PÅ SPISSEN | 01-2013

Page 1

Mars-utgaven

magasinet

01|13

Hever temperaturen på industridebatten

eM

P e R AT U R

eN

iNDUSTRiD

Te

N tm Nyt

N

eastin H y ag T

He

Ve

R

T

eB

A

Norsk Industri:

Advarer mot blåmandag

- Vi har et formidabelt pedagogisk problem Det sier Stein Lier-Hansen Side

25

Profilen: NHO-sjef Kristin Skogen Lund Torger Reve: - La dem dø Aslak Bonde: Partiene svikter industrien

18 16


T R B ko mmu n i ka sj o n · Fo t o : S I VA / Å g e H o j e m

Nyskaping satt i system SIVA arbeider gjennom et omfattende nettverk av verdiskapingsmiljø – ulike aktører som bidrar til innovasjon, nyetableringer og nye arbeidsplasser. Gjennom SIVAs investeringer reduseres risikoen ved nyetableringer; for tradisjonell industri og, ikke minst, ved utnytting av nye industrielle muligheter.

siva.no


Advarer: - Tro det eller ei, det kan tenkes at honningkrukka en dag er tom, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Mars utgaven

Magasinet

(Foto: Ola Sæther)

««Symptomene på hollandsk syke

er en sterk vekst i utgifter til offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler ser vi klare tegn på allerede i dag.

Hilde C. Bjørnland, professor ved BI

På Spissen utgave 1, mars 2013

Innhold Bedriften:

12 16

Rainpower på Sørumsand skreddersyr turbinhjul til vannkraftindustrien, og eksporterer til alle verdensdeler.

Duellen:

Lysbakken vs Solvik-Olsen

De står lysår fra hverandre politisk, men klarer likevel å enes om enkelte punkter. PåSpissen har utfordret SV og FrP.

Kronikk:

Partiene svikter industrien

Partiprogrammene gir ingen svar på hvordan todelingen av industrien skal motvirkes, skriver Aslak Bonde.

18

Todeling av industrien

Det oljedrevne kostnadsnivået i Norge gjør at tradisjonell eksportindustri sliter. Får vi hollandsk syke?

Profilen:

Wonderwoman

28 32

NHOs Kristin Skogen Lund ser ikke på seg selv som en superkvinne. Ikke de som lever tett på henne heller, hevder hun.

Lofoten:

Blått ja, rødt og grønt nei

Fem av sju ungdomspartier kommer til å fronte et oljefritt Lofoten og Vesterålen under partilandsmøtene.

[ Innhold ]

08

Vannturbiner til hele verden

Hovedsaken:

3


A B O NN È R

Bli fast leser av PåSpissen

Magasinet

Liker du første nummer av PåSpissen, kan du tegne abonnement på vår nettside. www.påspissen.no

Bestill i dag! Gå til www.påspissen.no og tegn et årsabonnement og få ti utgaver for kun kr. 420,-


Industri Kompetanse AS Lagaardsveien 77-81, 4010 Stavanger Tlf: +47 90 80 77 11

Ansvarlig Redaktør: Hogne Hongset hogne@påspissen.no Tlf: +47 918 36 363

Redaksjon:

redaksjonen@påspissen.no Alf.inge@påspissen.no Trond@påspissen.no

Redaksjonsråd:

Silje Aspholm Hole, SIVA Jørn A. Sund-Henriksen, Norsk Industri Asle Skredderberget, forfatter og rådgiver Petter Haugan, SINTEF

Daglig leder:

Herman Berg herman@påspissen.no Tel: +47 982 16 668

Grafisk avdeling: grafisk@petro.no jarle@petro.no lena@petro.no

Art Director:

Jean Jahren jean@petro.no Tel: +47 994 39 204 Forsidefoto: Ola Sæther Trykk: Kai Hansen www.påspissen.no

Forbehold & rettigheter:

PåSpissen utgis på basis av redaktørplakatens rettningslinjer. Artikler, foto eller illustrasjoner i dette magasin må ikke kopieres, reproduseres eller på annen måte utnyttes kommersielt uten skriftlig godkjenning fra Industri Kompetanse AS.

Leder:

PåSpissen ... skal sette viktige saker ... på spissen!

Du leser nå første utgave av månedsmagasinet PåSpissen. Vi lanserer samtidig en debattside på nettet, med samme navn – PåSpissen.no. Der kan du kommentere det du finner her i magasinet, argumentere med/mot andre på nettet, spille inn nye temaer, i det hele tatt: Delta i viktige debatter, om viktige saker! Hva som er viktig kan selvsagt diskuteres, og akkurat dèt kan du også gjøre. Ikke bare på nettet, send gjerne innlegg til oss for trykking i papirmagasinet (ref. side 6). PåSpissen vil ha lite sport, idolnytt og matoppskrifter. Heller ikke avanserte råd om hudpleie og slanking, hvordan unngå skatt og arveavgift eller hva som er den beste bruktbilen akkurat i år. Slike og beslektede temaer er rimelig bra dekket fra før i vår mediale hverdag. Vi ønsker å sette fokus på det som er grunnlaget for arbeid og bosetting rundt om i vårt vidstrakte land: næringsliv i bred forstand, med hovedvekt på industriens og teknologiens rolle og betydning i samfunnet. Vi tror denne typen stoff kan interessere mange! Det er mange spennende historier der ute, og vi vil fortelle noen av dem gjennom reportasjer, intervjuer, portretter, analyser og altså … innlegg fra dere. «Vi» er i denne sammenhengen en liten gruppe mennesker i en liten bedrift som heter Industri Kompetanse AS, en mediebedrift eid av fagforbundet Industri Energi. PåSpissen er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten.

Denne første utgaven får du gratis. Gir den mersmak, kan du abonnere, ref side 4. Følg oss gjerne videre, både som abonnent og aktiv bidragsyter!

Månedens tema

Hver utgave av PåSpissen vil ha et hovedtema. Denne gangen den mye omtalte «to-delingen» av industrien. Norsk Industri har i sin ferske konjunkturrapport dokumentert problemet. Er vi i ferd med å utvikle A- og B- industri? Dette er mange opptatt av, ikke minst politikere i alle størrelser og farger. Vi spiller opp til temaet med en kommentarartikkel av Aslak Bonde på side 16. Han har lagt gjeldende partiprogrammer ved siden av utkastene som nå er til vurdering. Bondes konklusjon er klar: «Den som lurer på hva det neste Stortinget vil gjøre for å motvirke todelingen av norsk industri, bør ikke lete i de nye partiprogrammene. Der står det praktisk talt ingenting.» Politikernes bekymringer har altså ikke nådd partiprogrammene for 2014-2017. For politisk aktive, ikke minst delegater til partienes landsmøter, bør dette være både overraskende og tankevekkende. Og hvis du ikke er fornøyd med «ditt» partis programutkast, har du ennå muligheter for å påvirke det endelige resultatet. Landsmøtene avvikles i perioden fra 15. mars til 26. mai.

Hogne Hongset

[ ledewr ]

Utgiver:

5


Framtidsbyen:

Visjonsløse politikere! 31. januar hentet Erik Wold sentrale representanter for de syv stortingspartiene til Debatten på Litteraturhuset. Temaet var samferdsel i framtidssamfunnet, debatten ble deprimerende. Kronikk: Hogne Hongset, redaktør

Hogne Hongset

På disse to sidene

kan du få dine synspunkter på trykk. Vi ønsker spisse innlegg om viktige saker. Ta kontakt med oss! redaksjonen@påspissen.no

Vi har det meste som trengs for å skape et godt framtidssamfunn: Mennesker, naturressurser, kapital, kompetanse og teknologi. Det vi mangler er politikere med visjoner! Vi har passert 5 millioner, og ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) runder vi den sjette innen år 2028. Det er 15 år til. For 15 år siden var vi i 1998. Nøkternt sett har det ikke skjedd radikale endringer i samfunnet vårt siden den gangen. Diskusjonene rundt kollektivtrafikk, boligpolitikk, fattigdomspolitikk, næringslivspolitikk, narkotikapolitikk, pensjonspolitikk, integreringspolitikk osv osv rusler og går omtrent som den gang. I enda større grad enn for 15 år siden er vi nå en øy av velstand i et hav av økonomiske problemer. Bruker vi så vår unike situasjon til å ta grep, som det heter på moderne norsk, for å forberede oss på å bli 1 000 000 flere i 2028? Svaret på det er et beklagelig nei.

[ Kronikk ]

Av den nye millionen som skal komme, skal Oslo ifølge SSB velsignes med rundt 200 000. Resten skal i hovedsak fordeles i og rundt det vi kaller store byer her i landet. Mens konsekvensene ut over i landet stort sett har vært et ikketema i media, utløste SSBs prognose en viss debatt rundt hva som må skje i Oslo-området. Hvor skal de nye 200 000 bo? Rikssynsere av ulik bonitet kom på banen med ulike løsninger, uten at kreativ nytenkning var påtrengende. Kåre Willoch ville sprenge markagrensen, Kåre Valebrokk ville bygge i villahagene. Raymond Johansen var enig med begge, og ville i tillegg bygge mer i høyden.

6

Det siste ville også ex-minister Erik Solheim. I et intervju påpekte han at det sikkert ikke var verre å bo i sjette enn i fjerde etasje! En kjendisarkitekt var ute i media og mente Oslo burde annektere en nabokommune eller tre, og dermed løse tomteproblemene. Helga Pedersen har nettopp vært ute og foreslått at Oslo burde spise hele Akershus. Ingen av dem stilte spørsmål ved om det er lurt å la Oslo vokse med 200 000 innbyggere på få år! Det ses åpenbart på som en naturlov.

Hvorfor har vi ikke en langt mer grunnleggende diskusjon om hvordan landet vårt skal utvikles i de 15 årene vi har på oss før den 6. millionen er her? Hvordan skal hovedstaden Oslo utvikles? Er det ikke på tide at den debatten løftes ut over spørsmål som hvorvidt en eller annen kulturinstitusjon skal plasseres øst eller vest for Akerselva? Eller om vi altså skal bygge i villahager? Eller sprenge markagrensen? Kunne det være en ide å se på om det å øke kvaliteten av Oslo som by burde gå foran det å øke størrelsen? Og hva med resten av landet, der de 800 000 allerede er på vei inn, hver dag? Skal også det fortsette å skje etter Doris Day-prinsippet: Det som skjer, det skjer! Og som høyst trolig fører til at pressproblemene bare øker der presset fra før av er størst. Boligproblemet og klimakrisen – to sider av samme sak? De fleste politikere med god nese starter nå sine taler med å peke på klimaproblemet og de menneskeskapte CO2-utslippene som vår tids største utfordring. En god del av utslippene kommer fordi de fleste av oss har to transportetapper hver dag: til og fra jobb, skole, barnehage, butikker, fritidsaktiviteter. Landet rundt går denne transporten i stor utstrekning med bil og buss, i all hovedsak drevet med fossil energi i en eller annen form, direkte eller indirekte. Nå brukes det flere ti-talls milliarder av kroner for å finne ny teknologi som kan redusere utslippene fra bruken av fossil energi. Hvorfor ikke se mer på mulighetene for å redusere bruken av fossil energi? Hva om vi sa følgende: Den nye millionen i 2028 skal bo og leve i en ny type bysamfunn. Det nye bykonseptet baseres på følgende grunnide: Det aller meste av daglig persontransport skal kunne skje til fots eller pr sykkel. 2028-byen skal dessuten være klimanøytral, og helst gi nettoeksport av ren energi. Se for deg et areal formet i en sirkel med diameter 5 km. Det gir et areal på ca 20 km2. Hvorfor ikke gi en supergruppe av relevante fagfolk (arkitekter, ingeniører, økonomer, kulturarbeidere, sosiologer og andre) følgende oppgave:


Hvorfor har vi ikke en langt mer grunnleggende diskusjon om hvordan landet vårt skal utvikles i de 15 årene vi har på oss før den 6. millionen er her? Hogne Hongset

Konstruer en ny type by, gjerne kalt en bland, innenfor denne arealrammen. Den skal i all hovedsak være selvforsynt med boliger, arbeidsplasser i industri/serviceindustri, forvaltning, matproduksjon, barnehager/skoler/ idrettsanlegg/kulturinstitusjoner/helseinstitusjoner osv. Kommunikasjonssystemet skal baseres på at persontransport i hovedsak skal kunne skje til fots eller pr sykkel, supplert med effektiv lokalkollektivtransport. Finn ut hvor stor befolkning en slik bland naturlig skal ha, gitt at løsningen skal være økonomisk gjennomførbar, samtidig som det planlegges for god livskvalitet i arbeid og fritid. Glem de gamle modellene med egne boligstrøk, pendling og jobbene «på andre siden av byen». Spre arbeidsplassene. Tenk integrasjon i alle sammenhenger. Gi oss framtidens bland! Kanskje vil ideene som helt sikkert vil dukke opp, gi oss et nytt syn på hvordan de tradisjonelle «byproblemene» kan løses, f.eks i Oslo. I stedet for å jakte heseblesende på å bygge ut nye T-baner og veier for å holde tritt med befolkningsveksten (noe ingen by har klart hittil!), kan kanskje byen over noe tid bygges om, med redusert persontrafikk som mål. Hva med å kontorifisere en god del av villabebyggelsen og blokkboligene, samtidig som en del av forretningsbebyggelsen i bykjernen boligfiseres?

Kanskje er det slik at lavutslippssamfunnet først og fremst kan realiseres gjennom å utvikle lavtransportsamfunnet, der lavtransport betyr redusert daglig persontransport. La Snøhetta og et par andre kreative arkitektfirmaer dele på en milliard for å utvikle konkurrerende konsepter for en «bland». Gi dem et par år på jobben. Da kan fortsatt det meste av den nye millionen nordmenn sluses inn i en type bykonsept som peker framover! Du syns kanskje en milliard var vel mye for en slik utredning? Slett ikke, det burde vært mye mer! Sett Oslos folketall

opp mot de 6 millioner vi skal bli, så er beløpet mindre enn de godt over 100 millionene som Oslo bys politikere så langt har klart å brenne av på Munck-prosjektet. Et prosjekt som er slaktet av såvel museumsfaglig som arkitektfaglig ekspertise, og som for oss dødelige ser ut som en gudbrandsdalsost som har stått for nær en varm kokeplate!

Kaos: Jordfeil på Jernbaneverkets signalsystem ga nok en togstans i Oslo 30. mars 2011. I løpet av de neste 15 årene skal hovedstaden alene ta imot 200 000 nye innbyggere.  (Foto: Krister Sørbø, VG/NTB Scanpix)

Om jeg tror vi kommer til å satse på å utvikle en slik «bland»?? Knapt nok, - og hvorfor? Vel, ref overskriften på dette innlegget!

[ Kronikk ]

Over noe tid vil den daglige persontrafikken da bli redusert, klimautslippene også.

7


-Store turbinhjul. Heftige saker. Jeg håper på fast jobb i Rainpower, sier Vemund Loe Davidsen (17) fra Bærum.

