PÅ SPISSEN | 05-2013

AUGUST | SEPTEMBER

MAGASINET

05|13

HEVER TEMPERATUREN PÅ SAMFUNNSDEBATTEN

Stortingsvalget:

SLIK VIL DE STYRE INDUSTRI-NORGE! STORTINGSPARTIENE SVARER. LEIF SANDE, ASLAK BONDE OG STEIN LIER-HANSEN ANALYSERER: - INDUSTRIEN HAR MEST Å FRYKTE FRA DE SMÅ. SIDE 16-27

12

Duellen: Ryssdal møter Johansen.

28

Profilen: Harald “Siva” Kjelstad.

32

Politikk: Ungdomspartienes visjoner.

PETROLEUM HANDLER OM ARBEID, VELFERD OG MILJØ Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.

Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene fra petro­ leumsvirksomheten for befolkningen i nærområdene

INDUSTRI ENERGI

blir størst mulig og med be­tydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser, skatte­inntekter, utdan­ ningsmuligheter og lokal velferd.

Industri Energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.

Design: jean jahren © industri energi - 2013

Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte.

Forsvar­ l ig aktivitet vil gi viktige kompetanse­ arbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.

AUGUST/SEPTEMBER HELST UTEN DE SMÅ: En regjering med eller uten småpartiene vil bety lite i de store spørsmålene, men mye i de små, mener Leif Sande, Aslak Bonde og Stein Lier-Hansen.

Magasinet

(Foto: Ola Sæther)

VI SKAL IKKE MANGE ÅRENE TILBAKE I TID FØR DET VAR EN FIENDTLIGHET OVERFOR FOR EKSEMPEL SMELTEVERKENE, OG DET SATTE HELE INDUSTRIEN I MISKREDITT LEIF SANDE, INDUSTRI ENERGI

PåSpissen utgave 5, august/september 2013

Innhold Hovedsaken:

Bedriften:

Forbrenningstoaletter fra Ecotech i Lyngen kommune gir utedoen hard konkurranse.

Duellen:

18

Ikke Knoll og Tott

12 16

Raymond Johansen (Ap) og Lars Arne Ryssdal (H) vil ikke framstå som kliss like. Dette skiller de røde fra de blå.

Kronikk:

Revolusjonen ingen oppdaget Industridelen av Næringsmeldingen var utdatert allerede da den kom i juni, skriver redaktør Hogne Hongset.

Frykter småpartiene

Stort valgtema: Stortingspartiene svarer, Aslak Bonde, Leif Sande og Stein Lier-Hansen analyserer.

Profilen:

25 år på topp i Siva

28

Harald Kjelstad har oppdaget at Champs-Élysées gjør ham mer trist enn glad.

Politikk:

Hvor er rebellene?

32

Ungdomspartiene sier hva de vil med industripolitikken. De unge lovende skiller seg ikke nevneverdig fra mødrene.

[ INNHOLD ]

08

Utedodødaren

3

Valget er enkelt!

Spesialtilbud på strøm til deg som er medlem av Industri Energi Les mer og bestill Fjordkraft Topp 3 Garanti på fjordkraft.no/industrienergi

STRI ENER GI DU IN

UNGDO

Når:

25-27 oktober 2013

MSKONFERANSE

Hvor:

Stavanger airport Hotell (Sola)

Hvem:

alle unge medlemmer i induStri energi

påmelding: www.ungdomSkonferanSen.no

PÅ S P I S S E N

Opptatt av samfunnets virkelige verdier

Hogne Hongset

Utgiver: Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger Tlf: +47 90 80 77 11

Ansvarlig Redaktør: Hogne Hongset hogne@påspissen.no Tlf: +47 918 36 363

Redaksjon:

Alf.inge@påspissen.no

Redaksjonsråd:

Silje Aspholm Hole, SIVA Jørn A. Sund-Henriksen, Norges Rederiforbund Asle Skredderberget, forfatter og rådgiver Petter Haugan, SINTEF Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Roar Flåthen, tidl. LO-leder

Daglig leder:

Herman Berg herman@påspissen.no Tel: +47 982 16 668

Grafisk avdeling: grafisk@petro.no jarle@petro.no lena@petro.no

Art Director:

Jean Jahren jean@petro.no Tel: +47 994 39 204 Forsidefoto: Ola Sæther Trykk: Kai Hansen www.påspissen.no

Rettigheter:

PåSpissen utgis på basis av redaktørplakatens retningslinjer.

Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse AS.

“Den norske modellen” Politikere over hele skalaen vil ha ære for “den norske modellen”, og la den leve videre. Da må de la industrien få levedyktige kår - over hele landet.

Leder: Hogne Hongset Noen mener samtidig at det er en tilsnikelse å snakke om en spesielt norsk modell. Sverige blir ofte nevnt som et like typisk eksempel på en «nordisk» samfunnsmodell.

Likhetspunktene er da også mange. Men den norske varianten skiller seg fra den svenske på et avgjørende punkt. Sverige valgte for mange ti-år siden å velge en bymodell for framtidens Sverige. Den svenske glesbygden ble i stor utstrekning gitt opp og nedlagt. Virkningen ser alle som passerer riksgrensen i retning øst. Mot grensen kjører du gjennom bygder og større og mindre industrisamfunn der folk lever og arbeider.

Over grensen griner nedlagte bruk og øde bygder og småsteder mot deg.

Mange har meninger om hva som var «best» av de åpenbart ulike valgene norske og svenske politikere gjorde. Det viktige i denne sammenhengen er likevel å erkjenne at forskjellen i utvikling mellom Norge og Sverige IKKE skjedde som en konsekvens av noen naturlov. Jorda er ikke mindre grøderik på svensk side av grensen. Det er heller ikke slik at økonomiske lover fungerer ulikt øst og vest for Kjølen. Men innenfor både naturlover og økonomiske lover kan det drives politikk. Og ulikheten mellom svensk og norsk samfunnsmodell har oppstått nettopp som resultat av bevisste politiske valg, i begge land. Den viktigste lærdommen av det får vi altså ikke av å diskutere hva som ble den «smarteste» modellen, men å slå fast at utviklingen av samfunnet i stor grad kan styres av politiske valg!

Forutsetningen for denne typen politiske valg er enkel. Vi må ha politikere som skjønner at det er mulig å velge, som ser mulighetene og som er villige og sterke nok til å ta valg. Sverige valgte å legge ned «glesbygden», Norge valgte en annen kurs. Våre politikere den gangen ville opprettholde et bosettingsmønster som er utviklet gjennom århundrer, og bygge samfunnet videre på en balansert utvikling mellom levende bygder og levende byer. Det betyr bl.a at de ville beholde produserende industri rundt om i landet. Det var et kvalitativt valg, der økonomiske kriterier ble supplert med elementer som ikke alltid lar seg måle enkelt i kroner og øre.

9. september velger vi et nytt Storting. Denne gangen får vi uvanlig mange nye representanter, og det finnes som kjent tre typer politikere: De som kommenterer det som skjer, de som får ting til å skje,- og de som lurer på hva som skjedde. Måtte valget gi oss mange av type 2, og at de alle ønsker å satse videre på industri – over hele landet!

Partienes industripolitikk er hovedtema i denne utgaven Godt valg!

Hogne Hongset

[ LEDER ]

Industri Kompetanse AS

5

Næringspolitikk:

Ønsker vi et politikerstyrt Statoil?

Politikerne synes selv å vite langt bedre enn Statoils ledelse hvordan selskapet best bør drives.

Tekst: Ivar Sætre

Leserbrev Ytringsfrihet

På disse sidene

kan du få dine meninger på trykk. Vi ønsker spisse innlegg om viktige saker.

Ta kontakt med oss! redaksjonen@påspissen.no

Stavanger Aftenblad har den siste tiden hatt flere store oppslag om Statoils mulige planer om utflagging av noen hundretalls, muligens opptil 1000, stillinger.

Spesielt lokale, men også nasjonale, politikere har tatt sterkt til motmæle mot selv antydninger om slike planer.

Men er et politikerstyrt Statoil (med mer populære ord demokratisk styrt) noe vi ønsker? I så fall kan interesserte lesere ta et blikk på historien til det venezuelanske statsoljeselskapet PDVSA de siste 10 åra (se for eksempel Wikipedia, eller Economist-artikkelen «Up in smoke»). Fra å være et av verdens mest veldrevne (og største) oljeselskap på slutten av 90-tallet, har det etter 2003 gått jevnt nedover. Da ble PDVSA omgjort til den bolivarianske statens sparegris. Kun en ti-dobling av oljeprisen har gjort det mulig å holde hodet over vannet.

Oppgaven er løst Mange politikere (og andre) henviser til bakgrunnen for opprettelsen av Statoil, nemlig å være statens redskap for utvikling av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. En viktig oppgave for selskapet var å sikre at det ble bygget opp lokal norsk kompetanse, og at petroleumsressursene ble tilfredsstillende utviklet. Det kan knapt herske tvil om at denne oppgaven er løst på en eksemplarisk måte (i samarbeid med Oljedirekoratet, Petroleumtilsynet, Stortinget og norsk industri).

[ LESERBREV ]

Men på 90-tallet begynte Statoil å bevege seg utenfor Norges grenser, og i 2002 ble selskapet delvis privatisert, og det ble børsnotert i Oslo og New York. Dette har gradvis endret Statoil til et middels stort/stort globalt oljeselskap. Det må derfor styres som et globalt selskap, og ikke etter norske politikeres ønsker. Den logiske konsekvensen hadde vært å selge hele den statlige andelen av selskapet.

6

Kompetansen er bygd opp Det er heller ikke lenger behov for Statoil for å «sikre» norsk kompetanse. Kompetansen er allerede bygd opp, og vil høyst sannsynlig kunne utvikles videre like godt uten et statlig eierskap. Det norske politikere imidlertid må sørge for, er å legge forholdene til rette for at eksisterende bedrifter kan utvikles videre og nye etableres.

Det gjelder all slags næringsvirksomhet, og må i størst mulig grad gjøres med generelle virkemidler, ikke ved at politikere blander seg inn i ledelsen av selskapene.

Fordi den norske petroleumsvirksomheten er så viktig, og konsekvensene av gale avgjørelser kan bli så store, er det spesielt viktig å stille krav om at all ansvarlig ledelse, og en stor del av teknisk ekspertise, er stasjonert i Norge. Virksomheten utenfor Norge er det de aktuelle lands regjeringer som må være ansvarlig for å stille nødvendige krav til.

Av økonomiske hensyn vil det i lengden være umulig å styre utflagging av utvalgte aktiviteter, uten at de aktuelle selskap i lengden svekkes. Det bør derfor heller ikke være noe politisk mål. Det er forøvrig et stort paradoks at hele overskuddet fra den norske petroleumsvirksomheten, det vil si Oljefondet, i realiteten er en fordring på utenlandske tjenester. Den store, fremtidige utfordringen for Norge er å sørge for at disse tjenestene ikke benyttes til å kjøpe varer eller tjenester som vi helst burde produsere selv. Gjør vi ikke det, kan vi risikere at vi importerer alt vi trenger.

Som mange andre har hevdet, bør derfor en stor del av Oljefondet benyttes til utbygging av infrastruktur, men uten at kostnadene for dette skyves over på brukerne gjennom bomavgifter etc. Dette vil umiddelbart gjøre virksomhet i Norge mer konkurransedyktig. Kanalisering av ressurser til forskning/utdanning er en annen mulighet, men heller ikke her bør politikerne gjøre annet enn å legge forholdene til rette for verdiskapende virksomhet. Verdiskapingen må det i første rekke være aktørene som er ansvarlige for å planlegge og utvikle, i samarbeid med finansielle samarbeidspartnere (som «New venture») eller offentlige fond.

Dårlig instrument Vi bør alle være enige om at et bærekraftig fremtidig Norge kontinuerlig må sørge for den verdiskaping som er nødvendig for å opprette ønsket levestandard. Et politikerstyrt Statoil er et dårlig instrument.

Kommentaren sto opprinnelig på trykk i Stavanger Aftenblad n

Leserbrev:

Vaklende industri, voksende skog Produksjonsevnen i norsk skog er høyere enn tidligere antatt.

Det betyr mer råstoff til industrien, fortsatt økt karbonbinding og mer skog til andre formål, som vern og friluftsliv. I over fem hundre år har skog- og trebaserte næringer vært viktige for Norge. Nå er vesentlige deler av skogsindustrien i ferd med å bli utradert.

Vi står ved et skogpolitisk veiskille: Fornye industrien eller legge den død.

Samtidig viser nyere forskning at vi har langt mer produktiv skog her i landet enn tidligere antatt. Dette er sentral kunnskap for beslutningene som nå skal tas om skognæringens videre skjebne.

Tømmervolumet i Norge er mer enn doblet de siste 90 årene. Ved den første landstaksten på 1920-tallet var den årlige tilveksten nær 11 millioner kubikkmeter. I dag er den over 25 millioner kubikkmeter. Denne kraftige økningen i volum og tilvekst skyldes blant annet en lengre vekstsesong, mer og nitrogenrik nedbør, samt bedre vannhusholdning i trærne på grunn av høyere CO2-nivå i lufta. Men først og fremst er økningen et resultat av langsiktig skogpolitikk og forskningsbasert skogskjøtsel.

VI BØR ALLE VÆRE ENIGE OM AT ET BÆREKRAFTIG FREMTIDIG NORGE KONTINUERLIG MÅ SØRGE FOR DEN VERDISKAPING SOM ER NØDVENDIG FOR Å OPPRETTE ØNSKET LEVESTANDARD. IVAR SÆTRE

Intet tre vokser inn i himmelen, selv ikke i Norge: Modellberegninger har vist at veksten i skogen vil flate ut og kanskje falle i åra fremover. Da er det overraskende at nyere skogforskning viser at veksten i skogen vil kunne øke ytterligere.

Professor Ivar Samset oppdaget på 1990-tallet at yngre kulturskog vokste mer enn tilvekstmodellene skulle tilsi, mens den gamle skogen hadde en lavere tilvekst enn forventet.

Forskere ved Skog og landskap fulgte opp dette ved å sammenligne produksjonsevnen i yngre kulturskog med gammel skog i samme område.

