Avlaster radiologene

I USA sparer radiologer mye tid på at radiografer lager utkast til beskrivelser av røntgenbilder.

TEKST: TONE AGUILAR

Forskning og praksis rundt dette gjøres ved Perelman School of Medicine i Pennsylvania. – Vi har svært mange røntgenbilder, 1500 i løpet av en uke, som skal beskrives, derfor kom ledelsen med spørsmålet om det var noe vi kunne gjøre for å lette på radiologenes arbeidsbyrde, sier Ari Borthakur til Hold Pusten.

Han er helseøkonom og forsker ved sykehusets radiologiavdeling og har ledet prosjektet som viste nytten av at radiografer lager beskrivende utkast av røntgenundersøkelser.

Det første prosjektet fokuserte på muskel- og skjelettbilder, og resultatene av denne er publisert i Journal of the American College of Radiology. Resultatene viste at radiografene sparte radiologene tre timer per dag når de bidro i beskrivelsen på dette viset.

Vinn–-vinn-situasjon

– Vi så på hvordan radiografene jobber i Europa, og brukte dette som inspirasjon, sier Borthakur.

Men i motsetning til beskrivende radiografer så understreker han at radiology extenders, som de kaller dem, ikke har det endelige ansvaret for å beskrive røntgenbildene. Radiologene må fortsatt se på og godkjenne røntgenbildene.

Med denne organiseringen kunne de vise til en betydelig tidssparing for radiologene. – Dessuten var både radiografer og radiologer mer fornøyde med jobbhverdagen sin med denne ordningen, fortsetter han.

Radiografene fordi de fikk flere og nye arbeidsoppgaver mens radiologene fikk mer tid til å kunne jobbe med andre oppgaver som å følge opp leger i spesialisering.

– Å lære opp radiografer slik at de kan bistå radiologene i tolkningen av røntgenbilder, er en vinn–vinn-situasjon, sier Borthakur. – Med denne hjelpen fra radiografene kan dessuten radiologene komme med en raskere tolkning som gjør at henvisende leger fortere kan ta de riktige valgene med hensyn til oppfølgingen av pasientene.

Mer enn forventet

Borthakur sier de hadde forventet å spare tid med denne løsningen. – Men det var overraskende at det var så mye tid å spare, forteller han. – I tillegg ble vi overrasket over hvor raskt radiografene lærte å tyde røntgenbildene da de etter seks måneder hadde utviklet sin fulle kapasitet.

At de lærte så fort, mener han hadde å gjøre med at de fokuserte på én type røntgenbilder

En tredje ting som overrasket forskerne, var hvordan radiologene ble vesentlig mer tilfredse med jobben sin. Noe han mener er ekstra viktig å ha i bakhodet for de som er skeptiske til å forandre arbeidsflyten mellom de to yrkesgruppene. – Dette er en ordning som gjør at radiologene kan utføre jobben sin bedre, i tillegg er de mer tilfredse med jobben sin og blir sjeldnere utbrente, noe som også er positivt for pasientene og oppfølgingen de får, sier Borthakur.

Vanlig praksis

Radiology extenders som lager utkast til tolkning av røntgenbilder, er i dag vanlig praksis ved universitetssykehuset i Pennsylvania. – Det første vi hadde extenders til å gjøre, var å se på røntgen av ledd og bein, sier Borthakur. – I løpet av det siste året har vi også brukt denne radiografgruppen til å lage en foreløpig tolkning av røntgen thorax.

Resultatene av dette prosjektet analyseres fortsatt. – Med denne hjelpen fra radiografene kan radiologene komme med en raskere tolkning, noe som gjør at andre leger fortere kan ta de riktige valgene med hensyn til oppfølgingen av pasientene, understreker forskeren.

Ansvar bør følge med

– Det er bra om dette gir gode resultater for pasientene og at involverte grupper er mer fornøyde enn tidligere, sier fagsjef i Radiografforbundet Håkon Hjemly til Hold Pusten.

Han presiserer at dette ikke er beskrivende radiografer slik vi kjenner dem her hjemme eller i andre europeiske land, da de ikke står for selve tydningen og rapporteringen av røntgenbildene. – Jeg har hatt god kontakt med radiografforbundet i USA og fulgt deres arbeid for etablering av radiografgrupper med utvidet ansvar, fortsetter Hjemly. – Disse har fått litt ulike titler rundt

Ari Borthakur.

FOTO: PRIVAT Den første studien, som fokuserte på muskel- og skjelettbilder, er publisert i Journal of the American College of Radiology. Du finner den her: