Portefølje Julie Lutro Emberland - Landskapsarkitektur by Julie Lutro Emberland

JULIE LUTRO EMBERLAND

Jeg er en 25 år gammel landskapsarkitekt utdannet ved NMBU. Her har jeg samlet en smakebit fra flere emner jeg har hatt i løpet av studiet.

Kontakt meg gjerne på julie.emberland@hotmail.com eller på telefon +47 93873819

Portefølje

02 03 04 05

Evjeparken i Fredrikstad

Blågrønn struktur i Halden

Detaljprosjektering på Tullinløkka

Vegetasjonsprinsipper på Moer Planteplan

EVJEPARKEN I FREDRIKSTAD

LAA341 Bylandskapet som sosial arena / 9. semester

I dette gruppeprosjektet arbeidet vi med Trosvikstranda som befinner seg i den levekårsutsatte bydelen Holmen langs elvebredden i Fredrikstad. Vi har tatt utgangspunkt i planlagt utbygging og medvirkning, og gjennom vårt prosjekt sørger vi for at den nye Evjeparken blir et bindeledd mellom Holmen og elva. Området blir også en videreføring av sentrum gjennom en sammenhengede elvepromenade med flere offentlige oppholdsrom. Det tilrettelegges for fysisk og meningsfull aktivitet som skaper tilhørighet og eierskap til stedet.

Fullstendig prosjekt: https://issuu.com/julie.emberland/docs/evja_laa341_komprimert

BLÅGRØNN STRUKTUR I HALDEN

LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane områder / 7. semester

Dette gruppeprosjektet baserer seg på et område med få ikkekommersielle tilbud og med stort potensiale sentralt i Halden kommune. Gjennom prosjektet bedres koblinger mellom eksisterende blågrønne strukturer og kvaliteten innad i disse.

Fullstendig prosjekt:

https://issuu.com/julie.emberland/docs/oppgave_1c_raknes_og_emberland

DETALJPROSJEKTERING PÅ TULLINLØKKA

LAA215 Konstruksjonsdesign / 6. semester

I dette individuelle prosjektet jobbet jeg med Tullinløkka i Oslo som befinner seg skjæringspunktet mellom en kulturakse og kunnskapsakse. Nye Tullinløkka vil være en miljøforandring der man kan reflektere over all kunnskapen og inntrykkene som er tilgjengelig i bygningene som omkranser plassen.

Fullstendig prosjekt:

https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/tullinlokka2022/prosjekter/julie-lutro-emberland.html

ET STED FOR REFLEKSJON

I DAG

Tullinløkka beﬁnner seg i skjæringspunktet mellom en kunnskaps- og kulturakse. Her er det mye informasjon å innhente enten man er student eller opplever det som er å se på Nasjonalgalleriet eller Historisk museum

I dag brukes plassen hovedsakelig som en gjennomfartsåre, og det er få soner for lengre opphold. I tillegg er det liten forbindelse mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Dessuten er inngangene lite

tilgjengelige, og bortgjemte. Plassen har likevel et stort potensiale med sin plassering midt i Oslo sentrum i solfylte omgivelser.

KONSEPT

Med konseptet «Et sted for refleksjon» blir Tullinløkka en miljøforandring der man kan reflektere over det man har sett og opplevd på museene, reflektere over det man har lært på skolen eller et sted å trekke seg tilbake fra byens yrende liv, alene eller med andre.

HOVEDGREP

Tullinløkka blir en destinasjon seg selv med overraskende omgivelser fra det vi vanligvis beﬁnner oss i. Åpne og lukkede soner med forskjellige opplevelseskvaliteter legger til rette for nye inntrykk og opplevelser.

Med konseptet ses plassen på som ett stort reﬂekterende vannspeil med dråper som bryter overﬂaten og skaper bevegelse slik menneskene beveger seg på Tullinløkka.

ANALYSER AV EKSISTERENDE SITUASJON

Overvann Bevegelsesmønster

Utdanning

Kultur (museum, scene, galleri)

Tullinløkka

Overvann

Bevegelsesmønster

UTFORMING

Plassen har et presist, men lekent formspråk inspirert av sirkelbølgene som konstrueres når en dråpe treffer vannoverﬂaten.

Terrenget senkes for å tilgjengeliggjøre inngangene til Historisk museum og Nasjonalgalleriet, og i et lavpunkt er det plassert et regnbed. Midt på plassen solfylte omgivelser finner vi et trappeamfi som ser utover et vannspeil som reflekterer et himmelbilde konstant endring.

