid, og som gjør det mulig for oss å drive med en kognitiv aktivitet over en lengre tidsperiode. Hvis du for eksempel studerer til eksamen, må du lese og bearbeide informasjonen i læreboken i flere timer. I motsetning til selektiv oppmerksomhet, hvor belønningen vi får er umiddelbar (for eksempel å

få med oss hva en samtalepartner sier i et støyfullt rom), er dette ikke tilfellet ved vedvarende oppmerksomhet. Her kommer belønningen langt senere, for eksempel ved at vi får et bra resultat på eksamen. Vi har alle en hjerne som er programmert for å være mest opptatt av en umiddelbar belønning fremfor en som kommer senere i tid. Dette gjør at våre forsøk på vedvarende oppmerksomhet møter en rekke hindringer, for eksempel utmattelse, kjedsomhet og mangel på motivasjon. Du har sikkert lagt merke til hvor vanskelig det er å rette oppmerksomheten mot en oppgave du ikke er spesielt interessert i over lengre tid. Er det noe vi interesserer oss for og som vi er motivert for å lære, er saken helt annerledes. Da kan vi holde vedvarende oppmerksomhet mot en oppgave (for eksempel noe vi leser) i flere timer.

For personer med ADHD kan vedvarende oppmerksomhet være spesielt utfordrende, men ikke fordi de mangler denne evnen. Det er en myte at de med ADHD ikke klarer å konsentrere seg. Tvert imot så er mange av dem ekstremt gode på å konsentrere seg om ting som interesserer dem. De kan hyperfokusere på én enkelt oppgave i timevis og fullstendig lukke ute omverdenen. Det som derimot er en utfordring for de fleste med ADHD, er å kunne konsentrere seg på kommando, for eksempel i klasserommet.

En annen vanskelighet, for mange, er å unngå å konsentrere seg om forstyrrende elementer rundt dem, det vil si at de sliter med selektiv oppmerksomhet. Dette er forklaringen på hvorfor en med ADHD plutselig

kan stirre ut av vinduet midt i en samtale, det er noe annet som har fanget oppmerksomheten hans eller hennes. ADHD karakteriseres av en varierende evne til oppmerksomhet, ikke en manglende evne til det.

Delvis oppmerksomhet innebærer å fordele oppmerksomheten mellom to eller flere oppgaver (nesten) samtidig, også kjent som multitasking. Man skulle tro at å sjonglere flere oppgaver på en gang er en smal sak for den mest komplekse og avanserte strukturen på denne planeten, hjernen vår. Men faktum er at menneskehjernen i svært liten grad er i stand til å rette oppmerksomheten mot flere oppgaver samtidig. Den er utrolig god til å parallelt håndtere et stort antall ulike prosesser, men det er ett område der vår mentale kapasitet er kraftig begrenset: fokuset vårt. Vi kan rett og slett bare konsentrere oss effektivt om én ting om gangen. Så når ungdommene våre gjør matteleksene sine, mens de hører på musikk og smugtitter på TikTok, så gjør de ikke alle tre tingene på en gang. Det som skjer når vi tror vi sjonglerer flere oppgaver på en gang, er at hjernen vår hopper raskt mellom de ulike oppgavene. Vi multitasker ikke, vi «switch-tasker». Det er imidlertid noen unntak der vi kan være i stand til å utføre flere oppgaver på en gang, for eksempel å lytte til musikk mens vi utfører en rutinemessig oppgave, for eksempel å kjøre bil. Eller å snakke i telefonen mens vi går. For at hjernen skal klare å multitaske, må minst én av oppgavene kunne gjennomføres med ingen eller

minimal bruk av mental energi. Når det gjelder mer komplekse oppgaver som krever problemløsning og utfordrer våre kognitive ressurser, derimot, er vi ganske så hjelpeløse. Årsaken til at multitasking er tilnærmet umulig for hjernen vår, skyldes at nervesystemets arkitektur gjennom flere millioner år med evolusjon er spesialisert for å utføre én oppgave av gangen. Det er rett og slett fysisk umulig for nervecellene våre å jobbe med to ressurskrevende prosesser på en gang. Du vil lese mer om dette i kapittel 4.

Hvorfor er oppmerksomhet så viktig for oss?

