Issuu on Google+

20

21

Hugin og Munin i Stavanger, 1910

langs kysten, og Bjerkreim, som da ikke

“Imidlertid hadde linjeforandringen

me tid som store deler av Klepp, hvor

ville få jernbane, ble løst fra sin aksjeteg-

i Klepp en ennå større trafikkbetyd-

Jæren er bredest så å si ble jernbane-

ning.

ning. Den linjen som var opprinnelig

løse, ble linjen lagt der oppe langs det

besluttet, og som det bevilgede beløp

lange Frøylandsvann, som stengte for

Et annet omstridt område, var streknin-

var knyttet til, gikk over Lonevannet

den ubetydelige trafikk som kunne

gen mellom Ganddal og Bryne. Folk i

ved Skjæveland, gikk mellom Mæland

komme fra andre siden av vannet.”

Klepp ville gjerne ha jernbanelinja gjen-

og Storhaug, om den senere dannede

nom Kleppekrossen, mens jernbanele-

Kleppekrossen, videre over høydedraget

Men til tross for alle protester og konflik-

delsen ville legge den langs Frøylands-

mellom Brautgårdene, nedenfor Hau-

ter, anleggsarbeidet gikk for fullt på den

vatnet. Dette ble det stor ståhei om, og

ge og opp til Bryne. Tross de kraftigste

linje jernbanens folk hadde trukket opp.

det ble sendt en deputasjon til Oslo for

bestrebelser og iherdigste protester fra

å tale Kleppekrossens sak. Men ingen-

alle interesserte hold, forkastet jernba-

ting hjalp. Linja ble lagt den korteste vei

nens menn denne linje og la den nå-

langs Frøylandsvatnet, og Klepp fikk kr

værende linje fra Bryne til Skjæveland

20 000,- til veiutbygging som et plaster

i stedet. Bare for å forkorte linjen med

på såret. M. A. Grude, som var tilhenger

en kilometer lengde.

av linja gjennom Kleppekrossen, skrev om denne striden:

Dette linjevalg var like uriktig og uheldig som linjevalget i Sandnes. På sam-


SANDNES

I Sandnes var det en lang og bitter strid

trukket opp med blått, og talsmennene

om plasseringen av jernbanestasjonene.

ble kalt for ”blåmenn”. Det andre alter-

Sandnes var en langstrakt by, og alle

nativet plasserte linjen nærmere fjorden

ville ha stasjonen nær seg selv. Det var

og ble merket med rødt. Tilhengerene

to alternativer, både for trasévalg og for

av denne plasseringen ble kalt ”rødhu-

hvor hver stasjonen skulle ligge. Det ene

der”. Det blå alternativet vant i bystyret

alternativet krevde en godsstasjon nord

to ganger, men vedtaket ble sterkt kri-

i byen, i sammeneheng med en brygge

tisert. I 1875 velgte jernbanedirektøren

på Trones. Linjen skulle legges ovenfor

den røde traséen, og slik ble det.

hovedgaten, og personstasjonen skulle plasseres i bakken oppe på Somaveien i

I sentrum bygget de stasjonshus, et gods-

søndre delen av byen. På kartet ble dette

hus, et bryggerhus og en vannstasjon.


48

49

...men stasjonsmesteren gikk ennå rundt i rumpefrakk og skinnlue og så lite festkledd ut.

Og åpningen ble en stor folkefest. I Sta-

hadde folk møtt fram, og de høye gjes-

nye klær, forteller Tjøtta. Han sier også

med folk. Byens sangforening stemte i

Etter to timer i Egersund dro gjestene,

1. februar 1878 kom den regjerings-

vanger startet festen allerede klokka sju

ter måtte ut av toget for å høre ordfører-

at lensmannen, som bare hadde poli-

med “Dei vil alltid klaga og kyta”. Der-

samt ordføreren og noen av spissene i

oppnevnte besiktigelseskommisjon

om morgenen. Da kunne en høre kraf-

ne i hvert herred holde korte taler som

tilue på hodet, kom helt i skyggen av

etter gikk Kongens stedfortreder opp

Egersund, med tog til Stavanger for å

til Stavanger for å foreta befaring.

tige trommevirvler fra Torget. Fra den

statsråden svarte på. Ordførerne ble så

stasjonsmesteren. Så kom åpningstoget.

på den oppsatte tribune. Han hilste fra

fortsette festen der. Hovedfesten var i

Den fant at alt var i orden. Noen

pyntede jernbanestasjon og fram til La-

med på turen videre.

