Del Godene nr.2 2015 by I K O N I K O N

del godene

| no.2 2015

no.2 2015

FERDIG MED LEKSENE?

Digermulen skole i Lofoten har ikke gitt elevene sine lekser på 15 år. Rektor Gunnar Aarstein spår at hjemmelekser vil forsvinne. Er lekser med på å øke forskjellene mellom elevene? Side 4

Side 14

Side 12

Side 11

- uslåelig erfaring

Hva er en flyktning? Velferdens kjerne

Eirik Faret Sakariassen vil bli ordfører i Stavanger. Om sommeren prøver han ulike jobber, for å lære hva politikken egentlig handler om.

«Er det noe jeg har lært av å ha flyktninger på det lille rommet mitt i Teheransar er det det at de er mennesker og ikke tall.»

Skattekroner som forsvinner i privates lommer, dårlig kvalitet, og vanskelige arbeidsforhold. Linn Herning har skrevet bok.

del godene

| no.2 2015

2789. Det er eit vakkert tal, kjenner eg. Inkjeseiande for deg, enn så lenge. Men det har seg altså slik at SV vil ha 2789 nye lærarar i grunnskulen.

– Det er ikke alltid tilstrekkelig. Det er jo mennesker det er snakk om. Uansett hvor mye teknologi man får inn, vil mennesker ha forskjellige behov.

SVs nestleder Oddny Miljeteig skriver om heldagsskole og lærertetthet i BT

Den 82 år gamle sykehjemsbeboeren Reidar Sollie sier til Dagsavisen at det er vanskelig å forholde seg til vedtakene som angir hvor mye tid hver pasient skal få av de ansatte.

Barn uten Seksåringer fikk ikke lekser før Kunnskapsløftet. Hva om de nå løfter for tungt? Tekst: Jill Walker Rettberg Foto: Colourbox Denne kronikken ble første gang publisert på bt.no 28.jun. 2015

Vil du ta kampen for

et varmt samfunn? Her er noen måter du kan bidra i valgkampen:

1. Bli SV-aktivist

Medlem eller sympatisør? Vi trenger din hjelp som frivillig i valgkampen. Gå inn på tinyurl.com/sv-aktivist og les mer!

2. Meld deg inn

Bli med på laget! Du kan melde deg inn via SMS: Send «INNMELDING» til 2090. Da betaler du medlemskontingenten på kr 100 over mobilregningen og blir medlem umiddelbart.

3. Gi en gave til SV

Ved å sende SVGAVE til 2090 gir du 200 kroner til SV. Pengene blir automatisk trukket fra din telefonregning. Du kan også sette inn et beløp direkte på konto 7878.06.42024. Husk å merke innbetalingen med «Gave til SV» og ditt navn.

4. Verv abonnenter til Del godene

Vi trenger abonnenter til valgavisa vår. Bli med på vervekonkurransen! Få dem du verver til å sende «DelGodene» til 1938.

5. Følg oss i sosiale medier:

Du finner oss på facebook.com/svparti og på Twitter og Instagram som @SVparti. Inviter vennene dine til å like Facebooksiden vår!

ANSVARLIG REDAKTØR: Kari Elisabeth Kaski REDAKSJONSSEKRETÆR: Kirsti Wetterhus ART DIRECTOR: Sandra Kovacs, ikonikon.no SKRIBENTER: Eileen Danielsen, Sheida Sangtarash, Kirsti Wetterhus, Martin Grüner Larsen, Øystein Aarnes Foto: Paul S. Amundsen, Åsmund Holien Moe

ommerferie! Det er mandag i morgen, men det kommer ingen ukeplan hjem i sekken. Det er syv herlige uker til vi må begynne leksemaset igjen! Hurra! Om du ikke har hatt barn i førsteklasse siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har du kanskje ikke fått med deg hva som forventes av dagens seksåringer. Da seksåringene kom inn i skolen i 1997, skulle den nye førsteklassen ha barnehage¬pedagogikk. Barna skulle gjøres leseklare, men det ble ikke forventet at de skulle lære å lese. De siste ni årene, etter Kunnskapsløftet, har norske seksåringer hatt en helt annen opplevelse. Førsteklassinger skal lære å lese. Og om de ikke kan lese godt nok til kartleggingsprøvene i april, scorer de rødt, og det er grunn til bekymring. Jeg er bekymret, men ikke over at en førsteklassing ikke husker forskjellen på U og O. Jeg er bekymret over hva vi gjør mot ungene våre. vi skal selvfølgelig fortsatt sørge for at hun øver på Seksåringene er på skolen i mange timer hver dag. leseboken hver dag. De kommer seinest klokken 08.30, og de fleste går Ikke bruk mer enn 45 minutter på leksen hver hjem eller blir hentet mellom 15.30 og 16.30. Jo da, dag, sa læreren på foreldremøtet ved skolestart. 45 deler av dagen deres er SFO, men dette er ikke det minutter!? For en seksåring? Tror vi virkelig at barn samme som fritid. Barna våre har like lange arbeidshar endret seg så mye på ni år? På tyve år? Da dagens dager som voksne. 30- og 40-åringer var seks år, gikk vi fortsatt i barneMen i motsetning til voksne krever vi at barna skal hagen. Fikk vi et dårligere samfunn fordi vi ikke satt jobbe hjemme i tillegg til på sitt arbeidssted. Hvorfor med lekser hver ettermiddag? synes vi det er greit? Seksåringer er små. De skal helst i seng halv åtte, sa Jeg har fortsatt noen av ukeplanene til eldstejenten helsesøsteren på skolen vår til meg. Da er det jammen min som begynte i førsteklasse som seks-åring før ikke mye tid, fra SFO-henKunnskapsløftet. Det står ting til leggetid, til å få ingenting om lekser på de plass til alt en seksåring fleste av ukeplanene, men trenger. i mai fikk de lekse: De Er hjemmelekser for en skulle fortelle om 17. mai seksåring virkelig viktigetil familien sin. Det er en re enn å få tid til en rolig fin lekse for en seks-åring. middag med familien, til å I november 2014 - etter leke i gaten med nabobarbare tre måneder som na, å høre mamma eller skolebarn - var leksen til pappa lese ved sengekanlillesøster på seks ganske ten og å legge seg tidlig? annerledes. Hun skulle Jeg synes ikke det. jobbe med ukens leseark Det finnes mye i 15 minutter hver dag, forskning om effekten av og stave seg gjennom ord Jill Walker Rettberg lekser, men fordi forskere som «s-i-v» og «t-ø-f-f» og har sett på forskjellige «u-l-v-e-n». Hun hadde grupper i forskjellige land på forskjellige måter, er et tosidig matteark å gjøre til onsdag og måtte også konklusjonene ulike. Likevel er det noen funn som øve daglig på fem diktatord som hun skulle kunne går igjen. skrive både i store og små bokstaver til den ukentlige Lekser øker sosiale forskjeller fordi ikke alle fordiktatprøven. eldre har mulighet til å hjelpe barna med leksene. Det Til sommeren er mattearkene blitt til 40 regnestyker ganske stor enighet om at visse typer lekser på ungker, enkle, ja visst, men overveldende mange etter domstrinnet og i videregående øker elevenes læring en lang dag. Skrivearkene krever hele setninger, og

Jeg er bekymret, men ikke over at en førsteklassing ikke husker forskjellen på U og O. Jeg er bekymret over hva vi gjør mot ungene våre.

del godene

– Det vil skape utfordringer for de store kommersielle selskapene, og tar bort mye av inntjeningsgrunnlaget deres, men det er helt greit. Vi ønsker ikke et kommersielt marked rundt barnehager. SV vil kreve at private barnehager gir sine ansatte like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunale barnehager i Oslo sier Marianne Borgen til klassekampen

fritid

litt. Men det er lite som tyder på at lekser i barneskolen har noen læringseffekt. Noen studier finner til og med at barn som må gjøre lekser i ung alder mister motivasjon seinere og gjør det dårligere når de blir eldre. Så hvorfor begynte vi egentlig å gi seksåringer lekser? Statsminister Erna Solberg mener at lekser er viktig fordi det lærer barna å jobbe hardt. Det skrev hun i bloggen sin for noen år siden. Tenkte du på seksåringene våre da du skrev det, Erna? Det er opp til skolene å bestemme om barna skal få lekser, skrev kunnJill Walker Rettberg skapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i et svar i Aftenposten til en ungdom som syntes lekser tok for mye tid. Noen skoler har valgt bort lekser. Selfors skole i Rana har «læringslab» på skolen i stedet for hjemmelekser. Solberg skole i Asker gir kun leselekser, mens Digermulen skole i Lofoten ikke har gitt lekser på 14 år, med gode erfaringer. Rektoren på Digermulen sier de får mer tid til læring på skolen, for de slipper å bruke tid til å sjekke at lekser er gjort og gi anmerkninger, og de slipper elever som henger etter