Det viste seg at produksjonsevnen i ungskogen var femti prosent høyere enn i gammel skog. Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk et lignende resultat da de så på landsdekkende skogdata. De fant at under ellers like vekstforhold hadde yngre skog langt høyere produksjonsevne enn gammel skog; i mange tilfeller mer enn dobbelt så høy.

Samlet sett tilsier disse resultatene at produksjonsevnen i norsk skog er betydelig høyere enn vi tidligere har regnet med.

Mye av den gamle skogen, som nå er klassifisert som lavproduktiv, viser seg altså å være høyproduktiv. Her er det, med aktiv skogskjøtsel, mulig å bygge opp store virkesressurser i løpet av 40-60 år. Beregninger antyder at vi med vårt nåværende skogareal, og med dagens treslagsfordeling, kan øke den årlige tilveksten fra nåværende 25 millioner kubikkmeter til over 35 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer forbruket til fem fabrikker på Toftes størrelse.

Om vi inkluderer effekten av planteforedling, større skogareal som følge av gjengroing, og en høyere biologisk skoggrense, kan produksjonsevnen øke ytterligere.

Et høyt produksjonspotensial gir ikke automatisk en tilsvarende økning i råstofftilgangen til skogsindustrien.

Faktorer som underoptimal skogskjøtsel, manglende veinett, vanskelig terreng, lav lønnsomhet og restriksjoner på hvilke arealer som kan drives, vil selvsagt redusere produksjonen av industrielt råstoff. Tilgangen på trevirke kan imidlertid økes vesentlig, det samme gjelder årlig karbonbinding og totalt karbonlager i stående skog.

Med økt skogproduksjon blir skogsmark mer verdt enn tidligere antatt både for skogeiere og for samfunnet.

Kommentaren sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv. n

[ LESERBREV ]

Tekst: Harald Kvaalen, Aksel Granhus og Kjell Andreassen, forskere ved Norsk institutt for skog og landskapforskning.

7

8

[ BEDRIFTEN ]

Utedoens

Ecotech as ›› Ansatte: 26 totalt, 20 på Furuflaten, resten på «distriktskontorene» i Bergen og Oslo. To av de ansatte er kvinner. ›› Omsetning 2012: 73 millioner. Resultat før skatt cirka 8 millioner. Bidro med 2,1 millioner i bedriftsskatt. ›› Produserer: Cinderella forbrenningsovner og avfallsposer til disse. Ett gasstoalett og ett som går på strøm. ›› Marked: Norden, primært Norge og Sverige, cirka 45 prosent av produksjonen går til Sverige.

Hytte- og fritidsmarkedet er størst, men satser også på proffmarkedet.

s fiende

[ BEDRIFTEN ]

SJEFEN: Tor Petter Christensen er daglig leder for Ecotech As, som har sendt 40.000 forbrenningstoaletter ut i markedet.

9

Ecotech As i Lyngen kommune ønsker å gi utedoen hard konkurranse – ved å produsere forbrenningstoalett som omdanner dobesøk til aske. Bedriften tilhører bygda Furuflatens store industrimiljø, som omsetter for over én million per innbygger.

Tekst og foto: Lars Åke Andersen Utedoen har vært en naturlig del av folks boliger til ganske nylig. Den har fortsatt en sterk plass i hytter og områder langt fra offentlige avløpssystemer. Dette lille kammeret, ofte stående litt for seg selv, kaldt og trekkfullt og med odører mange byfolk rynket på nesen av. Laget over et stort hull i bakken med plass til flere års måltider, og pyntet med utklipp fra ukeblader og et rødt hjerte på døra.

Arkeologiske funn av utedo har man tilbake til middelalderen, og det var i byene man først begynte med dette.

Men det er altså på landsbygda i Troms man produserer en toalettløsning som mange har erstattet hyttedoen med. Og ikke bare i Norge – Lyngen-bedriften leverer en av de ledende løsningene på verdensbasis innen forbrenningstoalett.

Aske og Askepott Lyngsalpene skjærer nesten rett ned i Storfjorden, og ned mot fjorden ligger bedriften Ecotech. Det er et eventyr i nord, og produktene til Ecotech er gitt navnet Cinderella.

Og som en Askepott har bedriften reist seg fra en forsiktig start i 1999 til å inneha tronen i sitt marked. Navnet er nok ikke tilfeldig, fordi restproduktet fra forbrenningstoalettene nettopp er aske.

I produksjonslokalene holder Per Karlsen (63) på med å klargjøre toalettene til sluttmontering. Nesten siden starten har han vært ansatt i Ecotech. Han drev på den tiden med grisehold og det var dårlige tider da han fikk tilbud om jobb i bedriften.

[ BEDRIFTEN ]

UNDER LYNGSALPENE: Ecotech produserer toalettene under Lyngsalpene i Lyngen i Nord-Troms.

Det er langt mellom folk, men kort mellom naturopplevelsene.

10

– Det er godt å jobbe her, og når man er opp i årene er det godt å ha arbeid. Jeg blir så lenge de vil ha meg, smiler Karlsen. Som har sluttet med griser, men fortsatt har han litt sauedrift på si.

Størst omsetning i kommunen Med nyervervet patent fra Sirius Technology gikk en gruppe lokale gründere sammen i 1999 og begynte å produsere toaletter som ikke trenger avløpsrør. Hovedmarkedet er de mange hyttene som står med trekkfulle utedoer eller andre løsninger. Stein på stein har bedriften lagt, og i dag er Ecotech blant de tre største bedriftene i kommunen i antall ansatte, og den aller største i omsetning – om lag 73 millioner kroner i 2012.

– Vi fikk god støtte fra Innovasjon Norge i starten, og det har vært uvurderlig. Sakte, men sikkert fikk vi kontroll på teknologien og etablerte oss i markedet, og nå er det totalt 40 000 toalett i bruk som er produsert her i Lyngen, sier daglig leder Tor Petter Christensen. Mens vi er inne på tall, så er mer enn 200 millioner toalettbesøk gjort på toaletter produsert i Lyngen. Hyttemarkedet er det

viktigste, men nå satses det også mot det profesjonelle markedet, med brakkerigger, heisekraner og andre flyttbare installasjoner i tankene.

Lokale utfordringer Lokale investorer har vært med fra begynnelsen, og har bidratt med teknisk kompetanse og i utviklingen av servicenettet. I 2012 gikk Sirius Eco Group inn og kjøpte seg opp til 51 prosent, resten eies lokalt.

Det å holde til i en distriktskommune i nord kan gi utfordringer. Tilgang på kompetanse og infrastruktur kan gi problemer. En tunell som ligger på riksveien stenges rett som det er av på grunn av ras. Ansatte som bor på den andre siden er da avskjermet fra å komme på jobb.

– Veipolitikken i Troms er håpløs, her burde fylket sett på de store linjene og investert i et bedre nett som var rustet for den kommende oljenæringa og næringslivet generelt, sier Christensen.

For å beholde gode ansatte satser bedriften på gode muligheter for kompetanseheving, sosiale tiltak og bonusordninger. Ofte jobber man prosjektbasert og leier inn folk fra etablerte miljøer andre steder. Utviklingsavdelingen samarbeider blant annet om en 3D-printer som kan skrive ut modeller av toalettene.

– Vi har ingen arbeidsgiveravgift, har lavere lønnskostnader og logistikkostnadene er ikke så høye som man skulle trodd, sier Christensen om det å være lokalisert i Nord-Troms.

600 grader Prosjektleder Frode Hansen var en av gründerne som startet Ecotech, og gir oss en gjennomgang av toalettet.

Man løfter lokket, legger ned noe som ser ut som et stort kaffefilter, man gjør det man skal, lukker lokket og trykker på en knapp. I det øyeblikket starter en prosess der avfallet går ned i en liten kolbe og en forbrenning på 600 grader gjør alt om til en liten støvhaug. Man kan velge mellom toalett som trenger gass eller toalett som bruker strøm.

– Lite lukt og veldig hygienisk. Systemet er automatisk og fjerner alle dårlige opplevelser som man har på et hyttetoalett eller utedo. Etter omtrent 130 besøk tar man ut askeskuffen og tømmer den der det måtte passe, sier Hansen. Han legger vekt på at det er viktig å ha et godt serviceapparat, og en god utviklingsavdeling for å ligge foran konkurrentene.

Sponsing Ecotech får mange henvendelser om sponsing og støtte til lag og foreninger. I stedet for å håndtere dette

– Vi har et overskudd, og da må vi være samfunnsbevisste og dele med innbyggerne. Vi utbetaler også bonus og satser på gode miljøtiltak – i 2012 hadde vi sykefravær på 1,5 prosent, og det er få som slutter, sier daglig leder.

Industribygda Man skulle kanskje tro at bedriften var én av få i en liten kommune. Men faktum er at det bare i bygda Furuflaten finnes ni bedrifter som totalt omsetter for 250 millioner kroner. Det er 241 innbyggere. I bygda produseres rør, dører og vinduer, stålkonstruksjoner og naturstein, 3D-modeller, båter og adgangskontrollsystemer, for å nevne noe. Et industriforum der alle bedriftslederne samles er etablert.

– Industriinkubatoren Intek Lyngen har betydd mye. Gjennom den gis støtte til nyetableringer og er et positivt

bidrag til miljøet her, sier Christensen som innehar styrelederrollen i inkubatoren.

Kommuneskryt Næringssjef Svein Eriksen er godt fornøyd med arbeidet som legges ned hos Ecotech og Furuflaten-miljøet.

– Ecotech har den største omsetningen av bedriftene i Lyngen og skaper aktivitet og arbeidsplasser – det er veldig viktig for lokalmiljøet og familiene som er involvert.

Vi er stolte over aktiviteten de har skapt og hele miljøet på Furuflaten, sier Eriksen. Han trekker fram de 120 arbeidsplassene og understreker at kommunen også er til stede og legger til rette. Nå har den satt av areal på 8000 kvadratmeter og midler til en næringspark på Furuflaten.

– Man skal langt sør i landet for å finne noe lignende til miljøet på Furuflaten, sier næringssjefen. n

TESTER: Kåre Hansen og kollegaene gjennomfører grundige tester før toalettene sendes ut til markedet.

[ BEDRIFTEN ]

kontinuerlig, har de satt av et fond som alle lokale foreninger kan søke om penger fra en gang i året. Idrettslagene Lyngen/Karnes og Furuflaten IL har blant andre fått støtte, samt et hopptalent med røtter i kommunen.

11

[ DUELLEN ]

Vs Lars d n o m y a R

12

IKKE SÅ GODE VENNER: De er de tradisjonelle industrikameratene på Stortinget, partiene til Raymond Johansen (t.v.) og Lars Arne Ryssdal. Men at Høyre og Arbeiderpartiet er næringslivspolitikkens Knoll og Tott, det er de ikke med på.

Raymond Johansen versus Lars Arne Ryssdal:

IKKE KNOLL OG TOTT Dette skiller industritvillingene De er øverste sekretær for sitt parti. De er begge foreldre til tvillinger. Men industripolitisk vil Høyre og Arbeiderpartiet helst ikke framstå som kliss like.

Hva er forskjellen på Lars Arne og Raymond?

Vi benker oss i det innerste hjørnet av Grand Cafe i Oslo, under det store veggmaleriet av kunstnerne fra den norske gullalderen. Slikt gir perspektiv.

– Industrihistorisk blir dere sett på mer som partnere enn rivaler.

Lars Arne Ryssdal: – Jeg er enig i at det er flere likheter enn forskjeller. Vi har hatt lange linjer i norsk næringspolitikk etter krigen. Begge partier skal ha sin del av anerkjennelsen for det. Likevel er det ingen tvil om at det spiller en rolle hvem som sitter i regjering.

– Hvordan?

Ryssdal: – Vi kan tilby mer til bedriftene som har stort innslag av privat eierskap. Jeg registrerte at da Trond Giske var fersk i stolen, var han veldig lydhør.

Han kom med uttalelser om formuesskatt som nå har forstummet. Også andre steder oppfatter jeg at Arbeiderpartiet kompromisser bort de riktige løsningene for næringslivet. De nikker gjerne til at det er viktig med produktivitet og mindre skjemavelde for bedrifter den ene dagen. Neste dag kommer det en ny forskrift som tar tid og oppmerksomhet.

Raymond Johansen: – Avbyråkratisering er viktig.

Samtidig er jeg opptatt av å komme bak ordene. Byråkrati er ikke entydig negativt. I mange land er det ikke sørget for like konkurransevilkår nettopp på grunn av fraværet av byråkrati. Det er jo der også for å sikre fellesskapets inntekter og å ha like rammevilkår. Norge har ifølge Verdensbanken det sjette beste næringsklimaet på kloden. Der er vi tilbake til de lange linjene.

Etter krigen kan du særlig legge merke til Trygve Bratteli, først finansminister og seinere statsminister. Han var opptatt av to ting: Den ene var å tilbakebetale utenlandsgjelda. Den andre var å bygge opp en velferdsstat der man ikke brukte mer enn man hadde av inntekter.

Den røde tråden har hele tida vært å skape verdier før vi deler dem. Nå er det 330 000 flere sysselsatt enn da de rødgrønne tok over, to tredeler av dem i privat sektor.

Vi har forenklet hverdagen for mange virksomheter, ved å fjerne revisjonsplikten. I vår nye vekstpakke reduserer vi selskapsskatten fra 28 til 27 prosent, samtidig som vi skattelegger oljeindustrien noe mer.

– Helge Lund flytter nå mange av Statoils kontorarbeidsplasser utenlands?

Johansen: – Statoil er børsnotert. De har et styre med føringer fra en eierskapsmelding, som de forvalter i god tradisjon. Vi blander oss ikke i detaljene.

Raymond Johansen: ›› Alder: 52 år, født i Oslo 14. februar 1961. ›› Stilling: Valgt partisekretær i Ap siden 2009, etterfølger til Martin Kolberg og 11 til, siden 1901. Både Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie har hatt dette vervet. ›› Utdanning: Fagbrev som rørlegger.

Lars Arne Ryssdal: ›› Alder: 49 år. Født 17. januar 1964 i Vågsøy i Sogn og Fjordane. ›› Stilling: Ansatt generalsekretær i Høyre siden 2009, etterfulgte Trond Reidar Hole og 18 til, siden 1884.

