Motiv #01.18 by Juvente

Motiv

#01.18

Medlemsblad for Juvente

Krig og fred Tema:

Les også om:

Juventebørsen • Livet etter Juvente • Årsmøtetid

LEDER

Verden trenger flere som jobber for fred Når du leser dette er vi godt inne i 2018. Takket være en massiv innsats på tampen av fjoråret kom Juvente seg godt over «grensa» på 700 betalende medlemmer under 26 år. Faktisk kom vi nesten opp til 800, og det er det beste medlemstallet Juvente har hatt på flere år. Tusen takk til alle som bidro, og velkommen til alle som har blitt med! Det gode resultatet gir oss også et fantastisk utgangspunkt i år. Med flere medlemmer kan vi ha enda større, bedre og kulere aktiviteter – og det gir oss større gjennomslagskraft. Jeg håper derfor alle som har vært med en stund tar godt imot alle nye medlemmer! På landsmøtet i fjor ble det vedtatt en arbeidsplan for perioden 2017–2019. Der står det blant annet at Juvente skal øke synligheten i fredspolitiske saker. Da tenkte vi at det var best å starte med å lære oss mer om det selv. Derfor har vi gitt dette nummeret temaet krig og fred. I denne utgaven blir vi bedre kjent med Norges Fredsråd og det de jobber med. I tillegg kan du også lese om hva Juvente mener

Vil du bidra

Motiv er medlemsbladet til Juvente. Juvente er en ungdomsorganisasjon av, for og med ungdom som ønsker en verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.

MOTIV #01.18

Bidragsytere Karianne Fremo Sveistrup, Øyvind Kind Robertsen, Morten Lønstad, Petter Holstad, Ida Braaten, Iselin Havstein Glover, Thor-Rune Hansen, Kaja Mæsel Wadkin, Christina Babington, Helene Formo, Håkon Evjen Bakke, Inga Gudrun Pareliussen Austnes, Gjertrud Fludal

Håpet er at vi alle skal bli både mer engasjerte og motiverte til å lære mer og jobbe mer med fredspolitikken vår. Det er lange tradisjoner for å jobbe for fred og mot krig i Juvente, og nå er det på tide å børste støv av det igjen. Det er fortsatt et alt for stort behov for flere fredsaktivister! Øyvind Kind Robertsen leder i Juvente

Som Juventemedlem er Motiv DITT blad. Det betyr at vi veldig gjerne ønsker bidrag til bladet. Har du lyst å skrive en sak eller et leserinnlegg, tegne en tegneseriestripe eller lage en rebus? Gjør det og send det til Motiv!

til motiv? Ansvarlig redaktør Kjetil Vesteraas kjetil@juvente.no

om krig og fred (spoiler: vi liker fred bedre enn krig), lære om konflikter som pågår rundt omkring i verden i dag og om hva bistandsorganisasjonen vår FORUT gjør for å gjøre verden til et fredeligere sted.

Du kan enten sende det på en e-post til motiv@juvente.no eller bruke skjemaet du finner på juvente.no/motiv. Vi garanterer ikke at alt som kommer inn kommer på trykk, men vi lover å vurdere alt som kommer inn.

Opplag 1700

Bladbunad Øyvind Kind Robertsen

Redaksjonen avsluttet 6. februar 2018

Trykk Kai Hansen Trykkeri

Postadresse Motiv, Juvente Torggata 1 0181 Oslo

Adresseendring juvente@juvente.no

E-post motiv@juvente.no

På nett juvente.no/motiv Forside Fakkeltog i forbindelse med Nobels fredspris. Foto: Øyvind Kind Robertsen

innhold

INNHOLD

Juventeåret 2017 4 Tema: Krig og fred 6

Side 7

Intervju: Tuva Grimsgaard 7 Skru på lyden! 10 Fred er veien 11 Krig og fred i verden 12 Hva mener Juvente? 14 Motiv anbefaler 15 Møt medlemmet 16 Livet etter Juvente 17 Juventebørsen 18 Lokallagsnytt 20 Klar for russetid? 20 Hvit jul 21 Kjas og fjas 22 Årsmøte - hva og hvordan 23

Motiv for 25 år siden Vi stenger Ringnes Det er tidlig på formiddagen siste fredag før jul. I lokalet sitter 13 ungdommer, tilsynelatende vanlige norske middelklasseungdommer. Lederen er i 20-årene, med hestehale og studentbriller. Han forklarer, gestikulerer og argumenterer. Vi er på Juventekontoret i Oslo sentrum, kisen med hestehalen er Juventes politiske nestleder Bernt Sverre Mehammer. Juvente skal vise at også de kan ta alternative aksjonsformer i bruk, også i praksis. Målet er tapperiet til Ringnes, like øst for Akerselva i Oslo sentrum. Man ønsker å rette oppmerksomhet mot det faktum at 200.000 barn lider under sine foreldres alkoholbruk i jula, og at bryggerinæringa forsøker å styrke bindingen mellom alkohol og julefeiringen. (...) Aksjonen er godt forberedt. Før noen av de to Securitasvaktene på innsiden av porten har forstått hva som foregår, er porten stengt og låst. En særdeles sint vakt river ned banneret som to av jentene prøver å henge opp på porten, det er like før det oppstår håndgemeng mellom aksjonister og vakter. (...)

Innenfor porten kommer nærmere 20 bryggeriarbeidere og sjåfører bort til porten, en kjempemessig tang blir funnet fram, og kjettingen klippes av. Aksjonistene stiller seg opp i veien for trailerne som forsøker å kjøre ut. Bryggeriarbeidere og vakter forsøker å fjerne aksjonistene, men så snart de har fjernet en, kommer en annen til. Da kommer første politimotorsykkelen, en politimann gir beskjed om at aksjonistene skal fjerne seg fra porten, de flytter seg noen meter til side, men står fortsatt med banneret strukket ut foran seg. (...) Aksjonen løser seg opp etter et kvarter, og aksjonistene går fornøyde hjem. Pressen sviktet oss, men tross alt har det sjelden bytt på mye action ved tidligere aksjoner, så litt tid må de kanskje få på seg. Tekst og foto: Stein Pettersen. Fra Motiv #01.93 MOTIV #01.18

JUVENTEÅRET 2017

Juventeåret

April: Nye nettsider!

2017!

Nå som vi er godt i gang med 2018 kan det være morsomt med et aldri så lite tilbakeblikk på det fantastiske Juventeåret 2017. Vi hadde vekst både i prosjektene og i organisasjonen generelt, og vi gjorde mange kule ting. Nå skal vi mimre tilbake til noen av dem! TEKST KARIANNE FREMO SVEISTRUP

Høsten 2016 fikk vi nye prosjektledere, og med disse på laget hadde vi et veldig godt utgangspunkt for utvikling av prosjektene vi allerede hadde, og i tillegg begynte de arbeidet med noen nye prosjekter. Dette var helt klart noe vi tjente på gjennom året! Vi kom i gang med Kolon og hadde skoleringer rundt om i hele landet, #godplan ble gjennomført, og det dukket til stadighet opp saker fra BedreUten rundt omkring på sosiale medier.

verving, og dette var i tillegg til alt det fantastiske innholdet som var på linjene.