no.2

2015

lurer du på om SV stiller med liste i din kommune? - se oversikt på side 13 -

Nesodden som egen kommune Navn: Christian Hintze Holm Liste: Nesodden

fordi de ikke har gjort leksene. Skolen scorer også bedre på både trivsel og nasjonale prøver enn andre skoler som har lekser. Noen av vennene mine har foreslått at vi skifter skole om vi ikke liker leksene. Montessoriskolen har skoledager til klokken tre og ingen lekser i småskolen, forteller de meg. Jeg leser på Steinerskolens nettsider at de heller ikke har lekser. Men jeg liker nærskolen vår. Jeg syns læreren til førsteklassingen gjør en fabelaktig jobb med barna. De som jobber på SFO, er også flinke, og seksåringen trives. Det er bare disse leksene som er problemet. Andre venner sier de har erklært leksestopp i perioder. De har sett at barna sliter, og har sagt til læreren at nå gjør vi ikke mer lekser. Det har gjort at de har kommet seg over en kneik og etter noen måneder så går det greit å begynne med lekser igjen. Vi har også vært innom dette i noen perioder. Men leksestreik er jo ingen ideell løsning. Barnet kan ikke være ordentlig med når leksene gjennomgås på skolen. Og vi foreldre bør jo helst være på lag med lærerne og ikke motarbeide dem. Men jeg vil ikke lære barna mine opp til at livet bare skal bestå av jobb og lekser og mas. Ja visst skal de lære å jobbe hardt, men jeg tror de gjør det best når de er opplagte. Ikke etter en lang skoledag, og ikke når det går utover fritiden deres. Litt lekser på ungdomsskolen er helt i orden. Ungdommene trenger mindre søvn, er mer selvstendige og går hjem fra skolen lenge før førsteklassingene kommer hjem fra SFO. Kanskje det er greit med litt lekser for de største i barneskolen også. Men vi kan ikke kreve at småskolebarn skal gjøre lekser etter en åttetimers arbeidsdag på skole og SFO. Lekser til seksåringer har vi aldri hatt før. Det er et gedigent eksperiment med barndommen til ungene våre. Jeg er bekymret. Men ikke for at seksåringer ikke kan lese. Jeg er bekymret for en generasjon av barn uten fritid.

Er hjemmelekser for en seksåring virkelig viktigere enn å få tid til en rolig middag med familien, til å leke i gaten med nabobarna, å høre mamma eller pappa lese ved sengekanten og å legge seg tidlig?

Jill Walker Rettberg Jill Walker Rettberg er professor ved institutt for lingvistiske, litterære og etiske studier, UiB

Hvor lenge har du vært medlem? Siden 1981, omtrent.

Hva engasjerer deg?

Først og fremst lokalpolitikken, siden det er det som har vært min primære politiske arena nesten helt siden jeg meldte meg inn.

Hvorfor er SV partiet for deg? Fordi jeg er sterkt opptatt av rettferdighet og miljø.

Jeg vil sikre sterke og gode fellesskapsløsninger innenfor helse, omsorg, skole og barnehager, ivaretagelse av lokalsamfunnets svært viktige natur- og kulturmiljøer. Christian Hintze Holm

Hva er den viktigste saken på Nesodden ved dette valget?

Opprettholde Nesodden som egen kommune, det vil si unngå sammenslåing med alle/noen av de øvrige Follo-kommunene eller Oslo

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

Få fram kunnskap om konsekvenser av sammenslåing i form av sentralisering, mindre demokratisk innflytelse og mer byråkrati, samt vise hvordan både tjenesteproduksjonen, den overordnede planleggingen i regionen og lokalsamfunnsutviklingen er bedre tjent med en desentralisert kommunestruktur med nære politikere kombinert med et demokratisk styrt regionnivå. Utfordre de andre partiene til å tone flagg før valget, slik at vi ikke opplever en glidning mot sammenslåing etterpå.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Sterke og gode fellesskapsløsninger innenfor helse, omsorg, skole og barnehager, ivaretagelse av lokalsamfunnets svært viktige natur- og kulturmiljøer kombinert med en godt styrt utvikling for å skaffe de boligene folk trenger, næringsutvikling basert på lokalsamfunnets kompetanse og særpreg, et utvidet lokaldemokrati bygget på en levende dialog mellom befolkning og folkevalgte.

Hvorfor bør man stemme på deg?

Fordi jeg er pådriver og en tydelig stemme for det jeg beskriver her.

Før årets valg presenterer vi toppkandidater fra SVs lister rundt i landet. Flere finner du på side 13.

Ingen sammenheng: Forskning viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom lekser og gode resultater for elevene.

del godene

no.2

2015

Lekser skaper skoletapere Digermulen skole i Lofoten har ikke gitt elevene sine lekser på 15 år. Rektor Gunnar Aarstein sier at hjemmelekser kommer til å forsvinne. Tekst: Eileen Danielsen Foto: Sigrid olsson/ altopress

ekser er en naturlig del av skolen. Som tavler, kateter, gangetabeller og friminutter tar man dem for gitt. De har blitt synonymt med skole. Men rundt omkring i Norge, blant aktivister, forskere og lærere er det en gryende motstand mot selve konseptet. På Digermulen skole i Lofoten har ingen gjort lekser på 15 år. – Den viktigste funksjonen lekser har er å skape skoletapere, sier rektor Gunnar Aarstein på Digermulen skole. I kommentarer i media skrives det om barn som ikke har fritid, familier i tidsklemma, utmattet av stress og en uoppnåelig hverdag. Ikke alle har tid til å hjelpe barna med leksene, eller føler de har kunnskapen til det. Flere lurer på hvorfor vi tillater at barna må jobbe hjemme i tillegg til all jobbi¬¬ngen på skolen, mens voksne som regel er ferdige med arbeidsdagen når de kommer hjem. Mange er bekymret for at barna ikke skal få den øvingen som trengs hvis leksene droppes. Det er ikke Aarstein. Han mener snarere at barna i dag ikke klarer å stå løpet ut på grunn av for mye øving. – Ungene er overtrente. De trener for mye på skole, sånn at de til slutt ikke holder ut de 13 årene de skal gå der. De sprekker i løpet av distansen. 30 prosent dropper ut av videregående, forklarer Aarstein. Lekser er utdatert, sier han. Gammeldags. Vi har bare ikke innsett det ennå. – Om ti år vil lekser være borte fra skolen, slik spanskrøret forsvant, og ingen kommer til å savne dem.

En utdatert praksis?

Digermulen skole droppet leksene i 2000. Det var daværende rektor Sylvia Hemnes som startet diskusjonen om lekser. – Hun spurte oss lærerne: Er det riktig at elever har lengre arbeidsdager enn voksne? Det med lekser ble tenkt ut for veldig lenge siden. Nå har skoledagen blitt lenger, og ungene går på SFO i tillegg. Kanskje lekser har blitt utdatert? Vi diskuterte det, og fant ut at hun hadde nok rett, forteller Aarstein. Elevene jublet. Foreldrene stilte seg litt spørrende. Hvordan skulle de da følge opp skolearbeidet? – Det er avgjørende at foreldrene er på lag med skolen, så vi diskuterte hvordan vi skulle holde dem løpende oppdatert. Vi endte med å lage en ukevalueringsrutine, sier Aarstein.

– Skal vi ivareta de ungene vi har, og få gode fagarbeidere og akademikere da må vi sørge for å bygge et skolesystem som ikke fører til at strømmen går i femte klasse. Trine Aakermann, aktivist

I slutten av hver uke svarer elevene på et skjema som handler om trivsel og læring. I tillegg har elevene en samtale med læreren hver 14. dag eller hver uke, avhengig av størrelsen på klassen. Her noterer også læreren på skjemaet som eleven har fylt ut, og arket blir tatt med hjem til foreldrene. Dette må signeres og returneres. Foreldrene får også en ukeplan fra skolen, og inviteres til konferansetimer.

Engasjement på sosiale medier

Aarstein er ikke den eneste som ønsker leksefrie skoler. Trine Aakermann startet facebookgruppa «Ja, til forsøk med leksefri skole» i månedsskiftet mars/april i år. I skrivende stund har gruppa over 24000 likes.

Trine Aakermann startet facebookgruppa .Ja, til forsøk med leksefri skole tidligere i år. Siden har 24000 følgere.

del godene

| no.2 2015

– Jeg har møtt mange unge som mener lekser er et vanvittig pes. Jeg har fått tilsendt lekseplaner fra mange skoler, og mye av det jeg finner der har ingenting med lekser og tilleggsøving å gjøre. Det handler isteden ofte om å komme gjennom fagstoffet, sier Aakermann. Aakermann har lang og variert erfaring fra utdanning og politikk. I 12 år har hun vært nasjonal fagleder i Dysleksi Norge. Hun er leder for Høyre i Horten, holder kurs og foredrag, og i 33 år har hun jobbet som tilretteleggingskoordinator på Sandefjord Videregående skole, Norges største videregående skole. – De jeg jobber med kommer fra grunnskolen, og for mange av dem jeg møter har strømmen gått allerede før de starter på videregående, sier hun.

Holdt tett om leksekuttet

nøyde. Det står ikke noe sted at man skal ha lekser. Det er opp til skolen og rektoren, sier Aarstein. For ca. fire år siden ble skolen kontaktet av NRK. En politiker som hadde vært på besøk hadde nevnt det i et intervju, og nå ville NRK lage egen reportasje om den leksefrie skolen i Lofoten. Etter det har Aarstein jevnlig fått telefoner fra nysgjerrige lærere, rektorer, journalister og politikere. – Når folk får høre argumentene, så skjønner de at det kanskje har noe for seg, sier han.

– Ungene er overtrente. De trener for mye på skole sånn at de til slutt ikke holder ut de 13 årene de skal gå der. 30 prosent dropper ut av videregående.