Grønne og intime soner er plassert jevnt utover. De består av presise former for å bevare det overordnede sirkelformspråket. Her kan man trekke seg tilbake og fokusere, eller nyte omgivelsene mens det grønne omfavner en.

VEGETASJON

De eksisterende trærne bevares. Nye trær plasseres innenfor sirkelformene og gressformasjonene klippes jevn og regelmessig for å bevare utrykket på plassen. Innimellom ﬁnner vi bed med stauder som lett beveger seg i vinden for å skape variasjon. Dette er blant annet prydress som Lagúrus ovátus og Hórdeum jubátum ‘Foxtail Barley’. I staudebedet er det fuktighetstålende arter som Trollius europaeus

Eksisterende tre

Gressdekke

Betongheller

Larvikittstriper

SOL OG SKYGGE

Trollius erupaeus

Barley’

Innenfor en av de grønne sonene sett mot Nasjonalgalleriet

MATERIALER

Hovedmaterialet på plassen er ASAK gangbaneheller med børstet overflate fargen grå beige. Larvikitt med polert overflate benyttes i sirkelformene belegget og benkene. Den polerte overflaten underbygger refleksjonsaspektet.

Uteservering foran Historisk museum

En av gresskonstruksjonene med benk larvikitt

ASAK gangbaneheller med børstet overﬂate Larvikitt

M 1:25/A1

Sirklene

TRAPP OG AMFI

M 1:20/A1 M 1:50/A1

VANNRENNE OG VANNSPEIL

Konstruksjonen består av betong fargen grå beige og er plasstøpt. Amfiet har en slipt overflate med tilslag av larviktt, og består av to sittetrinn. Trappen stiger med 1 høydemeter og betongen har en børstet overflate.

D2.1

D2.2

D2.3

D1.2

D1.1

D1.3

D3.1

D3.2 Snitt trapp

D3.3

D3.4

VEGETASJONSPRINSIPPER PÅ MOER

LAA224 Formgiving med vegetasjon / 5. semester

I dette emnet så vi på hvordan vegetasjonen kan benyttes i formgivingsprosessen gjennom dens estetiske, funksjonelle og økologiske verdier. Gruppeprosjektet tar for seg Moer i Ås kommune, og gjennom vårt prosjekt har vi fokusert på å få fram opplevelsen av historiske vegetasjonsprinsipper i menneskelig skala.

ROTSKUDD

PROSJEKTOMRÅDE

Vi befinner oss på Moer i Ås kommune, en halvtimes togtur fra Oslo sentrum. Moer består i dag av blant annet boligfelter, en gård, helsetjenester og varehandel. I tillegg er det regulert og planlagt utbygging av større boligblokker på jordene og ved skogen.

Fra tidligere var området preget av større åkerlapper og skogfelt. Vårt prosjektområde er plassert i møtet mellom Brekkeveien og Tunveien, med hovedvekt på utearealet tilknyttet til en psykiatrisk bolig.

KONSEPT

I konseptet “Rota stikker dypt” fra oppgave 1, tok vi utgangspunkt i at den lange og dype historien til Moer forsvinner med en rask fart i takt med at jordbruksarealer og skogområder bygges ned. Dette gjør at historien som en gang var blir mindre synlig, men den er fortsatt bevart i de dype røttene. Med vegetasjon som virkemiddel skulle de overordnede trekkene i det historiske åkerlandskapet og skogområdene som har sine røtter her videreføres på Moer. Med “Rotskudd” ønsker vi å bringe frem igjen denne historien og legger vekt på at den skal tilpasses i samspill med dagens situasjon. Vi har fokusert på å få fram opplevelsen av historiske vegetasjonsprinsipper i menneskelig skala. Rotskuddet er tilpassningsdyktig og gir næring til en ny fremtid med forbindelse til det gamle.

Åkerinspirert vegetasjon består hovedsaklig av blomstereng og prydgress. Skoginspirert vegetasjon består hovedsaklig av bar- og løvtrær registrert på området. Stilisert vegetasjon er hovedsaklig formklipt vegetasjon og vegetasjon med sterkere farger.

OVERORDNET PLAN

Overordnet plan viser hvor den eksisterende skogen skal trekkes inn i boligfeltet med skoginspirert vegetasjon og åkeren trekkes inn i bebyggelsesstrukturen med åkerinspirert vegetasjon. Større bygningsstrukturer omkranses av stilisert vegetasjon, og sentrale veier forsterkes med varierende trerekker.