Kåre Willoch og Erling Norvik er to av dem. ›› Utdanning: Sivilingeniør innenfor IT fra NTH.

[ DUELLEN ]

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Ola Sæther

13

DE VIKTIGSTE STATSRÅDSPOSTENE OVERFOR EU ER BEKLEDD AV EU- OG EØS-MOTSTANDERE.

[ DUELLEN ]

LARS ARNE RYSSDAL

14

– Blir du lykkelig av utflagging?

Johansen: – Det prinsipielle for hvordan Statoil som aksjeselskap styres, ligger fast. Men Statoil må jo tåle politiske diskusjoner om sine prioriteringer. Kompetanse skal opprettholdes i Norge. Det er en nøkkelsetning i eierskapsmeldinga.

– For Høyre er vel alt greit, bare det lønner seg for Statoil?

Ryssdal: – Snakker du med vår ordfører i Stavanger, så er hun bekymret for en situasjon der arbeidsplassene flyttes ut. Vi har sett det samme i dragkampen Oslo-Bergen.

Det er et stykke derfra til at politikere skal blande roller.

Vi er ikke interessert i at hjørnesteinsbedrifter velger dyrere løsninger, som så gir dem dårligere råd og gjør dem mindre solide. Det er en sirkel i dette: Jobben vår er å sørge for at norsk arbeidskraft får god utdanning, at de er dyktigere enn andre og kan kompensere for at det er høykost å drive i Norge. Da er vi nede på hvem som har den beste utdanningspolitikken.

intern energiprodusent. I denne regjeringen har det vært en del kommandoposter. De viktigste statsrådpostene overfor EU er bekledd av EU- og EØS-motstandere. Jeg sier ikke at de har latt være å gjøre jobben sin. Men når du ikke liker det, da er du ikke engasjert nok. Gass som alternativ til kull er et eksempel. Når det ikke er lønnsomt for industrien vår å satse på gass, har det med rammevilkårene å gjøre. Den europeiske kullobbyen har mye sterkere talspersoner enn gass har. Den virkelige klimasynderen kull bør møte strengere begrensninger. Da er det mer interessant å satse på gass industrielt. I dag er det bare å konstatere at Kårstø ikke går for full maskin, akkurat.

Men anvendelse av gass er det først og fremst industrien selv som må se på.

Johansen: – Britene angrer bittert på at de ikke la noen føringer på britisk verftsindustri samtidig som aktivitetene i Nordsjøen tok til. USA ville aldri ha godtatt noe liknende. Vi må legge opp til å beholde kompetanse innenlands. Jeg vil også peke på at vi kom oss ut av finanskrisa i 2008 på grunn av en villet økonomisk motkonjunkturpolitikk. Det er land som selv har olje og gass som ikke hadde klart noe tilsvarende.

– Ville ikke Høyre ha fått til det samme?

– Hvordan er det å skulle gifte seg med en big spender, Ryssdal?

– Vi skremte med “den røde fare” i 2005. Det var ingen højdare å drive negativ valgkamp. Vi tapte valget så det sang. Jeg er redd for at det heller ikke er Raymonds stolteste øvelse i denne valgkampen å snakke som han nå gjør. Vi skal nok håndtere dette greit.

– Industriell bruk av gass innenlands ble aldri det eventyret alle sa det skulle bli. Hvorfor?

Johansen: – I enhver regjering er det kompromisser.

Dette er vel av de områdene hvor det kan være rødgrønn uenighet. Men alle er enig i at vi må utnytte gassen mer.

Vi har i åtte år vist at vi kan styre sammen.

Lars: – Raymond sliter med strange bedfellows på dette området. Jeg vil si at her har vi bedre partnere med oss inn i regjeringen, nesten uansett hvem det blir. Vår plass i Europa er ekstremt viktig. Jeg har vært i Brussel og snakket om oss; ikke som ekstern produsent, men som en

Johansen: – Vi er enig om én ting, og det er at det viktigste for norsk miljøbevegelse er å drive lobbyvirksomhet i Brussel. Jeg er stolt av at vi tilrettelegger for gassproduksjon i Norge, og sender gass til Europa som igjen kommer til erstatning for kull. Når grønne sertifikater nå kommer, blir det massiv utbygging av energi i Norge. Både fra småkraftverk og enda mer fra vannkraft. Vi har ligget på 130 terrawatttimer elektrisk kraft.

Det tallet kommer til å øke mye. Utfordringen er å bruke mye av den økte energien til industri i Norge. Derfor ønsker jeg velkommen at Hydro har åpna ny linje på Sunndalsøra og at de satser på Karmøy. Vi vil ønske flere velkommen til å drive kraftkrevende industri i Norge.

LIGGER FAST: - Det prinsipielle for hvordan Statoil som aksjeselskap styres, ligger fast. Men Statoil må jo tåle politiske diskusjoner om sine prioriteringer, sier Raymond Johansen.

(Foto: Statoil)

– Hva er det beste dere kan gjøre for norsk industri?

Ryssdal: – Å få opp den næringslivsrettede forskningssatsingen betraktelig. Og sørge for at de private gründerne vi har rundt omkring, ikke minst de langt fra Oslo, blir sett og får rammebetingelser de kan leve med.

Johansen: – Det aller viktigste er å ha orden i økonomien, og sikre næringslivet forutsigbare rammevilkår.

Slik at folk har en jobb å gå til, med lønn å leve av. n

[ DUELLEN ]

Johansen: – Det interessante er at de vil samarbeide med Frp, et parti som sier de vil endre handlingsregelen. Direktøren i Goldman Sachs var nylig her. Han sa han var imponert over at Norge ikke har brukt opp alle oljepengene. Frp skal være kreative i måten de bruker budsjettering på, for å slippe å ta de tøffe beslutningene man må gjøre i regjering. De hevder de har funnet en måte å bruke oljepenger på, som jeg mener er å eksperimentere med norsk økonomi.

15

Verden rundt oss er på full fart inn i «den tredje industrirevolusjonen». Toget er i gang, og vi står fortsatt på perrongen!

REVOLUS ER I GANG Tekst: Hogne Hongset, redaktør

Hogne Hongset

Industrien i verden er alltid i endring. Ofte i små skritt, noen ganger i større sprang. Dampmaskinen, forbrenningsmotoren, elektrisiteten og datateknologien er eksempler på at ny teknologi utløser industrielle revolusjoner.

Teknologirådet offentliggjorde 8.august rapporten “Made in Norway”. Rapporten viser at verden faktisk lenge har vært på vei inn i en ny industrirevolusjon, og at vi her på berget kanskje ikke helt henger med i svingene. Rapporten peker ut tre områder der utviklingen nå skjer raskt: En ny generasjon roboter.

3D-printere (printere som kan produsere gjenstander i 3 dimensjoner).

Nye digitale verktøy.

[ KRONIKK ]

Utviklingen på disse områdene fører i raskt tempo til stadig mer avanserte og automatiserte produksjonsprosesser i industrien. Dette gjør at lønnskostnadene utgjør en synkende andel av produksjonskostnadene, samtidig som kravet til kompetanse i industrien øker.

Begge deler er fordelaktige for et høykostland med høyt utdannet befolkning.

16

Konsekvensen er da også at tendensen til å sette ut produksjon til lavkostland på stadig flere områder er i ferd med å snu. Ikke minst i USA er det en klar tendens til å “hente hjem” industriproduksjon som lenge har vært plassert i lavkostland som Kina.

Også i vårt land skjer dette. Som eksempel hadde PåSpissen i mai-utgaven en større reportasje fra

Kleven verft, som nå henter deler av produksjonen av skipsskrog tilbake fra Polen.

Teknologirådets rapport er både spennende og lettlest, og bør interessere alle som har interesse av industri, arbeidsplasser og verdiskaping. Den ligger ute på nettet. (Teknologirådet.no). Rapporten viser at viktige industriland allerede i flere år har satset mye på å ta inn det nye som skjer i sine industristrategier: Danmark: “Produktivitetskommisjon” nedsatt av regjeringen i begynnelsen av 2012.

England: “Plan for growth” etablert i 2011, inkludert “The advanced manufacturing supply chain initiative”.

Tyskland: “Hightech 2020 Action Plan” etablerte i januar 2011. Rapport levert i april i år.

USA: utviklingssenter etablert i Youngstown, Ohio, i 2012. Obama omtalte satsningen i State of the Uniontalen i januar i år. Flere sentere skal etableres.

Som skapt for Norge. Teknologirådet lanserte sin rapport under vignetten: “Teknologirevolusjon som skapt for Norge”. Direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe, uttalte i tillegg følgende ved presentasjonen: – Forutsetningen for en ny vår for norsk industriproduksjon, er en bevisst satsning fra myndighetene, og at bedriftene raskt tar i bruk de nye teknologiene.

På side 62 i rapporten gir Teknologirådet forutsetningen for at vi skal bli med på det toget som allerede er i ferd med å forlate stasjonen: “Hvis Norge skal bli en ledende, innovativ, dynamisk og kunnskapsbasert økonomi innenfor prioriterte områder, må vi være oppdaterte på den teknologiske

SJONEN “Næringsmeldingen har ingen plan for hvordan norsk industri, norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner skal møte den utviklingen vi ser.” Den næringsmeldingen det vises til, er fra juni i år. Den bør få en oppfølger umiddelbart.

Hvorfor er det da så viktig å sikre en framtid for industrien i vårt land? Rett og slett fordi industridød ikke bare betyr at noen mister jobben. Det avgjør faktisk om “den norske modellen” i sin nåværende form skal overleve. (Ref denne utgavens lederartikkel.)

Det norske bosettingsmønsteret har tradisjonelt bygd på to pilarer: Levende primærnæringer.

Et variert spekter av små og større industribedrifter i distriktene, samt servicebedrifter.

Jeg har ikke glemt offentlig sektor, heller ikke turistindustrien. Begge disse er imidlertid avhengig av at vi har en basis økonomistruktur og infrastruktur som gir grunnlag for offentlig service og for eksponering av vårt flotte land for turister fra inn-og utland.

Primærnæringene fiske og jordbruk har gjennomgått dramatiske endringer de siste hundre år, spesielt siden andre verdenskrig. SSB regner med at mindre enn 3% av landets arbeidsstokk nå er sysselsatt i primærnæringene. For 100 år siden var tallet rundt 80%. Desto viktigere blir industrien, dersom den norske samfunnsmodellen skal være liv laga.

Ikke alle forstår dette, pent sagt! Det finnes politikere av ulik bonitet som hevder at vi i framtida skal leve av kunnskap, og at det derfor ikke er så farlig

at industriens rolle i vårt samfunn reduseres. Noen formulerer seg slik: “Etter industrisamfunnet kommer kunnskapssamfunnet!” Men vi er ikke på vei mot et kunnskapssamfunn - vi er der! Og vi er der nettopp fordi vi har hatt en betydelig industri.

Den kunnskapen som er grunnlag for verdiskaping i samfunnet, kommer i all hovedsak fra teknologiutvikling. Men utvikling av teknologi skjer ikke i tomme rom. Omtrent all ny teknologi oppstår i industrien, og i forskning og utvikling i og i nært samarbeid med industrien. Uten industri får derfor utvikling av framtidens kunnskap trange kår.

I dag er omtrent all produksjon i samfunnet, både av varer og av tjenester, totalt avhengig av moderne teknologi. Vi assosierer teknologi lettest mot produksjon av varer, men også tjenesteproduksjon i dagens samfunn kan knapt tenkes uten teknologi og industriprodukter bak. Selv det “å klippe håret av hverandre” er i høy grad teknologibasert. En moderne frisørsalong er i dag en ren utstilling av avansert teknologi i utstyret som brukes, samt en rekke industrielle produkter til pleie av hår og hud, også innpakket i et utall industriprodukter. Alt basert på kontinuerlig og høyteknologisk produktutvikling.

Dagens helsevesen rubriseres som tjenesteyting. Men tenk deg et sykehus uten moderne teknologi. Der vil jeg helst ikke bli innlagt!

Hvis vi skal være med og konkurrere i morgendagens kunnskapssamfunn, må vi satse på å være sterke der morgendagens kunnskap skapes. Den kunnskapen skapes innenfor forskning på og i utvikling av morgendagens teknologi. Og den som tror at vi kan utvikle og videreutvikle teknologi, uten en industri å utvikle den i, er i beste fall rørende uvitende om hvordan kunnskap utvikles i et moderne samfunn.

Denne utgavens hovedtema er derfor i sin helhet viet partienes holdninger til industripolitikk. n

INDUSTRIEN ER LØSNINGEN: - Skal vi være med og konkurrere i morgendagens kunnskapssamfunn, må vi satse på å være sterke der morgendagens kunnskap skapes, skriver Hogne Hongset. Kleven Verft hentet nylig hjem sveisejobber som tidligere ble utført i Polen - takket være nye sveiseroboter. (Foto: Per Eide)

[ KRONIKK ]

utviklingen og kontinuerlig søke ny kunnskap. Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for en politikk for fremtidens avanserte industri.” Til statlig organ å være, er Teknologirådet uvanlig klar i språkbruken når det deretter omtaler hva norske myndigheter så langt har gjort innenfor det nye som skjer:

17

[ HOVEDSAKEN ]

18

INGEN STORE ENDRINGER: En blå regjering vil ikke reversere noe, mener Aslak Bonde (midten). Han får støtte fra Leif Sande (t.v.) og Stein Lier-Hansen - som kan leve med både rødt og blått etter valget.

De frykter Venstres miljøpolitikk og Fremskrittspartiets pengebruk, men sjefene i Industri Energi og Norsk Industri mener å kunne leve godt med både rødgrønn og blå regjering. I hvert fall så lenge kronekursen holdes stabil og renta lav – og de små får liten innflytelse.

Så enige er de!

Hva vil egentlig politikerne med industrien? PåSpissen har utfordret de sju stortingspartiene på hvilken næringspolitikk vi kan vente de neste fire årene med nettopp dem i førersetet. For å sette svarene i sammenheng har vi invitert to av landets mektigste industriforbundsledere, administrerende direktør i Norsk Industri Stein LierHansen og forbundsleder Leif Sande i Industri Energi – samt politisk analytiker Aslak Bonde - på smørbrød.

