Del Godene

del godene

del godene

GIFTLOKKET

Nærmere 15000 mennesker dør for tidlig hvert år i Norge på grunn av skadelig byluft.

Side 10

Side 4

| no.3 2015

no.3 2015

Side 6

Side 16

Fjorden får dei aldri! Batouls historie

Widveys våte draum

Langs Førdefjorden stemmer innbyggjarane over framtida til norsk miljøpolitikk.

Sven Henriksen skulle aldri bli politiker.

Nå står han på liste i Rana.

Batou (13) er ein av dei flyktningedebatten handlar om.

1

2

del godene

| no.3 2015

– Det må bygges nye systemer helt fra bunnen av.

Vi må tenke nytt og la ansatte som kan jobben avgjøre mer selv om hva som er best pleie og omsorg for pasientene til enhver tid.

– Å bruke offentlige midler på dette, midt i valgkampen, er i drøyeste laget. Dette er nøytrale embetsverk for politisk ledelse, de skal ikke være et valgkampsekretariat.

Avvikene i eldreomsorgen i Trondheim viser at det trengs en nasjonal norm for hvor mange ansatte det skal være på et sykehjem, sier SVs Snorre Valen til Adresseavisen

Leder i Sentralforvaltningen i Norsk Tjenestemannslag, Bjørn Halvorsen, sier til VG at han aldri før har sett noe lignende justisminister Anundsens skrytefilm. r.

Heimelekse Foto: Colourbox, teksten er oversatt til Nynorsk

T

Vil du ta kampen for

et varmt samfunn?

Her er noen måter du kan bidra i valgkampen:

1. Bli SV-aktivist

Medlem eller sympatisør? Vi trenger din hjelp som frivillig i valgkampen. Gå inn på tinyurl.com/sv-aktivist og les mer!

2. Meld deg inn

Bli med på laget! Du kan melde deg inn via SMS: Send «INNMELDING» til 2090. Da betaler du medlemskontingenten på kr 100 over mobilregningen og blir medlem umiddelbart.

3. Gi en gave til SV

Ved å sende SVGAVE til 2090 gir du 200 kroner til SV. Pengene blir automatisk trukket fra din telefonregning. Du kan også sette inn et beløp direkte på konto 7878.06.42024. Husk å merke innbetalingen med «Gave til SV» og ditt navn.

4. Verv abonnenter til Del godene

Vi trenger abonnenter til valgavisa vår. Bli med på vervekonkurransen! Få dem du verver til å sende «DelGodene» til 1938.

5. Følg oss i sosiale medier:

Du finner oss på facebook.com/svparti og på Twitter og Instagram som @SVparti.

Inviter vennene dine til å like Facebooksiden vår!

ANSVARLIG REDAKTØR: Kari Elisabeth Kaski REDAKSJONSSEKRETÆR: Kirsti Wetterhus ART DIRECTOR: Sandra Kovacs, ikonikon.no Tekst: Eileen Danielsen, Øystein Aarnes, Loni BjerkholtPedersen, Kirsti Bergstø, Arnstein Vestre, Marius Meisfjord Jøsevold, Ellen Øseth, Johnny Ingebrigtsen, Endre Lund Eriksen, Nicholas Wilkinson, Martin Grüner LArsen, Kirsti Wetterhus Foto: Marius Nyheim Kristoffersen, Ole Christian Eklund

antebarnet mitt sit med leksene. Ho har akkurat begynt i første klasse og må gjere litt heimelekser kvar dag. Dottera mi på to år spring naken inn og ut av huset, ho badar i bassenget og sommarvêret. «Åh, eg vil også bade», seier tantebarnet nedstemt. «Tante, kan du ikkje hjelpe meg å gjere ferdig leksene slik at eg også kan leike og ha det moro?»

Eg hugsar sjølv at heimelekser på mange måtar var eit mareritt. Ikkje berre som barn, men som ungdom og vaksen. For sjølv om eg var ein elev som lærte meg teori lett, ein som var flink i mange fag, og betre enn mange andre til å lese og skrive, har lekser vore eit pes og ei utfordring. Noko eg ikkje forstod vitsen med, og heilt ærleg, noko eg ikkje trur eg har lært det heilt store av. Eller, for å seie det på ein annan måte, så er det ikkje heimeleksene som har gitt meg dei viktigaste livslærdommane, eller den sterkaste fagkunnskapen som eg sit med den dag i dag.

Heimelekser var stort sett noko eg ville få gjort unna fortast mogleg, slik at eg kunne leike, vere med venner, spele fotball, høyre på musikk, gå tur, tenkje, vere ung, leve.

Etter ein heil dag på skolebenken, er det rett å gi barn og unge lekser, og ofte dei mest omfattande leksene, med seg heim på fritida?

Og korleis kan vi berre gå ut frå at alle foreldre har same utgangspunkt og føresetnader for å hjelpe barn med leksene? Skapar ikkje eit slikt foreldreansvar for lekser ulikskap? Ikkje alle foreldre har tid og energi nok til å hjelpe barna i like stor grad som andre, fordi dei til dømes er aleine heime med alt ansvar i heimen.

Skal dette gå ut over barna?

Mamma gjorde faktisk heimeleksene for meg ved fleire høve. Ikkje berre hjelpte ho meg med leksene etter skulen, etter jobb, dei få timane før legging, ho måtte også hjelpe meg å skriftleggjere og gjere ferdige enkelte heimelekser – og oppgåver. Eg hadde ikkje tid.

Kanskje vi hadde ei framsyning på skolen dagen etter, eller kanskje eg rett og slett ikkje orka, ikkje klarte, eller ikkje visste korleis eg skulle angripe lekseutfordringa.

Det var ikkje ofte mamma gjorde dette, rett nok, men eg kan hugse at heimeleksene også la eit press på henne, og at det gjorde noko med tida vår saman.

For vi kunne ikkje slappe av og kose oss saman før leksene var gjort. Og når leksene var gjorde var det snart leggetid.

Når eg no sjølv, som mamma, ser dottera mi vekse anna prøve og vurdering som vaksne menneske har opp, spør eg meg om ikkje tida for heimelekser er forsett som standard for om dei er smarte eller ikkje. bi? Om ikkje heimelekser Samstundes går det på helberre er eit hindre for ting sa laus og utover trivselen. som faktisk er viktigare og Eg ønsker meg mindre riktigare for barn og ungnasjonale prøver, mindre dom å bruke tida si på? måling, vurdering og Barn er lite fysisk aktive. talfesting av einskildelevar.

Dei har motoriske utforEg vil ha meir og betre dringar. Ungdom og unge fysisk aktivitet i skolen. Eg vaksne er deprimerte. Og seier eit klart ja til gratis Loni Bjerkholt-Pedersen likevel skal vi lesse på dei frukt og grønt i skolen. Og meir plikter, meir press, om heimeleksene, meiner meir vurdering av prestasjonar. Innføre karakterar eg, som SV foreslår, at desse må inn i skolekvardagen. frå ung alder. Våre barn må med andre ord sitte meir Leksene må inn i den utvida heildagsskolen, med stille og gjere meir lekser for å score høgare på ei eller kompetente lærarar til stades, som likestiller barna i

– Tida dottera mi og eg har saman vil eg skal vere vår, hennar og mi. Ikkje heimeleksene si.

del godene

lurer du på om SV stiller med liste i din kommune?

- se oversikt på side 11 -

|

no.3

2015

3

skakkjørt økonomi Navn: Mikkel Grüner Liste: Bergen

helvetet Kor lenge har du vore medlem?

Eg har vore medlem av SV sidan 2005. Før det var eg i ein kort periode medlem av danske Enhedslisten, og eg den politiske bakgrunnen min har eg frå ulike aktivistmiljø på den partilause venstresida.

Kva engasjerer deg?

Det som engasjerer meg mest er sosial urettferd. Eg er også opptatt av utanriks- og tryggleikspolitiske spørsmål.

Kvifor er SV partiet for deg?

SV er og skal halde fram å vere, den fornuftige røysta i norsk politikk. Eit sosialistisk parti som kompromisslaust arbeider for dei som ikkje har, mot urettferd og for eit berekraftig og likeverdig samfunn . Utan å bli verken eit breitt «både ja og nei»-parti eller eit snevert identitetsprosjekt utan reell innverknad.

Kva er den viktigaste saka i Bergen ved dette valet?

Det er mange saker, til dømes bybanesaka, luftureining og ein feilslått ruspolitikk. Men eg vil nok særleg trekke fram kommuneøkonomien: Etter tolv år med høgresida ved roret har vi ein skakkjørt økonomi med ei gjeld som nærmar seg 20 milliardar.

Kva forskjell kan SV gjere her?

Våre løysningar for ein meir ryddig kommuneøkonomi handlar om ei radikal endring av måten kommunen blir drifta på.

Vi ønsker å stanse privatiseringa og tette igjen der kor private aktørar tappar det offentlege for midlar i form av utbytte.

Korleis vil din kommune sjå ut ved SV ved roret?

Korleis vil din kommune sjå ut ved SV ved roret?

Med SV ved roret vil Bergen nok diverre ikkje med eit trylleslag bli ein rettferdig, solidarisk og grøn by over natta, og det vil nok framleis regne 2250 mm. i året. Men dess raskare vi kjem i gang med ryddejobben etter høgresidas vanstyre, dess betre blir det for bergenserane.

Du måtte hoppe inn for Oddny Miljeteig rett før valkampen starta for fullt, korleis var det å skulle fylle så store skor?

klassen. Om du spør meg, bør vi også ta ein nærare kikk på det faglege innhaldet i skolen.

Våre barn er ikkje maskiner, dei bør ikkje heile tida måtte målast ut frå prestasjonar, og den dyrebare tida vi har saman som familie, er allereie liten.

Den tida dottera mi og eg har saman vil eg at skal vere vår, hennar og mi. Eg vil ikkje at vi skal stresse med å få gjort unna heimeleksene. Eg vil ikkje at ho skal uroe seg for om leksene er gjort godt nok. Og eg vil ikkje at leksene skal ta frå ho fridommen til å gjere andre, viktigare ting, nemleg å finne seg sjølv og si eigen veg, og skape varige minner.

Bort med heimeleksene. Sjå til venstresida. Røyst SV. Godt val.

Loni Bjerkholt-Pedersen

Loni er 28 år,og busett i Larvik.

Utdanna innan idrett/kultur og fysisk aktivitet. Ho er aleinemor til ei jente på to, og driv ein feministisk blogg:lonilagerleven.blogg.no.

Oddny er ein av Bergens dyktigaste, mest rutinerte, og mest populære politikarar. Vi har ingen einskildpolitikar som kan matche henne verken på kunnskap, politisk teft eller energinivå. Reint praktisk har det ført til at mange av oss har måtte fordele oppgåvene oss mellom. Eg har ingen ambisjonar om å fylle skoa til Oddny, men eg skal gi jarnet for å skaffe henne, og partiet, størst mogleg innverknad på politikken i byen dei neste åra. Med laget i ryggen, dei andre fantastiske kandidatane, og ikkje minst dei mange, mange aktivistane som strøymer til oss no i valkampen, kjenner eg meg godt rusta til det. Ikkje noko er umogleg for Bergen SV.

Kvifor bør ein røyste på deg?

Eg, og laget mitt, garanterer at kvar einaste røyst vi får vil bli sett inn i kampen for eit nytt byråd og ein ny politikk. Det fortener bergenserane.

Før årets valg presenterer vi toppkandidater fra SVs lister rundt i landet. Flere finner du på side 18.

