LAA340 Grønn strøm

GRØNN STRØM

LAA340 - BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE OMRÅDER Ingrid Josefine Salo Raknes og Julie Lutro Emberland

INNHOLD INTRODUKSJON

Om Halden.............................................................................. s. 2 Blågrønn plakat....................................................................... s. 3 Valg av oppgave...................................................................... s. 3

ANALYSER

Arealdekke.............................................................................. s. 4 Flomsone................................................................................ s. 4 Samferdsel.............................................................................. s. 5 Bygningsformål....................................................................... s. 5 Solanalyse............................................................................... s. 6 Dagens situasjon..................................................................... s. 7

FORORD

Denne oppgaven markerer slutten på kurset ”Blå- og grønne strukturer i urbane områder” (LAA340) høsten 2022. Kursets oppgaveområde er basert i Halden kommune. I første del av kurset har vi, sammen med en større gruppe, laget en blågrønn plakat med en tilhørende rapport. I del 2 av kurset har vi valgt et oppgaveområde å fordype oss i med utgangspunkt i funnene fra blågrønn plakat.

Gruppen for denne oppgaven består av Julie Lutro Emberland og Ingrid Josefine Raknes. Begge studerer på fjerde trinn.

KONSEPT

Konsept................................................................................... s. 8 Illustrasjonsplan 1:2000.......................................................... s. 9 Tista senter............................................................................ s. 10 Illustrasjonsplan 1:750.......................................................... s. 11 Hovedgrep i utformingen av parken..................................... s. 12 Materialvalg.......................................................................... s. 13 Teknisk plan 1:200................................................................ s. 14 Tiltak for overvannshåndtering.............................................. s.15 Skjøtsel og vedlikehold av tiltak for overvannshåndtering... s. 16 Perspektiv.............................................................................. s. 17

VEGETASJON

Plantevalg............................................................................ s. 18 Planteplan staudebed........................................................... s. 19 Drift og vedlikehold av vegetasjon.........................................s. 20 Blomstring gjennom året...................................................... s. 20 Årstidsvariasjon..................................................................... s. 21 Refleksjon............................................................................. s. 22 Referanseliste....................................................................... s. 23

OM HALDEN

Halden er en by og kommune som tilhører Viken fylke. Halden ligger helt sørøst i Viken, et område som tidligere het Østfold fylke. Kommunen grenser til Sverige i sørøst, sør og sørvest.

Halden er en mellomstor by i norsk standard, her bor det om lag 31.500 mennesker.

2

BLÅGRØNN PLAKAT Dette prosjektet baserer seg på funn fra oppgave 1A. Oppgave 1A består av en rapport med ulike temakart som til slutt resulterte i en blågrønn plakat for Schultzedalen og området rundt. Hensikten med plakaten var å kartlegge de blågrønne strukturenes verdier og funksjoner i forhold til rekreasjon, estetikk og økosystemtjenester. Samt kartlegge områder med manglende blågrønn struktur. Ut fra den blågrønne plakaten kom gruppen frem til en visjon som inspirerte prosjektet vårt videre.

“Vi ønsker å bedre koblinger mellom eksisterende blågrønne strukturer og kvaliteten innad i strukturene. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre Schultzedalen fra Høyåsmarka og ned til sentrum med fokus på romlige estetiske kvaliteter, samt bidra til en sammenhengende blågrønnstruktur for bedret naturmangfold, rekreasjon og flomsikring. “ I arbeidet med fordypningsoppgave 1C legges det spesielt stor vekt på setningen “ Vi ønsker å bedre (...) eksisterende blå-grønne strukturer og kvaliteten innad i strukturene.” fra visjonen.

VALG AV OPPGAVE Ut i fra funnene fra den blågrønne plakaten fant vi ut at store deler av sentrum ble kategorisert som et område med potensiale.

Vi tok en nærmere titt på området knyttet til Tista senter. Dette er et område som trekker mye folk, da mesteparten av detaljvarehandelen ligger her.

Samtidig er det få ikke-kommersielle tilbud i området. Vi ønsker å tilføre grønnstruktur og rekreasjonstilbud til et område der folk allerede befinner seg.

Slik kan terskelen bli litt lavere for å oppleve grønne kvaliteter i hverdagen.

Fra detaljreguleringsplanen for Tista senter fra 2020, ser vi at store deler av området i nord er definert som park oppstykket av parkeringsplasser. De grønne arealene mellom parkeringsplassene har innslag av utstyr ment til rekreasjon, men de framstår som slitte og lite brukt. I tråd med visjonen fra oppgave 1A ønsker vi å bedre koblingen mellom blågrønne strukturer og kvalitetene innad i strukturene.

Kategori 1 Områder av svært stor verdi Kategori 2 Områder av stor verdi Kategori 3 Områder med naturverdi Område med potensiale Koblinger mellom strukturer Barrierer mellom strukturer

3

0m

1000 m

ANALYSER

AREALDEKKE De private hagene utgjør mye av de grønne dragene i Halden. Det grønne har derfor en større rolle i områder med mye eneboligbebyggelse. I sentrum ser vi derimot at det er manglende blågrønne strukturer og at de som er der ligger spredt.