Turbin Bedriften:

klar til dyst Tekst: Trond Murvold Elstad Foto: Ola Sæther Sørumsand: Lærlingene er klinkende klare på at turbiner er livet med stor L. HMS-leder Torfinn Mørkved i Rainpower Sørumsand Verksted, sier at samarbeidet med Sørumsand og Sentrum videregående skole i Kongsvinger er av stor betydning.

[ bedriften ]

-Hvis de gutta skikker seg vel så er sjansene meget gode for å få jobb her når de har avlagt fagprøven. Det vi har erfart så langt er at de er meget dyktige, entusiastiske og lærevillige. For bedriftens fremtid er lærlingene en nøkkelfaktor for å lykkes, sier han.

8

Lærer Kenth Hammer på Sørumsand videregående skole, som nærmest har hatt hele slekta som arbeidstagere i Rainpower, ser det som meningsfullt å undervise dyktige elever som vil ut i industrien. - Det er klart at når en 17-åring flytter hit fra Bærum, så er han motivert. Vemund er pliktoppfyllende og klarer fint å kombinere teori og praksis. Samtidig er det svært viktig at

Rainpower fortsetter å vise samfunnsansvar ved å satse på å ta inn lærlinger med tanke på fast arbeid, sier han. Vemund sier at undervisningssituasjonen er ideell. - Det er bare å gå rett ned på verkstedet og prøve ut teoriene i praksis, sier han. Når PåSpissen rusler rundt i bedriften og snakker med veteranene, er de opptatt av rekruttering. - Å overføre kunnskap til neste generasjon er bare moro. Du kan ikke ha en mer viktig og givende oppgave enn det, sier Hans Arne Mariåsen med 42 års fartstid ved bedriften. Skreddersøm La det være sagt med en gang. Rainpower på Sørumsand hadde vært historie for lengst om de ikke hadde vært verdensledende innenfor teknologisk utvikling av turbinhjul til vannkraftindustrien. Det er skreddersøm som gjelder. Hver kunde har ulike krav. Lars Tore Furulund står og sveiser et turbinhjul på ca. 8 tonn. - Ja, her blir jeg stående ett års tid, da. Kvalitet tar tid. Det er ikke akkurat hyllevare vi produserer. - Du blir ikke lei? - Nei. Miljøet er topp. Arbeidet er utrolig variert,

>>


Skreddersøm: Lars Tore Furulund finpusser på turbinhjulet det tar ett år å lage.

ngutta Rainpower Ansatte: 300 ansatte i Rainpower ASA (inkludert de ansatte i Rainpower Services i Sørumsand)

Skatt til fellesskapet: Skatter og avgifter generert fra Rainpower ASA: 30 millioner kroner. Tar en 150.000 kroner i gjennomsnitt i skatt fra ansatte vil det være 45 millioner kroner. Markeder: Alle verdensdeler

[ bedriften ]

Lokasjoner: Kjeller (hovedkontor), Trondheim. Sørumsand, Oslo, Canada, Sveits, Peru, Sverige, Tyrkia og Kina

9


1 SVEIS: En nøkkelfaktor for å lykkes er gode sveisere. 2 Lærling: Mikkel Andersen (19) fra Eidskog. 3 Lærer: Elev og lærer, Kenth Hammer og Vemund Loe Davidsen (17) 4 Daglig leder: Tommy Pedersen ser store muligheter for turbinproduksjon i fremtiden i Sørumsand.

[ bedriften ]

5 Varaordfører: Ivar Egeberg (Sp) i Sørum kommune.

10

og en må være pinlig nøyaktig. Tilfredsstillelsen når man blir ferdig er like stor hver gang. Forresten så er “Svartisen” bak meg mye større. Den er på 36 tonn Utro Veteranlauget som holder til i andre etasje har sett, vært med på og produsert alle typer turbinhjul. Gunnar Elstad husker det største av dem alle som om det var i går. - Gurihjulet på 150 tonn, som skulle til Venezuela. Det var så vidt vi fikk det ut av porten her. Da var vi ganske stolt, sier han. Terje Bjørnstad, som blir beskrevet som utro av kollegene fordi han har arbeidet andre steder innimellom, gliser lurt i barten. - Det er ikke dumt å arbeide andre steder for å få en annen type kunnskap. Litt snekker har jeg vært, og annen type håndverkerarbeid. - Men, du har nå alltid kommet tilbake, og det er vi glad for, fordi du er en Petter-smart type, sier Gunnar.

- Det er fordi jeg også som de fleste andre har en lat side. Å konstruere og produsere turbiner på den letteste og smarteste måten sparer oss for mye arbeid, og bedriften tjener penger. Vi får jo aldri en fullstendig oppskrift. Det er litt salt og pepper for å finne den beste oppskriften. - Vi kan ikke akkurat “google” oss frem til løsningen, sier Hans Arne. Dobling av folketallet - Hva med kineserne? Vil ikke de konkurrere oss ut også på dette området? - Nå har vi en avdeling i Kina som betjener det kinesiske markedet med produksjon av turbiner fra Norge. Jeg tror kvalitet vil overleve uansett, og at det er en fordel, særlig for våre norske kunder å ha Rainpower i nærheten. Det tette samarbeidet med kraftverkene krever tett oppfølging som neppe uten videre kan overføres til utenlandske bedrifter, sier Torfinn Mørkved.


Tilbake til røttene I 2007 vendte Rainpower tilbake til røttene med å satse på kjernevirksomheten, som er turbinhjul. Virksomheten leverer turbiner til alle verdensdeler.

2

Forløperen til Rainpower, Kværner, startet sin virksomhet i Lodalen i Oslo og produserte sin første turbin i 1873. General Electric kjøpte Kværners vannkraftvirksomhet i 1999, før selskapet igjen kom på norske hender i 2005 (Rainpower ASA eid av Børre Nordheim Larsen gjennom selskapene NLI AS og NLI Utvikling III AS) - Det var i grevens tid at virksomheten kom i gang igjen. Det ville ha vært bevistløst hvis turbinproduksjon hadde forsvunnet i Norge med våre vannkrafttradisjoner. Kompetanse som går tapt, ville ha vært tapt for alltid, sier daglig leder Tommy Pedersen i Rainpower Services i Sørumsand.

3

- Vi er også stolte av at bedriften her genererer flere titalls millioner kroner i skatter og avgifter til fellesskapet. Lokalt har selvsagt bedriften stor betydning, sier han. På NHOs årskonferanse fortalte Nils Morten Husby, administrerende direktør i Rainpower, at det finnes 630 kraftverk i Norge i dag.

- Det gjelder å holde tunga rett i munnen. SSBs prognoser viser en dobling av folketallet i Sørum frem til 2040, sier ordfører Are Tomasgard (Ap) i Sørum Kommune. Dagens innbyggertall er på 16.500. - De fem store bedriftene Rainpower, Eureka, Akershus Energiverk, Stena Recycling og Hey-di er viktige bedrifter i området vårt. Vi er avhengige av at de går godt, men vi må også tiltrekke oss ny næringsvirksomhet. Ordføreren sier man har tilrettelagt områder i næringsparken i Sørumsand til dette formålet. - Når en vet at en industriarbeidsplass genererer tre andre arbeidsplasser, er det klart det er viktig for kommunen med en variert næringsvirksomhet. Nå er vi heldige og ligger midt i et godt arbeidsmarked på aksen Oslo-Lillestrøm-Gardermoen, og det er lav arbeidsledighet på 2,1 prosent i Sørum. Nærmere 75 prosent pendler til andre kommuner for å arbeide, sier han.

4

5

Kommunen er i en tilfredsstillende økonomisk situasjon. I 2012 hadde Sørum 378 millioner kroner i skatteinntekter, og man har budsjettert med 394 millioner kroner i 2013. Vi har full barnehagedekning, nok sykehjemsplasser og en hjemmetjeneste som fungerer godt. Satsingsområder er også et variert kulturtilbud, og tilrettelegging av leiligheter og boligbygging. Skal folk bosette seg her, må de ha en smørbrødliste av tilbud i nærmiljøet, sier han. Helse Varaordfører Ivar Egeberg (Sp) har 32 års fartstid som kommunepolitiker, og har bekledd alt som er av verv i idretts-Norge. Nevnes kan generalsekretær i Norges Fotballforbund. - Helsevesenet koster mye penger. Forebygging som er i vinden nå, vil helt klart spare kommunene for penger hvis folkehelsa blir bedre. Nå er det kanskje ikke en politisk vinnersak å be ungdommen drikke og røyke mindre, men noen må ta den belastningen også, sier han tørrvittig.

På spørsmål om hvorfor ikke tempoet økes i utskiftninger av turbiner i Norge, svarte han følgende: -Mange av kraftverkene eies av kommuner og fylkeskommuner. Jeg tror man har lett for å tape i budsjettkampen mot for eksempel helse og skole. Jeg savner en overordnet politikk i Norge som kan legge til rette for en økt oppgradering av kraftverkene. Vi har teknologi, kompetanse og kapasitet til å utføre oppgavene, sier han.

[ bedriften ]

1

- Hvis vi oppgraderer innmaten i disse kraftverkene, kan vi øke effektiviteten med 10 prosent. Det betyr at vi ikke trenger å legge flere fosser i rør. Dette er god klimapolitikk. Jeg kan nevne at vi nylig leverte to nye turbiner til et kraftverk i Sveits. Produksjonen økte med 25 prosent uten å foreta nye inngrep i naturen. Norsk teknologi står bak hver tiende turbin i verden i dag, sier han.

11


Valgkampen nærmer seg med stormskritt. Tonen var gemyttlig da duellantene barket sammen om hvem som er dyktigst på industripolitikk. Selv om det er lysår mellom standpunktene deres, er de enige om at det er viktig med en sterk petroleums- og fastlandsindustri for å utvikle arbeidsplasser og sikre et stabilt velferdssamfunn.

Kamphaner på tinget Duellen:

Tekst: Trond Murvold Elstad Foto: Ola Sæther

da gassinntektene sviktet i 70-årene. Derav navnet “hollandsk syke”.

- Kan dere tenke dere å arbeide i industrien den dagen dere er ute av politikken?

Solvik-Olsen: - La oss rydde litt i premissene for denne debatten. “Hollandsk syke” betegner ikke overinvesteringer fra petroleumsnæringen, men at inntektene ble brukt til å blåse opp offentlig sektor med rause velferdsordninger. I Norge står offentlig sektor for en langt større vekst i sysselsettingen enn oljenæringen. I mangel på arbeidskraft bør derfor Lysbakkens regjering se seg selv i speilet.

- Jeg satser på å bli gjenvalgt på Stortinget, humrer Lysbakken. Industrigründer? Ja, hvorfor ikke hvis jeg får en god ide. - Jeg stiller jo ikke til valg, smiler Solvik Olsen, men gjerne en jobb i industrien. Jeg vil bidra til å skape verdier. - Men, du kan jo ende som statsråd i en borgerlig regjering. Noen favorittpost? - Det kan hende det kan bli aktuelt, ja. Har jo jobbet mye med energi og næringslivspolitikk, humrer han. (Det ville ikke være noen bombe om det ble olje- og energiminister)

[ Duellen ]

- Det kan virke merkelig, Lysbakken, at du går ut og advarer mot en “norsk syke” (hollandsk syke) i økonomien. Hva mener du egentlig, og er dette en direkte kritikk mot en regjering SV selv er med i?

12

Lysbakken: -Det er en kjent sak at SV står for en mer forsiktig oljepolitikk enn de andre partiene, også de andre rød-grønne. Til grunn for handlingsregelen og norsk oljepolitikk har det hele tiden ligget en frykt for å havne i en situasjon som Nederland på 1960-tallet, som plutselig fikk store inntekter fra naturgass. Pengene ble sprøytet inn i økonomien i et for stort omfang og for høyt tempo. Dermed steg kostnadene også raskt for industrien, som stilte svakere i konkurranse med utlandet. Resultatet var avindustrialisering og smertefull omstilling

Lysbakken: - La meg fullføre resonnementet. Selv om vi er forsiktige med å bruke oljepenger over offentlige budsjetter, kan vi få problemer hvis olje- og gassnæringen i seg selv vokser så fort at den reduserer rommet for annen industri og andre næringer. Vi skal ta på alvor at flere og flere næringslivsledere roper varsko her. Det er bonanza i oljeindustrien. Summen av investeringer, drift og vedlikehold på norsk sokkel går i været. Fra et nivå på rundt 200 milliarder i årene 2008-2010, forventes det å øke til 250 milliarder i år, og videre til 300 milliarder fra 2014. Solvik-Olsen: - Og det er bra at petroleumsnæringen satser. De er lokomotiv for teknologisk utvikling og eksport av norsk kunnskap og produkter, i tillegg til olje og gassråstoffer. Lysbakken bekymrer seg for tempoet i oljenæringen, men har ikke stemt mot en eneste utbygging de siste åtte årene. Nå skyver han industrien foran seg for å drive klimakamp mot “oljå”. For kraftforedlende industri utgjør lønnskostnadene tross alt bare 10-12 prosent av de totale kostnadene. Lønnsvekst i petroleumsindustrien er ikke hovedutfordringen deres sett i lys av de ekstrakostnadene som pålegges gjennom særnorske klimatiltak og

>>


il t e K s V Audun Fakta: Solvik-Olsen ᏢᏢNavn: Ketil Solvik-Olsen (1972) ᏢᏢStilling: Stortingsrepresentant for FrP, første nestleder i Finanskomiteen. Andre periode på Stortinget. ᏢᏢUtdanning: Bachelor og Master of Arts, sosialøkonomi og statsvitenskap, University of Toledo, Ohio, USA. Akademisk utmerkelse ved samme universitet. ᏢᏢYrkeserfaring: Kasse/smørehall Bryne Shellsenter, Walt Disney, finansanalytiker og prosjektleder e-commerce, Leif Høegh AS, prosjektleder Møller US Import.

Fakta: Lysbakken ᏢᏢStilling: Leder i SV og stortingsrepresentant for Hordaland. Medlem helse- og omsorgskomiteen. Tredje periode på Stortinget. Statsråd Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2009-2012 ᏢᏢUtdanning: Grunnfag i fransk og sammenlignende poltikk. ᏢᏢYrkeserfaring: Sivilarbeider ved Norsk Økologisk Landbrukslag, journalist i Klassekampen.

[ Duellen ]

ᏢᏢNavn: Audun Lysbakken (f.1977)

13


i å bygge et aluminiumsverk i Finnmark, men ble stoppet av særnorske klimakrav. Det samme skjer med “Iron man”-jernverket på Tjeldbergodden. Dette er egentlig den norske versjonen av “hollandsk syke”. Vi er blitt så rike at man stimulerer i for liten grad til ny industrietablering. Lysbakken: - Norge må forplikte seg og gå foran og vise i praksis at vi kan ta klimakutt hjemme før vi hever pekefingeren til andre land. Målet om å kutte 2/3 av klimagasser innenlands ligger fast fra SVs side. Vi er nødt til å være offensiv hvis vi skal unngå at kloden varmes mer opp enn to grader innen 2050. Jeg vil også påpeke at det er Norges strenge krav til industrien om å redusere utslippene via avgiftspolitikken som har vært en pådriver for industrien til å forbedre seg. La meg også rose industrien for at den selv har tatt grep, slik at for eksempel prosessindustrien er verdens reneste innen for sitt felt i dag. Det er klart at vannkraft som en evigvarende ressurs også skal komme gode prosjekter i norsk industri til gode i fremtiden. - Statkraft er en het potet i debatten her hjemme. Prognoser tyder på kraftoverskudd fra 2015, og Statkraft vil gjerne eksportere mer kraft via kabler til utlandet. Hvordan ser dere på dette scenarioet, og diskusjonen om delprivatisering av Statkraft?

