Norwegian - 1st Book of Adam and Eve

Denførstebokenom

AdamogEva

KAPITTEL1

1PådentredjedagenplantetGudhagenijordensøstlige del,påverdensgrensemotøst.Bortenfor,mot soloppgangen,finnermanikkeannetennvann,som omfatterheleverdenognårtilhimmelensgrenser 2Ognordforhagenerdetethavavoblater,klartogrent forsmaken,uliktnoeannet;slikatmangjennomdets klarhetkansenedijordensdyp

3Ognårenmannvaskersegiden,blirhanrenfradens renhetoghvitfradenshvithet–selvomhanvarmørk 4OgGudskaptedettehavetettersittegetvelbehag,for hanvisstehvasomvillebliavdetmenneskethanskulle skape;slikatetterathanhaddeforlatthagen,pågrunnav sinovertredelse,skullemenneskerblifødtpåjorden,blant hvilkerettferdigeskulledø,hvissjelerGudvilleoppvekke pådensistedag;nårdeskullevendetilbaketilsittkjød; skullebadeivannetidettehavet,ogalleskulleomvende segfrasinesynder

5MendaGudlotAdamgåutavhagen,satteHanham ikkeveddensgrensemotnord,forathanikkeskulle kommenærvannhavet,oghanogEvaskullevaskesegi det,blirensetfrasinesynder,glemmedenovertredelsende haddebegått,ogHanminnetdetikkelengeromitankenpå straffenderes

6Nårdetgjeldersørsidenavhagen,lotikkeGudAdambo der.Fornårvindenblåstefranord,braktedenhamden deiligeduftenavtrærneihagenpåsørsiden

7DerforsatteikkeGudAdamder,forathanikkeskulle kjennedensøteluktenavdissetrærne,glemmesin overtredelseogfinnetrøstfordethanhaddegjort,finne gledeiduftenavtrærneogikkeblirensetfrasin overtredelse.

8Ogigjen,fordiGuderbarmhjertigogharstor medlidenhet,ogstyreralletingpåenmåtehanalene kjenner–lothanvårfarAdamboveddenvestligegrensen avhagen,fordipådensidenerjordensværtbred 9OgGudbefaltehamåboderienhuleienklippe–Skattehulennedenforhagen.

KAPITTEL2

1MendavårfarAdamogEvagikkutavhagen,trådtede jordenmedføttenesine,utenåviteatdetrådteder 2Ogdadekomtilåpningenavhagensportogsådenvide jordensomlåutstraktforanseg,dekketavstoreogsmå steinerogsand,fryktetogskalvde,ogdefaltnedpåsine ansikteravfryktensomkomoverdem;ogdevarsomdøde.

3Fordi–mensdehittilhaddeværtihagelandet,vakkert beplantetmedalleslagstrær–sådenåsegselviet fremmedland,somdeikkekjenteogaldrihaddesett.

4Ogfordidepådentidenvarfyltmedenstrålendenaturs nåde,ogdehaddeikkehjertervendtmotjordisketing

5DerforsyntesGudsyndpådem,ogdahansådemfalle foranportentilhagen,sendtehansittordtilfaderAdamog Evaogoppreistedemfraderesfalnetilstand.

KAPITTEL3

1GudsatilAdam:«Jegharfastsattdagerogårpådenne jorden,ogduogdinættskalboogvandrepåden,inntil dageneogåreneertilende.DasenderjegOrdetsom skaptedeg,ogsomduharbruttmot,Ordetsomlotdeg kommeutavhagenogsomoppreistedegdadufalt»

2Ja,Ordetsomigjenskalfrelsedegnårdefemogenhalv dagerfullført»

3MendaAdamhørtedisseordenefraGud,ogomdestore femogenhalvdag,forstohanikkehvadebetydde.

4ForAdamtenkteatdetbareskulleværefemogenhalv dagtilverdensende

5OgAdamgråtogbaGudomåforklaredetforham.

6IsinbarmhjertighetmotAdam,somvarskaptettersitt egetbildeoglikhet,forklarteGudhamatdettevar5000og 500år,oghvordanEnsåskullekommeogfrelsehamog hansætt

7MenGudhaddetidligereinngåttdennepaktenmedvår far,Adam,påsammevilkår,førhankomutavhagen,da hanvarvedtreethvorEvatokfruktenoggahamåspise

8FordavårfarAdamkomutavhagen,gikkhanforbi treetogsåhvordanGudhaddeforandretdetsutseende,og hvordandetvisnet

9OgdaAdamgikkdit,fryktethan,skalvogfaltned;men Gudisinnådeløftethamoppoginngikkderetterdenne paktenmedham

10OgdaAdamigjenvarvedportentilhagenogså kjerubenmedetflammendeildsverdihånden,ogkjeruben blesintogrynketpannenmotham,blebådeAdamogEva reddeforham,ogdetroddehanhaddetilhensiktådrepe demSådefaltnedpåsineansikterogskalvavfrykt

11Menhansyntessyndpådemogvistedem barmhjertighet,oghanvendtesegbortfradem,stegopptil himmelenogbatilHerrenogsa:

12«Herre,dusendtemegforåvåkevedportentilhagen medetildsverd.»

13«Mendadinetjenere,AdamogEva,såmeg,faltdened påsineansikterogvarsomdødeHerre,hvaskalvigjøre meddinetjenere?»

14DasyntesGudsyndpådemogvistedem barmhjertighetogsendtesinengelforåvoktehagen 15OgHerrensordkomtilAdamogEvaogoppreistedem. 16OgHerrensatilAdam:«Jegsatildegatnårfemogen halvdageromme,skaljegsendemittordogfrelsedeg 17«StyrkderforditthjerteogbliiSkattehulen,somjeg tidligerehartalttildegom»

18OgdaAdamhørtedetteordetfraGud,blehantrøstetav detGudhaddesagttilham.Forhanhaddefortaltham hvordanhanvillefrelseham

KAPITTEL4

1MenAdamogEvagråtfordidehaddekommetutav hagen,deresførstebolig.

2Ogsannelig,daAdamsåpåsittegetkjød,somvar forandret,gråthanbitterlig,hanogEva,overdetdehadde gjort.OgdegikkoggikkforsiktignediSkattehulen.

3Ogdadekomtilden,gråtAdamoversegselvogsatil Eva:«Sepådennehulensomskalværevårtfengseli denneverden,ogetstedforstraff!

4«Hvaerdensammenlignetmedhagen?Hvorsmaler densplasssammenlignetmeddenandre?»

5«Hvaerdenneklippenvedsidenavdisselundene?Hva ermørketidennehulensammenlignetmedlysetihagen?»

6«Hvaerdenneoverhengendeklippeavsatsensomgiross ly,sammenlignetmedHerrensnådesomoverskyggeross?

7«Hvaerjordenidennehulensammenlignetmed hagelandet?Dennejorden,strøddmedsteiner;ogden andre,beplantetmeddeiligefrukttrær?»

8OgAdamsatilEva:«Sepådineøyneogpåmine,som førsåenglerihimmelensomlovpriste,ogdeogsåuten opphør»

9«Mennåserviikkelengersliksomvigjorde.Våreøyne erblittavkjøttogblod,ogdekanikkesepåsammemåte somdesåfør»

10AdamsaigjentilEva:«Hvaerkroppenvåridag, sammenlignetmedhvordandenvarigamledager,davi boddeihagen?»

11EtterdettelikteikkeAdamågåinnihulenunderden overhengendeklippen;oghanvillehelleraldrihagåttinni den

12MenhanbøydesegforGudsbefalingogsatilsegselv: «Hvisjegikkegårinnihulen,blirjegigjenenovertreder»

KAPITTEL5

1SågikkAdamogEvainnihulenogstoogbapåsitteget språk,ukjentfoross,mensomdekjentegodt.

2Ogmensdeba,løftetAdamblikketogsåklippenog taketpåhulensomdekkethamoverhodet,slikathan verkenkunnesehimmelenellerGudsskapninger.Sågråt hanogslosegtungtpåbrystet,tilhanfaltomogvarsom død

3OgEvasattoggråt,forhuntroddehanvardød.

4Såreistehunseg,bredtehendeneutmotGud,tryglet Hamomnådeogmedlidenhet,ogsa:«ÅGud,tilgimeg minsynd,densyndenjegbegikk,oghuskdenikkemot meg

5«Forjegalenelotdintjenerfallefrahagentildenne fortaptetilstand,fralysettildettemørket,ogfragledens boligtildettefengselet»

6«OGud,sepådennefalnetjenerendinogoppreisham fradøden,såhankangråteogomvendesegfraden overtredelsenhanbegikkgjennommeg»

7«Taikkehanssjeldennegangen,menlahamleve,såhan kanståisamsvarmedsinomvendelseoggjøredinvilje, somførsindød»

8«Menhvisduikkereiserhamopp,såtaminsjel,Gud,så jegblirsomhamLamegikkeværealeneidenne fangehullet,forjegkunneikkeståaleneidenneverden, menbaremedham»

9«Fordu,Gud,lothamsove,ogdutoketbeinfrasiden hansoggjenopprettetkjøttetidetsstedveddin guddommeligekraft»

10«Ogdutokmeg,beinet,ogskaptemegtilenkvinne, lysendesomham,medhjerte,fornuftogtale;ogikjød,lik hanseget;ogduskaptemegetterhansåsynslikhet,veddin barmhjertighetogmakt»

11«Herre,jegoghanerett,ogdu,Gud,ervårSkaperDu erdensomskapteossbeggepåéndag.»

12«Gihamderfor,Gud,liv,såhankanværemedmegi dettefremmedelandetmensviboridetpågrunnavvår overtredelse»

13«Menhvisduikkevilgihamliv,såtameg,jameg,i likhetmedham,såvibeggekandøsammedag.»

14OgEvagråtbitterligogfaltovervårfarAdamavstor sorg

KAPITTEL6

1MenGudsåtildem,fordehaddedreptsegselvavstor sorg

2MenHanvilleoppreisedemogtrøstedem.

3Derforsendtehansittordtildem,sådeskulleståogbli oppreistmedengang

4OgHerrensatilAdamogEva:«Dereovertrådteavegen frivilje,helttilderekomutavhagenhvorjeghaddesatt dere

5«Avegenfriviljeharduovertrådtveddittbegjæretter guddommelighet,storhetogenopphøyettilstand,sliksom jeghargjort;slikatjegfratokdegdenstrålendenaturendu davari,ogjeglotdegkommeutavhagentildettelandet, barskogfullavproblemer»

6«Omdubareikkehaddeovertrådtminebudogholdtmin lovogikkehaddespistavfruktenpåtreetsomjegsaatdu ikkeskullekommenær!Ogdetfantesbedrefrukttræri hagenenndette»

7«MendenondeSatan,somikkefortsatteisinførste tilstandoghellerikkebeholdtsintro,somikkehaddenoen godhensiktmedmeg,ogsom,selvomjeghaddeskapt ham,likevelforaktetmegogsøkteguddommen,såjeg kastethamnedfrahimmelen–deterhansomgjordetreet tiletvelbehagidineøyne,helttilduspisteavdet,vedå lyttetilham.»

8«Slikhardereovertrådtmittbud,ogderforharjegført overderealledisseplagene»

9«ForjegerGudSkaperen,somikkehaddetilhensiktå ødeleggemineskapningerdajegskaptedemMenetterat desårehaddevaktminvrede,straffetjegdemmed alvorligeplager,inntildeomvenderseg.»

10«Mendersomdederimotfortsattforherdersegisin overtredelse,skaldeværeunderforbannelseforevig»

KAPITTEL7

1DaAdamogEvahørtedisseordenefraGud,gråtog hulketdeendamer;mendestyrketsinehjerteriGud,fordi denåfølteatHerrenvarfordemsomenfarogenmor;og nettoppavdennegrunngråtdeforHamogsøktenådehos Ham

2DasyntesGudsyndpådemogsa:«Adam,jegharsluttet minpaktmeddeg,ogjegvilikkevendemegfraden,og jegvilikkeladegvendetilbaketilhagenførminpaktom defemstoredagerogenhalverfullført»

3DasaAdamtilGud:«Herre,duskapteossoggjordeoss skikkettilåværeihagen,ogførjegovertrådte,lotdualle dyrkommetilmeg,såjegskullegidemnavn.»

4«Dinnådevardaovermeg,ogjeggahverenkeltnavn etterdittønske,ogduunderordnetdemallemeg»

5«Mennå,HerreGud,sidenjegharovertrådtdittbud, skalalledyrreisesegmotmegogfortæremegogEva,din

DenførstebokenomAdamogEva tjenerinne,ogdeskalutryddevårtlivfrajordens overflate.»

6«Jegberdegderfor,Gud,atsidenduharlattosskomme utavhagenoglattossværeietfremmedland,vilduikke ladyreneskadeoss.»

7DaHerrenhørtedisseordenefraAdam,synteshansynd påham,oghanfølteathansanthaddesagtatmarkensdyr skullereisesegogfortærehamogEva,fordihan,Herren, varvredpådembeggepågrunnavderesovertredelse

8SåbefalteGuddyreneogfugleneogaltsomrørersegpå jordenatdeskullekommetilAdamogblifortroligemed ham,ogikkeplagehamogEva,oghellerikkenoenavde godeogrettferdigeblantderesetterkommere.

9DabøydedyrenesegforAdam,etterGudsbefaling, unntattslangen,somGudvarvredpåDenkomikketil Adam,meddyrene.

KAPITTEL8

1DagråtAdamogsa:«OGud,daviboddeihagen,og vårehjerterbleopphøyet,såvienglenesomsanglovsanger ihimmelen,mennåserviikkeslikvipleideågjøre;nei, davigikkinnihulen,bleheleskapningenskjultfoross»

2DasaGudHerrentilAdam:«Daduvarunderordnetmeg, haddeduenlysendenaturideg,ogavdengrunnkunnedu setingpåavstandMenetterdinovertredelsebledin lysendenaturtrukkettilbakefradeg,ogdetbleikke overlatttildegåsetingpåavstand,menbarenært,etter kjødetsevne,fordeterdyrisk»

3DaAdamogEvahaddehørtdisseordenefraGud,gikk desinvei,ogdepristeogtilbahammedetsorgfylthjerte.

4OgGudsluttetåtalemeddem

KAPITTEL9

1SåkomAdamogEvautavSkattehulenognærmetseg hageporten,ogderstodeforåsepåden,oggråtfordide haddekommetsegbortfraden

2OgAdamogEvagikkfraforanhagensporttildens sørside,ogfantdervannetsomvannethagen,frarotenav livetstre,ogsomdeltesegderfraifireelveroverjorden

3Såkomdeogkomnærmerevannetogsåpådet;ogdeså atdetvarvannetsomkomfremunderrotenavlivetstrei hagen

4OgAdamgråtogjamretseg,ogslosegpåbrystetfordi hanvarblittskiltfrahagen;ogsatilEva:5«Hvorforharduførtsåmangeavdisseplageneog straffeneovermeg,overdegselvogovervårætt?»

6OgEvasatilham:«Hvaerdetduharsett,sidendu gråterogtalertilmegpådennemåten?»

7OghansatilEva:«Serduikkedettevannetsomvarhos ossihagen,somvannettrærneihagenograntutderfra?

8«Ogdavivarihagen,bryddeviossikkeomden;men sidenvikomtildettefremmedelandet,elskervidetog brukerdettilåhjelpekroppenvår»

9MendaEvahørtedisseordenefraham,gråthun;ogav sårgråtfaltdeivannet;ogvillegjøreendepåsegselvidet, foraldrimeråvendetilbakeogseskapelsen;fornårdeså påskaperverket,føltedeatdemåttegjøreendepåsegselv

KAPITTEL10

1DasåGud,barmhjertigognådig,pådemderdelåi vannetognærdøden.Hansendteenengelsomførtedem oppavvannetogladempåstrandensomdøde.

2SåstegengelenopptilGud,bleønsketvelkommenogsa: «OGud,dineskapningerharutåndet»

3SåsendteGudsittordtilAdamogEva,somoppreiste demfradøden

4OgAdamsa,etterathanvaroppstått:«ÅGud,mensvi varihagen,trengteviikkedettevannet,ogbryddevioss ikkeomdetMensidenvikomtildettelandet,kanviikke klareossutendet.»

5SåsaGudtilAdam:«Daduvarunderminkommandoog enlysendeengel,kjenteduikkedettevannet

6«Menetteratduharovertrådtmittbud,kanduikkeklare degutenvann,sådukanvaskekroppendinogfådentilå vokseFordenernålikdyrenesogmanglervann»

7DaAdamogEvahørtedisseordenefraGud,gråtde bittert,ogAdambønnfaltGudomålahamvendetilbake tilhagenogsepådenforandregang

8MenGudsatilAdam:«Jeghargittdegetløfte.Nårdet løfteteroppfylt,viljegføredegtilbaketilhagen,degog dinrettferdigeætt»

9OgGudsluttetåtalemedAdam.

KAPITTEL11

1DakjenteAdamogEvaatdebrantavtørst,heteogsorg

2OgAdamsatilEva:«Viskalikkedrikkeavdettevannet, selvomviskulledø.ÅEva,nårdettevannetkommerinni våreindredeler,vildetøkevårstraffogstraffentilvåre barn,somskalkommeetteross»

3BådeAdamogEvatrakksegdatilbakefravannetog drakkikkenoeavdetidetheletatt;menkomoggikkinni Skattehulen

4MendaAdamvariden,kunnehanikkeseEva;han hørtebarelydenhunlagdeHunkunnehellerikkeseAdam, menhørtelydenhanlagde

5DagråtAdamidypfortvilelseogslosegpåbrystet;og hanreistesegogsatilEva:«Hvorerdu?»

6Oghunsatilham:«Se,jegståridettemørket»

7Såsahantilhenne:«Huskdenstrålendenaturenvilevde imensviboddeihagen!

8«Eva,huskherlighetensomhvilteoverossihagen!Eva, husktrærnesomoverskyggetossihagenmensvibeveget ossblantdem»

9«ÅEva!huskatmensvivarihagen,kjenteviverken nattellerdagTenkpålivetstre,somvannetrantnedenfra, ogsomkastetglansoveross!Husk,åEva,hagelandetog detslysstyrke!»

10«Tenk,åtenkpådenhagensomikkehaddenoemørke, mensviboddeiden»

11«SåsnartvikominnidenneSkattehulen,omsluttet mørketoss,helttilviikkelengerkansehverandre,ogall gledenidetteliveterover»

KAPITTEL12

1SåsloAdamsegpåbrystet,hanogEva,ogdesørget helenatteninntildaggryetnærmetseg,ogdesukketover nattenslengdeiMiyazia

2OgAdamslosegselvogkastetsegtilbakkenihulenav bittersorgogpågrunnavmørket,oglådersomdød.

3MenEvahørtelydenavhamdahanfalttiljordenHun kjenteetterhammedhendeneogfanthamsometlik.

4Dablehunreddogmålløs,oghunbleståendehosham.

5MendenbarmhjertigeHerrensåpåAdamsdødogpå Evastaushetavfryktformørket

6OgGudsordkomtilAdamogoppreistehamfrahans død,ogåpnetEvasmunnsåhunkunnetale

7DareisteAdamsegihulenogsa:«Gud,hvorforharlyset veketfraoss,ogmørketharkommetoveross?Hvorforlar duossværeidettelangemørket?Hvorforvilduplageoss slik?»

8«Ogdettemørket,Herre,hvorvardetførdetkomover oss?Deterslikatviikkekansehverandre»

9«Forsålengevivarihagen,verkensåellervisstevihva mørkeerJegvarikkeskjultforEva,oghunvarhellerikke skjultformeg,helttilhunnåikkekansemegOgintet mørkekomoverossogskilteossfrahverandre.»

10«MenhunogjegvarbeggeiettklartlysJegsåhenne, oghunsåmegMennå,sidenvikominnidennehulen, harmørketkommetoverossogskiltossfrahverandre,slik atjegikkeserhenne,oghunikkesermeg»

11«Herre,vildudaplageossmeddettemørket?»

KAPITTEL13

1DaGud,somerbarmhjertigogfullavmedlidenhet,hørte Adamsstemme,sahantilham:

2«OAdam,sålengedengodeengelenvarlydigmotmeg, hvilteetklartlysoverhamogoverhanshærskarer.»

3«Mendahanbrøtmittbud,fratokjeghamdenklare naturen,oghanblemørk»

4«Ogdahanvarihimmelen,ilysetsrike,kjentehan ingentingtilmørket»

5«Menhansyndet,ogjeglothamfallefrahimmelentil jorden,ogdetvardettemørketsomkomoverham.»

