LAA341 Evja

E VJ A

Julie Lutro Emberland (5.trinn) og Agnete Greve(5.trinn) L AA341 - Bylandskapet som sosial arena

KONSEPT ANALYSER DELOMRÅDER PROSESS

BA KG RUNN

INNHO LD

HVA - HVORFOR - HVORDAN

I første del av arbeidet med å bli kjent med Fredrikstad hadde vi særskilt fokus på menneskene i byen. Da vi så dette i sammenheng med de andre historiske og strukturelle lagene, skilte Trosvikstranda seg ut som et sted vi ønsket å utforske videre. Trosvikstranda ligger nord-vest for sentrumskjernen i bydel Holmen, som er et levekårsutsatt område med en rekke utfordringer.

Trosvikstranda er i dag et uforløst sted med stort potensial. Det er planlagt utbygging her, og denne oppgaven har tatt utgangspunkt i innspill fra medvirkningsprosessen fra Kulturnatt september 2022, samt planforslag presentert av Trosvikstranda Utvikling AS. Vår tilnærming har vært å jobbe nedenfra og opp, slik at menneskenes behov i byrommet er førende for alle formgrep.

Julie Lutro Emberland og Agnete Greve L AA341 - Bylandskapet som sosial arena

HVA

Gjennom kontakt med elva er Evja den nye parken på Trosvikstranda.

Området er en videreføring av sentrum og et bindeledd til Holmen, gjennom en sammenhengende elvepromenade med flere offentlige oppholdsrom.

Parken tilfører blågrønne kvaliteter, og skaper en sosial arena i byen. Den inviterer til aktivitet, og tilrettelegger for tilfeldige og planlagte møter mellom mennesker.

3

HVORFOR

HVORDAN

Trosvikstranda står i dag som en separat del av sentrum, adskilt av brudd i elvepromenaden. I tillegg er det en trafikkert vei som skiller Trosvikstranda fra Holmen.

Vi har formet de offentlige uterommene, og sett de i sammenheng med eiendomsutviklers plan. Det har gitt rom for å videreføre flere planlagte bygg i demokratiske byrom.

Medvirkning viser et stort ønske om at Trosvikstranda skal bli en grønn lunge i byen. Innbyggerne ønsker flere møteplasser hvor det er rom for alle.

For å koble Holmen til Evja har vi skapt demokratiske akser og minimert barrierer, og skaper med dette en god vev mellom nye og eksisterende strukturer. Evja domineres av blågrønne kvaliteter som skaper stor variasjon i opplevelser, som samsvarer med innbyggernes behov.

I lys av medvirkningen er det tydelig at eiendomsutviklers forslag ikke dekker innbyggernes behov for offentlige rom.

Gjennom fysisk og meningsfull aktivitet skapes tilhørighet og eierskap til stedet.

Aktivitet blir grunnlaget for sosiale arenaer på tvers av livssituasjon. Og som Edel fra Kulturnatt sier: «En god sosial miks fører til sosial mobilitet».

FRE DRIK STA D

Fredrikstad ligger sør i Oslofjorden, og er omringet av vann. Glomma munner ut i Fredrikstad, og har vært identitetsskapende for Fredrikstads historie.

Trosvikstranda ligger ved elven i bydel Holmen, og avgrenses av Værstebrua i vest, Borggata i nord og sentrum i øst.

Holmen

Tro s v i

Her vises størrelsen på Trosvikstranda sammenlignet med rådhusplassen i Oslo.

Rådhusplassen 18 000 m2

kstra

nda

Sentrum Kråkerøy

Oslo

Trosvikstranda 22 500 m2 Glomma

Fredrikstad

4

Illustrasjon av statuen Plankebæreren i sentrum

HISTO RIE

UTVIKLINGEN PÅ TROSVIKSTRANDA

Trosvikstranda har gjennom historien vært et variert område med både industri og boliger. De første som bosatte seg her på 1700-tallet festet tomter fra Trosvik Herregård (Poppe, 2000).

Mørchehuset ble bygget i 1812, og er det eldste bygget som står i dag (Poppe, 2000). I dag er det lite igjen av den eldste bebyggelsen, da etableringen av Værstebrua førte til at de fleste byggene her ble revet. Kvartalstrukturen fra 1870 er tydelig i landskapet på Holmen i dag.

Historisk kart fra 1889

Veumbekken strømmer fra Veumdalen og videre sør til Holmen.