I februar var det skikkelig fest på Ellingsrud da Juventeskolen ble arrangert. Den årlige skoleringa hadde som alltid skikkelig kult og lærerikt innhold: Vi fikk besøk av Actis som snakket om politisk påvirkning, svenske Filip Nyman fra UNF kom og snakket om

I juni var det klart for en liten Skjenkekontrollskolering i Oslo før det braket løs med en diger aksjon foran Stortinget. Dette var i forbindelse med 10-års jubileet for Skjenkekontrollen. Det ble bygget et digert tårn av bruskasser som illustrerte hvor mye som

I april fikk vi endelig nye nettsider, noe som veldig mange hadde ventet på, enkelte veldig lenge. I mai var det nok engang Edrusssesong, og i 2017 hadde enda flere enn før bestemt seg for å bli Edruss!

dåsen skole i Oslo.

nnomført på Ellingsru

Juventeskolen ble gje Februar: Den årlige Juvente Foto: Samir Madad/

MOTIV #01.18

Juli: Juvente fylte 25 år i juli. Det ble selvsagt markert med en bursdagsfest på sommerleiren! Foto: Øyvind Kind Robertsen

faktisk var blitt solgt i prosjektets levetid, og mange forbipasserende, samt en del politikere kom og snakket med oss. Den 2. juli ble Juvente 25 år, noe som ble feiret med en stor fest på sommerleiren Selvfølgelig på Rødde folkehøgskole i Trøndelag. Det ble bakt kake, og det ble kastet krem på arrangementskomiteen. Den samme uken ble det også arrangert landsmøte, og man fikk diskutert og vedtatt mange viktige saker. Utover høsten var naturligvis fokuset på verving stort, og vi hadde alle en følelse av at 2017 var det året vi nok en gang skulle klare medlemskravet og komme oss over 700, og sannelig var det ikke en grunn til det! Styreleder og aktivitetssekretær satt i desember og intensivt registrerte nye medlemmer og kontingentbetalinger, og 31. desember hadde vi hele 793 betalende medlemmer under 26 år! Altså var 2017 et fantastisk år for Juvente, og vi er vel alle enige om at 2018 skal bli enda bedre, ikke sant? med et tårn av kasser som Juni: Rapporten fra Skjenkekontrollen ble lansert foran Stortinget Hareide var blant politikerne Arild Knut r illustrerte hvor mye øl mindreårige har fått kjøpt. KrF-lede te l/Juven Neverda Lene som kom ut og hørte hva vi hadde å si. Foto:

MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

Tema:

krig og fred Ingen er for krig og alle ønsker fred. Likevel lever vi i en verden der mange opplever nettopp krig og konflikt. Hvorfor er det sånn? Og hvordan kan vi få en slutt på det? Tema i denne utgaven er krig og fred, og vi håper du som leser dette lærer noe nytt og blir motivert til å gjøre en forskjell!

MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

t a r e n e t k y r f e t s r ø t s n - De det skal skje et uhell Hva skal til for å skape fred? Hvorfor har vi fortsatt ikke klart å bli kvitt atomvåpen i verden? Og er Norge egentlig en fredsnasjon? Vi hadde mange spørsmål, heldigvis ville Tuva i Norges Fredsråd gi oss svar! TEKST ØYVIND KIND ROBERTSEN OG KARIANNE FREMO SVEISTRUP FOTO ØYVIND KIND ROBERTSEN

MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

Vi er ikke hundre prosent trygge før verden er fri for atomvåpen.

Tuva Grimsgaard er fungerende daglig leder i Norges Fredsråd. Det er en paraplyorganisasjon for 16 norske fredsorganisasjoner, og både Juvente og IOGT er blant medlemmene. Motiv møter Tuva på kontoret hennes i Møllergata i Oslo, der de har kontor sammen med andre fredsorganisasjoner i det som kalles Fredshuset. Til daglig jobber hun og Fredsrådet med å koordinere aktiviteter, hjelpe medlemsorganisasjonene og drive politisk påvirknings- og opplysningsarbeid med mål om en fredeligere verden. Vi tok en prat med henne om hva som er de viktigste sakene nå, og hva som kan gjøres for å gjøre verden fredeligere. Norge uteble fra forhandlingene Kampen for et forbud mot atomvåpen har vært en viktig sak for fredsbevegelsen lenge, og arbeidet har ført fram: 7. juli 2017 vedtok FNs generalforsamling et forbud mot atomvåpen. 122 land stemte for, et land i mot og et land avholdende (blankt). Men hele 69 land stemte ikke, og Norge var blant disse. Faktisk valgte Norge å la være å delta i hele prosessen som ledet fram mot avstemningen. Tuva er tydelig skuffet over at Norge ikke var tøffere. – Det store flertallet av verdens land bestemte at man skulle jobbe fram en tekst for å forby atomvåpen, men alle NATO-landene bortsett fra Nederland valgte å stille seg utenfor og ikke delta på forhandlingene i det hele tatt. Og nå i ettertid klager vi på at det er en for dårlig tekst. Vi kunne helt fint vært med i forhandlingene, det er ikke noe i NATO-pakten som sier at vi ikke kan forhandle om og skrive under på en avtale som jobber for en atomvåpenfri verden. Begrunnelsen for å ikke delta i forhandlingene handlet om at Norge er medlem i forsvarsalliansen NATO, og når NATO-land som USA har atomvåpen er de også en del av vår egen beskyttelse. I fjor høst ble ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons – tildelt Nobels Fredspris, verdens mest prestisjetunge fredspris. Det ga debatten om et forbud mot atomvåpen ny fart også blant folk flest. 8

MOTIV #01.18

– Prisen satte atomvåpen på agendaen, og det har blitt mye mer stuerent å være mot atomvåpen. Plutselig fikk mange flere øynene opp for saken og «alle» ville ha en atomvåpenfri verden. Nå var det den norske regjeringen som måtte forsvare seg, ikke vi som har jobbet for et forbud. Frykten er et uhell Atomvåpen er det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt, og det er et av de grusomste våpnene verden har sett. Det skiller ikke mellom militære og sivile, og er konstruert for å utslette de områdene som blir angrepet. Statsledere som Donald Trump og Kim Jong-un snakker mye om atomvåpnene sine og sprer frykt blant mange. Tuva er ikke redd for at noen skal gå til angrep, men hun mener det er grunn til å frykte at en krig kan utløses ved et uhell. – Jeg tror ikke at noen med viten og vilje kommer til å gå til krig med atomvåpen, for hvis man først angriper blir man angrepet tilbake så massivt at ingen vil være villig til å risikere det. Men det er grunn til å være redd for at det kan skje et uhell, verden har vært på randen av atomkrig flere ganger på grunn av menneskelig svikt, teknisk svikt eller andre typer uhell. Den kanskje mest kjente historien handler om Stanislav Petrov. Han jobbet for Sovjetunionen og var på vakt da han 26. september 1983 mottok beskjed om at USA hadde avfyrt et missilangrep mot Sovjetunionen. Instruksen hans var å starte et massivt gjengjeldelsesangrep, men Petrov hadde heldigvis is i magen og man fikk avklart at det var en falsk alarm. Hvis han ikke hadde holdt tilbake slik at de oppdaget at det dreide seg om en feil i deres eget radarsystem, så hadde man hatt en atomkrig. – Mange av historiene høres ut som tull, som at en bjørn en gang utløste en atomalarm, men det viser bare at det skal veldig lite til før det kan skje feil som kan bli katastrofale. Vi er ikke hundre prosent trygge før verden er fri for atomvåpen.

TEMA Krig og fred Spektakulært, men utslettende. En atombombing vil bidra til enorm skade. Det vil ha umiddelbare konsekvenser som tap av menneskeliv og mange skadde, i tillegg til de som over lengre tid dør av stråling og kreft. I tillegg vil all nødvendig infrastruktur i flere kilometers omkrets bli utradert, og strålingsfaren vil være for stor til at man trygt kan bevege seg i området. Foto: Pexels