FLOMSONE Kartet viser berørte områder ved en eventuell 100 års flom. De utsatte områdene er områder med en stor andel grå strukturer. Sentrum ha få permiable flater og dermed dårlig infiltrasjonsevne.

4

ANALYSER

BYGNINGSFORMÅL Bebyggelsen nord for Tista senter er for det meste boligbebyggelse. I kommunedelplanen for sentrum for 2017-2029 er noen av byggene mellom boligbebyggelsen satt av til sentrumsformål.

SAMFERDSEL Togstasjonen befinner seg midt i Halden sentrum langs Tistaelva på sørsiden. Sentrum har infrastruktur som er godt tilrettelagt for biltrafikk. Framkommeligheten på tvers av elva har forbedringspotensiale for myke traffikanter.

5

ANALYSER Vårjevndøgn Kl. 9

Kl. 12

Kl. 16

Kl. 12

Kl. 16

Tista senter

Sommersolverv Kl. 9

SOLANALYSE Sol- og skygge analysen viser solforholdene nord for Tista senter for vårjevndøgn og sommersolverv. På grunn av Tista senter sin plassering i sør, kaster bygget en betydelig skygge over store deler av parken. Analysen har skapt noen føringer for utformingen av parken, samt plassering av planter og oppholdsarealer.

6

DAGENS SITUASJON

Figur 1

Området sett ovenfra med trehusbebyggelse i nord og Tista senter i sør langs Tistaelva. Her ser vi store flater med gråstruktur.

Figur 2

Store arealer er satt av til parkering.

Inngangen til Henns & Mauritz på nordsiden av Tista senter i tilknytning til parkeringsareal. Nordsiden av kjøpesenteret henvender seg lite til det omkringliggende området og oppleves som en bariere mot Tistaelva.

Figur 5

Figur 4

Dagens ballbinge i sørøst på området i solfylte omgivelser. Vi ønsker å øke verdien av området ved å tilføre flere rekreasjonsformål.

Figur 3

Trehusbebyggelsen er en estetisk verdi med sine ulike fasader og utforminger. Dette skaper variasjon langs den solfylte gaten.

Figur 6

Lekeplassen i parken ligger inntil en av parkeringsplassene.

Lekeappratene er lite inviterende.

7

KONSEPT Med visjonen fra blågrønn plakat ferskt i minne begynte vi å utforme et konsept for oppgaveområdet. “sammenhengende blågrønnstruktur” og “ å bedre koblinger mellom eksisterende blågrønne strukturer” er setninger fra visjonen som inspirerte oss da vi jobbet med konseptet.

Vi ser for oss at blågrønn struktur strømmer inn til et grått sentrum, brer seg utover og farger byrommet. Altså, en grønn strøm som tar over byen.

Samtidig som ordbildet dannet seg, fant vi et fotografi som visuelt representerte et formspråk vi likte.Bildet er fra et elveforløp der små øyer og løsmasser hoper seg opp og skiller vannveiene.

Figur 7

8

OVERORDNET ILLUSTRASJONSPLAN Illustrasjonen er en konseptuell overordnet plan. Den viser hvordan en grønn strøm kan strømme fra eksisternede blågrønn struktur og inn mellom kriker og kroker i byen.

Rødsberget

Det er viktig å utnytte ”til overs” arealene i byen.

Vi kan redusere de harde arealene ved å kle dem i vegetasjon. For eksempel i form av lommeparker, grønne grøfter, alléer og trerekker.

Disse feltene vil til sammen danne en større helhet av grønnstruktur og bidra positivt til biologisk mangfold.

Det viktig å påpeke at slike arealer bør ha grønsstruktur som består av varierte arter for økt biologisk mangfold.

Oscars gate

Peder Ankers gate Bakba

nken

Walkers gate

Walkers gate

Parkeringsplass

Bakba

nken

Parkeringsplass

Tista senter Parkeringsplass

Tistaelva

Tistaparken, Illustrasjonsplan Jernbane

LAA340 Oppgave 1C

Julie Emberland Ingrid Raknes

25.11.2022

A3, 1:2000

0

10

20

30

40

50

9

TISTA SENTER I DAG Dagens inndeling av lokaler i kjøpesenteret.

Innganegen i nord fører til klesbutikken Hennes og Mauritz, og inngangen i sør fører til bokhandelen Nordli.

Tista senter

FREMTID Ny løsning for inndeling av lokaler. Lokalene langs aksen deles opp slik at det skapes to nye, men mindre lokaler.

Med en ny og bredere glassgang som ikke leder til spesifikke butikker gjøres gjennomgangen innbydende og tilgjengelig. Inne i glassgangen kan det etableres en vinterhage som gjør at den grønne strømmen strømmer videre.

Jernbane

REGULERINGSPLAN

Figur 8

Forslag til reguleringsplan for Halden kommune. Planen foreslår tre nye mulige overganger over Tistaelva.

I DAG

GREP

FREMTID

Kjøpesenteret hendviser seg i liten grad til omgivelsene. De gule stiplede linjene er det generelle bevegelsesmønsteret før endringer.