Kamphanene: Audun Lysbakken (venstre) sier at SV har en forsiktig holdning til utbygging av kabler til eksport av kraft. Ketil Solvik-Olsen sier at FrP støtter en gradvis økt utbygging av kabler til import/eksport, men mener at utbyggingen må gjøres med strengt blikk på balansen i det norske markedet.

endringer i industriens mulighet til å disponere vannkraften selv. Lysbakken: - Vi har vært kritisk og holdt igjen for konsekvensutredning av Lofoten/Vesterålen og fått gjennomslag for å verne Møre-bankene. Solvik-Olsen: - Det er i så fall en svært kortsiktig seier. Blekket vil ikke en gang være tørt i en avtale med en ny borgerlig regjering før det blir konsekvensutredning av Lofoten/Vesterålen, trolig med Aps støtte. Statsminister Jens Stoltenberg var for en gangs skyld billedlig klar da han på NHOs årskonferanse sa: “Vi vet mer enn nok”, til å gå løs på en utredning i Lofoten/Vesterålen.

[ Duellen ]

Lysbakken: - Både hensynet til miljø og fiskeri tilsier at det er uklokt å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg tror heller ikke det vil være god nærings- og industripolitikk. Vi må uansett ha flere tanker i hodet samtidig. Det vil være fornuftig nærings- og miljøpolitikk å utvikle en mer robust fastlandsindustri. Det må skapes rom i norsk økonomi for å utvikle morgendagens arbeidsplasser. Både fastlandsindustrien og offentlig sektor må få sin nødvendige del av kloke hoder, dyktige hender og kapital til investeringer. Mens oljeeventyret er forbigående, skal vi forhåpentligvis være industrinasjon og velferdsstat for all fremtid.

14

Solvik-Olsen: - Det som er sikkert er i hvert fall at offentlig sektor har est ut under den rødgrønne regjeringen. Jeg er enig med Lysbakken at vi skal utvikle en mer robust fastlandsindustri. Men, da må vi se på industriens rammevilkår, ikke bare oljesektorens lønn. Alcoa var interessert

Solvik-Olsen: - Jeg merker meg at Stoltenberg advarer mot for mye krafteksport, samtidig som denne regjering nå har vedtatt to nye kabler til utlandet, nemlig til Tyskland og Danmark. Det var også olje-og energiminister Åslaug Haga som i 2007 lanserte at Norge kunne være Europas batteri ved å eksportere elektrisitet når det var vindstille og mørke skyer i Europa. Siden har regjeringen vært for og i mot, for og i mot. Forvirrende. Jeg ser mange fordeler med at Norge kan få et kraftoverskudd. Det kan gi lavere strømpris, som gir grobunn for nye industrietableringer. Samtidig støtter vi en gradvis økt utbygging av kabler til import/eksport, men mener at utbyggingen må gjøres med strengt blikk på balansen i det norske markedet. Lysbakken: - SV har en forsiktig holdning til utbygging av kabler til eksport av kraft. Dette er en diskusjon vi har i partiet for tiden, og som blant annet blir tema på vårt landsmøte. Norge kan bidra med ren energi til Europa, men vi må samtidig sørge for at vi fortsatt kan ha en industri som drar nytte av nærheten til vannkraftressursene i Norge. Statkraft sitter på evigvarende ressurser som Europas største produsent av fornybare energi, og må sikres 100 prosent statlig eierskap. Det vil være direkte uklokt å begynne å skille ut og selge arvesølvet vårt. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen er helt på linje med SV i denne saken. Solvik-Olsen: - FrP vil at Statkraft skal være en profesjonell kraftaktør. Vi har ingen intensjon om å selge Statkraft, men vi må kunne vurdere endringer i porteføljen. Vi selger ikke arvesølvet om Statkrafts vindmøller eller utenlandske gasskraftverk skilles ut i et eget selskap, som delprivatiseres. Det er ikke snakk om å selge vannkraft her hjemme. Der er vi klinkende klare på at det er ressurser som tilhører folket. Men, å leie ut kraftverk til industri, som forplikter seg til å drive industriell virksomhet over for eksempel 30 år, er bra med tanke på langsiktige rammevilkår som industrien trenger. n


Hundre prosent

Typisk norsk

NORSKE

100% garantert kvalitet

Satisfaction guaranteed

PRODUKTER

N AU

Made in Norway

R LIG V I S

Nycomed ble etablert i Norge av farmasøyten Morten Nyegaard i 1874.

Fornøydhetsgrad

100%

revolusjon: Tyggetablettene gjør det enklere for pasientene å få i seg tilstrekkelig kalsium og D-vitamin. (Foto: Takeda Nycomed)

Fabrikken

Tyggbar suksess:

Nycomed: I Norge har Takeda Nycomed cirka 500 medarbeidere. Det største eksportproduktet er kalsium tyggetabletter som produseres i Asker og er markedsleder i de fleste land i Europa. Fra september 2011 har Nycomed vært en del av Takeda og har som en følge av dette skiftet navn i Norge til Takeda Nycomed AS fra 30. november 2012. Hovedkontoret i Norge ligger i Asker med marketing- og salgsfunksjoner, staber og en moderne, aut omatisert tablettfabrikk for produksjon av kalsium tyggetabletter. I Elverum produseres flytende legemidler, og fabrikken har spesialisert seg på en teknologi for fremstilling av sterile produkter i plastampuller. Takeda Nycomed AS offentliggjorde nylig at selskapet foreslår å legge ned fabrikken i Elverum og flytte produksjonen til eksisterende anlegg i Tyskland og Polen i løpet av to år. Dette innebærer at 190 av selskapets 500 arbeidsplasser blir overflødige.

Kalk på boks Hvert år sender Takeda Nycomed AS i Asker 2.000.000.000 kalsium- og D-vitamintabletter ut på verdensmarkedet. Hemmeligheten bak eksportsuksessen ligger i smaken. Tekst: Line Njaa Viste På 80-tallet skjedde ikke mindre enn en medisinsk revolusjon ved det som den gang var Sana-sol-fabrikken. - Det de var gode på ved fabrikken var å utvikle vitamin- og mineralprodukter som var velsmakende og lette å ta. Derfor var de på jakt etter områder hvor smak var viktig. Det å ta kalsium i store nok mengder kan være vanskelig - konsistensen er litt som å spise kritt, og smaken er heller ikke god, dermed fantes det et marked her, forteller dagens fabrikksjef ved Takeda Nycomed AS i Asker, Bjørn Lie. Suksess Med sin spesialkompetanse utviklet de et produkt som mange mennesker (spesielt eldre kvinner) var – og fortsatt er – avhengige av: Tyggbare kalsium og vitamin-D tabletter. Tablettene tas først og fremst for å forebygge benskjørhet, og det meste av salget er reseptpliktig. - Det første produktet var klart i 1985. Den gang inneholdt tabletten kun 250 mg kalsium, i dag er det opp til fire ganger så mye i tablettene våre, sier Lie. Dessuten inneholder de fleste

også vitamin-D, som er nødvendig for opptak av kalsium i kroppen. Tyggetablettene ble først eksportert til England, Sverige, Frankrike og Tyskland, og på begynnelsen av 90-tallet innså fabrikken i Asker at de var i ferd med å bygge opp en pen suksess. Lie mener dette er takket være særtrekk som pasientene liker, blant annet tablettenes smak og munnfølelse. I dag er produktet i salg i mer enn 50 land på verdensbasis, og hovedmarkedet ligger i Europa. Råstoff fra Frankrike Det viktigste råstoffet, kalsiumkarbonat, kan ikke hentes fra norske kilder - for de er hverken rene nok eller tilpasset vår prosess - men importeres fra Frankrike. Sorbitol eller xylitol tilsettes som søtning, i tillegg til smak som er lokalt laget, samt andre tekniske hjelpestoff. Hvert minutt presses det ut 9000 tabletter per maskin, hvilket utgjør 3500 tonn årlig, eller to milliarder tabletter. Det er 190 ansatte ved fabrikken, som i stor grad er automatisert for å holde kapasiteten oppe og enhetskostnadene nede i høykostlandet Norge. n

Made in Norway

(Foto: Takeda Nycomed)

[ made in norway ]

Størst Volum: I Norge er Takeda Nycomed i volum den største leverandøren av legemidler.

15


Analyse:

Partiene svikter industrien Den som lurer på hva det neste Stortinget vil gjøre for å motvirke todelingen av norsk industri, bør ikke lete i de nye programmene. Der står det praktisk talt ingenting. Tekst: Aslak Bonde I tiden fra 15. mars til 26. mai skal industri- og næringspolitikken for de fire kommende årene vedtas. I prinsippet er det programbehandlingene på partienes landsmøter som setter rammene for hva som skal skje på Stortinget fra høsten og til sommeren 2017. I virkelighetens verden er det noe annerledes. Det er ikke alltid partiprogrammene blir fulgt.

Lite konkret: Alle lover gode rammevilkår for industrien, men konkretisering er det dårlig med, skriver politisk kommentator Aslak Bonde.  (Foto: Tore Meek/

[ Kronikk ]

NTB Scanpix)

16

Aslak Bonde

Likevel er en nærstudie av partienes programprosesser interessant. Ved å sammenligne med programmet fra fire år tilbake, kan man se hvordan partiet har utviklet seg. I tillegg kan man lese en god del ut av selve prosessen med å lage handlingsprogrammet. Når Fremskrittspartiet med unntak for ett avsnitt kopierer hele kapitlet om olje fra fire år tilbake, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at det er lite interesse i partiets programkomité for oljepolitikk. (Avsnittet som ble endret gjelder oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen der positive formuleringer fra fire år tilbake nå er konkretisert til ”åpning snarest mulig”.) Den todelte økonomien Fremskrittspartiet ble trukket frem fordi partiet har vært flinkest til å bruke klipp og lim-funksjonen i tekstbehandlingsprogrammet, men interessen for å tenke nytt om tradisjonell næringspolitikk virker ikke mye større i de andre partiene. Det viser seg spesielt, dersom man leter etter svar på et av de spørsmålene som reises oftest i den offentlige debatten for tiden: Todelingen av norsk økonomi. I Stortingssalen og i mediene har representanter for alle partier bekymret seg over de stadig tydeligere tegnene på

at oljenæringen og leverandørindustrien drar kostnadsnivået så høyt opp at det skaper problemer for den øvrige konkurranseutsatte industrien, men i partienes programutkast er det bare Senterpartiet som i en viss grad forfølger denne retorikken. Partiet er alene om å skrive at det vil ”motvirke en todeling av norsk næringsliv”. Høyre og Venstre har noen generelle formuleringer om at oljeindustrien kan gi oss et ensidig næringsliv og at den suger til seg den gode arbeidskraften, men beskrivelsene følges ikke opp av et eneste tiltak.

Senterpartiets svar på todelingen er innføringen av en ny Kunnskapsfunn-ordning – altså et system for skattelette til bedrifter som jobber målrettet med å øke egen kompetanse. Partiet lover også et ”konkurransedyktig industrikraftregime for landbasert industri”. I programmet fra fire år tilbake var det det mer generelle ordet ”rammevilkår” som ble brukt. Forutsigbart og konkurransedyktig Gode rammevilkår for industrien loves av absolutt alle partiene. Det står svart på hvitt at vilkårene skal være både konkurransedyktige og forutsigbare. Konkretiseringer er det mindre av – kanskje til og med mindre enn for fire år siden. Et eksempel er at det i Høyres program for inneværende stortingsperiode står at grunnlaget for videre vekst i den ”tradisjonelle industrien” ligger i å utvikle ideer og kompetanse. I utkastet til program for neste stortingsperiode er begrepet ”tradisjonell industri” borte. Det legges enda mer vekt på de generelle rammebetingelsene – ikke minst kunnskap. Nøkkelformuleringer i Høyres programutkast er at en ”offensiv satsing på forskning, utdanning, innovasjon og moderne infrastruktur,..” skal gi et sterkt og bærekraftig næringsliv når olje- og leverandørindustrien forsvinner. Arbeiderpartiet skiller seg lite fra Høyre i troen på at det er de generelle rammebetingelsene som betyr noe. Kunnskap er også viktig for dagens største regjeringsparti, men det avgjørende er en ”fast og ansvarlig” styring av norsk økonomi. Ap har en kullsviertro på at den beste


Gode rammevilkår for industrien loves av absolutt alle partiene. Det står svart på hvitt at vilkårene skal være både konkurransedyktige og forutsigbare. Konkretiseringer er det mindre av Aslak Bonde

næringspolitikken ligger å føre en økonomisk politikk som sikrer et lavt rentenivå, god valutakurs og relativt lave lønnsøkninger. Dette er antageligvis også årsaken til at partiet i sin programprosess ikke har ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke. Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet.

Fremskrittspartiet har for eksempel mange løfter om at forbrukerne skal få billig strøm i fremtiden, noe som nok gjør at det fremtidige kostnadsbildet for energikrevende industri også ser ganske lyst ut. I tillegg legger partiet til rette for innenlandsk bruk av gass uten at det stilles absolutt krav om CO2-fangst. Det vil også kunne gi flere arbeidsplasser i energiintensiv industri. På den annen side må man vurdere om Frps økonomiske politikk er så skadelig som dagens regjeringspartier hevder. Går renten og kronekursen opp, taper alle deler av norske næringsliv. SV, Venstre og Kristelig Folkeparti kan også hevde at de i praksis vil være de aller beste til å bekjempe todelingen av økonomien. Når de av hensyn til klimaet går inn for å redusere omfanget av oljeindustrien, vil det i praksis kunne føre til at kostnadspresset mot øvrig industri blir mindre. For fire år siden var det naturlig å ta med også Senterpartiet på listen over de partiene som vil redusere olje- og gassvirksomheten, men nå er partiet delt på midten. Avklaringen kommer på landsmøtet i april. SV har endret mest For alle partier virker det som om den målrettede industripolitikken er såpass begrenset at det heller ikke har skjedd store endringer i løpet av fire år. Et lite unntak må gjøres for SV som virker mer positivt stemt, til tradisjonell industri nå enn for fire år siden.

SV har nå sluttet seg til alle de andre partiene, med unntak av Ap, og vil styrke SkatteFUNN-ordningen (Skattelettelse for bedrifter som satser på forskning og utvikling). Satsingen på næringshager og inkubatorprogram skal ”videreutvikles” og tilgangen på risikovillig kapital til næringslivet skal økes. Ingenting av dette sto i det forrige programmet.