større grad. Nå bygger vi fiendebilder, vi ruster opp for å beskytte Norske våpen i utlandet oss selv, i stedet for å prøve å bygge broer. En annen sak som har preget nyhetene er norsk våpeneksport. Bedrifter som Kongsberggruppen produserer våpen og våpendeler Også opplysning er viktig, fordi man trenger kunnskap for å som eksporteres ut av landet. Når våpen eksporteres fra Norge er forstå verden rundt oss. Tuva mener folk må bli flinkere til å være det en del krav som stilles, blant annet en sluttbrukererklæring kildekritiske. som sier at våpenet ikke skal selges videre til hvem som helst. Likevel viser det seg at det er hull i systemet, for eksempel krever – Vi må ikke akseptere alt som står i media og ta det for god fisk. vi ikke sluttbrukererklæring når vi selger til andre NATO-land. Vi skal ikke være konspiratoriske, men hente inn informasjon fra Men dette kan medføre at materiell blir solgt videre til andre land flere synsvinkler. Hvis vi hadde vært flinkere til å tenke oss om som vi i utgangspunktet ikke ønsker flere ganger og finne informasjon fra å eksportere våpen til. For eksempel ulike synsvinkler er det ikke sikkert Norges Fredsråd har USA og Tyskland eksportert vi hadde hatt de fiendebildene og Paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som våpen til land som Kongo, Israel og russerfrykten mange har i dag. jobber med fred. Stiftet i 1945. Sri Lanka. 16 medlemsorganisasjoner, deriblant Juvente, Til sist oppfordrer Tuva til å bli – Noe annet fredsbevegelsen har vært IOGT, Changemaker, Press og Norges Fredslag. medlem i organisasjoner som jobber Jobber for kompetanseheving og bedre utnyttelse veldig kritiske til lenge, er at man med fredsspørsmål. Hvis man er av kunnskapen i norske fredsmiljøer. selger våpen til regimer som ikke har På nett: norgesfredsrad.no mange som står sammen er påvirkkrig i eget land, men som deltar i kri- Facebook: facebook.com/norgesfredsrad ningskraften mye større enn den man ger i andre land. For eksempel har vi har alene. solgt til De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, som begge har vært aktive i krigen i Jemen. Fredsnasjonen Norge? Norge liker å smykke seg med tittelen fredsnasjon – det er tross Veien til fred alt her Nobels fredspris deles ut, vi har deltatt i fredsforhandlinger Folk har kriget mot hverandre siden tidenes morgen, og fortsatt i mange land og vi har en fredsavtale, Osloavtalen, oppkalt etter er det nok langt fram til verdensfred. Kanskje er det ikke engang hovedstaden vår. Likevel er ikke Tuva helt enig i at Norge kan mulig å få til. Tuva peker likevel på noe vi bør bli bedre på: Å bruke denne tittelen. forstå hverandre. – Jeg vil si at når man ser hvordan Norge opptrer i veldig mange – Vi må bli bedre på å prøve og forstå hverandre i stedet for å stå av de sakene vi jobber med, så trekker disse i en helt annen fast på sin egen oppfatning av verden. Hvis vi ser på Norge og retning enn hva vi liker å fremstille Norge som. Men ting som at Russland, for eksempel, så må vi forstå at russerne kan oppleve vi stilte oss utenfor forhandlingene om atomvåpenforbudet og vår oss som aggressive, på samme måte som NATO og Norge har stadig nærmere militære tilknytning til USA er stikk i strid med å opplevd Russlands opprustning som aggressiv. Jeg tror det er nød- være en fredsnasjon. vendig at man begynner å se ting også fra den andres synsvinkel i MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

Skru på lyden! 9. desember 2015 ble resolusjon 2250 om ungdom fred og sikkerhet vedtatt. Det var FNs første bindende vedtak som gir ungdom en rolle som en del av løsningen i fredsbygging og konfliktløsning. Juvente har sluttet seg til kampanjen "Skru på lyden", som krever at vi kommer i gang med å gjennomføre resolusjonen. TEKST ØYVIND KIND ROBERTSEN FOTO LNU (SCREENSHOT FRA KAMPANJEFILMEN)

Skru på lyden er en kampanje laget av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Kampanjen tar utgangspunkt i resolusjon 2250, som FNs sikkerhetsråd vedtok i desember 2015. Resolusjonen skal sørge for at ungdom blir hørt i spørsmål om fred og sikkerhet, og alle land har forpliktet seg til å gjennomføre den. Men ingen land har begynt, heller ikke Norge.

Norge har sammen med de andre nordiske landene vært en viktig pådriver internasjonalt for implementeringen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. I arbeidet med resolusjon 1325 har nasjonale handlingsplaner vært sentrale for å lykkes. De har vært fulgt opp av myndigheter og kvinneorganisasjoner i fellesskap.

Derfor er Juvente en av flere organisasjoner som stiller seg bak kampanjen. Gjennom kampanjen ønsker vi at Norge:

En lignende handlingsplan for inkludering av ungdom i fredsarbeid vil være avgjørende for Norges oppfølging av resolusjonen. På samme måte som ungt sivilsamfunn var avgjørende i utformingen av sikkerhetsrådsresolusjonen, må ungdom også være sentrale i utformingen av en slik plan.

•

Lager en nasjonal handlingsplan for å gjennomføre resolusjonen i samarbeid med ungdom selv.

•

Tar en ledende rolle i å fremme resolusjonen i FN.

Ungdom rammes av krig Ungdom er blant dem som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter – både som sivile og som stridende. Mer enn 600 millioner unge lever i sårbare stater eller områder som er påvirket av konflikt, og i mange av disse utgjør ungdom flertallet av befolkningen. Samtidig var det studenter som organiserte demonstrasjonene for å forsvare fredsavtalen etter folkeavstemningen i Colombia i 2016. Ungdom skal også ha mye av æren for at ICAN, årets fredsprisvinner, har dratt verden mot et atomvåpenforbud. Juvente mener det er på tide at ungdom også blir inkludert i fredsarbeid og fredsprosesser. Slik vil de kunne bli nøkkelen til varig fred.

Norge må ta en lederrolle Juvente mener at så lenge fredsarbeid står sentralt i norsk utenrikspolitikk, er det naturlig at Norge tar en lederrolle i å fremme resolusjonen. Norge er kandidat til FNs sikkerhetsråd i 2021, og å fronte resolusjon 2250 i den valgkampen vil styrke både Norges kandidatur og vår rolle som fredsnasjon. Resolusjonen forplikter også på hjemmebane, og her er forebyggende arbeid sentralt. Norge har allerede vedtatt en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme der mye av innholdet i denne kan brukes i arbeidet med resolusjon 2250. Men det er ikke nok. Vi trenger en egen handlingsplan for å følge opp resolusjon 2250 og som sikrer at ungdom får den sentrale plassen i fredsarbeid som vi har forpliktet oss til gjennom FN. Les mer om kampanjen og se kampanjefilmen på skrupålyden.no.

MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

Fred er veien

Barn på Sri Lanka

«Verden kan forandres» er FORUTs slagord. Skal en få til fred og forandring, må makt omfordeles. FORUT gjør en forskjell ved å bistå fattige og marginaliserte mennesker i å oppnå sine muligheter for folkemakt. TEKST MORTEN LØNSTAD, GENERALSEKRETÆR I FORUT FOTO FORUT

Det fins ingen vei til fred; fred er veien, sa den indiske statsmannen og ikkevolds-forkjemperen Mahatma Gandhi, som ledet indernes ikkevoldelige frigjøringskamp mot det britiske kolonistyret. Gandhi mente at fred ikke er en «endestasjon», men en prosess og en måte å leve på, i harmoni med andre, naturen og oss selv. I dag opplever verden økt spenning som følge av det dårlige politiske klimaet mellom USA og Nord-Korea. Det synes som om den kalde krigens tankegods er tilbake, nemlig at fred skapes gjennom opprustning og militær styrke. Man sverger til teorien om at opprustning og økt trussel fører til avskrekking, og dermed fravær av krig.

Morten Lønstad, generalsekretær i FORUT

Dette er en farlig tankegang. Det fins så mange masseødeleggelsesvåpen i verden at alt liv kan utslettes flere tusen ganger. Faren for at noe skulle gå galt, øker selvsagt av at stadig flere får kontroll over slike våpen. Derfor er det viktig å begrense antall atommakter, og at de land som allerede har atomvåpen forplikter seg til å redusere antallet og etter hvert bli enige om en atomvåpenfri verden.

Fred er mer enn fravær av krig eller direkte vold. Man snakker om to typer vold i tillegg til direkte vold, nemlig strukturell vold og kulturell vold, og fred i ytterste konsekvens er også fravær av disse typer vold. Strukturell vold er et begrep og en teori som ble introdusert av Johan Galtung. Den beskriver en form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles. Kulturell vold er en type vold som er dypt inngravert i våre kulturelle normer og praksiser. Disse normene lovliggjør at noen er «bedre» eller «har mer rett» enn andre. Metoo-kampanjen har avslørt eksempler på dette, at noen gutter og menn tror de kan ta seg seksuelt til rette overfor jenter og kvinner, uten å ta hensyn til, og langt mindre respektere, hva jentene eller kvinnene selv syns er akseptabelt. Det er med andre ord ikke fred så lenge det fins maktstrukturer som medfører sosial og økonomisk undertrykking, urettferdighet og menneskerettighetsbrudd. Det er ikke fred når folk drives på flukt, opplever sult, utsettes for menneskehandel, seksuelle overgrep eller frarøves demokratiske rettigheter.