Å være oppmerksom handler i bunn og grunn om å undertrykke uønsket informasjon, slik at hjernen vår fanger opp det som er viktig(st). Et eksperiment som tydelig viser hvor god hjernen vår er til å filtrere ut «støy», er det «usynlige gorilla»-forsøket. I dette klassiske eksperimentet blir du bedt om å se en kort videosnutt hvor basketballspillere, kledd i svart og hvitt, sender en ball frem og tilbake. Din eneste oppgave er å telle, så nøyaktig du kan, antall pasninger mellom spillerne med hvite T-skjorter. En enkel oppgave, tenker du, og 30 sekunder senere gir du triumferende det riktige svaret. Men så dukker det opp et tilsynelatende merkelig spørsmål: «Så du gorillaen?» Gorillaen? Hvilken gorilla? Du spoler tilbake, og til din forbauselse oppdager du at en skuespiller i et gorillakostyme går sakte over basketballbanen, og til og med stopper midt på banen og dunker seg på brystet i flere sekunder. Det virker umulig

å overse. Dette eksperimentet viser at øynene dine på et tidspunkt så rett på gorillaen. Likevel så du den ikke. Årsaken er enkel: Oppmerksomheten din var rettet mot oppgaven du fikk, nemlig å telle pasninger i det hvite laget. Spillerne i svart og gorillaen var forstyrrende for oppgaven og ble mesterlig filtrert ut av hjernen din.

Oppmerksomheten vår har utviklet seg gjennom evolusjonen som en adaptiv funksjon hos mennesker og de fleste dyrearter. Det er en av våre viktigste kognitive ressurser som gjør det mulig for oss å fokusere bevisst på spesifikke stimuli eller oppgaver samtidig som vi filtrerer ut irrelevant informasjon. For våre første forfedre var oppmerksomhet nødvendig for å oppdage både trusler og muligheter i miljøet vårt. De måtte være oppmerksomme på rovdyr, matkilder og potensielle partnere for overlevelse og reproduksjon.

I løpet av mange tusen år har oppmerksomheten vår utviklet seg for å møte de utfordringer og muligheter som er unike for vår art. Med utviklingen av samfunnet vårt har oppmerksomhet blitt helt avgjørende for oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning, beslutningstaking og læring. I praksis er vi helt avhengig av oppmerksomhet for å fungere i det daglige, både privat, sosialt og på arbeidsplassen eller skolebenken.

I løpet av noen få tiår har vår kanskje viktigste kognitive ressurs, evnen til oppmerksomhet, blitt betydelig redusert. I 2004 fant forskere ved University of California at vi, i snitt, fokuserte på én oppgave i cirka to og et halvt minutt, før vi ble distrahert. I

2012 klarte vi 75 sekunder før oppmerksomheten vår begynte å vandre, mens det foreløpige bunnpunktet ble nådd i 2022. På dette tidspunktet viste forskningen at når forsøkspersoner ble bedt om å konsentrere seg intenst om én oppgave, tok det ikke mer enn 45 sekunder før de endte opp på en mental charterreise, og mistet oppmerksomheten. Nyere forskning publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications i 2019 bekrefter at vår kollektive oppmerksomhet er i fritt fall. Forskere fra Danmark finkjemmet flere former for medieoppmerksomhet: kinobilletter solgt de siste 40 årene, 100 år med boksalg samt mer moderne former for kommunikasjon, blant annet Twittermeldinger fra 2013 til 2016 og Google-søk fra 2010 til 2018. Poenget med studien var å se på levetiden til forskjellige former for medietrender. Funnene deres var entydige: Mengden informasjon vi eksponeres for har økt betydelig, mens tiden vi bruker på hvert emne, har blitt betydelig redusert. For eksempel ville en global Twitter-trend i 2013 ha en levetid på 17,5 timer, i snitt, mens tilsvarende tall i 2019 var 11,9 timer. Sagt på en annen måte: Vi drukner i informasjon, og resultatet er at vår begrensede evne til oppmerksomhet utmattes.