Aslak Bonde: - En blå regjering kommer ikke til å reversere noe. Det er viktig. Husk at Per Kristian Foss kom inn som finansminister i 2001 og var ideolog. Det var noe av Høyres store problem at vi fikk et Finansdepartement ledet av ideologi og en næringsminister som snakket om næringsnøytralitet. Slikt er det ingenting igjen av, det er Unge Venstre det, og noen i Frp. Utenom det tror jeg ikke at industrien kan vente så mye mer, med forbehold for kronekurs. Da skjer det mye med konkurranseforholdene.

- Ikke mye å frykte Leif Sande: - Det er det som er utfordringen. Hvis Frp får gjennomslag for pengebruken, kan det endre mye av rammebetingelsene. Når det gjelder industripolitikken, er det ikke mye å frykte fra en blå regjering. Da er det andre områder jeg frykter mer, for eksempel innen den tradisjonelle arbeidsgiver og –taker-siden.

Stein Lier-Hansen: - Politikken ligger fast, det blir ikke store endringer. Før valget i 2005 fryktet vi at en

rødgrønn regjering med SV ville føre til at handlingsregelen ble oppløst. I etterkant uttalte til og med Jens Ulltveit-Moe at Kristin Halvorsen var den beste finansministeren vi har hatt.

Fire magre, fire feitere Åtte år med rødgrønn regjering kan oppsummeres kort som fire magre og fire litt feitere år. Både Sande og LierHansen brukte mye tid på å utfordre regjeringen i den første perioden. Så kom et skifte, og sakte men sikkert falt brikkene på plass.

Sande: - Vi hadde krav om et industrikraftregime. Nå fikk vi ikke alt i en gigantisk løsning, men gjennom mange små delløsninger har vi fått på plass et regime.

At vi fikk CO2-kompensasjonen var også veldig bra.

Men det har vært mange skuffelser også. Vi har ikke lenger REC, mange har flagget ut, farmasøytisk industri legges ned og vi har en negativ utvikling med todeling av industrien.

- At det investeres i offshorevirksomheten er veldig bra, og det har store ringvirkninger. Men nivået er i høyeste laget, og mer enn godt er. Jeg kvier meg til den dagen Stavanger ikke har olje lenger, fortsetter han.

Lier-Hansen: - De siste fire årene har regjeringen levert veldig godt. For noen år siden var det nesten ingen som så muligheter. Kraftpriser, kvoter, alt gikk i feil retning.

Nå lanseres prosjekt på prosjekt, så regjeringen har levert.

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

Tekst: Alf Inge Molde Foto: Ola Sæther

19

FOR MYE LO: Regjeringen har lånt ørene for mye til LO, mener Stein Lier-Hansen. Leif Sande frykter på sin side for mer sosial dumping med en blå regjering.

Han får støtte fra Aslak Bonde.

- Lånt ørene for mye til LO Hans største innvending mot dagens regjering er at den har lånt ørene for mye til LO, og at trepartssamarbeidet ikke fungerer godt nok. - Vi opplever at vi egentlig ikke har vært en part. Vi ønsker ingen store endringer, bare justeringer og at alle tre parter er mer likeverdige, sier han.

Sande: - Vi frykter for mer sosial dumping med en blå regjering. Nå har vi ulike definisjoner av hva det er, men vi frykter tilbakeslag.

Bonde: - Her er jeg enig. Høyre går ikke like langt på dette området, selv om det også her endrer seg. Erna Solberg har familiemedlemmer som jobber i flybransjen, og hun har nok sett hvordan det er.

Store forskjeller i smått, lite i stort - Er det noen forskjell på om vi får en borgerlig regjering på to eller fire partier?

Lier-Hansen: - Ja, det er en stor forskjell. Med KrF og Venstre får vi en helt annen energi-, klima- og for så vidt familiepolitikk. Det blir en utfordring, ingen tvil. De rødgrønne har opplevd stor slitasje og det har tæret på kreftene i Arbeiderpartiet å sitte i regjering med SV. - Det er det mest spennende med hele valget, å se hvem som blir det største partiet. Dette er undervurdert, legger han til.

Leif Sande:

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

›› Stilling: Forbundsleder i Industri Energi.

20

›› Hva: Et av de største forbundene i LO, med rundt 58 000 medlemmer. ›› Hvem: Organiserer ansatte innen olje og gass, tre, farmasi, solcelle, aluminium og andre metallproduserende industrier, miljøbedrifter, bioenergi, vaskerier, renserier, plast, fiskefôr og fiskemel. ›› Politikk: Vararepresentant på Stortinget for Hordaland SV perioden 1985 til -97.

Rødtgrønt kan ha vært fordelaktig Industri Energi er en av få LO-organisasjoner som er partipolitisk uavhengig. Sande er likevel ikke i tvil om at LO-favoritt Arbeiderpartiet er det mest industrivennlige partiet. Bonde gir ham rett i at det i en del saker har vært en fordel for industrien at man ikke har hatt en blå regjering. – Saker som CO2-kompensasjon er prinsipielt vanskelig for partier som Venstre og Høyre, og er nok tiltak som ikke hadde kommet med en annen regjering, sier han.

Lier-Hansen vil ikke svare like kategorisk på hvem som er mest industrivennlig, og mener det er mer komplisert enn tidligere. Han er mest opptatt av at skattenivået skal følge det som skjer i naboland som Finland, Sverige og Danmark, og viser til at svekkelsen av kronekursen siden nyttår har gitt store utslag på bunnlinjen til bedriftene, som har tjent titalls millioner på svekkelsen.

Lier-Hansen: - Kronekursen er uhyre viktig. Ikke sexy, men viktig.

Bonde: - Det blir nok store forskjeller i smått, ikke veldig mye i stort. Samtidig har Erna sagt at hun vil tenke fire partier i hele perioden, det snakker hun om stadig oftere.

Det gjør hun både for å hindre at småpartiene går til Arbeiderpartiet og for å balansere ut Frp. Men i det små vil det også ha mye å si hvem som blir statsråd.

Lier-Hansen: - Et Miljøverndepartement ledet av Venstre vil være uhyre vanskelig og blokkere det meste. Og så er det grenser for hvor mange ganger man kan overkjøre dem. Vi trives helt klart best med en mindretallsregjering.

Frykter Venstre - Hvilket parti vil dere helst ikke skal lede Næringsdepartementet?

Leif Sande: - Venstre.

Lier-Hansen: - Man kan diskutere hvor mye makt Næringsdepartementet har, her kan det komme endringer. Jeg vil være forsiktig med å svare på dette.

VI MÅ HA NOE Å FORSKE PÅ. DET ER EN KLISJÉ, MEN ER DET NOE DET ER NOK AV I ARBEIDSLEDIGHETSKØEN I SPANIA, ER DET FOLK MED MASTERGRAD. LEIF SANDE

Lier-Hansen: - Det er gjennomgående gode og fornuftige svar, og de har en større grad av enighet og uttaler seg generelt mer positivt om industrien enn tidligere.

Ikke alle står til terningkast seks, men de svarer langt på vei på de ti kravene Norsk Industri har spilt inn til dem i forbindelse med valgkampen.

Holdningsendring Bonde: - Det er en større grad av enighet, og det er nok fordi de uttaler seg om de generelle virkemidlene. Før var det nok mer uenighet, for da hadde man en mer målrettet politikk og var mer aktivistisk. Dette er borte.

Nå er alle mer på en overordnet industripolitikk, og er mer positive. SV har åpenbart beveget seg mye.

Sande er enig. – Vi skal ikke mange årene tilbake i tid før det var en fiendtlighet overfor for eksempel smelteverkene, og det satte hele industrien i miskreditt. De har ulike virkemidler og ulike kvaliteter, men til og med ting som statlig eierskap er det nesten enighet om. Jeg ser at til og med Frp vil ha nye statlige bedrifter.

For viktig til ikke å effektiviseres Lier-Hansen: - Når det gjelder offentlig sektor, mener jeg det er gjort altfor lite for å effektivisere. Sektoren er altfor viktig til ikke å effektiviseres.

Sande: - Jeg kjøper ikke at offentlig sektor er så lite effektiv. Jeg satt tolv år som representant for SV i fylkeskommunen, og så samtidig som tillitsvalgt hvordan store bedrifter som Statoil, Hydro, Shell, ConocoPhillips og Aker ble styrt. Det slo meg hvor mye løsere kronene satt i det private enn i det offentlige, hvor man snudde på krone og kuttet ned på julebordet til de ansatte om nødvendig. Det blir alltid sagt at de er for lite effektive i offentlig sektor, men da er det fordi man bruker for lite penger på dem.

Lier-Hansen: - I offentlig sektor pøser man heller på med folk enn å kjøpe inn utstyr, sier han, og mener at det blir for mye regler og byråkrati.

Mer næringsrettet forskning Bonde: - Hvis man ser på retorikken, kan det se ut til å komme litt mer ordninger for næringsrettet forskning med en ny regjering. Akkurat hva de vil gjøre, vil de slite litt med, men de vil i hvert fall gjøre et forsøk. En ting er satsning på Skattefunn, men de har andre løsninger de snuser på også.

Lier-Hansen: - Noe vi og LO er enige om, er at vi trenger mer brukerstyrt forskning som er relevant for næringslivet, som for eksempel Gassmaks-programmet. Dette drives fram av at hver offentlige krone skal suppleres med private kroner, noe som gjør at man får mer igjen for hver offentlige krone. Men da må man vri forskningen over på tema som er næringsrettet, noe som vil bety mer teknologiforskning på bekostning av humaniora og samfunnsforskning.

Sande: - Jeg mener at det viktigste med tanke på forskning, er å opprettholde miljøene. Når ser vi at farmasøytisk industri ryker, da forsvinner mye forskning ut av landet. Kristiansand og solarmiljøet, her forsvinner masse forskning hvis det går dårlig og blir solgt ut. I Årdalstangen finner vi miljøet med flest doktorgrader i hele Norge. Vi må ha noe å forske på. Det er en klisjé, men er det noe det er nok av i arbeidsledighetskøen i Spania, er det folk med mastergrad.

Fortjener CO2-fangstskryt Sande: - En ting regjeringen fortjener skryt for mener jeg, og her har jeg mange mot meg, er testanlegget på Mongstad. Det er et gigantisk eksperiment, men man kommer ikke forbi at verden trenger CO2-rensing, og da må vi ha teknologi. IEA sier at to tredeler av oljen må ligge igjen i bakken med tanke på miljøet, og skal man da fortsette å bruke fossil energi må den renses. Regjeringen har fått altfor mye pepper for dette.

Lier-Hansen: - Der er jeg helt enig med deg, Leif. Det skal vi være stolt av. Mongstad er et fantastisk testsenter, og bidrar hele tiden med ny kunnskap om teknologien som kan gjøre den billigere og bedre.

Lønn og globalisering - Er det noe i svarene til partiene som skuffer dere?

Sande: - Jeg er skuffet over at lønnskostnadene blir adressert så mye. Én gang i året skal Stein ut i media og tøffe seg, og jeg gjør det samme. Men avstanden er ikke stor, og ikke større enn vi kan leve med. Kraft er en langt større innsatsfaktor enn lønn. Hydro tjener ikke penger i Norge, men i Qatar – det til tross for at lønnsutgiftene blir de samme på grunn av flere mann i arbeid der. Energien i Qatar koster nemlig en tredel av prisen i Norge.

Lier-Hansen: Jeg er skuffet over at det ikke er en ordentlig og framtidsrettet diskusjon rundt globaliseringen som skyller innover oss hvert år og mer diskusjon om arbeidsmarkedspolitikken. n

Stein LierHansen: ›› Stilling: Administrerende direktør i Norsk Industri. ›› Hva: NHOs største landsforening med 25 prosent av de samlede årsverk i NHOs medlemsbedrifter. ›› Hvem: Organiserer 2200 bedrifter med til sammen 125 000 ansatte innen aluminium, bergindustri, bioteknologi, elektro/energi, emballasje, ferro, gjenvinning, glass/ keramisk, gummi, kjemisk, legemiddel/farmasi, maling/ lakk, maritim/verft, møbel, olje/ gass, petroleum/landanlegg, plast, renseri/vaskeri, sement, støperi, tekstil og treforedling. ›› Politikk: Statssekretær (Ap) i Miljøverndepartementet i 2000-01.

Aslak Bonde: ›› Stilling: Uavhengig politisk kommentator. ›› Erfaring: Jobbet i en årrekke i NRK og Aftenposten, men fra 2002 har han vært frittstående politisk analytiker og redaktør for eget nettsted til dette formålet. ›› Politikk: Aktiv i Unge Høyre i perioden 1977 til -83.

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

- Vi har stilt samtlige partier ni spørsmål innen temaene todeling av økonomien, eierskap, forskning og framtidsindustrien og til slutt oppdrett. Hvordan vurderer dere svarene partiene gir?

21

Utenlanske eiere 2010

Økning

1. Hva er de tre viktigste grepene du vil gjøre for å sikre konkurranseevnen til den tradisjonelle industrien i Norge?

Sp: Videreføre sikker og forutsigbar økonomisk politikk som gir stabil krone- og rentekurs, industrikraftregime som sikrer forutsigbarhet for landbasert industri og forskning og utvikling av ny teknologi og styrking av innovasjon.

2003

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

spørsmål Ap: Holde orden i økonomien, rente og kronekurs, politiske handlinger som bygger opp under moderate lønnsoppgjør, lederlønninger, sosial dumping og arbeidstakerrettigheter og kunnskap, forskning og utvikling.

90%

22

Ni

UTENLANDSKE EIERE: Antall industribedrifter eid av utenlandske aktører i 2010 sammenlignet med 2003.

Kilde: Menon Business Economics

SV: Forskning og etter- og videreutdanning, fortsette det gode samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet og fokus på de generelle rammevilkårene hvor SV er en pådriver for å dempe todelingen i norsk økonomi, blant annet gjennom å moderere investeringene på sokkelen.