I bistandsarbeidet fokuserer FORUT både på strukturell og kulturell vold. Vi samarbeider med og bidrar til å styrke lokale partnerorganisasjoner, såkalte sivilsamfunnsorganisasjoner, i de landene vi arbeider. De får støtte og styrke til å drive påvirkningsarbeid for å forandre politikk og kulturelle faktorer som skaper urettferdighet og undertrykking. For FORUTs del dreier dette seg om å arbeide for beskyttelse av barn og kvinner, blant annet å fremme barns rett til utdanning, trygghet og utvikling og kvinners økonomiske frihet, trygghet, helse og likestilling. FORUT driver rusforebygging som en del av arbeidet, fordi alkohol ofte henger sammen med vold og andre overgrep mot kvinner og krenkelse av barns rettigheter. FORUT har også drevet bistandsarbeid i land der det har vært krig og militær konflikt, for eksempel i Sri Lanka under borgerkrigen der. Det var en krevende øvelse, fordi vi måtte ha fokus på sikkerhet for ansatte, opptre med uavhengighet og balansere mellom de stridende partene. For å kunne jobbe i krigsområdet, måtte vi ha tillatelse fra begge partene i krigen. FORUTs mandat var å støtte sivilbefolkningen gjennom såkalt tjenestelevering av ulike slag. Det kunne være å dele ut mat, bygge midlertidige hus for internflyktninger, sørge for at barn fikk utdanning, at folk fikk tilgang til helsetjenester, rent vann osv. En bistandsorganisasjon har liten innvirkning på de stridende partene for å få dem til forhandlingsbordet. En viktig oppgave er imidlertid å bringe informasjon om sivilbefolkningens situasjon ut av krigsområdet. En annen er å gi sivilbefolkningen beskyttelse, rett og slett i kraft av at man er til stede. FORUT er Juba, Juvente og IOGTs felles bistandsorganisasjon. FORUT jobber i seks land i Afrika og Asia, i tillegg til å drive informasjonsarbeid i Norge. Du kan lese mer om FORUT - og bli FORUT-fadder - på forut.no. I hver utgave av Motiv skriver FORUT om noe aktuelt fra organisasjonen.

MOTIV #01.18

e d r e v i d e r f krig og

TEMA Krig og fred

Europa

! Uk

I Europa er det ikke så mange aktive konflikter, men det er fortsatt noe å nevne.

Amerika

Haiti !

Det pågår "bare" to konflikter over dammen. Colombia, hvor det primært ! Colombia har vært en krig mellom landets konservative og liberale elite, men som også har rammet landsbygda hardt. Her kjenner vi blant annet begrepet FARC-geriljaen, som en av flere motstandsgrupper i konflikt med regjeringen. Landets narkotikaproduksjon og -handel, spesielt mot USA, har også ført til amerikansk innblanding i konflikten. Norge har derimot spilt en aktiv rolle i den ganske nylige fredsprosessen som har pågått i landet, som har ført til at FARC har lagt ned våpnene. Det andre landet er Haiti, som mange kanskje kjenner etter jordskjelvet i 2010. Landet var et av de første hvor slavebefolkingen klarte å gjennomføre en suksessful væpnet revolusjon, men kom fort under diktatorstyre av en selvutnevnt president. I nyere tid har det blusset opp demonstrasjoner i forbindelse med presidentvalget i 2016.

Kosovo, som var en tidligere del av Serbia, var en av seks republikker som utgjorde Jugoslavia. Etter at landet havnet i en økonomisk krise, økte misnøyen i befolkingen, som førte til mer nasjonalisme basert på etnisk tilhørighet. Uavhengighetserklæringen kom i 2008 som førte til konflikter. Det er senere signert fredsavtaler.

! Kosovo ! T

Syria ! Palestina ! Israel !K Libya !

! Mali

! Nigeria Et annet land som er verdt å følge med på er Ukrania, som foregår på Den demokratiske flere nivåer: innad i Ukrania, republikken Kongo ! mellom Ukrania og Burundi ! Russland, og mellom Russland og NATO. Konflikten spinner seg rundt Krim-halvøya som ble en del av Ukrania etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Krim består først og fremst av russere, og Russland annekterte halvøya etter å ha sendt inn store militære styrker.

Afrika

Mange av konfliktene på Afrika-kontinentet har kommet i etterkant av at landene har blitt fri fra sine koloniherrer. Flere steder hersker det borgerkriger (konflikt innad i land, i motsetning til mellom land), ofte mellom befolkningsgrupper og over naturressurser. For eksempel er det i Burundi en pågående konflikt mellom hutuene som utgjør 75 prosent av befolkningen og tutsiene som utgjør rundt 14 prosent. Under kolonistyret ble tutsiene favorisert og fikk millitær tilgang. Hutuer og tutsier har også vært i Den demokratiske republikken Kongo, hvor landet etter kolonitiden ble etterlatt med store interne konflikter og dårlig infrastruktur, hvor

MOTIV #01.18

I verden i dag er det flere konflikter som utspiller seg. Det kan være borgerkriger, kriger mellom land, invasjoner og terrorbekjempelse. På disse to sidene får du en liten, svært forenklet oversikt over noen av de konflikter som pågår nå eller som har vært betydningsfull de siste årene.

! Russland

kraina o Tyrkia Kurdistan

! Irak ! Afghanistan Kuwait ! ! Iran

flere tiår i krig også har hindret utvikling i landet. Vold i forbindelse med den islamske staten (IS) er også tema for noen konflikter på kontinentet. I Libya regjerte diktatoren Muammar Gadaffi makten i mange år, før han i 2011 ble drept under et angrep av opprørsstyrker. Dette skjedde noen måneder etter store protester i Libya i det som ble kalt "Den arabiske våren". Også i Mali har islamistiske angrep vært en del av konfliktbildet, og i 2013 fikk myndighetene hjelp av Frankrike til å slå tilbake mot angrep. Dette har gjort at konflikten i Mali også har blitt en internasjonal konflikt En annen kjent gruppe i media er Boko Haram, en terroristgruppe i Nigeria. I nord er det en overvekt av muslimer, i sør er det mest kristne. Gruppen som ble opprettet i 2002, bruker ekstrem vold mot det de mener bryter mot deres mål og tankesett. Andre konfliktområder i Afrika: Angola, Den sentralafrikanske republikk, Sudan (Darfur), Sør-Sudan, Vest-Sahara.

TEKST PETTER HOLSTAD

Asia I Asia er det først og fremst konflikter i det området vi kaller for Midtøsten. Her har flere land vært i krig med hverandre, i tillegg til millitære invajsoner fra USA-ledede grupper slik som i Afghanistan hvor USA gikk inn etter 11. september. I dag er regjeringsstyrker i landet i konflikt med Taliban, som har latt terrornettverket al-Quida etablere seg i landet. Bare to år etter ble også Irak invadert. Etter å ha vært under britisk styre, ble landet selvstendig i 1932. Maktvakuumet som oppstod førte til mye politisk uro, og etterhvert ble Saddam Hussein president. Landet har vært i krig med nabolandet Iran, samt okkupert Kuwait. Islamistgruppen Den islamske staten (IS) er tilstede både i Irak og Syria. Syria har vært styrt av Assad-familien i mange år. Landets myndigheter opplevde motstand mot regimet under den arabiske våren i 2011, og året etter brøt det ut en borgerkrig. I 2014 ble det satt inn internasjonale styrer i kampen mot IS. Denne verdensdelen er også preget av befolkningsgrupper som er uenige om landområder. Mest kjent er kanskje Israel-Palestina-konflikten som oppstod i 1948 da staten Israel ble opprettet som en nasjonalstat for jøder som ønsket å bo i en jødisk stat. Israel har siden okkupert palestinske landområder. Også det som ofte kalles Kurdistan, som per nå er en folkegruppe på mellom 28 til 40 millioner mennesker som bor i forskjellige områder i Tyrkia, Irak, Iran og Syria har hatt flere konflikter med de forskjellige statenes myndigheter.