Ikke ofret det en tanke: Arbeiderpartiet, her representert av næringsminister Trond Giske, har ikke ofret tradisjonell næringspolitikk en tanke i sin programprosess. Det har ikke vært laget et eneste diskusjonsnotat om temaet, skriver Aslak Bonde.

I praksis er det SVs klima- og miljøpolitikk som har bidratt til at partiet har fremstått som lite hjelpende for tradisjonell industri. Det grønne preget er omtrent like sterkt som tidligere, men årene i regjering har åpenbart gjort partiet noe mer pragmatisk. Et eksempel er at partiet nå går inn for at det skal vedtas ”minst ett” demonstrasjonsprosjekt for rensing av et stort CO2-utslipp fra industrien i den kommende fireårs-perioden.

(Foto: Arbeiderpartiet)

Det må sees som et uttrykk for en økt vilje til å samarbeide med industrien. n

[ Kronikk ]

Den samlede politikken Nå er det ikke nødvendigvis slik at de som skriver generelt og uforpliktende om industri- og næringspolitikk har den dårligste politikken, eller at de som bruker finest ord alltid er best. Det er viktig å vurdere helheten i partienes programmer – også når man skal se hvordan den slår ut for enkeltsektorer.

17


Tomt og forlatt: De tidligere lokalene til Devold AMT har stått tomme siden etter sommeren. Administrerende direktør Kåre Dybvik og styreleder Knut Trygve Flakk skulle gjerne ha behold produksjonen i Norge, men så seg nødt til å flytte til Litauen på grunn av kostnadsnivået.  (Foto: Line Njaa Viste)

[ Hovedsaken ]

Norsk industri:

18

Kveles av velstanden

Ingenting kan vokse inn i himmelen, heter det. Utenom norsk økonomi, naturligvis


Sannheten er at vi er tvunget ut av landet for å være konkurransedyktige Knut Trygve Flakk Men vind er ikke like verdifullt som olje og gass. I januar i fjor sa ledelsen nei til videre produksjon i Norge, og flyttet fabrikken til Litauen like over sommeren. - Sannheten er at vi er tvunget ut av landet for å være konkurransedyktige. Vi har 100 ansatte i Devold AMT i Litauen, 500 totalt innen Flakk Gruppen. Dette er arbeidsplasser som hadde vært i Norge hadde landet vært konkurransedyktig, sier Flakk.

Lønnskostnader Lønnskostnader per timeverk i norsk industri i forhold til handelspartnerne i 2012. (Handelspartnerne = 100)

Norge 161 Sverige 127

Omstillingsdyktige Mye har skjedd siden bestefar Knut Stafset startet Spjelkavik Barnevognfabrikk på 1930-tallet. – Det var tydelig at han hadde noe på gang, sier Flakk med et smil. Et knapt halvår etter kom hans førstefødte, og Knuts mor, til verden. Bedriften gikk siden over til å lage beslag til det verdenskjente H-vinduet, oppfinnelsen som revolusjonerte vindusvasken, og i løpet av årene gjorde de flere strategiske oppkjøp. I dag driver Flakk Gruppen med alt fra eiendomsutvikling til reiseliv og helikopterdrift, de produserer tekstiler og leverer komponenter til byggebransjen. Og kompositt, selvsagt. Devold AMT er ett av fire datterselskaper under Hexagon Composites ASA hvor Flakk er største aksjonær med en eierandel på cirka 40 prosent.

L

angevåg: Knut Trygve Flakk viser oss inn i et stort tomt rom. Vi har tatt ekspressbåten over fjorden fra Ålesund, og etter syv minutter var vi fremme i Langevåg og Devoldfabrikken. I det enorme fabrikklokalet er det ingenting igjen som vitner om 100 års industriproduksjon. - Nå bruker vi bare lokalet til fest, eller det er vel helst gravøl det heter, sier Flakk. Styrelederen i Flakk Gruppen kommer fra en familie som er vant til å satse, til å bygge opp bedrifter. Men for bedriften som har holdt til her, Devold AMT, har det ikke vært grunn til å feire de siste årene. De er blant dem som har fått merke todelingen i norsk industri, det er ingen champagnestemning blant leverandørbedriftene som ikke retter seg mot olje og gass. Klarte ikke kostnadsnivået Devold AMT bruker glass- og karbonfiber for å lage strikkede armeringer til komposittindustrien. Mesteparten blir brukt i vindmølleblader. En av fordelene med kompositt fremfor stål er vekten, kompositt er betraktelig lettere.

Men de evnet å omstille seg. Klesproduksjonen fortsatte til tross for minus i regnskap, men strikketeknikken ble også utgangspunktet for å satse nytt, på tekniske tekstiler. Produksjonen av strikkede glassfiberarmeringer startet så smått på begynnelsen av 1990-tallet, og Devold AMT ble til. Enkelt forklart gikk de fra å strikke islendere til å strikke armering.

Danmark 116 Frankrike 109 Tyskland 105 Finland 104 Snittet 100 Østerrike 96 Nederland 96 Irland 88 Italia 80 Spania 63 Storbritannia 63 Tsjekkia 28 Polen 20 Kilde: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene/DN

Avisomtale

Antall ganger "Todelt økonomi" er nevnt i norske papiraviser

2006 2007

- Vi bevegde oss fra tradisjonell tekstilproduksjon til mer teknisk innhold. Disse produktene ga helt andre marginer, forteller administrerende direktør Kåre Dybvik i Devold AMT. Og det gikk greit. En stund. - Våre produkter var unike, men over tid ble vi innhentet av kineserne. Sammen med det økte kostnadsnivået i Norge klarte vi ikke å hamle opp med konkurransen fra Østen, sier Dybvik. Spikeren i kista Den tradisjonelle tekstilproduksjonen tålte det økte kostnadsnivået dårligst, og ble flyttet ut allerede i 2002.

2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Retriever

[ Hovedsaken ]

Tekst: Alf Inge Molde, Line Njaa Viste & Trond Murvold Elstad

Fra ulltøy til armering For å få med oss starten for Devold AMT må vi tilbake til slutten av 1980-tallet. Flakk Gruppen er på jakt etter fabrikklokaler i Ålesundsområdet. Ledelsen drar på befaring til Langevåg, og ender opp med å kjøpe hele Devold – altså ulltøyprodusenten – med maskiner, ansatte og hele fabrikken. - Det var vel litt naivt å tro at vi skulle kunne skape lønnsomhet sånn uten videre. Selskapet hadde gått i minus i årevis, sier Flakk.

Belgia 125

19


Det er verken sunt eller fornuftig å satse på bare en sektor Knut Trygve Flakk

og kaffe latte. Spiser kyllingsalat og sveler. Noen ganger arrangeres det konserter eller andre kulturinnslag i de nedlagte fabrikklokalene – Devoldfabrikken er blitt et samlingspunkt for befolkningen langt utenfor Sula kommune hvor tettstedet Langevåg ligger. Flakk Gruppen har lykkes med å bygge opp et trendy og urbant factory outlet i utkanten av Ålesund – men industrivirksomhet er det slutt på. Industristrikk viste seg å være nesten like vanskelig som tekstil, i hvert fall her til lands. Aller helst skulle Flakk produsert noe på Sunnmøre også. - Jeg liker Norge, og vil gjerne få til å bygge opp noe her, men det er ikke lett å få til. Vi har tro på reiseliv og turisme. Geirangerfjorden og Hjørundfjorden er det i hvert fall vanskelig for kineserne å kopiere, sier Knut Flakk.

Knekt koden: - De siste årene har vi snudd fra å prefabrikkere og installere rørsystemer, til å bli en høyteknologisk bedrift som bruker moderne kvalitetsikringssystemer, engineering og beregningsverktøy. Det trengs når man skal konkurrere inn mot offshore, sier daglig leder i OPS Composites AS, Reidar Anderssen (t.h). Markedssjef Vidar Westergren mener mange har sovet i timen.

[ Hovedsaken ]

(Foto: Line Njaa Viste)

20

Siste rest av Devold-produksjonen på Sunnmøre står nå på museet i 2. etasje. - Nedleggelsen av Devold-produksjonen i Norge skapte naturlig nok reaksjoner. Vi satte spikeren i kista for 150-års industriproduksjon. Men det var enten det eller konkurs. Det er ikke bare lønnsnivået som velter det, men hele infrastrukturen rundt: Skal du ha en rørlegger eller elektriker for eksempel, så koster det vanvittig. I sum så blir hele systemet altfor kostbart her hjemme, sier Flakk. ”Devold – worn by Norwegians since 1853” heter det i markedsføringen. Og altså produsert i Litauen siden 2002. Shopping, kultur og mat I 2010 besluttet Flakk Gruppen å investere 100 millioner kroner på å gjøre fabrikklokalene om til et sted for shopping, kulturliv, matopplevelser og konferanse. Og turisme, ikke minst De 33.000 kvadratmeter store fabrikklokalene i Langevåg har plass til mye. Nå har de fått en make-over av det anerkjente arkitektbyrået Snøhetta, og er i ferd med å fylles opp av butikker. Devold-utsalg er naturlig nok på plass, det samme er Moods of Norway, Skomax og Bergans Norrøna er på vei. De er selektive med hvilke butikker som får slippe inn på Devoldfabrikken, de skal fronte en viss livsstil. Inne på kafeen sitter pensjonister og barselgrupper i lysebrune saueskinnsdekkede stoler. De drikker cortado

Pendler til Øst-Europa Utflyttingen av Devold AMT skjedde også gradvis, de var allerede etablert flere steder i utlandet da ledelsen i januar 2012 måtte si at nok var nok i Norge, og likeså samlet all produksjon i Litauen. I tillegg har selskapet produksjon i USA for det amerikanske markedet. Selskapet styres fortsatt fra Langevåg, og direktør Dybvik har måttet belage seg på pendling til Øst-Europa og USA. Flakk har et klart syn på hva som velter industriproduksjon i Norge. Det er ikke bare konkurranse fra Østen. - Å betale skatt for privat luksus synes jeg er greit, problemet er at jeg må betale formuesskatt av den arbeidende kapital. Jeg kunne ha løst dette ved å flytte ut, men jeg har sansen for Norge og har lyst til på å utvikle ting her, sier Flakk. - Blir du irritert når folk spør deg hvorfor dere ikke vender dere mot olje- og gassbransjen? - Jeg blir ikke irritert, nei, men jeg skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal drive med akkurat det samme. Det er verken sunt eller fornuftig å satse på bare en sektor. Vi får satt ei skikkelig sprøyte gjennom statsbudsjettet hvert år for å holde oljerusen oppe. Det er for så vidt greit hvis politikerne vil gi gass kun på et område, men da må man være klar over risikoen ved en slik strategi. Dessuten må man slutte å syte over at det legges ned arbeidsplasser, sier Flakk.

K

ristiansand: Kontorbygget i Buråsen 20 er dekket av stillas, så det er ikke godt å finne inngangen til OPS Composites Solutions AS. Bedriften driver også innen kompositt, har samme type ingeniører som Devold AMT, men har satset mot et annet marked. - Vi bygger en etasje til for å få plass til mer folk, forklarer daglig leder Reidar Anderssen, da vi omsider finner frem til ham i 2. etasje.


Fakta: Devold & OPS Devold AMT

OPS Composite Solutions AS

Omsetning: 172 MNOK (2011)

Omsetning: 61,5 MNOK (2011)

Resultat: - 5,9 MNOK (2011)

Resultat: 6 MNOK (2011)

Råstoff: Glass- og karbonfiber

Råstoff: Polyster, glass, vinylester, epoxer, pvc, propylen

Marked: Komposittindustrien med vindenergi som hovedmarked Innkjøp: Ca. 12.000 tonn glass- og karbonfiber (2011)

Kompetanse: Bred teoretisk forståelse, samt bruk av kompositter i praksis. Påstår at de har Norges flinkeste plastmekanikere. Marked: Bredt marked, men hovedsakelig offshore. Innkjøp: Råvarene kommer stort sett fra utlandet.

Vi er kommet til en sånn bedrift hvor alle sitter samlet rundt lunsjbordet, og resepsjonen stenger ned den halvtimen. Hvor sjefen ikke bare er på fornavn med de ansatte, men også har tilsynelatende full kontroll på akkurat hvilke prosjekter de jobber med til en hver tid. Anderssen er på jakt etter nye folk som kan fylle den ferske kontorfløyen når den står klar, men som alle andre i bransjen sikler han aller mest etter ingeniørene. Og han vet hvor kravstore de er.

sovet i timen. Vi driver både med nyinstallering og vedlikehold, og har ikke bare ett eller to bein å stå på, men mange, sier markedssjef Vidar Westergren - en av gründerne som var med på oppstarten.

- Vi kan lokke med det at folk som kommer til oss trives veldig godt, sier han.

Konkurrerer mot stål - Da vi startet opp jobbet vi 100 prosent mot industrien. Det begynte å røre seg noe i offshorebransjen, men næringen gjorde en feil ved at de ikke benyttet seg av erfaringen til komposittbransjen. De skulle finne opp alt på nytt. Nå har det snudd helt – det er få forespørsler fra landbasert industri. Det er ikke mye som skjer der, dessverre, sier Westergren.

Offshore tar over Selskapet er en del av OPS-gruppen, tidligere Heimdal Plastprodukter, som ble startet som en gründerbedrift på slutten av 1980-tallet. Totalt har bedriftene 140 ansatte. Selv har OPS Composites rundt 40 ansatte, men de har i tillegg inngått samarbeid med 20-25 arbeidere som jobber for dem når det trengs til store prosjekter. De liker å kalle seg en klassisk entreprenørbedrift. OPS Composites AS har et bredt spekter av kunder: Rør og prosessutstyr til Xstrata og Elkem, bommer til jernbaneovergangene i Norge og store leveranser til marinemarkedet. Selskapet har også beveget seg mot seismikkbransjen. Snøhvit-anlegget, Ormen Lange, Mongstad, Kårstø og så videre er også bygget opp med komposittrør. Blant annet. Markedet som skiller seg klart ut med tanke på økning i oppdrag, er offshoremarkedet. - De siste årene har vi snudd fra å prefabrikkere og installere rørsystemer, til å bli en høyteknologisk bedrift som bruker moderne kvalitetsikringssystemer, engineering og beregningsverktøy. Det trengs når man skal konkurrere inn mot offshore, sier Anderssen. Spisser mot markedet De mener de har skjønt noe som mange av konkurrentene som driver innen kompositt ikke har forstått enda, og vil følgelig ikke røpe for mye av oppskriften, men: - Vi forsøker å spisse oss mot markedet og de kravene vi blir møtt med. Der tror jeg noen av våre tidligere konkurrenter har

Industriarbeiders månedslønn sammenlignet andre bransjer

OPP

OPP

Lønn

Lønn

Industri

Andre

48% 45% lønnsutvikling: Perioden 2002 til 2011 Kilde: SSB

I 2011 hadde selskapet en omsetning på 61,5 millioner kroner, og selv om 2012-tallene ikke er helt ferdige, mener de at det ligger mellom 70 og 75 millioner. Overskuddet er trolig på mellom åtte og ti prosent

Til tross for at de ikke ble involvert i pionertiden for offshorebransjen, har de nå greid å få en fot innenfor, og vel så det. Nå tar typiske kunder som Aibel og Aker initiativ til at OPS skal kurse dem i design og bruk av komposittmaterialer. Konservatismen er på hell, og flere tar sjansen på å velge kompositt fremfor stål. - Vi klarer å levere i henhold til de kravene oljeselskapene stiller, derfor blir vi i markedet, og vokser i markedet. Vi er sertifisert som bedrift, har sertifiserte installatører og fagarbeidere, og får våre metoder evaluert og godkjent av DNV og andre godkjennende organer. Det er det komposittbransjen trenger for å få tillit innenfor offshore, sier Anderssen. Over gata til kunden OPS nyter også godt av å være en del av Nodeklyngen på Sørlandet, og de legger ikke skjul på at de har gode naboer i Cameron, Aker og National Oilwell Varco. - Hvis noen i Nodeklyngen trenger hjelp angående utvikling av komposittmaterialer, stikker de bare oppom og tar en prat, så utvikler vi det sammen. Det har skjedd mer enn en gang det, sier Westergren. - Hvis dere skal spå hvordan markedet ser ut om fem år, hvem er de største kundene deres?