4

del godene

| no.3 2015

Batoul Hassan (13) vil bli forfatter når hun blir stor. Hun har skrevet om familiens flukt, fra Syria, via middelhavet, til Norge.

Batouls historie, første utgave Batoul Hassan (13) er palestiner fra Syria. For ni måneder siden flyktet hun med familien gjennom Libya, over Middelhavet. I sommer fikk hun, foreldrene og tre søsken opphold i Norge. Hun er en av de Syria- og Middelhavet-debatten handler om. Dette er hennes historie, fortalt med hennes egne ord. På et språk hun kun akkurat har lært seg.

J

eg heter Batoul. Nå vil jeg fortelle deg min historie.

Jeg er ei jente fra Palestina, som bodde i Syria. Jeg levde og hadde en vanlig barndom, som andre barn. Mamma og pappa, to storebrødre, en lillesøster og meg. Vi hadde hus, far hadde jobb, og vi gikk på skolen som andre barn, inntil krigen startet.

Krigen har skadet oss. Vi levde tre år i frykt og vi har gått gjennom tøffe tider. Krigen har ført til at jeg har mistet en del venner. Husene våre ble knust. Senere bestemte vi oss for å forlate Syria. Vi måtte forlate Syria på grunn av krig og elendighet. Vi mistet tålmodigheten.

Vi reiste fra Syria til Tyrkia og videre til Libya. Der møtte vi en menneskesmugler som skulle ta oss videre med båt. Før avreise måtte vi samle oss i en låve med mange mennesker.

Låven lå i nærheten av stranden. Vi kom på morgenen, og var der til kvelden. Så reiste vi videre til båten.

Da vi ankom båten var det kanskje 100 passasjerer der.

Det var en gummibåt. Den fraktet oss i puljer til en større trebåt. Det var mange passasjerer i båten. Jeg begynte å gråte og var kjemperedd. I trebåten var det kanskje 700 passasjerer. Det var mange mennesker som satt inne på maskinrommet i båten på grunn av plassmangel. Der var temperaturen veldig høy og det var mye røyk. Menneskene i båten skrek høyt. Jeg var så redd når jeg så hvor mange mennesker vi var. Båten var overlastet med mennesker. Det var det tøffeste øyeblikket i livet mitt.

Båten begynte å seile. Da oppdaget vi at den begynte å helle mot den siden der vi satt. Jeg ble redd da vi oppdaget at det var hull i båten og at den begynte å ta inn vann. Det var mange ungdommer som begynte å balansere for å få båten stabil. Båten stabiliserte seg og vi seilte hele natta. Det var mennesker tett i tett. Kapteinen på båten fortalte at vi var underveis. Og informerte om at han ikke hadde dekning til å ringe Røde Kors. Kapteinen visste ikke hvor han skulle seile.

Vi hadde ingen ting. Verken mat eller drikke. Alle passasjerene var veldig utmattet. Barn og voksne var syke. Folk var redde. Jeg kikket bort på mamma. Jeg hadde følelsen av at båten skulle synke.

Båten begynte å bevege seg fra side til side i bølgene. Da så jeg et nytt skip. Skipet kom nærmere og nærmere. Alle om bord i båten så det andre skipet og varslet kapteinen. De ville at kapteinen skulle seile mot det andre skipet, men kapteinen nektet. Han sa at det andre skipet ikke kunne hjelpe oss.

Det oppsto panikk og kaos på båten. Noen av passasjerene hoppet ut av båten og svømte mot det andre skipet. Skipet var der for å hjelpe oss, men kapteinen nektet fortsatt å seile mot det.

Båten begynte å synke i det store havet. De menneskene som fremdeles var ombord hoppet ut i havet. Noen hadde redningsvest. Andre ikke.

Pappa hadde kjøpt redningsvester til oss før vi dro. MamBatoul Hassan ma, lillesøster og jeg kunne ikke svømme. Vi hoppet også.

Hele familien samtidig. Vannet var kaldt, og det var store bølger. Jeg finner far i vannet og klamrer meg til ham. Han svømmer i den retning redningsskipet tar. Mor og min bror er sammen, og lillesøster og min andre storebror.

Når vi er i vannet, ser jeg mange mennesker. Jeg skriker høyt og er redd. Jeg svelget vann da vi hoppet ut i vannet.

Når vi er fremme ved redningsbåten er det mørkt. Vi gikk opp en stige på siden av skipet. Jeg var så redd og jeg skalv i hele kroppen. Alle barna fikk varmetepper. På dekk var det

mange andre som hadde kommet seg i trygghet. Jeg så en gutt ligge på dekk. Jeg trodde han beveget på seg så jeg ropte til legen at det var en gutt som trengte hjelp. De måtte prøve å redde ham. Legen svarte at han dessverre var død.

Gutten, og mange andre, døde. Redningsmannskapet plukket opp dem som var druknet, men noen mennesker sank og ble borte. De døde barna ble ført om bord. Menneskene på flukt var fra Syria, Libya, Jemen og Etiopia. Vi fikk mat og drikke om bord. Båten som ble redningen vår var et dansk lasteskip. Jeg kommer aldri til å glemme det.

Båten seilte oss til Sicilia og videre til Milano. Der ble vi møtt av italienske Røde Kors .

Vi ble der i to dager. Så reiste vi videre til Norge med bil. Vi ble stoppet på grensa til Norge.

Det var midt på natta. Politiet kjørte oss videre til Refstad transittmottak. Neste dag ble vi registrert som asylsøkere i Norge.

Jeg er glad vi alle kom til Norge. Nå er vi trygge. Da vi kom til Norge følte jeg at jeg fikk et bedre liv. Jeg føler meg veldig glad for at jeg lever i frihet med familien min. Jeg går på skolen og lærer meg norsk.

Jeg har aktiviteter å delta i. De ansatte på Mandheimen hjelper meg. Jeg snakker med de ansatte på mottaket slik at jeg får bearbeide det jeg har opplevd.

Jeg vil takke Norge for at dere har tatt oss imot, og hjulpet oss da vi trengte dere mest. Mitt ønske for framtiden er å bli forfatter. Dette er min første utgave av min historie.

Takk for at dere ville høre på min historie.

Jeg trodde han beveget på seg, så jeg ropte til legen at det var en gutt som trengte hjelp.

De måtte prøve å redde ham.

Legen svarte at han dessverre var død.

del godene

|

no.3

2015

5

Hei,

KIRSTI BERGSTØ... …… du hev deg inn i debatten om søndagsåpne butikker for en stund tilbake men en kronikk om valgene vi mennesker tar, og konsekvensene de får både for oss selv og andre.

Hva tror kan bli konsekvensene av søndagsåpne butikker?

Erfaringer fra Danmark viser at det blir færre butikker i distriktene og at mangfoldet forsvinner til fordel for de store kjedene og kjøpesentrene. Så mange som 22 000 kan miste jobben i varehandelen. Det vil bli vanskeligere å kombinere familieliv med arbeid i butikk og vi risikerer færre med fagbrev og flere unge i små stillinger. Vi trenger heller en innsats for å få flere tariffavtaler, heltidsstillinger og skikkelige arbeidsforhold innen varehandelen.

Hva tror du en slik endring gjør med samfunnet vårt?

Kjøpepresset vil øke og vi vil få mindre tid sammen siden flere må jobbe på søndager. Det vil også legge press på mer søndagsarbeid på flere områder, som transport og barnehager.

De unge er positive, mens de eldre er mot, utsetter vi bare det uunngåelige?

Høyresida fremstiller søndagshandel som en naturlig utvikling i et moderne samfunn, på samme måte som de fremstiller et mer utrygt arbeidsliv som moderne utvikling. Det er tull. Mennesker skal styre samfunnsutviklinga, ikke markedet.

I mange kommuner er matbutikkene allerede åpne på søndager bør dette være opp til hver enkelt kommune?

Nei, det bør være et felles regelverk, ellers risikerer vi at en kommune føler seg pressa til å gå inn for søndagsåpent fordi nabokommunen gjør det. Men alle skal vite at SV står i front for søndag som felles fridag og ikke nok en handledag, også om dette blir et lokalt spørsmål.

Siv Jensen sa på partilederdebatten på NRK at det er frihetsideologien som ligger til grunn for FrPs syn. Synes du det er riktig begrep å bruke?

Nei. Folk som jobber i varehandelen sin frihet til å ha fri når andre har det er viktigere enn andres frihet til å kjøpe sko og sminke når man vil.

Er søndagsåpne butikker noe velgerne bør ha i bakhodet når de går til valgurnene dette valget?

Absolutt. Dette er et spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker.

Skal vi ha mer kjøpepress og mindre tid sammen, eller skal vi beholde søndagen som en felles fridag. Folk trenger andre møteplasser enn kjøpesentrene.

Konsekvenser: På et tidspunkt skal vi alle se tilbake på valg vi tok og valg vi måtte ta. Vi tar alle valg som gir konsekvenser for andre, både våre nærmeste og vår neste, skriver Kirsti BErgstø

Livet

Mange angrer på at de ikke levde det livet de egentlig ønsket å leve og mange angrer på at de brukte for mye tid på jobb og for lite tid med sine kjære og nære.

Tekst: Kirsti Bergstø Foto: Åsmund Holien Moe Illustrasjonsbilde: colourbox

L

ister er populært. Lister over steder man burde besøke, bøker man burde lese og filmer man burde se. Med ujevne mellomrom publiseres også lister over hva folk angrer på i sine siste dager. Tross forskjellige undersøkelser og ulike publikasjoner har disse listene samme innhold: Mange angrer på at de ikke levde det livet de egentlig ønsket å leve og mange angrer på at de brukte for mye tid på jobb og for lite tid med sine kjære og nære.

balanserer behovet for inntekt og produksjon med frihet, helse og fritid. Også i dag står vi ovenfor slike valg. Skal vi ta ut all lønnsvekst i penger eller skal vi ta ut noe i tid ved å kreve redusert arbeidsdag? Det mest aktuelle spørsmålet akkurat nå er om butikker skal holde åpent på søndager, eller om søndagsarbeid skal begrenses til oppgaver som er helt nødvendig at utføres.

Skal vi ha en felles fridag eller skal vi gjøre søndag til hverdag?

Å våge å leve kan ta et liv På et tidspunkt skal vi å lære. Det kan brenne alle se tilbake på valg vi i magen før man ytrer tok og valg vi måtte ta. sin mening, derfor lar Vi tar alle valg som gir mange være. Ilden i hjerkonsekvenser for andre, både våre nærmeste og tet slukker ikke av den Kirsti Bergstø vår neste. Dersom vi grunn. Mang en ungdom som samfunn velger har valgt utdanning og søndagsåpne butikker må noen fortelle barn av yrke basert på foreldre og forventninger framfor butikkmedarbeidere at folks frihet til å handle drømmer og evner. På sykehjem landet over sminke og sko på en søndag er viktigere enn ligger mennesker som aldri har fortalt noen at barnas frihet til å være sammen med foreldrene de blir forelska i mennesker av samme kjønn. når de selv har fri.

Ufullendt er slettes ikke det samme som ulevd, men på et tidspunkt skal vi alle gjøre regnskap Min far var blant dem som bekreftet et ønske for hvordan vi valgte å leve – blant de valgene vi om å skulle levd livet annerledes. Jeg husker hadde. godt da han i løpet av sitt sykeleie fortalte at han Hvordan vi lever handler ikke bare om barrierer skulle ønske han hadde tilbragt færre timer på jobben og hatt flere timer med oss. Med barna vi våger å bryte, eller hvordan vi som mennesker sine, kvinnen han elsket, med mat, fotball og tuog våre valg mottas av andre. Det handler også om hvordan vi som samfunn skaper rom for rer. Han skulle ønske at større del av tida hadde å velge våre liv. Arbeiderbevegelsen har alltid gått til det aller kjæreste fellesskapet. jobba for en fordeling av arbeid og fritid som Skal vi ikke heller leve dette livet?