Sportsmetaforer

Det er mange på Aakermanns facebookside som utrykker et ønske om forandring. Flere skriver om sine erfaringer med tidsklemma og de overveldende lekseplanene de må gjennom med barna sine, selv i første klasse. Det oppleves som stress i hverdagen, og familier må velge mellom fritidsaktiviteter og lekser. De er redde for at barna skal

Gunnar Aarstein, rektor Etter en turbulent periode med leksehjelp på skolen som ikke fungerte som bli tidlig lei av skolen. man ville, valgte Lofoten-skolen å droppe leksene helt. De – Hvis det hadde vært sånn at lekser var et særdeles godt opplever at resultatene har blitt mye bedre, og at barna er virkemiddel for at unger skulle kjempe seg opp og frem i hyggeligere og lager mindre uro. De har bedre konsentraskoleverden, så hadde det vært flott, men da hadde vi ikke sjon, og lærerne er også blidere og mer inspirerte. hatt de store utfordringene som vi har i dag. Nær en tredje– Lærerne slipper å starte timen med å få ro i klassen, fordi elevene kommer med en hva-skal-vi-lære-nå?-holdning del av hvert kull henger ikke med, sier Aakermann. Kritikken mot ideen om leksefri skole går stort sett på at istedenfor å lure på hvordan de skal få timen til å gå, sier ungene trenger å øve for å bli dyktige. Kritikerne sammenAarstein. ligner stadig lekser med idrett, forteller Aakermann. Hun I møte med staten holdt Digermulen tett om leksekuttet. har blitt vant til å svare med samme metafor. – Vi var redde for at skolemyndighetene ville bli misfor– Så klart det må øves. Skal man bli god i fotball, må man spille mye fotball. Men hvis en fotballtrener vil at et fotballag skal bli gode, så gir ham dem ikke en ball og et skjema over hva de skal bli bedre på, og sier «gå hjem og øv». De trener inn teknikk og taktikk med treneren til stede, forklarer hun. Lekser reduserer læring

Problemene med lekser er mange, mener Aarstein. Ett av dem er at det ødelegger relasjonen mellom lærer og elev. – Den relasjonen er et viktig moment for at en elev skal bli god. Elevene skal skjønne at læreren vil dem det beste, og er en støttespiller. Hvis elevene opplever at læreren er ute etter dem, og bare skal sjekke om de har gjort lekser eller ikke for å gi dem anmerkninger, da blokkerer elevene seg. Lekser

Marte Rønning har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NTNU, og jobber som forsker i Statistisk Sentralbyrå.

– Lekser øker forskjeller i elevprestasjoner, og tendensen lot til å være at forskjellene ble drevet av at de beste gjorde det bedre dersom de fikk lekser Marte Rønning, forsker

Ødelegger læringen: Rektoren ved Digermulen skole tror leksene kan ødelegge

ødelegger forholdet mellom lærer og elev, mener Aarstein. Han opplever at elever gir opp leksene fordi de ikke føler at det hjelper uansett, og at det til syvende og sist går utover læringen. – Totalbildet er at lekser reduserer læringen, sier han. Lekser har også gjort starten på timene til en utfordring for læreren. Skal læreren anta at alle har gjort leksene og gå videre i stoffet, eller anta at ingen har gjort leksene, og gå gjennom dem? – Går læreren videre i stoffet, så ramler de som ikke har gjort leksene av. De fleste lærere starter med å anta at ingen har gjort lekser. De som ikke har gjort dem skjønner litt mer, men de som har gjort dem lærer ikke noe nytt. Da er det lett for dem som ikke gjør lekser å fortsette å la være, fordi læreren går gjennom dette likevel, så man trenger jo ikke å lese. Når timen starter hos oss, vet lærerne hva elevene kan, forklarer Aarstein.

Lekser øker forskjeller

Marte Rønning har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NTNU, og jobber som forsker i Statistisk Sentralbyrå. Hun har gjennomført flere undersøkelser om lekser. I 2010

del godene

| no.2 2015

relasjonen mellom lærer og elev. Det ødelegger for læringen.

arbeidet hun med data fra norske elever, som viste at det ikke var noen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og gode skoleresultater. Men en ting kunne hun lese ut av dataene. – Det jeg fant var at gjennomsnittseleven tjener litt på å få lekser. Men elever fra lavt utdannede familier som får mye lekser, gjør det dårligere enn en elev med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser, sier Rønning. I 2009 jobbet hun med data fra skoler i Nederland. – Jeg sammenlignet klasser der alle fikk lekser med klasser der ingen fikk lekser, og forskjellen mellom elevene var større i klassene der alle fikk lekser. Lekser øker forskjeller i elevprestasjoner, og tendensen lot til å være at forskjellene ble drevet av at de beste gjorde det bedre dersom de fikk lekser, forteller hun.

Liten skole

Digermulen er en liten skole i Lofoten. I fjor hadde de 18 elever fordelt på to klasser. De har én klasse for barneskolen, og én for ungdomskolen. Aarstein er overbevist om at det vil lønne seg å droppe leksene selv for større skoler. – I større klasser er det flere skoletapere. Det er kanskje to, tre elever som ikke liker skolen, og da finner de gjerne

– Om ti år vil lekser være borte fra skolen, slik spanskrøret forsvant, og ingen kommer til å savne dem. Gunnar Aarstein, rektor

sammen og lager uro og sprer negativ holdning til undervisningen. Da får læreren en stor utfordring med å holde ro. Disse holdningene dukker i langt mindre grad opp når man dropper leksene, sier han. På Digermulen opplever de at elever jobber hjemme av egen vilje. De er interesserte i stoffet, og vil lære mer. Hærverk og mobbing er praktisk talt borte, og Aarstein opplever at elevene er innstilt på å lære. – Det tolker jeg som et direkte resultat av at vi ikke har lekser, sier han. I siste semester av tiende klasse får elevene litt lekser for

å gjøre overgangen til videregående skole enklere, og når elevene starter på barneskolen blir foreldrene oppfordret til å lese for barna på kvelden. – Når de blir eldre oppfordrer vi barna til å lese høyt for foreldrene. Foreldrene er positive over hele linja, og ingen av lærerne vil gå tilbake til lekser.

Brevaksjon

I starten av august vil Aakermann legge ut et brev på facebooksiden, og oppfordre dem som liker siden til å skrive ut brevet, signere det, og sende det til skolesjefer i sine kommuner. Brevet er et ønske om å få leksefri skole som forsøksordning. – Skal vi ivareta de ungene vi har, og få gode fagarbeidere og akademikere – for vi er like avhengig av begge deler – da må vi sørge for å bygge et skolesystem som ikke fører til at strømmen går i femte klasse, sier hun. Aakermann vil se en forandring i skolesystemet, og på lang sikt ønsker hun en gjennomgang av hele kunnskapsløftet. – Jeg skal i hvert fall bruke resten av mitt yrkesaktive liv på å få dette på plass!

del godene

| no.2 2015

Stress for hele familien Hverdagen hadde blitt enklere uten lekser, mener familien Gjernes. Tekst: Kirsti Wetterhus Foto: Privat

pør du en familie om hva de synes er mest problematisk med lekser, er tidsklemma og det at de får mindre tid til hverandre gjengangere. Familien på fem er intet unntak. De har nettopp kommet hjem fra årets etterlengtede ferie, en måned på rundreise sammen i USA. De fikk de sett flere store byer og landemerker. Grand Canyon ble en av favorittene. Hjemme i huset på Årvoll i Oslo er hverdagen snart tilbake. Selv om skolen og leksemaset fortsatt er noen uker unna, er dagene allerede travle for familien på Årvoll. Etter jobb drar pappa Knut til Ekebergsletta, der fotballaget til Mariken (14) deltar på Norway Cup. Er han heldig rekker han hjem og får litt tid sammen med Leonard (11) før han skal legge seg. Ingvild (18) ser han ikke så mye til om dagen, hun har mye venninnetid som skal tas igjen etter ferien. Likevel har de mer tid til hverandre nå enn i hverdagen. Men de vet at når skoleåret starter, vil leksearbeidet gi dem mindre av nettopp det.

Hektisk hverdag

– Helt ærlig vil jeg mye heller ha to timer ekstra på skolen enn lekser. LEONARD (11)

− Noen dager går det bare ikke. Da må vi presse leksene inn på kveldstid. Det er klart at lekser i åtte-tiden ikke noe moro for verken barna eller foreldrene. De er slitne, og det er kanskje den eneste ustrukturerte tiden de har i løpet av dagen. Vi foreldre ser dem nesten bare i helgene. Men det er ikke aktuelt å kutte ut på aktivitetene heller, og da må det nesten bli sånn. Selv om hjemmeleksene har blitt en del av hverdagen, merker han at barna synes det er masete. Han og kona skulle også gjerne hatt noen stunder sammen med dem i løpet av uken uten at leksene hang over dem.

− Noen dager går det bare ikke. Da må vi presse leksene inn på den timen vi har til å omgås i løpet av dagen.

Skoleåret er hektisk. Knut og kona Grete kommer hjem fra jobb i fire– femtiden. Da er det bare å sette KNUT, FAR i gang med middagen, før det er leksetid, de dagene de rekker det. Så bærer det videre ut på aktiviteter. Mariken spiller fotball, Leonard går i speideren og spiller basket. Ukene går opp, stort sett. Men det skal ikke mer enn en jobbreise eller noe uforutsett til før det sklir ut. Ettermiddager uten lekser hadde gitt familien mer slingringsmonn, det er Knut sikker på.