Evja er navnet på den delen av Veumbekken som rant igjennom Holmen (poppe, 2000), og kan sees på dette kartet fra 1889. Evja hadde opprinnelig sitt uløpt på Evjekaia, men ble lagt i rør i 1939.

Evja er derfor i dag i en lukket kulvert som er i dårlig forfatning gjennom Holmegata.

Ideal Mekaniske Verksted er et tydelig eksempel på den mekaniske småindustrien som hadde sitt frembrudd i Fredrikstad på 1900-tallet. Verkstedet er i dag nedlagt, men det står igjen én bygning, og rester fra slippen. Kaikanten mellom Verkstedet og Rebellhuset blir omtalt som Verkstedkaia, da mange av de ansatte på Fredrikstad Mekaniske Verksted ble fraktet herfra og over elva.

Det er de man ser på bildet.

FMV-ansatte på Verkstedkaia

I dag er området preget av en nedslitt kaikant, store parkeringsarealer og sliten bebyggelse. Vi finner en flott trerekke av lind på stedet.

MØRCHEHUSET

REBELLHUSET

IDEAL MEK. VERKSTED Evjekaia

Bygg bevares

ata Borgg

5

kaia

Ve

ed rkst

Bygg fjernes Utenfor planområdet

E V J A Vi fører Evja fra Veumbekken videre, og tar det inn i vårt konsept.

For å illustrere hva en evje er kan man forestille seg en elv. Om man har et større objekt, som for eksempel en stein, vil strømningene fra elven gå rundt objektet og oppover på baksiden, og man vil dermed få et sted med stille vann. Dette er et begrep vi har tatt fra padleverdenen, da dette er et sted man kan samles i le for strømmen.

Som mennesker i ulike livssituasjoner beveger vi oss i ulike strømninger. Evja er stedet man føres sammen fra ulike retninger. Evja er møtet mellom aktivitet og sosial arena.

6

HO V E DGRE P 7

ELVEPROMENADEN En helhetlig og utvidet elvepromenade bidrar til at Trosvikstranda blir en forlengelse av sentrum.

KONTAKT MED ELVA Elva står sentralt i Fredrikstads historie, og dette forsterkes gjennom visuell og fysisk kontakt. Det blir en glidende overgang mellom byen og elven, og elva tilgjengeliggjøres for alle.

DEMOKRATISKE AKSER Demokratiske akser med høy grad av opplevd offentlighet kobler Holmen og Trosvikstranda sammen.

ELVEPROFILET Kanten mellom vann og land mykes opp med vegetasjon og nedtrapping. Her spiller man på lag med tidevannsforskjeller og man vil alltid kunne utforske det nederste trinn.

NYTT KJØREMØNSTER Fartsgrensen senkes fra 50 til 30 i Borggata, og trafikken legges om. Borggata får sykkelvei i begge retninger, og den eksisterende trerekken blir trukket gjennom hele gata.

BEVARE BYGG Vi tar vare på tre eksisterende bygg som bidrar til byrom i menneskelig skala. Det gir området en historisk forankring og skaper variasjon blant boligbebyggelsen.

GANGLINJER Ganglinjene er delt opp i hierarkisk inndeling med ulike bredder. Bevegelseslinjer har vært førende for utforming, og følger de intuitive linjene i nærmiljøet.

NYE BYGG Alle nye boligbygg skal ha aktive førsteetasjer med varierte tilbud. Det bidrar til at Trosvikstranda ikke er et sted hvor byfunksjoner stopper opp, men et sted som tiltrekker mennesker.

Tegnforklaring

HO V E DPL A N

Planen viser hele Trosvikstranda med eksisterende bebyggelse på Holmen i nord.

Tre delområder vi har fokusert på utdypes etter analysene.

Nytt tre Eksisterende tre Gress Hardt dekke Finkornet grus Granittheller Tredekke Granittheller Boligbebyggelse Pergola Møblering Sykkelfelt Steiner

Nye koter Inngangspil A2 1:500. Nedskalert til A3. (71%)

8

A NA LYSE

FORSLAG FRA EIENDOMSUTVIKLER Trosvikstranda Utvikling AS har lagt planer for fremtidig utvikling. Denne planskissen viser foreløpig utforming av tomta. I denne planen vektlegges handlegata mellom byggene som selve oppholdsstedet, mens kaiområdet får mindre plass. Dette grepet avviker fra de andre torgene langs elvepromenaden i Fredrikstad. I denne planen er Rebellhuset fjernet, og elvepromenaden har flere brudd som gjør ganglinjen mindre tydelig. Utbygger har laget flere illustrasjoner hvor det er svært grønt på taket, men lite grønt på bakkenivå. Med denne planen forblir Borggata en barriere mellom Holmen og Trosvikstranda.