– Skal vi ha en felles fridag eller skal vi gjøre søndag til hverdag?

6

del godene

| no.3 2015

del godene

| no.3 2015

7

Pust dypt inn Det du ikke ser kan skade deg. Et lokk av forurenset luft legger seg over norske byer om vinteren. I Bergen kaller de det «giftlokket».

Tekst: Eileen Danielsen

N

ærmere 15.000 mennesker dør for tidlig hvert år i Norge på grunn av skadelig byluft. Det er den dramatiske konklusjonen til Miljødirektoratet.

– Det er et par måneder om vinteren hvor man kan se at snøen blir brun. Da ser du fysisk forurensningen. Resten av året merker du det ikke hvis du ikke er dårlig selv. NO2 lukter ikke og smaker ikke. Ute av syne, ute av sinn. Men det er en snikende prosess som gjør folk syke over tid, forteller Bo Alexander Gleditsch, kommunikasjonssjef og assisterende generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet.

Biler virvler opp svevestøv, små partikler vi puster inn og som gjør skade på luftveiene. Utslipp fra biler, store båter som ligger til kai, vedovner og oljefyring bidrar til å forverre luftkvaliteten. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overskrides jevnlig i norske byer, ifølge Miljødirektoratet.

– Selv om grenseverdiene for svevestøv overholdes i mange byer, vet man at det er uønskede helseeffekter også under disse nivåene, skriver de i en epost.

Konklusjonen man kommer til når man begynner å jobbe med spørsmålet er at Dårlig luft kan være et av de mest underkommuniserte helserisikoene vi står overfor i Norge i dag. Luftforurensning er en av de viktigste årsakene til dårlig helse og for tidlig død i verden.

– Vi kommer til å være vaktbikkja på dette området. Hvis flere blir syke så får vi kanskje flere medlemmer, men vi vil ikke ha flere medlemmer.

Bo Alexander Gleditsch, Astma- og Allergiforbundet

For få som bryr seg

På kalde og solrike vinterdager legger det seg et synlig, grått lokk over Bergen. De lokale kaller det «giftlokket». Forskere kaller det «inversjonslaget».

Usynlig problem: Bo Alexander Gleditsch i Astma- og Allergiforbundet tror ikke at alle forstår alvoret av luftforurensningen fordi det er et problem som ikke er synlig i hverdagen. Foto: Astma- og Allergiforbundet

8

del godene

| no.3 2015

Helseskadelig trafikk: Det dør flere folk hvert år av luftforurensing enn av trafikkulykker. Foto: Wikipedia, CC-BY-SA-3.0

– Det er kort fortalt kald luft som legger seg som et lag over resten av lufta. Du kan se det om vinteren. Eksos og utslipp ligger lavt i terrenget, så det blir høy konsentrasjon av utslipp nede, sier Endre Nielsen. Han er gruppesekretær i Byluftlisten som ble startet i Bergen ved forrige kommunevalg utelukkende for å få ren og trygg luft i byen.

– Bylufta ble nærmest totalt ignorert av de store partiene, og var en irriterende sak for dem. Vi startet som en kuriositet for å få mer fokus på bylufta i Bergen. Vi følte det var for

få som brydde seg, sier Nielsen.

Selv om Byluftlisten har valgt å ikke stille med lister til årets valg, vil medlemmene fortsatt kjempe for bedre byluft gjennom de andre partiene i byen. Flere av medlemmene finner man nå på SVs lister.

– Tiltakene for bedre byluft er lite velgervennlige. Man kan ikke komme utenom at biltrafikken utgjør en vesentlig del, og i Bergen gjelder det også båter i havna med motorene på. Det er lite populært å begrense folks bilbruk, forteller Nilsen

Skader barn

Astmatikere er en av gruppene som blir bedt om å holde seg innendørs på dager med ekstra dårlig luft. Bo Alexander Gleditsch, kommunikasjonssjef og assisterende generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet, forteller at det er mange flere som sliter enn man skulle tro.

Endre Nielsen fra Bydelslisten i Bergen tror mangelen på tiltak skyldes at saken er lite velgervennlig. Foto: Privat

– Når man har rigget byen for bilbruk er det forståelig at det skaper frustrasjon at det skal koste mer penger å kjøre bil, men ett sted må det begynne.

Endre Nielsen, Byluftslisten

forkjølelse kan vare lenger, sier Aanerud.

– Det er et økende antall barn som får En skrekkhistorie fra England illustrerer astma og allergi. I Oslo har 25 prosent, altså hvor farlig luftforurensning kan være. hvert fjerde barn, astma. Det er barneastma, – I London i 1952 var det et tilfelle av og de kan vokse det fra seg. voldsom stillstand av luft. Det blåste nesten Men med en oppvekst i dårlig byluft taler ikke, og det var sprengkaldt. Røyken lå tjukk ikke forholdene til barnas fordel. Marianne i gatene, for de fyrte jo med kull. Det lå et Aanerud er lege og spesialist i indremedigiftlokk over byen, og da økte dødeligheten sin og lungesykdom. Hun forteller at barn voldsomt de neste fem dagene. Ikke bare trenger mer oksygen enn voksne. blant spebarn – Lungene til og eldre, men barn kan ta mer dødeligheten var skade enn de også mye høyere voksnes. Det er blant voksne farligere fordi mennesker. Etter lungene er under ett år mente de utvikling. Barn at totalt 10 000 trenger mer døde på grunn av surstoff, så de giftlokket, og puster raskere.

100 000 fikk De trenger mer skader av den dåroksygen per kilo, Miljødirektoratet lige lufta. Det er og er mer aktive, skremmende tall, sier Aanerud. forteller Aanerud.

Også i Oslo har forskning vist et høyere Skremmende tall antall dødsfall dagene etter en periode med Aanerud er snart ferdig med doktorgrad i høy luftforurensning. Det melder en rapport lungebiologi, og har også vært aktivist på fra 2014 skrevet av forskere ved FolkehelByluftlisten. Hun reagerer på at det kun seinstituttet, Statens vegvesen og medisinsk er de med kroniske lidelser som rådes til å fakultet ved Universitetet i Oslo. holde seg inne når lufta er på sitt verste.

– De med kroniske lidelser bør holde seg inne. Også de som har hjertesvikt bør være Hyperlokalt problem forsiktige, og de med hjerneslag kan få forÅ utvikle en miljøvennlig by er en lang proverret sine symptomer. Dette påvirker alle. sess. Nielsen ønsker fokus på god byplanlegNår du puster inn svevestøv og NO2-gass, ging i årene fremover. Man må si nei til flere så irriterer det lungene og lungeslimhinnene eneboliger og ja til leiligheter, mener han. som må rydde opp i det. Det kan oppstå Men når en by allerede er utviklet for bilbetennelse, astma eller KOLS, og en vanlig bruk forstår Nielsen at folk kan bli frustrert

– Luftforurensning er en av de viktigste årsakene til uønskede helseeffekter og for tidlig død i verden.

del godene

| no.3 2015

Forurenser: Båter som ikke er tilkoblet landstøm bidrar også til luftforurensning i norske byer. Foto: Flickr CC BY-SA 2.0

Antall døgn med overskridelser av svevestøvnivåer i norske byer 20 døgn

0

over mer bompenger.

– Når man har rigget byen for bilbruk er det forståelig at det skaper frustrasjon at det skal koste mer å kjøre bil, men ett sted må det begynne. Det er vanskelig å få folk til å endre vanene sine og hvordan de reiser, sier han.

Men hva kan man gjøre selv? Aanerud råder deg til å oppsøke sidegater når du ferdes rundt i byen til fots eller med sykkel.

– Luftforurensning er et hyperlokalt problem. Svevestøv, særlig det tunge, flytter seg ikke så veldig langt. Forskjellen på luftforurensningen ved en motorvei og 100 meter unna er ganske stor. Du får i deg mer hvis du går langs en trafikkert vei enn hvis du går i en bakgate, sier hun.

– Selv om du kjører får du mye luftforurensning i deg, for det kan være like mye eller mer inni bilen.

Marianne Aanerudnivåene Man bør også begrense bilbruken mest mulig. Du er ikke beskyttet for forurensningen selv om du sitter inni en bil. Det glemmer folk, sier Aanerud.

– Selv om du kjører får du mye luftforurensning i deg, for det kan være like mye eller mer inni bilen. Hvis du står i kø på motorveien er det masse forurensning rundt deg, sier hun.

Det er de korte turene med bilen som forurenser mest, fordi en kald motor forurenser mer enn en varm. Aanerud oppfordrer alle til å bytte ut bilen med sykkelen eller beina når de bare skal en liten tur i butikken.

– Hvor mange av kjøreturene er under tre kilometer? Det er de turene folk hadde hatt godt av å gå. Ta med trillebagen og gå til butikken, så forurenser du ikke, og det er et tiltak for folkehelsa. Hvis man tilrettelegger for gående og syklende, så tror jeg vi vil se helseeffekter, sier hun.

Vaktbikkjer

Myndighetene har varslet at det skal gjøres grep slik at forurensingsnivået vil gå ned i årene fremover. Gleditsch sier de vil følge nøye med.

– Vi kommer til å være vaktbikkja på dette området. Hvis flere blir syke så får vi kanskje flere medlemmer, men vi vil ikke ha flere medlemmer, sier han.

Gleditsch tror ikke at alle forstår alvoret av luftforurensningen fordi det er et problem som ikke er synlig i hverdagen.

Han kommer med to advarsler: – Det ene er at vi ikke må sette tiltakene for bedre luftkvalitet opp mot hverandre, men gjennomføre dem. Det andre er at vi ikke må falle for fristelsen til å tro at vi har løst problemet fordi det ikke er rødt hele tiden.

– Vi vil ha helt trygg luft, ikke luft som ikke nødvendigvis er så skadelig, sier han.

Rødt nivå er ikke noe vi skal behøve å leve med. Rødt nivå betyr fullstendig krise.

2010 2011 2012 2013 2014

Bergen

2010 2011 2012 2013 2014

Drammen

2010 2011 2012 2013 2014

Oslo

2010 2011 2012 2013 2014

Stavanger

2010 2011 2012 2013 2014

Trondheim

Nasjonalt målt

40 døgn

Grenseverdi

Kilde: Sentral database for luftovervåkningsdata Lisens: NLOD

9

10

del godene

| no.3 2015

Førdefjorden får dei aldri!

Eit av dei viktigaste vala i landet står i Naustdal og Askvoll i Sogn og Fjordane. Langs breddene av Førdefjorden røystar innbyggjarane over framtida til norsk miljøpolitikk.

Tekst: Arnstein Vestre Foto: Natur og Ungdom 17. april i år var ein dag som vil gå ned i historia. Det var dagen regjeringa vedtok å gjere ein av dei reinaste fjordane langs kysten om til avfallsplass for eit gruveselskap.

Miljøpolitikk frå ei anna tid

Å dumpe gruveavfall i sjøen er industripolitikk frå ei anna tid. I 1986 val Miljøverndepartementet å flytte utsleppa frå Titania-gruva i Sokndal på land. Alternativet var å dumpe avfallet i Jøssingfjorden. Krava frå dei som kjempa for fjorden vant fram.