6«Ogpådeg,Adam,mensduvariminhageoglydigmot meg,hvilteogsådetklarelyset»

7«Mendajeghørteomdinovertredelse,fratokjegdegdet klarelysetLikevel,iminnåde,forvandletjegdegikketil mørke,menjeggjordedegtildinkjøttkropp,overhvilken jegbredtedennehuden,foratdenskulletålekuldeog varme»

8«Hvisjeghaddelattminvredefalletungtoverdeg,ville jeghaødelagtdeg;oghaddejegforvandletdegtilmørke, villedethaværtsomomjeghaddedreptdeg»

9«Meniminnådeharjeggjortdegslikduer.Dadubrøt mittbud,Adam,drevjegdegutavhagenoglotdeg kommeuttildettelandet,ogjegbefaltedegåboidenne hulen,ogmørketkomoverdeg,slikdetgjordeoverham sombrøtmittbud.»

10«Slik,Adam,hardennenattenbedrattdegDenskal ikkevareevig,menvarerbaretolvtimerNårdenerover, vildagslysetvendetilbake»

11«Sukderforikke,ogbliikkerørt,ogsiikkeiditthjerte atdettemørketerlangtogdrarsegut,ogsiikkeiditt hjerteatjegplagerdegmeddet»

12«StyrkditthjerteogværikkereddDettemørketerikke enstraff.Men,Adam,jegharskaptdagenogsattsoleni denforågilys,foratduogdinebarnskalgjørederes arbeid»

13«Forjegvissteatduvillesyndeogovertreogdrauttil dettelandet.Likevelvillejegikketvingedeg,ogjegville ikkeblihørtpådeg,ogjegvilleikkelukkemeginne,og jegvilleikkedømmedegfordittfall,oghellerikkeforat dukomutfralysettilmørket,oghellerikkeforatdudro utfrahagentildettelandet»

14«Forjegskaptedegavlyset,ogjegvilleførelysetsbarn utfradeg,somerlikedeg.»

15«Menduholdtikkeénenestedagmittbud,førjeg haddefullførtskapelsenogvelsignetaltiden»

16«Dabefaltejegdegangåendetreetatduikkeskulle spiseavdetLikevelvisstejegatSatan,somhaddebedratt segselv,ogsåvillebedradeg.»

17«Sålotjegdegvitevedtreetatduikkeskullekomme nærhamOgjegsaatduikkeskullespiseavfrukteneller smakepåden,oghellerikkesitteunderdenellergietter forden»

18«Haddejegikkeværtogtalttildeg,Adam,omtreet,og haddejegforlattdegutenbefaling,ogduhaddesyndet–villedethaværtenforbrytelseframinside,forikkeåha gittdegnoenordre;duvillesnudddegomogklandretmeg fordet.»

19«Menjegbefaltedegogadvartedeg,ogdufaltSlikat mineskapningerikkekanklandremeg,menskyldenhviler pådemalene.»

20«Og,Adam,jegharskaptdagenfordegogdinebarn etterdeg,sådekanarbeideogslitepådenOgjeghar skaptnatten,sådekanhvilefrasittarbeid,ogsåmarkens dyrkangåutomnattenogsøkeføde»

21«Menliteavmørketernåigjen,Adam,ogdagslyset skalsnartkomme.»

KAPITTEL14

1DasaAdamtilGud:«Herre,taminsjel,oglamegikke sedettemørketmer,ellerflyttmegtiletstedhvordetikke ermørke.»

2MenGudHerrensatilAdam:«Sanneligsierjegdeg: Dettemørketskalforsvinnefradeghverdagjeghar bestemtfordeg,inntilminpakterfullbyrdet.Daviljeg frelsedegogføredegtilbaketilhagen,tillysetsboligdu lengteretter,hvordetikkeernoemørkeDitviljegføre deg–tilhimmelriket.»

3GudsaigjentilAdam:«Alldenneelendighetsomduer blittpådrattpågrunnavdinovertredelse,vilikkefrideg fraSatanshåndogvilikkefrelsedeg.

4«MenjegvilNårjegkommernedfrahimmelenogblir kjødavdinættogtarpåmegdenskrøpelighetduliderav, daskalmørketsomkomoverdegidennehulenkomme overmegigraven,nårjegerikjødetavdinætt»

5«Ogjeg,somerutenår,skalbliunderlagtberegningen avår,tider,månederogdager,ogjegskalregnessomen avmenneskenessønnerforåfrelsedeg»

6OgGudsluttetåkommuniseremedAdam

KAPITTEL15

DagråtogsørgetAdamogEvapågrunnavGudsordtil demomatdeikkeskullevendetilbaketilhagenførde dagenesomvarbestemtfordem,varfullført;menmest fordiGudhaddefortaltdemathanskullelideforderes frelse

1EtterdetteholdtikkeAdamogEvaoppmedåståihulen, beoggråte,helttilmorgenengryddefordem.

2Ogdadesåatlysetvendtetilbaketildem,holdtde tilbakefryktenogstyrketsinehjerter

3SåbegynteAdamåkommeutavhulenOgdahankom tilhuleåpningen,ogreistesegogvendteansiktetmotøst, ogsåsolenståoppiglødendestråler,ogkjentevarmen denspåkroppensin,blehanreddforden,ogtenkteisitt hjerteatdenneflammenkomutforåplageham

4Hangråtda,slosegforbrystetogfaltnedpåjordenmed ansiktetnedogbaomhjelpogsa:

5«Herre,plagmegikke,fortærmegikke,ogtaikkelivet mittfrajorden!»

6ForhantroddeatsolenvarGud.

7EttersomAdam,menshanvarihagenoghørteGuds stemmeoglydenHanlagdeihagen,ogfryktetHam,så hanaldrisolensstrålendelys,oghellerikkeberørtedens flammendehetekroppenhans

8Derforblehanreddforsolennårdensflammendestråler nåddeham.HantenkteatGudvilleplagehammedden allededagenehanhaddebestemtforham

9ForAdamsaogsåisinetanker:LikesomGudikkeplaget ossmedmørke,se,såharhanlattdennesolengåoppog plageossmedbrennendehete

10Menmenshantenkteslikisitthjerte,komGudsordtil hamogsa:

11«OAdam,ståoppogståoppDennesolenerikkeGud, mendenerskaptforågilysomdagen,somjegtaltetil degomihulenogsa:'Atdaggryetskullebrytefrem,ogdet skulleblilysomdagen'»

12«MenjegerGud,somtrøstetdegomnatten»

13OgGudsluttetåkommuniseremedAdam.

KAPITTEL17

1SåkomAdamogEvautavhuleåpningenoggikkmot hagen

2Mendadenærmetsegden,forandenvestligeporten, somSatankomfradahanforførteAdamogEva,fantde slangensombleSatankommetilporten,ogsørgmodig slikketstøvet,ogvredsegpåbrystetpåbakken,pågrunn avforbannelsensomhaddefaltpådenfraGud

3Ogmensslangenførvardetmestopphøydeavalledyr, vardennåforandretogbleglattogdenminsteavdemalle, ogdenkrøppåbrystetoggikkpåbuken

4Ogselvomdetvardetvakresteavalledyr,haddedet blittforandretogblittdetstyggesteavdemalleIstedetfor åspisedenbesteføden,begyntedetnååspisestøvIstedet foråbo,somfør,pådebestestedene,boddedetnåistøvet 5Ogselvomdenhaddeværtdetvakresteavalledyr,som allestomålløseoverdensskjønnhet,bledennåavskyddav dem

6Ogvidere,mensdenboddeienvakkerbolig,hvortilalle andredyrkomfraandresteder;oghvordendrakk,drakk deogsåavdensamme;nå,etteratdenvarblittgiftigpå grunnavGudsforbannelse,flyktetalledyrfradensbolig, ogvilleikkedrikkeavvannetdendrakk;menflyktetfra den.

KAPITTEL18

1DadenforbannedeslangensåAdamogEva,hovnetden opphodet,stiltesegpåhalenogmedblodrødeøynegjorde densomomdenvilledrepedem.

2DenløprettmotEvaogetterhenne,mensAdamstod vedsidenavoggråtfordihanikkehaddenoenstavi håndentilåslåslangenmed,oghanvissteikkehvordan hanskulledrepeden

3MenmedetbrennendehjerteforEva,nærmetAdamseg slangenogholdtdenihalen;dasnuddedensegmotham ogsatilham:--

4«Adam,pågrunnavdegogEvaerjegglattoggårpå magen»Så,pågrunnavsinstorestyrke,kastetdenned AdamogEvaogpressetpådem,somomdenvilledrepe dem.

5MenGudsendteenengelsomkastetslangenbortfra demogreistedemopp

6DakomGudsordtilslangenogsatilden:«Førstgjorde jegdegmunteroglotdeggåpåmagen,menjegberøvet degikketaleevnen

7«Mennå,værdustum,ogsnakkikkemer,duogdinrase! Forførstogfremstharødeleggelsenavmineskapninger skjeddgjennomdeg,ognåønskerduådrepedem»

8Dableslangenmålløsogtalteikkemer.

9OgenvindkomtilåblåsefrahimmelenpåGuds befalingsomførteslangenbortfraAdamogEva,kastet denpåhavetsbredd,ogdenlandetiIndia.

KAPITTEL19

1MenAdamogEvagråtforGudOgAdamsatilHam: 2«Herre,dajegvarihulen,sajegdettetildeg,minHerre, atmarkensdyrskullereisesegogfortæremegogutrydde livetmittfrajorden»

3DasloAdamsegpåbrystetpågrunnavdetsomhadde hendtham,ogfalttiljordensometlik.DakomGudsord tilham,somoppreistehamogsatilham:

4«ÅAdam,ikkeettenesteavdissedyreneskalkunne gjøredegskade.Fordajeglotdyreneogandrebevegelige vesenerkommetildegihulen,lotjegikkeslangenkomme meddem,foratdenikkeskullereisesegmotdereogfå deretilåskjelve,ogfryktenfordenskullefalleideres hjerter»

5«Forjegvissteatdenforbannedeerond;derforvillejeg ikkeladenkommenærdegsammenmeddeandre dyrene»

6«Mennå,værsterkiditthjerteogfryktikke!Jegermed deginntilendenavdedagerjegharbestemtfordeg»

KAPITTEL20

1DagråtAdamogsa:«Gud,flyttosstiletannetsted,så slangenikkekommernærossigjenogreisersegmotoss ForatdenikkeskalfinnedintjenerinneEvaaleneogdrepe henne,fordensøyneergrusommeogonde»

2MenGudsatilAdamogEva:«Fryktikkefranåav,jeg vilikkeladenkommenærdereJeghardrevetdenbortfra dere,fradettefjellet,ogjegvilikkelanoebliigjeniden somkanskadedere.»

3SåtilbaAdamogEvaGudogtakkethamogpristeham forathanhaddefrelstdemfradøden

KAPITTEL21

1SågikkAdamogEvaforåleteetterhagen

2Oghetensloiansiktenederessomenflamme,ogde svettetavhetenoggråtforHerrensåsyn.

3Menstedetderdegråt,varnærethøytfjell,rettoverfor denvestligeportentilhagen

4SåkastetAdamsegnedfratoppenavfjellet;ansiktet hansvarsvidd,ogkjøttethansvarflådd;myeblodrantfra ham,oghanvardødennær

5ImellomtidenbleEvaståendepåfjelletoggråtoverham, oglåslik

6Oghunsa:«Jegvilikkeleveetterham,foralthanhar gjortmotsegselv,vargjennommeg»

7Såkastethunsegetterham,ogblerevetistykkerog sviddavsteiner,oghunbleliggendesomdød.

8MendenbarmhjertigeGud,somserpåsineskapninger, såpåAdamogEvamensdelådøde,oghansendtesittOrd tildemogoppreistedem.

9OgsatilAdam:«Adam,alldenneelendighetsomduhar påførtdegselv,skalikkegagnemittherredømme,ogden skalhellerikkeendrepaktenomde5500årene.»

KAPITTEL22

1DasaAdamtilGud:«Jegvisneriheten;jegerutmattet avågå,ogjegerikkeavdenneverdenOgjegvetikkenår duvilføremegutavden,foråhvile.»

2DasaHerrenGudtilham:«Adam,detkanikkeskjenå, ikkeførduharendtdinedagerDaskaljegføredegutav detteelendigelandet.»

3OgAdamsatilGud:«Mensjegvarihagen,kjentejeg verkenheteellersløvhet,verkenbevegelseellerskjelving ellerfrykt.Mennå,sidenjegkomtildettelandet,harall denneplagenrammetmeg»

4SåsaGudtilAdam:«Sålengeduholdtminebud,hvilte mittlysogminnådeoverdeg.Mendadubrøtminebud, rammetsorgogelendighetdegidettelandet»

5OgAdamgråtogsa:«Herre,utryddmegikkefordette, ogslåmegikkemedstoreplager,oggjengjeldmegikke etterminsyndForviharavegenfriviljeovertrådtditt budogforlattdinlovogforsøktåbligudersomdeg,da fiendenSatanbedrooss.»

6SåsaGudigjentilAdam:«Fordiduharbåretfryktog bevenidettelandet,sløvhetoglidelse,mensduhartråkket oggåttomkring,klatretpådettefjelletogdøddavdet,vil jegtaaltdettepåmegforåfrelsedeg»

KAPITTEL23

1DagråtAdamendamerogsa:«ÅGud,værmegnådig, sålangtatdupåtardegdetjegvilgjøre.»

2MenGudtoksittOrdfraAdamogEva

3AdamogEvareistesegpåføttenesine,ogAdamsatil Eva:«Bindomdeg,såskalogsåjegbindeommeg»Og hunbandtomseg,slikAdamhaddesagttilhenne

4AdamogEvatoksteinerogsattedemiformavetalter, ogdetokbladerfratrærneutenforhagenogtørketblodet dehaddeutøstavfjelletmeddem

5Mendetsomhaddefaltnedpåsanden,tokdesammen medstøvetsomdetvarblandetmed,ogofretdetpåalteret sometoffertilGud

6DastoAdamogEvaunderalteretoggråt,ogbønnfalt Gud:«Tilgiossvårovertredelseogvårsynd,ogsepåoss meddittbarmhjertigeøyeFordavivarihagen,stegvåre lovsangerogvårehymneroppfordegutenstans.»

7«Mendavikomtildettefremmedelandet,varikke lengerrenlovprisningvår,hellerikkerettferdigbønn, hellerikkeforstandigehjerter,hellerikkesøtetanker, hellerikkerettferdigeråd,hellerikkelangdømmekraft, hellerikkeoppriktigefølelser,oghellerikkeharvår strålendenaturforlattossMenvårkropperforandretfra denskikkelsedenhaddeibegynnelsen,davibleskapt»

8«Mensenåpåvårtblodsomofrespådissesteinene,og taimotdetfravårehender,sliksomdenlovsangvipleide åsyngefordegibegynnelsen,davivarihagen»

9OgAdambegynteåbeGudomflerebønner

KAPITTEL24

1DasådenbarmhjertigeGud,godogmenneskekjær,på AdamogEvaogpåblodetderes,somdehaddeholdtopp sometoffertilHamutenordrefraHamomågjøredet MenHanundretsegoverdemogtokimotoffergavene deres

2OgGudsendtefrasittåsynenlysendeildsomfortærte offergavenderes.

3Hankjentedensøteduftenavoffergavenderesogviste dembarmhjertighet

4DakomGudsordtilAdamogsatilham:«Adam, likesomduutgjøtdittblod,skaljegutgjøtemittegetblod nårjegblirkjødavdinættOglikesomdudøde,Adam, skaljegogsådø.Oglikesomdubygdeetalter,skaljeg ogsåbyggedegetalterpåjordenOglikesomduofretditt blodpådet,skaljegogsåofremittblodpåetalterpå jorden.»

5«Ogslikdubaomtilgivelsegjennomdetblodet,slikvil ogsåjeggjøremittblodtiltilgivelseforsynderogutslette overtredelseridet.»

6«Ogse,nåharjegakseptertdittoffer,Adam,men paktensdager,hvorvedjegharbundetdeg,erikkefullført Nårdeerfullført,viljegføredegtilbaketilhagen.»

7«Styrknåditthjerte,ognårsorgenkommeroverdeg,så gimegenoffergave,såviljegværedegvelviljefull»

KAPITTEL25

1MenGudvissteatAdamhaddeitankenesineathanofte skulledrepesegselvogofresittegetblodtilham

2DerforsaHantilham:«Adam,drepdegikkeigjenslik dugjorde,vedåkastedegnedfradetfjellet»

3MenAdamsatilGud:«Jeghaddeisinneågjøreendepå megselvmedengang,fordijeghaddeovertrådtdinebud ogvarkommetutavdenvakrehagen,ogfordetklarelyset somduharberøvetmeg,ogfordenlovprisningsom strømmetutframinmunnutenstans,ogforlysetsom dekketmeg

4«Menidingodhet,Gud,gjørmegikkeheltuskadd,men værmegnådighvergangjegdør,oggjørmeglevende.»

5«OgdervedskaldetblikjentatduerenbarmhjertigGud, somikkevilatnoenskalgåfortapt;somikkeelskerat noenskalfalle;ogsomikkefordømmernoengrusomt, ondtogmedfullstendigødeleggelse»

6SåforbleAdamtaus

7OgGudsordkomtilham,ogdetvelsignethamogtrøstet ham,oghaninngikkenpaktmedhamomathanskulle frelsehamvedendetidensende

8DettevaraltsådetførsteofferetAdamgatilGud,ogdet blehansvaneågjøre.

KAPITTEL26

1SåtokAdammedsegEva,ogdebegynteåvendetilbake tilSkattehulenderdeboddeMendadenærmetsegdenog sådenpåavstand,faltdypsorgoverAdamogEvadadeså påden

2DasaAdamtilEva:«Davivarpåfjellet,blevitrøstetav Gudsordsomtaltetiloss,oglysetsomkomfraøst,skinte oveross

3«MennåerGudsordskjultfoross,oglysetsomskinte overosserforvandlet,ogmørkeogsorgkommeroveross

4«Ogviertvungettilågåinnidennehulensomersomet fengsel,hvormørketdekkeross,slikatvieradskiltfra hverandre;ogdukanikkesemeg,ogjegkanhellerikkese deg»

5DaAdamhaddesagtdisseordene,gråtdeogbredte hendeneutforGud,fordevarfulleavsorg

6OgdebønnfaltGudomålasolenskinneoverdem,slik atmørketikkeskullevendetilbaketildem,ogdeikke skullekommetilbakeunderdettefjellskjuletOgdeønsket hellerådøennåsemørket

7DasåGudpåAdamogEvaogpåderesstoresorg,ogpå altdehaddegjortmedetbrennendehjerte,pågrunnavall dentrengselendevari,istedetforsitttidligerevelvære,og pågrunnavalldenelendighetsomrammetdemiet fremmedland

8DerforvarGudikkevredpådem,oghanvarhellerikke utålmodigmeddem,menhanvarlangmodigog overbærendemotdem,sommotbarnahanhaddeskapt

9DakomGudsordtilAdamogsatilham:«Adam,nårdet gjeldersolen,omjegtokdenogbraktedentildeg,ville dager,timer,årogmånederblitilintet,ogpaktenjeghar inngåttmeddeg,villealdriblioppfylt

10«Mendaskulledublivendttilbakeogblietterlattien langvarigpest,ogdetvilleikkeværenoenfrelseigjenfor degiallevighet»

11«Ja,holdutholdenhetogroidinsjelmensdublirnatt ogdag,inntildagenesendeogtidenforminpakter kommet»

12«Daskaljegkommeogfrelsedeg,Adam,forjeg ønskerikkeatduskalbliplaget»

13«Ognårjegserpåalledegodetingenedulevdei,og hvorfordukomutavdem,daviljegvilligvisedeg barmhjertighet»

14«Menjegkanikkeendrepaktensomerutgåttavmin munn;ellersvillejeghaførtdegtilbaketilhagen.»

15«Nårpakteneroppfylt,skaljegvisedegogdinætt barmhjertighetogføredegtiletgledensland,hvordet verkenersorgellerlidelse,meneviggledeogfryd,oglys somaldrisvikter,oglovsangsomaldriopphører,ogen vakkerhagesomaldriskalforgå.»

16OgGudsaigjentilAdam:«Værtålmodigoggåinni hulen,formørketduvarreddforskalbarevaretolvtimer; ognårdeterover,skallysetoppstå.»

17DaAdamhørtedisseordenefraGud,tilbahanogEva forHam,ogdereshjerterbletrøstetDevendtetilbaketil

hulensomvane,menstårerrantfraøynenederes,sorgog klagekomfrahjertenederes,ogdeønsketatsjelenderes skulleforlatekroppenderes

18OgAdamogEvastoogba,inntilnattensmørkefalt overdem,ogAdamvarskjultforEva,oghunforham.

19Ogdebleståendeogba

KAPITTEL27

1DaSatan,hansomhateraltgodt,såhvordandefortsatte åbe,oghvordanGudtaltetildemogtrøstetdem,og hvordanHanhaddeakseptertofferetderes–dagjorde Satanetåsyn.