ISEGRAN EIENDOM

Bygg som ikke videreføres Bygg som videreføres

Volumstudien til høyre viser bygg fra eiendomsutvikler sammenlignet med Evjeparken. Vi har valgt å basere oss på samme bygningsstruktur i vest, men i øst fjerner vi fire bygg og ét tilbygg. Under kulturnatt (2022) ble det ytret ønsker om å ikke bygge tett og for nært kaikanten fordi de ønsker å bevare dette området som et åpent byrom og landskap. Vi har smalnet inn handlegaten fra øst til vest, og laget større plass til elvepromenaden.

EVJA

9

Trosvikstranda Utvikling AS plantegning

12

A NA LYSE

FOLK

Levekårskartleggingen 2022 viser at folk på Holmen har generelt lavere inntekt og utdanning, og større andel aleneboere og barn som lever i lavinntektshusholdninger, enn andre bydeler (Fredrikstad kommune, 2022). Dette er mennesker som ofte har større behov nær tilgang til grøntområder.

Sosioøkonomiske faktorer har stor innvirkning på helse (Helsedirektoratet, 2018). I Folkehelseprofilen er Fredrikstad dårligere enn landsgjennomsnittet på de fleste punkter, og vi trekker spesielt frem at det er mangel på gode møteplasser.

I områdesatsingen for Holmen står Rebellhuset sentralt som møteplass og samfunnshus. Rebellhuset er en inkluderende arena hvor alle skal føle seg velkomne. Her finner man kommunale og frivillige aktører som gjør en ekstra innsats for innbyggerne. Det er blant annet kafe BraNok som er en møteplass for skeive, Rebell Ink tatoveringsstudio hvor ulike folk møtes, og Nav’s prosjekt Snuplassen som er et livsmestringstilbud for unge.

10

Parker og grøntstruktur

A NA LYSE

K

K

GRØNTSTRUKTUR

Fredrikstad har i dag fragmentert bynatur uten sammenhengende korridorer. Det er store avstander mellom grøntarealene, og de største grøntarealene i sentrumskjernen er kirkeparker. Kirkeparker har forventninger til oppførsel og bruk, og utenom de står det få grønne parker igjen som er nær sentrumskjernen.

Byens grønne infrastruktur skal gi alle innbyggere trygg tilgang til mindre rekreasjonsareal innenfor en radius på 200 m fra boligen.

K

Under medvirkning ble det trukket frem en rekke ganger at Fredrikstad har behov for flere grønne områder.

«Byen tåler flere grøntområder!» ”Ta vare på trærne” (Kulturnatt, 2022)

11

K

Kirkeparker

Torg

A NA LYSE

Elvepromenade Byferga

FUNKSJONER

For at Trosvikstranda skal generere aktivitet med Evja som tyngdepunkt, er det nødvendig at området tilbyr tilsvarende mengder funksjoner som resten av sentrumsområdet. Vi ser i dag at Rebellhuset er det eneste lokalet på Trosvikstranda som tilbyr offentlige tjenester eller lignende tilbud. Det er også et tydelig brudd i elvepromenaden ved Evjekaia, og det er lang avstand til nærmeste torg.

Trosvikstranda er i dag et nedslitt område. For å styrke tilhørigheten slik at mennesker føler eierskap til stedet er place-making og place keeping et virkemiddel vi vil benytte oss av. De markerte instutisjonene, både formelle og uformelle, er aktører som kan bidra i denne prosessen, sammen med kommunale tjenester.

12

A NA LYSE BARRIERE

Bilen har en sterk posisjon i Fredrikstad, noe som setter begrensinger for opplevd offentlighet da det skiller boligområdene fra sentrum. Borggata har høy ÅDT, og det begrenser trygg tilgang mellom Holmen og Trosvikstranda. Bilveien over Kråkerøybrua genererer en del støy. I illustrasjonen til høyre ser man tiden det tar å kjøre fra Trosvikstranda til Fredrikstadbrua. Vi ser her at det tar like lang tid å kjøre de to alternative rutene som går utenfor sentrum. Vi ønsker å minimere denne barrieren, og ser derfor rutene som sterke alternativer. Det er også ønsker fra innbyggerne om mindre biltrafikk (Kulturnatt, 2022).

13

Kjøretider fra Trosvikstranda til Fredrikstadbrua

Borggata med avkjøringsfelt. Valhalla hotell i bakgrunnen.

200-årsflom

A NA LYSE

FLOM Østre del av Trosvikstranda er svært flomutsatt, og denne analysen viser situasjon ved 200-årsflom. Det gir tyngde til plasseringen av Evja, som anlegg for overvannshåndtering til høyereliggende områder og skademinimering på bygg ved flom.

14

A NA LYSE

SIKTLINJER På Holmen og Trosvikstranda er kvartalstrukturen fra 1870-tallet bevart. Det har lagt til rette for gode siktlinjer og akser som binder Holmen ned til elva.

A LL É

Valhalla hotell fra 1870 er også et tydelig punkt man har sikt til, og som vil bevares.

VALH A L L A H OTEL

15

KR ANENE PÅ VÆR S T ETO M TA

H ØYS KOL E N I ØS TFOL D

DELOMRÅDER

16

12

C’

Evjeparken er koblingen mellom elvepromenaden og Trosvikstranda. Elvepromenaden får et løft i sør med en ny brygge hvor småbåter kan legge til. Vannet bukter seg inn på Evjekaia og omkranser den kunstige øya, ”Lille Isegran”, for å forsterke koblingen med resten av byen. Øya fungerer som steinen i elva, og er med på å skape selve Evja. Her kan man sitte i trappa og se utover. Evja ligger også på det laveste stedet og vil ha stor kapasitet til overvannshåndtering. Den ligger lengst øst for å minimere avstanden til sentrum, og for å unngå høyt støynivå fra Værstebrua i vest.

Haugen

Gåing er den vanligste aktiviteten i alle aldersgrupper, og Evjeparken skal være et sted i nærmiljøet innbyggerne ønsker å dra til. Ganglinjene følger de naturlige bevegelseslinjene i nærmiljøet. Stiene slynger seg i landskapet slik at man oppfordres til å se seg rundt, og tilrettelegger for interaksjon. Langs ganglinjene er det plassert hyppige benker med aldri mer enn 50 meters avstand for å skape god tilgjengeliggjøring for eldre.

På nisteplassen er det bord og benker som inviterer til planlagte og tilfeldige møter. En bølgende natursti bukter seg gjennom grøntområdene gjennom et romforløp av varierte opplevelser.

På solplassen er det helning hvor man kan ligge på gresset og undre seg over det som finnes i vannkanten mens man kjenner varmen i fjeset. Haugen skaper variasjon i terreng, samtidig som siktlinjene bevares.

Holmen og Trosvikstranda har gjennom historien vært et belastet og nedprioritert område. For å tydeliggjøre Trosvikstranda som et trygt sted gjennom hele døgnet ønsker vi tydelig belysning og tydelig sikt. Det er ikke brukt lavtvoksende lignoser som kan skape uoversiktlige rom. Mennesker føler seg tryggere når man er rundt andre mennesker, så derfor vil variasjon i kvaliteter og tilbud forsterke opplevelsen av trygghet.

Tegnforklaring Nytt tre Eksisterende tre

A’

C

Nisteplassen

Solplassen

Gress Hardt dekke Finkornet grus Granittheller Tredekke Granittheller

Lille Isegran

Boligbebyggelse Pergola Møblering

A

A K TIV ITE T O G SO SIAL ARENA

DELOMRÅDE: EVJEPARKEN

Sykkelfelt Steiner

Nye koter Inngangspil

Perspektivhenvisning A3 1:500

17

L A ND O G VA NN A

A’ Oppriss 1:100 A3

”Overordnet er det mange som fremhever at de ønsker at Trosvikstranda skal være et område med mye grønt, planter, blomster og trær. I byen i dag er det for mye asfalt, parkeringsplasser og biler, og de fleste innbyggerne vi fikk innspill fra vil heller ha parker, andre grøntområder og tilrettelegging for sykkel. Særlig det å benytte seg av elven og vannet ble trukket frem av mange.” (Kulturnatt, 2022)

18

Perspektiv fra naturstien sett mot vannet i Evja. Her foregår samskaping og det er en samling på nisteplassen.

