Norske gitarer

Asgaut Steinnes

NORSKE GITARER Historien om norske gitarer og gitarbyggere

22

GITARFABRIKKER

23

24 - Gitarfabrikker

GITARFABRIKKER Etter andre verdenskrig blei det satt i gang omfattende produksjon av gitarer/instrumenter her i landet.

Dette skyldtes at det hadde oppstått et stort vakum etter fem år med krig der det nok var svært vanskelig å få skaffet seg et instrument, og at det etter krigen var importrestriksjoner som førte til at det ikke blei innført gitarer og andre instrumenter fra utlandet.

Mye av gitarproduksjonen i en 20-års periode etter krigen, skjedde i fabrikksammenheng. Ettersom flere av produsentene også bygget ­mandoliner og noen kontrabasser, kalte de seg ofte for «instrumentfabrikk». Noe av bakgrunnen for dette var at flere mindre virksomheter innen trebearbeiding måtte finne nye produkter etter krigen. Årsaken til det kunne være at det ikke lenger var behov for å lage trebunner for sko, eller at det ikke var mulig å skaffe materialer til møbelfabrikasjon. Noen slike virksomheter valgte da å bygge instrumenter.

Fabrikkproduksjonen av ­gitarer kjennetegnes av at det var flere Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Gitarfabrikker - 25

Fabrikkproduksjonen av ­gitarer hadde som kjennetegn at det var flere ansatte som utførte ­arbeidene. ­Instrumentene blei gjerne ­produserte i større serier, og de ansatte spesialiserte seg på ulike arbeidsoperasjoner.

Allerede i 1939 startet det som har blitt karakterisert som «Norges første gitarfabrikk». Da begynte ­fiolinmaker Odd P. Jacobsen i Trondheim å bygge ­gitarer.

Han ansatte et par mann, og ­produksjonen av Jasel-gitarer blei gjennomført i serier, ved hjelp av maskiner og i et slags samlebåndsprinsipp, og derav benevnelsen «fabrikk».

26 - Gitarfabrikker

28 - Gitarfabrikker

LEIF CHRISTOFFERSEN MUSIKKINSTRUMENTFABRIKK, Husvik pr. Tønsberg.

Leif Christoffersen startet i 1933 Husvik Snekkerverksted sammen med Halftan Lødum. Lødum trakk seg ut av bedriften etter noen få år. ­Bedriften produserte og pusset opp møbler i perioden 1933 til 1941.

I krigsårene gikk de over til å lage syskrin, brødbokser, barnestoler og lignende småting. Etter krigen tok de opp igjen produksjon av møbler, men det blei vanskelig å skaffe skikkelige materialer så i 1946 blei driften lagt om. Nå gikk de over til instrumentproduksjon og bygget gitarer og ­mandoliner.

Gitarfabrikken hadde i 1949 «tidsmessige snekkerimaskiner og verktøy» og hadde fem mann i arbeid utenom eieren. Det er usikkert hvor lenge ­produksjonen varte, og hvor stort antall instrumenter som blei laget.

Kilde: «Det Norske næringsliv. 5: Vestfold fylkesleksikon.1949»

Gitarfabrikker - 29

Hagstrøm Primo fra 1947

30 - Gitarfabrikker

Jonas Fjeld på scenen med en Hagstrøm Konsert fra 1959.

HAGSTRØM Hagstrøm Musikk hadde egen instrumentfabrikk på Ammerud utenfor Oslo fra 1947 til 1963. Dette var den største av instrumentfabrikkene i Norge i etterkrigstiden, og i de 15 år den eksisterte blei det produsert ­mellom 60 000 og 70 000 instrumenter, i hovedsak akustiske gitarer, men også noen ukuleler, mandoliner og kontrabasser.

Det svenske musikkinstrumenthandleren Albin Hagstrøm, etablerte ­allerede i 1928 sitt første datterselskapet utenfor Älvdalen i Sverige. Det skjedde ved etablering av butikk i Oslo, og selskapet blei registrert med navnet A/S. A. Hagstrøm. Oppgavene for Oslobutikken var å fungere som importør og eneforselger av Hagstrøm-produkter på det norske markedet.

Seinere blei det etablert Hagstrøm-forhandlere i Bergen (1967), Ålesund og Tromsø.

Etter 2. verdenskrig var det importforbud/restriksjoner for mange varer her til landet, og det var bl.a. svært vanskelig å få tak i ­musikkinstrumenter. Det var hovedårsaken til at Hagstrøm startet sin egen produksjon av a­ kustiske gitarer i Norge.

Gitarfabrikker - 31

Modell 15 og Modell 16

Hagstrøm brukte svart etikett i ­gitarene sine fram til ca. 1951, så var det to-tre år der det blei brukt blå og lilla etikett. Fra ca. 1954 var det den røde/gule med kornaks som blei bruk. ­Frimerke-etiketten med serienummer blei de første par årene brukt inni ­orkestergitarene.