En tydeligere akse på tvers av kjøpesenteret.

Det nye bevegelsemønsteret etter grep. Bedre kobling mellom park og kjøpesenter. Bevegelsen kan fortsette videre over den midterste overgangen i forslaget til reguleringsplan, og på den måten skape ytterligere tilgjengelighet til togstasjonen.

10

Tre

Busker

Tuftepark A’ Kafé

Staudebed 1

Stauder

Basketballbane

Lekeplass

Staudebed 2 Teglbelegg

Staudebed 3

A Staudebed 4

Teglbelegg

Grus

Gummidekke

Tista senter

Gummidekke

Gressplen

Tistaelva

Tistaparken, Illustrasjonsplan

0

LAA340 Oppgave 1C

Julie Emberland Ingrid Raknes

25.11.2022

A3, 1:750

5

10

15

20

25

HOVEDGREP I UTFORMINGEN AV PARKEN "SUNKEN GARDEN"

Parken brer seg over et terreng som er svært flatt. For at parken skal kunne ta imot overvann fra de omkringliggende grå strukturene er staudebedene og gressarealene langs med boligbebyggelsen nedsunket, nesten som en sunken garden.

FORMSPRÅKET

Det bølgende formspråket langs med parken i belegget og staudebedene er inspirert av elveforløpet fra konseptet. Belegget legger opp til bevegelse som ligner elvens strømninger, mens staudebedene strekker seg fram og skaper variasjon i bevegelsen slik løsmassene gjør.

HOVEDAKSEN

Den nye tilgjengeligheten gjennom Tista senter kobles på mulig overgang over Tistaelva i sør. Aksen strekker seg videre over parken i nord og leder mot et bygg satt av til sentrumsformål. Bygget gjøres om til en kafé som vil helst ser driftes av organisasjoner som Frelsesarmeen eller Kirkens bymisjon. Dette åpner opp for at flere kan ta seg råd til et hyggelig kafébesøk i solfylte omgivelser. Kaféens plassering i kjernen av området vil også gjøre at det strømmer flere folk i til resten av parken.

VEGETASJONEN

Vegetasjon i form av trær, busker og stauder tilføres. Plantene er ikke bare flotte å se på, men å kunne oppleve plantene gjennom året vil være en vesentlig opplevelsesverdi. For å bevare formspråket også om vinteren finner vi flere vintergrønne arter som bidrar ved å være romdannende elementer. Vi har valgt et bredt spekter av planter for økt biologisk mangfold.

Oppriss av vintersituasjon i parken.

Den lille haugen kan benyttes som akebakke.

12

MATERIALVALG TEGLSTEIN

TISTA SENTER

Vi ønsker å bruke markteglstein som hovedbelegg i anlegget.

Teglstein er mye brukt på bygningsakritekturen i området og bidrar derfor til økt stedsidentitet.

Å matche belegget i anlegget med fasaden på Tista senter skaper et sømløst uttrykk. De rødlige og brunlige tone i teglsteinene harmonerer godt med markteglen.

REFERANSEPROSJEKT Vi har latt oss inspirere av materialbruken i planforslaget for nye Ski Torg tegnet av Grindaker.

13

A’ A

A

Tistaparken, Teknisk plan LAA340 Oppgave 1C

Julie Emberland Ingrid Raknes

25.11.2022

A3, 1:200

0

1

2

3

4

5

6

7

TILTAK FOR OVERVANNSHÅNDTERING Som analysene viser består prosjektområdet og arealene rundt av en stor andel grå og tette flater med liten evne til å håndtere overvann på en bærekraftig måte. De tette flatene i kombinasjon med økende nedbørsmengder vil kunne føre til at overvann kommer på avveie, og i verste fall kan det ende i oversvømmelse og flom. Tiltakene som blir presentert vil kunne hindre dette og samtidig bidra til at overvannet fungerer som en ressurs. Prinsippsnittet viser overgangen mellom boligbebyggelsen i nord og parken.

TAKRENNE

GESSRENNE

VEGETASJON

Takrennene er ikke koblet til ledningsnettet slik at regnvannet transporteres videre via åpen overvannshåndtering. I motsetning til konvensjonell rørbasert drenering blir regnvannet her håndtert lokalt.

Vannet har nå komme til parken og befinner seg i en gressrenne. Her kan overvannet infiltrere gjennom jordoverflaten, og det kan transporteres videre.

Eksisterende trær bevares samtidig som ny vegetasjon tilføres. De vegetasjonskledde dekkene øker fordampningen og minsker avrenning.

Vann evaporerer fra jorden og andre fuktige overflater, samtidig som vann transpirerer fra plantenes overflate.

GRESSPLEN VANNRENNE Videre føres vannet i åpne vannrenner bestående av smågatestein satt i betong. Steinenes rue overflate vil bidra til å forsinke avrenningen. Vannrennene i tilknytning til takrennene strekker seg over fortauet på tvers og kobles på en litt bredere vannrenne som går langs med fortauskanten og kjørefeltet. Her transporteres overvannet videre over veien i vannrenner med litt mer fall og deretter inn til parken. Vannrenne som går på tvers av kjørefeltet er strategisk plassert før sluk. Slik minimeres mengden overvann som slippes på det kommunale ledningsnettet. I tillegg er den opprinnelige kantsteinen mellom kjørefeltet og parken fjernet for å føre vannet direkte til infiltrerbare arealer i parken.