Vil du vite mer?

ge får du en full oversikt På nettstedet til FN-sambandet i Nor e kartet, og har muligover alle konflikter som du ser på dett for å se på bakgrunnsheten til å gå dypere inn på hvert land en, tidslinjer og hva flikt historie, underliggende årsaker til kon ikter onfl o/K situasjonen er nå. https://www.fn.n

MOTIV #01.18

TEMA Krig og fred

Norge er en stor våpeneksportør. Juvente mene r det er viktig å ha kontroll på at disse våpnene ikke havner i feil hender.

? ed fr g o g ri k m o te en v Ju er en Hva m Ingen liker krig og konflikt, heller ikke Juvente. Vi har lange tradisjoner for å være opptatt av spørsmål om krig og fred. Men hva er det egentlig vi mener om det? TEKST ØYVIND KIND ROBERTSEN FOTO PEXELS

Fredspolitikk er kanskje ikke det første du tenker på når du hører om Juvente. Det er kanskje ikke så rart, siden vi jo jobber mest med ruspolitikk, forebygging og sosiale aktiviteter. Likevel har vi også et fredsengasjement, og politisk program er det beste stedet å lete for å finne ut hva vi mener. Fjerne årsakene til krig Fred er ikke bare fravær av krig. Skal man skape varig fred må man også fjerne årsakene til at krig oppstår. Det kan være mange forskjellige grunner til at land, folkegrupper eller andre blir så uenige at krig blir løsningen. Fattigdom, urettferdig fordeling av goder i samfunnet, mangel på nødvendige ressurser som vann og strøm, mangel på demokrati, menneskerettighetsbrudd og manglende respekt for individuelle og kulturelle forskjeller er noen eksempler på ting som kan utløse konflikter som i verste fall kan utvikle seg til kriger. Juvente er derfor opptatt av at man må jobbe for å løse opp i slike problemer før de blir så ille at det bryter ut krig. For eksempel mener vi at Oljefondet, vår felles «sparegris», ikke skal investere i selskaper som driver med produksjon og salg av rusmidler og våpen eller selskaper som utnytter barn eller skader miljøet. Forby atomvåpen Senest på landsmøtet i 2017 ble det vedtatt en uttalelse der Juvente ba om et forbud mot atomvåpen. Dette mener vi fordi atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som utgjør en enorm trussel 14

MOTIV #01.18

mot folk i alle land. I dag har ni land til sammen over 15 000 atomvåpen. 1800 av disse er i høy beredskap. Det vil si at de kan skytes ut på bare noen få minutter. Bare ett enkelt atombombeangrep vil ha negative virkninger i flere tiår. Hvis atomvåpen brukes, eller går av ved et uhell, blir skadene enorme. Mange menneskeliv vil gå tapt, både sivile og militære, og mange vil bli skadet. Atomvåpen medfører ekstrem stråling, som gjør at mange kan utvikle strålingsskader og kreft. Ved en atombombing vil all nødvendig infrastruktur i flere kilometers omkrets bli utradert, og strålingsfaren vil være for stor til at man trygt kan bevege seg i området. Det bidrar til at humanitær hjelp ikke vil være mulig, og understreker viktigheten i at atomvåpen må forbys. Juvente mener at også kjemiske og biologiske våpen skal være forbudt. Sluttbrukererklæring Juvente mener også at det må kreves sluttbrukererklæringer når det selges våpen fra Norge. Norge er i dag en ganske stor våpenprodusent, og det produseres både deler og hele våpen her. En sluttbrukererklæring er en garanti gitt av landet som kjøper om at det er de selv som skal bruke våpenet, og at de ikke skal selge det videre til noen andre uten at Norge godtar det. I dag krever ikke Norge dette fra våre allierte i NATO eller EU-medlemmer. Det gjør at våpen produsert her kan havne i hendene på feil folk, og det mener Juvente at vi bør gjøre alt vi kan for å unngå.

TEMA Krig og fred

Motiv anbefaler:

Les, lytt og se om krig og fred

Har du blitt inspirert til å lære mer om krig og fred og hva som skjer i verden? Så bra! Da har vi noen anbefalinger til ting du bør sjekke ut!

Podkast

Krig og fred Krig og fred er en podkast fra NRK Urix, der de tar for seg aktuelle konflikter og spør hva som egentlig skjer, hvorfor det skjer, og hva det betyr. Anbefalt av Ida Braaten

Mørketid

bok

"Mørketid" handler om maktm enneskene som former vår tid. Serien tar for seg seks sterke ledere, som alle på sin må te kan spre frykt. Målet med serien er å bea rbeide angsten for at vi er på veg mot stupet. Så synes du det er spennende å hør e om hvordan Kim Jong-un, Vladimir Putin og Donald Trump har blitt som de har blit t anbefaler jeg "Mørketid"! Anbefalt av Ida Braaten

Fra diktatur til demokrati Gene Sharp er statsviter, og en av de fremste innenfor feltet som jobber med ikkevold. I Fra diktatur til demokrati beskriver han en fredelig motstandskamp mot diktaturets ulike faser og viser hvor viktig det er å ha en gjennomtenkt plan for alt man gjør. Anbefalt av Øyvind Kind Robertsen

bok

(lyd)bok

The hate u give

Følelseslada, varm, ektefølt og ærlig bok, som handler om det å være mørkhudet i USA. Politivold, samhold og kultur, ubevisst rasisme og priviligerte hvite. En bok om kontraster og ulike perspektiver. En viktig bok som jeg abefaler varmt, spesielt som lydbok fordi man da får med alle nyansene med sosiolekter og slanguttrykk og talemåte som er viktig i boka. Anbefalt av Thor-Rune Hansen

Podkast

Kong Leopolds arv

Dette er en populærlitterær dokumentar om Kong Leopold av Belgia og hans styre over Kongo i kolonitiden. Boken er et sterkt dokument på menneskelig grusomhet, samtidig som det gir innsikt i storpolitikk og økonomi i kolonitiden. Det er en bok du garantert ikke går uanfektet fra. Anbefalt av Iselin Havstein Glover

Urix

Vil du forstå mer av verden vi lever i når det kommer til konflikter og politikk? Se på Urix, mandag til torsdag 22:20 på NRK2 og bli et klokere menneske. På nrk. no/urix finner du også gode videoer der Urix forklarer aktuelle saker og ting som skjer. Anbefalt av Ida Braaten

MOTIV #01.18

MØT MEDLEMMET

Møt medlemmet:

d n a s n a i t s i r K a r f Didrik I Motiv denne gangen møter vi et av Juventes yngste medlemmer, Didrik Jensen fra Kristiansand. TEKST OG FOTO KAJA MÆSEL WADKIN

Didrik er en 12 år gammel gutt som siden første gang bestevennen hans fortalte om Juvente, hadde et ønske om å bli medlem. Han hadde ikke fylt 13 før sommeren, da aldersgrensen var 13, så fikk ikke bli medlem. Han jublet i sommer da landsmøtet vedtok å senke medlemsalderen fra 13 til 12 år, og Didrik ble medlem så fort han fikk nyss om dette. «Det beste er aktivitetene, det sosiale, mine gode venner og avholdsløftet», sier en entusiastisk Jensen. Siden han ble medlem har han vært med på hver eneste aktivitet som lokallaget har arrangert. Han sier selv at han skal være medlem så lenge det er mulig. Det beste minnet med Juvente var en skjenkekontroll-helg i september hvor det var over 20 stykk på Sjøstrandhytten i Kristiansand. – Her var jeg med på min aller første kontrollrunde og knyttet gode vennskapsbånd med juventere fra resten av landet. Vi var i Dyreparken og grillet og hadde det kjempekult. Det er mange kule og hyggelige folk som er medlemmer, og som Didrik selv sier at han er heldig nok til å møte. – Her er det gøy, og jeg får lov til å være meg selv. Det er veldig gøy når vi har spillekvelder hvor hele lokallaget kommer sammen og alle viser frem og prøver ut de nye spillene de har kjøpt eller tatt med seg. Jeg er en av dem som har hatt med meg et av de nye yndlingsspillene til mange i Sjøstrand Juvente. Didrik er veldig engasjert og bidrar til et positivt og inkluderende samhold på samlinger. Han er entusiastisk og har alltid et smil på lur. Han tar saken om at ingen skal være alene eller ikke trives på alvor.