Langs heile kysten kan ein sjå døme på korleis industriavfall har fått forureine hamnebasseng og fjordarmar. Det trengs fleirfaldige milliardar om alt skal ryddast opp. Likevel ynskjer regjeringa å forureine nye fjordar. Men framtida høyrer reine fjordar til, ikkje gruveselskap og industribedrifter som får gjere som dei vil. Å kaste problema på havet er ikkje ei berekraftig løysing.

Verst i verstingklassa

Noreg er eitt av fem land som lar gruveindustrien få dumpe avfallet sitt på sjøen. Dei fire andre er Indonesia, Tyrkia, Chile og Papua Ny Guinea. Det er ikkje land vi vanlegvis liknar oss med i miljøsamanheng. Likevel har både Tyrkia og Indonesia vedtatt å slutte med det, og Papua Ny Guinea diskuterer det. Dei kjem heller ikkje til å tildele nye løyve til gruve som dumpar det dei ikkje treng på sjøen.

Noreg pressar på for fleire sjødeponi. Ikkje berre her til lands, men også internasjonalt. Og legg ein til at dei andre landa dumpar avfallet sitt på tusen meters djupne, skin det eit grelt ljos på planane om å fylle Førdefjorden – 3–400 Berre 4 prosent av verdas rutil nyttast til å produsere meter djup – med gruveslam. metall. 93 prosent går med til kvitfarge og fyllmasse i plast.

Til og med verdas største gruveselskap, BHP Billiton, har Om ein ser på metallet, kunne AS Titanias gruve i Sokndal bestemt seg for at det å forureine hava, det høyrer fortida til. eigenhendig forsynt verda med titanmetallet vi treng.

Ja, i Canada, Australia, Kina og USA har dei aktivt forbydd Er det dette vi ynskjer å ofre Førdefjorden for? det å dumpe gruveavfall på Kampen om framtidas sjøen. Og Verdsbanken, ikkje arbeidsplassar kjent for å stille dei strengaste Regjeringa har takka ja til miljøkrava til utviklingsprogruvedrift. Men veit dei eisjekt, ville ikkje kunne støtta gentleg konsekvensane? eit deponi på så grunt djup Kampen for Førdefjorden som Førdefjord-gruva. er ikkje berre ein kamp mot Noreg er ikkje berre i gammaldags miljøpolitikk. verstingklassen. Vi er verst i Det er og ein kamp for verstingklassen . Og det er så Arnstein venstre fornybare næringar. Arbeidsheilt utruleg flautt. plassane i gruva vil vare i 50 Ein kvit løgn år. Om ein forvaltar fjorden godt, kan sjømatprodusentane Rutil er eit mineral som først og fremst nyttast som farog reiselivsnæringa skape arbeidsplassar for alltid. Heile gestoff. Om gruveselskapet Nordic Mining får det som dei 60 selskap og organisasjonar langs fjorden har skrive brev vil, skal ein nasjonal laksefjord utsetjast for 4 millionar til regjeringa kor dei går mot gruvedrifta. Det er tydeleg at tonn med finmalt slam og kjemikaliar, kvar time, kvar dag, regjeringa ikkje ynskjer å lytte. i 50 år. Det svarar til nesten eit lastebillass med gruveslam i I sin iver etter nye arbeidsplassar har regjeringa lukka minuttet. Og kvifor? For å produsere kvitfarge til tannkrem, auga, og stappa øyra fulle av rutil. Det er ikkje ein framsynt maling og matsminke. måte å drive næringspolitikk på.

Men på same måten som rutil har si største nytte i å få tannkremen din til å sjå litt kvitare ut, bleiknar verdien av Ein gruveindustri for framtida mineralet i fjellet i ljos av skaden det å dumpe avfallet vil Framtida hører til ein gruveindustri som klarer å produsere påføre Førdefjorden. med lågast påverknad på miljøet. I India har ein skjønt det.

Dei vedtok i 2009 ein strategi for null avfall frå sin gruveindustri.

Korleis kan dei få til det? Det er fire enkle steg 1. Avfallsminimering og drift under jorda Når ein kappar toppen av eit fjell, og grev seg nedover, skapar ein enorme mengder avfall. Eg trudde alltid at gruvedrift gjekk ut på å grave seg inn i berArnstein Vestre get og ta med seg minerala ut. Hadde ein gjort det i Engebøfjellet, ville massane som skulle deponerast vore betydeleg mindre.

Arnstein Vestre er leder i Natur og Ungdom, og befinner seg i skrivende 2. Tar avfallet i bruk som ein ressurs stund i Førde.

Noreg eksporterer kvart år store mengder pukk, stein og sand frå sandtak og pukkverk over heile

Noreg er ikkje berre i verstingklassen. Vi er verst i verstingklassen. Og det er så heilt utruleg flautt.

landet. SINTEF i Trondheim har vist at Engebø-massane kan nyttast til fyllmasse og i produksjon av teglstegn og byggmaterialar. Men det skjer ikkje av seg sjølve. Ein gruveindustri for framtida er ein gruveindustri som ser at om vi skal levere jorda, og fjordane våre vidare til komande generasjonar i like god stand som vi fikk dei, må vi ta i bruk det som i dag er avfall.

3. Skru ned utvinningstakta Det vil framleis vere mykje avfall frå ei gruve, men om ein tilpassar takta til det ein klarar å ta vekk og nytte som ein ressurs, kan ein unngå mykje av problema knytt til deponi av avfallet.

4. Fyll det tilbake i gruva Med lågare utvinningstakt, ein plan for alternativ bruk og minimering av avfallet, kan ein få redusert det så mykje at restane kan fyllast tilbake i gruva.

Røyst for ein rein Førdefjord!

Slaget om Førdefjorden er ikkje tapt. Regjeringa er overtydd, men det er ikkje første gong ei regjering har vedtatt å øydeleggje miljøet utan at det har blitt noko av.

Anten det er i 1986, når miljøvernministeren peikte tommelen ned for å dumpe gruveavfall i Jøssingfjorden, på grunn av lokal motstand frå miljøaktivistar og fiskarar.

Eller på 1990-talet, når det første gasskraftverket i Noreg blei stoppa – takka være hardt arbeid frå lokale politikarar og miljøaktivistar.

Eller i 2001, når dei første boreriggane var på veg for å mot Lofoten. I vegen stod nokre ungdommar som meinte det ikkje var ein god ide å forureine matfatet. Lofoten, Vesterålen og Senja er framleis oljefritt.

I sommar samla 250 ungdommar frå heile landet seg ved Førdefjorden og øvde på sivil ulydnad. 1700 menneske står på aksjonsliste.

Men der står dei alle med eit mål om å ikkje bryte lova.

Difor er det viktigare enn nokon gong: Om du bur i Naustdal, Askvoll, Førde, Florø, i Sogn og Fjordane eller resten av landet – røyst på eit parti som ikkje har gitt opp kampen for Førdefjorden. Ikkje la regjeringa dumpe norsk miljøpolitikk i Førdefjorden. For Førdefjorden får dei aldri. Godt val!

del godene

| no.3 2015

Finnmark - Finnmark Vardø · Vadsø · Hammerfest · Guovdageaidnu - Kautokeino · Alta · Loppa · Kvalsund · Nordkapp · Porsanger · Lebesby · Gamvik · Tana · Unjarga – Nesseby · Sør-Varanger Troms

- Troms Tromsø · Harstad · Kvæfjord · Skånland · Salangen · Målselv · Sørreisa · Dyrøy · Tranøy · Lenvik · Balsfjord · Karlsøy · Skjervøy · Nordreisa · Kvænangen - Nordland Bodø · Narvik · Bindal · Brønnøy · Vega · Herøy · Alstahaug · Leirfjord · Vefsn · Hattfjelldal · Dønna · Nesna · Hemnes · Rana · Gildeskål · Meløy · Fauske · Sørfold · Steigen · Hamarøy · Tysfjord · Lødingen · Evenes · Vestvågøy · Vågan · Hadsel · Bø · Øksnes · Sortland · Moskenes - Nord-Trøndelag Flatanger · Nærøy · Leka · Steinkjer · Namsos · Meråker · Stjørdal · Frosta · Leksvik · Levanger · Verdal · Snåsa · Namskogan · Grong · Overhalla · Vikna · Inderøy

Nordland

- Sør-Trøndelag Holtålen · Trondheim · Hitra · Frøya · Ørland · Rissa · Bjugn · Orkdal · Røros · Melhus · Skaun · Klæb · Malvik · Selbu - Møre og Romsdal Molde · Ålesund · Kristiansund · Ulstein · Hareid · Volda · Ørsta · Norddal · Sykkylven · Vestnes · Rauma · Aukra · Fræna · Averøy · Gjemnes · Sunndal · Surnadal

Nord-Trøndelag

- Sogn og Fjordane Flora · Solund · Høyanger · Bremanger · Vik · Balestrand · Leikanger · Sogndal · Lærdal · Luster · Askvoll · Fjaler · Gaular · Jølster · Førde · Naustdal · Eid · Gloppen · Stryn - Oppland Lillehammer · Gjøvik · Vågå · Nord-Fron · Sel · Øyer · Østre Toten · Vestre Toten · Jevnaker · Gran · Søndre Land · Nordre Land · Nord-Aurdal · Lunner

Sør-Trøndelag

- Akershus Vestby · Ski · Ås · Frogn · Nesodden · Oppegård · Bærum · Asker · AurskogHøland · Sørum · Fet · Rælingen · Enebakk · Lørenskog · Skedsmo · Nittedal · Nes · Eidsvoll · Nannestad · Hurdal

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

- Hedmark Kongsvinger · Hamar · Ringsaker · Løten · Stange · Nord-Odal · Sør-Odal · Eidskog · Åsnes · Våler · Elverum · Trysil · Åmot · Stor-Elvdal · Rendalen · Tolga · Tynset · Folldal · Os

Hedmark

Oppland

Buskerud Hordaland Telemark

Akershus Oslo Østfold Vestfold

- Østfold Halden · Moss · Sarpsborg · Fredrikstad · Hvaler · Spydeberg · Askim · Eidsberg · Rygge · Våler - Oslo Gamle Oslo · Grünerløkka · Sagene · St. Hanshaugen · Frogner · Ullern · Vestre Aker · Nordre Aker · Alna · Bjerke · Stovner · Grorud · Nordstrand · Østensjø · Søndre Nordstrand - Buskerud Drammen · Kongsberg · Ringerike · Hole · Gol · Hemsedal · Modum · Øvre Eiker · Nedre Eiker · Lier · Røyken · Hurum· Nore og Uvedal - Vestfold Horten · Holmestrand · Tønsberg · Sandefjord · Larvik · Sande · Re · Stokke

Rogaland

Aust-Agder Vest-Agder

- Telemark Porsgrunn · Skien · Notodden · Siljan · Bamble · Kragerø · Drangedal · Nome · Bø · Sauherad · Tinn · Vinje - Aust-Agder Risør · Arendal · Grimstad · Froland · Lillesand · Birkenes - Vest-Agder Kristiansand · Mandal · Farsund · Flekkefjord · Vennesla · Søgne · Lyngdal - Rogaland Eigersund · Sandnes · Stavanger · Haugesund · Hå · Time · Gjesdal · Sola · Strand · Hjelmeland · Suldal · Sauda · Finnøy · Tysvær · Karmøy · Vindafjord - Hordaland Bergen · Sveio · Bømlo · Stord · Fitjar · Odda · Ullensvang · Ulvik · Granvin · Voss · Kvam · Fusa · Os · Sund · Fjell · Askøy · Vaksdal · Osterøy · Øygarden · Lindås

11

12

del godene

| no.3 2015

En solskinnshistorie I løpet av et år er energiproduksjonen fra en solcelle i Kristiansand og en i Nairobi omtrent den samme. Nå vil krefter på Sørlandet satse på solenergi.