Overvannet fra flere gressrenner samles opp i en større gresskledd forsenkning. Her vil vannet infiltrere, og ved større nedbørsmengder vil gressplenen kunne magasinere og fordrøye vannet. At vannet håndteres i et åpent system vil kunne gi en opplevelsesverdi ved at folk får kunnskap om hvordan overvannet håndteres.

Løsmassene på stedet består av marin avsetning og fyllmasser. Dette må undersøkes nærmere, men det er sannsynlig at det vil være nødvendig å grave seg litt ned for å så fylle på med sandholdig jord for å bedre infiltrasjonsevnen. Når gressplenen er tørr vil den kunne benyttes til rekreasjonsmessige formål som lek og solbading.

15

SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD AV TILTAK FOR OVERVANNSHÅNDTERING TAKRENNE

VANNRENNE

GRESSRENNE

GRESSPLEN

VEGETASJON

Løv, grener og annet som akkumuleres i takrennene fjernes slik at regnvann ikke blir stående eller renner over, men heller transporteres videre. Når takrennene renses løpende vil også de andre leddene i den åpne overvannshåndteringen fungere bedre og være lettere å vedlikeholde. Dette bør gjøres minst 2 ganger om året.

Her som i takrennene, er det nødvendig å fjerne uønskede materialer som samler seg opp og forhindrer vannets løp. Vannrennene bør feies 6-12 ganger i året. I tillegg må eventuelle skader og fuger som ikke er tette rettes opp i fortløpende. Ved å gjøre vedlikehold og rette opp i skader i de tidligere leddene så fort som mulig forhindrer man større vedlikeholdsoppgaver i de senere leddene.

I gressrennene er det viktig at man ikke gjødsler for mye. Dette fordi det ikke er ønskelig med for mye vegetasjon da rennene skal være så frie som mulig slik at de kan ta imot overvann. For å hindre at plenen ikke hever seg og vannet tar andre veier, bør gressrennene renses for avklipp, løv og avfall som samler seg opp 1-2 ganger i måneden. Gresset klippes 1-3 ganger i måneden i vekstsesongen.

Gresset klippet 1-3 ganger i måneden etter behov i vekstsesongen. Blader, avklipp og sedimenter fjernes minst 2 ganger i året. I tillegg bør volumet på forsenkningen kontrolleres hvert andre år. Plenen vertikalskjæres minst 1 gang i året for å sikre luft til røttene til gresset.

Dette gjør at gressplenen lettere kan ta opp næring og vann. Infiltrasjonsevnen bør kontrolleres hvert 5. år eller ved behov.

Når vegetasjonen er i god vekst har den større kapasitet til fordøyning.

Drift av vegetasjon beskrives ytterligere på side 20.

Sluk

N

16

LEKEPLASSEN Perspektiv av lekeplassen sett fra hovedaksen mot vest. Bølgende former som strømmer i et lilla dekke brytes opp av påler, balanseballer og trampoliner. Det er tenkt at pålene skal kobles sammen med tau på ulike måter slik at de kan benyttes til å slenge seg mellom, huske med og lignende. Vegetasjonen bidrar til å gi plassen en romlig verdi ved at den rammer inn området.

17

PLANTEVALG THE ORANGE AND PURPLE MIX

Kode

Latinsk navn

Norskt navn

Plantetype

Herdighet

Høyde

Blomstringstid

Farge

Lysforhold

Kode

Latinsk navn Fyllplante

Norskt navn

Plantetype

Herdighet

Høyde

Blomstringstid

Farge

Lysforhold

Verbena bonariensis Fyllplante

Kjempeverbena

Fyllplante

Sommerblomst

130-150 cm

Juli-august

Fiolett

Sol

Verbena bonariensis Leddplante

Kjempeverbena

Fyllplante

Sommerblomst

130-150 cm

Juli-august

Fiolett

Sol

Delphinium 'Black Knight' Leddplante Heliopsis helianthoides 'Bleeding Hearts' Delphinium 'Black Knight' Sanguisorba officinalis 'Tanna' Heliopsis helianthoides 'Bleeding Hearts'

Ridderspore 'Black Knight'

Leddplante

H7

100-150 cm

Juli

Purpur

Sol

Rusoløye ‘Bleeding Hearts’ Ridderspore 'Black Knight' Blodtopp 'Tanna' Rusoløye ‘Bleeding Hearts’

Leddplante Leddplante Leddplante Leddplante

H5 H7 H4 H5

50-100 cm 100-150 cm 70 cm 50-100 cm

Juli-september Juli Juni-juli Juli-september

Oransje, purpur blader Sol-halvskygge Purpur Sol Burgunder Sol Oransje, purpur blader Sol-halvskygge

Sanguisorba officinalis 'Tanna' Støtteplante

Blodtopp 'Tanna'