Det er flere grunner til å være bekymret for disse resultatene:

1. Redusert oppmerksomhet gjør at vi går glipp av potensielt viktig informasjon, som igjen øker sannsynligheten for at vi gjør feil. Forsøk med yrkesgrupper

som sykepleiere, leger og piloter, hvor vedvarende oppmerksomhet er nødvendig for å utføre jobben på en trygg måte, viser at når vi bytter mellom forskjellige oppgaver, øker risikoen for feilvurderinger. I en studie fra USA i 2021 så forskere på sammenhengen mellom multitasking hos leger og sykepleiere, og risikoen for å gjøre pasientrelaterte feil. Funnene var tydelige: I en situasjon hvor den daglige, totale arbeidsbelastningen var konstant, økte risikoen for feilvurderinger med antallet forskjellige oppgaver legene og sykepleierne hadde. Med andre ord: Jo oftere legene og sykepleierne byttet mellom forskjellige, pasientrelaterte oppgaver, jo flere feil ble gjort. Når klinikerne gikk fra fire til åtte faglige «distraksjoner» i løpet av en arbeidsdag, økte risikoen for alvorlige pasientrelaterte feil med nesten 30 prosent. I tillegg viste det seg at forsøkene på multitasking førte til redusert opplevelse av mestring hos sykepleierne og legene.

Forklaringen på den økte risikoen for feilvurdering ved forsøk på å multitaske kalles «Switch-kost»effekten, eller byttekostnadseffekten på norsk. Har du noen gang startet på en oppgave, og etter noen timer innsett at du har gjort en rekke andre ting isteden, og aldri fått fullført oppgaven? Kanskje satt du og jobbet konsentrert med en rapport på jobben da du ble distrahert av en e-post eller en tekstmelding? I så fall har du blitt et offer for denne effekten. Overgangen fra en oppgave til en annen innebærer betydelig kognitiv innsats, noe som forårsaker mental og fysisk trøtthet,

redusert oppgaveytelse og tap av konsentrasjon – dette er byttekostnadseffekten i et nøtteskall.

2. Redusert oppmerksomhet hemmer produktiviteten vår. Er du en av dem som opplever at du i større grad enn tidligere prøver å gjøre flere ting på en gang? I så fall er du ikke alene. I den høyteknologiske verdenen vi lever i, er det faktisk sjelden vi kun gjør én ting av gangen. Når vi ser på tv, har de fleste telefonen ved siden av seg og sjonglerer mellom tv-programmet og sjekking av e-post eller sosiale medier. På arbeidsplassen distraheres vi av telefonen vår i snitt 10–20 ganger i løpet av en time. Å hoppe fra en oppgave til en annen tar bare noen tiendedels sekunder, men problemet er at hjernen blir værende ved det du nettopp gjorde, og din

kognitive kapasitet blir redusert. Selv om du bare bruker noen sekunder på å sjekke tekstmeldingen som tikket inn mens du jobbet konsentrert med presentasjonen til morgendagens jobbmøte, er prisen langt høyere enn sekundene du brukte. I forsøk fra USA er det vist at en distraksjon på arbeidsplassen, for eksempel ved at du bestemmer deg for å fyre av gårde en kjapp e-post mens du jobber konsentrert med noe annet, gjør at du bruker omtrent 25 minutter på å gjenvinne fokus på arbeidsoppgaven du ble distrahert fra.

Forsøk på multitasking er slitsomt for hjernen vår, i tillegg til at det gjør oss mer ineffektive og faktisk også dummere. I et forsøk fra USA viste det seg at arbeidstakere som blir distrahert av en telefon eller

en e-post, mens de jobber med noe annet, har en midlertidig IQ-svekkelse som er dobbelt så stor som hos en marihuanarøyker.

Det er anslått at det økonomiske (produktivitets)tapet i USA ved multitasking er på omtrent 650 milliarder (!) dollar per år. For å sette denne astronomiske summen i perspektiv så er det omtrent 50 prosent mer enn det totale, årlige helsebudsjettet i Norge.

3. Redusert oppmerksomhet hemmer læring. Når oppmerksomheten vår svekkes, blir det vanskeligere å absorbere og beholde ny informasjon, noe som fører til nedsatt læring. Dette er spesielt problematisk for barn og unge under utdanning, hvor oppmerksomhet er nødvendig for effektiv forståelse og lagring av nye begreper. I en større studie fra Nederland, publisert i 2015, viste forskerne at forsøk på multitasking hos barn og ungdommer medførte dårligere evne til å regulere følelser samt redusert hukommelse, kreativitet, impulskontroll og læring. Spesielt viser det seg at «media-multitasking», det vil si å prøve å fokusere på flere digitale kilder samtidig, er uheldig. En studie fra Stanford-universitetet i USA fra 2016 viste at kroniske media-multitaskere har både svekket arbeidsminne (evnen til å lagre relevant informasjon mens du jobber med en oppgave) og langtidsminne (evnen til å lagre og huske informasjon over lengre tidsperioder).

4. Dårlig beslutningstaking: Vi ser på film mens vi chatter med venner, vi skriver e-post mens vi ringer en

kollega, eller vi sjekker smarttelefonen mens vi snakker. Denne atferden kan ha noen fordeler, for eksempel en (opplevd) økning av effektivitet, at vi raskt finner relevant og nyttig informasjon, reduksjon av kjedsomhet samt en opplevelse av moro og nytelse. Allikevel er det godt dokumentert at forsøk på multitasking reduserer evnen til å ta gode avgjørelser. Flere solide forskningsstudier viser at når vi prøver å gjøre flere ting samtidig, gjør vi flere feil og tar dårligere avgjørelser. Blant annet ser vi at forsøk på å multitaske gjør oss mer risikovillige innenfor en rekke forskjellige domener: finansielle avgjørelser, egne helsevalg og i trafikken. Forklaringen på dette er ganske enkel: Multitasking fører til redusert oppmerksomhet, som er helt nødvendig for fullt ut å vurdere all relevant informasjon og veie de potensielle konsekvensene av valgene man tar.

5. Redusert oppmerksomhet på grunn av multitasking er direkte helseskadelig, på kort og lang sikt. Oppmerksomhet har vært viktig for overlevelse for våre forfedre siden tidenes morgen. Vi måtte oppdage fiender og trusler, finne mat og kunne reagere raskt for å overleve. Selv om vi i dag lever tryggere enn vi noensinne har gjort, kjøper maten på butikken og ikke har noen naturlige fiender, kan redusert oppmerksomhet ha skadelige – og til og med dødelige – konsekvenser for oss.

Hvert år forårsakes 2600 dødsfall og over 330 000 trafikkskader i USA av sjåfører som er opptatt med

mobilen mens de kjører. Visste du at 60 prosent av amerikanere over 18 år innrømmer at de sender tekstmeldinger og/eller svarer på e-post mens de kjører? Vi har ikke nøyaktige tall fra Norge, men det er liten grunn til å tro at vi distraheres mindre av telefonen mens vi kjører bil enn amerikanerne.

Av 1400 fotgjengere, i alle aldre, som ble påkjørt av bil i New York City i 2021, viste det seg at 20 prosent av tenåringsofrene var distrahert av mobilen sin da de ble påkjørt. Tilsvarende tall for voksne var «bare» 10 prosent.

Multitasking er heller ikke bra for vår langsiktige helse. Jo oftere vi hopper mellom oppgaver, jo mer stress opplever vi. I en studie fra det anerkjente tidsskriftet PLoS ONE fra 2022 viste forskerne at jo mer vi prøver å multitaske, jo kraftigere stressrespons opplever vi. I denne studien ble 192 friske, voksne forsøkspersoner delt inn i forskjellige grupper hvor de ble distrahert mens de gjorde oppgaver som krevde varierende grad av multitasking. Stressmarkører som blodtrykk, puls og kortisolnivå i blodet ble målt hos alle deltakerne. I tillegg så forskerne på hvilken effekt multitasking hadde på immunsystemet deres. Resultatene var tydelige: Jo flere oppgaver man hoppet imellom, og jo flere distraksjoner man opplevde, jo kraftigere stressrespons opplevde deltakerne. Blodtrykket og pulsen steg, og de skilte ut mer av stresshormonet kortisol. Samtidig ble immunsystemet hemmet.