Didrik (bak i m

MOTIV #01.18

d Juvente

g fra Sjøstran

med en gjen idten) sammen

LIVET ETTER JUVENTE

Er det et liv etter Juvente? Det er et spørsmål mange stiller seg når de føler seg litt gammel i Juvente. Heldigvis kan Motiv berolige deg med at du kan fortsette engasjementet ditt! Juvente har nemlig to voksenorganisasjoner, og vi har spurt lederne der om hva de har å tilby!

Livet etter Juvente

TEKST ØYVIND KIND ROBERTSEN FOTO IOGT / DNT - EDRU LIVSSTIL

Nils Johan Garnes leder i iogt Sigmund Kroslid leder i dnt - edru livsstil Hva er hovedsakene til DNT – Edru Livsstil? – Hovedsaken for DNT – Edru Livsstil er å påvirke unge, voksne og eldre til en edru livsstil. Vi arbeider for alkoholfri idrett og alkoholfrie møteplasser for alle. Vi vil formidle god og saklig informasjon om alkoholens mange negative virkninger. Vi arbeider for å endre vår kultur slik at det bli positivt å ha en edru livsstil. Hvordan kan man engasjere seg i DNT – Edru Livsstil? – Man kan engasjere seg i DNT – Edru Livsstil gjennom å støtte vårt arbeid og arrangementer. Medlemskap i lokallag eller direkte i hovedorganisasjonen er viktig. Vi er aktive på sosiale media og driver mange typer arbeid blant annet Idrett Uten Alkohol. Videre kan en engasjere seg i diskusjoner på vår nettside. Hva gjør DNT – Edru Livsstil for at unge voksne skal føle seg velkommen? – Unge voksne er en viktig målgruppe og vi prøver å ta kontakt med nye medlemmer direkte og tilby informasjon og forskjellige aktiviteter. Vår hjemmeside gir god informasjon om hva vi står for og driver med. Vi er nå i gang med en omfattende vervekampanje og håper at vi kan styrke vår posisjon blant de unge. Hvordan håper du DNT – Edru Livsstil ser ut om ti år? – Vi håper at vi kan vokse slik at vi blir et enda bedre tilbud til alle aldersgrupper som vil velge en edru livsstil. Vi satser på å øke vårt medlemstall betydelig. Det er mange saker i tiden som tilsier at en edru livsstil er å foretrekke, og vi håper at liberaliseringskreftene innen alkoholpolitikk ikke vinner fram.

Kva er hovudsakene til IOGT? – I IOGT bruker me ofte slagordet at ‘Ditt valg betyr noe for andre’. Det seier mykje om hovudsakene i IOGT – at me ønsker at folk skal ta eit valg fordi valga våre har ein konsekvens. Dette er spegla i både medlemsmassa vår samt prosjekt og kampanjer me har som ‘Hvit Jul’ og ‘Sterk og Klar’. I denne perioden vil Sentralstyret ha fokus på korleis frivillighet ser ut hos oss i dag og framover. Frivillighet i form av aktiviteter og medlemmer er utrolig viktig for IOGT, og dette må me jobbe masse med framover. Korleis kan ein engasjere seg i IOGT? – Me har utrolig mange aktiviteter som ein kan engasjere seg i, til dømes å vere frivillig på eit av dei mange Sammen-sentra som gir viktige tilbod til dei som treng det. Me treng formidlarar til prosjektet Sterk og Klar som retter seg inn mot ungdomsskulen og til INTRO som har deltakarar på introduksjonsprogrammet som målgruppe. Medlemmar kan starte lokale temagrupper, som til dømes korleis jobbe i vår by for å endre skjenketidene med 1 time. Me har i år ein inspirasjonskonferanse i starten av juni på Åsane Folkehøgskole og ønsker der å gi ein smakebit på alt det me gjer, og kan vere ein god start for å bli betre kjent med det me jobber med og kan tilby! Velkommen dit! Send ein epost til meg på nils.johan.garnes@iogt.no for meir info. Kva gjer IOGT for at unge vaksne skal føle seg velkomne? – IOGT har stort spenn i aldersgrupper og unge voksne er veldig velkomne hos oss. Me prøver å lage kampanjer og tiltak der me kan samarbeide med Juvente og nå målgruppa unge voksne. Me ønsker alltid å ha Juvente med på våre styremøter og kongresser slik at me kan få innspill på kva Juvente meiner er viktig for gruppa unge voksne – og dermed passe på at IOGT gjer det me kan for å invitere denne målgruppa inn. Korleis håpar du IOGT ser ut om ti år? – Eg håpar at IOGT er ein aktiv aktør som bidrar til positiv utvikling av gode lokalsamfunn i endå fleire plasser enn det me gjer i dag. Det gjeld då både å lage tilbod og aktiviteter, men også markere oss lokalpolitisk med våre viktige standpunkt. I tillegg håpar eg at IOGT framleis har ei viktig rolle med å representere medlemmer og frivillige på nasjonalt nivå med å dele våre erfaringar og meiningar politisk.

MOTIV #01.18

JUVENTEBØRSEN 2018

Nytt år,

nye børspremier!

Nok en gang er det på tide å tenke på børspremier. Husk på å bruke opp børspoengene dine fra i fjor, du kan nemlig få en hel del kule premier for dem! Si ifra til kontoret hva du vil ha, så fikser de det for deg, og vipps så har du fått en ny, kul greie. Kanskje er det et spill, eller en oppblåsbar luftmadrass? Det er helt opp til deg! Men de børspoengene du samler i år må jo også gå til noe kult, ikke sant? Her har du oversikten over hva du kan få, og hvordan du skaffer deg dem! TEKST KARIANNE FREMO SVEISTRUP OG CHRISTINA BABINGTON

Dette gir poeng på Juventebørsen

1 poeng

1 poeng for lag-/kretsverv (man blir valg t til på årsmøte i løpet av 2018)

Sammenleggbar reisetannbørste

1 poeng per verving (den du verver må betale kontingenten sin i løpet av året)

T-skjorte med Juventelogo fra Juventebutikken. Svart eller rød.

2 poeng for økonomiansvarlig i lokallag/ krets (man blir valgt til på årsmøte i løpet av 201 8)

2 poeng

2 poeng for lokallagsleder-/kretsleder verv (man blir valgt til på årsmøte i løpet av 2018)

Spill: Reisealias eller Ligretto Handlenett fra FORUT med teksten «No child labour was used in producing this bag. The children attended school instead.»

1 poeng for å delta på minst to sentrale skoleringer i 2018

Justerbare poeng

Bidrag til FORUT: For hvert poeng du bytter inn gis 50 kroner til FORUT Gavekort i Juventebutikken: For hvert poeng du bytter inn får du 50 kroner i gavekort på Juventebutikken.

MOTIV #01.18

3 poeng Scratchmap Valgfri Tassen følelses

skål 500 ml.

4 poeng To Juba-kopper Spill: Fluxx 5.0 eller Alias JBL Go, Ultra port høyttaler

6 poeng Google Chromecast

8 poeng

mediaspiller

Boka «Tørst» – 171 sid er med oppskrifter på gode og spennende alkoholfrie drikker!

Smakseske fra Leske.no med «en skikkelig fin og forfriskende alkoholfri overraskelse» Enkel luftmadrass med innebygd pumpe – perfekt for Juventesamlinger!

10 poeng

50-liters Helly Hansen Duffel Bag

Valgfritt armbåndsur (verdi 600 kroner)

13 poeng

15 poeng

Fjällräven-sekk (Kån Minikjøleskap

ken Klassisk)

Kodak MiniShot digitalt polaroidkamera

20 poeng

16 poeng

AppleTV 4. generasjon, 32 GB

Gratis sommerleir i 2018 eller 2019 Gavekort fra Ticketmaster på 1000 kroner Årsabonnement på Spotify, Netflix, Viaplay eller HBO

25 poeng BOSE QuietComfort 25 – støyreduserende headset Sykkel (verdi 2500 kr)

Sånn funker det

Gjør noe som gir poeng Følg med på juvente.no/borsen

for å se hvor mange poeng du har

Send en e-post til juvente@juven Få premien tilsendt!

te.no når du vil bytte inn poenge

ne dine

MOTIV #01.18

t t y n s g a l l a k Lo

LOKALLAGSNYTT

SEL WADKIN

MÆ ANSVARLIG KAJA

i har vært druknet e nt ve Ju til ne aktiDe fleste lokallage vært veldig mye ke ik t de r ha ed m helt supert ribbefett. Der som har vært er de en m , st si n vitet side aktivitetene lokalav pe ip kn et er er gjennomført! H på! lagene har funnet

Oslo Juvente og Juvente Christiania:

Julebord med herlige folk, god mat og god underholdning! Hyttetur i Nordmarka i januar, med tur i akebakken Korketrekker'n!