Leddplante

H4

70 cm

Juni-juli

Burgunder

Aster amellus Støtteplante Astrantia major 'Star of Beauty' Aster amellus Aquilegia Astrantia major 'Star of Beauty' Geum coccineum Aquilegia Primula x bullesiana Geum coccineum Scabiosa caucasica Primula x bullesiana

Bergasters

Støtteplante

H5

40-60 cm

August-oktober Fiolett

Sol

Storstjerneskjerm ‘Star of Beauty’ Bergasters Akeleie Storstjerneskjerm ‘Star of Beauty’ Prakthumleblom Akeleie Etasjeprimula Prakthumleblom Kaukasusscabiosa Etasjeprimula

Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante Støtteplante

H8 H5 H8 H8 H8 H8 H4 H8 H4 H4

50-60 cm 40-60 cm 20-60 cm 50-60 cm 20-50 cm 20-60 cm 40cm cm 20-50 cm 50-80 cm 40cm cm

Juli-august August-oktober Juni-juli Juli-august Juni-juli Juni-juli Juni-juli Juni-juli Juli-oktober Juni-juli

Purpur Fiolett Fiolett Purpur Oransje Fiolett Flere farger Oransje Fiolett Flere farger

Sol-halvskygge Sol Sol, men tåler skygge Sol-halvskygge Sol-halvskygge Sol, men tåler skygge Sol-halvskygge Sol-halvskygge Sol Sol-halvskygge

Scabiosa caucasica Bunndekke

Kaukasusscabiosa

Støtteplante

H4

50-80 cm

Juli-oktober

Fiolett

Sol

Epimedium x rubrum Bunndekke Galium odoratum Epimedium x rubrum Geranium phaeum 'Samobor' Galium odoratum Lamium maculatum Geranium phaeum 'Samobor' Omphalodes verna Lamium maculatum

Bispelue

Bunndekker

H6

40 cm

Mai

Rosa

Sol-skygge

Myske Bispelue Storkenebb ‘Samobor’ Myske Flekktvetann Storkenebb ‘Samobor’ Vårkjærminne Flekktvetann

Bunndekker Bunndekker Bunndekker Bunndekker Bunndekker Bunndekker Bunndekker Bunndekker

H4 H6 H4 H4 H8 H4 H5 H8

20 cm 40 cm 40-50 cm 20 cm 20 cm 40-50 cm 20 cm 20 cm

April-juni Mai Juni-juli April-juni Mai-september Juni-juli April-mai Mai-september

Hvit Halvskygge-skygge Rosa Sol-skygge Purpur Sol-skygge Hvit Halvskygge-skygge Rosa, hvite bladerSol-skygge Purpur Sol-skygge Lyseblå Sol-skygge Rosa, hvite bladerSol-skygge

Omphalodes verna

Vårkjærminne

Bunndekker

H5

20 cm

April-mai

Lyseblå

Sol

Sol-skygge

Prydgress Ca

Koreansk hagerørkvein

Leddplante

H5

120 cm

August-oktober Sølv

Sol-halvskygge

Mi Ca

Calamagrostis brachytricha Prydgress Miscanthus sinensis 'Kleine Silberspinne' Calamagrostis brachytricha

Silkekinagress 'Kleine Silberspinne' Koreansk hagerørkvein

Leddplante Leddplante

H3 H5

140-160 cm 120 cm

September Rød August-oktober Sølv

Sol Sol-halvskygge

Mi

Miscanthus sinensis 'Kleine Silberspinne' Løker og knoller

Silkekinagress 'Kleine Silberspinne'

Leddplante

H3

140-160 cm

September

Rød

Sol

Crocus augustifolius Løker og knoller Crocus vernus Crocus augustifolius Narcissus pseudonarcissus Crocus vernus

Solkrokus

Løk

H6

10 cm

mars

Orange

Sol-halvskygge

Vårkrokus Solkrokus Påskjelilje Vårkrokus

Løk Løk Løk Løk

H7 H6 H6 H7

10 cm 10 cm 30 cm 10 cm

mars mars April-mai mars

Lilla Orange Gul Lilla

Sol-halvskygge Sol-halvskygge Sol-halvskygge Sol-halvskygge

Narcissus pseudonarcissus Busker

Påskjelilje

Løk

H6

30 cm

April-mai

Gul

Sol-halvskygge

Buksbom

Vintergrønn

H4

150 cm

Mai

Vintergrønn

Sol-halvskygge

Fo Bu Rh Fo

Buxus sempervivens BERGMANNEN E ('Eplber') Busker Forsythia x intermedia ‘Northern Gold’ Buxus sempervivens BERGMANNEN E ('Eplber') Rhododendron 'Orange Beauty' Forsythia x intermedia ‘Northern Gold’

Praktgullbusk 'Northern Gold' Buksbom Vintergrønn og blomstrer tidlig Praktgullbusk 'Northern Gold'

