MR av fosterhjertet

MR-bilder av det slående fosterhjertet

Ved Skånes universitetssjukhus har de utviklet en MR-metode hvor de kan ta bilder av det slående fosterhjertet for slik å kunne avdekke hjertefeil før fødsel.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: ISTOCK

– Vi bruker to teknikker for å få bilder med høy oppløsning og bra kontrast av det slående fosterhjertet, sier Erik Hedström til Hold Pusten.

Han er lege med spesialisering i pediatrisk radiologi og en del av Hjärt-MR-gruppen ved Skånes universitetssjukhus og Lunds universitet. – Det er vanskelig å ta bilder av fosterhjertet, fordi det er så lite, fordi det slår raskere – 140 slag i minuttet – og fordi fosteret beveger seg mye, understreker Hedström.

Kombinasjon av MR og ultralyd

Legen forklarer videre at den første teknikken er utviklet i Lund. – Og den baserer seg på en metode hvor MR-bildene sendes til datamaskinen for en postprocessing for slik å fremskaffe bilder med høyere kvalitet, sier han. Han avklarer imidlertid at det ikke er mulig å få EKG av fosterhjertet, siden det er for svakt i forhold til morens hjerteslag. – I MR-kameraet forsvinner det dessuten helt på grunn av støyen, legger han til. Dette suppleres med den andre teknikken hvor de anvender Doppler-ultralyd for å synkronisere MR-bildene til fosterets hjerteslag. – Vi bruker Dopplerultralyd for å få et signal av hvordan hjertet til fosteret slår, sier Hedström og legger til: – Dette signalet sendes inn i MR-maskinen gjennom en ledning, og her brukes signalet for å synkronisere bildeinnsamling slik at vi kan skape bilder av det slående hjertet.

De bruker et spesielt ultralydapparat som er kompatibelt med MR-scanneren. Dette Doppler-ultralydapparatet er utviklet ved universitetet i Hamburg. – Signalet fra ultralyden anvendes derfor som et EKG-signal for å få fram bilder av fosterhjertet som slår, spesifiserer han.

Bedre og mer konkret informasjon

MR-metoden har blitt brukt som klinisk metode ved Skåne universitetssjukhus siden 2017. – Metoden komplementerer godt vanlig ultralyd, fortsetter Hedström. – Det er riktignok en selektiv utvelgelse av hvilke pasienter man skal anvende metoden på.

Blant de gravide som blir sendt til denne MR-undersøkelsen, er de hvor man ikke ser eller det er vanskelig å få bilde av fosterets hjerte og kar på ultralyd, når det finnes en kjent risiko for hjertefeil og når man vet at fosteret har en komplisert hjertefeil slik at man trenger mer detaljert informasjon om hvordan alt ser ut. – Hensikten med denne undersøkelsen er å kunne gi foreldrene bedre og mer konkret informasjon slik at de sammen med legene kan lage en spesifikk plan for hva som skal gjøres rett etter fødselen, sier han. – Slik kan vi blant annet planlegge om det er nødvendig med en operasjon med en gang etter at barnet er født, eller om det skal gis medisiner.

Må ta bilder raskt

Hvor lang tid selve undersøkelsen tar, varierer veldig, forteller Hedström. – Hvis det er tatt ultralyd på forhånd og legen har noen spesifikke spørsmål han vil ha svar på, så kan selve bildeinnsamlingen ta 5-10 minutter, sier han. – Men dreier det seg om mer kompliserte hjertefeil eller vi mangler mye informasjon, så tar en fullstendig undersøkelse opp til en time.

Undersøkelsen krever også et svært høyt konsentrasjonsnivå blant de som gjennomfører den. – Dette fordi vi må være raske til å utføre avbildningen da fosteret rører mye på seg, understreker han. – Og på forhånd må vi lage en nøyaktig bildeplan.

På grunn av at fostrene beveger seg mer jo mindre de er, er metoden på nåværende tidspunkt egnet fra uke 26 i svangerskapet. – Vi har forsøkt på yngre foster, men det blir ikke bra nok, sier Hedström. – Hva vi kan se, begrenses også av at strukturene er så små tidlig i svangerskapet, men vi forsker nettopp på å kunne benytte metoden ved stadig mindre fostre ved hjelp av høyere oppløsning.

Jobber for at flere sykehus skal kunne anvende metoden

Hedström forteller at det foreløpig kun er mellom fem og ti sykehus på verdensbasis som tar bilder av det slående fosterhjertet.

Og teknikken de har utviklet i Lund med post-processing for å få bilder med høyere kvalitet, er det kun Skånes universitetssjukhus som bruker. – Det finnes andre sykehus som har sine teknikker, understreker forskeren, men målet er at flere sykehus skal kunne begynne å bruke metoden vår. – I forskergruppen som ledes av Antony Aletas, jobber vi med å gjøre den enklere slik at vi kan få bilder direkte på kameraet. n post@holdpusten.no

Erik Hedström

FOTO: HJÄRT-MR-GRUPPEN, LUNDS UNIVERSITET