Unødvendige diskusjoner

Knut forteller at helger og ferier er gode avbrekk for familien. Da får de roet ned tempoet. De prøver å få til at alle sammen er hjemme i hvert fall en kveld i løpet av helgen, selv om det blir vanskeligere etter hvert som barna blir eldre. At skolen til Leonard tilbyr leksehjelp en dag i uken gjør at

Stjeler tid: Familien Gjernes mener leksene tar for mye av den tiden de har sammen i hverdagen.

han ofte får tatt igjen det han ikke rekker om ettermiddagen på skolen, istedenfor i helgene. Det har spart dem for mange unødvendige konflikter søndag kveld. Siden 2010 har elever i grunnskolen hatt rett på åtte timer gratis leksehjelp i regi av skolen. Hvordan det organiseres er opp til hver enkelt kommune. På Årvoll er tilbudet populært, og selv for Knut og kona, som gjerne hjelper til hjemme, er det kjærkomment. Mange uker hadde nok ikke gått opp uten. De hadde helst sett at det var et daglig tilbud for begge barna. Da hadde leksene vært unnagjort, og familien kunne brukt ettermiddagene til annet. − Skoledagen er ferdig forholdsvis tidlig mange dager. Om leksene hadde blitt gjort i denne perioden hadde det hjulpet mye. Det er sikkert noen unger som er flinke til å sette i gang på eget initiativ, men sånn er ikke alle. Savner de mer fritid? − Det gjør de nok til tider, ja. Dersom det er mye lekser og prøver samme uke, da er det klart det kan bli noen diskusjoner.

Krevende uten hjelp

− Helt ærlig vil jeg mye heller ha to timer ekstra på skolen enn lekser. Vi har snakket om det i klassen, og de fleste er

del godene

enige. Man jobber bedre på der, sier Leonard. Forskning viser at det, med få unntak, kun er de elevene som allerede gjør det bra får utbytte av hjemmearbeid. Elever som allerede sliter, og gjerne ikke har tilstrekkelig hjelp hjemmefra, faller enda lengre etter. Knut tror at skolehverdagen hadde blitt enklere for barn med foreldre som ikke har mulighet til å hjelpe til på ettermiddagene, dersom leksene ble gjort på skolen. − Mariken bruker vi rundt en time med i uken, mens med Leonard bruker vi rundt 3. Vi merker jo godt at kravene er høyere på ungdomsskolen. Vi trenger ikke nødvendigvis hjelpe aktivt til, men vi synes vi må være til stede. Men det er jo klart at det ikke er alle som kan gjøre det. Jeg og Grete har mulighet til å hjelpe til, men det er nok mange som ikke får like god støtte hjemme. Da er det nok krevende.

Også positive sider

− Jeg synes faktisk lekser har noen positive sider også. Som foreldre får vi god oversikt over hva barna er gode på, og hvor de sliter. Jeg hadde nok savnet den jevne oppdateringen om vi bare skulle fått info om dette gjennom foreldresamtaler, sier Knut. Men en løsning som på Digermulen skole i Lofoten der foreldrene får ukentlige oppdateringer kunne gjort samme nytten, tror han. Leonard på sin side er helt klar på hva han ville brukt en leksefri ettermiddag på: − Da ville jeg brukt mer tid med vennene mine, kanskje prøvd noen nye aktiviteter med kamerater for eksempel. Knut ler. − Kanskje vi ikke hadde sett noe mer til dem om leksene ble gjort på skolen likevel? Men det hadde tatt vekk et stressmoment fra hverdagen.

Typisk hverdag i familien Gjernes: 06:00 Voksne står opp

| no.2 2015

Slitsomt: Da Lysbakken i sin tid gikk på Møhlenpris skole kunne han sitte med lekser til sent på kveld

Skolelekser, ikke hjemmelekser Til høsten begynner Audun Lysbakkens gamle skole, Møhlenpris skole, med skolelekser som et prøveprosjekt. Tekst: Eileen Danielsen Foto: marius nyheim kristoffersen, wikimedia Til høsten begynner Audun Lysbakkens gamle skole, Møhlenpris skole, med skolelekser som et prøveprosjekt. – Det er kjempegøy. Her har foreldrene tatt initiativet til hvordan øvingsarbeidet, som skal erstatte leksene, skal gjøres. Jeg synes det er spennende at det skjer på min gamle skole, og jeg gleder meg til å komme dit og følge med på hva erfaringene blir, forteller Lysbakken. SV kommer til å jobbe for å fremme et forslag i Stortinget om at skolene skal få flere lærere, og at det skal settes av en time hver dag til lekser i grunnskolen. Men med dagens regjering vil ikke forslaget få flertall, sier Lysbakken. – Derfor er kommunevalget viktig. Da kan lokalpolitikerne foreslå skolelekser i sine kommuner og komme i gang alt nå, sier han. Skolelekser vil gi alle lik hjelp til øvingsarbeidet uavhengig av bakgrunn, samtidig som det kan løse

noe av tidsklemma mange familier sliter med. – Jeg mener det er tre hovedproblemer med hjemmelekser. Det ene er at det faktisk forsterker sosiale forskjeller, det andre er at mange barn synes det er urettferdig at de ikke er ferdige med jobben når de kommer hjem, og det tredje er at det er et stressmoment for familien. De har det travelt, det er full jobb og fritidsaktiviteter, og med leksestress mister de verdifull tid sammen. Skolelekser reduserer tidsklemmer, forklarer Lysbakken. Da Lysbakken i sin tid gikk på Møhlenpris skole kunne han oppleve at lekser var slitsomt, og at han satt med dem til sent på kvelden. Men han fikk god hjelp hjemme. – Jeg var heldig som hadde foreldre som kunne hjelpe meg med leksene, også når de ble vanskelige. På skolebesøk har jeg møtt mange ungdommer med foreldre som ikke kan hjelpe dem med leksene, og de opplever det som urettferdig, forteller han.

07:00 Barna vekkes 08:00 Ute av huset 08:15 Skolestart 13:00 - 16:30 Hjem fra skolen/Leksehjelp 17:00 Middag (17:30 Lekser) 18:00 Fritidsaktiviteter eller lekser (20:00 Lekser) 21:00 Leggetid Leksefritt: Møhlenpris skole i Bergen dropper hjemmelekser etter ferien.

Finnmark - Finnmark Vardø · Vadsø · Hammerfest · Guovdageaidnu - Kautokeino · Alta · Loppa · Kvalsund · Nordkapp · Porsanger · Lebesby · Gamvik · Tana · Unjarga – Nesseby · Sør-Varanger Troms

- Troms Tromsø · Harstad · Kvæfjord · Skånland · Salangen · Målselv · Sørreisa · Dyrøy · Tranøy · Lenvik · Balsfjord · Karlsøy · Skjervøy · Nordreisa · Kvænangen - Nordland Bodø · Narvik · Bindal · Brønnøy · Vega · Herøy · Alstahaug · Leirfjord · Vefsn · Hattfjelldal · Dønna · Nesna · Hemnes · Rana · Gildeskål · Meløy · Fauske · Sørfold · Steigen · Hamarøy · Tysfjord · Lødingen · Evenes · Vestvågøy · Vågan · Hadsel · Bø · Øksnes · Sortland · Moskenes - Nord-Trøndelag Flatanger · Nærøy · Leka · Steinkjer · Namsos · Meråker · Stjørdal · Frosta · Leksvik · Levanger · Verdal · Snåsa · Namskogan · Grong · Overhalla · Vikna · Inderøy

Nordland

- Sør-Trøndelag Holtålen · Trondheim · Hitra · Frøya · Ørland · Rissa · Bjugn · Orkdal · Røros · Melhus · Skaun · Klæb · Malvik · Selbu - Møre og Romsdal Molde · Ålesund · Kristiansund · Ulstein · Hareid · Volda · Ørsta · Norddal · Sykkylven · Vestnes · Rauma · Aukra · Fræna · Averøy · Gjemnes · Sunndal · Surnadal

Nord-Trøndelag

- Sogn og Fjordane Flora · Solund · Høyanger · Bremanger · Vik · Balestrand · Leikanger · Sogndal · Lærdal · Luster · Askvoll · Fjaler · Gaular · Jølster · Førde · Naustdal · Eid · Gloppen · Stryn - Oppland Lillehammer · Gjøvik · Vågå · Nord-Fron · Sel · Øyer · Østre Toten · Vestre Toten · Jevnaker · Gran · Søndre Land · Nordre Land · Nord-Aurdal · Lunner

Sør-Trøndelag

- Akershus Vestby · Ski · Ås · Frogn · Nesodden · Oppegård · Bærum · Asker · AurskogHøland · Sørum · Fet · Rælingen · Enebakk · Lørenskog · Skedsmo · Nittedal · Nes · Eidsvoll · Nannestad · Hurdal

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

- Hedmark Kongsvinger · Hamar · Ringsaker · Løten · Stange · Nord-Odal · Sør-Odal · Eidskog · Åsnes · Våler · Elverum · Trysil · Åmot · Stor-Elvdal · Rendalen · Tolga · Tynset · Folldal · Os