2Hanbegyntemedåforvandlehærskarenesine;ihendene hansvarenflammendeild,ogdevarietsterktlys

3Såplassertehantronensinnærhuleåpningenfordihan ikkekunnegåinnidenpågrunnavderesbønnerOghan kastetlysinnihulen,helttilhulenglitretoverAdamog Eva,menshanshærskarerbegynteåsyngelovsanger.

4OgSatangjordedette,foratnårAdamsålyset,skulle hantenkemedsegselvatdetvarethimmelsklys,ogat Satanshærskarervarengler,ogatGudhaddesendtdem foråvoktehulenoggihamlysimørket

5SlikatnårAdamkomutavhulenogsådem,ogAdam ogEvabøydesegforSatan,davillehandermedovervinne AdamogforandregangydmykehamforGud

6DaAdamogEvasålyset,ogtroddedevarvirkelig, styrketdesinehjerter;menmensdeskalv,saAdamtilEva:

7«Sepådetstorelyset,ogpådemangelovsangene,ogpå denhærskarensomstårutenforogikkekommerinntiloss Fortellossikkehvadesier,ellerhvordekommerfra,eller hvadettelysetbetyr;hvadisselovsangeneer;hvorfordeer sendthit,oghvorfordeikkekommerinn»

8«HvisdevarfraGud,villedekommettilossihulenog fortaltosshvadeskullegjøre»

9DareisteAdamsegogbatilGudmedetinderlighjerte ogsa:

10«Herre,finnesdetnoenannengudiverdenenndeg,du somskapteenglerogfyltedemmedlys,ogsendtedemfor åbevareoss,hvemvillekommemeddem?»

11«Mense,viserdissehærenesomstårvedhuleåpningen; deerietsterktlys;desyngerhøylyttlovsangHvisdeer avenannengudenndeg,simegdet;oghvisdeersendtav deg,fortellmeghvorforduharsendtdem»

12SåsnartAdamhaddesagtdette,visteenengelfraGud segforhamihulenogsatilham:«Adam,fryktikke.Dette erSatanoghanshærskarer;hanønskeråbedradegslik hanbedrogdegførst.Forførstegangvarhanskjulti slangen,mendennegangenharhankommettildegien lysensengelsskikkelse,slikathan,nårdutilbaham,kunne trollbindedegiGudsnærvær»

13SågikkengelenbortfraAdamoggrepSatanved huleåpningen,fratokhamdenforestillingenhanhaddetatt påseg,ogbraktehamihansegengrusommeskikkelsetil AdamogEva;somvarreddeforhamdadesåham 14OgengelensatilAdam:«Dennegrufulleskikkelsenhar hanhattheltsidenGudlothamfallefrahimmelen.Han kunneikkehakommetnærdegiden;derforforvandlethan segtilenlysetsengel»

15SådrevengelenSatanoghanshærskarerbortfraAdam ogEvaogsatildem:«Fryktikke!Gud,somskaptedere, vilstyrkedere»

16Ogengelengikkbortfradem

17MenAdamogEvableståendeihulen;ingentrøstkom tildem;devardelteisinetanker

18Ogdadetblemorgen,bade,oggikkderetterutforåse segometterhagen.Fordereshjertervarvendtmotden,og dekunneikkefinnenoentrøstforåhaforlattden

KAPITTEL28

1MendadenlistigeSatansåatdevarpåveitilhaven, samlethanhærensinogkomtilsynepåenskyiden hensiktåbedradem

2MendaAdamogEvasåhamslikietsyn,troddedeatde varGudsenglersomvarkommetforåtrøstedemfordide haddeforlatthagen,ellerforåføredemtilbaketilden

3OgAdamrakteuthendenesinemotGudogtrygletHam omålahamforståhvadebetydde

4DasaSatan,hansomhatetaltgodt,tilAdam:«Adam, jegerenengelfradenstoreGud,ogsehærskarenesom omgirmeg

5«Gudharsendtmegogdemforåhentedegogbringe degtilhagensgrensemotnord,tilbreddenavdetklare havet,ogbadedegogEvaidet,ogoppreisedegtildin tidligereglede,såderevendertilbaketilhagen»

6DisseordenesankinniAdamogEvashjerte.

7MenGudholdtsittordtilbakefraAdamoglothamikke forståmedengang,menventetforåsehvorsterkhanvar, omhanvillebliovervunnetsliksomEvaihagen,ellerom hanvilleseire

8DaropteSatantilAdamogEvaogsa:«Se,vigårtil vannhavet!»Ogdebegynteågå.

9OgAdamogEvafulgteetterdempåetliteavstand 10Mendadekomtilfjelletnordforhagen,etsværthøyt fjellutentrappertiltoppen,komdjevelennærAdamog Evaoglotdemgåopptiltoppenivirkeligheten,ogikkei etsynHanønsket,somhangjorde,åkastedemnedog drepedemogutslettenavnetderesfrajorden,slikatdenne jordenskulleforbliforhamoghanshærskareralene

KAPITTEL29

1MendadenbarmhjertigeGudsåatSatanønsketådrepe Adammedsinemangeplaner,ogsåatAdamvarydmyk ogutensvik,talteGudtilSatanmedhøyrøstogforbannet ham

2Såflyktethanoghanshærer,ogAdamogEvable ståendepåtoppenavfjellet,hvorfradesådenvideverden underseg,høytoverhvilkendevar.Mendesåingenav hærensomplutseligvarvedsidenavdem

3Degråt,bådeAdamogEva,forGudogbahamom tilgivelse

4DakomGudsordtilAdamogsatilham:«Vitogforstå omdenneSatan,athansøkeråforføredegogdinættetter deg»

5OgAdamgråtforHerrenGud,ogtrygletogbaGudomå gihamnoefrahagen,somettegnforham,hvorhankunne blitrøstet.

6OgGudsåpåAdamstankeogsendteengelenMikaelså langtsomhavetsomnårtilIndia,foråhentegullstaver derfraogbringedemtilAdam.

7DettegjordeGudisinvisdom,foratdissegullstavene, somvarsammenmedAdamihulen,skulleskinnefrem

medlysinattenrundthamoggjøresluttpåhansfryktfor mørket.

8SåstegengelenMikaelnedpåGudsbefalingogtok gullstaver,slikGudhaddebefaltham,ogbraktedemtil Gud.

KAPITTEL30

1EtterdettebefalteGudengelenGabrielågånedtilhagen ogsitilkjerubensomvoktetden:«Se,Gudharbefaltmeg ågåinnihagenoghentederfravelluktenderøkelseoggi dentilAdam»

2SågikkengelenGabrielnedtilhagenpåGudsbefaling ogfortaltekjerubenslikGudhaddebefaltham

3Kjerubensada:«Vel!»Gabrielgikkinnogtokrøkelsen 4SåbefalteGudsinengelRafaelågånedtilhagenog snakkemedkjerubenomlittmyrrasomhanskullegitil Adam

5EngelenRafaelstegnedogfortaltekjerubenslikGud haddebefaltham,ogkjerubensa:«Vel!»SågikkRafael innogtokmyrraen

6Gullstavenevarfradetindiskehav,hvordetfinnes edelstenerRøkelsenvarfrahagensøstligegrense,og myrraenfradenvestligegrensen,hvorfrabitterhetkom overAdam.

7OgenglenebraktedissetretingenetilGud,vedlivetstre, ihagen

8SåsaGudtilenglene:«Dyppdemivannkilden,tadem deretterogstenkvannetderesoverAdamogEva,såde kanfinnelitttrøstisinsorg,oggidemtilAdamogEva 9OgenglenegjordesomGudhaddebefaltdem,ogdega alledissetingenetilAdamogEvapåtoppenavfjelletsom Satanhaddeplassertdempå,dahanforsøkteågjøreende pådem.

10OgdaAdamsågullstavene,røkelsenogmyrraen,ble hangladoggråtfordihantenkteatgulletvarettegnpå rikethanhaddekommetfra,atrøkelsenvarettegnpådet klarelysetsomvarblitttattfraham,ogatmyrraenvaret tegnpådensorgenhanvari

KAPITTEL31

1EtterdissetingenesaGudtilAdam:«Dubamegomnoe frahagenforåblitrøstetmeddet,ogjeghargittdegdisse tretegnenesomentrøstfordeg:atdustolerpåmegogpå minpaktmeddeg.

2«Forjegvilkommeogfrelsedeg,ogkongerskalbringe meggull,røkelseogmyrra,nårjegerikjødet,gullsomet tegnpåmittrike,røkelsesomettegnpåmin guddommelighet,ogmyrrasomettegnpåminlidelseog mindød»

3«Men,Adam,leggdisseveddinsideihulen:gullet,så detkankastelysoverdegomnatten,røkelsen,sådukan luktedenssøteduft,ogmyrraen,foråtrøstedegidin sorg»

4DaAdamhørtedisseordenefraGud,tilbahanforham HanogEvatilbahamogtakketham,fordihanhaddevist dembarmhjertighet

5SåbefalteGuddetreenglene,Mikael,GabrielogRafael, athveravdemskullebringedetdehaddebrakt,oggidet tilAdamOgdegjordedet,énetterén

6OgGudbefalteSuriyelogSalathielåbæreoppAdamog Evaogføredemnedfratoppenavdethøyefjelletogta demmedtilSkattehulen

7Derladegulletpåsørsidenavhulen,røkelsenpå østsidenogmyrraenpåvestsiden,forhuleåpningenvarpå nordsiden

8EnglenetrøstetAdamogEvaogdroavsted 9Gulletvarsyttistenger,røkelsentolvpundogmyrraen trepund

10DissebleværendeavAdamiSkattenesHus;derforble detkalt«skjuletsHus»Menandretolkeresieratdetble kalt«Skattehulen»pågrunnavlikeneavrettferdigemenn somvarder.

11DissetretingenegaGudAdampådentredjedagenetter athankomutavhagen,somtegnpådetredageneHerren skullebliijordenshjerte.

12Ogdissetretingene,mensdefortsattemedAdami hulen,gahamlysomnatten;ogomdagengadehamlitt lindringfrasorgenhans.

KAPITTEL32

1AdamogEvableværendeiSkattehulentildensjuende dagen;deverkenspisteavjordensfruktellerdrakkvann 2Ogdadetgryddepådenåttendedagen,saAdamtilEva: «Eva,vibaGudomågiossnoefrahagen,ogHansendte Sineenglersombrakteossdetvihaddeønsketoss

3«Mennå,ståopp,laossgåtildetvannhavetviførstså, oglaossståidetogbeomatGudigjenmåværeoss velviljefullogføreosstilbaketilhagen,ellergiossnoe, elleratHanmågiosstrøstietannetlandenndettehvorvi er»

4SåkomAdamogEvautavhulen,gikkogstiltesegved grensenavhavetsomdetidligerehaddekastetsegi,og AdamsatilEva:

5«Kom,gånedtildettestedet,oggåikkeutderfrafør trettidagereromme,dakommerjegtildeg.OgbetilGud medinderlighjerteogenmildstemmeomåtilgioss»

6«Ogjegvilgåtiletannetstedogstigenedditoggjøre somdeg.»

7SåstegEvanedivannet,slikAdamhaddebefalthenne Adamstegogsånedivannet,ogdestoderogba,og trygletHerrenomåtilgidemderessyndogføredem tilbaketilderestidligeretilstand

8Ogslikstodeogba,helttildefemogtrettidagervartil ende.

KAPITTEL33

1MenSatan,hansomhatetaltgodt,letteetterdemihulen, menfantdemikke,selvomhanletteflittigetterdem

2Menhanfantdemståendeivannetogba,oghantenkte medsegselv:«AdamogEvastårslikivannetogberGud omåtilgidemderesovertredelseogføredemtilbaketil derestidligeretilstandogtadembortframinhånd

3«Menjegskalforføredem,sådekommeroppavvannet ogikkeholderløftetsitt.»

4DagikkhansomhatetaltgodtikketilAdam,mentilEva ogtokformavenGudsengel,lovpristeogjubletogsatil henne:

5«Fredværemeddeg!Værgladogfryddeg!Gudernådig motdeg,ogHansendtemegtilAdamJegharbraktham

detgladebudskapetomfrelse,ogathanerfyltmedklart lysslikhanvaribegynnelsen.»

6«OgAdam,isingledeoversingjenopprettelse,harsendt megtildeg,sådukommertilmeg,slikatjegkankroner degmedlyssomham.»

7«Oghansatilmeg:SnakkmedEvaHvishunikkeblir meddeg,fortellhenneomtegnetdavivarpåtoppenav fjellet,hvordanGudsendtesineenglersomtokossogførte osstilSkattehulen,oglagulletpåsørsiden,røkelsenpå østsidenogmyrraenpåvestsidenKomnåtilham»

8DaEvahørtedisseordenefraham,blehunsværtglad OghuntroddeatSatanssynvarvirkelig,ogstegoppav havet.

9Hangikkforan,oghunfulgtehamhelttildekomtil AdamDagjemteSatansegforhenne,oghunsåhamikke lenger.

10SåkomhunogstiltesegforanAdam,somstoved vannetogfrydetsegoverGudstilgivelse

11Ogdahunroptepåham,snuddehansegogfanthenne derHangråtdahansåhenne,ogslosegpåbrystet,ogav bittersorgsankhannedivannet

12MenGudsåpåhamogpåhanselendighetogpåathan variferdmedåutåndeOgGudsordkomfrahimmelenog løftethamoppavvannetogsatilham:«Gåoppdenhøye breddentilEva.»OgdahankomopptilEva,sahantil henne:«Hvemsatildeg:'Komhit'?»

13Såfortaltehunhamordenetilengelensomhaddevist segforhenneoggitthenneettegn.

14MenAdamsørgetoglothenneviteatdetvarSatanSå tokhanhennemedseg,ogdevendtebeggetilbaketil hulen.

15Detteskjeddemeddemandregangdegikknedtil vannet,sjudageretteratdekomutavhagen

16Defastetivannetitrettifemdager;tilsammenførtito dagersidendehaddeforlatthagen

KAPITTEL34

1Ogommorgenendenførti-tredjedagenkomdeutav hulen,sorgfulleoggråtende.Kroppenederesvarmagre,og devaruttørkedeavsultogtørst,avfasteogbønn,ogavsin storesorgpågrunnavsinovertredelse

2Ogdadehaddekommetutavhulen,gikkdeopppå fjelletvestforhagen

3DerstodeogbaogtrygletGudomågidemtilgivelse forsyndenesine.

4OgetterbønnenederesbegynteAdamåbønnfalleGud ogsa:«Å,minHerre,minGudogminSkaper,dubefalte atdefireelementeneskullesamles,ogdeblesamletetter dinbefaling»

5«Såutstraktedudinhåndogskaptemegavettelement, nemligjordensstøv.Duførtemeginnihagenidentredje time,påenfredag,ogfortaltemegomdetihulen»

6«Førstkjentejegverkennattellerdag,forjegvarlysav natur;lysetjeglevdeilotmeghelleraldrivitenatteller dag»

7«Såigjen,Herre,identredjetimendaduskaptemeg, førtedutilmegalledyrogløverogstrutserogfuglerunder himmelenogaltsomrørersegpåjorden,somduskaptei denførstetimenforanmegpåfredagen.»

8«Ogdinviljevaratjegskullegidemalle,énetterén,et passendenavnMendugamegforstandogkunnskap,oget

renthjerteogetrettsinnfradeg,såjegskullegidemnavn etterdittegetsinnmedhensyntilnavngivningenavdem.»

9«Gud,dugjordedemlydigemotmeg,ogdubefalteat ikkeénavdemskullebryteframittherredømme,etterdin befalingogdetherredømmetduhargittmegoverdem. Mennåerdeallefremmedgjortformeg»

10«Såvardetidentredjetimenpåfredagen,daduskapte megogbefaltemegangåendetreet,somjegverkenskulle kommenærellerspiseavFordusatilmegihagen:Når duspiseravdet,skaldudø»

11«Oghvisduhaddestraffetmegmeddøden,slikdusa, villejeghadøddisammeøyeblikk»

12«Dessuten,dadubefaltemegangåendetreet,skullejeg verkenkommenærellerkjennedetEvavarikkemedmeg Duhaddeennåikkeskapthenne,ogduhaddehellerikke tatthennebortframinside,oghunhaddeennåikkehørt denneordrenfradeg»

13«Så,vedsluttenavdentredjetimendenfredagen,Herre, lotduenslummerogsøvnkommeovermeg,ogjegsov, ogbleoverveldetavsøvn»

14«Dadroduetribbeinutavsidenminogskaptedeti mittbildeoglikhet.Davåknetjeg,ogdajegsåhenneog visstehvemhunvar,sajeg:Detteerbeinavminebeinog kjøttavmittkjøttFranåavskalhunkalleskvinne»

15«Detvaravdingodevilje,Gud,atdulotmegsoveog sove,ogatdustraksførteEvautavsidenmin,inntilhun varute,slikatjegikkesåhvordanhunvarblitttil;heller ikkekunnejegvitne,Herre,hvorforferdeligogstordin godhetogherligheter»

16«Ogavdinvelvilje,Herre,skapteduossbeggemed strålendelegemer,ogduskapteosstotilén;ogdugaoss dinnådeogfylteossmedDenHelligeÅndslovprisning,så viverkenskulleværesultneellertørste,ellervitehvasorg er,oghellerikkeværesvakeihjertet;verkenlide,faste ellertretthet»

17«Mennå,Gud,sidenviharovertrådtdinebudogbrutt dinlov,harduførtossuttiletfremmedlandoglattlidelse ogtretthet,sultogtørstkommeoveross»

18«Giossderfor,Gud,noeåspisefrahagen,såvikan mettesultenvårogslukketørstenvår.»

19«Forse,Gud,imangedagerharviikkesmaktnoeog ikkedrukketnoe,ogvårtkjøttertørt,ogvårkrafterborte, ogsøvnenerbortefravåreøyneavsvakhetoggråt.

20«Da,Gud,vågerviikkeåsankenoeavtrærnesfruktav fryktforDegFordaviførstovertrådte,sparteDuossog lotossikkedø.»

21«Mennåtenkteviivårehjerterathvisvispiserav trærnesfruktutenGudsbefaling,vilhanødeleggeoss dennegangenogutsletteossfrajordensoverflate

22«OghvisvidrikkeravdettevannetutenGudsbefaling, vilHangjøreendepåossogopprideossmedengang»

23«Nå,derfor,OGud,sidenjegharkommettildette stedetmedEva,bervidegomågiossavhagensfrukt,så vikanblimettemedden»

24«Forviønskerfruktensomerpåjorden,ogaltannetvi mangleriden»

KAPITTEL35

1SåsåGudigjenpåAdamoghansgråtogstønn,ogGuds ordkomtilhamogsatilham:

2«Adam,daduvariminhage,vissteduverkenavåspise ellerdrikke,verkenavåværesvakellerlide,verkenavå væremagerelleravforandring,ogsøvnenvekikkefra dineøyne.Mensidenduovertrådteogkomtildette fremmedelandet,haralledisseprøvelsenerammetdeg.»

KAPITTEL36

1SåbefalteGudkjeruben,somvoktetportentilhagenmed etildsverdihånden,åtanoeavfikentreetsfruktoggidet tilAdam

2KjerubenadlødHerrenGudsbefalingoggikkinnihagen ogtokmedsegtofikenerpåtokvister,hverfikenhangi bladetsittDevarfratoavtrærnesomAdamogEva gjemtesegblantdaGudgikkforåvandreihagenOg GudsordkomtilAdamogEvaogsatildem:«Adam, Adam,hvorerdu?»

3OgAdamsvarte:«ÅGud,hererjegDajeghørtelyden avdegogdinrøst,gjemtejegmeg,fordijegernaken.»

4KjerubentoktofikenerogbraktedemtilAdamogEva Menhankastetdemtildemlangveisfra,fordekunneikke kommenærkjerubenpågrunnavkjøttetsitt,sidendeikke kunnekommenærilden

5FørstskalvengleneforAdamsnærværogvarreddefor ham.MennåskalvAdamforengleneogvarreddfordem.

6SåkomAdambortogtokdenenefikenen,ogEvakom ogsåogtokdenandre

7Ogdadetokdemoppihendene,sådepådemogvisste atdevarfratrærnedehaddegjemtsegblant

KAPITTEL37

1DasaAdamtilEva:«Serduikkedissefikeneneog bladenederes,somvidekketossmeddaviblefratattvår strålendenatur?Mennåvetviikkehvilkenelendighetog lidelsesomkankommeoverossvedåspisedem

2«Nå,Eva,laossderforholdeosstilbakeogikkespiseav dem,duogjeg,oglaossbeGudomågiossavfruktenfra livetstre»

3SlikholdtAdamogEvasegtilbakeogspisteikkeav dissefikenene

4MenAdambegynteåbetilGudogtrygleHamomågi hamavfruktenfraLivetstre,ogsaslik:«ÅGud,davibrøt dittbudidensjettetimenpåfredag,blevifratattden strålendenaturenvihadde,ogfortsatteikkeihagenetter vårovertredelseimerenntretimer.