Tekst: Øystein Aarnes Foto: colourbox/klimaaliansen

Fornybar energi: Det er gode forhold for solenergi i Norge. På Sørlandet vil de satse på solcelleteknologi på veien mot fornybarsamfunnet.

I

flere tiår har vi hørt at solceller er fremtidens industri.

Norge har prøvd seg som produsent flere ganger, men etter at markedet sprakk i 2012, har det ikke vært mye snakk om solenergi. Til tross for produksjon i stor skala har bruken av solceller i Norge stort sett vært begrenset til hyttevegger.

Sammenliknet med andre vestlige land er bruken ikkeeksisterende.

Per i dag befinner landets eneste solcellefabrikk, Elkem Solar, seg i Kristiansand. Beliggenheten er ikke tilfeldig. Sørlandet er den landsdelen der fanging av solenergi vil være mest lønnsomt. Her finner man de samme solforholdene som i både Nord-Tyskland Arne Otto Iversen og Danmark, der bruken av solenergi har eskalert kraftig de siste årene.

– Å satse stort på solenergi her på Sørlandet var en idé blant oss som er opptatt av fornybar energi, blant andre oss i Klimaalliansen, Teknova og Elkem. Vi satt oss sammen

og fant ut at vi vil prøve å bli solcelle-pioneer, forteller Arne Otto Iversen, leder av Klimaalliansen.

Klimavennlig energinettverk

At man må være nærmere ekvator for å benytte seg av solkraft er en myte. Solceller funker nemlig best om det er kjølig. Nord- og Sørpolen er de stedene i verden som er best egnet for innhenting av solenergi. Kulden optimaliserer energiopptaket samtidig som snøen fungerer som enorme reflektorer.

Iversen tror solenergi kommer til å konkurrere med andre energileverandører innen kort tid. Norge er i en unik situasjon med stor tilgang på vannkraft, men også vi kan være tjent med alternative energikilder. På dager med lite sol kan vannkraften kjøres opp, de dagene det er mye sol kan vi buke solenergi og la vannet ligge. Benyttes vindkraft i tillegg er vi godt garderte mot perioder med lite

– Å satse stort på solenergi her på Sørlandet var en idé blant oss som er opptatt av fornybar energi. Vi satt oss sammen og fant ut at vi vil prøve å bli solcelle-pioneer.

Grønt skifte: Arne Otto Iversen tror solcelle kan være en del av det grønne skiftet på Sørlandet.

del godene

| no.3 2015

13

regn og vi får et klimavennlig energinettverk.

– Solceller øker tilgangen på fornybar energi, og kan gi et fint supplement til vannkraft hvis vi har en kald, tørr vår. Kombinert med ambisiøse energieffektiviseringstiltak kan solceller på bygg gjøre mange bygg til plusshus, det vil si bygg som produserer mer energi enn de bruker, forteller Guro Nereng, seniorrådgiver i Zero.

Hun synes det er gøy å se at norske aktører igjen ønsker å være med på det hun kaller en av fornybarsamfunnets viktigste byggeklosser.

Dette kan være en del av det grønne skiftet på Sørlandet. Behovet for montering og vedlikehold av solceller genererer arbeidsplasser.

Arne Otto Iversen

Nye næringsmuligheter: Heikki Holmås tror vi kan skape gode samfunn og nye næringsmulighter, selv uten forurensing.

– Vi må stille krav Regjeringens ambisjoner for det grønne skiftet er alt for lave, synes Heikki Holmås Tekst: Kirsti Wetterhus Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Vil få ballen til å rulle

I Kristiansand har satsingen resultert i en stor økning av solcelle på både offentlige og private bygg, samt en rekke forskningsprosjekter på Universitetet i Agder, flere i samarbeid med Elkem Solar. De har også vært en pådriver for plusshus, både lokalt og gjennom det statlige prosjektet Framtidens byer.

Iversen håper at om de bare får opp volumet nok lokal, vil ballen begynne å rulle. Allikevel tror han jungelen av regler og forskrifter forsinker prosessen. I Kristiansand er forskriftene nå endret, og den eneste man trenger tillatelse fra for å sette opp et panel, er naboen. Det gjør ting enklere.

Fremdeles er panelene også dyre å installere, selv om man fra i år av kan søke støtte fra Enova.

– I tillegg er det vanskelig å finne forhandlere, og få kvalifiserte montører. Solcelle er et helt eget fag, Om de ikke ordnes riktig er det nesten umulig å få dem til å fungere optimalt, sier Iversen.

Grønt skifte

Iversen tror dette kan være en del av det grønne skiftet på Sørlandet. Behovet for montering og vedlikehold genererer arbeidsplasser. En annen stor fordel er at både privatpersoner og bedrifter i perioder vil produsere mer strøm enn de selv bruker. Et lite steg på veien mot en grønnere økonomi.

Flere av bedriftene som drifter strømnettet har allerede ordninger for såkalte plusskunder, kunder som tidvis produserer mer strøm enn de forbruker.

Nereng i Zero tror nye satsinger på alternative energikilder vil være en pådriver for at Norge blir nødt til å gjøre et grønt skifte, spesielt når lønnsomheten i fossil energi faller.

Samtidig er det en mulighet til å bidra med å produsere løsninger verden trenger. Utvikling på feltet fører til fallende priser på fornybar teknologi. Det er en viktig driver for det grønne skiftet internasjonalt, forteller hun Allikevel savner Iversen politisk initiativ i Norge.

– I Tyskland ga Angela Merkels regjering meget gode priser per kilowatt-time for solcelleenergi. Det har hjulpet enormt, slik at solcellesatsingen i Tyskland nå er veletablert.

I følge fornybar.no finnes det mellom 100 og 150.000 solcelleinstallasjoner i Norge. De aller fleste befinner seg fortsatt på hytter og fyr. Selv om interessen i Norge er økende tror han fortsatt vi har et stykke igjen.

– Vi begynner å bli bedre. Men det må være en politisk vilje her i landet får å få satsingen ordentlig i gang. Den er i beste fall ullen for øyeblikket.

Det er bred enighet om et grønt skifte i norsk politikk, men hva synes du om tempoet?

for å skape et grønt skifte i Norge. Vi skal bygge ut tog for det trengs et storstilt satsing på jernbanen, vi burde satse på solceller på norske tak, demonstrasjonsanlegg for havvind og for å skape etterspørsel etter batteriferger. Det trengs et bredt grønt omstillingsprogram for norsk økonomi for å ivareta arbeidstakere og bruke kompetansen fra oljealderen til å utvikle eksisterende og framtidige næringer.

Har du noen eksempler?

– Når arbeidsledigheten stiger trengs en aktiv politikk for å skape aktivitet i miljøvennlige sektorer.

Det går for sakte. Vi må stille krav for å ta i bruk de fornybare og klimavennlige løsningene som finnes.

Stiller man krav om batteriferjer og el-busser, så blir de virkelighet. Det er fullt mulig å skape gode samfunn uten å forurense. Det kan til og med skape nye næringsmuligheter.

Ved å satse på nullutslippsteknologi på ferjer, kan for eksempel norske skipsverft og elektroindustri bli verdensledende på en innovativ klimaløsning som hele verden vil trenge om man skal løse klimaproblemet.

Er vi på sporet, eller burde vi endre fremgangsmåte?

Norge har gjort noen gode ting, og jeg er stolt av at SV har vært pådrivere for dette. Etter påtrykk fra SV stilles det nå krav om nullutslipp i mange fergeanbud. SV har også nylig fått gjennomslag i Stortinget for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel skal benytte null- eller lavutslippsteknologi. For el-busser, biogassbusser og hydrogenbusser finnes jo, og da er det jo viktig at vi stiller krav om at de tas i bruk.

Det viser at SV spiller en rolle, selv om vi nå sitter i opposisjon.

Hva med den sittende regjeringen?

Regjeringens ambisjoner er jo alt for lave. De snakker om det grønne skiftet, men klima- og miljøminister Tine Sundtoft tar knapt noen konkrete initiativer.

Vil nedgangen i oljesektoren tvinge oss i denne retningen uansett?

Nedgangen i oljeprisen er utfordrende for Norge, men vi må huske at olje- og gassproduksjonen i Norge fremdeles er svært høy. Når arbeidsledigheten stiger trengs en aktiv politikk for å skape aktivitet i miljøvennlige sektorer. Vi har mye som skal gjøres

Heikki holmås

Hva vil SV gjøre?

SV vil gjennomføre det grønne skiftet ved å stille krav, og ved å prioritere riktig. Forurensende løsninger må nedprioriteres, og de miljøvennlige løsningene må tas i bruk. Det betyr satsing på kollektivtransport, framfor motorveier inn mot de store byene, det betyr å stille krav til oljenæringen og la noe av oljen ligg. Det betyr at vi bør innrette avgifter slik at det lønner seg å velge utslippsfritt og at elbiler etterhvert blir normalen for alle mennesker.

Hva vil en stemme i lokalvalget ha å si for hvilken retning Norge nå tar?

SVs lokalpolitikere rundt om i norske kommunestyrer kjemper knallhardt for rettferdig fordeling. De tar kampen for et varmere samfunn. De tar kampen for ren og trygg luft i byene våre, og for å kutte klimagassutslipp. Valg til kommuner og fylkesting er utrolig viktig fordi det her man styrer viktige tjenester i folks liv som skole, barnehager og eldreomsorg. Og det er lokalt man kan finne praktiske og konkrete løsninger på miljøproblemer.

14

del godene

| no.3 2015

SLIK VIL VI UTVIKLE NORD-NORGE Eit av dei viktigaste vala i landet står i Naustdal og Askvoll i Sogn og Fjordane. Nordlendingene skal selv sitte ved roret når kursen for egen landsdel skal settes. Langs breddene av Førdefjorden stemmer innbyggjarane over framtida til norsk miljøpolitikk.

Tekst: Marius Meisfjord Jøsevold, Ellen Øseth og Johnny Ingebrigtsen, SVs førstekandidater i Nordland, Troms og Finnmark Bilde: colourbox

B

ra eller dårlig. Rettferdig eller ikke rettferdig. Oljeavhengig eller bærekraftig. Forandring skjer ikke av seg selv.

Vi vil ikke lene oss tilbake og være passive observatører til de utfordringene og mulighetene Norge og Nord-Norge står overfor i årene som kommer. Vi vil heller ikke bare bjeffe i vinden og hytte med nevene når utviklingen går i gal retning. Vi må være utålmodige, ha en plan, og tørre å satse.

Siden 2013 har vi i de tre nordligste fylkene gått sammen om felles prosjekt for vår landsdel. Altfor lenge har vi sett en utvikling hvor landsdelens fremtid ikke styres av nordlendingene selv, men av ulike andre aktører. Denne utviklingen, hjulpet frem av høyresiden i norsk politikk, trekker vår landsdel i retning av å bli et høstingsland, hvor verdiene hentes her og realiseres andre steder.

SV tar kampen for en annen utvikling. Vi vil at Nord-Norge skal utvikles på nordlendingenes premisser, og vi vil at de grønne næringene skal dominere fremtidens nordnorske næringsliv. Skal dette skje må vi ha en felles strategi.

Høyresiden i norsk politikk trekker vår landsdel i retning av å være et høstingsland. Verdiene hentes her og realiseres andre steder.

