Etymologisk ordbok.book Page 37 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
• i latin pascere «fø, beite» (jamfør engelsk pasture «gras, beite»), pastor «hyrde» (jamfør lånordet pastor) og kanskje panis «brød» (jamfør fransk pain) • i gresk pateísthai «fyller seg på, spise og drikke» • i sanskrit pāti «beskytter» • tokarisk A pās- og tokarisk B pāsk«beskytte» • hettittisk pahhši- «beskytte» (Watkins, B & L, Nielsen, Barnhart, E & M, Chantraine).
gammel:som har levd lenge, tilårskommen. Av norrønt gamall, avledet av germansk *gamala- som forekommer i navn som Gamalberht. *Gamala-, som er uten sikker etymologi, gjenfinner vi i nederlandsk gammel «skrøpelig, falleferdig» og tysk gammelig «uappetittlig» og vergammelt «vanskjøttet» (B & L, Kluge, V & T).
gebursdag:fødselsdag. Av tysk Geburtstag, som bygger på Geburt «fødsel; byrd; foster» + tag «dag». Førsteledd er avledet av verbet gebären «bære», av germansk *beran- «bære, føde», som også har gitt norsk bære (se ordet bære i kapitlet Kroppens funksjoner og aktiviteter, s. 87) (de Vries, B & L, Barnhart, Kluge).
gemal:ektemann. Av tysk Gemahl, av gammelhøytysk gimahalo «brudgom, ektefelle» og gimahala «brud, kone», som bygger på prefikset ge- + mahal «høytidelig forhandling; ekteskapskontrakt» (beslektet med norsk mål, se dette ordet i kapitlet Lingvistikk og grammatikk, s. 1455). Det vil si at ordet egentlig betyr «person som er lovet, bundet ved overenskomst eller kontrakt». Gemalinne er avledet av den tyske hunkjønnsformen gemahlin (Nielsen, Kluge).
genealogi:læren om ætter og deres avstamning; ættegransking, slektshistorie; stamtavle. Av gresk genealogía «ættegranskning»,
som bygger på geneá «slekt» (beslektet med norsk kjønn, se dette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69) + -logía «lære, samling» (Katlev).
gifte:gi til ektemake; i refleksiv form: inngå ekteskap, holde bryllup. Av norrønt gipta, som egentlig betyr «gi (sin datter) bort i ekteskap» (Nielsen). Uttrykket «gi bort sin datter» gjenfinner vi i mange indoeuropeiske språk og gjenspeiler en felles familiestruktur der faren ga bort datteren, som ble ført hjem av ektemannen (Benveniste). Se også ordet bygsel i kapitlet Landbruk, jakt og fiske, s. 1106. Uttrykket Kirsten giftekniv «kvinne som er ivrig til å få i stand ekteskap for andre» er lånt fra stykket av Ludvig Holberg. Ordet giftekniv hadde opprinnelig en obskøn klang og kan ha vært brukt om bordellvertinner (E & G).
grandonkel, grandtante:fars eller mors onkel, tante. Av fransk grand-oncle, grand-tante der grand «stor» er avledet av latin grandis «stor, eldre, storslagen» uten kjent etymologi. Se også ordene onkel og tante, s. 46 og s. 50 (Rey, E & M, de Vaan).
grav:sted der en død er gravlagt. Se ordet grave i kapitlet Håndverk og industri, s. 1150.
gravøl:gjestebud når en død blir gravlagt. Ord som bygger på grav + øl. Se også ordet barsel, s. 31 (Bokmålsordboka).
gressenke:kvinne hvis mann midlertidig er bortreist. Av middellavtysk graswedewe «forført og forlatt jente», eller egentlig «jente som er blitt forført ute i det fri og deretter forlatt» (Nielsen).
gubbe:(gammel) mann, kall; mektig eller verdig mann; dynamittpatron. Svensk lånord av omdiskutert opprinnelse, kanskje opprinnelig en klengenavndanning i barne- og hverdagsspråket (Wessén, Hellquist).
Livet og slekten 37