Mennesker har behov for å skape noe, og Rebellhuset har flere aktører som jobber for at mennesker skal oppleve livsmestring. I parken skal place-making ta sted og det blir reell brukermedvirkning gjennom bygging av elementer som kan brukes av flere. Det blir meningsfulle aktiviteter som gir verdi til andre og en selv. Det er lav terskel på alle aktivitetene, og man trenger ikke forkunnskaper for å delta.

19

Tegnforklaring

A K TIV ITE T O G SO SIAL ARENA

Nytt tre Eksisterende tre Gress

DELOMRÅDE: REBELL

Hardt dekke Finkornet grus

Rebellhuset er kjernen for dette området, og har fått god plass til å fortsette drift som inkluderende sentral. Vi har åpnet opp grøntarealet som er foran huset i dag, slik at det oppleves mer inviterende, og kafé BraNok får plass til uteservering langs elvepromenaden.

Granittheller Tredekke Granittheller Boligbebyggelse Pergola

Bak Rebellhuset ligger grusflaten med finkornet grus. Her kan de eldre spille boccia, og de unge har et sted å henge under pergolaen med lukket tak, eller ta en runde enspretten. Her skapes møter på tvers av livssituasjoner.

Møblering Sykkelfelt Steiner

Nye koter Inngangspil

Veumbekken åpnes opp og tilgjengeliggjøres.

Turstien tilrettelegger for vandring oppover langs Holmegata som blir bilfri. Dette blir en tydelig akse til Holmen.

Perspektivhenvisning A3 1:500

For å skape en kontinuerlig og variert kontakt med elven er det anlagt en boardwalk. Denne binder Veumbekken og Evja sammen.

Boa

rdw a

20

lk

12

Med boardwalken i forkant har man god oversikt over Rebellhuset og torget. Den er en flytende konstruksjon med ramper fra land med en bevegelig kobling som retter seg etter tidevannet.

21

22

I medvirkning kommer det innspill om generasjonskonflikt mellom yngre og eldre. Unge påpekte også at de trenger et oppholdssted , og det var i tillegg ønsker om et sted som beskytter for regn og snø. Her på grusplassen er det samlokalisering av behov, som inviterer til møter på tvers av generasjoner. Med finkornet grus og en stor og åpen plass kan de eldre spille boccia, ved siden av ungdom som spiller ball og henger under pergolaen. Om de vil kan de invitere hverandre til spill.

Tegnforklaring

Eksisterende tre

DELOMRÅDE: TORGET

Det historiske laget er viktig på Trosvikstranda, og det viser seg spesielt rundt torget. Trosvikstranda skal derfor ha informasjonsskilt som informerer innbyggerne om hva som har vært her, og forløpet til det som er i dag. Historien er en felles verdi som løftes videre og deles.

23

Granittheller Tredekke

e

Granittheller

kratis

k aks

Boligbebyggelse Pergola Møblering Sykkelfelt Steiner

Nye koter

B’

Inngangspil

Perspektivhenvisning A3 1:500

Slippen

B

Mørchehuset tilgjengeliggjøres for kafe og kultur, og får plass til uteservering. I forkant fremheves slippen ved Ideal mekaniske verksted, og vannet får ta del i byrommet. Her er det også en boardwalk som drar promenaden videre vestover mot den andre siden av broen.

Finkornet grus

sentra l

Den demokratiske aksen er forsterket med vegetasjon, sammenhengende formspråk og bevarte siktlinjer.

Det skal bidra til å forstå opplevd offentlighet når man kommer gående fra Holmen. De nye boligbyggene skal også snakke med de eksisterende boligene i nord, i form av materialbruk og høyder.

Hardt dekke

Frivillig

Torget bukter seg inn på Trosvikstranda på samme måte som de andre eksisterende byrommene i Fredrikstad. Torget ligger på den historiske Verkstedkaia og er en utvidelse av elvepromenaden, omringet av verkstedet, Mørchehuset og Rebellhuset. Dette forsterker følelsen av offentlighet og er et grep vi tar for å skape demokratiske byrom. Her er det tydelig at man kan være, og drive aktiviteter som man har rett til i offentlige rom. Nærheten til frivilligsentralen som er påbygget til verkstedet gjør dette torget til en møteplass. Frivilligheten i Fredrikstad er stor, og et utdrag fra medvirkning er ønsket om ”et sted der frivillige organisasjoner kan samles og engasjere nye frivillige” (Kulturnatt, 2022). Her kan organisasjonene drive, og de har plass på torget til å drive meningsfulle aktiviteter.