De vanlige hilsningstaler ble avholdt, og

Kongen og sa litt om banens betydning,

Stavanger Sparekasses store sal. Det var

dager senere kom beskjeden om

gårdsveien hadde Stavanger Borgerbe-

“det festlige tog gled videre over Jærens

før han erklærte Jærbanen åpnet for al-

mange taler og skåling for både det ene

at H. M. Kongen hadde fastsatt åp-

væbning i gallauniform tatt oppstilling

Lars Tjøtta, som var preparant ved Sta-

vidder”, skrev en Stavangeravis.

minnelig trafikk. Og så gikk stadsmusik-

og det andre. Just Broch skriver i sin

ningsdagen til 27. februar, som var

på begge sider av veien med front mot

vanger Museum, har fortalt om åpnings-

kantene i spissen for gjestene til “Hotell

bok om Jæren og Jæderbanen at “As-

arveprins Carls fødselsdag. Kongen

prosesjonen av folk som skulle være

dagen på Bryne. Han sier bl.a. at det

På Nærbø hadde soknepresten møtt

Jæderen”. Her var en flott lunsj anrettet

bjørn Kloster satt ikke på sin stol utenfor

kunne ikke selv være tilstede, men

med åpningstoget. Og det var fullt av

så “gromt” ut på stasjonen da han kom

opp. Han fikk hilse på statsråden, og

i et smakfullt dekorert lokale. Også her

Stavanger jernbanestasjon da gjestene

lot seg representere ved statsråd

tilskuere som ville få dette med seg.

opp, men stasjonsmesteren gikk ennå

da benyttet han anledningen til “under-

taltes det om banens betydning. Det ble

drog til Sparekassens store sal, hvor bor-

rundt i rumpefrakk og skinnlue og så

danigst å be hans eksellense om å legge

gitt ros til dem som fattet tanken og til

det stod dekket til festmiddag.”

Klokka åtte var passasjerene på plass.

lite festkledd ut. Men så kom det et ens-

regjeringen på sinne at Jernbanen ikke

dem som gjennomførte prosjektet, og

De fornemste var plassert i salongvog-

lig lokomotiv farende, og en kurv ble

måtte ødelegge Søndagsfreden.”

troen på at jernbanen vil knytte distriktet

Samtidig med festen i Sparekassen ble

nen, og til den og noen kupeer ellers,

levert til stasjonsmesteren. Det var nok

sammen og være drivkraften til vekst,

det også holdt gode middager i håndver-

var det sørget for oppvarmede fotskam-

uniform og lue. Og da stasjonsmester

Til tross for alle talene underveis, holdt

var stor. Lensmannen avsluttet det hele

kerforeningen, den tekniske forening,

ler. De var fylt med varmt vann.

Lende en halv time senere kom ut, had-

toget den oppsatte rute og presis klokka

med å utbringe en skål for Jærens utvik-

og så var det borgerball. Dagen etter var

de han “vokset en halv alen”. Han span-

tolv rullet det inn på Egersund stasjon.

ling og ønsket alle jærbuer velkommen

det fest for arbeiderne, en i Stavanger

Presis klokka åtte rullet toget av sted.

kulerte fram og tilbake og så seg ned-

Her ble passasjerene møtt av en stor

til Egersund med sine produkter.

for arbeiderne på nordre del av linja og

Det stanset ved hver stasjon. Overalt

over som en liten gutt som hadde fått

mengde tilskuere. Perrongen var fullsatt

Nils Vogt.

en i Egersund for dem fra sørlige del.