H: Føre en ansvarlig økonomisk politikk hvor rente og valuta er der den skal være, langsiktig satsning på forskning og utvikling og å investere mer i faktorer som gjør oss mer konkurransedyktige, som samferdsel og infrastruktur, og å kutte ut formueskatten.

Frp: Konkurransedyktige rammevilkår, stimulere til mer forskning og utvikling, god infrastruktur.

V: Større satsning på målrettet næringsrettet og brukerstyrt forskning, holde orden på økonomien og nummer tre en helt annen satsning på fornybar energi, og som strekker seg langt utover 2020.

KrF: En helhetlig politikk som setter klima, energi og næringsutvikling i sammenheng, forutsigbare rammevilkår og å kutte ut skatt på arbeidende kapital og konkrete grep knyttet til arveavgift.

2. Hvordan kan vi få kontroll på det norske lønnsnivået?

Ap: Ved å innføre ordninger som avhjelper presset fra oljeindustrien, som for eksempel skattevekslingspakken. Vi må videre ha en samfunnsinnretning som underbygger velferdsstaten, et politisk engasjement om et samfunn med små forskjeller og moderate lønnskrav.

Sp: Unngå offentlige utgifter som driver etterspørselen opp. Den konkurranseutsatte industrien sliter mest, da må vi ha kontroll på utgangssiden. Den konkurranseutsatte industrien skal fortsatt danne grunnlag for lønnsutviklingen, gjennom frontfagmodellen.

SV: Det hjelper ikke å moralisere. Det er de fleste økonomer enige i, selv om politikere kan ha en hang til det. Hovedproblemet er overinvesteringer på sokkelen.

Tar man ikke den debatten, har man ikke mye å fare med.

SJU PARTIER, 63 SVAR. SLIK VIL DE STYRE INDUSTRIEN I NORGE. 2

3

H: Vi må redusere det norske kostnadsnivået mest mulig slik at presset på lønn avtar. Det er sirkelargumentasjon, men den ekstra lønnen man krever går jo til noe.

Vi trenger ansvarlige lønnsoppgjør. Som politikere kan vi bare mane til dette.

Frp: Det beste staten kan gjøre er å benytte seg av trepartssamarbeidet, hvor man tilby rskatteletter i bytte mot lavere lønnskrav. Et annet grep er å stimulere til økt produktivitet. Høy lønn er ikke negativt i seg selv, og er et uttrykk for velstand. Men det går ikke når produktiviteten faller.

V: På et nasjonalt nivå kan man primært løse dette politisk ved å holde orden i nasjonalbudsjettet gjennom edruelig pengebruk. Handlingsregelen sier at vi kan bruke fire prosent av oljepengene, vi mener at det må ligge nærmere tre prosent.

KrF: Fordi offshoresektoren har et så til de grader internasjonalt marked er det en stor utfordring å få gjort noe med. Det blir galt av oss å be om moderasjon hvis dette ikke også skal gjelde de lønnsledende gruppene.

3. Ifølge BI-professor Hilde Bjørnland kan Norge gjøre to grep for å dempe symptomene på hollandsk syke, som er spesielt synlig når man ser på hva man får for pengene i offentlig sektor: kutte velferdsgoder eller øke skattene. Hvilke velferdsgoder er du villig til å kutte? Hvor mye skal skattene økes?

4

5

6

Ap: Jeg er ikke enig i premissene. Det er ikke noe i norsk økonomi eller industri som kan oppfattes som hollandsk syke. Offentlig sektor kan sikkert bli mer effektiv, men det er samtidig viktig å merke seg at samfunn med en stor og veldrevet offentlig sektor er mest motstandsdyktig og slagkraftig i kriser. Bare se på tilbakeslaget vi har opplevd i økonomien. Norge har vist seg å være svært robust, og en stor offentlig sektor har virket motkonjunkturmessig bra.

7

Politikerne: 1 Kjetil Solvik, Frp 2 Rigmor Andersen Eide, Krf 3 Svein Flåtten, H 4 Alf Holmelid, SV 5 Terje Breivik, V 6 Terje Aasland, Ap 7 Irene Lange Nordahl, Sp.

Sp: Vi ønsker et bredt skattegrunnlag med lave skatter, og vil derfor å holde på dagens skatte- og avgiftsnivå. Vi vil heller ikke kutte i velferdsgoder. Vi satser heller på å forebygge slik at folk kan stå lenger i arbeid. Det er også viktig å sikre at de som faller utenfor bidrar i samfunnsnyttige tjenester.

SV: I den grad offentlig forbruk er et problem, vil vi prioritere skatteøkning - innen rimelighetens grenser og uten å ha sagt hvor langt vi vil gå. Men dette må også sees på i forhold til privat forbruk.

AS Norge

Inntekter og utgifter siden 2004 2012

H: Økte skatter? Vi har tro på at skatten skal senkes, noe som vil føre til flere etablerte arbeidsplasser og investeringer som igjen kaster av seg økte inntekter til staten. Man er ikke nødt til å kutte i velferdsgoder. Tvert imot finnes det store beløp å spare i en slankere og mer effektiv offentlig sektor.

89% Siden 2004

Siden 2004

Frp: Vi velger alternativ tre; å effektivisere offentlig sektor. Stoltenberg er stolt over at bare én tredel av de 350.000 nye arbeidsplassene som er skapt i Norge kom

Inntekter

Utgifter

OPP

OPP

72%

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

1

23

VEKST I INDUSTRIEN ER VELFERDSUTVIKLING, OG DET MÅ VÆRE TUFTET PÅ NASJONALT EIERSKAP - IKKE AT VI SKAL VÆRE ET FILIALLAND. SENTERPARTIET

i offentlig sektor. Det er imidlertid langt over OECDsnittet på vekst i offentlig sektor. Akademikerne mener for eksempel at det går an å spare 20 til 30 milliarder kroner i året på bedre offentlige innkjøp. Samtidig kan effektiviteten gå opp gjennom bedre verktøy.

Lønnskostnader Lønnskostnader per timeverk i norsk industri i forhold til handelspartnerne i 2012.

(Handelspartnerne = 100)

Norge 161 Sverige 127 Belgia 125 Danmark 116 Frankrike 109 Tyskland 105 Finland 104 Snittet 100 Østerrike 96 Nederland 96 Irland 88 Italia 80 Spania 63 Storbritannia 63 Tsjekkia 28 Polen 20

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

KILDE: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene/DN

24

V: Jeg kjøper ikke påstanden. Det er ekstremt viktig å holde igjen på offentlige utgifter, men det som er desidert viktigst er å få til slikt som fullskala pilotanlegg for offshore havvind slik at norsk leverandørindustri kan få et hjemmemarked innen en bransje som omsetter for flere tusen milliarder kroner.

KrF: Jeg ser ikke hvilke velferdsgoder vi skal kutte. Når det gjelder skatt ønsker vi ikke å øke personbeskatningen, men vi vil heller ikke være med på et skatteletteregime. Vi vil heller benytte oss av avgiftssystemet, og dreie industrien i en miljøvennlig regning ved å legge større kostnader på de som forurenser. Regjeringens CO2-kompensasjonsordning må også på plass.

4. Hvor viktig er det å beholde norsk eierskap i norsk industri? Hva bidrar norske eiere med som er annerledes/bedre enn utenlandske?

Ap: Det er viktig at norsk kapital underbygger den verdiskapningen som skjer i Norge. Og vi har en høy verdiskapning. Vi ønsker norsk eierskap framfor utenlandsk, men mener at vi nå er på et noenlunde greit balansepunkt. Vi kunne ha ønsket et mer industrielt eierskap.

Staten skal spille en rolle, men vi heier på norske eiere og norsk kapital.

Sp: Vekst i industrien er velferdsutvikling, og det må være tuftet på nasjonalt eierskap - ikke at vi skal være et filialland. Norsk eierskap sikrer at kapitalen sprøytes tilbake til å utvikle bedriftene og styrker vår konkurranseevne. Når det kommer til havbruk; vi må ikke sitte og se på at eierskapet kan havne i utlandet. Vi ønsker oss privat eierskap med lokal forankring. Ikke viktig at det er statlig, men at det er nasjonalt.

SV: Jeg vet ikke om norske eiere er bedre enn utenlandske, men langsiktig forskningsinnsats har en tendens til å forsvinne ut av Norge hvis det er utenlandske eiere. Det har ikke noe med kvaliteten på eieren å gjøre, man handler intuitivt ut ifra hvor man selv sitter.

Dette er en av grunnene til at SV har sagt at staten mer aktivt må sikre seg posisjoner i strategisk viktige bedrifter og bransjer – i det minste med et negativt flertall på 34 prosent.

H: Det er viktig med norsk eierskap i industrien, særlig privat eierskap. For å sikre dette, må vi tilbake til den

særnorske skatten – som er hemmende. Vi skal ha et statlig eierskap i de store delvis statseide selskapene, i det minste et negativt flertall på 34 prosent.

Noen steder, som for eksempel Statoil, vil vi eie mer.

Men private er viktigst. Vi har ikke noe imot at utenlandske aktører eier norske bedrifter, tvert imot. Norske selskaper eier også mye i utlandet, så dette må vi godta.

Frp: Erfaringen er at utenlandske eiere er gode eiere, og mange bedrifter, som franske Eramet, investerer i Norge hvor det er både kompetanse, råstoff og energi tilgjengelig. Vi trenger mangfoldig eierskap for å sikre kompetanse, konkurranse og kapital. Men det er viktig at forskning og utvikling skjer i Norge, noe som betyr at hovedkontoret må ligge her. Vi må ikke bli et filialland. Vi ønsker offentlig eierskap i strategiske bedrifter, men det er ikke viktig for oss å beholde alt på dagens nivå.

V: Det er ekstremt viktig å sikre at norske eiere har samme rammevilkår som utenlandske. Det betyr blant annet å fjerne formueskatten og arveavgiften. Norske eiere har sterkere drivkrefter i forhold til å utvikle lokalsamfunn og det norske fellesskapet.

KrF: Vi har en kjempeutfordring i og med at lønnsnivået vårt er 70 prosent høyere enn våre handelspartnere.

Nøkkelen vår er kompetanse. Derfor trenger vi bedre ordninger for forskning og innovasjon. Fordelen med norsk eierskap er at vi beholder kompetansen her. Et grep er å fjerne skatt på arbeidende kapital – som utenlandske eiere ikke må betale 5. Norge har få store, industrielle aktører og få industrielle investormiljøer. Hva vil du gjøre for å skape slike miljøer?

Ap: Gode næringsklynger stimulerer gründere, gir grobunn for mulige vekstbedrifter og muligheter for samarbeid innen forskning og utvikling. Å legge til rette for dette er viktig både for å styrke industrien og investormiljøet i Norge. Jeg har tro på den langsiktige avkastningen til norsk industri, som er ganske solid og forutsigbar. Vi ser også at finansielle investormiljøer kan bli industrielle.

Sp: Skattepolitikk, innovasjon og aktivt eierskap. En løsning er fond som Investinor, men vi må ha rammebetingelser som gjør at privat kapital er til stede. Ett grep er å ta bort formueskatten på arbeidende kapital.

Politisk må vi stimulere til innovasjon og utøve et aktivt eierskap.

SV: Det er få norske investormiljøer som satser på nye, framtidsrettede ting. Vi trenger risikokapital og

STATEN HAR HÅND OM MYE I NORGE, DERFOR MÅ VI STIMULERE NORSKE EIERE PÅ SKATTESIDEN. VI ER OGSÅ ÅPNE FOR MER PRIVAT EIERSKAP I STATLIGE BEDRIFTER. HØYRE

H: Staten har hånd om mye i Norge, derfor må vi stimulere norske eiere på skattesiden. Vi er også åpne for mer privat eierskap i statlige bedrifter. Når det gjelder å skape investormiljøer, har vi tro på ny teknologi og næringsklynger.

Frp: Å fjerne formueskatten vil lette muligheten for å få tak i kapital. Vi har mye statlig kapital som forvaltes av for eksempel Innovasjon Norge og Argentum. Kutter vi formueskatten vil de private heller fylle på. Det er bedre at privatpersoner investerer egne penger enn at staten investerer fellesskapets. Vi ser at miljøene flytter utenlands. Uten at dette er en forsvarstale for Jon Fredriksen kan man forstå hvorfor.

V: Rammevilkårene er viktigst for storindustrien. Vi ønsker å forsterke inkubatorprogrammer, sikre tilnærmet samme rammevilkår for norske som utenlandske eiere og sørge for et tett samspill som forsterker konkurransefortrinnene våre, som kunnskap og tilnærmet rene produksjonsprosesser.

KrF: Gode forskningsprogrammer, fjerning av skatten på arbeidende kapital og fjerning av arveavgiften. Vi foreslår å redusere sistnevnte med en tidel for hvert år når en bedrift overføres fra en generasjon til neste. Er bedriften fortsatt drevet av familien etter ti år, frafaller hele arveavgiften.

6. Hvor stor andel av BNP vil du bruke på forskning, og hvor stor andel av forskningsmidlene skal gå til næringsrettet forskning?

Ap: Tre prosent, hvorav det offentlige skal stå for én prosent av forskningen. I dag ligger den offentlige andelen på rundt 0,9 prosent av BNP. Det offentliges andel av næringsspesifikk forskning kunne med fordel ha økt noe. Bedriftene burde samarbeide tettere med forskningsinstitusjonene og gi dem mer direkte oppgaver.

Sp: Tre prosent av BNP, gjennom økte bevilgninger over det offentlige budsjettet samt at næringslivets forskningsinnsats må opp. Vi skal satse på grunnforskning også, men trenger mer næringsrettet forskning og da med fokus på nasjonens fremste fortrinn. Vi ønsker også

tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer, høgskoler og universiteter.

SV: Tre prosent av BNP, hvorav minst én prosent offentlig finansiert. Det store problemet er at næringslivet bruker for lite. Skillet mellom næringsrettet og annen forskning er gammeldags, men vi vil styrke forskning som er relevant for næringslivet.

H: Tre prosent, én fra det offentlige og to fra det private.

Kan ikke tallfeste hvor mye som skal gå til næringsrettet, matnyttig forskning, men den skal være høyest mulig. Ikke bare statens oppgave, også næringslivet må stimuleres. Blant annet er det tatt bort en premiering av privat forskning. Staten burde støtte prosjekter hvor private går inn i større grad.