Da vi startet opp jobbet vi 100 prosent mot industrien. Det begynte å røre seg noe i offshorebransjen, men næringen gjorde en feil ved at de ikke benyttet seg av erfaringen til kompositt-bransjen. Vidar Westergren

[ Hovedsaken ]

Kompetanse: Avansert strikketeknologi for multiaksiale armeringer

Lønnsøkning

21


Noen skal dø. De som ikke gjør det, er tøffere enn de andre. Torger Reve Men noen faller utenfor. Dette gjelder spesielt eksportbedriftene som ikke opererer innen olje- og gassindustrien. De har fått alt i fanget på en gang; finanskrise i Europa og i USA, lavere etterspørsel, stadig høyere lønnskostnader og en sterk krone som gjør norske høykostprodukter enda mindre konkurransedyktige på verdensmarkedet. Ved utgangen av 2012 viste NHOs økonomibarometer at investeringstallene i fastlands-Norge er de laveste på 40 år – og på samme nivå som i de verste periodene under finanskrisen. Forventede investeringer på 20 milliarder kroner i fastlandsindustrien og 200 milliarder kroner i oljeog gassindustrien i 2013 sier sitt om styrkeforholdet. Vi blir mer og mer oljeavhengige. Tre næringer med internasjonal kraft - La dem dø, sier Torger Reve. BI-professoren, som sammen med kollega Amir Sasson nylig dissekerte norsk industri i en strategisk analyse av Norge som næringslivsnasjon publisert i boken «Et kunnskapsbasert Norge», har lite til overs for tankegangen om at industri som ikke klarer seg på egen kjøl på død og liv skal reddes. - Hvis industriene som lever ved siden av oljeindustrien likevel skulle klare seg, vil de stå kjempesterkt. Har de en sterk merkevare med høyverdige nisjer, vil de stå sterkt – og mye sterkere enn lavkostbedrifter i utlandet – nettopp fordi de finner et marked til tross for tøffe kostnader. Noen skal dø. De som ikke gjør det, er tøffere enn de andre, sier Reve.

[ Hovedsaken ]

BOOM: Etter måneder med lav aktivitet i verkstedhallene på Kværner Stord, var det en stor dag da de første delene til Eldfisk II-prosjektet gikk under sveisetraktoren for ett års tid siden. Kontrakten, som har en verdi på 5,5 milliarder kroner, sikrer arbeid fram til våren 2014. Ifølge siste anslag fra Statistisk Sentralbyrå vil oljeog gassindustrien investere 207,8 milliarder kroner på norsk sokkel i 2013, opp fra 180,6 milliarder kroner i 2012. (Foto: Tommy Ellingsen)

22

- Det er helt klart innen marin, olje og gass. Om fem år tror jeg ikke vi vil ha mange oppdrag igjen til industrien, det er helst vedlikeholdsoppdrag allerede, sier Westergren og Anderssen. Fordi vi har råd til det Norge går så det suser. Oljen selges for historisk høye priser og gasseksporten sørger for en jevn og sikker inntektsstrøm. Samtidig er det satt i gang en mengde små og store utbygginger på norsk sokkel som krever nye undervannsstrukturer, plattformunderstell, topsidemoduler og banebrytende teknologi levert av smarte og innovative norske leverandører. Og trenden er internasjonal. De gamle plattformene får på sin side stadig utvidet levetid gjennom nye vedlikeholds- og oppgraderingsrunder – alt for å hente ut ekstra volumer fra aldrende og fremdeles lønnsomme olje- og gassfelt. På land blir lønningsposene også tyngre og tyngre for hvert år, renta er lav og vi kjøper, bygger og konsumerer mer og mer til stadig høyere priser. Fordi vi har råd til det. Som land er vi også i den heldige situasjonen at vi har forbedret bytteforholdet overfor utlandet fordi prisene på våre eksportprodukter har økt mer enn prisen på varene vi importerer.

Ifølge hans analyse er det bare tre næringer i Norge som har kraft internasjonalt: Den offshorerelaterte næringen, maritim næring – som nå nærmest er fusjonert inn i oljenæringen, og sjømat – det vil si laks. - Utover det har vi ikke mange eksportnæringer igjen av betydning i Norge. Men vi har mange som lever av å selge varer og tjenester til disse næringene. Det er bra, sier Reve. Han hyller de omstillingsdyktige miljøene langs kysten som de store innovatørene i norsk næringsliv og drivkraften som holder hjulene i gang. For i Kristiansand kan de boreteknologi, på Jæren kan de sveise, på Mørekysten er de flinke til å sette ting på havbunnen med stor presisjon. Det er kunnskap å bygge videre på. - Det er en annen mentalitet i innlandet enn på kysten, som bestod av bønder og fiskere. De har alltid vært vant til å klare seg selv, i stedet for å bli statsansatt. Hovedmotoren - Hva hadde skjedd om oljeprisen hadde falt til 70 dollar fatet? - Faller oljeprisen, faller hovedmotoren i økonomien vår. Da blir det utsatte prosjekter på sokkelen. De som rammes


Oljefondet

Begreper:

Prognoser for størrelsen på Statens pensjonsfond utland Milliarder NOK

Kapital

7000

6 262,30

6000 5 275,20

5000 4000

3 793,10

3000 2 279,60

2000 1000 0

386,6

2001

1 011,50

2005

Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Regulerer hvor mye av de enorme olje- og gassinntektene staten kan bruke hvert år

I fremskrivingen av fondskapitalen er det for årene fra og med 2013 beregningsteknisk forutsatt en bruk av olje-penger tilsvarende 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

Ved inngangen til et budsjettår settes AS Norges samlede inntekter, utenom petroleumsinntektene, opp mot utgiftene. Petroleumsinntektene holdes altså utenfor.

Illustrasjon: Jean Jahren Kilde: Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet for 2013.

2009

2013

2017

2020

Årstall

først er teknologibedriftene, deretter oljeservice. Ringvirkningene vil bli store, med permitteringer, innskrenkninger, mindre innvandring og til slutt arbeidsledighet. Og det kommer. Spørsmålet er bare når, sier Reve. - Men det er ikke noe galt i å tjene penger underveis. Det beste Norge kan gjøre er å satse på det som er offshorerelatert. Det viktige er hva man gjør med disse pengene. Reve mener vi bare må innfinne oss med at vi er et høykostland. Vi kommer ikke til å greie å kutte slik at vi kommer på nivå med våre naboland og handelspartnere. Da er det bare én utvei: Vi må være best. Dyrest og best. En suksessformel hvis man greier det, men vanskelig å leve opp til. - Vi er blant de rikeste i verden, men under middels på alt – skole, forskning, innovasjon. Dette er det politikernes ansvar å bygge opp. - Gjør de ikke en god nok jobb? - Nei, jeg tror ikke politikerne og myndighetene er klar over alvoret i at Norge sakter akterut langs hele kunnskapstrianglet: Utdanning, forskning og innovasjon. Det er i gode tider som nå vi burde satse beinhardt på å bygge opp kunnskapsallmenningen vi alle er avhengig av for å skape et sterkt fremtidig næringsliv, sier Reve. Hollandsk skrekk Etter å ha boret to tørre letebrønner i Groningen-regionen i Nederland, snudde lykken natten 14. august 1959. På 10.000 fots dybde trengte Nederlandse Aardolie Matschappij, et fellesforetak mellom Shell og Esso, seg gjennom en hard bergart og gjorde det som viste seg å være Europas største gassfunn. Funnet førte for vår del til at Phillips Petroleum plutselig så potensial i norsk sokkel, men først og fremst til en økonomisk gullalder for Nederland – som kanaliserte gevinsten rett inn i statsbudsjettet. Da eventyret fikk en brå slutt etter fall i både produksjon og pris på 1970-tallet, satt nederlenderne igjen med en ensidig industri rettet mot den tidligere blomstrende gassindustrien, så å si ingen eksportrettet, tradisjonell industri, en stor og kostbar offentlig sektor, sosiale goder

man ikke lenger hadde råd til og raskt stigende arbeidsledighet. "Hollandsk syke" kalte tidsskriftet The Economist den ulykkelige situasjonen, til skrekk og advarsel for andre naturressurseksportører verden over. Vanskelig å si at vi er rammet Er todelingen, for ikke å snakke om tredelingen, av norsk økonomi et symptom på at vi er i ferd med å gå i samme fella? Nei, mener Torger Reve. Det samme mener professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden. - Det er vanskelig å si at vi er rammet av hollandsk syke nå. Vi har lav ledighet og god lønnsomhet i betydelige deler av industrien. Dessuten har vi en sterk vekst i den delen av næringslivet som knytter seg til olje, og denne industrien selger stadig mer til utlandet. Vi mister noe av av det andre næringslivet. Det skyldes det høye kostnadsnivået, men også dårligere tider ute, sier han. Vaksinen, redningen, er Statens pensjonsfond utland, altså oljefondet. Og handlingsregelen, som regulerer hvor mye av oljeinntektene vi sprøyter inn i statsbudsjettet hvert år. Stein Reegård i LO mener vi har håndtert de store inntektene bra, selv om også han peker på klare utfordringer for de delene av industrien som ikke satser mot olje og gass. - Kan vi leve med todelingen? - Med forbehold om at vi må vite mer, tror jeg det er mulig å leve med sterk oljeavhengighet i en del av industrien. Leverandørindustrien leverer for eksempel også til andre steder enn norsk sokkel, og har dermed flere ben å stå på, sier han. Nasjon på pensjon Seniorrådgiver i tenketanken Res Publica Erik S. Reinert er på sin side meget bekymret for todelingen av økonomien, og mener at vi nærmer oss en type sårbar monokultur som preger u-land. - Men overskriften hollandsk syke er ikke spesifikk nok. Den forutsetter i for stor grad at man har med dumme politikere som bevilger for mye penger å gjøre. Det er for enkelt.

Hvor mye av petroleumsinntektene vi kan bruke til å dekke gapet, bestemmes av størrelsen på Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet. Regelen sier at man av de samlede olje- og gassinntektene i et normalår bare kan bruke tilsvarende fire prosent av størrelsen på Oljefondet. I 2013 legges det opp til å bruke 125 milliarder petroleumskroner, tilsvarende 3,3 prosent av fondets størrelse. I Nasjonalbudsjettet 2013 regner man med inntekter på 391 milliarder fra olje- og gassnæringen.

Hollandsk syke Stammer fra erfaringene Nederland gjorde etter at store gassinntekter på 1960-tallet førte til massiv ekspansjon av offentlig sektor og avindustrialisering. Da inntektene avtok utover 1970-tallet, måtte landet gjennom en smertefull omstillingsprosess med sterk vekst i arbeidsledighet i første halvdel av 1980-tallet. Symptomer: ›› Store inntekter fra eksport av naturressurser, for eksempel olje og gass, fører til sterk valuta som svekker andre eksportnæringers konkurransekraft og fører til avindustrialisering ›› Produksjonsindustrien innenlands penser over på produkter rettet mot den svært lønnsomme naturressursvirksomheten ›› Tiltrekker seg mye kompetanse og høyt utdannet arbeidskraft, noe som driver lønn og kostnader oppover både i og utenfor naturressursnæringen ›› Offentlig forbruk øker på en måte som ikke er bærekraftig når inntektene fra naturressursene senere faller bort

[ Hovedsaken ]

8000

Handlingsregelen

23


Lønnsnivået i Norge ligger nå 50 til 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere Hilde C bjørnland Ser klare sykdomstegn BI-professor Hilde C. Bjørnland har flere ganger de siste årene skrevet advarende kronikker og holdt innlegg fra ulike talerstoler om faresignalene i norsk økonomi, Hun er ikke enig med Reve og Holden i at vi ikke trenger å frykte hollandsk syke. - Symptomene på hollandsk syke er en sterk vekst i utgifter til offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler ser vi klare tegn på allerede i dag, ifølge Bjørnland. - Lønnsnivået i Norge ligger nå 50 til 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Når vi ikke lenger har den produktive oljesektoren, må vi veie opp for høye lønnskostnader ved å øke produktiviteten. Problemet er at industrien allerede har kuttet ned til beinet for å klare å være produktive. Da må vi kutte lønnen skal vi igjen bli konkurransedyktige, fortsetter hun. Men hollandsk syke i Norge handler om mer enn bare av-industrialisering, mener Bjørnland. Det handler om at mens husholdningene får stadig mer igjen for det de bruker, blir offentlig sektor fattigere. - Ser man på statsbudsjettet og deler på antall innbyggere, bruker vi om lag 40 prosent mer per innbygger enn i Sverige. Mye av dette skyldes den sterke kostnadsveksten i offentlig sektor. Men offentlig sektor i Norge har ikke økt produktiviteten tilsvarende. Da får vi mindre igjen for det vi bruker, sier hun.

[ Hovedsaken ]

Advarer: - Symptomene på hollandsk syke er en sterk vekst i utgifter til offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler ser vi klare tegn på allerede i dag, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland.  (Foto: Nicolas Tourrenc/BI)

24

- Situasjonen vi har i dag skyldes mer økonomers ukloke valg enn politikernes. Norske økonomer tenker altfor likt, og når alle tenker likt risikerer man at alle tar feil samtidig. For noen år siden var jeg på et tysk universitet der en tysk student la fram sitt doktorgradsprosjekt om norsk økonomi og bruk av oljepengene. De andre professorene trodde ham ikke da han beskrev hvor lite vi satser på forskning og infrastruktur. Heldigvis for studenten var jeg der og kunne bekrefte det tyske økonomiprofessorer så på som en massiv underinvestering i kunnskap og infrastruktur. Reinert mener Norge i for stor grad oppfører seg som en nasjon i ferd med å gå av med pensjon. - Å investere i aksjeobligasjoner er noe man gjør før man pensjonerer seg. Men nasjoner skal ikke gå av med pensjon, de må derfor investere i sitt eget produksjonsapparat, slik bøndene tradisjonelt gjorde når de skulle overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn den de selv fikk den i. - Det er noe paradoksalt ved et sosialdemokrati som har ambisjoner om å bli rentenist, legger han til.