5«MenomkveldenlotduosskommeutavdetGud,vi overtrådtemotdegiéntime,ogalledisseprøvelseneog sorgeneharrammetosstildennedag»

6«Ogdedagenesammenmeddenneførti-tredjedagen, forløsikkedenenetimendaviovertrådte!»

7«OGud,sepåossmedbarmhjertighet,oggjengjeldoss ikkeforvårovertredelseavdittbud,fordittåsyn»

8«Å,Gud,giossavfruktenfralivetstre,såvikanspise avdenogleve,ogikkevendeossomforåselidelseog andreproblemerpådennejorden,forduerGud»

9«Davibrøtdittbud,lotduosskommeutavhagenog sendteenkjerubforåvoktelivetstre,såviikkeskulleete avdetogleve,ogikkevitenoeommotløshetetteratvihar overtrådt.»

10«Mennå,Herre,se,viharholdtutalledissedageneog båretlidelser.Gjørdisseførtitredagenelikeverdigemed denenetimenviovertrådte»

KAPITTEL38

1EtterdissetingenekomGudsordtilAdamogsatilham: 2«Adam,nårdetgjelderfruktenavlivetstre,somduber om,viljegikkegidegdennå,mennårde5500åreneer fullførtDaviljeggidegavfruktenavlivetstre,ogduskal eteogleveevig,duogEvaogdinrettferdigeætt»

3«Mendisseførtitredagenekanikkegjøreoppforden timendubrøtmittbud.»

4«Adam,jeggadegåspiseavfikentreetsomdugjemte degiGåogspisavdet,duogEva»

5«Jegvilikkeavslådinbønn,ogjegvilhellerikkeskuffe ditthåpHoldderforuttiloppfyllelsenavpaktenjeg inngikkmeddeg»

6OgGudtrakksittordtilbakefraAdam.

KAPITTEL39

1SåvendteAdamtilbaketilEvaogsatilhenne:«Ståopp ogtadegenfiken,såskaljegtaenannenLaossgåtil hulenvår.»

2SåtokAdamogEvahversinfikenoggikkmothulen; tidenvaromtrentsolengikkned,ogtankenederesfikk demtilålengteetteråspiseavfrukten.

3MenAdamsatilEva:«Jegerreddforåspiseavdenne fikenenJegvetikkehvasomkankommeovermegav den.»

4SågråtAdamogstoogbaforGudogsa:«Mettminsult utenatjegtrengeråspisedennefikenenForhvagagner denmegetteratjegharspistden?Oghvaskaljegbeom ogbedegom,Gud,nårdenerborte?»

5Oghansaigjen:«Jegerreddforåspiseavdet,forjeg vetikkehvasomskalrammemeggjennomdet.»

KAPITTEL40

1GudsordkomtilAdamogsatilham:«Å,Adam,hvorfor haddeduikkedennefrykten,hellerikkedennefasten,eller dennebekymringenførduovertrådte?Oghvorforhadde duikkedennefryktenførduovertrådte?

2«Mendadukomforåbosettedegidettefremmede landet,kunneikkedindyrekroppværepåjordenuten jordiskmat,foråstyrkedenoggjenopprettedenskrefter» 3OgGudtrakksittordtilbakefraAdam.

KAPITTEL41

1SåtokAdamfikenenogladenpågullstavene,ogEva tokogsåfikenensinogladenpårøkelsen

2Oghverfikenveidelikemyesomenvannmelon,for fruktenihagenvarmyestørreennfruktenidettelandet

3MenAdamogEvableståendeogfastendehelenatten, helttilmorgenengrydde.

4Dasolenstoopp,holdtdepåmedbønnenesine,og AdamsatilEva,etteratdevarferdigemedåbe:

5«Eva,kom,laossgåtilhagensgrensemotsør,tilstedet hvorelvenrennerfraogdelersegifiredelerDervilvibe tilGudogbeHamomågiossådrikkeavlivetsvann»

6«ForGudharikkegittosslivetstre,såviikkeskalleve Derforvilvibehamomågiossavlivetsvannogslukke tørstenvårmeddet,hellerennmedetglassvannfradette landet.»

7DaEvahørtedisseordenefraAdam,samtykkethun;og dereistesegbeggeogkomtildensørligegrensenavhagen, vedbreddenavelvenetlitestykkefrahagen

8OgdestoogbaforHerren,ogbaHamomåsetildem denneenegangen,tilgidemogoppfyllederesbønn

9Etterdennebønnenfradembegge,begynteAdamåbe medsinrøstforGudogsa:

10«Herre,dajegvarihagenogsåvannetsomrantfrem underlivetstre,begjærteikkemitthjertedet,ogkroppen mintrengteikkeådrikkedetJegkjentehellerikketørst, forjeglevde,ogoverdetjegernå»

11«Forålevetrengtejegikkelivetsføde,ogjegdrakk hellerikkelivetsvann

12«Mennå,Gud,erjegdød;mittkjøttertørtavtørstGi megavlivetsvann,såjegkandrikkeavdetogleve.»

13«Idinnåde,Gud,frelsmegfradisseplageneog prøvelsene,ogførmegtiletannetlandenndette,hvisdu ikkelarmegboidinhage.»

KAPITTEL42

1SåkomGudsordtilAdamogsatilham:

2«OAdam,nårdetgjelderdetdusier:'Førmegtiletland hvordeterhvile',erdetikkeetannetlandenndette,men deterhimmelrikethvordetaleneerhvile

3«Mendukanikkekommeinnidennå,menførstetterat dindomeroverståttogfullbyrdet.»

4«Daviljegføredegopptilhimmelriket,degogdin rettferdigeætt,ogjegvilgidegogdemdenhvilenduber omnå.»

5«Ogomdusier:«Gimegavlivetsvann,såjegkan drikkeogleve»–detkanikkeskjeidag,menpåden dagenjegskalfarenedtilhelveteogbrytekobberportene ogknusejernrikene

6«Daviljegiminnådefrelsedinsjelogderettferdiges sjeler,forågidemhvileiminhage.Ogdetskalværenår verdensendekommer»

7«Ogigjen,hvaangårlivetsvanndusøker,skaldetikke gisdegidag,menpådendagenjegskalutgytemittblod overditthodeiGolgata-landet»

8«Formittblodskalværelivetsvannfordegpådentiden, ogikkebarefordeg,menforalledineetterkommeresom trorpåmeg,sådetskalværedemtilhvileforevig»

9HerrensaigjentilAdam:«Adam,daduvarihagen, rammetikkedisseprøvelsenedeg

10«Mensidenduharovertrådtmittbud,haralledisse lidelsenerammetdeg»

11.«Nåtrengerogsådittkjødmatogdrikke;drikkdaav detvannetsomrennerforbidegpåjordensoverflate»

12SåtrakkGudsittordtilbakefraAdam

13OgAdamogEvatilbaHerrenogvendtetilbakefra elvenmedvanntilhulenDetvarmiddag,ogdadekom nærmerehulen,sådeetstortbålvedden.

1AdamogEvablereddeogstodstilleOgAdamsatil Eva:«Hvaerdenildenvedhulenvår?Vigjøringentingi denforåforårsakedenneilden.»

2«Viharverkenbrødåbakeder,ellerkraftålagederVi vetikkehvordandenneildskalseut,ogvivethellerikke hvaviskalkalleden.»

3«MensidenGudsendtekjerubenmedetflammendeog lynendesverdihanshånd,ogavfryktfaltvinedogble somlik,harviikkesettmaken»

4«Mennå,Eva,se,detteerdensammeildensomvari kjerubenshånd,somGudharsendtforåvoktehulendervi bor»

5«Eva,deterfordiGudervredpåossogvildriveossbort fradet.»

6«ÅEva,viharigjenovertrådtHansbudidenhulen,slik atHansendtedenneildenforåbrennerundtdenoghindre ossiågåinniden.»

7«Hvisdettevirkeligerslik,Eva,hvorskalvidabo?Og hvorskalviflyktefraHerrensåsyn?Nårdetgjelderhagen, vilHanikkelaossbliiden,ogHanharfratattossdens goder;menHanharplassertossidennehulen,hvorvihar båretmørke,prøvelserogvanskeligheter,inntilvitilslutt fanttrøstder.»

8«MennåsomHanharførtossuttiletannetland,hvem vethvasomkanskjeder?Oghvemvetomikkemørketi detlandetkanværelangtstørreennmørketidettelandet?»

9«Hvemvethvasomkanskjeidetlandetomdageneller omnatten?Oghvemvetomdetvilværelangtellernært, Eva?HvorGudvilsetteoss,kanværelangtfrahagen,Eva! EllerhvorGudvilhindreossiåseHam,fordivihar overtrådtHansbud,ogfordiviharbedtHamtilenhver tid?»

10«Eva,hvisGudvilføreosstiletannetfremmedland enndette,hvorvifinnertrøst,mådetværeforålavåre sjelerdøogutslettevårtnavnfrajordensoverflate.»

11«Eva,hvisvierlengerfremmedgjortfrahagenogfra Gud,hvorskalvidafinneHamigjenogbeHamomågi ossgull,røkelse,myrraognoeavfruktenfrafikentreet?»

12«Hvorskalvifinneham,såhankantrøsteossforandre gang?Hvorskalvifinneham,såhankantenkepåossmed tankepådenpaktenhanharinngåttfoross?»

13SåsaikkeAdammerOgdefortsatteåse,hanogEva, mothulenogmotildensomblussetopprundtden 14MenildenkomfraSatan.Forhanhaddesamlettrærog tørtgress,oghaddebåretdetogbraktdettilhulen,og haddesattfyrpådetforåfortærehulenog–detsomvari den

15SlikatAdamogEvaskulleblietterlattisorg,oghan skulleavskjærederestillittilGudogfådemtilåfornekte Ham.

16MenvedGudsnådekunnehanikkebrennehulen,for Gudsendtesinengelrundthulenforåvoktedenmoten slikild,helttildensluknet

17OgdenneildenvarteframiddagtildaggryDetvarden førtifemtedagen.

KAPITTEL44

1LikevelstoAdamogEvaogsåpåilden,ogdekunne ikkekommenærhulenavfryktforilden

2OgSatanfortsatteåbringetrærogkastedempåilden, helttilflammenstegoppidethøyeogdekkethelehulen. Hantenkte,somhanselvhaddetenkt,åfortærehulenmed myeild.MenHerrensengelvoktetden.

3OglikevelkunnehanikkeforbanneSatanellerskade hammedord,fordihanikkehaddenoenmyndighetover ham,oghanbegyntehellerikkeågjøredetmedordfrasin egenmunn.

4Derforholdtengelenutmedham,utenåsietenesteondt ord,helttilGudsordkom,hansomsatilSatan:«Gåherfra! Engangførhardubedrattminetjenere,ogdennegangen søkerduåødeleggedem»

5«Vardetikkeforminnåde,villejeghautryddetdegog dinehærerfrajordenMenjegharhatttålmodighetmed deginntilverdensende»

6DaflyktetSatanfraHerrensåsyn.Menildenfortsatteå brennerundthulensomenkullbålheledagenDetvarden førtisjettedagenAdamogEvahaddebruktsidendekomut avhagen.

7OgdaAdamogEvasåatvarmenfraildenhaddeavkjølt segnoe,begyntedeågåmothulenforåkommeinniden, slikdepleide;mendekunneikkepågrunnavhetenfra ilden

8Dabegyntedebeggeågråteoverildensomskiltedem frahulen,ogsomkombrennendemotdem.Ogdeble redde

9DasaAdamtilEva:«Sedenneildensomvihardelioss: somtidligeregaetterfoross,menikkelengergjørdet,nå somviharoverskredetskapelsensgrenserogforandretvår tilstand,ogvårnaturerforandretMenildenerikke forandretisinnatur,oghellerikkeforandretfrasin skapelseDerforhardennåmaktoveross;ognårvi kommernærden,svirdenvårtkjøtt»

KAPITTEL45

1DareisteAdamsegogbatilGudogsa:«Se,denneilden harskiltossfrahulenduharbefaltossåboi;mennåkan viikkegåinniden»

2DahørteGudAdamogsendtehamsittord,somsa: 3«ÅAdam,sedenneilden!Hvorannerledesflammenog varmenerennherligheteneshageogdegodetingenei den!»

4«Daduvarunderminkontroll,gaalleskapningeretter fordeg;menetteratduharovertrådtmittbud,reiserdeseg alleoverdeg.»

5Gudsaigjentilham:«Se,Adam,hvordanSatanhar opphøyetdeg!Hanharfratattdegguddommenogen opphøyettilstandsommeg,ogharikkeholdtsittordtil deg;menertrossaltblittdinfiendeDeterhansomhar lagetdenneildensomhanhaddetilhensiktåbrennedeg ogEvai.»

6«Hvorfor,Adam,harhanikkeholdtsinavtalemeddeg, ikkeengangéndag,menharfratattdegdenærensomvar overdeg–dadugaetterforhansbefaling?»

7«Trordu,Adam,athanelsketdegdahaninngikkdenne avtalenmeddeg?Ellerathanelsketdegogønsketå opphøyedeg?»

8«Mennei,Adam,hangjordeikkealtdetteavkjærlighet tildeg;menhanønsketåføredegutavlysettilmørket,og fraenopphøyettilstandtilfornedrelse;fraherlighettil

DenførstebokenomAdamogEva fornedrelse;fragledetilsorg;ogfrahviletilfasteog besvimelse.»

9GudsaogsåtilAdam:«SedenneildensomSatanhar tentrundthulendin,sedetteunderetsomomgirdeg,ogvit atdenvilomsluttebådedegogdinættnårderelyttertil hansbefaling,athanvilplagederemedild,ogatdereskal farenedtilhelveteetteratdereerdøde»

10«Daskalderesebrenningenavhansild,somsåledes skalbrennerundtdereogderesættDereskalikkebli reddetfradenutenvedmittkomme,påsammemåtesom duikkenåkangåinnihulendinpågrunnavdenstore ildenrundtden,ikkeførmittordkommer,somskalbane veiforderedendagenminpaktbliroppfylt.»

11«Deteringenveifordegnååkommeherfratilhvile, ikkeførMittOrdkommer,hansomerMittOrdDavil Hanbaneveifordeg,ogduskalfåhvile.»SåkalteGud medSittOrdpåildensombrantrundthulen,sådendelte segopp,helttilAdamhaddegåttgjennomdenSådelte ildensegpåGudsbefaling,ogenveiblebanetforAdam.

12OgGudtrakksittordtilbakefraAdam

KAPITTEL46

1SåbegynteAdamogEvaigjenåkommeinnihulenOg dadekomtilveienmellombålet,blåsteSataninniilden somenvirvelvindoglagetetbrennendekullbålpåAdam ogEva,slikatkroppenederesblesvidd,ogkullbåletsved dem.

2OgfradenbrennendeildenropteAdamogEvahøytog sa:«Herre,frelsoss!Laossikkeblifortærtogplagetav dennebrennendeilden,ogkrevhellerikkeavossatvihar overtrådtdittbud»

3DasåGudpåkroppenederes,somSatanhaddefåttildtil åbrennepå,ogGudsendtesinengelsomstansetden brennendeildenMensåreneforblepåkroppenederes 4OgGudsatilAdam:«SeSatanskjærlighettildeg,han somlotsomomhangadegguddommenogstorheten;og se,hanbrennerdegmedildogsøkeråutryddedegfra jorden

5«Sedapåmeg,Adam!Jegskaptedeg,oghvormange gangerharjegfrelstdegfrahanshånd?Hvisikke,villehan ikkehaødelagtdeg?»

6GudsaigjentilEva:«Hvaerdethanlovetdegihagenda hansa:Nårderespiseravtreet,skaløynenederesåpnes, ogdereskalblisomguderogkjennegodtogondtMense, hanharbrentkroppenederesmedildoglattderesmake ildenssmak,forhagenssmak,ogharlattdereseildens brennendeildogdensondskapogdenmaktdenharover dere

7«Deresøyneharsettdetgodehanhartattfradere,og sanneligharhanåpnetderesøyneDereharsetthagendere varimedmeg,ogdereharogsåsettdetondesomer kommetoverderefraSatanMenGuddommenkanhan ikkegidere,oghankanhellerikkeoppfyllesittordtildere Nei,hanvarbittermotdereogderesætt,somskalkomme etterdere» 8OgGudtrakksittordtilbakefradem.

KAPITTEL47

1SåkomAdamogEvainnihulen,skjelvendeavilden somhaddesviddkroppenederesSåsaAdamtilEva:

2«Se,ildenharbrentvårtkjødidenneverden;men hvordanskaldetgånårvierdøde,ogSatanskalstraffe våresjeler?Erikkevårutfrielselangoglangtunna,med mindreGudkommeroginådemotossoppfyllersitt løfte?»

3SågikkAdamogEvainnihulenogtakketsegselvforå hakommetinnidenigjenFordetvariderestankeratde aldriskullegåinnidendadesåildenrundtden.

4Mendasolengikkned,brantildenfortsatt,ogden nærmetsegAdamogEvaihulen,slikatdeikkekunne soveidenEtteratsolenhaddegåttned,gikkdeutavden Dettevardenførtisjuendedagenetteratdekomutav hagen.

5AdamogEvakomsåundertoppenavåsenvedhagenfor åsove,slikdepleide

6OgdestoogbaGudomåtilgidemsyndenederes,også sovnetdeundertoppenavfjellet

7MenSatan,somhatetaltgodt,tenktemedsegselv:Siden GudharlovetAdamfrelsevedenpakt,ogatHanville befrihamfraalledevanskelighetenesomharrammetham –menikkeharlovetmegvedenpakt,ogikkevilbefri megframinevanskeligheter;nei,sidenHanharlovetham atHanskullelahamoghansættboidetriketjegengang vari–viljegdrepeAdam

8Jordenskalblikvittham,ogdenskaloverlatestilmeg alene,slikatnårhanerdød,skalhanikkehanoenætt igjentilåarveriketsomskalforblimittegetrikeGudvil datrengemeg,ogHanvilføremegtilbaketildetmed minehærer

KAPITTEL48

1EtterdettekalteSatanpåsinehærer,somallekomtil ham,ogsatilham:

2«Å,vårHerre,hvavildugjøre?»

3Hansadatildem:«DerevetatdenneAdam,somGud skapteavstøv,erhansomhartattvårtrike.Kom,laoss samleossogdrepeham,ellerkasteensteinpåhamogpå Eva,ogknusedemunderden»

4DaSatanshærerhørtedisseordene,komdetildendelen avfjelletderAdamogEvasov

5DatokSatanoghærenehansenstorstein,bredogjevn, utenlyte,ogtenktemedsegselv:«Omdetskullebliethull isteinen,ogdenskullefallepådem,kunnehulletisteinen kommeoverdem,ogslikvilledeslippeunnaogikkedø»

6Såsahantilhærensin:«Taoppdennesteinenogkast denflattoverdem,sådenikkerullerfrademtiletannet sted.Ognårdereharkastetden,flyktognølikke.»

7OgdegjordesomhanbefaltedemMendasteinenfalt nedfrafjelletoverAdamogEva,befalteGudatdenskulle blietslagsskuroverdem,somikkeskadetdemOgslik vardetetterGudsbefaling.

8Mendasteinenfalt,skalvhelejordenmedden,ogden blerystetavsteinensstørrelse

9Ogmensdetskalvogristet,våknetAdamogEvafra søvnenogbefantsegunderensteinsomlignetetskur Mendevissteikkehvordandetvar,fordadesovnet,var deunderhimmelenogikkeunderetskur,ogdadesådet, blederedde

10DasaAdamtilEva:«Hvorforharfjelletbøydseg,og jordenskjelvetogristetforvårskyld?Oghvorforhar denneklippenbredtsegoverosssomettelt?

11«HarGudtenktåplageossogstengeossinneidette fengselet?Ellervilhanlukkejordenoveross?»

12«Hanersintpåossfordivihargåttutavhulenuten hansordre,ogfordivihargjortdetavegenfrivilje,utenå rådføreossmedham,daviforlothulenogkomtildette stedet»

13DasaEva:«Hvisjordenvirkeligskalvforvårskyld,og denneklippendanneretteltoverosspågrunnavvår overtredelse,daveoss,Adam,forstraffenvårvilblilang

14«MenreisdereogbetilGudomålaossfåviteom dette,oghvadenneklippener,somerbreddutoveross somettelt»

15DareisteAdamsegogbatilHerrenomålahamfåvite omdennevanskeligesituasjonenOgAdamstoslikogba tilmorgenen

KAPITTEL49

1DakomGudsordogsa:

2«Adam,hvemrådetdegtilåkommetildettestedetdadu forlothulen?»