Juvente Nerd: Romjulsshow! Her koste de seg med nerdeaktiviteter, spill, god mat og utrolig nice folk som kom til Sjøgaren i Tønsberg og hadde romjulen sin sammen med gode venner. De hadde en super avslutning på 2017!

t me Juvente Sunnmøre: Grøtfeselu er.

loddsalg, mandel og niss e En super juleavslutning som fler de len strå k bega seg ut på, som gik og folk koste seg masse.

sfest

Nyttår Sjøstrand Juvente: ed mange

ble avholdt m m nydelige folk som ko beste n de ha å sammen for det ho er ov n ge nyttårsfeirin , ng sa at, m mulig, med sleker dans, kleine selskap og fyrverkeri.

Nye lokallag!

Siden sist har det også kommet to n ye lokallag i Juvente! Det ene holder til i Bergen, o g har fått navnet Juven te Bjørgvin, mens det and re er Juvente Sandefjord. Velkommen, vi gleder oss til å se hva dere får til!

Ellers: Noen lag har hatt mindre aktiviteter som spillkvelder, filmkvelder, kinoturer og badeturer. Ellers kan vi oppfordre lokallagene til å ha debattkvelder med temaer fra Juventes politiske program for å øve seg på å diskutere! Eller kanskje en smakstest av alkoholfrie drinker? Vervekveld er genialt, og når Juvente Kvitsund hadde en sist kom det mange nye medlemmer! Velkommen til dere og alle andre nye medlemmer!

Klar for russetid? Da er vi i full gang med planleggingen for årets russetid i Edruss!

TEKST HÅKON EVJEN BAKKE, PROSJEKTKOORDINATOR I EDRUSS FOTO EDRUSS

For de av dere som ikke er veldig godt kjent med prosjektet så er Edruss et landsdekkende prosjekt drevet av oss her i Juvente. Målet er å endre fokuset i russetiden slik at drikkepresset blir mindre og at det skapes en aksept for å velge å feire russetiden uten å drikke alkohol. Vi syns ikke det er greit at personer skal føle ubehag eller bli presset til noe de ikke ønsker å gjøre. En av de viktigste tingene vi kan gjøre for å forhindre dette, er å være synlige edru russ i russetiden som viser hvor kult man kan ha det selv om man ikke drikker!

gjenger som har anskaffet sin egen bil. Og da har vi valgt å doble midlene til innkjøp av bilen og dere får da 10 000kr av oss bare til det! I tillegg får dere dekket inntil 5000kr i drivstoff, så nå har dere absolutt ingen grunn til å ikke danne en gjeng og skaffe dere en bil!

Nytt i Edruss er at vi for 2018 har gått bort fra å ha egne Edrussbiler som vi låner ut, til at vi kun fokuserer på å sponse Edruss-

Om du har glemt å registrere deg som Edruss kan det lett gjøres på edruss.no! Håper å se dere alle på diverse landstreff i løpet av russetiden 2018!

MOTIV #01.18

I tillegg kjører vi på som tidligere med å ha stands på de største russetreffene og om dere ikke står der med oss er det selvfølgelig lov å komme innom for gratis brus og en prat!

HVIT JUL Fra Hvit jul-stand i Torgg ata i Oslo. Maskoten Pe ppe var selvsagt med.

it jul-stands!

rt innslag på mange Hv

Fotoboks var et populæ

Over 12 000

tok en hvit jul Årets Hvit jul-kampanje ble en suksess. Mer enn 12 000 mennesker skrev under på at de ikke ville drikke alkohol når de var sammen med barn i jula. TEKST HÉLÈNE FORMO FOTO SHUTTERSTOCK / HVIT JUL

Hvit jul er en kampanje som gjennomføres av IOGT, Juvente og Juba for å sette fokus på at jula er barnas høytid, og oppfordrer voksne til å ikke drikke alkohol når de er sammen med barn i jula. Det har vært et stort engasjement rundt årets Hvit jul-kampanje. Mange ivrige og flinke frivillige har stått på stands over hele landet. Tilbakemeldingene har vært gode og mer enn 12 000 har skrevet under på kampanjen. – Vi er svært fornøyd med resultatet. Det ble gjennomført over 80 stands totalt, og vi regner med at totalt 150 frivillige har vært med og hjulpet til på en eller flere stands. Det ble samlet inn over 6000 underskrifter på stand, og det er kjempebra, sier prosjektleder Mari-Marthe Apenæs. Hun understreker at noe av det viktigste er alle de samtalene de frivillige har med folk på ulike steder rundt om i landet. – Målet vårt er først og fremst at folk skal reflektere rundt sitt eget alkoholbruk når de er sammen med barn, sier hun. Stor interesse i sosiale medier Mange har også gjort en god innsats som frivillige i sosiale medier. I snitt så over 9500 ulike mennesker hver dag noen av Hvit jul sine innlegg på Facebook. Innleggene er blitt delt over 1100 ganger, og 150 000 mennesker ekstra fikk se budskapet vårt fordi dere hjalp oss å dele.

– Dette forteller oss at folk har et stort engasjement i saken. 750 nye mennesker begynte å følge Hvit jul på Facebook i løpet av kampanjen og 250 nye følger oss nå på Instagram. Dette betyr at vi har et godt grunnlag for å nå enda flere i 2018, sier hun. Bli med allerede nå Apenæs forteller at en allerede nå kan registrere seg hvis en ønsker å bidra inn med årets kampanje. – Dette er nytt i år. Nå har vi over 130 navn på listen. De frivillige fikk e-post med oppdateringer og tips til hvordan de kunne bidra en gang i uken. Når vi starter opp arbeidet med Hvit jul i 2018 vil vi sende en e-post til alle registrerte frivillige. Hun oppfordrer alle som har lyst til å melde seg allerede nå. – Dersom dere i løpet av året treffer flere som vil være med fra kampanjestart i 2018 kan dere oppfordre dem til å fylle ut skjemaet på hvitjul.no/ frivillig. Hvert bidrag teller!

MOTIV #01.18

Kjas og fjas

KJAS OG FJAS

PARELIUSSEN AUSTNES

finn ditt hemmelege namn! Set i hop den første bokstaven i fornamnet ditt med månaden du vart født i. A: Illeluktande B: Edrueleg C: Mistenkeleg D: Vedunderleg E: Sjarmerande F: Nattens G: Imponerende H: Utilgjengeleg I: Blodsugande J: Stor K: Gresk L: Muskuløs M: Stanky N: Moderleg O: Vond P: Utruleg Q: Liten R: Avholds S: Kongeleg T: Fantastisk U: Sweet

V: Fargelaus W: Wünderbar X: Grufull Y: Muskelløs Z: Fæl Æ: Sjølvstendig Ø: Krigersk Å: Middels ~~~ 1: Troll 2: Hest 3: Snik 4: Greve 5: Bølle 6: Vampyr 7: Skurk 8: Enhjørning 9: Slukhals 10: Katt 11: Helt 12: Eventyrer

sudoku

KJAS OG FJAS-SJEF INGA GUDRUN

Puzzle 1 (Easy, difficulty rating 0.45)

9 6

5 3

2 9

8 7

5 6

Puzzle 1 (Medium, difficulty rating 0.47)

Generated by http://www.opensky.ca/sudoku on Sun Feb 4 03:13:17 2018 GMT. Enjoy!

5 7

4 2

3 Puzzle 1 (Hard, difficulty rating 0.70) 4

Generated by http://www.opensky.ca/sudoku on Sun Feb 4 03:13:27 2018 GMT. Enjoy!