Kutt i velferd eller økt skatt Bjørnland mener at vi står overfor to valg: Kutte velferdsgoder eller å øke skattene. - En av hovedutfordringene knyttet til at utgiftsveksten opprettholdes av økt bruk av oljepenger, er at den fortrenger annen virksomhet. Dette er en uunngåelig side ved handlingsregelen, men mye tyder på at prosessen går langt fortere enn det som lå til grunn i regjeringens anslag i 2001, sier hun. - Det å formalisere oljepengebruken gjennom handlingsregelen er noe av det lureste man har gjort. Men samtidig har det ikke vært stilt nok krav til hvordan pengene brukes. Det har vært for lite målrettet satsning som vil gi reell avkastning i fremtiden, mener Bjørnland. - Trenger vi tradisjonell eksportindustri? - Ja, av to grunner. For det første må vi ha noe å leve av når oljen er borte. Vi trenger flere ben å stå på. For det andre er det viktig å ha en konkurranseutsatt sektor. Hensynet til at denne sektoren skal være med oss videre er med på å dempe lønns- og kostnadsveksten i norsk økonomi. Da får vi mer igjen for oljepengene våre. Det kommer alle til gode på sikt.


Pedagogisk problem: Stein Lier-Hansen erkjenner at langsiktige kraftkontrakter og CO2kompensasjon neppe blir en snakkis i de tusen hjem i nær framtid. (Foto: Ola Sæther)

Tro det eller, ei, men det kan faktisk tenkes at honningkrukka en dag er tom Stein lier-hansen - Er det ikke paradoksalt at de som ønsker å jobbe ikke får anledning til dette? - Akkurat. De skrekktallene som du refererer til fra Nasjonalbudsjettet bekymrer meg mer enn noe annet. Ingen land i verden kan klare å håndtere slike økninger i trygdeutbetalinger i lengden. Tankekorset er at nesten 10 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er på trygd. Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder unge gutter under 30 år som går på trygd. Jeg har fått mange telefoner fra fortvilte mennesker som har gått på arbeidsavklaringspenger så lenge som tre-fire år. - Hva er det konkret de forteller deg?

L

ikevel preller advarsler fra økonomer og industriledere av som vann på gåsa. - Dommedag er langt unna Ola og Karis tanker. Ifølge SSB vil en vanlig familie få 50-60.000 kroner mer å rutte med de nærmeste tre årene. De fleste av dem vil neppe sitte i stua og klapre tenner og bite negler og bekymre seg over langsiktige kraftkontrakter til industrien. Hvordan nå frem med moderasjon, innovasjon og konkurransekraft til den vanlige mann og kvinne? - Jeg tilstår at vi har et formidabelt pedagogisk problem, men hadde jeg ikke hatt trua kunne jeg ha funnet meg noe annet å gjøre. Vi må ta et krafttak og gå i dialog for å forklare sammenhengene på en mer lettfattelig måte. Vi må bare innse at langsiktige kraftkontrakter og CO2-kompensasjon neppe blir en “snakkis” i de tusen

hjem i nærmeste fremtid, sier han. Når Stein Lier-Hansen likevel er optimist er det fordi han ser visse utviklingstrekk som er positive. Skrekktall - Flere og flere stiller spørsmålstegn over hvor velfødde vi skal være. Mange av oss er stappmette, reiser jorda rundt, og er mer opptatt av ovale helligdager enn å jobbe. Den samlede arbeidstid har ikke økt mye siden 1970-tallet, til tross for at kvinnene også har kommet ut i arbeidslivet slik at Norge nær har doblet arbeidsstyrken. Flere og flere jobber mindre og mindre, sier han. Uføretrygdede, samt folk på arbeidsavklaringspenger og sykepenger har økt dramatisk i perioden 1995-2011, fra 380.000 til 600.000 personer

-De kommer inn døra til NAV, og kommer aldri ut igjen. De folka der vil jobbe, men systemet er ikke laget for dem som sliter litt psykisk, kanskje har en funksjonshemming, eller en annen skade som hindrer dem å jobbe for fullt. Det er helt sikkert dyktige mennesker som jobber i NAV, men systemet fungerer ikke godt nok. - Kan ikke næringslivet også bli bedre til å legge til rette i denne sammenheng? - Helt sikkert, og det trengs et krafttak for å skape en fleksibilitet mellom NAV og næringslivet slik at flere som ønsker det kommer i jobb. Først og fremst må vi alle legge vekk våre fordommer over hvem som passer inn i arbeidslivet. Alle må

[ Hovedsaken ]

- Det skal sterk rygg til å bære gode dager, og aldri i historien har vi vært rikere og mer velfødd. Hvis vil stiller oss i en situasjon slik at lønningene og kostnadene går helt av skaftet i industrien, kan det velferdssamfunnet vi kjenner i dag forvitre, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

25


AS Norge

Vi bruker fryktelig mye penger på å drifte AS Norge.

Inntekter og utgifter siden 2004 2012

OPP

89%

OPP

72%

Siden 2004

Siden 2004

Inntekter

Utgifter

Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2013 sammenlignet med 2004. Kilde: Finansdepartement

- Norge har full sysselsetting. Er ikke det bra? - På papiret, ja. Det jeg nettopp har referert til viser noe annet? - Er det rett og slett oljepengene som klarer å kamuflere problemene? - Ja, vi bruker fryktelig mye penger på å drifte AS Norge. Nesten en av åtte utgiftskroner kommer fra olje, mot en av ni for bare få år siden. Handlingsregelen må følges strammere, og jeg er åpen for å bruke mindre enn fire prosent av avkastningen for å unngå overoppheting av økonomien, sier han. Roser utenlandske eiere Utenlandsk eierskap har til alle tider vært en het potet i diskusjoner innad i fagbevegelsen, i næringslivet og blant vanlige folk. Skrekkscenarioer om kinesiske vampyrer, og andre utenlandske eiere som vil rappe vår teknologi og slakte bedriftene har vært utbredt.

Trygdeboom: - Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder unge gutter under 30 år som går på trygd. Jeg har fått mange telefoner fra fortvilte mennesker som har gått på arbeidsavklarings-penger så lenge som tre-fire år, sier Stein Lier-Hansen.

[ Hovedsaken ]

(Foto: Ola Sæther)

26

møtes med et åpent sinn, og bli behandlet som de unike individualister de er. Det finnes gode eksempler på tiltak som lykkes, blant annet “Pøbelprosjektet”. De som kom ut i jobb der har vist seg som fenomenale arbeidstagere. Hvorfor det? Jo, fordi de fikk tillit og en sjanse til å vise hva de duger til. Oljepengene kamuflerer -Har du andre eksempler? - Undersøkelser viser også at høyfunksjonelle autister er fenomenale med tall og digitalisering. Dette er mennesker som bidrar til verdiskapning, og det er meningsløst at de skal sitte hjemme med kunnskapen sin. Om de ikke er sosiale i den forstand vi er vant til innenfor våre firkantede rammer, må vi klare å håndtere. Det handler om vilje til å se den enkelte, og legge til rette slik at de får et meningsfylt liv og annerkjennelse. Når det er sagt, så unner jeg de som virkelig er varig uføre og ikke kan komme ut i arbeidslivet hver eneste krone i trygd. Jeg vil ikke bli misforstått i en slik sammenheng, sier han.

- Det klassiske eksemplet er China National Blue Star som kjøpte Elkem. Einar Støfringshaug som er konserntillitsvalgt i Elkem har uttalt følgende til Aftenposten: “Kineserne har godkjent investeringer og lagt til rette på en helt annen måte enn man kunne forvente”. Er du overrasket? - Ikke i det hele tatt. Uten utenlandske eiere hadde vi hatt langt mindre prosessindustri igjen i Norge. De aller fleste av dem har vist seg som langsiktige og gode investorer. For å ta Elkem først. Elkem Salten har fått godkjent planer for oppgradering av verket for en milliard kroner. Planer som har utløst betydelig investeringsstøtte fra Enova. - I Tyssedal utredes mulige investeringer i milliardklassen fra utenlandske eiere – Eramet og australske Rio Tinto. Utenlandske investorer har vært en velsignelse for en rekke bedrifter innen prosessindustri. Tar du et norgeskart og plotter inn langs kysten, vil du se et overveiende flertall med utenlandske eiere innen prosessindustrien. De har sett de åpenbare fordelene med vannkraft som


Statsbudsjettet 2013 Illustrasjon: Jean Jahren | Kilde: Finansdepartementet

19%

+

31%

Inntekter 1314 milliarder

13%

Andre inntekter 160 milliarder Merverdiavgift 236 milliarder

18%

Skatt på formue og inntekt 252 milliarder Arbeidsgiver- og trygdeavgift 265 milliarder

18%

20%

Petroleumsinntekter 401 milliarder

en evig ressurs som bidrar til effektiv produksjon med lavest mulig utslipp, sier han. - Lokomotivet Hydro har blitt kritisert for ikke å investere mer i Norge. Forbundsleder Leif Sande i fagforbundet Industri Energi sier at de har fått alt de har bedt om. Utbygging av kraftlinjer, kraftregime og CO2-kompensasjon. Deler du denne kritikken? - Det er riktig at regjeringen har fått på plass disse ordningene som er en seier for fornuften. Ja, vi skal forvente mye av Hydro, og det er ikke slik at de ikke investerer i Norge, selv om det er noen år siden et helt nytt verk så dagens lys. Jeg er sikker på at de utreder grundig mulighetene for å fase inn den ypperlige teknologien de har utviklet i Årdal i et helt nytt anlegg i Norge. Jeg har stor forståelse for at dette er komplisert, ikke minst på usikkerhet rundt fremtidig nett-tariff som en konsekvens av Statnetts planer om å investere 40-70 milliarder i utbygging av infrastruktur gjennom økt linjekapasitet. Kan bli arrogante - Hva er det dere frykter mest i Norsk Industri? - Hvis CO2-kompensasjon blir spist opp og mer til, som følge av økt nett-tariff, er vi like langt. Mitt råd er at Norge, så langt som mulig sikrer forutsigbarhet rundt dette spørsmålet ved å se på de løsninger som Tyskland har valgt i sin kraftforedlende industri. I dette kompliserte spørsmålet må vi ikke glemme de enorme systemtjenester en industri med høyt forbruk året rundt bidrar med i forhold til å utvikle og vedlikeholde et nett som er samfunnsøkonomisk optimalt til enhver tid. Vi vet også fra vår nære fortid at denne industrien langt på vei fungerer som “reservekraft” for resten av samfunnet i perioder med knapphet på kraft i deler av landet. - Det kan bli et regjeringsskifte til høsten. Hvilken regjering foretrekker Norsk Industri? - Jeg skal være forsiktig med å drive valgkamp for noen av dem. Dagens regjering har vært lydhøre for noen av våre

Helseforetak og UH-sektoren 139 milliarder

÷

35%

Utgifter

1064 milliarder

Lønns- og driftsutgifter staten 158 milliarder Overføringer til kommuner og fylker 188 milliarder Andre utgifter 210 milliarder

18% 20%

forslag, blant annet CO2-kompensasjon. Videre kopiering av EUs regler for kvotehandel med tilhørende frikvoter og oppbyggingen av et investeringsfond for klima- og miljøvennlig teknologi. Faren med at en regjering blir sittende for lenge, er at de kan bli arrogante. - Hvordan ser dere for dere å påvirke en borgerlig regjering? - Vi opplever en god dialog med Erna Solberg og de andre partilederne på borgerlig side. Jeg forventer at en såkalt borgerlig regjering vil drive gjennom bedre avskrivningsregler og redusere og helst fjerne skatt på arbeidende kapital. Denne skatten er en diskriminering av norske, personlige eiere og en skatt som knapt finnes i noe land vi liker å sammenligne oss med. Vi kan leve godt med dagens regjering, og vi kan leve godt med en ny borgerlig regjering. Et politisk skifte behøver ikke være usunt, humrer Stein Lier-Hansen. Stein Lier-Hansen: 5 gode grunner til at vi ikke får hollandsk syke 1 Kapitalen går dit de beste prosjektene er. Ingenting tilsier at det ville blitt investert mer i fastlandsindustrien om det hadde vært investert mindre i petroleumsindustrien. 2 Vi har en oljerelatert leverandørindustri som er verdensledende på teknologi og genererer høye eksportinntekter.

Ytelser fra folketrygden 369 milliarder

La dem dø, sier torger reve Hva mener du?

trenger vi industri? si din mening!

Lever vi over evne? Delta i Debatten på www.påspissen.no

3 Vi har et maritimt cluster som er tilpasningsdyktig innen skipsbygging og høyteknologi. 4 Vannkraften er basis for en verdensledende prosessindustri 5 Fiskeriressursene er en svært viktig eksportindustri

[ Hovedsaken ]

12%

27


Profil: Navn: Kristin Skogen Lund Alder: 46 Stilling: Administrerende direktør i NHO Sivilstand: Gift, fire barn (to tvillingpar på 10 og 13 år) Karriere: Eksportstipendiat ved den norske ambassaden i Madrid, lederstillinger i Unilever, Coca Cola, Scandinavian Online, Scanpix, Aftenposten, Telenor.

[ Profil ]

Foto: Berit Roald/NHO

Utdanning: Bachelor International Studies and Business Administration, University of Oregon, MBA, Insead, Fontainebleu, Frankrike.

28


i k es t k l a sse

Profil Fl

in

n

Wonderwoman - Jeg ser ikke på meg selv som noen superkvinne. Ikke de som lever tett på meg, heller, sier Kristin Skogen Lund (46).