3OgAdamsatilGud:«Herre,vikomtildettestedetpå grunnavhetenfraildensomkomoverossinneihulen»

4DasaHerrenGudtilAdam:«Adam,dufrykterildens heteiénnatt,menhvordanskaldetgånårduborihelvete?

5«Menfryktikke,Adam,ogsiikkeiditthjerteatjeghar bredtutdenneklippensometteltoverdegforåplagedeg medden.»

6«DetkomfraSatan,somhaddelovetdegGuddommen ogmajestetenDeterhansomkastetneddenneklippenfor ådrepedegunderden,ogEvameddeg,ogdermedhindre degiålevepåjorden»

7«Menibarmhjertighetmeddeg,akkuratdaklippenfalt nedoverdeg,befaltejegdenådanneetteltoverdeg,og klippenunderdegåsenkesegned

8«Ogdettetegnet,Adam,skalskjemedmegnårjeg kommertiljorden:Satanskaloppreisejødefolketforå drepemegDeskalleggemegienklippeogforsegleen storsteinovermegJegskalbliidenklippenitredagerog trenetter.»

9«Menpådentredjedagskaljegoppstå,ogdetskalvære tilfrelsefordeg,Adam,ogfordinætt,atdetrorpåmeg Men,Adam,jegskalikkeføredegutfraunderdenne klippenførdetergåtttredagerogtrenetter»

10OgGudtrakksittordtilbakefraAdam

11MenAdamogEvableværendeunderklippenitre dagerogtrenetter,slikGudhaddesagttildem

12OgGudgjordeslikmeddemfordidehaddeforlatt hulensinogkommettildettesammestedetutenGuds befaling

13MenettertredagerogtrenetteråpnetGudklippenog førtedemutfraunderden.Kjøttetderesvartørt,ogøynene oghjertenederesvaruroligeavgråtogsorg

KAPITTEL50

1SågikkAdamogEvautogkominniSkattehulen,ogde stoderogbaheledagen,helttilkvelden

2Ogdetteskjeddeetterfemtidageretteratdehaddeforlatt hagen.

3MenAdamogEvareistesegigjenogbatilGudihulen helenatten,ogtrygletomnådefraHam

4Ogdadagengrydde,saAdamtilEva:«Kom,laossgå oggjørelittarbeidforkroppenevåre.»

5Sågikkdeutavhulenogkomtildennordligegrensenav hagen,ogdeletteetternoeådekkekroppenesinemed. Mendefantingenting,ogdevissteikkehvordandeskulle gjørearbeidetLikevelvarkroppenederesflekkete,ogde varmålløseavkuldeogvarme

6SåreisteAdamsegogbaGudomåvisehamnoesom kunnedekkekroppenederesmed

7DakomGudsOrdogsatilham:«Adam,tameddegEva ogkomtilhavetsstrand,hvordufastetførDerskaldu finnesaueskinn,hviskjøttblefortærtavløver,oghvis skinnbleliggendeigjen.Tademoglagklærtildere,ogkle dereidem»

KAPITTEL51

1DaAdamhørtedisseordenefraGud,tokhanEvamed segogflyttetsegfradennordligeendenavhagentilden sørligeendenavden,tilelvenmedvann,derdeengang fastet

2Menmensdegikkpåveien,ogførdekomditstedet, haddeSatan,denonde,hørtGudsordtaletilAdam angåendehanstildekking

3Detgjordehamsorg,oghanskyndtesegtilstedetder saueskinnenevar,meddenhensiktåtademogkastedemi havet,elleråbrennedemmedild,slikatAdamogEva ikkeskullefinnedem.

4Menidethanskulletilåtadem,komGudsordfra himmelenogbandthamfastvedsidenavskinneneinntil AdamogEvakomnærham.Mendadenærmetsegham, bledereddeforhamogforhansgrusommeblikk

5DakomGudsordtilAdamogEvaogsatildem:«Dette erhansomvarskjultislangen,ogsomforførtedereog kleddavderelysetsogherlighetenskledningsomderevar i

6«Detteerhansomlovetderemajestetog guddommelighetHvorerdadenskjønnhetensomhvilte påham?Hvorerhansguddommelighet?Hvorerhanslys? Hvorerdenherlighetensomhviltepåham?

7«Nåerhansskikkelseavskyelig;hanerblittavskyelig blantengler;oghanerblittkaltSatan

8«OAdam,hanønsketåtafradegdettejordiske klesplaggetavsaueskinnogødeleggedet,ogikkeladeg blidekketmeddet»

9«Hvaerdahansskjønnhet,sidendufulgteham?Oghva harduvunnetvedålyttetilham?Sehansondegjerninger ogsepåmeg,påmeg,dinSkaper,ogpådegode gjerningenejeggjørdeg

10«Se,jegbandthamhelttildukomogsåhamogsåhans svakhet,athanikkehaddenoenkraftigjen»

11OgGudløstehamfralenkenehans.

KAPITTEL52

1EtterdettesaikkeAdamogEvamer,mengråtforGud pågrunnavskapelsensinogpågrunnavkroppenesine somtrengteetjordiskklede

2DasaAdamtilEva:«Eva,detteerdyrehudensomvi skaldekkesmed.Mennårvihartattdenpåoss,se,daskal etdødstegnkommeoveross,ettersomeierneavdisse

DenførstebokenomAdamogEva

skinneneerdødeogharvisnetbortSlikskalogsåvidøog forgå.»

3SåtokAdamogEvaskinneneoggikktilbaketil Skattehulen;ogdadevarinneiden,stodeogbasomde pleide.

4Ogdetenktepåhvordandekunnelageklæravdisse skinnene,fordehaddeingenevnertildet

5SåsendteGudsinengeltildemforåvisedemhvordan deskullegjøredetOgengelensatilAdam:«Gåutoghent noenpalmetorner»SågikkAdamutoghentetnoen,slik engelenhaddebefaltham

6Engelenbegynteåsyutskinneneforandem,slikengjør nårenkjortelsyr.Hantoktorneneogstakkdeminni skinneneforanøynenederes

7EngelenreistesegdaigjenogbaGudomattornenei skinneneskulleskjules,slikatdeliksomkunnesysmedén tråd

8Ogslikskjeddedet,etterGudsbefaling;debleklærfor AdamogEva,ogHankleddedemmeddem.

9Fradentidavvarkroppenesnakenhetskjultfor hverandresøyne

10Ogdetteskjeddevedsluttenavdenfemtiførstedagen.

11DaAdamsogEvaskroppervardekket,stodeogba,og søkteHerrensnådeogtilgivelse,ogtakketHamforatHan haddevistdemnådeogdekketderesnakenhet.Ogdeholdt ikkeoppmedåbeheledennatten

12Damorensåstegoppvedsoloppgang,badebønnene sineettersinvane;oggikkderetterutavhulen.

13OgAdamsatilEva:«Sidenviikkevethvasomervest fordennehulen,laossgåutogsedenidag»Såkomdeut ogdromotdenvestligegrensen.

KAPITTEL53

1DevarikkelangtfrahulendaSatankommotdemog gjemtesegmellomdemoghuleniformavtoglupske løversomhaddeværtutenmatitredager.Dekommot AdamogEva,somforåknusedemogfortæredem

2SågråtAdamogEvaogbaGudomåfrelsedemfra deresgrep.

3DakomGudsordtildem,ogdetdrevløvenebortfra dem

4OgGudsatilAdam:«Adam,hvasøkerduved vestgrensen?Hvorforharduavegenfriviljeforlatt østgrensen,derdubodde?»

5«Vendnåtilbaketilhulendinogbliiden,såSatanikke bedrardegellerfårsinplanutrettetmotdeg»

6«Foridennevestligegrensen,Adam,skaldetgåfradeg enættsomskalfylledenopp,ogsomskalbesmitteseg medsinesynderogmedågietterforSatansbefalingerog vedåfølgehansgjerninger»

7«Derforviljegføreflomoverdemogskylleoverdem alleMenjegvilutfriderettferdigesomerigjenblantdem Jegvilføredemtiletlandlangtborte,ogdetlandetdubor inå,skalliggeødeogutenénenesteinnbygger»

8EtteratGudhaddetaltdettetildem,drodetilbaketil Skattehulen.Menkjøttetderesvartørt,ogkreftenederes sviktetavfasteogbønn,ogavsorgendefølteoveråha syndetmotGud

KAPITTEL54

1SåstoAdamogEvaoppihulenogbahelenattentil morgenengrydde.Ogdasolenstoopp,gikkdebeggeutav hulen;hodenederesvandretavsorgenstyngde,ogde vissteikkehvordegikk

2OgdegikksliktilhagenssørligegrenseOgdebegynteå gåoppoverdengrenseninntildekomtildenøstlige grensen,bortenforhvilkendetikkevarnoemerrom 3Ogkjerubensomvoktethagen,stovedvestportenog voktetdenmotAdamogEva,foratdeikkeplutseligskulle kommeinnihagenOgkjerubensnuddeseg,somomhan villedrepedem,isamsvarmeddenbefalingenGudhadde gittham

4DaAdamogEvakomtilhagensøstligegrense–isine hjertertenktedeatkjerubenikkesåpå–mensdestoved portensomomdevillegåinn,komplutseligkjerubenmed etglitrendeildsverdihåndenOgdahansådem,gikkhan utforådrepedem.ForhanvarreddforatGudskulle ødeleggehamhvisdegikkinnihagenutenhansordre 5OgkjerubenssverdsyntesåflammelangtborteMenda hanløftetdetoverAdamogEva,flammetdetikkeopp.

6DerfortenktekjerubenatGudhaddevelviljemotdem, oghanførtedemtilbaketilhagenOgkjerubenstoderog undretseg.

7Hankunneikkestigeopptilhimmelenforåforsikreseg omGudsbefalingomatdeskullekommeinnihagen; derforblehanståendevedsidenavdem,uteavstandtilå skillesfradem;forhanvarreddforatdeskullekommeinn ihagenutentillatelsefraGud,somdavilleødeleggeham 8DaAdamogEvasåkjerubenkommemotdemmedet flammendesverdihånden,faltdenedpåsineansikterav fryktogvarsomdøde

9Pådentidenskalvhimmelenogjorden,ogandre kjeruberstegnedfrahimmelentilkjerubensomvoktet hagen,ogdesåhamforbløffetogtaus

10SåkomandreenglernednærdetstedetderAdamog EvavarDevardeltmellomgledeogsorg

11Devarglade,fordidetroddeatGudvarvelvilliginnstilt motAdam,ogønsketathanskullevendetilbaketilhagen; ogønsketågihamtilbakedengledenhanengangnøt 12MendesørgetoverAdam,fordihanfaltsomendød mann,hanogEva;ogdesaisinetanker:«Adamerikke dødpådettestedet,menGudhardreptham,fordihankom tildettestedetogønsketåkommeinnihagenutenhans tillatelse.»

KAPITTEL55

1GudsordkomtilAdamogEvaogoppreistedemfra deresdødetilstandogsatildem:«Hvorforkomdereopp hit?Dr.,derehartenktågåinnihagensomjegførtedere utfra?Detkanikkeskjeidag,menførstnårpaktenjeghar inngåttmeddereeroppfylt»

2DaAdamhørteGudsordogenglenesflagren,somhan ikkeså,menbarehørtelydenavmedørenesine,gråthan ogEvaogsatilenglene:

3«Ånder,somventerpåGud,sepåmegogpåatjegikke kansedere!Fordajegvarimintidligerestrålendenatur, kunnejegsedere.Jegsanglovsangerslikderegjør,og mitthjertevarlangtoverdere»

4«Mennå,dajegharovertrådt,erdenstrålendenaturen borteframeg,ogjegerkommettildenneelendige tilstandenOgnåerjegkommettildette,atjegikkekanse deg,ogdutjenermegikkeslikdupleide.Forjegerblitttil dyrekjøtt.»

5«Mennå,Gudsengler,beGudsammenmedmegomå føremegtilbaketildetjegvarfør,omåreddemegfra denneelendighetogfjerneframegdødsdommenhanavsa overmeg,fordijeghaddesyndetmotham»

6Daenglenehørtedisseordene,sørgetdealleoverham, ogdeforbannetSatan,somhaddeforførtAdam,helttilhan komfrahagentilelendighet,fralivtildød,frafredtil trengsel,ogfragledetiletfremmedland.

7EnglenesadatilAdam:«DulyttettilSatanogforlot Gudsord,somskaptedeg,ogdutroddeatSatanville oppfyllealthanhaddelovetdeg.

8«Mennå,Adam,vilvikunngjørefordeghvasomkom overossgjennomhamførhanfaltfrahimmelen»

9«Hansamlethærenesineogbedrogdemvedålovedem etstortkongerike,enguddommelignatur;oghangadem andreløfter»

10«Hanshærskarertroddeathansordvarsant,sådega etterforhamogfornektetGudsære»

11«Hansendtesåbudetterossihenholdtilordrenvi skullefølge–åkommeunderhanskommandooglyttetil hansfåfengteløfteMenvivilleikke,ogvifulgteikke hansråd»

12«EtterathanhaddekjempetmotGudoghandletfremad motHam,samlethansinehærerogførtekrigmotossOg hvisdetikkehaddeværtforGudsstyrkesomvarmedoss, kunneviikkehaseiretmothamogkastethamnedfra himmelen»

13«Mendahanfaltfraoss,bledetstorgledeihimmelen fordihanvarfartnedfraoss.Forhaddehanblitti himmelen,villeingenting,ikkeengangenengel,hablitt igjeniden

14«MenGudisinbarmhjertighetdrevhambortfraosstil dennemørkejord;forhanvarblittmørketselvogen verkeravurettferdighet»

15«Oghanharfortsatt,Adam,åførekrigmotdeg,helttil hanforførtedegogfikkdegutavhagen,tildette fremmedelandet,hvoralledisseprøvelseneharkommet overdeg.Ogdøden,somGudførteoverham,harhanogså førtoverdeg,Adam,fordiduadlødhamogovertrådtemot Gud»

16DafrydetenglenesegogpristeGud,ogbaHamom ikkeåødeleggeAdamdennegangen,fordihanhadde forsøktåkommeinnihagen;menåbæreovermedham inntilløftetvaroppfylt;ogåhjelpehamidenneverden inntilhanvarfrifraSatanshånd

KAPITTEL56

1SåkomGudsordtilAdamogsatilham:

2«OAdam,sepågledenshageogpådenneslitetsjord,og seenglenesomerihagen–somerfullavdem,ogsedeg selvalenepådennejorden,medSatansomduadlød.»

3«Menhvisduhaddeunderordnetdegogværtlydigmot megogholdtmittord,villeduværemedmineenglerimin hage.»

4«MendaduovertrådteoglyttettilSatan,bleduhans gjestblanthansengler,somerfulleavondskap;ogdukom tildennejorden,sombærerfremtornerogtistlerfordeg»

5«OAdam,behamsombedrogdeg,omågidegden guddommeligenaturenhanlovetdeg,elleromålageen hagefordegslikjeghaddelagetfordeg,elleromåfylle degmeddensammestrålendenaturensomjeghaddefylt degmed.»

6«Behamomåskapedegenkropplikdenjegskaptedeg, elleromågidegenhviledagslikjeggadeg;elleromå skapeenfornuftigsjelideg,slikjegskaptefordeg;eller omåflyttedegherfratilenannenjordenndennejegga deg.Men,Adam,hanvilikkeoppfylleenenestetingav dethansatildeg»

7«Bekjenndamingunstmotdegogminbarmhjertighet motdeg,minskapning,atjegikkehargjengjeldtdegfor dinovertredelsemotmeg,meniminmedlidenhetmeddeg harjeglovetdegatvedsluttenavdestorefemogenhalv dagviljegkommeogfrelsedeg.»

8SåsaGudigjentilAdamogEva:«Reisdere,gåned herfra,såikkekjerubenmedetildsverdisinhåndskal ødeleggedere.»

9MenAdamshjertebletrøstetavGudsordtilham,oghan tilbaforHam

10OgGudbefaltesineengleråeskortereAdamogEvatil hulenmedglede,istedetforfryktensomhaddekommet overdem

11SåtokengleneoppAdamogEvaogførtedemnedfra fjelletvedhagenmedsangerogsalmer,helttildeførte demtilhulenDerbegynteengleneåtrøsteogstyrkedem, ogsådrodefrademtilhimmelen,tilSkaperenderes,som haddesendtdem

12MenetteratenglenehaddeforlattAdamogEva,kom Satan,medskamfulltansikt,ogstiltesegvedinngangentil hulenderAdamogEvavarHanroptedatilAdamogsa: «ÅAdam,kom,lamegtaletildeg!»

13SåkomAdamutavhulen,identroathanvarenav Gudsenglersomvarkommetforågihametgodtråd

KAPITTEL57

1MendaAdamkomutogsåhansgrufulleskikkelse,ble hanreddforhamogsatilham:«Hvemerdu?»

2DasvarteSatanogsatilham:«Deterjegsomgjemte megislangen,ogsomtaltetilEvaogforførtehenneinntil hunlyttettilminbefaling.Jegerdensomsendtehenne, vedminelistigeord,foråforføredeg,inntilduoghun spisteavtreetsfrukt,ogderekombortfraGudsbefaling.»

3MendaAdamhørtedisseordenefraham,sahantilham: «Kandulageenhageformeg,sliksomGudskaptefor meg?Ellerkanduklemegidensammestrålendenaturen somGudhaddekleddmegi?

4«Hvorerdenguddommeligenaturendulovetågimeg? Hvorerdenvakretalenduholdtmedossibegynnelsen,da vivarihagen?»

5DasaSatantilAdam:«Trorduatnårjeghartalttilnoen omnoe,viljegnoengangbringedettilhamelleroppfylle mittord?IkkeslikForjegselvharaldriengangtenktpåå fådetjegbaom

6«Derforfaltjeg,ogjeglotdegfalleveddetjegselvfalt for;ogmeddegfallerogsådensomtarimotmittråd»

7«Mennå,Adam,pågrunnavdittfallerduundermitt herredømme,ogjegerkongeoverdeg,fordiduharlyttet tilmegogharovertrådtdinGudDetskalikkeværenoen utfrielseframinehenderførdendagendinGudharlovet deg.»

8Hansaigjen:«SidenviikkevethvilkendagdinGudhar avtaltmeddeg,oghellerikkehvilkentimeduskalbli utfridd,vilviderforførekrigogmordmotdegogdinætt etterdeg

9«Detteervårviljeogvårtvelbehagatviikkeskallaén enestemenneskesønnarvevåreordenerihimmelen»

10«Fornårdetgjeldervårbolig,Adam,såerdeni brennendeild,ogviskalikkeholdeoppmedvårondskap, ikkeendagellerentimeOgjeg,Adam,skalsåildover degnårdukommerinnihulenforåboder»

11DaAdamhørtedisseordene,gråthanogsørget,ogsa tilEva:«Hørhvahansa!Hanvilikkeoppfyllenoeavdet hansatildegihagenBlehanvirkeligkongeoveross?»

12«MenviskalbeGud,somskapteoss,omåfrelseoss frahanshender»

KAPITTEL58

1DarakteAdamogEvauthendenetilGudogbaog trygletHamomådriveSatanbortfradem;atHanikke måttegjøredemvoldogikketvingedemtilåfornekteGud

2DasendteGudstrakssinengeltildem,oghandrevSatan bortfradem.Detteskjeddevedsolnedgang,denfemtitredjedagenetteratdehaddekommetutavhagen

3SågikkAdamogEvainnihulen,ogdereistesegog vendteansiktenemotjordenforåbetilGud.

4Menførdeba,saAdamtilEva:«Se,duharsetthvilke fristelsersomharrammetossidettelandetKom,laoss reiseossogbeGudomåtilgiosssyndeneviharbegått;og vikommerikkeutførsluttenavdagenlikeførden førtiendeOghvisvidørher,vilHanfrelseoss»

5DareisteAdamogEvasegogbønnfaltGudsammen.

6Slikbledeværendeihulenogba;dekomikkeutavden, verkennattellerdag,førbønnenederesstegoppfra munnenderessomenildflamme.

KAPITTEL59

1MenSatan,hansomhateraltgodt,lotdemikkeavslutte bønnenesineForhankaltepåsinehærskarer,ogdekom, allesammen.Hansadatildem:«SidenAdamogEva,som viforførte,harblittenigeomåbetilGudnattogdag,ogå trygleHamomåfrelsedem,ogsidendeikkevilkommeut avhulenførsluttenavdenførtiendedagen

2«Ogsidendevilfortsettesinebønnerslikdebeggehar blittenigeomågjøre,atHanvilbefridemfravårehender ogføredemtilbaketilderestidligeretilstand,sehvavi skalgjøremeddem»Oghanshærskarersatilham:«Din ermakt,OvårHerre,tilågjøredetduvil»

3DatokSatan,storiondskap,sinehærerogkominni hulenidentrettiendenattenavførtidagerogén;oghanslo AdamogEva,helttilhanlotdemdø.