Gress

Demo

A K TIV ITE T O G SO SIAL ARENA

Nytt tre

Torget

På torget er det julemarked arrangert av frivillige. Det er en meningsfull aktivitet som gir stor glede til de som steller i stand og de som besøker. ”Mye grønt, trær å sitte under og små torgboder der det selges varme småretter og drikke” (Kulturnatt, 2022)

24

L A ND O G VA NN B Oppriss 1:100 A3

25

På den tidligere båtslippen til Ideal Mekaniske Verksted er det laget slake trinn med vegeterte flater som skaper en overgang og er en trygg tilgjengelighet til elva. ”... skulle ønske det var mulighet for å bruke elven mer aktivt.”

(Kulturnatt, 2022)

B’

Å RSTIDSVA RIA SJ O N C

26

Oppriss 1:100 A3

C’

Trærne i parken skal være en blanding mellom løvfellende og vintergrønne.

Farger på høst og vår vil også gi parken stor variasjon i opplevelser gjennom året. Aktiviteter på sommer og vinter vil også variere. På vinteren kan man ake på haugen, og bruke de åpne arealene til å leke i snøen. På torget kan det være julemarked og være preget av julebelysning.

P RO SE SS

KONSEPTUTVIKLING Vi startet arbeidet med å undersøke det historiske laget på stedet, og beveget oss fra 1700-tallet til dagens situasjon.

Her fant vi mye informasjon om industrien på tomta, og skildringer og foto fra Evja før den ble lagt i rør. Her fant vi også informasjon om hvor belastet Holmen har vært gjennom alle tider, men også hvor fint det var å bo her.

Da vi fant det historiske løpet til Veumbekken og Evja, ønsket vi først å legge bekken gjennom sitt historiske løp. Vi fant imidlertid fort ut at kulvertens dårlige stand og dagens infrastruktur gjør det komplisert å føre elva så langt øst.

Veumbekken må derfor gå gjennom Holmegata for å unngå for store kostnader. Dette ble spesielt forsterket i aviser, tidligere masteroppgaver og utredninger av konsulenter.

Med Veumbekken gjennom Holmegata får Trosvikstranda en transformasjon som ikke ivaretar det historiske laget, og vi ville med det føre tilbake verdien i Evja ved å gjenåpne Evjekaia. Det var da vi tenkte på betydningen av ordet evje og bakevje, og hva vi forbinder med det.

Analyser og skissering gikk hånd i hånd, og vi samlet nødvendig informasjon fra medvirkning, landskapet i Fredrikstad og erfaringer fra tomta. Befaring var viktig for å forstå stedet. Under befaringer ble det ekstra tydelig for oss hvor avgrensende Borggata er for resten av Holmens tilgang til elven. Den markerte kvartalstrukturen og flere siktlinjer pekte seg også ut som kjennetegn ved stedet som vi ønsket å ta hensyn til i videre utforming. Langs kaikanten erfarte vi det tydelige bruddet med resten av sentrum.

27

P RO SE SS 28

1. Da vi begynte å tegne Evjeparken, tegnet vi en lang elv som meandrerte seg inn landskapet. Her fikk vi broer som krysset vannet på flere steder. Vi visste tidlig at vi ønsket å bevare Rebellhuset og Mørchehuset, men det var ikke før vi dykket ned i Nasjonalbiblioteket og DIVE-analyser at vi så verdien i det gamle verkstedet. Vi måtte også gå bort fra denne skissen da vi så problemet med å føre vann inn og ut av denne kanalen, slik at kvalitetene i parken ville endt med et svekket resultat.

2. Vi har jobbet mye med å forstå de naturlige ganglinjene på stedet fra de demokratiske aksene i kvartalstrukturen. Det har ført til mye arbeid med formspråket i Evjeparken, hvor flere ganglinjer møtes. Vi ville skape ganglinjer som er intuitive å følge, som gir kvaliteter og som ikke skaper omveier.