3 2

5 2

5 4

9 2

8 1

Generated by http://www.opensky.ca/sudoku on Sun Feb 4 03:13:34 2018 GMT. Enjoy!

Bli med på sommerleir! HVA: Sommerleir og landsmøte! HVOR: Nærsnestangen like utenfor Oslo! NÅR: 3. - 11. august 2018 HVEM: Det beste Norge har å by på av ungdom (altså Juventemedlemmer)! Sommerleir og landsmøte er det største, viktigste og beste Juventearrangementet i året! Hit kommer Juventemedlemmer fra hele landet, og vi håper DU også blir med! Vi skal være på Strandheim leirsted, som ligger på et sted som heter Nærsnes. Det er bare en time med buss utenfor Oslo, og vi sørger for transporten ut. Strandheim er et idyllisk leirsted ved Oslofjorden, med innendørs sengeplasser og store utearealer.

MOTIV #01.18

8 3

1 5

5 8

9 1

7 5

5 3

8 4

Mer info om sommerleir og landsmøte finner du på juvente.no/sommerleir!

ÅRSMØTETID

Årsmøte - hva og hvordan

Vi har gått over til et nytt år, og det betyr årsmøte-sesong for mange lokallag. Ønsker du å påvirke hvilke aktiviteter Juvente skal arrangere i ditt nærområde det kommende året? Da anbefaler vi å delta på årsmøte! TEKST GJERTRUD FLUDAL

«Hva er et årsmøte?» tenker kanskje du. Det er et møte lokallaget gjennomfører en gang i året, som regel i starten av året eller i starten av skoleåret. Her forteller styret hva som har blitt gjort i året som har gått og man bestemmer hva man vil gjøre i det neste. Til slutt velger man et nytt styre. Styret har ansvar for å sende ut innkalling til årsmøte minst to uker før det skal gjennomføres til alle som er medlem i lokallaget, enten med sms, e-post, post eller flere av disse. Innkallingen skal inneholde dato, tid og sted for møtet og en måte å ta kontakt med noen i styret for å sende inn forslag til saker. I tillegg skal det ligge ved en saksliste for møtet, som viser hvilke saker som skal bli gjennomgått på møtet. Her er et eksempel på en typisk saksliste med forklaring av hva de ulike sakene betyr. Sak 1: Åpning av møte Noen starter møtet, som regel lederen av laget. Åpningen er som regel bare et «hei», og en navnerunde om det er nye medlemmer til stede, men ønsker leder en liten tale er dette også mulig. Sak 2: Godkjenning av innkalling og saksliste Her noterer man som regel dato innkallingen ble sendt og legger til ekstra saker som har kommet inn siden innkallingen. Sak 3: Konstituering Konstituering betyr at noen blir valgt til å gjennomføre noen oppgaver under i etterkant av årsmøtet. Det viktigste er å velge en møteleder sørger for å lede møtet gjennom sakslista på en ryddig måte, og en referent som skriver ned det man har blitt enige om. Man kan også velge protokollunderskrivere som går gjennom referatet og ser at alt er rett og et tellekorps som sørger for at avstemminger gjennomføres ordentlig. Vil man å gi stemmerett til Juvente-medlemmer fra et annet lokallag tas det også opp her. Sak 4: Årsmelding 2017 Her presenterer styret hva lokallaget har gjort i 2017. Årsmeldinga inneholder gjerne hvem som har sittet i styret, hvilke aktiviteter man har gjennomført og eventuelle ekstra ting som styret har gjort, for eksempel om det vært en sak i lokalavisa om lokallaget eller man har kjøpt inn projektor. Sak 5: Regnskap 2017 Regnskapet er årsmeldingen i tall. Den viser hva lokallaget har brukt penger på i 2017 og hvor pengene kom fra. Sak 6: Arbeidsplan 2018 En arbeidsplan skal fortelle det nye styret hva medlemmene ønsker at skal skje i året som kommer. Her kan det være greit å reflektere litt over hvor ofte man vil ha aktiviteter i lokallaget og hva slags aktiviteter man ønsker å gjennomføre. Det er fint med en åpen idémyldring der alle kan komme med forslag. Husk å tenke

både på sosiale aktiviteter, politiske aktiviteter, og hvordan man skal nå ut til nye medlemmer. De fleste lokallag lager en arbeidsplan med en blanding av ønsker og forslag til styret. Det kan være lurt å bestemme datoer under årsmøtet. Sak 7: Budsjett 2018 Budsjettet er arbeidsplanen i tall. Her viser man hvilke aktiviteter man ønsker å bruke mest penger på, og sier også gjerne noe om hvor man skal få tak i penger. Juvente er med i Frifond-ordningen der lokallag kan søke penger til aktiviteter. Her kan man søke kontinuerlig gjennom året, opptil 25 tusen kroner om gangen. I tillegg har ofte kommunene egne steder man kan søke om penger til aktivitet. Sak 8: Innkomne saker Her putter man inn ekstra saker som er kommet inn til årsmøtet, og her er det ingen fasit på hva som kan være en sak. Typiske ekstrasaker er at lokallaget ønsker å lage noen retningslinjer utover de som allerede gjelder hele organisasjonen, for eksempel hvor mange ganger ikke-medlemmer kan komme på samlinger før de må melde seg inn. Det er ganske vanlig at det ikke er noen innkomne saker, og ofte kan det man ønsker å innføre eller nevne tas fram i arbeidsplan eller budsjett. Sak 9: Valg Her velger man hvem som skal sitte i styret det neste året og sørge for at man får gjennomført det man har planlagt i arbeidsplanen. Det må være minst tre styremedlemmer. Blant disse må det minst være en leder, som vil si at man er lokallagets kontaktperson og den som har ansvar for at styremøter blir gjennomført, og en kasserer, som vil si at man sammen med leder har ansvar for lokallagets økonomi gjennom å sørge for at personer får tilbakebetalt for det de har betalt og at man har søkt penger til alt man skal gjennomføre. I tillegg finnes det verv som sekretær (som vil si at man har ansvar for å invitere medlemmene til aktiviteter og skrive referat fra styremøtene) og nestleder (som har ansvar for å hjelpe leder og rykker opp om styreleder er syk eller lignende), men videre arbeidsfordeling kan styret også selv bestemme på første styremøte. Hvis lokallaget eier en eiendom velger man også styremedlemmer til hyttestyret. Sak 10: Avslutning av møtet med nyvalgt leder Den nye lederen takker for møtet og ønsker alle vel hjem.

MOTIV #01.18

Returadresse: Juvente, Torggata 1, 0181 OSLO

Husk å betale kontingenten din! Har du ikke betalt kontingenten din ennå? Da er det på tide å gjøre det! Kontingenten bekrefter at du vil være medlem, og gir Juvente mulighet til å fortsette å lage aktiviteter, holde kurs og skoleringer og påvirke politisk! Kontingenten i Juvente er 50 kroner i året for medlemmer til og med 26 år, og 250 for medlemmer over. Det er flere måter du kan betale på! Her er en kortversjon: BETAL MED SMS Skriv JUVENTE BETAL 50 og send meldingen til 1938. Hvis du skal betale 250 kroner, skriver du JUVENTE BETAL 250. Meldingen må sendes fra telefonnummeret medlemskapet er registrert på, og beløpet trekkes fra abonnementet. Noen abonnement har sperre for slike tjenester. BETAL MED VIPPS Åpne Vipps, velg «Betal» og søk opp «Kontingent Juvente» (115507). Vipps 50 eller 250 kroner og husk å skrive navnet ditt i meldingen så vi vet hvem vi skal registrere betaling for. BETAL MED BANKKORT Gå til betal.juvente.no og følg instruksjonene der. Vi bruker Paypal som leverandør av tjenesten, men det er ikke nødvendig å bli Paypal-kunde for å betale, du kan også bruke Visakortet eller MasterCardet ditt. BETAL MED FAKTURA I NETTBANKEN Du skal ha mottatt en faktura i posten tidligere i år (hvis du ikke hadde betalt før den ble sendt). Denne kan du bruke hvis du vil betale i nettbanken. Hvis du ikke har denne tilgjengelig er det bare å si i fra, så sender vi en ny faktura til deg! På juvente.no/kontingent kan du be om ny betalingsinformasjon.

Tusen takk for at du betaler! =)