HAGSTRØM-FABRIKKEN I AMMERUDVEIEN Fra september 1946 fikk Hagstrøm Musikk leid en gammel låvebygning i Ammerudveien på Grorud. Etter noe ombygging av lokalene, startet produksjonen av gitarer i mai 1947. I forbindelse med 25-års jubileum for Hagstrøm i Oslo i 1953, skriver den svenske personalavisa «Stämman» at fabrikken til da hadde levert 25.000 strengeinstrument, hovedsakelig ­gitarer, men også en del ukuleler, mandoliner og kontrabasser. I 1953 var det 23 ansatte og årsproduksjonen var på ca. 5 000 instrument.

Gitarfabrikker - 33

Diana

Primo m/cat eyes

Calypso

Calypso

Pimo

Rosita

36

37

38

39

Denne Hagstrøm Perfekt fra 1956 ser ut til å være uten elektronikk, men ved nærmere ettersyn har den bananstikk-tilkopling i «helen» og skjult pickup under gripebrettet.

40 - Gitarfabrikker

Hagstrøm Konsert med Egmondpickup integrert i plekterbrett (t.h.).

En Konsert-bassgitar med påsatt DeArmond-pickup. Denne bassen er sannsynligvis en prototype som aldri kom i produksjon (t.v.).

Fra midten av 1950-tallet blei det mer og mer vanlig å montere mikrofoner på orkestergitarene.

Vanligvis blei disse etter-montert etter kjøpers ønske, men etter hvert blei det også vanlig å selge gitarer med ferdig montert mikrofonløsning.

Fabrikken på Grorud eksisterte i 15 år og det blei produsert mellom 60 000 og 70 000 gitarer og andre strengeinstrumenter. Våren 1962 blei det vedtatt at produksjonen skulle legges ned p.g.a. «ugunstige konkurranseforhold med utlandet og den dalende interesse for den type gitar som vi var istand til å fabrikere», og i mars 1963 var det definitivt slutt.

Gitarfabrikker - 41

148

NORSK DESIGN

149

150 - Norsk design

NORSK DESIGN Det er ikke alle norske gitarer som er produsert i Norge. Her fortelles det om gitarer som er produsert i Italia, Korea og Kina, men som er designet i Norge og gjerne bygget som prototyp her til lands.

152 - Norsk design

G# - ØIVIN FJELD Øivin Fjeld (f. 1951) er far til G-sharp, G# eller Giss-gitaren.

«Jeg ville lage en gitar som låter helt annerledes enn alle andre, ­forklarer Fjeld om utgangspunktet for den første prototypen som han lagde i 1997.

Siden brukte han gitaren som oppgave for studentene han hadde på Musikk Instrument Akademiet (MIA), og på den måten fikk han også utviklet gitaren. Ulike materialer ble tatt i bruk, før han endte på å bruke hel mahogni, som han mener gir gitaren best lyd» (sa.no).

Navnet kommer av gitarens stemming, som fra 1. til 6. streng er: G#-D#H-F#-C#-G# (som om en bruker capo i 4. band på en vanlig gitar).

Gitaren er av heltre mahogny – «Neck Through Body Construction».

Gripebrettet er av lønn. Skalaen er på 530 mm, vesentlig kortere enn ­vanlige elgitarer (Stratocaster = 647,7 mm). Elektronikken består av en ­singlecoil montert på en plate i gitarens «sound hole» med en såkalla «push/push invisible» volumkontroll. (Gitaren blir også omtalt som modell OF-1).

Norsk design - 153

Våren 2004 opprettes det kontakt med kinesisk gitarprodusent med tanke på serieproduksjon av G#-gitaren. Den første prøveproduksjonen på 24 gitarer blei etterhvert mottatt, og de fleste av disse gitarene blei overlevert til kjente gitarister for utprøving – og tilbakemeldingene var svært p ­ ositive.

Det blei bestilt flere gitarer fra fabrikken, og i fra slutten av 2005 var G#-gitaren til salgs hos butikker i Norge og flere andre land.

Flere kjente gitarister bruker eller har brukt G#-gitaren, bl.a. Paal ­Waaktaar-Savoy, Jarle Bernhoft, Unni Wilhelmsen, Claudia Scott, Knut Hem, Johnny Winter, Tommy Emmanuel og Albert Lee. På A-ha sin låt «Butterfly, Butterfly» er alle gitarsporene innspilt med G-Sharp gitar.

I 2014 solgte Øivin Fjeld firmaet sitt, og rettighetene til G-Sharp gitaren til den norsk-amerikanske forretningsmannen Frank Pedersen (opprinnelig fra Fredrikstad). Frank og sønnen Alex, med base i Pleasanton i Kansas USA, sier i anledning overtakelsen at de er ivrige etter å gjøre gitaren mer tilgjengelig på det amerikanske markedet, og i resten av verden. Det nevnes også i 2014 at det til da har blitt solgt ca 4 000 eksemplarer av G-Sharp gitaren. Øivin Fjeld driver i 2017 eget gitarverksted på Rolvsøy i Fredrikstad.

154 - Norsk design