6. Multitasking og redusert oppmerksomhet skader sosiale relasjoner. Du har sikkert sett det du også. Paret som setter seg ned ved nabobordet ditt på restauranten, ute på en kjærestekveld. De setter seg ned, tar frem telefonen sin, og der blir de, resten av kvelden, uten så mye som å se på eller snakke til hverandre. Å ignorere andre til fordel for telefonen har blitt så vanlig at det har blitt et eget begrep: «phubbing» (Phone snubbing). Manglende oppmerksomhet og redusert oppmerksomhet påvirker ikke bare deg. Det ødelegger relasjonene til menneskene rundt deg. Hvorfor? Fordi multitasking kommuniserer til den andre personen at han eller hun er uviktig. Tenk deg følgende scenario: Du møter din partner om morgenen, ser på ham eller henne og sier: «God morgen, du er uviktig. Hva skal du gjøre i dag?» Selvfølgelig ville du aldri gjort det bokstavelig, men det er det vi kommuniserer når vi multitasker. Noe annet, ofte telefonen, er viktigere for deg enn den du snakker med.

Multitasking stjeler så mye oppmerksomhet i hverdagen at vi nedprioriterer sosial omgang med andre, og i tillegg går glipp av mye av det som skjer rundt oss. Vi er så mye på telefonen vår at det blir sett på som unormalt om man ikke er det. Sett deg for eksempel på toget eller T-banen i morgenrushet i storbyen. La telefonen bli liggende i lomma og se på menneskene rundt deg. Sannsynligvis vil over 90 prosent sitte og se på telefonen sin. Og skulle de ta oppmerksomheten sin vekk fra skjermen og se på deg, vil de muligens lure på

hva som feiler deg. En av de mange konsekvensene av vårt umettelige behov for å være «på», er at vi bruker mer tid på skjerm enn med menneskene rundt oss. Skjermen stjeler tid fra noe av det aller mest verdifulle for oss mennesker, sosialisering og kvalitetstid med dem vi er glad i. Det er mange faktorer som påvirker både helse og livskvalitet, men visste du at det å ha gode, nære relasjoner til menneskene rundt deg trumfer alt annet? Det påvirker faktisk helse og livskvalitet mer enn trening og kosthold. Det er godt dokumentert gjennom forskning at det er en tydelig årsakssammenheng mellom kvaliteten på våre sosiale relasjoner og hvor mange friske leveår vi får. Med andre ord: De av oss som har nære og gode relasjoner til familie og venner, kan forvente å leve både lenger og holde seg friskere enn dem som føler seg isolerte og er ensomme. Effekten av å ha et godt sosialt nettverk er formidabelt: Det gir deg samme helsegevinst som å stumpe røyken og dobbelt så mange ekstra leveår som 150 minutter med fysisk aktivitet per uke.

Det å velge skjermen fremfor sosial kontakt med andre har blitt så vanlig at vi knapt tenker over det lenger. Forskning viser imidlertid at phubbing har en dyp og negativ innvirkning på noe av det viktigste i livet vårt, forholdet til menneskene rundt oss. I en forskningsstudie med den treffende og noe humoristiske tittelen «Livet mitt har blitt en stor distraksjon fra mobilen min» viser forskerne at phubbing, og påfølgende redusert oppmerksomhet, kan skade den

kanskje viktigste relasjonen vi har som voksne: den med vår livspartner. Denne undersøkelsen, hvor man så på en mulig sammenheng mellom mobilbruk og ekteskapelig

tilfredshet hos 145 voksne, viste at multitasking og bruk av mobiltelefon (altså phubbing) er svært negativt for ekteskapet. Partner-phubbing var assosiert med lavere ekteskapelig tilfredshet og bidro til større sannsynlighet for depresjon og redusert livskvalitet.

Multitasking har nærmest blitt en folkesport. Vi er på sosiale medier, sender e-poster og tekstmeldinger, samtidig som vi ser på tv, spiser, jobber eller har samtaler med andre. Det har blitt en så naturlig del av livet vårt at de fleste av oss tror vi er gode på det, og så godt som ingen tenker at det kan være skadelig for oss. Vi tror vi blir mer effektive av å multitaske, men i realiteten blir vi dummere, ineffektive, stresset, det skader relasjonene våre og kan være direkte helseskadelig. Moralen i dette: Gjør deg ferdig med en ting før du begynner på den neste!

I kapittel 4 kan du lese mer om hva vår økende trang til å forsøke å multitaske gjør med oss.