Løvfellende busk H5 Vintergrønn H4 Vintergrønn H4 Løvfellende busk H5

150 cm 150 cm 70 cm 150 cm

Mars-Mai Mai Mai-Juni Mars-Mai

Gul Vintergrønn Orange Gul

Sol Sol-halvskygge Halvskygge Sol

Rh

Rhododendron 'Orange Beauty' Trær

Vintergrønn og blomstrer tidlig

Vintergrønn

H4

70 cm

Mai-Juni

Orange

Halvskygge

A

Hjertetre

Løvtre

H5

April-Mai

Rosa

Sol-halvskygge

B A C B

Cercidiphyllum japonicum Trær Fagus sylvatica Cercidiphyllum japonicum Prunus padus 'Colorata' Fagus sylvatica

Bøk Hjertetre Hegg 'Colorata' Bøk

Løvtre Løvtre Løvtre Løvtre

H5 H5 H6 H5

Mai-Juni April-Mai Mai-Juni Mai-Juni

Rosa Rosa

Sol-Halvskygge Sol-halvskygge Sol-halvskygge Sol-Halvskygge

C

Prunus padus 'Colorata'

Hegg 'Colorata'

Løvtre

H6

Mai-Juni

Rosa

Sol-halvskygge

Bu

18

PLANTEPLAN STAUDEBED

STAUDEBED 2 146 m^2

STAUDEBED 4

STAUDEBED 1

78 m^2

41 m^2

STAUDEBED 3 Mikset beplanting gjøres ved å dele inn plantene i tre ulike lag. Bunndekkere, støtteplanter og leddplanter. Bunndekkere er de laveste plantene, støtteplantene er mellomstore og leddplantene er de høyeste. Bunndekkere tar 45% av bedets totale areal, og det samme gjør støtteplantene. Leddplantene utgjør 10% av det totale arealet. Per kvadratmeter plantes det 9 til 11 planter som følger prosentinndelingen.

Figuren til venstre viser hvordan staudene skal settes ut.

30 m^2

Mixed planting 0

Løkene Crocus og Narcissus plantes etter samme prinsipp. Her skal plantene fordeles slik at de to crocuskultivarene utgjør 50% av feltene og de resterende 50 prosentene er Narcisuss. Det skal plantes 20 løk pr m^2. Se plantelise på side 20 for kultivarnavn.

5

10

1:200/A3

HVA ER MIKSET BEPLANTNING? Nye impulser fra Europa utfordrer måten vi planter stauder på i Norge i dag. Tradisjonelt sett velger vi ulike stauder som vi plasserer i grupper utover et felt, for deretter å repetere mønsteret etter behov. Dette kalles blokkvis beplanting. Som en motreaksjon på dette designprinsippet er det utviklet en teknikk som heter mikset beplanting. I et mikset plantebed vil staude-artene stå tilsynelatende tilfeldig plassert. Dette skaper et mer naturalistisk uttrykk enn blokkvis beplanting.

HVORFOR VELGE MIKSET BEPLANTNING?

Fordelene med mikset beplanting er at det skaper et staudebed som krever mindre vedlikehold.

For det første vil de bunndekkende staudene sørge for å dekke til jorden slik at ugress ikke får tilgang, og minsker dermed behovet for luking. For det andre vil bedets visuelle uttrykk være mer tilgivende dersom det er en art som ikke trives på området. I blokkvis beplanting vil arter som ikke trives skille seg ut, fordi de synes godt på plassen de står i. I mikset beplanting vil de omkringliggende plantene simpelthen dekke over. Til sist vil bedet endres i takt med årstidene.

Dette fordi det er litt av hver enkelt art spredt utover hele bedet. Det gjør at hver art har sin tid til å skinne, og distraherer for plantene som ikke er på sitt fulle potensiale.

19

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGETASJON De første to til tre årene regnes som etableringsfasen for beplantingen. Under etableringsfasen er det viktig å stelle ekstra godt med plantene, slik at de klarer å etablere et godt plantedekke.

• Legg ut plantejord i bedene. Plantejorden skal ha god tilgang på oksygen, næring og være tilpasset formålet til bedene. I perioder kan det være mye nedbør, så jordblandingen bør inneholde noe sand. Leirholdig jord bør unngås.

• Løsne overlatejorden 4-6 ganger i vekstsesongen. Dette bedrer sirkulasjonen av oksygen i jorden.

• Plant plantene om våren etter siste frostnatt. På østlandet kan dette være midt i mai . Dette gjelder ikke løkene, som settes ut om høsten.

• Man må påse å vanne plantene ekstra i etableringsfasen. Dersom det er en tørr sommer kan det være nødvendig med vannposer rundt nyetablerte trær. Sprinkelanlegg for staudebedene vil være gunstig dersom det er behov for mye vanning.

• Ekstra gjødsling må påregnes dersom det regner eller vannes mye.

• Dersom ugras forekommer skal det lukes bort umiddelbart. Ugras er svært konkurransedyktig, og kan hindre vekst av prydplantene.

• Etter 1 til 2 år har man et bedre inntrykk av hvilke planter som trives på området. Artene som ikke trives bør byttes ut med arter som er bedre skikket til forholdene på stedet.

• Dersom det oppstår synlig erosjon bør løsmassene fylles på. Man må også forhindre at videre erosjon oppstår.