Verdiskaping i nord

Et viktig kompromiss i den rødgrønne regjeringen var at Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) ikke skulle utbygges og at det skulle igangsettes en kartlegging av hvilke næringsmuligheter som Nord-Norge har, som ikke har med olje og gass å gjøre. Kunnskapsinnhentingen «Verdiskaping i nord» ble avsluttet i fjor, og er den mest omfattende utredningen av Nord-Norges muligheter noensinne. Svært mange forskere, organisasjoner og enkeltpersoner deltok i utredningene, og sluttrapporten ble overlevert næringsminister Monica Mæland i fjor. Mæland gjorde svært lite for å gjøre resultatene kjent, og det er oppsiktsvekkende i seg selv.

Utredningen viste nemlig at verdiskapingspotensialet i Nord-Norge i andre næringer enn fossilt er uendelig mye større enn tidligere antatt. Bare innen reiseliv antas det å kunne skape nær ti ganger så mange arbeidsplasser enn hva en fullskala utbygging av oljeforekomster i LoVeSe vil gi.

Innen fiskeri og havbruk var utviklingspotensialet enda større. Også landbasert industri har store muligheter i nord.

Sluttrapporten kan ikke leses på annen måte enn at Norges

fremtidige velferd er avhengig av en målrettet og ambisiøs utvikling av Nord-Norge.

Denne forandringen kommer ikke av seg selv, understreker rapporten. Ulike satsinger vil gå ut over hverandre. En kan ikke legge til rette for oljenæringen i nord uten at det har negative konsekvenser for andre næringer. Derfor oppfordres det til en koordinert, sektorovergripende satsing, hvor statlige, regionale og kommunale myndigheter samarbeider tett.

Mælands manglende interesse er antakelig først og fremst politisk motivert. Høyre, nasjonalt og i Nord-Norge, har lenge sagt at uten oljesatsing i nord så vil vekst i landsdelen stanse opp.

Noen har til og med sagt at uten åpningen av LoVeSe må landsdelens ungdom flytte og finne seg arbeid andre steder.

Men krisen i oljenæringen og en svakere norsk krone har plutselig gitt de andre eksportnæringene vind i seilene.

Anført av statsministeren reiser plutseEn parentes: I et historisk perspektiv vil olje og gass fremstå som en parentes for hva havet har betydd for lig høyretoppene nordover for å heie på fiskeri, reiseliv og fornybar energi. Olje og gass er like plutselig glemt. Slik er livet som medgangssupporter.

Nordland er det fylket i Norge hvor næringslivet går desidert best – og det er de næringene SV hele tiden har snakket høye bærekraftstandarder for all akvakultur, og vi vil opp som går best. Og det er nettopp de samme næringene bidra til knallhard satsing på forskning og utvikling i høyresiden ikke levnet noen rolle som motorer for nordsamarbeid med næringene. I dag er ikke akvakulturnænorsk fremtid. ringene bærekraftige. Det er i alles interesse at det blir Kunnskapsinnhentingen viste dessuten at det fremover det raskest mulig. Alle, næringen inkludert, må bidra til vil bli mangel på arbeidskraft i landsdelen, det er mer arbeid rask utvikling av teknologi som gjør næringen utslippsfri. enn det finnes nordnorsk ungdom. Ingen trenger å forlate Klarer vi dette vil akvakultur alene kunne være næringen landsdelen, vi må i stedet hilse alle nye krefter til landsdelen Nord-Norge og Norge skal leve av «etter olja». velkommen.

2. Avansert industriproduksjon. Mange trodde inSVs plan dustrinasjonen Norge gikk mot en sakte død som del av Dette danner bakteppet for SVs samarbeid i nord. Og vår globaliseringen. Omkvedet var at industrien går der den plan. Vi mener det er særlig tre områder vi som landsdel bør billige arbeidskraften befinner seg. Slik ble fisken sendt til satse ekstra på i årene som kommer.

Kina for bearbeiding, båtene bygd i Tyrkia, og norsk skog 1. Akvakultur. I et historisk perspektiv vil olje og gass stående uutnyttet. fremstå som en parentes for hva havet har betydd for NorDe siste års utvikling har snudd opp-ned på denne ge. Det er havets levende ressurser som har bygget landet, forestillingen. Nå kalles industri tilbake til høykostlanog disse mangfoldige ressursene har enda uutnyttet podene, en utvikling som i USA regnes som en drivkraft tensial. Istedenfor å selge unna kystens rikdommer ønsker for oppgangen i økonomien. Gjennom avansert industrivi en satsing på bærekraftig akvakultur, som handler om produksjon har teknologien rett og slett vist seg å være mat, energi og medisiner. viktigere enn billig arbeidskraft. Nord-Norge har sterke Vi skal være knallhard på to ting. Vi skal sette svært industrimiljøer. Vi vil ha en regional kartlegging av hvilke

del godene

| no.3 2015

15

Norge, skriver SV-toppene fra Nord-Norge.

muligheter de nye teknologiene kan gi for eksisterende og fremtidig industri, enten det er innen fiskeri, akvakultur, maritim, energi eller mineraler. Kompetanseoverføring fra oljenæringen ville kunne være en avgjørende drivkraft i et slikt prosjekt.

3. Grønn energi. Nord-Norge har stort potensial for kraftproduksjon. Vi har mye vind, store arealer, tidevann, sol døgnet rundt på sommeren og vann som faller nedover fjellsidene. Å satse hardt på grønn energi og energiøkonomiseringstiltak er ikke det samme som å rasere landsdelen vår. Smarte avveininger kan muliggjøre en mye større produksjon av fornybar kraft her nord – både til bruk i industriutvikling i landsdelen og for å erstatte fossil energi andre steder.

Hvordan satser vi?

Det er tre avgjørende forutsetninger for at Nord-Norge kan heve seg.

1. Kunnskap. Kompetanse- og kunnskapsløft er nøkkelen til å utvikle Nord-Norge på nordlendingenes premisser. Vi vil derfor jobbe systematisk for styrke de

nordnorske kunnskapsinstitusjonene. Vi mener det er altfor korttenkt kun å bygge videre universitetscampusene i Tromsø og Bodø, vi må tenke bredere og styrke hele landsdelen. For å gi alle tilgang på utdanning og kompetanseheving uansett bosted, vil vi etablere programmet som skal resultere i et «campus Nord-Norge». Her vil de nordnorske universiteter, høgskolestedene, lokale studiesentre og utdanningsaktører stå sentralt, hvor vi vil ta digitale løsninger offensivt i bruk. På samme vis ønsker vi å utnytte teknologien i skolen til å styrke undervisning og oppfølging, for å sikre at småskoler ikke legges ned, med de konsekvensene det har for barn og småsamfunn.

2. Kapital. Nord-Norge er rikt på naturressurser og muligheter, men har dårlig tilgang på kapital. Selv om Nord-Norge har rundt 9 % av Norges befolkning har vi kun 4 % av kapitalen. For å unngå at eierskapet til de store mulighetene tilfaller eksterne aktører vil vi styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Derfor har SV på Stortinget gått inn for å etablere et nordnorsk investeringsfond på 10 mrd. Fondet skal særlig bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv, fornybar energi og miljøteknologier.

3. Arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft i Nord-Norge vil øke betydelig fram mot 2030, og det vil være en utfordring for landsdelen å skaffe nok folk til å realisere de store mulighetene. Arbeidskraften vil måtte rekrutteres fra andre deler av Norge eller utlandet, men selv med høy innvandring vil ikke arbeidskrafttilgangen bli tilstrekkelig høy. Vi vil derfor ta initiativ til en større nordnorsk felles satsing på rekruttering av folk til landsdelen. Vi mener vår store nabo i øst, hvor arbeidsledigheten er stor og kompetansenivået er høyt, er en naturlig start. Dette kan også være del av en større Barentssatsing.

I en verden hvor kampen om knappe ressurser bare blir hardere og hardere har Nord-Norge plutselig fått ny oppmerksomhet fra store, globale aktører. I en slik situasjon er det avgjørende at landsdelen selv utmeisler egne strategier. Alt for mange venter og ser på hva som skal skje eller overlater til Erna eller Jonas å bestemme. Vi mener forandringene skal komme fra Nord-Norge selv. Nordlendingene skal sitte ved roret når kursen for egen landsdel skal settes. Derfor har vi kalt vårt felles prosjekt JA til Nord-Norge.

16

del godene

| no.2 .3 2015

Widveys våte draum Sven Henriksen skulle aldri bli politikar.

No står han på lista til SV i Rana.

Tekst: Endre Lund Eriksen Foto: Bjørn Leirvik/ Nordland Teater

- Vi lever i eit kulturfattig land som er styrt av politikarar som ikkje ser eller forstår verdien av kultur. Kulturen er limet i samfunnet. Den fortel oss kven vi var, er, og skal bli.

Sven Henriksen er artist og skodespelar med base i Mo i Rana. Han er også dramatikar og har skrive fleire godt besøkte teaterstykke, mange av dei sett opp på Nordland Teater. Mange kjenner han som ein samfunnsengasjert bloggar med sterke meiningar. No stiller han også på fjerdeplass på SV-lista i Rana.

Kulturfolk kan til tider vite meir om livet enn politiske broilerar, seier Henriksen. Kulturfolk ser gjerne samanhengar før andre gjer det. Kulturen flyttar grenser, så kjem politikarane etter. Når han høyrer Høgres kulturmininster Widvey uttale seg om kultur og næringsliv synest han det ikkje er anna enn provoserande.

- Ho slår berre inn opne dører! Ho seier vi må bli næringsdrivande og drive butikk. Vi har gjort det i alle år.

- Når eg skriv eit teaterstykke resulterer det jobb til mange menneske. Eg er dermed den våte draumen til Thorild Widvey.

Verne om faget

Sjølv lev han berre av kulturarbeid. Godt også. Men det tek tid å bli god. I motsetnad til mange andre må ein kunstnar vere god heilt frå starten, elles er det ein fiasko. Det er eit tøft yrke, seier han.

- Legg merke til ordet yrke.

Noko av årsaka til at han begynte som politikar var nett dette. Han vil verne om dei estetiske faga. Det bør vere eit alternativ for dei som kanskje ikkje er så flinke i dei vanlege faga. Om alle barn og unge skal støypast i same skei, skaper ein berre taparar. Sett vekk frå vanleg allmennkunnskap ser han ingen grunn til at alle må kunne det same.

FrP og andre som framstiller kultur som ein rein utgiftspost og kunstnarar som snyltarar med sugerør ned i statskassa, gidd han ikkje diskutere med lengre. Dei anar uansett ikkje kva dei snakkar om.

Sven Henriksen - Mange er opptekne av kva kulturen kostar. Det er forståeleg, det finst ein prislapp på alt. Når reknestykket skal gjerast opp i andre bransjar tek ein også med kva det omsetjast for, men dette gjeld ikkje alltid for kultur. Kultur blir framstilt som eit tapsprosjekt i media og i politiske debattar, og derfor har den fått eit til tider tvilsamt rykte.

Widvey og Høgre vil ha meir næringstenking og privat kapital inn i kulturen. Men er det ikkje bra at kulturfolk skal bli flinkare til å tene pengar?

- Det eine utelukkar ikkje det andre, men sponsorpengar har ofte bindingar som kan vere moralsk og etisk vanskeleg for kunstnarar. Dessutan er sponsormarknaden veldig pressa, det er vanskeleg å få sponsorar til kultur.

Frå innsiden

- Eg har alltid sagt at eg aldri skal inn i politikken, men etterkvart som eg har fått meir påverknad som bloggar og debattant skjønar eg at om ein skal vere med å påverke og endre må ein gjere det frå innsida.