Hedmark

Oppland

Buskerud Hordaland Telemark

Akershus Oslo Østfold Vestfold

- Østfold Halden · Moss · Sarpsborg · Fredrikstad · Hvaler · Spydeberg · Askim · Eidsberg · Rygge · Våler - Oslo Gamle Oslo · Grünerløkka · Sagene · St. Hanshaugen · Frogner · Ullern · Vestre Aker · Nordre Aker · Alna · Bjerke · Stovner · Grorud · Nordstrand · Østensjø · Søndre Nordstrand - Buskerud Drammen · Kongsberg · Ringerike · Hole · Gol · Hemsedal · Modum · Øvre Eiker · Nedre Eiker · Lier · Røyken · Hurum· Nore og Uvedal - Vestfold Horten · Holmestrand · Tønsberg · Sandefjord · Larvik · Sande · Re · Stokke

Rogaland

Aust-Agder Vest-Agder

- Telemark Porsgrunn · Skien · Notodden · Siljan · Bamble · Kragerø · Drangedal · Nome · Bø · Sauherad · Tinn · Vinje - Aust-Agder Risør · Arendal · Grimstad · Froland · Lillesand · Birkenes - Vest-Agder Kristiansand · Mandal · Farsund · Flekkefjord · Vennesla · Søgne · Lyngdal - Rogaland Eigersund · Sandnes · Stavanger · Haugesund · Hå · Time · Gjesdal · Sola · Strand · Hjelmeland · Suldal · Sauda · Finnøy · Tysvær · Karmøy · Vindafjord - Hordaland Bergen · Sveio · Bømlo · Stord · Fitjar · Odda · Ullensvang · Ulvik · Granvin · Voss · Kvam · Fusa · Os · Sund · Fjell · Askøy · Vaksdal · Osterøy · Øygarden · Lindås

del godene

| no.2 2015

Kampen om velferdsstatens kjerne Skattekroner som forsvinner i privates lommer. Dårlige velferdstjenester. Vanskelige arbeidsforhold. Linn Herning har gravet i velferdsprofitørene. Tekst: Kirsti Wetterhus − Noen må jo møte høyresidens tomme privatiseringspropaganda. De snakker i store ord, men har veldig lite innhold. Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» kom ut tidligere i sommer. En bok hun håper kan hjelpe til å heve kunnskapsnivået om hva privatisering av velferd faktisk innebærer. Ideen til boken kom fra lokalvalget i 2011. Under valgkampen reiste hun mye rundt i landet og deltok på debatter om velferdstjenester. Da opplevde hun at en veldig ideologisk, men godt skolert, høyreside som møtte folk fra sentrum og venstresiden i debatter. Høyresidens motstandere hadde ofte ikke nok kunnskap utover en følelse av at privatisering var en skikkelig dårlig ide. – De ideologiske markedsentusiastene fra Høyre og Frp må møtes med kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut. «Å slippe alle gode krefter til» høres jo bra ut, men folk må få vite at det i realiteten er snakk om å slippe finansfolk, profittmotiv og skatteparadisselskaper inn i velferdsstatens kjerne.

Støtte til tillitsvalgte og varslere

− Jeg har møtt så mange som jobber i ulike velferdstjenester som ikke tør å si fra, som ikke blir hørt eller tillitsvalgte som ikke får informasjon til å kunne gjøre jobben sin. Jeg ville videreformidle deres virkelighetsbeskrivelser – uten å utsette dem for risiko for å få en vanskelig hverdag eller å miste jobb eller barnehageplass. Det er en vanskelig å stå oppi det når velferdstjenester ikke fungerer som de skal, fordi det er snakk om arbeidsplassen din, sykehjemmet som tar vare på moren din, eller barnehagen til barna dine. Boken handler ikke bare om privatisering, men om kommersialisering. De mange kommersielle interesser som har gått inn i velferdssektoren har effekter utover det tradisjonelle offentlig-privat-skillet. Dette er noe av det hun selv er mest negativ til. − Velferdsprofitører er de som først og fremst eier velferdstjenester for å tjene penger på dem. Deres inntreden i velferdsstaten har fått store konsekvenser for kvaliteten til velferdstilbudet, forvaltningen av velferdskronene og på arbeidsforholdene til de ansatte. Vi ser en maktforskyvning til eiernes fordel og en større risiko for brukere, ansatte og skattebetalere. Man har ingen garanti for at de ikke plutselig legger ned. På toppen av det hele forsvinner penger som kunne vært brukt på velferd til privat profitt.

Linn Herning

Annerkjennelse fra uventet hold

Født: 1983 Utdannet historiker og jobber til daglig i For Velferdsstaten. Aktuell med boken Velferdsprofitørene.

Herning er fornøyd med responsen hun har fått. Tilbakemeldingene har vært positive, og den lille negative kritikken som har kommet avfeier hun som useriøs. − Det har stort sett gått ut på å stemple dette som venstreekstremisme, men for en bok som er så

spekket med fakta blir det litt lettvint. Jeg venter fortsatt på seriøse motargumenter. Hun forteller at boken egentlig består av to ting: en stor samling fakta og reelle historier om mennesker og selskaper, samt en politisk analyse. Hun sier hun aldri har lagt skjul på hvor hun står politisk i denne saken, men at fakta kommer man jo uansett ikke vekk fra. − Mest overrasket og glad ble jeg da Dagens Næringslivs anmelder omtalte den som en bruksbok, og «et solid bidrag til en mer opplyst debatt». Det var fint å høre fra det holdet. Det var fin annerkjennelse fra uventet hold.

Handler om mennesker

Det var viktig for Herning å vise at velferdstjenester handler om mennesker. Personlig har hun mest kunnskap om den økonomiske og politiske delen av det: eierstrukturer, skatteparadis, profittstrategier, lobbyvirksomhet og strategisk språkbruk og har selv aldri jobbet i velferdsyrker. Derfor ville hun dele historiene til mennesker hun tror har mye å bidra med i denne debatten, nemlig de som hver dag skaper velferdsstatens tjenester – de ansatte. Fortell litt om det utdraget som kan leses her? − Jeg ville vise at dette handler om mennesker og om tjenester som er utrolig viktige for folk, både dem som har behov for disse tjenestene, og de som jobber der. Birgit formidler dette mye bedre enn hva jeg kan. Hennes historie tar opp mange av de viktige problemstillingene i boka. Og så er Birgits historie sterk på så mange måter. Jeg kommer aldri til å glemme vårt første møte da vi satt og gråt på kontoret mitt, og hver gang jeg snakker med henne, gir hun meg ny inspirasjon til å fortsette kampen mot kommersielle velferdstjenester.

les et utdrag fra boken på baksiden

QUIZ 4. Hva het Zuluenes konge hvis styrker beseiret Britene ved islawanda?

4. Hvilken amerikansk stat gjenninførte eksekusjonspelotong?

5. Edvard Bernays regnes som PRs far, hvilken kjent person var han nevøen til?

5. Og hvorfor?

3. Gustav Vigeland livnærte seg en stund med å utsmykke en norsk kirke. Hvilken? 4. Surrealismen som kunstretning startet når katter fløy. I 1924. Hvem regnes for å ha definert bevegelsen?

2. Alltid gå på offensiven, defensiven er ikke verdt en døyt. 3. Om du trenger et lån, lån alltid av en pessimist, han forventer ikke å få pengene tilbake. 4. Morna Jens!

5. Hvilken berømt spansk surrealist, som kranglet med Picasso og så ut som en fanatiker i følge Sigmund Freud, har lagd et bilde med smeltende klokker?

5. En kvinne uten en mann er som en fisk uten en sykkel.

- Kultur -

3. I følge Hippokrates, hva var det som forårsaket melankoli?

3. Den første regjeringen de felte var en Ap-regjering og grunnen var en kjent ulykke. Hvem ledet regjeringen og hva var ulykken?

2. Hvilket maleri av Picasso ble nylig solgt for over 1.3 milliarder kroner?

- Sitater -

1. Dra til himmelen for å ha god luftkvalitet, dra til helvete for å få selskap.

- Sitater -

2. Hvilke SF-medlemmer felte ikke en men to regjeringer i løpet av en måned?

- Kultur -

1. Hvem var Antoni Gaudi?

1. Berømt spansk arkitekt 2. Les femmes d'A lger 3. Nidarosdomen 4. André Breton 5. Salvadore Dali

2. Hva het den østerriksk adelfamilien som på høyden av sin makt styrte Østerike-Ungarn, Spania og Nederland?

- Politikk -

1. Hvilken legendarisk sørstatsguvernør er boka All The King's Men inspirert av?

1. Mark Twain 2. Huey Long 3. Oscar Wilde 4. Carl I. Hagen 5. Gloria Steinem

- Historie -

1. Hvilken amerikansk president red på en elg over en elv og har noe alle små barn elsker oppkalt etter seg?

1. Huey Long 2. Finn Gustavsen og Asbjørn Holm 3. Einar Gerhardsen og Kings Bay. 4. Utah 5. Farmasøytselskaper nekter å selge amerikanske stater serumene de trenger for å bruke gift.

- Politikk -

1. Theodore Roosvelt 2. Habsburg-familien 3. For mye galle. Melancholi er gresk for svart galle 4. Cetshwayo kaMpande 5. Sigmund Freud

- Historie -

del godene

| no.2 2015

Bildene kommer fra facebookkampanjen #engangvarjegflyktning.