Frp: En større andel enn i dag, selv om vår BNP er oppblåst av oljeinntekter. Hvor mye som skal gå til næringsrettet forskning er en vanskelig debatt, men staten skal satse mer, for staten henger etter. Og vi må stimulere ytterligere gjennom Skattefunn og fjerne flere av restriksjonene som ligger her.

Utenlanske aktører i norsk industri

Eier

10%

V: Vi vil bruke tre milliarder kroner mer enn regjeringen på forskning, og vi har et mål om å bruke tre prosent av BNP på forskning innen 2020. Hvor mye som skal gå til næringsrettet forskning kan jeg ikke tallfeste, men vi er nødt til å bruke mye mer enn i dag.

KrF: Vi vil legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2020 både gjennom å styrke den offentlige forskningsinnsatsen og å styrke næringslivets rammevilkår for forskning.

7. Hva vil du gjøre for å sikre at norsk industri ligger helt i front i den teknologiske utviklingen?

Sysselsetting

30%

Ap: Sørge for forskning og utvikling, god kompetanse, høyt kvalifiserte arbeidstakere og virkemidler som kan avlaste risiko for ny teknologi i en tidlig fase.

Sp: Vi må være spisse på flere områder for å kunne forsvare den høye levestandarden vår. Vi må satse på forskning, utvikling og innovasjon for å få en vekst i konkurransekraften, fagbrev, entreprenørskap, NCEklynger, kunnskapshager og –parker og Skattefunn.

Og så må vi etablere Kunnskapsfunn etter modell av Skattefunn.

SV: Sikre nært samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Det funker! Punkt to er bedre sammenheng i virkemiddelapparatet. Det er et gap

Verdiskaping

36%

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

såkornsfond som kan bidra med nødvendige midler i en tidlig fase. Men så lenge det er så lønnsomt for investorene å satse innen offshorenæringen og matvarekjeder, må vi finne oss i at det er staten som må gå inn. Vi må lage gode generelle rammebetingelser som gjør det lønnsomt å investere. Skattenivået er ikke et problemet.

25

mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og SV har blant annet støttet et forslag fra NHO om PilotInvest, en ordning som løfter fram store pilotanlegg.

H: Satse mer på utdanning, særlig innen realfag. Større satsning på forskning og utvikling skaper også bedre muligheter for gründere, og stimulerer til investeringer både i nye produkter og prosjekter. Vi kunne også frigjort dette fra skattebelastning.

Frp: Staten må stimulere til forskning og utvikling gjennom Skattefunn og forskningsprogrammer, Centers of Excellence og Forskningssentre for miljøvennlig energi. Det er stor nytte i klynger. Må bli flinkere til å stimulere lysten til å ta i bruk ny energi. Må også bruke skattesystemet mer aktivt slik at bedriftene setter i gang selv.

V: Ved å kombinere kunnskap og satsning på klima og utslippsfri teknologi har vi svært gode muligheter til å klare oss godt, til tross for høye kostnader. Storindustrien har avlet mye innovasjon og knoppskyting, og politisk må vi ha kontinuerlig dialog og samspill med industrien.

KrF: Forskning, utdanning, innovasjon. Vi må stimulere til teknologiske løsninger, spesielt innen utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette vet vi at industrien kan levere på. Må også satse mer på pilot- og demoanlegg.

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

8. Hvordan skal vi forvalte naturressursene våre, og hvem skal eie dem? Hvorfor det viktig å beholde et statlig eierskap, for eksempel i Cermaq?

26

Ap: Grunntanken er at naturressursene, om det er fisk, olje og gass, vann eller mineraler, er nasjonal eiendom.

Det er en politisk oppgave å forvalte dem slik at det norske samfunnet får ta størst mulig del i verdiskapningen. Derfor er det naturlig med statlig eierskap, men på ulik måte i de forskjellige næringene. Når det gjelder Cermaq spesielt, og basert på et ønske om å vokse som sjømatsnasjon, er det mange gode potensielle norske partnere for staten. Jeg er opptatt av å finne en norskbasert løsning.

TIL NYE HØYDER: TiZir Titanium & Iron i Tyssedal står foran investeringer på mer enn tre milliarder kroner. De nye eierne til den tidligere Tinfos-bedriften, franske Eramet og australske Minerals Deposits Limited, satser tungt i Norge. Foto: Stig Tronvold/Samfoto

DET ER ET ALTFOR HØYT FOKUS PÅ PRESTISJEPROSJEKTER, SOM FOR EKSEMPEL FERJEFRI E39.

SV

SV: Fiskeriressursene er fellesskapets eiendom. For villfisk har vi innført et kvotesystem, men når det gjelder oppdrett har vi forsømt oss og delt ut konsesjoner uten å presisere at det er statlig eiendom og at det er tidsavgrenset. Blant annet av denne grunn er det ekstra viktig at staten er inne på eiersiden.

H: Vi ser ikke på det som viktig med statlig eierskap i Cermaq. De private tar seg godt av oppdrettsnæringen.

Når det gjelder naturressurser generelt, er det statens rolle å forvalte – inkludert fisk. Men staten må ikke eie utøvelsen av å foredle naturressursene. Men vi varsler ingen forandringer, verken når det gjelder olje og gass eller vannkraften.

Frp: Vi syns det er viktig at naturressursene, som olje, gass og vann, forvaltes av staten. Men staten eier i mye rart. Når det gjelder offentlig eierskap i selskaper som Telenor og Cermaq, har vi ingen ideologiske sperrer mot å selge oss ned hvis det styrker selskapet og vi får en god pris. For Statoils del ser vi ikke noe poeng i å selge for å selge. Vi har så mye penger i oljefondet at det ville vært rart å selge seg ned i Statoil for å kjøpe seg opp i ExxonMobil og BP. V: Politikernes viktigste redskap er kontroll gjennom konsesjon og forvaltning. For oss er det ikke viktig at staten er inne som eier i for eksempel Cermaq.

KrF: Det er viktig at staten har en hånd på rattet og kan sørge for bærekraftig utvikling og forvaltning av alt fra fisk til bergdrift og olje. Ressursene tilhører det norske folk. Ikke minst er det viktig at vi tar et samfunnsansvar, også når det kommer til etisk drift. Når det gjelder Cermaq, syns vi det er positivt at et flertall på Stortinget er enig om at staten fortsatt skal være en tung eier.

9. Hvilke grep vil du gjøre for å bedre infrastrukturen i distrikts-Norge? Hvor stor andel av statsbudsjettet kommer i framtiden til å gå til utbygging og drift av infrastruktur?

Ap: Jeg tør ikke binde opp prosentandeler, men vi må erkjenne at etter hvert som handlingsrommet tiltar, må

vi styrke satsningen. Vi har satset tungt på den digitale infrastrukturen, og de neste ti årene blir det stor satsning på samferdsel. Når vi har valgt å ha en desentralisert bosetting, må vi bygge infrastruktur over hele landet. Det vil kreve enda mer penger framover. Et godt eksempel på dette er Statnett, som skal bygge for mellom 50 og 70 milliarder kroner. Vi bygger virkelig landet.

Sp: Denne regjeringen, med Senterpartiet i spissen, har hatt en historisk høy satsning på infrastruktur og økt rammene med 50 prosent fra 108 milliarder kroner. Ingen har gjort mer tidligere, og vi skal videre i hele landet – også i distriktene. Vi åpner for privat samarbeid der det er naturlig, men er tydelig på at det er det offentlige som eier infrastrukturen. Vi har etterslep på jernbanen, på fylkesveinettet, er opptatt av å opprette gode statlige låneordninger, få mer gods på sjøen og så videre.

SV: Det er et altfor høyt fokus på prestisjeprosjekter, som for eksempel ferjefri E39. Vi etterlyser en bedre analyse av hvilke prosjekter som er nyttige, også for næringslivet i distriktet. Distriktsveier og fylkesveier blir prioritert ned til fordel for prestisjeprosjektene.

Derfor går SV inn for å øke rammene til jernbane og vei i distriktene.

1,66% ANDELAV NORGES BNP BRUKT PÅ FORSKNING I 2011

550 MRD. KRONER

VENTET OMSETNING AV BIOMARIN NÆRING I 2050 (KILDE: Sintef)

H: Jeg vil ikke angi noen prosentandel, men vi ønsker å bruke mer penger på infrastruktur enn det som ligger i Nasjonal transportplan. Vi vil også organisere investeringene innen utbygging og drift av infrastrukturen slik at man får mer igjen for pengene, raskere effekt og på en mer samfunnsøkonomisk ansvarlig måte, både i distriktene og andre steder.

Frp: Oljefondet må åpnes for å investere i vår egen infrastruktur, og vi vil opprette statlige selskap for vei og jernbane, akkurat som Avinor, Statkraft og Statnett.

Ifølge Statistisk sentralbyrå kan vi øke investeringene i infrastruktur med 45 milliarder kroner før det påvirker inflasjonen. Det representerer en enorm økning.

V: Venstre har lagt på 25 til 30 milliarder kroner i forhold til det som ligger inne i Nasjonal transportplan. Vi står overfor ti år med ekspansiv satsning på både vei og bane i Norge. Det er snakk om betydelige midler.

KrF: Vi vil styrke riksveinettet og fylkesveinettet, og det er svært viktig å få på plass midler til ferjefri E39. Vi vil øke i forhold til dagens regjering og sikre at planlegging og gjennomføring går raskere – blant annet gjennom offentlig og privat samarbeid. Vi ønsker en mer helhetlig planlegging med lengre strekk framfor noe her og noe der. n

[ HOVEDSAKEN: VALG 2013 ]

Sp: Nasjonalt eierskap er svært viktig, og staten spiller en viktig, aktiv rolle. Fiskeriressursene eies av det norske folk i fellesskap, det samme gjøres vannkraften, oljen og gassen. Oppdrettsnæringen er en stor og viktig næring med mulighet til seksdobling i årene framover. Derfor er det viktig med en så høy norsk andel på eiersiden som mulig. Når det gjelder Cermaq ønsker vi statens eierandel overført til såkalt kategori 2, som dreier seg om strategisk eierskap.

27

[ PROFIL ]

28

OVER ALT: Industri kan du drive med over alt.

Nettopp difor meiner tidligare Siva-sjef Harald Kjelstad at Noreg har særlege fortrinn for industrivekst - berre vi ser og veit å utnytte dei.

i k es t k l a sse

Profil Fl

in

n

Det triste med

Champs-Élysées Avtroppande Siva-sjef Harald Kjelstad har oppdaga at Champs-Élysées gjer han meir trist enn glad.

Det er gått to dagar sidan han gav frå seg sjefstolen i Siva i Trondheim, til ekssjef Erik Haugane i Det norske oljeselskap.

Harald Kjelstad var kompetent til å bygge både atomkraftverk og store damanlegg. Statens selskap for industrivekst var likevel meir interessant for ingeniøren frå Gaular. 25 år etter er det tid for å gjere opp status.

Den gjer han no for oss i kafeen Étoile, stjerne på fransk, i toppen av Grand Hotell i Oslo.

66-åringen frå Gaular har mykje på hjartet. Alt han seier blir sagt med sunnfjordsk vasskraftdialekt. Slike eignar seg særs godt for klår tale, syner det seg.

Morgonkaffien blir servert av Marie frå Sunndalsøra.

Ho er glad for ein så ordhag vestlending er på vitjing så tidleg på dag. Han er glad for å møte nokon frå ein skikkeleg industriplass..

– Eg blir ikkje lukkeleg av å gå på Champs-Élysées.

– Nei? – For to år sidan fekk Norges Bank mandat til å investere i eigedom. Rundt fem prosent av Regent Street i London og paradegata i Paris er visst vårt no.

Eg blir jo ikkje lykkelegare av å gå der og vite at Oljefondet eig. Eg blir ikkje klokare, iallfall.

Mykje pengar, null kompetanse – Fordi? – Vi investerer mykje ute, utan at vi får kompetanse tilbake. Det er skummelt. Vi kan bruke lærdommane oljeindustrien har gitt til å utvikle nye

industriar, og gi Noreg det grunnlaget som gjer at vi kan bygge dei ut. Vi kan ikkje alltid peike på kva vi skal drive. Men å drive meir industri, det må vi.

Rekruttere til fattigdom – Må? – I høgkostlandet Noreg må vi skjøne kva som mest produktivt. Det finst dei som seier at finansnæringa kastar like mykje av seg. Dei går inn for meir ”forretningsmessig tenesteyting,” som det heiter om advokatar og finansfolk. Problemet er at det kan ikkje alle drive med, og ikkje overalt. Her har ikkje Noreg noko fortrinn heller. Finans stabiliserer heller ikkje økonomien slik industri kan, i tøffe tider. Det er ofte finans som skaper svingingane.

– Halen som viftar med hunden, seier somme?

– Vi ser at dei landa som har sterk industriell haldning og politikk, som knyttar stor merksemd til industrien sin – som Tyskland – har greidd seg. Dei som satsa sterkt på å vere finanssentrum, som England og Irland, dei har rekruttert mange til fattigdom.

Tren heime Kjelstad vil innom Trondheim-naboen Sintef.

– Dei er mellom dei store i Europa. Sintef kan selje enormt mange forskingstenester til verda innan ei rekke teknologiområde. Men korleis skal ein halde seg kompetent dersom ein ikkje har industriproduksjon å trene seg på heime? Vi må sjå at industriframtida femner alt: forsking, samferdsle, utdanning på alle nivå, infrastruktur.

– Skal vi setje av ein prosent av fondet til Siva, først som sist?

Kjelstad kneggar. – Ja, gjerne! Avkastinga i forskingsparkar i Norge er god, men vi burde også investere i kunnskapssentra ute. Vi kunne hente mykje gjennom utveksling. Vi kunne følgje interessante teknologiområde tett. Eit døme: Siva arbeider ofte saman med Sintef, som no er i gang i Rio. Der har vi ein ny inngang til forsking og industriell utvikling av djupvassteknologi. Brasil er blant landa som vil utvikle seg mykje.

Samarbeid og forskingsparkar vil kaste langt meir av seg enn handlegater.