3. Vi ønsket å utvide kaiområdet og trekke byggene lenger vekk fra kaikanten. Vi lånte bygg fra Trosvikstranda Utvikling AS, da vi ikke ønsket å fokusere på å tegne bygg i denne oppgaven. Med ønske om å få kontakt med elva hele veien plasserte vi en boardwalk foran utløpet til Veumbekken. I ettertid så vi utfordringene dette kan føre med seg når det er høy vannføring i Veumbekken.

4. Et viktig grep for oss var at elvepromenaden skulle skille seg ut som et tydelig element på området og koble seg på resten av byen. I denne delen av prosessen så vi at området parallellt med boligbebyggelsen, også referert til som handlegata, fikk tilsvarende tyngde. Som en del av samlokaliseringen ønsket vi skating i kombinasjon med sekundære sitteplasser. Dette la vi fra oss da støy og nærhet til bolig ikke la til rette for et godt naboskap.

P RO SE SS

5. Ganglinjene følger bevegelseslinjene i landskapet, og har et noe bølgende formspråk. Dette er et bevisst valg for at brukerne av området skal ledes til å se seg rundt i ulike vinkler og erfare det som skjer på stedet. Det fører til interaksjon mellom mennesker, og at man ikke bare går rett gjennom.

Vannet i Evja har i løpet av prosessen fått mindre plass. Dette har vi gjort for at parken skal få større soner for opphold. Medvirkningen har vist et klart og tydelig ønske om flere offentlige grøntområder i byen.

6. I dette prosjektet har vi jobbet i en målestokk på 1:500, og har ikke detaljprosjektert hele parken. Det er på bakgrunn av at vi ønsker å gi rom for reell brukermedvirkning gjennom place-making og place-keeping, som handler om at brukerne er med på å forme og å ta vare på stedet.

Dette er ikke til hensikt for å være ansvarsfraskrivende. Mennesker har behov for å føle at de bidrar med noe, og instutisjonene trenger spillerom for å utøve sine aktiviteter. Dette er identitetsskapende.

7. Arbeidsmetode har basert seg på håndskisser, skisser på iPad og utprøving i modell. Etterhvert som vi har skissert har vi tatt det veldig enkelt inn i modell for å forstå romforløp og dimensjoner. Det har ført til endringer i planer underveis, og har vært et godt verktøy for stedsforståelse. Håndskisser og snitt har vært avgjørende for å ha en god utvikling av formspråket.

Erfaringsbilder Evjekaia med Evja sitt historiske utløp i bryggekanten

29

Trosvikstranda sett fra Værstebrua

Eksisterende brygge er dårlig vedlikeholdt

RE FLE K SJ O N

Å jobbe med Trosvikstranda har vært svært lærerikt på flere måter. Vi har fått en dypere forståelse av begrepet aktivitet, og hvordan selve aktiviteten genererer sosiale arenaer. Det har vært spennende å jobbe med et område som skal utvikles, og å jobbe med kaikant som sted.

Området er nå i en medvirkningsprosess, og vi ønsker at dette skal være et bidrag til prosessen.

Vi har hatt et godt samarbeid og det har vært en dynamisk prosess med en arbeidsflyt hvor begge har vært delaktig i alle faser.

30

RE FE RA NSE R O G LIT TERATUR

Folkehelseinstituttet. (2023). Folkehelseprofil, Fredrikstad. https://www.fhi.no/ he/folkehelse/folkehelseprofil/ Fredrikstad kommune. (2022). Levekårskartlegging (fredrikstad.kommune.no) Gutvik, H., Sjøvoll, A. (2022). Medvirkning på Trosvikstranda. Agenda Rådgivning.Tilgjengelig fra: https://oit.no/produksjon/isd-installasjon/ Helsedirektoratet. (2018). Sosial ulikhet påvirker helse – tiltak og råd. https:// www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). Sammen om aktive liv, Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029.

Poppe, S. (2000). Byvandringer: på kryss og tvers i vestre Fredrikstad. Fredrik forl.

Storøy, Astrid. (2017) DIVE-analyse for Holmen i Fredrikstad. Fredrikstad kommune. tilgjengelig fra: https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/fredrikstadkommune_holmen_2017_asplanviakas.pdf

Planer fra Trosvikstranda Utvikling AS ble presentert av Isegran Eiendom under presentasjoner på befaring i Fredrikstad. Trosvikstranda Utvikling AS er et firma eid av Isegran Eiendom og Stor-Oslo Eiendom.

31

32