Hva er en flyktning? Da familen til Shedida Sangtarash gav flyktninger husrom lærte hun å kjenne menneskene bak tallene. Kampanjen #EnGangVarJegFlyktning vil vise at flyktninger er ressurser, ikke byrder. Tekst: Sheida Sangtarash Foto: privat

a min datter spurte meg hva en flyktning er, satt jeg meg ned med henne og sa: «En gang var jeg flyktning i Norge. Og for mange mange år siden da jeg ikke hadde flyktet fra Iran, da jeg var mindre enn det du er nå, bodde det flyktninger på rommet mitt. Jeg kommer fra et område i Teheran som heter Teheransar som ligger i nærheten av flyplassen så himmelen til Teheransar var beskyttet av luftvernet da byen ble bombet under IranIrak krigen. Mange av våre venner og familiemedlemmer flyttet derfor til oss. Vi bodde sammen i en leilighet på 120 kvadratmeter. Fortsatt i dag husker jeg hvem som snorket og hvordan. Jeg husker hvem som måtte på do flere ganger om natta, hvem som alltid hadde med seg et glass vann ved puta, og hvem som mumlet om sin kjæreste i søvne. Av og til hører du kanskje at de som kommer til Norge ikke bør komme hit og at de er dårlige mennesker. Men de er gode mennesker med liv og helse i fare. Og vet du hva? De som sier sånne ting vet kanskje ikke hva en flyktning er. Det finnes lover i verden og i Norge som sier at alle mennesker er frie, og alle har rett til å være trygge, til å gå på skole og til å spise is! Og alle har rett til å søke opphold i et annet land hvis deres liv er i fare.» Når jeg fortalte henne alt dette begynte jeg å huske tilbake til da vi måtte sove med lyden av bomber og skyting fra luftvernet. Vi holdt sammen, spiste sammen og sov sammen. De var mennesker som trengte trygghet, helsehjelp og at barna deres skulle kunne gå på våre lokale skoler. Vi var barn som visste hva krigen var. Vi var barn som ikke brydde oss om at det var trangt. Vi lo og hvisket til hverandre under dyna. Vi lo av de som snorket eller av han som mumlet om sin avdøde kjæreste i søvne. Døden betydde ingenting for oss. Vi lekte og lo mens byen ble bombet. Av og til må også våre politikere minnes om hva en flyktning er. De må minne seg selv på menneskerettighetene og at mennesker ikke er tall eller en del av et politisk spill.

Når handling blir forhandling

Jonas Gahr Støre fikk stor applaus da han på Arbeiderpartiets landsmøte sa at stortinget bør presse regjeringen til å ta imot flere syriske flyktninger. Titusen flyktninger var det han insisterte på da han sa: «la meg gjenta denne setningen. Ti tusen syriske flyktninger, fem tusen i år og fem tusen til neste år». Kort tid etter landsmøtet har Støre uttrykt at antall syriske flyktninger Norge bør ta imot er avhengig av kapasitet i kommunene, og at ingenting er sikkert. Han har også tatt initiativ til forhandlinger med regjeringen og ønsket å ha regjeringen med på laget, og ettersom AP gikk kraftig tilbake på meningsmålingene i mai var det mye som tydet på at resultatet ikke ville bli det samme som budskapet på landsmøtet. Sammen med KRF, Venstre og SV kunne AP trumfe gjennom sitt landsmøtevedtak men resultatet av forhandlingene

Hvorfor er politisk enighet viktigere enn menneskeliv? Jeg lurer på om Støre er klar over sin definisjonsmakt. Jeg lurer på om han vet hvilke verdier han bygger opp under. Sheida Sangtarash

ble åttetusen flyktninger i løpet av tre år. FRP var ikke med i forhandlingene ettersom de ikke ville ta imot flere kvoteflyktninger og SV forlot forhandlingene ettersom de mente Norges bidrag ikke er nok. Politikerne som deltok i forhandlingene er fornøyde med resultatet, men syriakrigen er fortsatt den største humanitære katastrofen etter 2.verdens krig. FN Høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bedt verdenssamfunnet

om å hjelpe Syrias naboland. Amnesty har oppfordret den norske regjeringen til å samarbeide med FN og øke antall syriske kvoteflyktninger til titusen i løpet av de to neste årene. Dette for å få ut de mest sårbare ut av områdene rundt Syria. Det er snakk om mennesker med funksjonshemming, skadde eller syke, barn som er alene, kvinner med barn på flukt eller mennesker som er blitt utsatt for tortur eller forfølgelse. Et slik norsk bidrag kunne gjøre en faktisk forskjell!

del godene

| no.2 2015

#KJENNFOLKET Hva bryr folk i Norge seg om i 2015? Vi har spurt noen av dem som står øverst på SVs lister rundt om i landet hva de har på hjertet.

Grønn byutvikling i praksis Navn: Rune Kjeldsen Liste: Drammen Hvor lenge har du vært medlem? Jeg har vært medlem siden 1979.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Drammen vil gradvis innføre utvidet skoledag for 1. til 4. trinn, vi slår sammen utvidet skoledag med SFO og innfører fysisk aktivitet, mat og leksehjelp på Urettferdighet, det at ikke alle får like muligheter. skolen. Inntil SFO er Hvorfor er SV en del av skolehverdapartiet for deg? gen vil vi gi søskenDet startet når barna moderasjon på tvers av var små og det ikke var barnehage og SFO. Vi barnehageplass å oppfår en byutvikling som drive og kommunen styres av de folkevalgte ikke hadde planer om og ikke av utbyggernes å bygge flere. Dessverre profitthensyn. Det blir er det slik i dag at ikke en merkbar satsing på alle får like muligheter bussreiser, sykkelveier til å kunne utfolde seg og tilrettelegging for Rune Kjeldsen slik de ønsker, det vil gange. Vi vil økes sosijeg jobbe for å rette på. alhjelpssatsene og ikke ta hensyn til barnetrygd når sosialhjelpen beregnes. Hva er den viktigste saken i Drammen ved Vi får et rausere og grønnere Drammen med SV ved dette valget? roret. Skolepolitikk, grønn byutvikling, bekjempe fattigdom Hvorfor bør man stemme på deg? og innføre tillitsreformen i offentlig sektor. Jeg vil ta kampen for trygg og rein luft til byens innbyggere. Derfor vil jeg kjempe for et godt og billig Hvilken forskjell kan SV gjøre her? busstilbud som sikrer god avvikling av rushtrafikken. Vi er troverdige på finansiering av satsningene ved at Gode kollektivløsninger og sammenhengende sykkelvi aktivt har gått ut og sagt at vi vil innføre eiendomsveier gjennom byen er grønn byutvikling i praksis. skatt i kommunen.

Hva engasjerer deg?

#EnGangVarJegFlyktning

Debatten rundt syriske flyktninger har dessverre bygget opp under et syn som ser på flyktninger som byrder. Våre verdier, samvittighet og menneskelige ansvar har falt i skyggen av tall og utgifter. Finnes det politisk vilje kan man både hente sårbare flyktninger og øke kapasiteten i kommunene. Norge har vist politisk vilje under Balkankrigen. Vi kunne ha gjort det samme nå. Da min datter på 8 år spurte meg om en flyktning er et dårlig menneske tenkte jeg på han som fortsatt var forelsket i sin avdøde kjæreste og mumlet om henne i søvne. Er det noe jeg har lært av å ha flyktninger på det lille rommet mitt i Teheransar er det det at de er mennesker og ikke tall. Hvert eneste menneskeliv har en uendelig verdi og menneskene lever videre i oss selv når de dør. Nå har en nydelig kampanje startet på sosiale medier. Denne kampanjen begynte i forbindelse med valget i Danmark og med initiativ fra Samira Nawa Amini som forteller til Dagbladet at hun ville tilføye flyktningsdebatten noe positivt ettersom hun opplevde en meget hard tone overfor asylsøkere under valgkampen. Nå har kampanjen startet i Norge med initiativ fra Sumea Mujnovic og Elisabeth Stava og heter #EnGangVarJegFlyktning. I denne kampanjen tar de som en gang var flyktninger bilder av seg selv og deler de på sosiale medier. De bryter med usante og rasistiske myter og viser at flyktninger er mennesker og ikke tall og at mennesker er ressurser og ikke byrder. Også andre som ikke har vært flyktninger deltar og viser solidaritet med kampanjen ved å dele budskapet, tekstene og bildene. Jeg har også lagt merke til de som med en humoristisk vri viser at det finnes mennesker som har vært født og oppvokst i Norge men er mindre samfunnsengasjerte enn flyktninger. Nydelige mennesker! Så spre ordet! For denne kampanjen er verdifull og sender et sterkt og konsekvent budskap preget av solidaritet og nestekjærlighet. Et budskap som er helt nødvendig for samfunnet vårt og for verdiene vi vil at barna våre skal arve. Dette er et viktig budskap spesielt i dag når budskapet til lederen av landets største parti er like varierende som meningsmålingene.

Foto: Kjetil Balog/Drammen SV

Støre begrunner resultatet av forhandlingene med at det er viktig med en bredt politisk enighet. Viktig for hvem? Viktig for Arbeiderpartiet eller for menneskene i nød? Er det noe som er viktig i denne saken, så er det det å redde flest mulig liv. Det som er viktig er at vi handler og at vi handler NÅ! Det sendes et dårlig politisk signal når lederen for landets største parti bruker flotte ord på sitt landsmøte, men når det kommer til handling foretrekker han forhandling. Hvorfor er politisk enighet viktigere enn menneskeliv? Jeg lurer på om Støre er klar over sin definisjonsmakt. Jeg lurer på om han vet hvilke verdier han bygger opp under.