72

73

1 Ogna stasjon fikk en stasjonsbygning av Hvalstadtype for mellomstore stasjoner. Den er senere ombygget. 1890/98

1

2 Damplokomotiv ved den gamle stasjonsbygningen i Sirevåg.

2

Ogna Bildet er udatert, men alle fakta tyder på at det må være tatt da kong Oscar II med følge var underveis til Stavanger 13. juli 1896. Kongetoget hadde underveis stopp på Ogna, Time og Sandnes.

SIREVÅG STOPPESTED

bevart, “sterkt ombygget, men ikke helt

Neste stopp var Store Sirevåg. Det kom

ugjenkjennelig” står det.

også fra 13.12.1879. I forhold til havnen var det naturlig med togstopp her, og

På Ogna var det pensjonat allerede før

stoppestedet ble snart gjort betjent slik

jernbanen kom. Her bodde anleggets

at en kunne sende og motta varer. Det

funksjonærer på Hjorts Pensjonat. Just

kom også poståpneri1. Fra 1921 ble nav-

Broch forteller i boka om Jærbanen om

net endret til Sirevåg.

prisene for kost og losji som ble skrudd opp i anleggstida. Han siterer fra et brev

OGNA STASJON

fra distriktssjef til seksjonssjef:

Så bærer det videre til Ogna stasjon.

1) Eldre betegnelse på et lite postkontor på landsbygda

Her var det stasjon helt fra åpningen.

“Skulle virkelig jomfru Hjort ta 84 skilling pr.

Stasjonsbygningen var av dem som fikk

dag for fast losjerende? Hun ser så snill ut.

navner “Hvalstad-type for mellomstore

Hun gir seg nok i lengden,” skriver distrikts-

stasjoner”. Denne type ble brukt på fle-

sjefen. Han fikk rett. Det gikk slik at hun

re stasjoner på Jæren. Ifølge NSBs byg-

reduserte prisen med 12 skilling pr. dag.

ningsregister er Ogna den eneste som er


Stasjonsmester Ingebret Mossige foran Klepp stasjonsbygning, 1903/14


122

123

Skiftende tider I de første driftsårene gikk Jærbanen

Når det gjelder godstrafikken, tar vi med

hva han mente om den sykdom røyken

en historie fra den første tid.

angivelig førte til. Svaret kom kontant:

med underskudd. Det var dårlige ti-

“Den sjugå kjenne me vel til frå gam-

der utover i 1880-årene. De rammet

Et skotsk firma ønsket å kjøpe tareaske.

malt av. Me brukte å kad`la na for mis-

nok Stavanger ganske sterkt og var

Det ville ta imot all den tareaske som

unnelses-sjuga.”

en medvirkende faktor til de dår-

kunne produseres. Dette satte i gang en

lige driftsresultat. Men fra 1894-1895

intens virksomhet på sjøgårdene i Klepp,

Ellers viste det seg at vintrene, sjøl om

viste regnskapet overskudd. Det var

Nærbø, Varhaug og Ogna. Det ble årlig

de oftest var milde på Jæren, ikke var

positive resultat i alle år fram mot

produsert om lag 1200 tonn med tare-

helt problemfrie for jernbanedriften.

første verdenskrig, og i det siste tiå-

aske. I vår- og sommermånedene gikk

Den harde vinden kombinert med snø-

ret før denne krigen, økte person-

brenningen for fullt. En hadde nok rå-

fall, kunne skape snøfenner som det

trafikken med 90%.

stoff. Taren ble kjørt inn på stranda og

ikke var lett å komme gjennom.

lagt ut til tørk. Når den var tilstrekkelig tørr, ble den brent forsiktig. Asken ble

Den første snøvinteren kom allerede i

fylt i sekker og kjørt til nærmeste jernba-

det andre driftsåret. Da kom det ren-

nestasjon for opplasting på vogner.

nedrevsperioder med jevne mellomrom fra slutten av desember til langt ut i

Røyken fra tarebrenningen kunne noen

mars. I skjæringene kunne det være fen-

ganger drive langt innover i landskapet,

ner som var opp til seks meter høye.

og den luktet alt annet enn bra Det var

For snøryddingsmannskapene var det

noen som hevdet at de ble syke av den-

en nærmest håpløs kamp. Så lenge ku-

ne røyken, og klagene ble etter hvert

lingen stod på var det umulig å gjøre

så sterke at det kom alvorlige henstil-

noe. Og når en så var kommet godt i

linger til myndighetene om å forby tare-

gang med ryddingen, kunne rennedre-

brenning. Amtmannen kontaktet i den

vet sette inn på ny, og ganske fort var

anledning lensmannen i Hå og spurte

det like galt igjen.