CV-en viser det motsatte. Lederstillinger i blant annet Coca-Cola, Aftenposten og Telenor viser en utrolig karriere så langt. I deler av mediene har hun blitt beskrevet som Norges mektigste kvinne. I januar startet hun som vertinne for den årlige NHO-konferansen med kronprins Haakon og Jens Stoltenberg i spissen. Stor suksess og fagre ord. Etter det har hun markert seg i diskusjonen om en felles dugnad for å jobbe lenger. Det tok ikke lenge før hun ble kritisert for pensjonsavtalen hun hadde med NHO. - Jeg kan ikke bruke energi på dette, og det er også vanskelig å forsvare seg mot. Min lønn og pensjon har vært kjent lenge, og NHO hadde full åpenhet om vilkårene mine da jeg ble ansatt. Jeg tåler saklig kritikk og motstand. Dårlige argumenter og hersketeknikker preller av. Føler jeg meg truffet av kritikken, er det annerledes, sier hun. - Som dobbel tvillingmor, hender det at du spør deg selv om karrieren er verdt det? - Det er klart jeg mange ganger har stilt spørsmål ved egne prioriteringer. Men, jeg har alltid trivdes godt med jobbene mine og får mye energi av det som også smitter over på min familie og omgivelser. Det jeg prøver, er å være enda flinkere til å skru av når jeg er hjemme. Man må ikke alltid være hjemme, men man må være hjemme når man er der. - Blir det trim og trening og hva gjør du helst sammen med familien? - Jeg kommer meg på Sats et par ganger i uken. Jeg har en god venninne som jeg trener

sammen med og det setter jeg stor pris på. Nå om vinteren prøver vi å få minst en skitur i helgen, og om sommeren går vi mye i fjellet. Ellers er det intenst å ha fire barn mellom 10 og 13 år. Det er kjøring, aktiviteter, bursdager, skolearbeid og ikke så rent lite krangling. Vi har hatt mange flotte turer og ferier sammen og vi er også tett på storfamiliene på begge sider.

tELENOR ER ET FANTASTISK EKSEMPEL PÅ AT nORGE KAN HEVDE SEG INTERNASJONALT I EN KREVENDE BRANSJE - Jeg synes dagens unge er svært oppegående. Generelt tenker jeg at de forstår mye og er mer internasjonale enn vi var. Jeg synes også de er samfunnsinteresserte og slik sett gode produkter av informasjonssamfunnet. Til tider kan jeg bli frustrert ved at det ikke nytter å innprente dem skikkelig sans for nøysomhet. Det er vel baksiden av å vokse opp i dagens overflod. - Ledelse. Inkluderende eller autoritær? - En av de viktigste erfaringene mine pleier jeg å omtale som 5-15-80. Suksessoppskriften for en virksomhet handler 5 prosent om strategi eller planer, 15 prosent om posisjon, og 80 prosent om gjennomføringsevne. Nøkkelen ligger altså i den jevne, daglige jobben med å

forbedre seg. En leder kan ikke ha full innsikt, men må ha oversikt. Jeg har alltid omgitt meg med gode rådgivere som kan mer enn meg. Konklusjon er at jeg ser på meg selv som en inkluderende leder og foretrekker den stilen, men jeg må også konstatere at autoritære ledere ofte oppnår gode finansielle resultater. - Industriutvikling. Hvordan sikre at fastlandsindustrien sikrer konkurranseevnen mens petroleumsindustriens investeringer er høyere enn noen sinne? - Dette er en utfordring, da petroleumsindustrien trekker til seg svært mye kapital og ressurser, og også mange kloke hoder og unge talenter. Det betyr at også fastlandsindustrien stadig må bli mer produktiv, effektiv og innovativ i sin virksomhet, hvis den skal kunne fortsette å drive virksomhet i Norge. I tillegg trenger den gode og stabile rammevilkår, eksportbedriftene trenger en kronekurs som ikke er for sterk. Industrien trenger videre god infrastruktur i form av gode stamveier, havner og jernbanelinjer som ikke påfører den ytterligere kostnader og tilgang til nok kompetent arbeidskraft. Skal vi være et høyproduktivt kunnskapssamfunn så må vi ha gode skoler og universiteter. Fastlandsindustrien blir ikke bedre av å bremse petroleumsaktiviteten. Tvert i mot, det er mange positive ringvirkninger som kommer deler av industrien til del. Når det er sagt, er det en utfordring for oss alle å tøyle det høye kostnadsnivået. - Er det realistisk at Norge skal være Europas batteri med fornybar energi mens det blåser lite og er overskyet i Europa? Kan man bygge flere kabler til utlandet før Statnett har sikret infrastruktur innenlands?

[ Profil ]

Tekst: Trond Murvold Elstad

29


det ER UMÅTELIG VIKTIG Å IKKE TA VÅR ØKONOMISKE SUKSESS FOR GITT må modellen ivareta de nødvendige behovene for et velfungerende pensjonssystem. Det konkrete forslaget fra Finanstilsynet som er på høring, vil vi bruke tiden frem til midten av april til å vurdere. Det er allerede høyere premie for kvinner i dag, men denne forskjellen vil bli mer eksponert etter pensjonsreformen. I dag jevnes det delvis ut av at etterlattepensjon som i større grad tilfaller kvinner og "belastes" menn. Vi snakker uansett om en forskjell som utgjør under en prosent av lønnskostnaden, så det bør være håndterbart. Debatten om at kvinner bør jobbe mer heltid, tar hun gjerne. - Problemet er at kvinner i 80 prosent av tilfellene jobber frivillig deltid. Dette er jo den enkeltes valg, men både for arbeidstageren, samfunnet og bedriftene ville det være mer lønnsomt om flere innså nytten av å arbeide heltid. Vi trenger mer arbeidskraft, og det er fortsatt mest å hente ved å få flere kvinner til å arbeide heltid. Samtidig må vi basere oss på kompetent arbeidsinnvandring. - Valgkamp. Fordeler og ulemper for næringslivet med en rødgrønn regjering kontra en borgerlig regjering? - Vi skal gå nøye gjennom partienes program for den neste fireårsperioden. På bakgrunn av det skal vi konkludere hvilke partier som har den mest næringsvennlige politikken. Dette blir ikke klart før nærmere sommeren og vi ser jo nå om dagen at det er mye posisjoneringsarbeid på gang. Jeg tror uansett det er viktig å huske at historien viser at regjeringsskifter i Norge ikke har ført til de helt store endringene. - Hvor viktig er trepartssamarbeidet LO-NHO-regjeringen for norske næringsliv? DELTID: -Problemet er at kvinner i 80 prosent av tilfellene jobber frivillig deltid. Dette er jo den enkeltes valg, men både for arbeidstageren, samfunnet og bedriftene ville det være mer lønnsomt om flere innså nytten av å arbeide heltid.

[ Profil ]

(Foto: Berit Roald/NHO)

30

- NHO tror Norge kan spille en rolle som aktør i et system som har behov for å sende kraft frem og tilbake ettersom været snur. Vi skal ikke balansere hele Europa, men kan bidra med en viss andel ut i et begrenset tidsrom, og kjøpe rimelig kraft inn når det er overskudd i Europa. Utbygging av mellomlandsforbindelser, og infrastruktur innenlands må ses i sammenheng. Statnett har omfattende planer for oppgradering av nettet innenlands. De har også planer for to nye kabler mot utlandet. Her tror vi at det kan være realistisk å planlegge for bygging av for eksempel ytterligere to kabler og vi mener at Statnett ikke nødvendigvis bør ha monopol på denne utbyggingen.

- Trepartssamarbeidet er viktig og fungerer stort sett bra. Det gir oss for eksempel gode resultater i IA-arbeidet. Men vi ser også eksempler på at samarbeidet ikke er balansert. Skal det være troverdig, må alle partene ha innflytelse. Vi mener det er uheldig at LO sitter med formell makt hos de rødgrønne i form av plasser i sentralstyret til Arbeiderpartiet og statssekretærer, blant annet på SMK (Statsministerens kontor) og i Arbeidsdepartementet. Ideelt sett burde både NHO og LO vært politisk nøytrale.

- Det har vært en opphetet diskusjon om dyrere pensjonsforsikring for kvinner fordi de lever lenger. NHOs holdning i denne saken?

- Den konkurranseutsatte industrien konkurrerer om den samme arbeidskraften som bedrifter som kun opererer i Norge gjør, som deler av offentlig sektor gjør, og som også petroleumsindustrien og dennes underleverandører også etterspør. Det viktigste virkemiddelet for å dempe lønnsutvikling i den konkurranseutsatte industrien blir derfor å dempe lønnsutviklingen i hele samfunnet, også

- NHO ønsker en ordning som ivaretar to hensyn: Forskjellen i premie kan ikke være så stor at det fører til en ulempe for kvinner i forbindelse med ansettelse, samtidig

- Hvordan dempe lønnsutviklingen i den konkurranseutsatte industrien?


i offentlig sektor og i olje- og offshore. Moderate generelle lønnsoppgjør er ett virkemiddel for å nå dette målet. Norges Bank må også være forsiktig med å øke styringsrenten for mye og for fort. Det vil bidra til å dempe krav om lønnskompensasjon fra arbeidstakersiden så vel som en sterkere kronekurs. - Det har vært dommedagsprofetier siden tidenes morgen. Nå er det todeling av økonomien (petroleum/ fastlandsindustrien), økonomer signaliserer boligboble. Ola Nordmann virker ganske uberørt. Kan man forvente annet med mer eller mindre kontinuerlig kjøpekraftsforbedring siden 2. verdenskrig? - Store deler av befolkningen har opplevd en formidabel økning i inntekt og kjøpekraft de siste tiårene, arbeidsledigheten er svært lav og den norske staten er blant de finansielt mest solide i verden. Det er da kanskje ikke så rart at nordmenn flest er tilnærmet uberørte av problemene ute i Europa. Vi skal imidlertid ikke lenger tilbake enn til høsten 2008 for å se det motsatte. Dette kan fort snu igjen hvis det skulle komme en ny krise. Norge er kanskje godt stilt, men vi er ikke immune mot kriser ute. Den konkurranseutsatte delen av næringslivet og dens innenlandske underleverandører sysselsetter fortsatt svært mange mennesker her i landet, ikke minst ute i distriktene. Det er derfor umåtelig viktig å ikke ta vår økonomiske suksess for gitt, men huske på at vi må stadig forandre og forbedre oss om vi skal opprettholde det gode velferdsnivået.

- NHO har over lang tid argumentert for at vi trenger en styrket innsats på forskning og innovasjon og jobber kontinuerlig for økt næringsrettet FoU. Vi må innse at vi er et høykostland som i mindre grad kan konkurrere på pris. Våre konkurransefortrinn vil fremover i økende grad være avhengig av gode forsknings- og utviklingsmiljøer og høykompetente og innovative bedrifter. Det gjelder innenfor alle næringer. Vi har foreslått en rekke konkrete tiltak for å styrke kompetanse-, forsknings- og innovasjonspolitikken. Næringslivet har økt sin FoU-innsats de senere år. I dag utgjør bedriftenes andel av utført FoU nesten halvparten av total forskningsinnsats i penger. - Norge er gode på råstoff, ikke så god på videreforedling av produkter. Ser du noen bransjer som kan være verdensledende her? - Norsk næringsliv vil også i tiden fremover være preget av sine naturgitte fortrinn, blant annet innen energi og havbruk. Dette er områder hvor Norge allerede har en sterk posisjon. Det gjelder ikke bare innen olje og gass. Gjennom energiforekomstene har vi utviklet en sterk leverandørindustri som leverer produkter i verdensklasse til petroleumssektoren. Vi har dessuten verdens reneste kraftkrevende industri, blant annet innen aluminium. - Skal vi lykkes med å bygge videre på denne posisjonen krever det at vi har et skarpt blikk på konkurransevilkårene til disse næringene og at vi har politikere som legger til rette for forutsigbare rammevilkår og foretar kloke

strategiske valg som gir grunnlag før økt verdiskaping. Ikke minst vil det være viktig med en styrket satsing på kompetanse. Energisektoren har lenge vært en teknologisk krevende bransje, og vi ser at dette i økende grad også gjelder havbruksnæringen.

VERTINNE: På NHOS årskonferanse i januar var Kristin Skogen Lund den perfekte vertinne. Her tar hun i mot statsminister Jens Stoltenberg  (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix)

- Hvilke næringer bør Norge satse hardere på i fremtiden? -Norsk næringsliv vil være preget av sine naturgitte fortrinn innen energi og havbruk. Legges det til rette for godt næringsklima vil vi kunne utnytte hele verdikjeden innen disse næringene. Flere og flere offshorebedrifter ekspanderer nå på eksportmarkedene. Videreutvikling av våre særlige konkurransefortrinn innenfor den petroleumsbaserte leverandørindustrien skaper muligheter. Kunnskapen kan benyttes innen fornybar energi, materialutvikling, effektiv energibruk og smarte nett. Også havbruksnæringen er i ferd med å bli en teknologisk krevende bransje med norske innsatsleverandører som pilotbedrifter. - Jeg vil også nevne reiselivsnæringen som er en av verdens raskest voksende næringer. Norge har gode muligheter for å ta sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv. Som tidligere Telenor-ansatt må jeg også skryte av dem. Telenor er et fantastisk eksempel på at Norge kan hevde seg internasjonalt i en krevende bransje som ikke er basert på våre naturressurser. Jeg ønsker at vi skal klare å drive frem flere slike fyrtårn i fremtiden. n

[ Profil ]

- Hvordan få gjennomslag for økte statlige midler til forskning og innovasjon? Er næringslivet også dyktig nok med sin forskning?

31


Blått ja Ungdomspartiene om Lofoten og Vesterålen:

- rødt og grønt nei

Fem av sju ungdomspartier kommer til å fronte et oljefritt Lofoten og Vesterålen under partienes landsmøter denne våren.

Tekst: Alf Inge Molde & Line Njaa Viste

Vi vet mer om klimaendringene og har mer fakta på bordet enn noen gang tidligere. Likevel er det ofte ikke samsvar mellom fakta og den oljepolitikken vi fører i Norge

[ Politikk ]

Eskil Pedersen, AUF

32

- De har ingen grenser, sier Eskil Pedersen. Lederen av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) er i ferd med å snakke seg varm om det han beskriver som en grådig industri uten evne til å ta innover seg hvilken effekt den har på miljøet. Pedersen kjøper ikke argumentasjonen om nye arbeidsplasser, lokale ringvirkninger og verdiskaping. Tvert imot mener han tidligere erfaring fra mange håpefulle lokalmiljøer langs kysten viser at det er de store klyngene i regioner som Stavanger og Oslo som har mest å tjene på å åpne nye områder. - Vi vet mer om klimaendringene og har mer fakta på bordet enn noen gang tidligere. Likevel er det ofte ikke samsvar mellom fakta og den oljepolitikken vi fører i Norge, fortsetter han. Fra midten av mars går vi inn i den politiske landsmøtesesongen. Eskil Pedersen karakteriserer kampen mot oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja – fanesaken i miljøkampen – som den viktigste saken for AUF. Vil tvinge fram fornybart Med seg på nei-siden har han Sosialistisk Ungdom, Kristelig folkepartis Ungdom og Unge Venstre. I tillegg kommer Senterungdommen, selv om leder Sandra Borch skapte stor forvirring og irritasjon da hun stemte for boring i Nordland VI og sikret flertall for boring i Sps programkomité i januar.

- Jeg mener vi trenger et kompromiss som samler partiet nå. Hvor de to ytterpunktene møtes på midten. Det trenger vi, ikke minst med tanke på den debatten som hele tiden går mellom Liv Signe og Ola. Skal vi samle partiet så tror jeg dette vil være helt nødvendig, skrev Borch i en redegjørelse til Landsstyret i Senterungdommen i etterkant. Kristelig Folkepartis Ungdom legger tydelig vekt på miljøet i sin argumentasjon. Selv om ungdomspartiet har fått gjennomslag i moderpartiet, og Kristelig Folkeparti som eneste parti har uttalt at de ikke kan sitte i en regjering som ønsker oljeboring utenfor Lofoten, vil leder Elisabeth Løland gå enda lenger: Hun vil skru igjen flere oljekraner for å tvinge fram fornybarsatsningen. Altfor oljebasert økonomi Andreas Halse Christiansen, leder i Sosialistisk Ungdom, er enig i miljøperspektivet. Likevel mener han hensynet til norsk økonomi veier tyngst. - Vi har allerede en økonomi som er altfor oljebasert. Det settes stadig nye rekorder i offshoreinvesteringene, mens man sliter i landindustrien. Vi må roe ned aktiviteten, sier Halse Christiansen, og legger til at til og med fagforbundet Industri Energi sier at man må dempe aktiviteten på grunn av høyt press. - De sier også at aktiviteten har nådd en høyde som ikke er sunn. Dette er et kraftig signal.