I Rana vil Henriksen først av alt arbeide for større openheit og forståing for kultur. Han vil få folk til å innsjå at dei konsumerer kultur utan å vere klar over det. Han vil skape ein god by som ikkje berre handlar om næring, handel og å bygge kjøpesenter.

I tillegg vil han vere med å opne for at kommunen lettare kan integrere tilflyttarar og legge til rette for å ta i mot folk i naud .

Til slutt: du opptrer ofte som ditt alter ego Siw Anita, ei rappkjefta, tøff sjølvstendig næringsdrivande nordnorsk kvinne frå eit fjordhøl ho aldri kjem seg frå. Kva røystar Siw Anita?

Høgre! Alltid! Ho er jo gründer.

– Når eg skriv eit teaterstykke resulterer det jobb til mange menneske. Eg er dermed den våte draumen til Thorild Widvey.

QUIZ - Litteratur -

- Vitenskap -

1. Kva heiter boka av Kurt Vonnegut der Dwayne Hoover går amok etter å ha lese at alle andre menneske er robotar?

1. I følgje den amerikanske vitskapsinstitusjonen Smithsonian er problemet med kva som kom førsta v høna og egget løyst. Kva kom først?

2. Kva for ein finsk forfattar har skrive polstjerne-triologien om nybyggarsfamilien Koskel?

2. Kva heitte Noregs kanskje mest kjende matematikar som døydde 26 år gamal i 1829?

3. I kva for ei norsk bok av Trude Marstein er det ikkje mindre enn 118 ulike forteljarstemmer?

3. Kven er den einaste personen som har vunne Nobelprisen i både fysikk og kjemi?

4. Herman Meville skreiv om ein kvit kval. Kven er den vidgjetne landsmannen av Melville som har skrive ei novelle som har kvite elefantar i tittelen?

4. Kva er rekna for å vere den viktigaste oppfinninga til Nikolai Tesla?

5. Kva for eit stort, europeisk land har ein statsleiar som er utdanna fysikar?

1. Egget · 2. Nils Henrik Abel · 3. Marie Curie · 4. Vekselsstraumsystemet · 5. Tyskland, med Angela Merkel

- Vitenskap -

5. Kva blir ofte kvite elefantar brukt som metafor for?

1.Breakfast of Champions · 2. Vaino Linna · 3. Gjøre godt · 4. Ernest Hemmingway ( hills like white elephants) 5. Ei (uønska) gåve som eigentleg er ein byrde

- Litteratur -

del godene

| no.3 2015

17

QUIZ - Kommune-Norge -

- Dyr -

1. Kor mange kommunar hadde Noreg på det meste? a) 567 b) 671 c) 744

1. Kva handlar filmen Blackfish om?

2. 12 kommunar deler parvis seks namn. Kan du nemne fire av dei?

2. Kva hunderase er den raskaste?

3. I episode to av «Ut i vår hage 2» reiser tre menn til Oslo frå ein liten kommune for å klage til kommunalministeren. Kva er årsaka?

3. Kva slags dyr er ein Tigon ?

5. Når vart praksisen med å stille dyr for retten i Europa avslutta?

- DYR -

5. Kva heiter kommunen som har det populære turistmålet Hell?

4. Kva land bestemte seg nyleg for å ta livet av 2 millionar lauskattar?

1.Spekkehoggerens kår og aggressivitet i fangenskap · 2.Greyhounds. Dei kan springe i opptil 70km/t 3. Ei blanding av ein mannleg tiger og ei kvinneleg løve. Det motsette er en Liger · 4.Australia 5.1700-talet. På seint 1500-tallet ble mellom anna ein delfin dømd til døden i ei rettsak i Marseille

4.Kva heiter den noverande kommunalministeren?

1. 744 · 2. Bø, Herøy, Nes, Os, Sande, Våker · 3. Dei har mista dialketmelodien sin 4. Jan Tore Sanner · 5. Stjørdal kommune

- Kommune-Norge -

18

del godene

| no.3 2015

#KJENNFOLKET

Vi har spurt noen av dem som står øverst på SVs lister rundt om i landet hva de har på hjertet.

Deltakende demokrati Navn: Ottar Michelsen Liste: Trondheim Hvor lenge har du vært medlem?

Jeg meldte meg inn i 2003, i forkant av kommunevalget da.

Jeg ville være med på å gjøre mitt for å få slutt på 14 år med Høyrestyre i Trondheim.

Hva engasjerer deg?

Navn: Astrid Melissa Jocelyn Lesamana Liste: Kristiansand Kor lenge har du vore medlem?

Eg vart med i SU i 1994, og i SV like etter.

Kva engasjerar deg?

alle innbyggarane her i byen, er det ei haldning som vil forplante seg vidare i samfunnet. Slik det har vore til no med det blå-blå styret i byen, har dei som har det vanskelegast nærast blitt utsett for ein type mobbing ved at Høgreordføraren ved nokre høve har sagt at han er lei av å snakke om levekår og jamstelling. Eg reknar med at dei som slit mest også er rimeleg leie av situasjonen dei er i, for å seie det sånn.

Mykje! Eg har eit breitt interesseregister, men eg brenn spesielt for sekkeposten urettferd. Då er det marginaliserte grupper, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Når det gjeld det siste er eg spesielt engasjert i utviklingspolitikk som Kva forskjell kan omhandlar urfolk, SV gjere her? men lokalt er det at SV har den beste og barn og unge skal få mest rettferdige skoleden oppveksten dei politikken, og vil derfortener – nemleg den for utgjere ein forskjell beste. Då treng vi ein for alle barna, og ikkje god skole, fritidstilbod berre for nokon få. Vi i bydelane, ei sterk er også garantisten for satsing på helse i skole raud og grøn politikk, og barnehage med som er naudsynt for fleire helsesystrer, eit å kunne gå framtida i dyktig barnevern og Astrid Melissa Jocelyn Lesamana møte på ein berekrafgode velferdsordnintig og rettferdig måte. gar. Elles brenn eg også Kristiansand er ein konservativ by, men SV vil sikre ekstra mykje for psykiatri, kultur og miljø. ein sterk offentleg sektor kor velferdsordningane ikkje skal raserast og meir målemani får innpass. Dessutan Kvifor er SV partiet for deg?

Eg meiner at solidaritet er eit grunnleggjande verdisyn skal eg love at eg skal kjempe for dei framtidsretta sakene som betyr noko for dei komande generasjonane, eg vil leve etter, og då er SV partiet som ber med seg og ikkje berre for dei få. Vi har visjonar, og dei har vi solidaritetsperspektivet best – både gjennom raud tenkte å fronte ved kvart einaste høve. politikk og også grøn politikk.

Ved å vere eit medmenneske som politikar ovanføre alle innbyggjarane i byen, forplantar det seg vidare i samfunnet.

Kva er den viktigaste saka i Kristiansand ved dette valet?

Den viktigaste, overordna saka i Kristiansand er å få byen vår til vere varm og raus. Det får ein del konsekvensar for kva slags politikk ein vil føre. Om ein som politikar viser seg som eit medmenneske for

Korleis vil Kristiansand sjå ut med SV ved roret?

Då hadde det blitt sus i serken! Vi hadde gjort byen varmare, rausare og grønare. Vi hadde bremsa privatiseringa, vi hadde satsa kraftig på omstilling til grøn næring og kollektivtrafikk. I tillegg hadde vi sett at skole og helsevesenet blei betre og at hendene brukte hos menneske og ikkje på å skrive unødvendige rapportar. Psykisk helse hadde blitt løfta for å sørge for at barn og unge i så liten grad som muleg blir utsett for mobbing, angstlidningar, kroppspress og sjukeleg konkurranse.

Foto: privat

Kvifor bør ein røyste på deg?

Ein bør røyste på meg fordi eg har visjonar for byen som strekk seg langt ut over posisjonar eller berre dei neste fire åra. Eg vil gjere Kristiansand til Noregs varmaste og rausaste by, og vil skal tenkje heilskapleg og framtidsretta. Eg vil at SV skal assosierast med dei som vil noko, tør noko og ikkje minst gjer noko.

Mange politikarar har vore lenge i verva sine i Kristiansand, men kva har dei fremma av saker som er visjonære? Kulturhuset Kilden er eit døme på dette, men så går det langt mellom saker som kan måle seg med dette. Eg har også tenkt å jobbe aktivt for å vere ein som lyttar – ikkje berre til borgarane i byen, men også konsekvent til politiske motstandarar når dei faktisk har gode forslag. Det er mangelvare i dag.

Foto: privat

Urettferdigheit og velferdsordningar

Litt for mye, vil nok noen hevde. Jeg har alltid vært opptatt av miljøpolitikk og vært aktivt i både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, men i tillegg har jeg spesielt blitt mer og mer engasjert i rettferdig fordeling og den urettferdigheten som følger av mangel på dette.

Dette spenner fra den enorme skjeivfordelinga vi har globalt til de lokale utslagene. I tillegg er jeg veldig opptatt av at folk må få komme fram med meningene sine – folkevalgte er noen ganger veldig opptatt av å komme med sine løsninger, jeg er vel så opptatt av å lytte til de som blir påvirket av beslutningene og høre hva de mener. Demokratiet må gjøres mye mer deltakende enn i dag og ansatte, ikke minst i kommunen, må få mer innflytelse på jobbhverdagen.

Hvorfor er SV partiet for deg?

SV er nettopp det partiet som tar dette opp i seg – i SV har vi en god kobling mellom miljø og fordeling, vi erkjenner at det er en systematisk undertrykkelse av kvinner og minoriteter i Norge og ellers i verden som vi må ta tak i. Og vi kommer ingen vei dersom vi skal tre løsninger ned over hodene på folk, hverken i lokalsamfunnet eller ellers i verden – folk på involveres og få eierskap til løsningene.

Hva er den viktigste saken i Trondheim ved dette valget?

Det er litt situasjonsbetinget, men kampen mot privatisering vil stå sentralt. Dagens regjering åpner for en privatiseringsbølge innenfor bl.a. skole og helse – den må vi stå imot så langt det lar seg gjøre inntil vi får feid regjeringa ut av kontorene om to år. Den kampen dreier seg ikke minst om arbeidsvilkårene til de ansatte – jeg er redd vi er i ferd med å skape framtidens pensjonstapene i mange kvinnedominerte yrker hvor privatisering ofte er ensbetydende med dårligere pensjonsvilkår og tap av rettigheter. Dette kan vi ikke godta!

I tillegg må jeg nevne bybane. I neste periode kommer vi til å fatte beslutninger om framtidens kollektivsystem i Trondheim – dersom vi ikke får startet bybaneutbyggingen nå, er jeg redd det vil ta mange tiår før vi får muligheten igjen.

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

I Trondheim er SV garantisten mot privatisering. For SV er det uaktuelt å åpne for mer privatisering og et sterkt SV vil sette ned foten for dette. Vi ser allerede i dag at når flertallet flyttes inn mot sentrum så åpnes det for mer privatisering, selv i rødgrønne Trondheim. Når det gjelder bybane gikk SV foran og kjempet gjennom dagens miljøpakke som har gitt et voldsomt løft for kollektivtrafikken i Trondheim. Vi vet hva som skal til og vi skal få det til også for bybanen!

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Det blir en kommune med solide velferdstjenester gitt av det offentlige, hvor de ansatte har tillit til å utføre jobben sin. Vi skal ha bort all unødvendig rapportering. Og som sagt, vi skal få opp et mye større engasjement og debatt om hvordan vi skal utvikle byen videre. Tillit skaper gode relasjoner og en god kommune for alle. Vil dere vite mer så er det bare å se i programmet vårt – det er spekket med gode forslag!