4SåkomGudsordtilAdamogEva,somoppreistedem fralidelsen,ogGudsatilAdam:«Værsterk,ogfryktikke forhamsomnettoppharkommettildeg.»

5MenAdamgråtogsa:«Hvorvardu,minGud,sidende skulleslåmegmedslikeslag,ogatdennelidelsenskulle kommeoveross,overmegogoverEva,dintjenerinne?»

6DasaGudtilham:«Adam,se,hanerherreogmester overaltduhar,hansomsaathanvillegideg guddommelighetHvorerdennekjærlighetentildeg?Og hvorergavenhanlovet?»

7«Forénganghardetbehagetham,Adam,åkommetil deg,åtrøstedegogstyrkedegogågledesegmeddegogå sendesinehærerforåvoktedeg,fordiduharlyttettilham oghargittetterforhansrådogharovertrådtmittbud,men harfulgthansbefaling?»

8DagråtAdamforHerrenogsa:«Herre,fordijeghar overtrådtlitt,ogduharplagetmegsårefordetJegberdeg omåfrelsemegfrahanshender,ellersmåduha medlidenhetmedmegogtaminsjelutavkroppenminnåi dettefremmedelandet»

9SåsaGudtilAdam:«Omdetbarehaddeværtdenne sukkingenogbønnenfør,førduhaddeovertrådt!Daville duhafåtthvilefradentrengselendunåeri»

10MenGudhaddetålmodighetmedAdamoglothamog Evabliihuleninntildeførtidagenevarfullført.

11MennårdetgjaldtAdamogEva,visnetderesstyrkeog kjøttavfasteogbønn,avsultogtørst;fordehaddeikke smaktverkenmatellerdrikkesidendeforlothagen;og kroppensfunksjonervarennåikkeiorden;ogdehadde ingenstyrkeigjentilåfortsetteibønnavsult,førslutten avnestedag,denførtiende.Dehaddefaltnedihulen;men detsomslapputavmunnenderes,varbarelovsang

KAPITTEL60

1PådenåttiniendedagenkomSatantilhulen,kleddien lysendekappeogomgittavetskinnendebelte.

2Ihendenehanshaddehanenlysstav,oghanså forferdeligut,menansiktethansvarbehagelig,ogtalen hansvarsøt.

3HanforvandletsegdermedforåbedraAdamogEvaog fådemutavhulenførdehaddefullførtdeførtidagene

4Forhansavedsegselv:«Nårdehaddefullførtførti dagersfasteogbønn,villeGudføredemtilbaketilderes tidligeretilstandMenhvishanikkegjordedet,villehan fortsattværenådigmotdem.Ogselvomhanikkeviste dembarmhjertighet,villehanlikevelgidemnoefrahagen tiltrøst,sliksomtogangerfør»

5SåkomSatannærhulenidettevakreutseendetogsa: 6«Adam,reisdere,ståopp,duogEva,ogblimedmegtil etgodtland,ogfryktikke!Jegeravkjøttogblod,som dere,ogibegynnelsenvarjegenskapningsomGud skapte»

7«OgdetskjeddedaHanskaptemeg,atHansattemegi enhageinord,vedverdensgrense.»

8«OgHansatilmeg:«Bliher!»Ogjegblederisamsvar medHansOrd,ogjegbrøtikkeHansbud

9«SålotHanensøvnkommeovermeg,ogHanførtedeg, Adam,utavminside,menlotdegikkeblihosmeg»

10«MenGudtokdegisinguddommeligehåndogsatte degienhagemotøst»

11«Dasørgetjegoverdeg,fordiGudhaddetattdegbort framinside,menikkelattdegblihosmeg.»

12«MenGudsatilmeg:«SørgikkepågrunnavAdam, somjegførtebortfradinside;ingenskadeskalramme ham»

13«Fornåharjegførtfremenhjelperfrahanssidesom passerham,ogjeghargledethamvedågjøredet.»

14DasaSatanigjen:«Jegvissteikkehvordandetvardere idennehulen,oghellerikkenoeomdenneprøvelsensom harrammetdere,førGudsatilmeg:Se,Adamhar overtrådt,hansomjeghaddetattfradinside,ogogsåEva, somjeghaddetattfrahanssideJeghardrevetdemutav hagenJegharlattdemboietlandmedsorgogelendighet, fordideovertrådtemotmegogharlyttettilSatanOgse, delidertildennedag,denåttiende.»

15«Gudsatilmeg:«Ståopp,gåtildemogfådemtilå kommetildittsted,oglaikkeSatankommenærdemog plagedem.Fordeernåistorelendighetogligger hjelpeløseavsult»

16«Hansavideretilmeg:«Nårduhartattdemtildeg,gi demåspiseavfruktenfraLivetstreoggidemådrikkeav fredensvannKledemietlysetsklædebonoggjenopprett derestidligerenådetilstandLademikkeliggeielendighet, fordekomfradeg.Mensørgikkeoverdem,ogangrikke pådetsomharkommetoverdem»

17«Mendajeghørtedette,blejegleimeg,ogmitthjerte kunneikketåledetfordinskyld,mittbarn.»

18«MenAdam,dajeghørtenavnetSatan,blejegredd,og jegsatilmegselv:Jegvilikkekommeut,forathanikke skalfangemeg,slikhangjordemedminebarn,Adamog Eva»

19«Ogjegsa:«Gud,nårjeggårtilminebarn,skalSatan møtemegpåveienogførekrigmotmeg,slikhangjorde motdem»

20«Gudsatilmeg:Fryktikke!Nårdufinnerham,skaldu slåhammedstavenduharihåndendin.Værikkereddfor ham,fordueravgammelrang,oghanskalikkefå overhåndoverdeg»

21«Dasajeg:«Herre,jegergammelogkanikkegå.Send dineengleroghentedem»

22«MenGudsatilmeg:«Englerersanneligikkesomdem, ogdevilikkegåmedpååkommemeddem.Menjeghar utvalgtdeg,fordideerdinættogsomdeg,ogjegvillytte tildetdusier»

23«Gudsavideretilmeg:«Hvisduikkeharstyrketilågå, viljegsendeenskysombærerdegoglanderdegved inngangentilhulenderesSåvilskyenvendetilbakeog forlatedegder.»

24«Oghvisdeblirmeddeg,viljegsendeenskysom bærerdegogdem.»

25«Såbefaltehanensky,ogdenbarmegoppogførte megtildeg;ogsåvendtedentilbake»

26«Ognå,minebarn,AdamogEva,sepåminegråhårog minsvaketilstand,ogpåatjegkommerfradetfjerne stedetKom,kommedmeg,tilethvilested!»

27SåbegyntehanågråteoghulkeforanAdamogEva,og tårenehansstrømmetnedoverjordensomvann

28OgdaAdamogEvaløftetblikketogsåskjeggethans oghørtehanssøtetale,myknetdereshjerterforham;de lyttettilham,fordetroddehanvarsannferdig

29Ogdetsyntesdematdevirkeligvarhansetterkommere, dadesåatansiktethanslignetderes,ogdestoltepåham.

KAPITTEL61

1SåtokhanAdamogEvaihåndenogbegynteåføredem utavhulen.

2Mendadehaddekommetetlitestykkeutavdet,visste GudatSatanhaddeovervunnetdem,ogathanhaddeført demutførdeførtidagenevaromme,foråføredemtilet fjerntstedogødeleggedem.

3DakomHerrenGudsordigjenogforbannetSatanog drevhambortfradem

4OgGudbegynteåtaletilAdamogEvaogsatildem: «Hvafikkderetilåkommeutavhulen,tildettestedet?»

5DasaAdamtilGud:«Skapteduetmenneskeføross? Fordavivarihulen,komdetplutseligengodgammel manntilossogsatiloss:«JegeretsendebudfraGudtil dere,foråførederetilbaketilethvilested.»

6«Ogvitrodde,Gud,athanvaretsendebudfraDeg,ogvi droutmedham,ogvivissteikkehvorviskulledramed ham.»

7SåsaGudtilAdam:«Se,deterdenondekunstensfar, somførtedegogEvautavLysteneshageOgnå,sannelig, dahansåatduogEvabeggeforenetsegifasteogbønn, ogatdereikkekomutavhulenførdeførtidagenevar omme,ønskethanågjørederesplanforgjeves,åbryte deresgjensidigebånd,åavskjærealthåpfradereogå drivederetiletstedhvorhankunneødeleggedere 8«Fordihanikkekunnegjørenoemotdeg,medmindre hanvistesegidinlikhet.»

9«Derforkomhantildegmedetansiktsomditteget,og begynteågidegtegnsomomdeallevarsanne

10«Meniminbarmhjertighetogidenvelviljejegviste deg,tillotjeghamikkeåødeleggedeg,menjegdrevham bortfradeg»

11«Nå,derfor,Adam,taEvaogvendtilbaketilhulendin, ogbliidentilmorgenenpådenførtiendedagenOgnår derekommerut,gåmothagensøstport»

12SåtilbaAdamogEvaGudogpristeogvelsignetHam fordenutfrielsensomhaddekommettildemfraHamOg devendtetilbaketilhulenDetteskjeddevedkveldenpå dentrettiniendedagen.

13DareisteAdamogEvasegogbamedstorivertilGud omåblifrelstfrasinmangelpåstyrke,forderesstyrke haddeforlattdempågrunnavsult,tørstogbønn.Mende våkethelenattenogba,helttilmorgenen

14DasaAdamtilEva:«Ståopp,laossgåmotdenøstlige portentilhagen,slikGudsatiloss.»

15Ogdebasinebønner,slikdepleideågjørehverdag,og degikkutavhulenforåkommenærmeredenøstlige portentilhagen

16DareisteAdamogEvasegogba,ogtrygletGudomå styrkedemogsendedemnoeåmettesultenderes

17Mendadehaddeavsluttetbønnenesine,bledeværende derdevarpågrunnavsviktendekrefter

18DakomGudsOrdigjenogsatildem:«Adam,ståopp, gåoghenthittofikener»

19SåstoAdamogEvaoppoggikkinntildekomnær hulen.

KAPITTEL62

1MenSatandenondevarmisunneligpågrunnavden trøstenGudhaddegittdem

2Såhindrethandemoggikkinnihulenogtokdeto fikeneneogbegravdedemutenforhulen,slikatAdamog EvaikkeskullefinnedemHanhaddeogsåitankeneå ødeleggedem.

3MenvedGudsnåde,såsnartdetofikenenevarijorden, forkastetGudSatansrådangåendedem;oggjordedemtil tofrukttrærsomskyggetoverhulenForSatanhadde begravddempåøstsidenavden.

4Dadetotrærnehaddevokstoppogvardekketavfrukt, sørgetogsørgetSatanogsa:«Detvarbedreåhalatt fikeneneværesomdevarFornåhardeblitttiltofrukttrær somAdamskalspiseavallesinelevedagerEttersomjeg haddeitankenedajegbegravdedem,åødeleggedem fullstendigoggjemmedemforevig»

5«MenGudharomgjortmittråd,oghanvilikkeatdenne helligefruktenskalgåtilgrunne,oghanhargjortmin hensiktklarogharforkastetdetrådetjeghaddegittmot hanstjenere»

6DagikkSatanskamfullbort,fordihanikkehaddefullført planensin

KAPITTEL63

1MendaAdamogEvakomnærmerehulen,sådeto fikentrærdekketavfruktsomoverskyggethulen.

2DasaAdamtilEva:«Detsynesmegatvihargåttossvill Nårvokstedissetotrærneher?Detsynesmegatfienden ønskeråvilledeoss.Sierduatdetfinnesenannenhulei jordenenndenne?

3«MenEva,laossgåinnihulenogfinnedetofikenenei den.Fordetteervårhule,hvorvivar.Menhvisviikke finnerdetofikeneneiden,kandetikkeværevårhule»

4Sågikkdeinnihulenogsåinnidefirehjørnene,men fantikkedetofikenene.

5OgAdamgråtogsatilEva:«Harvikommettilenfeil hule,Eva?Detsynesmegatdissetofikentrærneerdeto fikenenesomvarihulen.»OgEvasa:«Jegformindelvet ikke»

6DareisteAdamseg,baogsa:«Gud,dubefalteosså kommetilbaketilhulen,tadetofikeneneogderettervende tilbaketildeg

7«MennåharviikkefunnetdemGud,hardutattdemog sådddissetotrærne,ellerharvigåttossvillijorden,eller harfiendenbedrattoss?Hvisdetersant,såGud,åpenbar forosshemmelighetenbakdissetotrærneogdeto fikenene.»

8DakomGudsordtilAdamogsatilham:«Adam,dajeg sendtedegforåhentefikenene,gikkSatanforandegtil hulen,tokfikeneneogbegravdedemutenfor,østforhulen, identroathanskulleødeleggedem,oghansåddedem ikkemedgodhensikt

9«Ikkebareforhansskyldvokstedissetrærneoppmeden gang,menjegforbarmetmegoverdegogbefaltedemå vokseOgdevoksteopptiltostoretrær,slikatduskalbli overskyggetavgrenenederesogfinnehvile,ogslikatjeg lardegseminmaktogmineunderfullegjerninger»

10«OgogsåforåvisedereSatansondskapoghansonde gjerninger,forheltsidenderekomutavhagen,harhan ikkesluttet,nei,ikkeéndag,åskadedereMenjeghar ikkegitthammaktoverdere.»

11OgGudsa:«Franåav,Adam,gleddegovertrærne,du ogEva,oghvildegunderdemnårdereertrette.Menspis ikkeavfruktenderes,ogkomikkenærdem»

12DagråtAdamogsa:«Gud,vildudrepeossigjen,eller vildudriveossbortfradittåsynogutryddelivetvårtfra jordensoverflate?

13«ÅGud,jegberdeg,hvisduvetatdeterentendød ellernoeannetondtidissetrærne,sliksomførstegang,så rykkdemoppfranærhetenavhulenvårogvisnedem;og laossdøavhete,sultogtørst»

14«Forvivetatdineunderfullegjerninger,Gud,erstore, ogatduveddinkraftkanfåéntingfremavenannen,uten atnoenvildet.Fordinkraftkangjøresteinertiltrærog trærtilsteiner»

KAPITTEL64

1GudsåpåAdamoghanssinnsstyrke,hansevnetilåtåle sult,tørstoghete.Hanforvandletdetofikentrærnetilto fikener,slikdevaribegynnelsenSåsahantilAdamog Eva:«Hveravderekantaénfiken»Ogdetokdem,slik Herrenhaddebefaltdem.

2Oghansatildem:«Gåinnihulenogspisfikeneneog mettsulten,sådereikkedør»

3Sågikkdeinnihulen,slikGudhaddebefaltdem, omtrentdasolengikknedOgAdamogEvareistesegog bavedsolnedgang

4Såsattedesegnedforåspisefikenene,mendevisste ikkehvordandeskullespisedem,fordevarikkevanttilå spisejordiskmatDefryktetogsåathvisdespiste,skulle magenderesblityngetogkjøttetderestykt,oghjertene deresskullebegynneålikejordiskmat

5Menmensdesattslik,sendteGudsinengeltildem,i medlidenhetmeddem,foratdeikkeskulleomkommeav sultogtørst

6OgengelensatilAdamogEva:«Gudsiertildereatdere ikkeharstyrketilåfastetildøden.Spisderforogstyrk kroppenederes,fordereernådyrekjøttsomikkekan overleveutenmatogdrikke»

7SåtokAdamogEvafikeneneogbegynteåspiseavdem. MenGudhaddelagtidemenblandingavvelsmakende brødogblod

8SåforlotengelenAdamogEva,ogdespisteavfikenene tildehaddemettetsultensinSåtokdeigjendetsomvar tilovers,menvedGudskraftblefikenenemettesomfør, fordiGudvelsignetdem.

9EtterdettestodAdamogEvaoppogbamedetgledelig hjerteogfornyetstyrke,oglovpristeogfrydetsegrikelig helenattenOgdettevarsluttenpådenåttitredjedagen

KAPITTEL65

1Ogdadetbledag,stodeoppogba,slikdepleideågjøre, oggikkderetterutavhulen

2Menettersomdeføltesegstoreplageravmatendehadde spist,ogsomdeikkevarvanttil,gikkderundtihulenog satilhverandre:

3«Hvaharskjeddmedossvedåspise,sidendenne smertenharrammetoss?Veoss,viskaldø!Deterbedre forossådøennåhaspist,ogåhaholdtkroppenevåre reneennåhabesmittetdemmedmat»

4DasaAdamtilEva:«Dennesmertenkomikkeoverossi hagen,ogvispistehellerikkesåvondmatder.Trordu, Eva,atGudvilplageossmedmatensomerioss,ellerat våreindreskalkommeut,elleratGudhartenktådrepeoss meddennesmertenførhanharoppfyltsittløftetiloss?»

5DabønnfaltAdamHerrenogsa:«Herre,laossikkegåtil grunnevedmatenviharspistHerre,slåossikke,mengjør medossetterdinstorebarmhjertighet,ogforlatossikke førdendagenduhargittossdetløftet»

6DasåGudtildemoggjordedemstraksskikkettilåspise, sliksomdeerdendagidag,foratdeikkeskullegåtil grunne

7SåkomAdamogEvatilbaketilhulen,bedrøvetog gråtendepågrunnavforandringenisinnaturOgdevisste beggefradenstundenatdevarforandredevesener,at dereshåpomåvendetilbaketilhagennåvaravskåret;og atdeikkekunnegåinniden

8Fornåhaddekroppenederesmerkeligefunksjoner,ogalt kjødsomtrengermatogdrikkeforåeksistere,kanikke væreihagen

9DasaAdamtilEva:«Se,vårthåpernåavskåret,ogdet sammeervårtillittilåkommeinnihagen.Vitilhørerikke lengerhagensinnbyggere,menfranåavervijordnæreog avstøv,ogavjordensinnbyggereViskalikkevende tilbaketilhagenførdendagenGudharlovetåfrelseossog føreosstilbaketilhagen,slikhanlovetoss»

10SåbadetilGudomatHanvilleforbarmesegoverdem; hvoretterderessinnblestilnet,dereshjerterbleknust,og dereslengselblekjølnet;ogdevarsomfremmedepå jordenDennattentilbrakteAdamogEvaihulen,hvorde sovtungtpågrunnavmatendehaddespist.

KAPITTEL66

1Dadetblemorgen,dagenetteratdehaddespistmat,ba AdamogEvaihulenAdamsatilEva:«Se,vibaGudom mat,ogHangaossdet.MenlaossnåogsåbeHamomågi osslittvannådrikke»

2Såreistedesegoggikktilbreddenavvannbekken,som varpåsørsidenavhagen,hvordetidligerehaddekastetseg. OgdestiltesegpåbreddenogbatilGudomathanville befaledemådrikkeavvannet

3GudsordkomtilAdamogsatilham:«Adam,dinkropp erblittforførendeogtrengervannådrikkeTadereog drikk,duogEva!Gitakkoglovprisning»

4AdamogEvakomsånærmereogdrakkavdettil kroppenederesføltesegforfrisketEtteråhadrukket, pristedeGudogvendtederettertilbaketilhulensin,slik depleideågjøreDetteskjeddeetteråttitredager

5Pådenåttifjerdedagentokdetofikeneroghengtedem oppihulensammenmedbladene,foratdeskulleværeet tegnogenvelsignelsefraGudfordem.Ogdelademder inntildetskulleståfremenetterkommeretterdemsom skullesedeunderfulletingeneGudhaddegjortfordem

6SåstoAdamogEvaigjenutenforhulenogtrygletGud omåvisedemnoematsomdekunneginæringtil kroppenederesmed.

7DakomGudsordogsatilham:«Adam,gånedtil vestsidenavhulen,tiletlandmedmørkjord,ogderskal dufinnemat.»

8OgAdamlyttettilGudsord,tokEvamedsegogdroned tiletlandmedmørkjord,ogfantderhvetesomvokste,i

aksogmoden,ogfikeneråspise;ogAdamfrydetsegover det.