Det beste neste – Kva er det beste vi kan gjere dei neste 25 åra?

– Starte ei betre ordskifte om korleis vi kan nytte det vi tek ut frå dagens leiande industri, olje og gass. Vi er samde med Bellona: Industrialisering av miljøteknologi er det som kan skape framtidig berekraft.

Stordoldisen Vel er det slik at industrifolk sjeldan er i Se og Hør.

Kjelstad er ikkje på Wikipedia ein gong, staden der berre ein dårlig poplåt eller ei litt uheldig formulering gir deg fyldig biografi. Doldis tyder «ukjent person i viktig stilling». Harald Kjelstad må vere doldisen over alle doldisar. Store delar av norsk næringsliv veit av han, han kjenner alle der, overalt, og har attpåtil 40 søskenbarn på Vestlandet.

Nei til atomkraft Den kjernekraftutdanna og damkunnige Kjelstad sa farvel til ingeniørfaget og let seg headhunte til toppsjef i Siva. Då hadde 41-åringen årevis bak seg, som leiar for Hafslunds utanlandssatsing på kraftverkbygging og i andre kraftselskap. Gründer har han også prøvd seg som, innafor trelast heime i Gaular.

[ PROFIL ]

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Ola Sæther

29

VI ER MEDEIGAR ALLE STADER HARALD KJELSTAD

– Siva er kanskje vanskeleg å få tak på for somme?

– Vi er enkelt sagt «dei som sit i midten». Vi er medeigar alle stader. Vi fungerer som eit sterkt nettverkssenter, vi har kontakten med departementa. Det gjer at vi har pengar som vi kan bruke til å akselerere ein del prosessar. Spesielt inkubatorane, der nye bedrifter vert skapte heile tida.

Riksrevisjonens kritikk – Siva fekk i si tid kritikk av Riksrevisjonen: «Det skapes ikke nok», sa dei?

– Det er slikt som alle statlege selskap opplever. Revisjonens folk kjem innimellom og sjekkar og spør. Så ser dei berre på delar av det heile.

– Så det var feil, det dei sa?

– Kritikken gjekk ut frå formålsparagrafen, det handla om distriktsinnsatsen. Dei meinte vi hadde for mykje av aktiviteten vår i sentrale strok. Det er brukbart tydeleg i alt som har med næring å gjere, at sentrum og periferi heng saman. Når politiske og byråkratiske grenser ikkje har noka hensikt, då likar vi ikkje å bry oss om dei. Så det svaret eg gav, det fekk vi medhald for hos eigaren vår.

Overlevde 14 ministrar Eigaren er staten, ved statsrådane. Først var det kommunalministrane. Så dei i næring. Kjelstad har overlevd ni regjeringar og fjorten statsrådar.

– Eg har snakka mykje med alle. Det kan vere liten skilnad på partia i regjering, men personane er ulikt interesserte. Tidleg i løpet var det ”bygge landet-politikarar” som Finn Christensen, Gunnar Berge, Kjell Borgen og Johan J. Jakobsen. Berge var kanskje den sterkaste. Dei var gode å snakke med, alle.

Eg har sjølv litt av same oppveksten, og måten å tenke på.

FØREBILETE: Sunnmøringen og rogalendingen har industrielle haldningar som vi andre må lære av, sier sunnfjordingen Harald Kjelstad.

– 1. juli 1988, eg hugsar dagen. Då sat vi 17-18 menneske i ein tomannsbustad på Øya i Trondheim og skulle ta nye grep.

Siva var 20 år gammalt, og hadde investeringar på 14 stader rundt i landet. Vilkåret mitt var at eg ikkje flytta frå Oslo med Eli og fire ungar viss eg berre skulle bygge firkanta industribygg. Vi måtte ta fatt i heilt nye ressursar for å få til industri.

Vi måtte nærme oss universiteta, og utvikle forskingsparkar der alle kunne møtest på like fot.

[ PROFIL ]

Byråkrat-nei Det Kjelstad ikkje ville ha, var endå eit statsbyråkrati.

30

– Eg har auka staben lite. Vi skulle vere ein liten, kompetent kjerne. Vi skulle mobilisere andre, og eige saman med dei.

Det har vi lukkast svært godt med.

Opseth kom inn Det næraste Kjelstad sjølv har vore rikspolitikk, var då han gjennom partilaget i Gaular arbeidde for å nominere Aps seinare samferdsleminister Kjell Opseth til Stortinget.

– Det angra eg aldri på. Han var ein handlingens mann.

Stormen på Fornebu – Korleis har du greidd å vere i same stilling i 25 år? Er Siva ein topp det ikkje bles på?

– Det har vore brukbart harde tak. I krise er det berre ein ting å gjere: vere dønn ærlig. Ein må vise kva som er grunnen til handlingar og avgjerder. Er motivet nokon lunde skikkeleg så kjem ein seg vidare. Det er klart det har vore kampar.

– Då fekk eg kanskje stempel som brutal lobbyist. Lars Sponheim var næringsminister. IT Fornebu skulle vere noko for seg sjølv. Saman med universitet, industri og private investorar hadde vi alt bygd mange forskingsparkar og innovasjonssentra. Eg sa at eg ville ha IT Fornebu som del av Siva-porteføljen. Sponheim var sterkt imot både tanken min, og metoden.

Eg måtte kjempe hardt, og ha alliansar.

– Grunngjevinga di?

– Dei med store visjonar for Fornebu oversåg det sterke vi alt hadde bygd opp. Eg ville ha parken i same familie, ikkje klassedelte miljø. Fornebu blei fort berre eit eigedomsprosjekt, og eit godt eit. Feilen var at dei som arbeidde for parken gjekk for langt i å definere kva han skulle vere. Alt var så detaljert, også frå statens side, at det var lite vi kunne endre på.

Jaget etter avkasting Den andre store striden han stod oppe i var i 2002, då Siva blei flytta frå Kommunaldepartementet til Næringsdepartementet.

– Vi hadde ein brukbar distriktsprofil. Det var ein hard overgang. Idégrunnlaget vårt var at økonomisk avkasting var naudsynt. Men Siva sa at det måtte vere meining i gjere ting som tydde noko for heile landet. I Næringsdepartementet var det ikkje så enkelt. Jaget etter avkasting blei med eitt større. No har dette gått seg til, vi er flytta frå eigarskaps- til innovasjons- og forskingsavdelinga.

Det Obama ikkje har Sjølve selskapet er unikt: Obama har ikkje noko slikt, ikkje Kina, ingen.

– I mange såkalla I-land har universiteta bygd opp parkar, saman med private. Siva er med på alt, og knyter saman store nettverk. Vi har hjelpt nye land i Søraust-Europa og på Balkan med inkubatorsystem som liknar våre eigne.

Inkubatoren utgjer ei leiing som kan mobilisere gründerar og verksemder til å bygge opp sams miljø. Der får dei utveksle kunnskap og tiltrekke seg investorar.

– Det er krevjande. Men fungerer det er me grueleg nøgde.

Og det går svært bra. Om lag 150 nye bedrifter vert starta opp årlig i dei norske inkubatorane.

Den tornefulle vegen Vegen frå oppfinning til industri er tornefull.

– Ei verksemd i Tromsø hadde funne eit finkjemikalium, ut av fiskeavfall. Eit fantastisk godt betalt produkt, det kosta ein million kroner per gram. Franske Elf var med på det, oljeselskapet eigde sin eigen kosmetikkindustri. Vi trudde på dette.

Dei starta med reagensrøyr og ørsmå porsjonar. Vi fekk henta inn kapital. Så kom vi i styret i investeringsselskapet på besøk. Då dreiv dei og blanda i bøtter og kar på bakrommet.

Det blei ikkje noko av ideen, iallfall ingen norsk industri. Eg har tenkt mykje på korleis trinnet opp til kommersiell produksjon kan gjerast lågare.

– Svaret?

– Hadde det den gongen vore avanserte test- og produksjonsanlegg der ein får ut større kvanta og kan måle om dette verkeleg går. No har vi fått til å bygge opp slike for bioteknologi i Tromsø. Solcelleindustrien var ute for det same, i starten. Dei måtte dei til USA for å teste verknadsgrader. Det er dyrt å bygge testanlegg for kvar einskild. Vi kjem mykje lenger med sams pilotanlegg, med produksjonskompetanse. Siva er spurt om å vere med på slike både i Kristiansand, Raufoss, Horten, Måløy og Tromsø. Den fysiske testen må til. Klarer ein verkeleg å produsere effektivt, eller er det berre endå ein god idé som ikkje let seg realisere?

Europeisk råtasseri Somme tider synest Kjelstad at vi skulle ha vore meir kreative.

– Vi har lett for å skulde på Esa og EØS når vi ikkje greier å dra til oss interessante etableringar. Men internasjonalt er dette rått spel. Cern i Sveits ville gjerne etablere eit «grønt» datasenter. Sverige og Finland har vunne tilsvarande etableringar for Facebook og Google. Dette er perfekt for norske tilhøve: fornybar kraft, geologisk og politisk stabilt, kompetanse. Eg fekk vite at Cern i grunnen ville til Noreg. Men Ungarn greidde å legge inn 100 millionar i subsidiar.

– Somme gonger vinn vi?

– Åtte land konkurrerte om den bildelfabrikken vi i si tid bygde opp på Lista. Då kunne vi samarbeide med Elkem. Vi hadde kortreist aluminium, som elles ofte blir skipa ut av landet i bulk. I dag er fabrikken enormt robotisert. Men han ligg framleis på Lista, og har 250 arbeidsplassar.

Dette er Siva: Siva er den norske statens verkty for industrivekst. ›› Hovudkontor på Brattøra i Trondheim, eigd av Næringsog handelsdepartementet ›› 40 medarbeidarar ›› Eig og driv 44 næringsparkar ›› Medeigar i 25 kunnskaps- og forskingsparker, 54 næringshagar, 31 FoU-inkubatorar og 19 industri-inkubatorer ›› Total balanse: 3 milliardar kroner ›› Eigenkapital: 926 millionar kroner ›› Eigarkapital i 150 eigedomsog innovasjonsselskap

Dei dumme og dei kloke – Kva er det dummaste ein politikar kan seie?

– At Noreg ikkje treng å vere eit industriland.

– Det minst kloke eigaren av ei verksemd kan gjere?

– Å la vere å forankre verksemda si lokalt. Det har vi sett nokre døme på. Det å ha lojalitet lokalt tyder enormt mykje.

Lokalsamfunn kan vere så mykje; eit industrimiljø, eit forskingsmiljø, ei bygd, ein by. Det handlar om å vere synlege, der dei er. Det gjer miljøet rundt stolte, medarbeidarane er det, produktivitet og konkurransekraft blir betre. Det fører i sin tur til meir sørvis – frå kommunen, banken, alle. Eg er imponert sunnmøringane, men også rogalendingane. Eg har lagt merke til at verksemder der startar med å fortelje om kundane sine, om skolen sin, banken, om partnerar. Då treng dei ikkje å seie mykje om seg sjølve, for å syne at dei er gode.

SIVA ER MED PÅ ALT, OG KNYTER SAMAN STORE NETTVERK HARALD KJELSTAD

– Harald Kjelstads største tabbe?

– Eg brukar å seie at dei gongene eg har gjort feil, og det har eg ofte gjort, er når eg har gløymt å diskutere saka med kona mi. Grunnsynet mitt er elles at menneska sin lodd er å ville strekke seg mot himmelen. Samstundes er vi pent nøydde til å gjere jobben her vi er på jorda. n

[ PROFIL ]

Han siktar til den truleg vanskelegaste saka Siva hadde: IT Fornebu.

31

INGEN OPPRØR: Unge og lovende politikerne framstår ikke lenger som rebelske og alternative, men som miniversjoner av moderpartiene.

Rebellene [ POLITIKK ]

– hvor ble det av dem?

32

En gjennomgang av ungdomspartienes næringspolitiske standpunkt viser at det ungdomspolitiske opprøret er blitt velfrisert og politisk korrekt – hvis det i det hele tatt fins.

En gjennomgang PåSpissen har gjort, viser at de unge og lovende politikerne framstår som begrenset rebelske og alternative. Selv om de gjerne vil skille seg ut og lansere morgendagens løsninger på dagens problemer, framstår de som miniversjoner av moderpartiene – med noen politisk korrekte oppfordringer om miljøvern og bærekraft.

Ikke skiller de rødgrønne og borgerlige blokkene seg nevneverdig ut heller. Unge Venstre snakker om å dempe den offentlige kostnadsveksten, slik Fpu gjør. Unge Venstre vil også dempe oljeveksten, slik AUF vil. Krfu snakker om distriktspolitikk slik Senterungdommen vil like å høre, Unge Høyre framhever mer miljøvennlig industri på samme måte som Sosialistisk Ungdom gjør det.

Lengst i å innta et tydelig og framtidsrettet næringspolitisk standpunkt går Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn.

Unge Venstre står ifølge seg selv for stor grad av personlig og økonomisk frihet for enkeltmennesket, og ligger nærmere de borgerlige partiene i den økonomiske politikken. Det faktum at det norske lønnsnivået ligger 60 prosent over det europeiske bør mane til ansvarlighet hos partene på alle sider av bordet, mener Unge Venstre - Vi må unngå for høy lønnsvekst i offentlig sektor, senke handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, dempe veksten i offentlige utgifter og kutte formueskatten, sier leder Sveinung Rotevatn.

Rotevatn advarer om at AS Norge fra 2025 vil gå i minus på grunn av reduserte oljeinntekter og pensjonsbølgen som er i ferd med å bygge seg opp. Han mener dagens «voksne» politikere gjennomfører en økonomisk fest som vil gi neste generasjon dagen derpå.

- Oljen varer ikke evig. Derfor ønsker Unge Venstre i større grad å bremse letevirksomheten og heller vri oppmerksomheten mot en mer bærekraftig og framtidsrettet næringspolitikk.

Rotevatn vil også redusere rentefradraget på sikt, og erstatte det med lette i inntektsskatten for vanlige folk.

- Det er økonomisk uforsvarlig at det er mer lønnsomt å investere i egen bolig enn i egen bedrift. Med dagens byråkrati og avgiftsnivå føler mange bedrifter seg økonomisk straffet av myndighetene.