Dessverre er det slik i dag at ikke alle får like muligheter til å kunne utfolde seg slik de ønsker. Det vil jeg jobbe for å rette på.

Folkestyrt by: Rune Kjeldsen vil sikre at byutviklingen i Drammen syres av folkebalgte og ikke utbyggernes profitthensyn.

del godene

| no.2 2015

Ingen kunnskap slår egen erfaring Navn: Eirik Faret Sakariassen Liste: Stavanger

Hvor lenge har du vært medlem?

Meldte meg inn i Sosialistisk Ungdom i 2005, vært med i SV siden da. Veldig glad 14 år gamle Eirik hadde vett nok til å bli SU-medlem!

Hva engasjerer deg?

Utrolig mye, men jeg kjenner hjertet banker hardt for et fritt Palestina. Vi må få slutt på den undertrykkende okkupasjonen Israel har drevet med alt for lenge og anerkjenne Palestina som en selvstendig stat! Jeg har mange ganger vært med på å arrangere demonstrasjoner mot Israels angrep på Gaza, samlet hundrevis av underskrifter sendt til H/FrP-regjeringen og foreslått boikott av Israel i ulike styrer.

Et sosialistisk parti for folk må ut for å møte folk, lytte og lære av andre. Eirik Faret Sakariassen

Hvorfor er SV partiet for deg?

Fordi jeg er overbevist om at vi mennesker får større frihet i sterke fellesskap

Hva er den viktigste saken i Stavanger ved dette valget?

For meg er det tillitsreform. Etter 20 år med Høyre-styre trengs det nye tanker i helse og omsorg. Jeg har besøkt både København og Amsterdam for å lære hva vi kan gjøre, og i sommer har jeg hatt en ukes sommerjobb i hjemmebaserte tjenester. Kommunen har så mange flinke fagfolk ansatt, men de holdes for mye igjen av et målebasert system. Mennesker som jobber med mennesker kan ikke gå etter et skjema og en stoppeklokke, de må få bruke hodet og hjertet!

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

Vi er det partiet med de mest konkrete planene for å gjennomføre en tillitsreform: Fjerne bestiller-utfører-modell og ABI (aktivitetsbasert inntektssystem), gi vanskeligstilte et klippekort med tid de fritt kan bruke til det de ønsker, øke grunnbemanningen, fjerne unødig byråkrati og gi faglig frihet tilbake

Kan du fortelle litt mer om «sommerjobben» din?

Hvert år har jeg en sommerhospitering minst en uke. Jeg har hatt arbeid som vaktmester, på aktivitetssenter, i barnehage, på NAV, i fengsel, som brukerstyrt personlig assistent (BPA) og i år i hjemmebaserte tjenester. Jeg arbeider gratis og prøver så godt som mulig å lære yrket, som jo ikke er lett på bare en uke.

Hvorfor?

Det var min politiske mentor Hallgeir Langeland som lærte meg opp til dette. Det er en fin måte å lære ulike samfunnsinstitusjoner og yrker å kjenne fra innsiden. Man kan lese seg til mye og lære mye av møter, men ingen kunnskap slår egen erfaring.

Synes du dette er noe politikere burde gjøre oftere?

Absolutt! Alt for mange driver politikk fra kontor, rådhus eller Storting. Et sosialistisk parti for folk må ut for å møte folk, lytte og lære av andre. Et parti besitter aldri all kunnskap om hva samfunnet trenger, vi må mer ut blant folk for å se hva som trengs. Mange gode ideer jeg har brukt kommer fra folk jeg har møtt i mine sommerjobber.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Stavanger ville hatt en åpen og nysgjerrig politisk ledelse, som lyttet mer til kommunens ansatte. Det ville blitt slutt på kutt til barn, unge og eldre. Og vi skulle rullet ut sykkelveier som aldri før!

Hvorfor bør man stemme på deg?

Fordi jeg er en ganske ålreit fyr som bruker mye tid på å lytte til folk, ikke bare næringslivet som dagens flertallspolitikere. Og fordi jeg tror det hadde vært veldig kult om Stavanger fikk en ordfører på 24 år.

Inspirasjon: Eirik Faret Sakariassen synes alt for mye politikk blir skapt på kontor. Selv har han fått mange gode ideer gjennom sommerjobbing rundt i kommunen.

Trengs det flere unge politikere?

Ja, og SU er en viktig del av partiet som mange flinke folk kommer fra. På SV-årsmøter holder ofte SUerne de beste innleggene. Jeg må si partiet har mange unge, flinke folk rundt om i landet som må løftes opp og frem av de voksne i partiet.

Bør unge engasjere seg politisk?

Hvis man mener samfunnet er perfekt kan man jo sette seg i sofaen med beina på bordet. Om du har ideer om noe som

kan bli bedre er politisk arbeid en god måte å få gjennomført det. Ingenting tyder på at unge syns alt er perfekt, så kom dere inn i politikken og krev plass!

Hva driver du med utenom politikken?

Jeg studerer statsvitenskap med fordypning i samfunnssikkerhet på Universitetet i Stavanger, hvor jeg også er studentrepresentant i styret. Jeg er glad i å reise, enten i Rogaland som har mange vakre perler eller utenlands.

del godene

| no.2 2015

En internasjonal kommune Navn: Karin Tørklep Sletten Liste: Tynset Hvor lenge har du vært medlem? Siden februar 2015!

Hva engasjerer deg?

Urettferdighet. Både lokalt og internasjonalt. Jeg brenner litt ekstra for barn og unges oppvekstvilkår, og er opptatt av at alle mennesker fortjener å bli sett og verdsatt for den de er.

Hvorfor er SV partiet for deg?

Kjerneverdiene i SV er viktige for meg - det handler om solidaritet med og verdighet for alle mennesker.

Hva er den viktigste saken på Tynset ved dette valget?

Å sørge for at regjeringen følger opp og bevilger midler slik at byggingen av helsearkivet starter opp. Dette er svært viktige arbeidsplasser for hele regionen.

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

SV har i åtte år med Bervend Salbu som ordfører opparbeidet et sterkt og viktig nettverk for å holde trykket oppe i saken.

Åtte nye år: Sletten vil fortsette arbeidet med å skape en kommune med plass til alle.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Tynset vil fortsatt være en mangfoldig kommune med plass til alle slags mennesker. Vi er en internasjonal kommune med mange nasjonaliteter, noe som er en berikelse for alle som bor her.

Hvorfor bør man stemme på deg?

Fordi jeg har et stort engasjement for Tynset og har bred erfaring både på det yrkesaktive og personlige plan. SV stiller med en svært sterk liste til høstens valg, og sammen vil vi fortsette det optimistike og gode arbeidet fra de siste åtte årene.

Vi er en internasjonal kommune med mange nasjonaliteter, noe som er en berikelse for alle som bor her. Karin Tørklep Sletten

Setter folk først Navn: Kim Thoresen-Vestre Liste: Molde Hvor lenge har du vært medlem? Jeg meldte meg inn i 2008, etter å ha vært SV-sympatisør i flere år.

Hva engasjerer deg?

Skole/barnehage, miljø, urettferdighet og manglende likestilling og likeverd!

Hvorfor er SV partiet for deg?

Fordi SV er den sterkeste stemmen for nettopp miljø, rettferdighet og feminisme. F.eks. tror jeg ikke at miljøkampen vil være mulig å vinne uten at det er en rettferdig fordelingsideologi bak. Dessuten viser all forskning at SV har hatt rett hele tiden; det beste og tryggeste samfunnet er bassert på tillit, og SVs utjevningspolitikk samt likestillingspolitikk er midlene får å nå disse målene.

Hva er den viktigste saken i Molde ved dette valget?

Foregangskommune: Kim Thoresen-Vestre vil gjøre Molde til en foregangskommune på flere områder.

Velgerne bør stemme på meg som setter folk først, og vil dele godene! Kim Thoresen-Vestre

Tre saker: økonomi, skole og miljø. 1.Kommunen er skakkjørt. 2.Skolene har opplevd massive kutt 3.Både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker at E39 skal gå gjennom byen og sende eksosen rett i lungene på befolkningen!

Hvilken forskjell kan SV gjøre her?

SV har løsningen: 1. Eiendomsskatten skal opp og bli progressiv, samt at bunnfradrag gjeninnføres. 2. Skoler og barnehager skal opp igjen på

anstendig nivå, og så satses på! Dette er vår framtid og de som skal sørge for våre pensjoner med mer. 3. Sekkfast/Romsdalsaksen skal utredes skikkelig og på nytt, da dette vil kunne sikre lavere utslipp/risiko. Ikke minst fordi dette leder E39 utenom Molde by! Usosiale bompenger vil heller ikke bli nødvendig.

Hvordan vil din kommune se ut med SV ved roret?

Med SV ved roret vil Molde bli en foregangskommune på flere viktige saker. Miljø: kommunen skal bli karbonnøytral ved satsing på fornybar energi i stor skala, samt sette fotgjengere, syklister og kollektivtransport først. Rettferdighet: utjevningspolitikken vil gjøre livene lettere for folk flest, og f.eks. arbeidstakere skal møtes med tillit, gode lønns-og arbeidsvilkår og pratisering av arbeidsmiljøloven fra 2005!