9GudsordkomigjentilAdamogsatilham:«Taavdenne hvetenoglagdegbrødavden,sådukanginæringtil kroppendin.»OgGudgaAdamvisdomihjertetsitt,så hankunnebearbeidekornettildetbletilbrød 10Adamfullførtealtdette,helttilhanblesværtsvakog sliten.Såvendtehantilbaketilhulenogfrydetsegoverdet hanhaddelærtomhvamangjørmedhvete,helttildenblir tilbrødforensegetbruk

KAPITTEL67

1MendaAdamogEvadronedtillandetmedsvartgjørme ogkomnærhvetenGudhaddevistdem,ogsådenmoden ogklartilinnhøsting,ettersomdeikkehaddenoensigdtil åhøstedenmed–bandtdesegoppogbegynteåplukke opphveten,helttildenvarferdig

2Såsamletdesegienhaug,ogutmattedeavheteogtørst gikkdeinnunderetskyggefullttre,hvorbrisenviftetdem tilåsove

3MenSatansåhvaAdamogEvahaddegjort.Oghan kaltepåsinehærerogsatildem:«SidenGudharvist AdamogEvaaltomdennehveten,somdekanbruketilå styrkekroppenederes–ogse,deharkommetoglageten haugavden,ogsomnåerutslitteavslitet,sover–kom,la osssettefyrpådennekornhaugenogbrenneden,oglaoss tadenvannflaskensomstårvedsidenavdemogtømme den,slikatdeikkefinnernoeådrikke,ogvikandrepe demmedsultogtørst

4«Nårdesåvåknerfrasøvnenogprøveråvendetilbake tilhulen,vilvikommetildempåveienoglededemvill, slikatdedøravsultogtørstKanskjedefornekterGud,og Hanødeleggerdem.Daskalviblikvittdem.»

5SåkastetSatanoghærenehansildoverhvetenog fortærteden

6MenAdamogEvavåknetavflammensheteogsåhveten brenneogbøttenmedvannsomvarheltutvedsidenav dem

7Sågråtdeoggikktilbaketilhulen.

8Mendadegikkoppfrafjelletderdevar,møtteSatanog hærskarenehansdemiskikkelseavengler,somlovpriste Gud.

9DasaSatantilAdam:«Adam,hvorforerdusåplagetav sultogtørst?DetsynesmegsomomSatanharbrentopp hveten.»OgAdamsatilham:«Ja.»

10SatansaigjentilAdam:«Komtilbakemedoss!Vier Gudsengler.Gudsendteosstildegforåvisedegetannet kornåker,bedreenndetOgbortenforerdetenkildemed godtvannogmangetrær,hvordukanboinærhetenog dyrkekornåkerentiletbedreformålenndetSatanhar fortært.»

11Adamtroddeathanvarsannferdig,ogatdetvarengler somtaltemedham,oghandrotilbakemeddem

12SåbegynteSatanåvilledeAdamogEvaiåttedager, helttildebeggefaltomsomdødeavsult,tørstog besvimelse.Såflyktethanmedhærensinogforlotdem.

1SåsåGudpåAdamogEvaogpåhvasomhadde kommetoverdemfraSatan,oghvordanhanhaddelatt demgåtilgrunne.

2GudsendtederforsittOrdogoppreisteAdamogEvafra døden

3DaAdamvaroppstått,sahan:«OGud,duharbrentog tattfraosskornetduhaddegittoss,ogduhartømtut vannbøttenOgduharsendtdineengler,somharholdtoss pålurfrakornåkerenVildulaossgåtilgrunne?Hvis detteerfradeg,oGud,såtavåresjeler,menstraffoss ikke.»

4SåsaGudtilAdam:«Jegbrenteikkehveten,ogjeghelte ikkevannutavbøtten,ogjegsendteikkemineenglerforå lededegvill.

5«MendeterSatan,dinherre,somgjordedet;hansomdu harunderlagtdeg;mittbuderimellomtidensatttilside Deterhansombrentenedkornetoghelteutvannet,og somharførtdegpåvillspor;ogalleløftenehanhargittdeg, ersanneligbarefalskhet,bedragogløgn»

6«Mennå,Adam,skalduerkjennedegodegjerningene jeghargjortmotdeg»

7OgGudbefaltesineengleråtaAdamogEvaogbære demopptilhveteåkeren,somdefantlikefør,medbøtten fullavvann

8Dersådeettre,ogfantfastmannapådet,ogdeundret segoverGudskraft.Ogenglenebefaltedemåspiseav mannaennårdevarsultne

9OgGudforbannetSatanathanikkeskullekommeigjen ogødeleggekornåkeren.

10SåtokAdamogEvaavkornetogofretdet,ogdetok detogofretdetopppåfjellet,stedetderdehaddeofretsitt førsteblodsoffer.

11Ogdeofretigjendenneoffergavenpåalteretdeførst haddebyggetOgdereistesegogbaogtrygletHerrenog sa:«Slik,Gud,davivarihagen,stegvårlovprisningopp tildeg,somdenneoffergaven,ogvåruskyldstegopptil degsomrøkelseMennå,Gud,taimotdenneoffergaven fraoss,ogvendossikketilbake,idinnåde!»

12SåsaGudtilAdamogEva:«Sidenderehargittdette offeretogofretdettilmeg,skaljeggjøredettilmittkjød nårjegkommernedtiljordenforåfrelsedere,ogjegskal sørgeforatdetstadigofrespåetaltertiltilgivelseog barmhjertighetfordemsomtardelidetpårettemåte»

13OgGudsendteenlysendeildoverAdamogEvas offergaveogfyltedenmedlysstyrke,nådeognåde,ogDen HelligeÅndkomnedoverdenneoffergaven.

14SåbefalteGudenengelåtaenildtang,somenskje,og meddentaetofferogbringedettilAdamogEvaOg engelengjordeslikGudhaddebefaltham,ogofretdettil dem.

15OgAdamsogEvassjelerbleopplyst,ogdereshjerter blefyltmedgledeogfrydogmedlovsangtilGud 16OgGudsatilAdam:«Detteskalværeenskikkfordeg ågjøresliknårnødogsorgkommeroverdegMendin utfrielseogdinadgangtilhagenskalikkeskjeførdagene erfulle,slikdeteravtaltmellomdegogmegVardetikke slik,villejegiminbarmhjertighetogmedlidenhetmeddeg føredegtilbaketilminhageogtilmingunstforden offergavendunettopphargitttilmittnavn»

17Adamfrydetsegoverdisseordenesomhanhørtefra Gud,oghanogEvatilbaforanalteret,somdebøydeseg for,oggikkderettertilbaketilSkattehulen

18Ogdetteskjeddevedsluttenavdentolvtedagenetter denåttiendedagen,fradentidenAdamogEvakomutav hagen

19Ogdestooppehelenattenogbatilmorgenen,også gikkdeutavhulen.

20DasaAdamtilEva,medhjertensglede,pågrunnav offeretdehaddegitttilGud,somvarblittakseptertav Ham:«Laossgjøredettetregangeriuken,pådenfjerde dagenpåonsdagen,påforberedelsesdagenpåfredagogpå sabbatenpåsøndagen,allevårelevedager.»

21Ogdadebleenigeomdisseordenesegimellom,var Gudfornøydmedtankenederesogmeddenløsningende haddetattmedhverandre.

22EtterdettekomGudsordtilAdamogsa:«Adam,du harpåforhåndbestemtdagenedalidelserskalkommeover megnårjegblirkjød,fordeerdenfjerdeonsdagenog forberedelsesdagenfredag

23«Mendenførstedagenskaptejegalletingpåden,og jegopphøydehimmelen.Ogigjen,vedminoppstandelse pådennedagen,viljegskapegledeogopphøyedemsom trorpåmegOAdam,ofredetteofferetalledittlivs dager.»

24SåtrakkGudsittordtilbakefraAdam

25MenAdamfortsatteåofredetteofferetslik,hveruke treganger,inntilsluttenavsjuuker.Ogpådenførste dagen,somerdenfemtiende,ofretAdametoffer,slikhan pleide,oghanogEvatokdetogkomtilalteretforGud, slikhanhaddelærtdem.

KAPITTEL69

1DaskyndteSatansegogtokenskarpsteinblantde skarpejernsteinene,vistesegietmenneskesskikkelseog gikkbortogstiltesegvedsidenavAdamogEva.

2Adamofretdapåalteretoghaddebegyntåbemed hendeneutstraktmotGud

3DaskyndteSatansegmeddenskarpejernsteinenhan haddemedseg,ogmeddengjennomborethanAdampå høyreside,dablodogvannrantDafaltAdamnedpå alteretsometlik.OgSatanflyktet.

4SåkomEvaogtokAdamogsattehamunderalteretOg derblehunoggråtoverham,mensenstrømavblodrant fraAdamssideoveroffergavenhans.

5MenGudsåpåAdamsdødSåsendtehansittordog oppreistehamogsatilham:«Oppfylldittoffer,for sannelig,Adam,determyeverdt,ogdeteringenmangel veddet»

6GudsavideretilAdam:«Slikskaldetogsågåmedmeg påjordennårjegblirgjennomboret,ogblodogvannskal flyteframinsideogrenneovermittlegeme,somerdet sanneoffer,ogsomskalofrespåalteretsomet fullkommentoffer»

7SåbefalteGudAdamåfullføreofferetsitt,ogdahanvar ferdigmeddet,tilbahanforGudogpristehamfortegnene hanhaddevistham

8OgGudhelbredetAdampåéndag,somersluttenavde sjuukene;ogdeterdenfemtiendedagen.

9SåvendteAdamogEvatilbakefrafjelletoggikkinni Skattehulen,slikdepleideågjøreDettevarfullførtfor

AdamogEva,etthundreogførtidageretteratdekomut avhagen.

10SåstodebeggeoppdennattenogbatilGudOgdadet blemorgen,gikkdeutognedvestoverfrahulen,tilstedet derkornetderesvar,ogderhviltedeiskyggenavettre, slikdepleide

11Mendaenmengdedyrkomrundtdem,vardetSatans verk,isinondskap,foråførekrigmotAdamgjennom ekteskap

KAPITTEL70

1EtterdettetokSatan,hansomhatetaltgodt,skikkelseav enengel,ogmedhamtoandre,slikatdelignetdetre englenesomhaddebraktgull,røkelseogmyrratilAdam

2DegikkforbiAdamogEvamensdevarundertreet,og hilsteAdamogEvamedvakreordfulleavsvik

3MendaAdamogEvasåderesvakreansiktoghørte deressøtetale,reisteAdamseg,tokimotdemogbrakte demtilEva,ogdebleallesammenAdamshjertebleglad fordihantenktepådematdetvardesammeenglenesom haddebrakthamgull,røkelseogmyrra.

4FordidadekomtilAdamførstegang,komdetoverham fredoggledefradem,fordidebraktehamgodetegnSå Adamtroddeatdevarkommetengangtilforågiham andretegn,slikathankunnegledesegoverdemForhan vissteikkeatdetvarSatanDerformottokhandemmed gledeogfulgtedem.

5DasaSatan,denhøyesteavdem:«Gleddeg,Adam,og værgladSe,Gudharsendtosstildegforåfortelledeg noe.»

6OgAdamsa:«Hvaerdet?»DasvarteSatan:«Deteren litenting,mendeteretGudsordVilduhøredetfraossog gjøredet?Menhvisduikkehører,vilvivendetilbaketil GudogsitilHamatduikkeviltaimotHansord»

7OgSatansaigjentilAdam:«Fryktikke,ogladegikke beve!Kjennerduossikke?»

8MenAdamsa:«Jegkjennerdereikke»

9DasaSatantilham:«Jegerengelensombraktedeggull ogtokdetmedtilhulen.Denneandreerhansombrakte degrøkelse,ogdentredjeerhansombraktedegmyrrada duvarpåtoppenavfjellet,ogsombardegtilhulen»

10«Mennårdetgjelderdeandreenglenevåre,sombar deretilhulen,harGudikkesendtmedossdennegangen Forhansatiloss:'Deternokmeddere'»

11DaAdamhørtedisseordene,troddehandemogsatil englene:«TalGudsord,såjegkantaimotdet»

12OgSatansatilham:«Svergpåmegoglovmegatdu skalmottadet»

13DasaAdam:«Jegvetikkehvordanjegskalsvergeog love»

14OgSatansatilham:«Rekkuthåndendinogstikkdeni håndenmin!»

15DarakteAdamuthåndensinogladeniSatanshånd DasaSatantilham:«Sinå–såsantsomGudlever, fornuftigogtaler,hansomreistehimmelenirommetog grunnfestetjordenpåvannetogskaptemegavdefire elementeneogavjordensstøv–jegvilikkebrytemittløfte ellergiavkallpåmittord»

16OgAdamsvergetslik.

17DasaSatantilham:«Se,deternåenstundsidendu komutavhagen,ogdukjennerverkentilondskapeller

ondskapMennåsierGudtildeg:TaEva,somkomfradin side,oggiftdegmedhenne,såhunkanfødedegbarn,for åtrøstedegogdrivebortmotgangogsorgNåerikkedette vanskelig,ogdeterhelleringenskandalefordeg.»

KAPITTEL71

1MendaAdamhørtedisseordenefraSatan,blehansvært sørgeligpågrunnavedenogløftetsitt,ogsa:«Skaljeg drivehormedmittkjøttogmineben,ogskaljegsynde motmegselv,såGudskalødeleggemegogutslettemeg frajordensoverflate?

2«Sidenjegførstspisteavtreet,drevHanmegutavhagen tildettefremmedelandet,fratokmegminstrålendenatur ogførtedødenovermegHvisjegdaskullegjøredette,vil Hanavskjærelivetmittfrajorden,ogHanvilkastemegi helvete,ogHanvilplagemegderilangtid»

3«MenGudtaltealdrideordeneduharsagttilmeg;og dereerikkeGudsengler,oghellerikkesendtfraHam. Mendereerdjevler,komtilmegunderfalskskikkelseav englerBortframeg;deresomerforbannetavGud!»

4SåflyktetdissedjevlenefraAdam.OghanogEvareiste segogvendtetilbaketilSkattehulenoggikkinniden

5DasaAdamtilEva:«Hvisdusåhvajeggjorde,såfortell detikke,forjegsyndetmotGudvedåsvergevedhans storenavn,ogjegharengangtillagtminhåndiSatans» Evaforblestille,slikAdamhaddesagttilhenne

6DareisteAdamsegogbredtehendeneuttilGud,og trygletogtrygletHammedtåreromåtilgihamdethan haddegjortOgAdambleståendeslikogbaiførtidager ogførtinetter.Hanverkenspisteellerdrakkførhanfalt nedpåjordenavsultogtørst

7SåsendteGudsittordtilAdam,somreistehamoppfra derhanlå,ogsatilham:«Adam,hvorforhardusverget vedmittnavn,oghvorforharduinngåttenavtalemed Satanengangtil?»

8MenAdamgråtogsa:«Gud,tilgimeg,forjeggjorde detteuforvarendeJegtroddedevarGudsengler»

9OgGudtilgaAdamogsatilham:«VoktdegforSatan!» 10OgHantrakkSittOrdtilbakefraAdam.

11DableAdamshjertetrøstet,oghantokEvamedseg,og degikkutavhulenforålagemattilkroppenesine

12MenfradendagenavstrevdeAdammedEva,sin bryllupsgjest,reddsomhanvarforatGudskulleblivred påham

13SågikkAdamogEvatilelvenmedvannogsattesegpå bredden,slikfolkpleierågjørenårdehardetgøy 14MenSatanvarsjalupådemogvilleødeleggedem.

KAPITTEL72

1SåforvandletSatanogtiavhanshærskarersegtil jomfruer,uliktalleandreiheleverden,foråfånåde 2DekomoppavelveniAdamogEvasnærvær,ogdesa tilhverandre:«Kom,viskalsepåansiktenetilAdamog Eva,somerblantmenneskenepåjordenHvorvakredeer, oghvorannerledesutseendetdereserfravåreegne ansikter»SåkomdetilAdamogEvaoghilstepådem;og stoogundretsegoverdem

3AdamogEvasåogsåpådem,ogundretsegoverderes skjønnhet,ogsa:«Finnesdetdaunderossenannenverden, medsåvakreskapningersomdisseiseg?»

DenførstebokenomAdamogEva

4OgdissejomfruenesatilAdamogEva:«Ja,sannelig,vi erenrikholdigskapning.»

5SåsaAdamtildem:«Menhvordanformererderedere?»

6Ogdesvarteham:«Viharektemennsomhargiftetoss, ogviføderdembarn,somvokseropp,ogsomigjengifter segogblirgift,ogogsåføderbarn;ogslikvokserviOg hvisdeterslik,Adam,duikkeviltrooss,skalvivisedeg våreektemennogvårebarn.»

7Såroptedeoverelvensomomdevillekallepåsine ektemennogsinebarn,mennogbarn,somvarkommet oppavelven,oghveravdemkomtilsinkone,ogbarna hansvarmedham

8MendaAdamogEvasådem,stodemålløseogundret segoverdem

9SåsadetilAdamogEva:«Dereservåreektemennog vårebarn,giftderemedEvaslikvigiftetossmedvåre koner,ogdereskalfåbarnsomvi»Dettevaretknepfra SatanforåbedraAdam

10Satantenkteogsåmedsegselv:«Gudbefalteførst Adamangåendetreetsfruktogsatilham:‘Spisikkeav den,ellersskaldudø’MenAdamspisteavden,oglikevel drepteGudhamikke.Hanbarebestemtedødogplagerog prøvelseroverham,inntildendagenhanskalforlatesitt legeme

11«Hvisjegnåforførerhamtilågjøredetteoggifteseg medEvautenGudsbefaling,davilGuddrepeham»

12DerforutførteSatandenneåpenbaringenforAdamog Eva,fordihanforsøkteådrepehamogfåhamtilå forsvinnefrajordensoverflate

13ImellomtidenkomsyndensildoverAdam,oghan tenktepååbegåsynd.Menhanholdtsegtilbake,ifryktfor atGudvilledrepehamhvishanfulgteSatansråd 14SåreisteAdamogEvasegogbatilGud,mensSatanog hanshærergikknedielveniAdamogEvasnærvær,forå lademseatdeskulletilbaketilsineegneområder 15SådroAdamogEvatilbaketilSkattehulen,somde pleideågjøre,omtrentvedkveldstid.

16OgdestobeggeoppogbatilGuddennattenAdamble ståendeibønn,menvissteikkehvordanhanskullebe,på grunnavtankeneisitthjerteombryllupskvelden;oghan fortsattesliktilmorgenen

17Ogdalysetgikkopp,saAdamtilEva:«Ståopp,laoss gånedtilfjellet,hvordebrakteossgull,oglaossspørre Herrenomdennesaken»

18DasaEva:«Hvaerdetfornoe,Adam?»

19Oghansvartehenne:«AtjegkanbeHerrenomå informeremegombryllupetmeddegForjegvilikke gjøredetutenhansordre,forathanikkeskallaossgåtil grunne,degogmegFordissedjevleneharsattmitthjertei brannmedtankeromdetdevisteossisinesyndige åpenbaringer»

20DasaEvatilAdam:«Hvorfortrengerviågånedunder fjellet?LaosshellerståoppogbetilGudihulenvår,at hanskallaossfåviteomdetterådetergodtellerikke»

21DareisteAdamsegibønnogsa:«OGud,duvetatvi harovertrådtmotDeg,ogfradetøyeblikketviovertrådte, varviberøvetvårstrålendenatur;ogkroppenvårblebrutal, krevdematogdrikke;ogmeddyriskelyster

22«Befaloss,Gud,åikkegietterfordemutendinordre, foratduikkeskalgjøreosstilintet.Forhvisduikkegir ossordren,skalvibliovermannetogfølgeSatansråd,og duskaligjenlaossgåtilgrunne»

23«Hvisikke,såtavåresjelerfraoss;laossblikvitt dennedyriskebegjæren.OghvisDuikkegirossnoen ordreangåendedette,såskillEvaframeg,ogmegfra henne;ogplasserosslangtbortefrahverandre.»

24«Endaengang,Gud,nårduharskiltossfrahverandre, vildjevlenebedraossmedsineånderogødeleggevåre hjerterogbesmittevåretankeroverforhverandreMen hvisdetikkeerhveravossoverfordenandre,vildetialle fallværegjennomderestilsynekomstnårdevisersegfor oss»HeravsluttetAdamsinbønn

KAPITTEL73

1DasåGudpåAdamsordatdevarsanne,ogathanlenge kunneventepåsinbefaling,idethanrespekterteSatansråd 2OgGudgodkjenteAdamidethanhaddetenktomdette, ogibønnenhanhaddeholdtiHansnærvær;ogGudsord komtilAdamogsatilham:«ÅAdam,omdubarehadde hattdenneadvarselenførst,førdualvorligforlaterhagen oginnidettelandet!»

3DerettersendteGudsinengel,somhaddebraktgull,og engelensomhaddebraktrøkelse,ogengelensomhadde braktmyrratilAdam,foratdeskullefortellehamom bryllupskaffenhans

4EnglenesatilAdam:«TagulletoggidettilEvasom bryllupsgave,ogtrolovdegmedhenneGihennederetter røkelseogmyrrasomgave,ogbliett,dereoghun»

5Adamlyttettilenglene,tokgulletogladetiEvasfavni henneskappe,ogtrolovethennemedsinhånd

6SåbefalteengleneAdamogEvaåståoppogbeiførti dagerogførtinetter,ogderetteratAdamskullekommeinn tilsinhustru,fordavilledetteværeenrenogubesmittet handling,oghanvillefåbarnsomvilleblimangeogfylle jordensoverflate.