EKSISTERENDE VEGETASJON

OVERORDNET

012345678910m

ANALYSER

EKSISTERENDE VEGETASJON

Prosjektområdet består i dag av en av betydelig andel rognetrær. Det kan tyde på dårlige vekstvilkår da de er mosegrodde og ikke har oppnådd optimal størrelse. En rekke med høye tujaer hindrer utsyn og skaper mye skygge ved den psykiatriske boligen. Det vil derfor gjøres jordbedringstiltak og plantes nye trær fremfor å bevare de gamle. Skogfeltet i utkanten av prosjektområdet skal i følge kommuneplanen bevares.

BEBYGGELSESFUNKSJONER

Området består av både privat og offentlig bebyggelse.

SIKTLINJER

Det er god sikt langs Tunveien og fra prosjektområdet ned til Ås sentrum og Kroer. Skogen ligger høyere en resten av prosjektområdet og skaper sikt.

SOL OG FUKTIGHET

Dagens parkeringsplass er plassert på et område med gode solforhold. Det er et fuktig felt til venstre for parkeringen.

BEFOLKNINGEN

I nord er det private boliger med yngre og eldre befolkning. Tomten i midten av prosjektområdet er en del av Ås kommune sin eiendom. Bygget i tilknytning til tomten er psykiatriske boliger. I sør-vest er det Maxbo, altså varelager og butikk. I øst ligger helestasjonen.

Vi ønsker å skape opplevlser for mangfoldet av mennesker som bor på Moer.

Private boliger

Helsetjeneste

Helsetjeneste Barnehage

Varehandel

SKOG OG ÅKER

Det blir mørkere, tettere og mindre oversiktlig. Rundt hver en sving kan man få nye opplevelser man ikke hadde tidligere. Vegetasjonen står ikke på en stram linje, og den får vokse mer eller mindre fritt. Dette gjør at man kan ha gått her mange ganger før, men opplever stadig nye ting på veien. Slik skal man oppleve skogen. Skogen trekkes inn med skoginspirert vegetasjon som skaper slyngende bevegelseslinjer.

Skogen løses opp og åkeren starter. Himmelen åpner seg og det er lite som hindrer sikten. Vegetasjonen brer seg utover som et teppe i lange retningslinjer. Åkerinspirert vegetasjon trekkes inn for å skape et større åpent rom med lav vegetasjon og strammere formspråk.

ÅKERHOLME

Blant det ellers slette og bølgende åkerlandskapet bryter åkerholmen fram. Den fanger blikket og kan virke ganske så inviterende. Den dyrkede marken som omgir den trekker ikke inn her, for faktorer som terreng eller jordsmonn har gjort at disse områdene ikke egner seg til dyrking. Dette åpner muligheten for opplevelsen av et eget lukket rom i et større åkerlandskap. En svakt opphøyet ospelund omkranset av åkerlignende vegetasjon minner om en åkerholme.

STILISERT RUNDT BYGG

På våren blir det grønnere rundt bygget, duften av vegetasjon endrer seg, og enkelte plasser dukker det opp blomster i forskjellige former. Den stiliserte vegetasjonen rammer inn og skaper sanseopplevelser rundt sentrale bygg.

TREREKKER

Alleéne er førende og kan lede inn til gårdsrom og viktige bygg. De er som en første velkomst der de står plassert på hver side av veien i lange sammenhengende rekker. Sammenhengde trerekker stykkes opp, og muliggjør for siklinjer på tvers av dem. Likevel vil opplevelsen av trerekkene være mye av den samme som i en allé når man ferdes langs veien.

Området skal være offentlig, med unntak av en terrasse i tilknytning til den psykiatriske boligen.

En bøkehekk skal ramme inn terrassen og skape et privat fellesareal for beboerne gjennom hele året.

Hekken skal formklippes til en høyde på 1,5 meter for et stilisert formspråk og hindre at brukere av det offentlige området ser rett inn på beboerne.

Staudefeltet gir pryd gjennom våren, sommeren og høsten.

Nødutgang, må være fri passasje

Skogfeltet som blir bevart i kommuneplanens arealdel brer seg med skoginspirert vegetasjon inn i boligfeltet i nord-vest og over veien mot Tunveien 1. Feltet beplantet med tett skoginspirert vegetasjon er planlagt boligfelt, og det er med det tenkt at de nye boligene skal få samme vegetasjonsuttrykk som de eksisterende. Den skoginspirerte vegetasjonen løses opp og går over i åkerinspirert vegetasjon. Det blir konstruert en høyde under ospelunden for å ytterligere forsterke dens plassering i landskapet. Fra benken i nordenden av lunden kan man se hele veien mot toget, Ås sentrum og Kroer. Oppholdsarealet i sørenden av lunden er større da det her er gode solforhold. De to solsengene inviterer til lengre opphold. Ellers langs stiene er det lagt opp til flere sittemuligheter for å kunne oppleve stedet fra flere vinkler. Blant annet kan man nyte synet av prydfulle stauder som nyttiggjør seg av de fuktige forholdene på stedet.

Mot Brekkeveien plantes en hekk av sargenteple som skal minne om en skrotkant langs åkeren. En skrotkant blir ikke skjøttet og rammer inn åkeren, hekken skal med dette være frittvoksende.

Ved Tunveien mot fellesområdet vil det plantes prydgress som skjermer området og assosierer til åkervegetasjon. Langs Tunveien plantes to trerekker som er oppstykket etter grupperingsprinsippene slektskap og størrelse. Det blir plantet tre arter som skal gi varierende uttrykk gjennom året. Skjørpil får en rund form og holder seg grønn frem mot vinteren. Søtkirsebær pryder langs veien fra tidlig vår, mens rogn gir vakre høstfarger.

Det er anlagt en sykkelparkering i skyggefulle omgivelser med lett fremkommelighet.

En mur i sør-vest tar opp høydeforskjellen fra bygget og veien, det skal her plantes klatreplanter som kan dekke muren. Muren vil ha en økende høyde fra kote 106 til 108.

StaudefeltPrivatterasse

Fuktighetstålende stauder

Skogssti

Nødutgang,må værefripassasje

Skisse fra trerekker langs Tunveien

MERKNADER:

Viser vegetasjon om 25 år for å vise at det ikke kommer i konflikt med byggene.

Løk plantes tilfeldig i staudefeltet.

Blomsterblanding i blomsterengen skal være av arter som naturlig forekommer rundt Moer og ellers stedegen blomsterblanding kjøpt ved rådgivning med NIBIO Norsk kompetansesenter for blomstereng og frøblanding.

Det blir klipt nye stier i blomsterengen hvert år etter hvor menneskene beveger seg og oppholder seg.

I feltet med skoginspirert vegetasjon kan det plantes noe mer fritt, da skog naturlig er frittvoksende. Viktigst for skogen er at den får nok trær til å skape et tettere rom. Langs husveggen i sør-vest brukes singel som ugrasdekke, da det blant annet ikke skal være like tett vegetasjon her og det må være fri ankomst til nødutgang.

Vi har tatt utgangspunkt i registrerte arter fra befaring i skogfeltet for den skoginspirerte vegetasjonen.

INSPIRASJONSBILDER

Inspirasjonsbilder fra befaringer som ble brukt under utviklingen av prosjektet.

Høst Sommer

Vår

Vinter

PLANTEPLAN

LAA224 Formgiving med vegetasjon / 5. semester

Gjennom en individuell deloppgave i emnet fikk vi innføring i hvordan man kan tegne en planteplan for en hage i Ås kommune. Plantenes vekstform og plassering skaper små og store rom for opplevelser og utforskning.

KATTEELSKERENS HAGE

vintergr tre

Dette er hagen for katteeieren og dens mange katter. Plantenes vekstform og plassering skaper små og store rom for opplevelse og utforskning. Rominndelingen Ragnhild Momraks hage har vært til stor inspirasjon. Da med et større sirkulært oppholdsrom med gode solforhold ved sørsiden av huset. Herifra er det åpninger mellom bedene til andre deler av hagen.

De store og fargerike bedene er ikke bare til glede for mennesker, men arter som rødkattebusk og kattemynte virker tiltrekkende på kattene. Planter som kan være giftige for katter er unngått eller plantet midt i bedet slik som kirgisløk. I det sørøstre hjørnet av hagen er det plantet hjertetre og freesia som bidrar til god lukt. For å gjøre det fuktige hjørnet i den nordøstlige enden mer innbydende for kattene er det lagt hellesteiner og plantet stemningsfulle og fuktighetstålende stauder.