Vinter på Jærbanen Befaring ved brøytekanter ved Odland mellom Varhaug og Vigrestad, 1907. Det har gjennom årene vært mange harde snøværsperioder. i 1899 hadde en snø og kuling som gjorde at Jærbanen var stengt en hel uke. Bildet her viser hvor store snømengder som kunne pakke seg på utsatte steder.


154

155

Ellers var det store problem med å holde

I angrepet ble fire tyskere drept. Ba-

togtrafikken i gang, kanskje særlig etter

neformann Arne Quam som arbeidet

at Sørlandsbanen ble åpnet. Tyskerne

i nærheten, fikk et skuddsår i låret og

nyttet seg mye av banen, og det gikk

måtte til legebehandling.

tyske transporttog både dag og natt. Det var mye stopp for passkontroll, og loko-

SIDESPOR I KVIAMARKA

motiv og vognmateriell var nedslitt. Det

Under krigen bygde tyskerne et stort

var mange skader på lokomotiv som

forsvarsanlegg i Kvia- og Ødemotlands-

gjorde at det ofte var innstilte tog slik at

markene rett sør for Nærbø, i nærheten

det ble vanskelig å komme fram.

av der en finner Jærmuseet i dag. Et sidespor fra jernbanelinja var et viktig ele-

FLYANGREP

ment i anlegget.

Det var ikke ofte Jærbanen ble utsatt for angrep av noe slag. Men det var noen

I august 1944 startet en stor gruppe tys-

få flyangrep. I 1941 var det et mislyk-

kere forberedelsen til arbeidet. De satte

ket flyangrep mot Launesbroa ved Eger-

opp arbeidsbrakker og kjørte frem mate-

sund. Utenom det var det to angrep mot

rialer til et gjerde som ble satt opp langs

tog våren 1945, begge på strekningen

jernbanelinja. Det skulle hindre togpas-

mellom Varhaug og Vigrestad.

sasjerene i å se inn i arbeidsområdet.

I det ene tilfellet ble et godstog angrepet

Arbeidet ble utført med en blanding

av et enslig fly med maskinkanoner og

av tyske soldater og norske arbeidere.

mitraljøser ved Odland mellom Vigre-

Grunnen ble klargjort og spor ble lagt.

stad og Varhaug. Da ble to tankvogner

Det gikk fort framover med arbeidet. I

skutt i brann og ødelagt. Det ble skutt

slutten av september kom kanonene til

hull i lokomotivets tender og fyrbøteren

Sandnes, og en stor tropp tyske mari-

fikk en splint i brystet. Ingen tyskere ble

nesoldater ble innkvartert i Nærbø be-

skadet.

dehus.

Bare en uke senere, 5. mars, kom et

Kviamarka skulle bli utskytingsbase for

nytt angrep, nesten på samme sted og

V2-raketter, ble det sagt.

på samme måte. Et norsk fly pleide på denne tid passere Jæren om morgenen.

Etter hvert ble ringbanen inne på om-

Det kom så regelmessig at folk kalte det

rådet klargjort til å ta imot de store ka-

for “ruteflyet”. Det var dette som nå gikk

nonene. De stod på hver sin vogn med

til angrep mot et militærtog som var

12 hjulpar. Hver av dem veide 142 tonn.

sterkt bevoktet. Det er sagt at det fraktet

Noen dager senere kom det to til.

enmannsubåter.

Krigen er over og kanonene er overtatt av allierte soldater.


205

1 Stavanger stasjon 2 Billettluka i Stavanger med inngangsdør til distriktsjefens kontor til venstre

1 2

1 2

1 Restauranten, Egersund stasjon 2 Stasjonskontoret, Egersund stasjon


EN REISE I BILDER 220

221

StavangerEgersundStavanger


Jærbanen