• Om høsten skal løv fjernes fra bedene.

• Staudene som skal beskjæres eller klippes ned, klippes om høsten. Prydgraset har stor estetisk verdi om vinteren og beskjæres derfor i februar-mars.

• Beskjæring av busker og trær skal gjøres av faglærte gartnere eller anleggsgartnere.

Sangusorbia officinalis ’Tanna’

Figur 9

Figur 10

Heliopsis helianthoides ’Bleeding Hearts’

Selv om vi må regne med større nedbørsmengder i tiden framover, vil området også være utsatt for mye tørke. Det har vi tatt i betraktning da vi valgte planter. Likevel vet man ikke helt hvordan plantene vil oppføre seg på stedet. Derfor kan justeringer forekomme.

BLOMSTRING GJENNOM ÅRET Lang blomstringstid kan skape glede for både mennesker og insekter. De tidligste blomstene kan dukke opp allerede i mars-april.

Da popper det opp knall gule blomster på bar kvist på praktgullbuskene. Samtidig blomstrer krokusen i mars, før påskeliljen tar over i april-mai. I mai er det rhododendronbuskenes blomstring som står for tur. Blomstrer gjør også heggtrærne, med sine lyserosa blomster. Mai er måneden der de fleste plantene vekkes til livet. Parken vil nå bli litt og litt grønnere for hver dag som går. I staudefeltet vil artene storknebb, myske og bispelue også blomstre i mai. De fleste staudene blomstrer i juni-august. Da står parken på sitt mest prydfylle, og det bogner av insekter og fugleliv. Likevel vil det fortsatt være noen stauder som venter med å blomstre til høsten kommer. Fra september til oktober kan scabiosa, bergasters og rusoløye fortsatt stå i blomst. Om vinteren avtar plantenes aktivitet. Likevel er det eviggrønne arter som bidrar til å sette farge på parken. Buksbom, rhododendron, og bunndekkerne bispelue og myske er eksempler på dette. Prydgraset som settes i de miksede plantebedene vinser ikke ned om vinteren, og pryder derfor parken helt til de kuttes ned i mars. I perfekt tid før krokusen på ny spretter opp.

Figur 11

Miscanthus sinensis ’Kleine Silberspinne’

Verbena bonariensis

Figur 12

Inspirasjonsbilde, figur 13

20

ÅRSTIDSVARIASJON Plante

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Mixed planting: The orange and purple mix Fyllplante Verbena bonariensis Leddplante Delphinium 'Black Knight' Heliopsis helianthoides 'Bleeding Hearts' Sanguisorba officinalis 'Tanna' Støtteplante Aster amellus Astrantia major 'Star of Beauty' Aquilegia Geum coccineum Primula x bullesiana Scabiosa caucasica Bunndekker Epimedium x rubrum Galium odoratum Geranium phaeum 'Samobor' Lamium maculatum Omphalodes verna Block planting Calamagrostis brachytricha Miscanthus sinensis 'Kleine Silberspinne' Løker og knoller Crocus augustifolius Crocus vernus Narcissus pseudonarcissus Busker

Rhododendron 'Orange Beauty' Buxus sempervivens BERGMANNEN E ('Eplber') Forsythia x intermedia ‘Northern Gold’

Trær Prunus padus 'Colorata' Cercidiphyllum japonicum Fagus sylvatica

21

REFLEKSJON Oppgave 1B var å skrive kontrakt for arbeidet med fordypningsoppgaven. Her tok vi flere valg som har hjulpet oss å holde oss på rett spor gjennom hele arbeidet. Vi definerte hva vi ønsket å fokusere på i oppgaven, produkter vi ønsket å levere og konseptet. Til tross for dette innså vi etter hvert at det ikke var relevant å jobbe med alle punktene fra kontrakten. For eksempel ønsket vi å se på mulige grønne koblinger mellom eksisterende grønnstruktur i en større skala over Halden, men innså at det holdt med en konseptuell plan for så å utforme en av stedene som kan bli en del av en større helhet på sikt.

Når det kom til valg av konsept ønsket vi et konsept som kunne hjelpe oss i å ta valg i alle deler av prosjektfasen. I starten var vi inne på flere konsepter som fungerte godt på et overordnet nivå, men som ble lite konkrete da vi skalerte oss ned. Vi valgte konseptet “Grønn strøm” fordi det ga billedlige assosiasjoner, samtidig som det kunne knyttes til den overordnede visjonen. Vi synes konseptet har fungert godt, fordi vi var stort sett enige om de viktige grepene i oppgaven.

En utfordring på prosjektområdet er at det er svært flatt. Når vi i tillegg skal jobbe med vann var det vanskelig å bearbeide de få kotene som er der til å føre vannet dit vi ønsket. En mulig løsning på dette hadde vært å jobbe med 1 centimeters koter, eller grave parken ytterligere lengre ned.

22

REFERANSELISTE

Halden kommune (2020). Detaljregulering Tista senter. Tilgjengelig fra: https://www.halden.kommune.no/_f/p1/ia0daa71a-558c-4a30-a3f4-2f5dbb40af18/tista-senter_29-05-2020.pdf (lest 29.11. 2022).