Hvorfor bør man stemme på deg?

Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å gjøre Trondheim til en enda bedre by. Gjennom et mer inkluderende demokrati hvor vi politikere skal lytte mer enn å tre løsninger ned over hodene på folk og overlate mer ansvar til ansatte slik at de kan utøve faglig skjønn, tror jeg at det vil bli et større engasjement rundt utviklingen av Trondheim. Dette vil jeg bidra til og det er det som motiverer meg til å stille til valg. Og så kan jeg garantere at velferdspenger skal gå til velferd – ikke til profitt for noen få.

del godene

| no.3 2015

19

Sterkere miljøfokus Navn: Marianne Borgen Liste: Oslo

Hvor lenge har du vært medlem?

Jeg har vært medlem av SV siden starten. Før det var jeg medlem i SF.

Hva engasjerer deg?

Barns rettigheter og barns oppvekst preger hele mitt politiske engasjement, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har vært lokalpolitiker i mange år, og er opptatt av å bidra til å utjevne urettferdige forskjeller og arbeider spesielt med å få sikret gode barnehager, en skole med flere lærere og færre tester. Jeg går også nå til valg på gratis AKS, slik at alle barn får mulighet til å være med på leken og den læringen som skjer gjennom lek med andre barn.

Hvorfor er SV partiet for deg?

SV er mitt parti fordi vi har en solidarisk politikk både nasjonalt og internasjonalt, som ønsker å utjevne klasseforskjeller, og fordele jordas goder og ressurser mer rettferdig. SV er også mitt parti fordi vi har et så sterkt miljøfokus, med tydelige klimamål og kampen for ren luft her vi bor.

Hva er den viktigste saken i forkant av valget?

Oslo har blitt styrt av Høyre i over 18 år, vi går til valg på å sikre ett nytt styre i byen. De viktigste sakene er kampen mot de eksisterende planene for gigantveiprosjektet E18 vestover, som vil føre til kø, kork og kaos. Deretter vil vi ha en ny retning for skolen, med flere lærere, færre tester og gratis AKS til alle.

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

Foto: sv

Å stoppe de eksisterende planene for E18 vestover, som kan føre til 50 prosent økning av veitrafikken, handler om å få stoppet en miljøfientlig og helsefarlig utvikling. Oslolufta er allerede svært helsefarlig. Framtidas byutvikling må satse på kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Vi vil bruke pengene på å styrke kollektivtrafikken, med ny t-banetunnell, ny Ahus-bane og Fornebu-bane og økt busskapasitet og sykkeltilrettelegging.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Oslolufta er allerede svært helsefarlig. Framtidas byutvikling må satse på kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Det vil merkes om SV får styre byen. Da vil skolen få flere lærere, færre tester og barn får gratis AKS. Da vil nye E18 ikke bli bygget, og pengene brukt på kollektivsatsing, sykkel og gange.

Hvorfor bør man stemme på deg?

Da får de en stemme i bystyret som vil ha en grønnere og en mer rettferdig by. Spesielt vil jeg jobbe for at Oslo skal bli verdens beste by å bo i for barn, en by med gode barnehager, gode skoler og grønne og trygge oppvekstmiljøer. Jeg er en politiker som vil ha resultater, slik jeg greide å få til med Tøyen-avtalen. Jeg er også opptatt av å ha tett dialog med byens befolkning og organisasjoner, for å komme fram til endringer og kloke vedtak for byen.

Marianne Borgen

mennesker og miljø først Navn: Ingrid Marie Kielland Liste: Tromsø Hvor lenge har du vært medlem?

Jeg meldte meg inn i Sosialistisk Ungdom etter å ha hørt på min første skolevalgsdebatt som 16-åring, og har vært medlem i SU/SV siden da. Det som avgjorde partivalget var internasjonal solidaritet og miljø - saker som fortsatt er like brennende aktuelle.

Hva engasjerer deg?

Solidaritet, og med det mener jeg opplevelsen av å være i samme båt, at når andre opplever urettferdighet eller lidelse så er det ikke noe jeg har rett til å bare stå å se på, men noe som angår meg fordi det i neste omgang også kan være meg som blir rammet. For eksempel mener jeg at vi har et solidaritetsansvar for å ta i mot flyktninger fra Syria og andre krigsområder til Tromsø, og det opprører meg at det borgerlige byrådet her i byen bruker tvilsomme økonomiske regnestykker for å avvise folk som trenger en trygg framtid.

Foto: sv

Hvorfor er SV partiet for deg?

Jeg er opptatt av å få til politiske resultater som gjør Tromsø til en mer miljøvennlig og en mer solidarisk by.

Ingrid Marie Kielland

SV er det partiet som tydeligst kombinerer det røde og det grønne perspektivet i politikken - rettferdig fordeling og miljø. For å skape en virkelig rettferdig verden må vi klare å løse miljøproblemene som i særlig stor grad rammer de fattigste og de svakeste, og for å kunne løse miljøproblemene må vi flytte fokus vekk fra kortsiktig profitt og sørge for å fordele makten og ressursene i verden på en mer rettferdig måte.

Hva er den viktigste saken i Tromsø ved dette valget?

Tromsø er en by i vekst, og det er veldig viktig at vi får til å utvikle byen på en måte som sikrer alle innbyggerne rein luft og et bra sted å bo til en overkommelig pris. Da kan vi ikke fortsette å bare legge til rette for økt biltrafikk, og vi kan ikke

overlate boligbygginga til spekulanter som vil presse prisene høyest mulig.

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

SV vil ha en offensiv politikk for å redusere veksten i biltrafikken og få til en storstilt satsing på kollektivtransport, gangveier og sykkelveier. Vi tør å si at vi trenger samme type rushtidsavgifter som f.eks London og Stockholm har brukt for å få til en grønnere infrastruktur. For å sikre boliger til alle vil vi at det skal bygges flere utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte, og vi vil at kommunen skal spille en rolle både som utbygger og utleier. Da kan vi fokusere på å bygge nøkterne og gode boliger for folk flest framfor dyre toppleiligheter.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

SV vil at det skal brukes mindre penger på politisk styring av kommunen og mer penger på skole og helse. Derfor vil vi fjerne den dyre byrådsmodellen og erstatte den med en billigere modell der de folkevalgte får større innflytelse. Med SV ved roret vil det bli flere og billigere busser, flere utleieboliger til en pris folk har råd til å betale, og mer penger til skolen sånn at det både blir flere lærere, oppdaterte lærebøker og skikkelig sløydmateriell til ungene.

Hvorfor bør man stemme på deg?

Jeg er opptatt av å få til politiske resultater som gjør Tromsø til en mer miljøvennlig og en mer solidarisk by. I forrige periode kjempet jeg for at det skulle bygges flere kommunale utleieboliger, og for at Tromsø skulle si Velkommen Syria og ta i mot flere flyktninger. Tromsø SVs valgprogram for 2015-2019 heter mennesker og miljø først. Jeg vil jobbe for å realisere dette i Tromsøpolitikken.

20

del godene

| no.3 2015

Gi meg friheten til å bidra! limakrisa er vår tids største utfordring.

Mens havet stiger, ekstremværet øker og millioner av mennesker er på flukt, gjør politikerne det stadig vanskeligere for oss unge å bidra til en løsning. Busslinjer legges ned og prisene øker. To av tre unge vil Norge skal kutte utslipp her hjemme. Vi vil bidra.

Så gi oss muligheten!

30 prosent av norske utslipp kommer fra transport, og de øker år for år. Samtidig har vi byer der luften er så forurenset at astmatikere som Martin på 8 år føler at hanpuster gjennom et sugerør mens det svir i brystet.

Løsningen er enkel. Gi oss unge et billig og bra tilbud med buss og tog så skaper vi sammen en generasjon som reiser grønt. La oss binde landet sammen med klimavennlig transport.

Frihet til å reise

Ungdom har sjelden egen moped eller bil, og de færreste foreldre ønsker deltidsjobb som taxisjåfør for barna. Tenk deg hvor mye lettere hverdagen hadde vært for deg som forelder om du slapp å bruke halve kvelden på å kjøre, hente og bringe.

Likevel forteller mange unge at det ikke går busser dit de skal. Mange steder går det ingen busser etter et visst tidspunkt, eller bussen går så sjelden at du ikke tør ta sjansen.

De fleste har råd til noen hundrelapper for månedskort mener noen, men om valget står mellom å ha penger til kino med venner eller bussbillett velger mange å heller mase på foreldre for transport.

Livet handler om mer enn jobb og skole, også for ungdom. Å ha frihet til å reise betyr mer enn å kunne komme seg fra A til B. Det er friheten til å være med vennen som bor et stykke unna. Friheten til å delta på fotballkamp eller musikktimen. Friheten til å komme seg trygt hjem fra byen uten å måtte sitte på med den slibrige karen som har bil.

Derfor må vi ha et tilbud som tar unges frihet på alvor. Om vi setter ned prisene på

kollektivtransport vil flere ta bussen. Det vil gi rom for flere avganger og flere bussruter.

SU vil at alle ungdommer skal ha tilbud om et nasjonalt ungdomskort til 200 kr i måneden, slik at de kan reise dit de vil, når de vil.

Det vil skape en generasjon som reiser grønt og gi foreldrene hverdagen tilbake.

Ungdom som pengemaskin

Når du er 16 år får du ikke stemme eller kjøpe alkohol. Du er fortsatt «barn» på alle områder. Men ikke på bussen. Politikerne i mange fylker bruker ungdom som melkeku til kollektivtransporten.

Ungdom blir fortalt at de må reise grønt,likevel blir de stemplet som voksne kun fordi de da må betale ekstra mye for bussen. Det sender et signal til alle unge om at grønne reiser egentlig ikke er så viktig.

Når du er barn må du få være barn. Alle må få barnebillett fram til man er 18 år.

– Tenk deg hvor mye lettere hverdagen hadde vært for deg som forelder om du slapp å bruke halve kvelden på å kjøre, hente og bringe.

Nicholas Wilkinson

Den grønne generasjonen

Alle ungdommer skal kunne se buss og tog som sitt førstevalg når de skal reise. Ungdom vil bidra, men fordi prisene er høye og tilbudet dårlig blir det for ofte til at bilen er eneste utvei. Den voksne politikergenerasjonen setter kjepper i hjulene for det som kan bli den grønne generasjonen.

Om du har barnebillett til du er 18 vet du at kollektivtrafikk alltid er en billig mulighet. Koster ungdomskortet kun 200 kr vil det være førstevalget for de fleste og etter betalingen blir hver reise i praksis gratis.

Gjelder ungdomskortet for hele landet blir tog og buss førstevalget enten du skal på fotballtrening eller besøke bestemor.

Gode vaner læres tidlig og de som bruker buss og tog når de er unge fortsetter med det når de blir voksne. Sammen kan vi skape en generasjon som reiser grønt.

Nicholas Wilkinson

Leder, Sosialistisk Ungdom

Få gratis abonnement på Del Godene Vil du motta flere utgaver av Del Godene? Kjenner du flere potensielle SV-velgere?

Du kan hjelpe oss med å nå ut til flere. Gå igjennom kontaktlista på mobilen, verv i sosiale medier eller spør venner, familie og bekjente. Du eller dine venner kan få gratis abonnement ved å legge inn kontaktinfo på delgodene.no eller sende «DelGodene» til 1938.

Alle abonnenter får tilsendt to utgaver av Del Godene og får en telefon fra SV før valget.

Ta kampen for et varmt samfunn!

Send «DelGodene» til 1938

Foto: Ole Christian Eklund

K