7DamottokbådeAdamogEvaenglenesord,ogenglene forlotdem

8SåbegynteAdamogEvaåfasteogbe,helttildeførti dagenevarover;ogsåkomdesammen,slikenglenehadde sagttildemOgfradentidenAdamforlothagentilhan giftetsegmedEva,vardettohundreogtjuetredager,det vilsisjumånederogtrettendager

9DermedbleSatanskrigmotAdambeseiret

KAPITTEL74

1Ogdeboddepåjordenogarbeidetforåfortsetteåhadet bramedsinelegemer;ogdetvardeinntilEvasni månedersfødselvarover,ogtidennærmetsegdahun skulleføde

2SåsahuntilAdam:«Dennehuleneretrentstedpå grunnavtegnenesomergjortidensidenviforlothagen, ogviskaligjenbeiden.Deterderforikkepassendeatjeg skalførefremidenLaosshellergåtilbaketilden beskyttendeklippensomSatankastetmotossdahanville drepeossmedden,mensombleholdtoppeogbredtut sometteltoverossetterGudsbefaling,ogdanneten hule.»

3SåflyttetAdamEvatildenhulen,ogdatidenkomda hunskulleføde,haddehunstoreveerAdamblederfor bedrøvet,oghanshjerteledforhennesskyld,forhunvar dødennær,foratGudsordtilhenneskulleoppfylles:«I

DenførstebokenomAdamogEva lidelseskaldufødeetbarn,ogisorgskaldufødeditt barn.»

4MendaAdamsåhvorvanskeligEvavar,reistehanseg ogbatilGudogsa:«Herre,sepåmegmeddin barmhjertighetsøyeogførhenneutavhennesnød!»

5OgGudsåtilsintjenestepikeEvaogfrelstehenne,og hunfødtesinførstefødtesønnogmedhamendatter 6AdamgledetsegoverEvasutfrielseogoverbarnahun haddefødthamAdamtjenteEvaihuleninntilåttedager varommeDagadesønnennavnetKainogdatteren Luluwa

7BetydningenavKainer«hater»,fordihanhatetsinsøster imorslivførdekomutavdet.DerforkalteAdamham Kain

8MenLuluwabetyr«vakker»,fordihunvarvakrereenn morensin.

9SåventetAdamogEvatilKainogsøsterenhansvarførti dagergamleDasaAdamtilEva:«Vivilofreogofrefor barna.»

10OgEvasa:«Viskalofreénfordenførstefødtesønnen, ogderetterskalviofreénfordatteren»

KAPITTEL75

1SåforberedteAdametoffer,oghanogEvaofretdetfor barnasine,ogdebraktedettilalteretdeførsthaddebygget 2OgAdamofretoffergavenogbønnfaltGudomåtaimot offergavenhans.

3SåtokGudimotAdamsoffergaveogsendteetlysfra himmelensomskintepåoffergavenAdamogsønnenkom nærmereoffergaven,menEvaogdatterenkomikke nærmere

4SåkomAdamnedfraalteret,ogdevarglade;ogAdam ogEvaventettildatterenvaråttidagergammel;da forberedteAdametofferogbardettilEvaogbarna;ogde gikktilalteret,hvorAdamofretdet,slikhanpleide,ogba Herrenomåtaimotofferethans.

5OgHerrentokimotAdamogEvasofferSåkomAdam, Evaogbarnasammennærmereogkomnedfrafjellet, jublende.

6Mendevendteikketilbaketilhulenderdevarfødt,men komtilSkattehulen,slikatbarnaskullegårundtdenogbli velsignetmedsymbolenesomvarbraktfrahagen.

7Menetteratdevarblittvelsignetmeddissetegnene,dro detilbaketilhulenderdevarfødt

8MenførEvahaddeofret,haddeAdamtatthenneoggått medhennetilelvenmedvann,somdeførstkastetsegi;og dervasketdeseg.Adamvasketsinkroppren,ogEvaogså sin,etterlidelsenognødensomhaddekommetoverdem

9MenAdamogEva,etteråhavasketsegielvenmed vann,vendtehvernatttilbaketilSkattehulen,hvordebaog blevelsignet;ogderetterdrodetilbaketilhulensinhvor barnablefødt

10SlikgjordeAdamogEvainntilbarnahaddedietDade varavvent,ofretAdamforbarnassjeler,bortsettfradetre gangenehanofretfordemiuken

11Dadagenemedammingvaromme,bleEvagravidigjen, ogdahennesdagervaromme,fødtehunensønnogen datter;ogdekaltesønnenAbel,ogdatterenAklia

12EtterførtidagerofretAdamforsønnen,ogetteråtti dagerofrethanendaetofferfordatteren,oggjordemed

demslikhanhaddegjortførmedKainogsøsterenhans, Luluwa.

13HanførtedemtilSkattehulen,hvordefikken velsignelse,ogvendtederettertilbaketilhulenderdevar født.Etteratdevarfødt,sluttetEvaåfåbarn.

KAPITTEL76

1Ogbarnabegynteåblisterkereogvokseialder,men Kainvarhardhjertetoghersketoversinyngrebror

2Ogoftenårfarenhansofret,blehanigjenogdroikke meddemforåofre

3MenAbelhaddeetydmykthjerteogvarlydigmotsinfar ogmor,somhanofteoppmuntrettilåofrefordihanelsket det,oghanbaogfastetmye

4DakomdettetegnettilAbel.Dahankominni Skattehulenogsågullstavene,røkelsenogmyrraen,spurte hanforeldrenesine,AdamogEva,omdemogsatildem: «Hvordanharderefåtttakidisse?»

5SåfortalteAdamhamaltsomhaddehendtdemOgAbel føltedyptfordetfarenhanshaddefortaltham

6ViderefortaltehansfarAdamhamomGudsgjerninger ogomhagen;ogderetterblehanhossinfarhelenatteni Skattehulen

7Ogdennatten,menshanba,visteSatansegforhami skikkelseavenmann,somsatilham:«Duharoftefåttdin fartilåofre,tilåfasteogtilåbeDerforviljegdrepedeg ogladeggåtilgrunnefradenneverden.»

8MenAbelbatilGudogdrevSatanbortfraham,oghan troddeikkedjevelensordDadetbledag,visteenGuds engelsegforhamogsatilham:«Forkortikkefasten, bønnenelleroffergaventildinGud!Forse,Herrenhartatt imotdinbønnFryktikkefordenskikkelsesomvisteseg fordegomnattenogforbannetdegtildøden.»Ogengelen forlotham

9Dadetbledag,komAbeltilAdamogEvaogfortalte demomsynethanhaddesett.Mendadehørtedet,sørget desterktoverdet,mensaingentingtilhamomdet;debare trøstetham

10MennårdetgjaldtdenhardhjertedeKain,komSatantil hamomnatten,vistesegogsatilham:«SidenAdamog EvaelskerdinbrorAbelmyemerenndeelskerdeg,og ønskerågiftesegmedhamogdinvakresøsterfordide elskerham,menønskerågiftesegmeddegoghansustelte søsterfordidehaterdeg,

11«Nåråderjegdegderfortilådrepedinbrornårdegjør detDaskaldinsøsterbliigjenfordeg,oghanssøsterskal kastesbort.»

12OgSatanforlotham,mendenondebleigjeniKains hjerte,sommangegangersøkteådrepesinbror

KAPITTEL77

1MendaAdamsåatdeneldrebrorenhatetdenyngre, forsøktehanåmyknedereshjerterogsatilKain:«Ta,min sønn,avfruktenavdinsåingogbæretoffertilGud,såhan kantilgidegdinondskapogdinsynd.»

2HansaogsåtilAbel:«Taavsåkornetdittogofredettil Gud,såhankantilgidegdinmisgjerningogdinsynd»

3DalyttetAbeltilsinfarsrøstogtokavdethanhadde sådd,ogofretetgodtofferHansatilsinfar,Adam:«Kom medmeg,såskaljegvisemeghvordanjegskalofredet»

4Ogdegikk,AdamogEvamedham,ogvisteham hvordanhanskulleofresingavepåalteret.Etterdetreiste desegogbaomatGudvillegodtaAbelsoffer

5DasåGudpåAbelogtokimotoffergavenhans.Gud syntesmeromAbelennomoffergavenhans,forhansgode hjerteogrenekroppDetfantesikkesporavsvikiham

6Såstegdenedfraalteretoggikktilhulenderdebodde MenAbel,avgledeoveråhafrembraktofferetsitt,gjentok dettregangeriuken,ettersinfarAdamseksempel

7MenKainsyntesikkeomåofrenoe,menetteratfaren hansblerasende,ofrethanéngangsingaveOgdahan ofret,varblikketfestetpåoffergavenhanhaddegitt,og hantokdenminsteavsauenesinesomoffergave,ogsåvar blikketfestetpådenigjen

8DerfortokikkeGudimotoffergavenhans,forhjertet hansvarfulltavmorderisketanker.

9OgslikboddedeallesammenihulensomEvahadde født,inntilKainvarfemtenårgammelogAbeltolvår gammel.

KAPITTEL78

1DasaAdamtilEva:«Se,barnaerblittvoksneVimå tenkepååfinnekonertildem»

2DasvarteEva:«Hvordankanvigjøredet?»

3DasaAdamtilhenne:«VivilgjøreAbelssøstertilekte forKain,ogKainssøsterforAbel»

4DasaEvatilAdam:«JeglikerikkeKain,fordihaner hardhjertetLademventetilviofrertilHerrenfordem»

5OgAdamsaikkemer

6ImellomtidenkomSatantilKainiskikkelseavenmann påmarkenogsatilham:«Se,AdamogEvaharrådførtseg omderestoekteskap,ogdeharblittenigeomågiftedeg medAbelssøsteroghammeddinsøster.

7«Menhvisjegikkevargladideg,villejegikkehasagt dettetildegMenhvisduvilfølgemittrådoglyttetilmeg, viljegbringedegvakreklærpåbryllupsdagendin,gullog sølvioverflod,ogmineslektningervilfølgedeg»

8DasaKainmedglede:«Hvorerdineslektninger?»

9OgSatansvarte:«Mineslektningererienhageinord, ditjegenganghaddetenktåføredinfarAdam;menhan villeikkeaksepteretilbudetmitt

10«Mendu,hvisdutarimotmineordogkommertilmeg etterbryllupetditt,skalduhvilefradenelendighetdueri, ogduskalhvileogblibedrestiltenndinfarAdam»

11VeddisseordenefraSatanåpnetKainøreneoglente segmotordenehans

12Oghanbleikkeværendeutepåmarken,mengikktil Eva,sinmor,ogslohenne,ogforbannethenneogsatil henne:«Hvorforvildutasøsterenminforågiftehenne medbrorenmin?Erjegdød?»

13Morenhansroethamnedogsendtehamutpåmarken derhanhaddevært

14DaAdamkom,fortaltehunhamhvaKainhaddegjort

15MenAdamsørgetogtiet,ogsaikkeetord

16DagenettersaAdamtilsinsønnKain:«Tanoenav dinesmåoggodefårogofredemtildinGud.Såskaljeg taletildinbroromåofrekorntilhansGud»

17DelyttetbeggetilsinfarAdam,ogdetokoffergavene sineogofretdemopppåfjelletvedalteret.

18MenKainoppførteseghovmodigmotsinbrorogkastet hambortfraalteretoglothamikkeofresingavepåalteret,

menofretsinegenpådetmedetstolthjerte,fulltavsvik ogbedrag.

19MenAbelreisteoppsteinersomvarlikeved,ogpå demofrethansingavemedetydmykthjerteogutensvik.

20Kainstodavedalterethvorhanhaddeofretsingave,og hanroptetilGudomåtaimothansoffer,menGudtok ikkeimotdetfraham,oghellerikkekomnoen guddommeligildnedforåfortærehansoffer.

21Menhanbleståenderettoverforalteret,isintogsint humør,ogsåpåbrorenAbelforåseomGudvilletaimot offerethansellerikke

22OgAbelbatilGudomåtaimotofferethansDakom enguddommeligildnedogfortærteofferethans.OgGud kjentedensøteduftenavofferethans,forAbelelsketham ogfrydetsegiham

23OgfordiGudvarvelbehageligiham,sendtehanham enlysensengelietmenneskesskikkelsesomhaddenytt godtavhansoffergave,fordihanhaddekjentdensøte duftenavhansoffergave.OgdetrøstetAbelogstyrket hanshjerte

24MenKainsåpåaltsomskjeddevedbrorensoffergave, ogblevredpågrunnavdet.

25SååpnethanmunnenogspottetGud,fordihanikke haddetattimotoffergavenhans

26MenGudsatilKain:«Hvorforserdusåsørgmodigut? Værrettferdig,såjegkantaimotoffergavendinIkkemot Duharknurretmotmeg,menmotdegselv»

27OgGudsadettetilKainsomenirettesettelse,ogfordi hanavskyethamoghansoffergave

28OgKainkomnedfraalteret,medforandretfargeoget sørgmodigansikt,oghankomtilsinfarogmorogfortalte demaltsomhaddehendthamOgAdamsørgetsterktfordi GudikkehaddeakseptertKainsoffer

29MenAbelkomnedmedgledeogetgodthjerte,og fortaltesinfarogmorhvordanGudhaddetattimotofferet hansOgdegledetsegoverdetogkyssetansiktethans 30OgAbelsatilsinfar:«FordiKainstøttemegbortfra alteretogikkelotmegofremingavepådet,lagetjegmeg etalterogofretmingavepådet»

31MendaAdamhørtedette,blehansværtleiseg,fordet varalterethanførsthaddebygget,ogsomhanhaddeofret sineegneofferpå

32Kainblesåmuttogsintathangikkutpåmarken.Der komSatantilhamogsa:«SidendinbrorAbelharsøkt tilflukthosdinfarAdam,fordidukastethamnedfra alteret,hardekyssetansiktethans,ogdegledersegover ham,langtmerennoverdeg»

33DaKainhørtedisseordenefraSatan,blehanfyltmed raseri,oghanlotdetikkeblikjentmednoenMenhanla pålurforådrepebrorensin,helttilhanførtehaminni hulenogsatilham:

34«Å,bror,landetersåvakkert,ogdetersåvakreog behageligetrærder,ogsjarmerendeåsepå!Menbror,du haraldriværténdagutepåmarkenforånytedet»

35«Idag,å,minbror,skullejegønskeatduvilleblimed megutpåmarken,foråkosedegogvelsignevåremarker ogvåreflokker,forduerrettferdig,ogjegelskerdeghøyt, å,minbror!Menduharfremmedgjortdegformeg»

36SågikkAbelmedpåågåutpåmarkenmedsinbror Kain.

37MenførKaingikkut,sahantilAbel:«Ventpåmegtil jeghenterenstav,fordevilledyreneskalværeder»

38AbelstoogventetisinuskyldMenKain,den fremadstormende,hentetenstavoggikkut.

39Ogdebegynteåvandrepåveien,Kainoghansbror Abel.Kaintaltetilhamogtrøstethamforåfåhamtilå glemmealt.

KAPITTEL79

1Ogslikgikkdevidere,helttildekomtiletødestedhvor detikkevarnoensauerDasaAbeltilKain:«Se,minbror, vierleiavågå,forviseringenavtrærne,fruktene, grønnsakeneellersauene,oghellerikkenoeavdetdu fortaltemeg.Hvorerdesauenedinesomdubameg velsigne?»

2DasaKaintilham:«Kom,såskaldusnartfåsemange vakreting.Mengåforanmegtiljegkommeropptildeg.»

3SågikkAbelvidere,menKainbleværendebakham 4OgAbelvandretisinuskyld,utensvik;hantroddeikke atbrorenhansvilledrepeham.

5DaKainkomborttilham,trøstethanhammedordene sine,idethangikklittbakham;såskyndtehansegogslo hammedstaven,slagetterslag,tilhanvarlamslått, 6MendaAbelfaltnedpåjorden,oghansåatbrorenhans villedrepeham,sahantilKain:«Å,minbror,ha medlidenhetmedmeg!Vedbrystenevihardiet,slåmeg ikke!Vedmorslivsombarossogsombrakteossinni verden,slåmegikkeihjelmeddenstaven!Hvisduvil drepemeg,taenavdissestoresteineneogdrepmegrett ut»

7DatokKain,denhardhjertedeoggrusommemorderen, enstorsteinogslobrorensinmeddenihodet,tilhjernen hansrantut,oghanveltetiblodetsittforanseg

8OgKainangretikkedethanhaddegjort

9Menjorden,dadenrettferdigeAbelsblodfaltpåden, skalv,idetdendrakkhansblod,ogvillehagjortKaintil intetfordensskyld

10OgAbelsblodroptemystisktilGudforåhevneham overmorderenhans

11DabegynteKainstraksågraveijordenderhanskulle leggebrorensin,forhanskalvavfryktensomkomover hamdahansåjordenskjelveforhansskyld

12Såkastethanbrorensinidengravenhanhaddelaget, ogdekkethammedstøv.Menjordenvilleikketaimot ham,menkastethamoppmedengang

13IgjengravdeKainijordenoggjemtesinbroriden,men jordenkastethamigjenoppåsegselv,inntiljordentre gangerkastetAbelskroppoppåsegselv

14Dengjørmetejordenkastethamoppførstegang,fordi hanikkevardenførsteskapning;ogdenkastethamopp andregangogvilleikketaimotham,fordihanvar rettferdigoggod,ogbledreptutengrunn;ogjordenkastet hamopptredjegangogvilleikketaimotham,foratdet skulleblietvitnemothamforhansbror

15OgslikspottetjordenKain,inntilGudsordkomtilham ombrorenhans

16DableGudvredogmisfornøydoverAbelsdødHan tordnetfrahimmelen,oglynfórforanham.HerrenGuds ordkomfrahimmelentilKainogsatilham:«Hvorer Abel,dinbror?»

17DasvarteKainmedetstolthjerteogengrovstemme: «Hvordan,Gud?Skaljegkunnevokteminbror?»

18DasaGudtilKain:«Forbannetværedenjordensom hardrukketAbels,dinbrors,blod!Ogduskalskjelveog skjelve!Detteskalværeettegnfordeg:Densomfinner deg,skaldrepedeg.»

19MenKaingråtfordiGudhaddesagtdisseordenetil ham,ogKainsatilham:«ÅGud,densomfinnermeg,skal drepemeg,ogjegskalutslettesfrajordensoverflate»

20SåsaGudtilKain:«Densomfinnerdeg,skalikke drepedeg»ForførdettehaddeGudsagttilKain:«Jegskal giavkallpåsjustrafferfordensomdreperKain»Fornår detgjelderGudsordtilKain:«Hvorerdinbror?»saGud detibarmhjertighetforham,foråprøveåfåhamtilå omvendeseg.

21ForhvisKainhaddeangretdengangenogsagt:«Gud, tilgimegminsyndogmordetpåminbror»,villeGudogså hatilgitthamsynden.

22OgnårdetgjaldtGudsomsatilKain:«Forbannetvære denjordsomhardrukketdinbrorsblod»,vardetogså GudsnådemotKain.ForGudforbannethamikke,men hanforbannetjorden,selvomdetikkevarjordensom haddedreptAbelogbegåtturett

23Fordetvarpassendeatforbannelsenskulleramme morderen;likevelstyrteGudibarmhjertighetsinetanker slikatingenskullefåvitedetogvendesegbortfraKain

24OgHansatilham:«Hvorerbrorendin?»Hansvarte: «Jegvetikke»DasaSkaperentilham:«Skjelvogskjelv!» 25DaskalvKainogbleforferdetOgveddettetegnet gjordeGudhamtileteksempelforheleskapningen,som sinbrorsmorderGudlotogsåskjelvenogredselenkomme overham,såhankunnesedenfredenhanførsthadde,og ogsåsedenskjelvenogredselenhanutholdttilslutt,slikat hankunneydmykesegforGudogomvendesegfrasin syndogsøkedenfredenhanførsthadde

26OgiGudsordsomsier:«Jegvilgiavkallpåsjustraffer fordensomdreperKain»,forsøkteikkeGudådrepeKain medsverd,menHanforsøkteåfåhamtilådøavfaste, bønnoggråtvedstrengeregler,inntilhanblebefriddfra sinsynd

27OgdesjustraffeneerdesjugenerasjonenehvorGud ventetpåKainformordetpåbrorenhans.

28MenKainfantikkeronoestedsidenhanhaddedrept brorensin;menvendtetilbaketilAdamogEva,skjelvende, skrekkslagenogurenavblod....