Halden kommune. (2017). Temakart, Flomsoneområde. Tilgjengelig fra: https://www.halden.kommune.no/tjenester/samfunn-og-samskaping/planer/kommunedelplaner/sentrumsplan/ (lest 29.11.2022).

Halden kommune. (2017). Temakart, Hensynssoner. Tilgjengelig fra: https://www.halden.kommune.no/tjenester/samfunn-og-samskaping/planer/kommunedelplaner/sentrumsplan/ (lest 29.11.2022).

Halden kommune. (2017). Temakart, Plankart kommunedelplan sentrum 2017 - 2029. Tilgjengelig fra: https://www.halden.kommune.no/tjenester/samfunn-og-samskaping/planer/kommunedelplaner/sentrumsplan/ (lest 29.11.2022).

Halden kommune. (2021). Stasjonsområdet Halden. Høring fra Halden kommune 12/2021. Tilgjengelig fra: https://www.arealplaner.no/3001/arealplaner/315 (lest 29.11.2022).

Jensen, M. B., Backhaus, A. & Fryd, O. (2020). Regn med mere. Forlaget Grønt Miljø.

Kommunekart. (2022). Kommunekart Pluss Halden. Tilgjengelig fra: https://kommunekart.com/klient/halden/pluss (lest 29.11.2022).

Lindholm, O., Endresen, S., Thorolfsson, S., Sægrov, S., Jakobsen, G. & Aaby, L. (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Hamar: Norsk Vann BA. NGU. (u.å.). Temakart, løsmassegeologi. Tilgjengelig fra: https://geo.ngu.no/kart/arealis_mobil/ (lest 29.11.2022).

NIBIO. (u.å). Kilden. Tilgjengelig fra: https://kilden.nibio.no/?topic=arealinformasjon&lang=nb&X=7195706.12&Y=275054.87&zoom=0&bgLayer=graatone_cache (lest 29.11.2022).

Sindby-Larsen, K. (2016). Regn vand: Hvordan? Sådan! Kristoffer Sindby-Larsen.

Tista Senter. (u.å.). Butikkoversikt. Tilgjengelig fra: https://tistasenter.no/butikker (lest 29.11.2022).

Tønsberg, T. (2018). Stauder for norske forhold. Oslo: Cappelen Damm.

Tønsberg, T., Ingebretsen, K. (2020). Stauder: Hvilken plante hvor. Oslo: Cappelen Damm. Ødegård, I. M. (2022). Tiltaksliste for håndtering av overvann - overvann som ressurs. Ås: Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (forelesning 28.09.2022). Østfold Kollektiv. (u.å.). Sanntidskart. Tilgjengelig fra: https://sanntid.ostfold-kollektiv.no/#/schedules/lineStops?lineId=NO_OSTFOLD-34&lineDirection=Halden%20bussterminal&lang=no&d=now (lest 29.11.2022).

BILDER Figur 1, 2, 3, 4, 5, 6. Google Maps. (2020). Tilgjengelig fra: https://www.google.com/maps/place/Halden/@59.1265631,11.2638368,11z/ data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464412eee6f99ce3:0xb721be206db3bc9f!8m2!3d59.1329964!4d11.387457 (lest 29.11.2022) Figur 7. Grayson, T. (u.å). Tilgjengelig fra: https://www.iucn.org/news/water/202006/bridge-transboundary-water-cooperation-east-and-southern-africa (lest 29.11.2022) Figur 8. Halden kommune. (2021). Stasjonsområdet Halden. Tilgjengelig fra: https://plnstoragejbyz5.blob.core.windows.net/halden3001/G-741/Behandlinger/120/Dokumenter/Planprogram%2009_12_2021.pdf?sv=2021-0806&se=2022-11-30T20%3A47%3A30Z&sr=b&sp=r&sig=TYPma6pADOpPw2xDTgQBdOjnwuNBMe%2FgIqn6TKBnYOM%3D (lest 29.11.22).

Figur 9. Chugg, T. (u.å.). Tilgjengelig fra: https://www.gardensillustrated.com/plants/flowers/sanguisorba-best-growing-cultivate/ (lest 01.12.22).

Figur 10. Bluestone Perennials. (u.å.). Tilgjengelig fra: https://www.bluestoneperennials.com/HEBH.html (lest 01.12.22).

Firgur 11. Hekkplanterdirekte. (u.å.). Tilgjengelig fra: https://www.hekkplanterdirekte.no//miscanthus-sinensis-kleine-silberspinne-pm0011013.html (lest 01.12.22).

Figur 12. Vi i villa. (u.å.). Tilgjengelig fra: https://viivilla.no/hage/planteleksikon/verbena-alt-du-trenger-a-vite-om-den-hoye-lilla-blomsten/ (lest 01.12.22).

Figur 13. Design West. (u.å.). Tilgjengelig fra: https://www.designwest.org.uk/from-grey-to-green/?fbclid=IwAR0lQPW2_b-a3DYxCXaiLQhBP6ccVm6QVl4frc8MegrCsuLPBRnjPw76LxI (lest 01.12.22).

23