Unge Høyre mener Norge idag ikke har en næringspolitikk som er fremtidsrettet, men en næringspolitikk som baserer seg på gårsdagens næringer, virkemidler og målsettinger. Serine Jonassen, 2. nestleder i sentralstyret, nevner flere lærlingplasser som et viktig industripolitisk tiltak.

- I dag er det alt for mange som ikke får plass og det fører til at de ikke får fullført utdanningen sin. Uten lærlinger får heller ikke bedriftene utdannet ny arbeidskraft og på sikt kan enda flere unge mennesker ende opp på utsiden av arbeidslivet.

I Unge Høyre er det ingen tvil: Formueskatten og arveavgiften må bort.

- Vi må sørge for en økonomisk politikk som skaper flest mulig arbeidsplasser. Formueskatten gjør at bedrifter blir mindre lønnsomme hvis de er eid av en nordmann enn hvis de er eid av et utenlandsk selskap. Norsk eierskap er viktig for å beholde arbeidsplasser i Norge. Arveavgiften fører til at det blir vanskelig å drive familiebedrifter fordi det koster så mye å overføre dem til neste generasjon.

Ved å fjerne arveavgiften kan gode og tradisjonsrike familiebedrifter få fortsette i flere generasjoner.

I forhold til moderpartiet er det særlig på miljøsiden at Unge Høyre er krassere.

- Vi mener at industrien må tenke lenger frem i tid og omstille seg til å drive mer miljøvennlig. I motsetning til Høyre ønsker vi å øke CO2-avgiften slik at det blir dyrere å forurense. Når det blir dyrere å forurense vil flere bedrifter måtte forske mer og utvikle ny, miljøvennlig, teknologi.

NATURVERN: Elisabeth Løland i KrFU mener moderpartiet burde være enda mer tydelig på miljø og naturvern.

Industripolitikken oppsummeres med miljø, fagutdanning og distrikt.

(Foto: KrFU)

Internasjonalt er mer frihandel en kjepphest for Unge Høyre.

- Vi mener alle fortjener muligheten til å delta på like vilkår, og krever derfor at Norge opphever tollmurene for de 100 minst utviklede landene i verden, avslutter Jonassen.

Andreas Christiansen Halse, leder i Sosialistisk Ungdom, vil lesere kjenne igjen fra spaltene i PåSpissen og er ikke vond å få i tale om næringspolitikk. Han er klar på hva som er tre av de viktigste industripolitiske sakene for tiden: - SU sier nei til mer krafteksport. Vi syns det er en fantastisk dårlig ide å bygge ut flere strømkabler til utlandet nå. Bruken av norsk energi er viktig. Her skulle vi ønske moderpartiet var tydeligere. Vi savner også en mer aktiv eierskapspolitikk. At Statoil vurderer å flytte 1000 arbeidsplasser til utlandet er en stor skandale og en fullstendig resignasjon i eierskapspolitikken.

SUKSESSFORMELEN: Forskning, langsiktige kraftavtaler og aktivt eierskap er formelen til Sandra Borch og Senterungdommen.

(Foto: Senterungdommen)

I tillegg nevner SU-lederen det øvrige næringslivet utenom oljesektoren.

- Her har vi sett en bekymringsfull synkende produksjon i den rødgrønne regjeringstiden. Det er viktig å tilrettelegge for bransjer som aluminiumsproduksjon, solcelleteknologi og skogbruk.

Andre viktige fanesaker for Sosialistisk Ungdom er lovfestet rett til heltidsarbeid, respekt for yrkesfagene og kampen mot vikarbyråene.

Elisabeth Løland, leder i KrFU, definerer tre områder som er viktige for KrFU innen industripolitikk: Miljø, fagutdanning og distrikt. Særlig innenfor miljø og naturvern finner ungdomspartiet grunn til å snakke tydeligere enn moderpartiet gjør.

- Industripolitikken er viktig for miljøet på to måter. For det først må vi ha et godt samarbeid mellom industrien og politikken med felles mål om å oppnå lavere utslipp fra dagens industri. Dernest må vi ha et langsiktig mål

TRADISJONELL: Energi-forbruket og utslippene må ned, mener Eskil Pedersen i AUF. Det vil gi oss et konkurransefortrinn i framtiden. (Foto: AUF)

[ POLITIKK ]

Tekst: Sindre Bø

33

VI PRISER OSS UT I FORHOLD TIL EUROPA OG RESTEN AV VERDEN. LANDENE VI KONKURRERER MOT, HAR TRIMMET SEG GJENNOM ØKONOMISKE KRISETIDER HIMANSHU GULATI, FPU

om å satse mest på den industrien som bidrar til å løse klimaproblemet. Det innebærer en omlegging fra fossil til fornybar energi, og en satsing på produksjon av varer som er nødvendig for å produsere fornybar energi.

- Industrien er en viktig leverandør av norske arbeidsplasser. Da må vi sørge for at vi har gode fagutdanninger.

Det må være attraktivt for norske ungdommer å velge en utdanning som gjør dem til dyktige fagarbeidere i forskjellige deler av industrien.

Innenfor distriktspolitikk går KrFU Senterpartiet i næringen.

- Industrien er med på å skape arbeidsplasser i hele landet. Det må vi støtte opp om, fordi det er avgjørende for å opprettholde et spredt bosettingsmønster i Norge, avslutter KrFUs leder Elisabeth Løland.

3. - Utøve en aktiv eierskapspolitikk, samt tilby gunstige investeringsvilkår for å oppnå flere innenlandske investeringer i norsk industri.

Leder av Fremskrittspartiets Ungdom, Himanshu Gulati, føyer seg inn i rekken av politikere som er bekymret for kostnadsnivået i Norge.

- Vi priser oss ut i forhold til Europa og resten av verden.

Landene vi konkurrerer mot, har trimmet seg gjennom økonomiske krisetider og skjerpet konkurranseevnen.

Derfor vil Fpu bidra til å redusere kostnadsbelastningen til industrien, samt senke arbeidernes inntektsskatt for å øke kjøpekraften og dempe behovet for økte lønnskostnader.

- Hvordan vil dere redusere kostnadene for industrien?

- Ved å sørge for stabile, gode og enkle rammevilkår for næringslivet. Dagens kompliserte regelverk og store byråkrati gjør alt så tungvint og komplisert. Vi vil gjøre veien fra innovasjon til realisering kortere, og vil senke terskelen for nye næringer, påpeker Gulati.

Som moderpartiet er Fpu også svært opptatt av samferdsel.

- Det trengs en massiv satsing på samferdsel i Norge.

Regjeringen har gjennom flere år sviktet på utbygging av infrastruktur og staten betaler en for liten del av kaken.

I Arbeidernes ungdomsfylking AUF skisserer leder Eskil Pedersen to industripolitiske kampsaker: En mer miljøvennlig industri og flere tiltak i favør av landbasert industri på bekostning av oljesektoren.

- Vi må få ned de forurensende utslippene og bruke mindre energi. Klarer vi dette, vil Norge få et konkurransefortrinn den dagen sterkere internasjonale klimaforpliktelser forhåpentlig kommer på plass, sier Pedersen, og ramser opp tre tiltak som skal bidra til dette: - Miljøfondet skal brukes til å investere i mer miljøvennlig teknologi, elektrifiseringen av sokkelen må fortsette og vi må få på plass en mer effektiv og dermed miljøvennlig samferdsel i Norge.

MINDRE OLJE, MER MILJØ: Oljen varer ikke evig. Derfor vil Sveinung Rotevatn og Unge Venstre bremse letevirksomheten og vri oppmerksomheten mot en mer bærekraftig og framtidsrettet næringspolitikk.

(Foto: Unge Venstre)

I Senterungdommens forslag til Stortingsprogram uttrykkes det en bekymring på vegne av de tradisjonelle, eksportrettede industriene, som har store utfordringer på grunn av usikker verdensøkonomi og et høyt norsk lønnsnivå.

Denne utviklingen uroer Senterungdommen, som også advarer mot en situasjon der norsk næringsliv blir for ensrettet. Moderate lønnsoppgjør og senkning av utvinningstempoet på norsk sokkel er stikkord.

[ POLITIKK ]

I tillegg framhever leder Sandra Borch følgende punkter:

34

1. - Gi eksportrettede industribedrifter tilstrekkelige forskningsmidler, slik at de ved hjelp av teknologisk fremgang blir mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet.

2. - Sørge for langsiktige, stabile og rimelige kraftavtaler til de næringene der dette er nødvendig.

AUFs andre kampsak er hensynet til landbasert industri, som Eskil Pedersen mener taper i forhold til oljenæringen.

- Den landbaserte industrien trenger mer kompetanse.

Den sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft siden oljenæringen trekker de beste folka til seg. Å øke beskatningen for oljeindustrien samtidig som vi senket den for landbasert industri, var et viktig tiltak fra regjeringens side. I fortsettelsen er jeg usikker på om vi skal fortsette å vri den skruen, men vi bør uansett ta i bruk incentiver som tilrettelegger for landbasert industri. Vi må tilby landbasert industri mer tilgang på kvalifisert arbeidskraft. n

Hundre prosent

Typisk norsk 100% GARANTERT KVALITET

Satisfaction guaranteed

Made in Norway Fornøydhetsgrad

100%

PÅ TANK: Melken lagres på tanker på enten 47 eller 500 liter. I Norge lagres stort sett alt i Trondheim, men alle kontorene har lagringsmuligheter. Det er flytende nitrogen som holder genene i live. (Foto: Cryogenetics)

NORSKE PRODUKTER

N AU

R LIG V I S

Ordet kryogenikk kommer av gresk og betyr “produksjonen av frysende kulde” (-150˚ Celsius)

Fabrikken

Gener på is:

Høyteknologisk frossenfisk

Tekst: Alf Inge Molde - Vi har vokst fram i industriklyngen i Hamar, som har et ledende miljø innen genetikk knyttet til husdyr - for eksempel norsk ku, gris, tre og planter. Klyngen har 70 medarbeidere med mastergrader og 40 med doktorgrader, og de største aktørene er samvirkekonsernet Geno og Norsvin, forteller administrerende direktør i Cryogenetics AS, Jørn Ulheim.

Selskapet har sitt opphav i nettopp Geno, som driver med utvikling, produksjon og salg av oksesæd, embryo og andre avls- og fruktbarhetskulturer for storfehold. Cryogenetics så dagens lys i 2002, men først i 2007 gikk man i gang for alvor. Selskapet hadde ikke mer enn tre ansatte da kontorene i Chile og Canada ble opprettet. Dette er stikk i strid med oppskriftsboka for internasjonalisering, men Ulheim hadde gjort det samme igjen.

- Vi tror Norge er stort på oppdrettslaks, men vi står bare for tre prosent av oppdrettsnæringen i verden. Vi må være der det skjer, sier Ulheim.

Typiske oppdrag er å fryse ned genene til gjenlevende fisk i ikke-bærekraftige norske elver og vassdrag på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, sikre backup av dna-et til Marine Harvests suksesslaksestamme Mowi eller å bistå myndighetene i Nord-Italia med å fryse ned melke fra en utrydningstruet ørretstamme i fjellregionen nord for Venezia.

Genene fryses ned ved hjelp av flytende nitrogen, en velkjent og velprøvd teknologi brukt i landbruket i mange,

mange år. Hvor lenge dna-et kan ligge før det blir tint opp igjen strides de lærde om, men å avle fram kalver fra oksesæd fra 1960-tallet skal ikke være noe problem.

- I teorien kan melken fryses ned til evig tid, forutsatt at man etterfyller med nitrogen. Men 50 år er ikke noe problem, sier Ulheim.

Dagens teknologi er imidlertid bare første generasjon når det gjelder fisk. Neste generasjon, som Ulheim håper bare er to års tid unna, går ut på å fryse ned embryoer, altså befruktede egg. Da trenger man i teorien bare å tilsette vann for å få ferdig fisk. I dag er det bare han-fiskenes gener som blir ivaretatt.

- Teknologiutvikling er kostbart, og i utviklingsfasen vi befinner oss i i dag bruker vi mer enn vi tjener. I og med at vi er de eneste på markedet har vi et forsprang på eventuelle konkurrenter, men det er kostbart å være først, sier Ulheim, som roser eierne for sin langsiktighet.

Lokaliseringen i Innlandet høres i utgangspunktet litt ulogisk ut, men selskapet er godt fornøyd. Med lite annen høyteknologi i regionen har de få konkurrenter når de søker om midler fra for eksempel Innovasjon Norge, og Gardermoen gir dem kort vei til elver og vassdrag landet over – og verden for øvrig.

- Vi har et enormt marked verden over og er overbevist om at vi har noe viktig å tilby. Men som mange andre teknologibedrifter må vi lære opp markedet til å se verdien, sier Ulheim. n

NYE LOKALER: Mars 2014 flytter selskapet inn i nye lokaler. Slik blir de seende ut. (Illustrasjon: Cryogenetics)

Cryogenetics as: Hva: Verdensledende teknologi for kryokonservering, altså frysing, av fiskesæd – også kalt melke.

Hvor: Hovedkontor i Hamar, med avdelinger i Trondheim, Chile, Canada og USA. Ansatte: 15 totalt, åtte i Norge Eiere: Biokapital AS (50 prosent), Investinor AS (25 prosent), Cryo Invest AS (12,5 prosent), Storhamargata Eiendom AS (12,5 prosent) Omsetning: Anslås til 8 millioner kroner i 2013.

[ MADE IN NORWAY ]

Cryognetics er alene i verden om å kunne fryse ned og bevare dna-et til utrydningstruet fisk og kommersielle suksessarter. Om to år er målet å kunne tilby nedfrosne embryoer.

35

Returadresse: Industri Kompetanse as, Lagaardsveien 77-81 N-4010 Stavanger, Norway

ABONNÈR

BLI FAST LESER AV PÅSPISSEN Likte du dette magasinet, kan du tegne abonnement på vår nettside.

Magasinet

H og n

e H on gset

r Figu s V r Figu

www.påspissen.no

Profil F l i n k est i

kl

a

ss

en

100% G AR

Typisk no rsk ANTERT KVALIT ET

Satisfaction

guaranteed

M a de Norwain y Fornø