Hvorfor bør man stemme på deg?

Etter 12 år med Høyre ved roret trenger kommunen sårt et skifte. Jeg går til valg på å forbedre/forandre kommunen så grundig at folk kan ta og føle på en forbedret hverdag, med ren luft, et helhetlig GRATIS skoletilbud og en eldreomsorg som gir de ansatte nok tid og tillit og brukerne nok omsorg og omtanke. Velgerne bør stemme på meg som setter folk først, og vil dele godene!

del godene

| no.2 2015

Sykehjem og kampen om virkeligheten Utdrag fra Linn Hernings nye bok. Les intervju med henne på side 11.

eg jobbet egentlig på Nordstrandhjemmet, som var eid av den lokale menigheten. Et godt fagmiljø. Men så kjøpte Atle Brynestad en tomt av Oslo kommune og bygget Midtåsenhjemmet. Vi som jobbet på Nordstrandhjemmet ble overført og splitta på alle avdelinger. Så fylte de opp med pleieassistenter og ufaglærte. Vi fikk mye mer krevede pasienter. De skulle ha mer medisinsk behandling, intravenøst, EKG, blodprøver, antibiotika. På flere vakter var det bare en sykepleier på huset - på 69 pasienter. De pårørende begynte å bekymre seg selvfølgelig. De tok kontakt med oss. Jeg sa som sant var: Det er for få folk, for dårlig mat, ikke utstyr. Da skrev de et brev til fylkesmann og det ble et oppslag i avisa. Når ledelsen fikk høre om dette samlet de oss i Kapellet, nede i kjelleren. Konsernsjefen, altså hun som var sjef for hele Attendo Care Norge, stilte seg opp og ga oss klar beskjed om at de skulle snu hver sten for å finne hvem som sladret. Institusjonssjefen på Midtåsenhjemmet gråt av skuffelse over at vi hadde «sviktet» henne. Vi ble jo skremt, vi ble livredde. De fant aldri ut av hvem som hadde snakket med de pårørende, men ettersom jeg var tillitsvalg, la de all skyld på meg. Jeg ble mistenkeliggjort, forsøkt fryst ut, de brukte alle slags mobbestrategier. En gang sa jeg noe om at uniformene var blitt veldig slitte. Da ble jeg kalt inn på sjefens kontor og bedt om å skrive under en vitneforklaring. Jeg gikk stiv som en linjal, slappet aldri av. Det var ren skremselstaktikk. Sånn holdt de på. I år etter år etter år. Birgit Berg har vært sykepleier i 43 år og var tillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund på Midtåsen alders- og sykehjem fra 2005 til 2011. Hun er en av få som har fortalt offentlig om hvordan det kan være å jobbe og være tillitsvalgt på et kommersielt og konkurranseutsatt sykehjem. Først i Dagbladet, da Midtåsen i 2011 skulle konkurranseutsettes for tredje gang, og så i teaterstykket «Ses i min nästa pjäs» i 2015. Bergs historie er en konkret fortelling om hvordan pasientene fikk lide for at bemanningen var lav og kompetansen utilstrekkelig. Da jeg traff henne i 2014 fortalte hun om hvordan Attendo sparte der de kunne: Det var lite mat, dårlig mat, vi må bruke de billigste produktene. Det utviklet seg etterhvert en konkurranse om hvilken avdeling som kan ha lavest budsjett. (...) De rev i stykker overtidspermen. Vi hadde ingen annen dokumenta-

sjon på timene vi hadde jobba. (…) Jeg sa at jeg godt kunne ta ekstravakter. Men jeg fikk beskjed om at jeg var for dyr. Jeg har jo videreutdanning og lang ansiennitet. Hun fortalte også om hvordan Attendo gjennom både pisk og gulrot skapte en blanding av fryktkultur blant de ansatte og halleluljastemning hos mellomlederne: Attendo hadde en måte å kjøpe avdelingslederne på, som var hemmelig for oss andre. Det var umulig å snakke med avdelingslederne, for de hadde blitt sendt på seminar på Danskebåten - og da de kom hjem var de som nyfrelste i pinsemeningheten, Åh, det går så bra! Alt går så bra! De snakket om kvalitet, kvalitet, kvalitet. Men det var vi som måtte levere. Hvorfor ble jeg så redd? Hvorfor skal det å si fra om helt åpenbare feil, hvorfor skal jeg da automatisk bli en varsler? Hvorfor var jeg ikke tøffere? Uten stemmer som Birgit Bergs kan vi ikke ha en reel diskusjon om velferdsstatens tjenester. For det er de ansatte som leverer kvalitet i velferdsstatens tjenester. Det er de som vet hvordan budsjettkuttene utspiller seg i hverdagen på sykehjemmene. Vi andre kan bare snakke om kvalitet. Likevel avskrives ofte ansatte, og særlig deres tillitsvalgte og fagforeninger, som upålitelige sannhetsvitner om hverdagen i velferdstjenestene, fordi de også er opptatt av egne lønninger og pensjoner. Men ingen velger et omsorgsyrke på grunn av den gode lønna. De fleste som jobber i eldreomsorgen gjør det med et stort engasjement for sine pasienter og brukere. Presseoppslaget som Birgit snakker om var Aftenpostens artikkel «Fylkeslegen griper inn» fra september 2007. Det samme oppslaget var et av stridstemaene da jeg i 2011 var i avisdebatt med Kari Tøsse, regionsjef og ansvarlig for Attendo i Norge. Ja, det var hun som «skulle snu hver sten for å finne hvem som hadde sladret». Tøsse skrev at «Herning unnlater å si at verken Fagforbundets eller Sykepleierforbundets medlemmer kjente seg igjen i det som ble skrevet». Hvilken bakgrunn Tøsse hadde for å hevde dette er høyst uklart. Den eneste fra Midtåsenhjemmet som uttalte seg til Aftenposten var daglig leder. Da jeg tre år senere møtte Birgit, fikk jeg bekreftet to viktige ting: at de ansatte var enige i kritikken og at Attendo aktivt hadde forsøkt å skremme de ansatte fra å uttale seg. Godt omdømme er avgjørende for slike selskaper. Derfor

vil de ofte gå hardt ut mot enhver kritikk, slik både Birgit, jeg og mange andre har opplevd. For alle som prøver å ta opp kampen er dette en viktig erkjennelse. En opplevelse av å stå alene som kritiker kan knekke selv den sterkeste. Derfor var det terapautisk for både Birigit og meg å dele våre erfaringer om hersketekikker, selv om hennes erfaringer var mye verre enn mine. Jeg fortalte Birgit om min debatt med Attendosjefen, møtene med Norlandia, FNS Capital, Trygge barnehager og flere historier om hvordan selskapene går hardt ut mot alle som kritiserer dem. Birgits kroppsspråk viste tydelig at det var godt for henne å høre hun ikke var alene med sine erfaringer, og at Attendos behandling av henne kunne kobles til hennes rolle som tillitsvalgt og hennes ærlighet rundt forholdene, ikke til hennes person eller hennes arbeid. Birgit stod imot presset fra en arbeidsgiver som tok alle midler i bruk. Det fortjener hun stor honnør for. Det er min erfaring etter mange møter med tillitsvalgte de siste årene at de som tar sin rolle som talspersoner for de ansatte alvorlig ofte blir møtt med personangrep og krass kritikk om illojalitet. Birgit Bergs historie illustrerer at omdømme svært viktig for slike selskaper, og at de derfor vil gå hardt ut mot enhver kritikk. Det er utbredt i kommersielle velferdsselskaper, men også sterkt økende i offentlig sektor i takt med at styringsformer fra næringslivet og amerikansk ledelsesfilosofi gjør sitt inntog. Dette er autoritære styringsog ledelsesmodellene med sterke lojalitetskrav. Når de lykkes i å hindre kritikk, taper hele samfunnet, fordi demokratiet og den offentlige samtalen svekkes. Uten stemmene fra de som jobber i den daglige pleien, er debatten om anbud, konkurranse og kommersielle selskap lite verd. Samtidig kjenner de færreste av de som jobber på kommersielle sykehjem til hvem som eier selskapene de jobber for, hvordan selskapene opererer eller hvordan de iherdig arbeider for å unngå enhver kritikk som kan svekke selskapets omdømme. Birgits monolog i teaterstykket «Ses i min näste pjes» avsluttes med: - Jeg tror ikke du visste hvordan disse kommersielle velferdsselskapene opererer, jeg ante ikke, mine kollegaer ante ikke. (…) Jeg visste ingenting. Og dette er ikke historie.

Få gratis abonnement på Del Godene Vil du motta flere utgaver av Del Godene? Kjenner du flere potensielle SV-velgere? Du kan hjelpe oss med å nå ut til flere. Gå igjennom kontaktlista på mobilen, verv i sosiale medier eller spør venner, familie og bekjente. Du eller dine venner kan få gratis abonnement ved å legge inn kontaktinfo på delgodene.no eller sende «DelGodene» til 1938. Alle abonnenter får tilsendt to utgaver av Del Godene og får en telefon fra SV før valget. Ta kampen for et varmt samfunn!

Send «DelGodene» til 1938