Foto: Shutterstock

2

3

Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn skjønner at «jobb i oljå» kan virke forlokkende, men mener selv at dette er midlertidige arbeidsplasser. Rotevatn frykter hollandsk syke, og synes det er skremmende at vi binder opp økonomien i så stor grad mot en sektor uten fremtid. - Jeg tenker at vi burde samle oss om å ta i bruk alle de gode kreftene vi har – som kompetansen innen undervannsteknologi og offshorevirksomhet – og investere i noe nytt. Så lenge det går for full pinne innen offshore er det vanskelig å gjøre noe på land. Det er ulike grep man kan gjøre for å bøte på dette. Å fjerne formuesskatten er et umiddelbart grep, sier Rotevatn. - Vi har energien verden trenger FpU er det eneste ungdomspartiet som har vært for åpning hele tiden. Partiet er opptatt av at den nordlige landsdelen skal få nyte godt av ressurser som finnes i egne områder, og viser til veksten som blant annet Stavanger har opplevd. - Det beste argumentet for åpning er 40 år med norsk suksesseventyr, med verdiskaping ved å kombinere natur, fiskeri og oljeutvinning på en fantastisk måte, sier leder Himanshu Gulati.

4

5

6

Vel så viktig som distriktspolitikk er imidlertid verdens udekte energibehov for ham og FpU. - Det er like viktig for oss at verden trenger denne energien, og at Norge kan utvinne den på en renere og tryggere måte enn mange andre land, sier Gulati. Snuoperasjon i Unge Høyre Selv om Unge Høyre sa nei til oljeboring i 2008, fulgte ungdommene moderpartiet og snudde i LoVeSe-saken i 2010. Bakgrunnen var at den nye Veritas-rapporten, som ble lagt frem samme år, viste at det var mindre fare for fisken enn forventet. Flere og flere fylkeslag snudde, før partiet samlet seg under landsmøtet i juni.

7

Ungdommen 1-7: 1 Eskil Pedersen, AUF 2 Sandra Borch, Senterungdommen 3 Himanshu Gulati, FpU 4 Elisabeth Løland, KrFU 5 Sveinung Rotevatn, Unge Venstre 6 Paul Joakim Sandøy, Unge Høyre 7 Andreas Halse Christiansen, SU.

– Etter den siste rapporten er det ikke flere tungtveiende argumenter mot åpning igjen, sier leder Paul Joakim Sandøy, som rett og slett ikke kjøper klima-argumentet. – I en større klimasammenheng har det ikke noe å si. Verden trenger energi i form av olje og gass, enten vi liker det eller ikke, sier Sandøy.

[ Politikk ]

1

33


Bokaktuell:

Smertehimmel

- Uten bakgrunnen fra industrien og næringslivet hadde jeg ikke skrevet de bøkene jeg gjør. Tekst: Line Njaa Viste Det sier forfatter Asle Skredderberget, som er aktuell med en krim med legemiddelindustrien som bakteppe. «Smertehimmel» er oppfølgeren til «Metallmyk», som Skredderberget ble nominert til Rivertonprisen for i 2010. Krim-mysteriet i «Smertehimmel» dreier seg om en norsk kvinne som blir funnet drept i Roma. Hun er ansatt i en norsk avdeling av et amerikansk legemiddelselskap. Historiens helt og hovedperson, Milo Cavalli, blir sendt til Italia for å bistå i den byråkratiske prosessen. Etter hvert kommer det frem at den drepte kvinnens bror ble funnet skutt og drept i en skolegård utenfor Oslo for noen år tilbake. Kan det være en sammenheng mellom de to drapene? Eller er drapet knyttet til kvinnens jobb?

Fascinerende grådighet - Hvorfor akkurat legemiddelindustrien?

[ Kultur ]

forfatter Asle Skredderberget: Aktuell med en krim med legemiddelindustrien som bakteppe. «Smertehimmel» er oppfølgeren til «Metallmyk», som Skredderberget ble nominert til Rivertonprisen for i 2010. (Foto: Christian Andersen/Gyldendal)

34

mot finans og lagde kritiske reportasje rettet mot våpenindustrien. Han har også jobbet som kommunikasjonssjef i Yara. Selv om man som forfatter må stjele og juge så mye som mulig, som han selv sier, mener Skredderberget at innsikten han har skaffet seg har vært avgjørende for bøkenes kvalitet. - Bakgrunnen min gjør at jeg kan skrive med en viss troverdighet. Jeg føler jeg kjenner mentaliteten, uten det hadde det blitt rene gjetninger. Og når du merker du beveger deg ut på tynn is må du konferere med folk som har peiling, sier Skredderberget, som blant annet har forhørt seg om Økokrims arbeidsmetoder for å gjøre Milo Cavalli troverdig.

- Litt 40-årskrise Skredderberget omtaler forfatterdebuten et par år tilbake som en del av en liten 40-årskrise. - Jeg fant ut at det jeg aller helst ville var å skrive, og det var så mye jeg ikke fikk sagt og belyst gjennom journalistikken, sier han.

- Utgangspunktet ble lagt for flere år Smerte-Himmel: tilbake, da jeg var nysgjerrig på hvorfor Forfatteren skal straks ta fatt Huset ble solgt og familien flyttet inn i folk tar steroider og dop, hvordan de tør på den tredje boken i rekken. leilighet for å ha mer fleksibilitet. Det var å ta det. Jeg leste en del bøker om avhopikke åpenbart at han skulle skrive krim – pere fra legemiddelindustrien i USA, og ble han hadde skrevet mange dårlige dikt før Milo Cavalli tok veldig fascinert av sammenhengen mellom det skitne som form. foregår i det skjulte, og de store anerkjente selskapene som fremstår plettfrie utad. Det meste av steroider og vekst- Det å skrive krim er utfordrende på mange måter. Det skal hormoner som selges på det illegale markedet er jo ikke være underholdende, og man må hele tiden tenke at det produsert i snuskete kjellere rundt omkring, men lages av skal være driv og fremdrift i det man skriver. Samtidig må de store legemiddelselskapene. hovedpersonen være troverdig, og jeg vil gjerne gi folk noe å tygge på, uten at det blir belærende, sier Skredderberget. - Mener du at det er mye snusk i industrien? Nå jobber han hovedsakelig som forfatter, men tar også - Det er mye snusk over alt. Hadde jeg hatt erfaring fra oppdrag som rådgiver. I oktober i år kommer biografien han forvaltningen eller i en organisasjon, hadde jeg trolig lagt har skrevet om Trygve Hegnar. handlingen dit. Men jeg er ikke en sånn Erling Borgen-type som står med pekefingeren. Jeg er opptatt av grådighe- Til slutt - er det en grunn til at helten din er halvt ten og kortsiktigheten som råder mange steder, fordi det italiensk? fascinerer meg. Der hvor det er mye penger er det også mye spenning, sier forfatteren. - Helt klart. Jeg pleier å si at jeg har en innbilt oppvekst i Italia. Nå har jeg en unnskyldning for å dra dit å gjøre reseAvgjørende innsikt Han har tidligere jobbet som journalist i blant annet Aftenrach, sier Asle Skredderberget, som straks skal ta fatt på den tredje krimboken i rekken. posten, Dagens Næringsliv og TV 2, hvor han jobbet mye n


Vårens kurs! Få mer ut av dine medarbeidere! «Hvordan er det ‘mentale sykefraværet’ i din bedrift? Skulle du ønske en del medarbeidere tok mer initiativ og ansvar?» Over to dager kan vi hjelpe deg med å skape motivasjon og arbeidsglede hos dine ansatte. Ved hjelp av positiv coaching kan vi love deg et medarbeiderløft! Stikkord: Inspirasjon, Motivasjon, Arbeidsglede, Samarbeid, Relasjonsbygging, Kommunikasjon = Bedre resultater Pris: 7 900,- per person inkludert lunsj og kompedium. Dato: 25. – 26. april 2013

Slik blir du en suksessleder! «Hvordan motiverer og inspirerer du medarbeiderne til økt arbeidsglede og innsats? Klarer du å skape resultater gjennom andre? Ser du de ansattes potensial?» Over ti uker utfordrer vi dine etablerte vaner. Vi hjelper deg til å se nye muligheter ved å gjøre andre gode, og arbeidsdagen din vil bli atskillig mer inspirerende. Ved gjennomført kurs mottar du en sertifisering på at du har vært gjennom vårt lederutviklingsprogram. Kurset inkluderer en heldagssamling, tre halvdagssamlinger, samt to individuelle coachingsamtaler. Pris: 18 000,- per person inkludert kompedium og sertifisering. Kursstart: 20. mars 2013 Begge kurs passer for ledere på ulike nivå; avdelingsledere, prosjektledere, teamledere, HRansvarlige, i tillegg til andre med personalansvar. Informasjon og påmelding: Kursansvarlig Leif Gunnar Rottem, Lagårdsveien 77-81, 4010 Stavanger. Telefon 951 48 703, e-post: lgr@industrienergi.no.

Om veilederne: Trond Ullenes og May-Bente Høiland Lode har skapt solide resultat sammen med en rekke ledere blant annet hos Avinor, Scan Tech, Stavanger Taxi, Industri Energi og NAV. Sammen arbeider de daglig med lederutvikling, teamutvikling, konflikthåndtering, coaching, kurs og foredrag for en rekke bedrifter.

INDUSTRI KOMPETANSE – din kursleverandør


B Returadresse: Industri Kompetanse as, Lagaardsveien 77-81, N-4010 Stavanger, Norway

Ny næringspolitikk? Polymerdagene 2013, 4. og 5. april, retter søkelyset på moderne industri i Norge.

s r e t e m 0 0 0 , 8 o t n w ions o t a d c li s p h p t a p a Reach de terial solutions for subseTillitsval

■ Videreforedling av nasjonale olje- og gassressurser burde vært en selvfølge. Konferansen Polymerdagene 2013 belyser rammebetingelsene og verdiskapingen i produksjonskjeden fram til ferdige plast- og komposittprodukter både for eksisterende og fremtidsrettede bruksområder.

ma s ' B A I D h it w

utgave 1 –

in dust ri svalgt e i for tillit

■ Fire sentrale politikere fra Stortinget bruker dagen til valgkamp for industriell framtid i Norge. ■ Med få, dyre hender ligger Norges sjanser i teknologi- og kompetanseutvikling inkludert utstrakt automatisering. Delta i debatten om rammebetingelser, om industriutvikling og bruk av nasjonale ressurser.

ave

POLYMER

DAGENE

2013

oen ril 2013, tel, Garderm 4. og 5. ap Airport Ho lu B on ss Radi

vestvind.no

SpeSia l utg

ma i 2

en ergi

– i r t s u d n i s g n i l d e r o F d i t m a t ver vepot r r o t f s t e s r a e Vi h n e t k i r t s i d en Foto: Jean Jahr

såkor ré Nonsvik d. Det er vårt Petter And ste vi driver me Energi sin organi verktøym tigaker Lærl deingt vik er tri ing us ter Ind rut t ne rek – Verving og n, sa Leif Sande da han åp ide styrke i fremt vanger for kort tid siden. Sta Sola, utenfor erk

irr subsea rs gfo ittite pl ososlu m n o o k g o t s Pla ding materia ele lanthdat , t. h e k now e streng th r s.i W been provi te e h g ar li g n u ye lo m DIA B has  d more than h qualit y an

rver ve Hedret supe

et tv Nytt verven

r

til Vi får plast

å funke!

fast et skal møtes Ver venett verk t, og det blir i åre me i himmel and fra noen ganger t som å kom Arne Geir Mel – Det har vær øyd superverver til Jarle Vines og som sammen en ling forn vde nsa rike, sier en vi 100 beåfor å organisasjo s på l job foku e ska i.no. – Nå har k har -Menen i Plaerso Viursp ress industrienerg forbundet og tdel. medalt. ten fra plas g t. nes pte til rke knin tve gde netestø teøyt en brukes spr kan det end i din prosent ryg re st tetikle andPla utv ent som svarer i skape optimal funksjonali og 3-kompon allt id noen 2av sjon råd. ere teknisk med produk når vi trenger i for å produs lang erfaring

Polymerdagene 2013 applications for with hig tion together la su in d an gir eksempler på sunnbuoyancy r success. e essential fo e industriutvikling og -muligheter. service life ar sittforbund us to provid Norsk Kompo cy Solutions ow enables n a -h y s w o o er u n Lær samtidig om hvordan plastB m k o a d st cu ial nge an S u bse ded mater ns to our Recommen ll product ra oyancy, Ouri fu tion solutio og komposittproduksjon, ulik ca li tforbundDensity, Bu p sit ap po m d Ko k rs Kg/m l an Type Kg /m inNog tota l materia solutions are based on: skala og med stor verdiskaping, cations rang li p r u ap a O se e. b id r su worldw 965 ® – materia l fo kan skje overalt! 60 60 ycell HCP

Vi har rt teknolog ker avanse støp og bru detaljer. avanserte bel, t annet i mø endes blan nte anv oss fra gsikring. Kje Produkter tronikk, ber Saferoad, r, bygg, elek lken, OSO, sportsutsty rnes, Fjellpu hos oss. Eko der som alle kun merkevarer stindustri er Pla l tda Tysse og Var Les mer på

H

H 80 H 10 0 HCP 30 HCP 50 HCP 70 HCP 90 HCP 10 0 SF 110 SF 30 0 SF 450 SF 60 0 SF 80 0

20 50 10 0

00 Stranda en 57 • N-62 mek.no • Langloveg .no • www.plaPla-Mek AS post@pla-mek 26 93 00 • Tlf +47 70

945

80

250

925

10 0

350

825

20 0 250 30 0 360 40 0 445 495 545 640 710

Depth, MSW 0

3

3

• Divin cations  m depths subsea appli r fo l ia from  to  er at s–m tactic Foam m depths. • BMTI Syn  ,  to  ranging from Les programmet på www.plastforum.no eller www.polymerdagene.no u access to: IA B gives yo D h it w p u applications teaming ls for subsea ia Melde deg på? Se www.polymerdagene.no er In addition, at product m h it ience w -performing er h p ig h ex p st ee o D m • and the widest s to 79 686 Acces970 Eller ring Anniken på telefon• +47 for nærmere informasjon. ry indust solutions range in the and impact n o ti la su in , cy n ya • Full buo ca l service. sence and lo re p al b lo G ure. • take the press

ek.no

www.pla-m

40 0

775

550

725

650

665

110

625

30 0

580

45

530

60

480

80

385 315

mal results

depe nd on

time, tempe

e rature, frequ


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.