__MAIN_TEXT__

Page 1

Haraldsplass Magasinet

MAGASIN FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE

NR 1 • 2019 • 58. ÅRGANG

Lokal og internasjonal diakoni

Haraldsplass Diakonale Sykehus

Haraldsplass Barnevern

Haraldsplass Samtalesenter

Solli DPS

VID vitenskapelige høgskole

Domkirkehjemmet

Siljuslåtten sykehjem


Haraldsplass tar steget ut i verden De diakonale institusjonene har alltid hatt et hjerte og et engasjement utenfor sine egne landegrenser. Og Haraldsplass Diakonale Stiftelse er fortsatt aktivt med i gode, diakonale nettverk rundt i verden.

Haraldsplass Diakonale Stiftelse

Inspirasjonen til den norske diakonissebevegelsen kom fra Tyskland. Diakonisse­ bevegelsen engasjerte seg for misjon og bistand gjennom ulike aktiviteter. Mange fikk kall til å reise ut som misjonærer, og hadde mange år av sin tjeneste i andre land. Det er kanskje også sunt å minne oss på at dette skjedde i en tid før «alle» hadde besøkt fjerntliggende himmelstrøk minst èn gang. Reise var forbundet med lang tids fravær fra familie og venner, primitive forhold og et ønske om å bidra ut over det ordinære for mennesker som trengte det.

Diakonifellesskapet

Det er sikkert slik i dag også, men verden er utvilsomt blitt mindre og mer ­tilgjengelig. Samtidig er det veldig mange i verden som fortsatt trenger hjelp til helt basale helsetjenester. Stiftelsen ble, kanskje litt tilfeldig, utfordret til å bidra til noen av de aller fattigste i verden. Uten å gå inn på en lengre historie, har vi nå etablert et helsesenter/ sykehus i Sierra Leone på Afrikas vestkyst. Sierra Leone kan virke krevende nok, men det vi ikke visste var at prosjektet vi ble invitert til å støtte lå langt ute i nokså øde og nesten ikke fremkommelige område sørøst i Sierra Leone. I avisen i hoved­ staden Freetown ble det slått opp at «Norwegians rescues rural poor!» Intet mindre. Her har vi altså bidratt til å bygge et sykehus som nå er i drift og som blant annet har en egen fødeavdeling, Det er mange fødsler i området, ca. 35 i måneden, og flere av de fødende er svært unge jenter. Det er nok av utfordringer. Vi var i Sierra Leone i mai for å være med på åpningen. Det som var det mest fantastiske, var at vi følte oss som gjester når vi besøkte sykehuset. Vi har lenge hatt en stor frykt for at vi måtte drive et sykehus i Sierra Leone i mange år fremover. Derfor arbeidet vi målrettet for at både de nasjonale og lokale myndigheter skulle ta sykehuset til seg som sitt, og ta ansvar for driften. Det har de nå gjort til de grader, og det er utrolig gledelig. Vi skal fortsatt bidra inn mot dette sykehuset langt ute i jungelen på grensen til Liberia, men ikke med daglig drift. Vi ser i første omgang for oss å bygge boliger for lærere og helsepersonell, for det er en stor utfordring til å få disse til å bo i så øde områder når det ikke er gode nok boforhold. På sikt ønsker vi å få til kompetanse­ utvikling og på andre måter bidra inn mot denne «glemte» delen av Sierra Leone. Og det er på mange måter det aller mest basale som kan utgjøre en stor forskjell. Hele åpningstalen til Forstanderinnen handlet egentlig om å vaske seg på hendene. Og med det er vel mye sagt…

Uavhengig diakonal institusjon ­innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker. Styreleder: Johan Fredrik Odfjell Adm. direktør: Jørn-Henning Theis

Kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste. Forstanderinne: Rollaug Waaler

Haraldsplass Samtalesenter Tilby samtaler og kurs for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner. HS har også tilbud til personer som har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser og sorg. Leder: Rollaug Waaler

Haraldsplass Diakonale Sykehus Lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger ­innen indre­medisin, kirurgi, anestesiologi, overvåkning og radio­logi med t­ ilhørende poliklinisk aktivitet. Haralds­plass har regionfunksjon innen geriatri og innen pallia­sjon og lindrende behandling (Sunniva ­Senter). Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF. Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen

Haraldsplass Barnevern Arbeider innen barne-, ungdoms- og familievern på opp­drag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjons­plasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemme­baserte tjenester. Tilbudet er ­differensiert og tilpasset den enkelte ­ungdom sine behov og utvikling. D ­ aglig leder: Arvid Møll

Solli Dps Eies 100 prosent av Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Solli Sykehus er et ­Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Direktør: Inger-Johanne Haukedal

VID Vitenskapelige Høgskole (Vitenskapelig, Internasjonal, Diakonal) Haraldsplass Diakonale Stiftelse er en av fem eiere av VID Vitenskapelige Høgskole og driver nå sin høgskolevirksomhet gjennom denne. VID er en fusjon av Haraldsplass Diakonale Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen Betanien, Misjonshøgskolen og Diakonova.

Domkirkehjemmet Sykehjem med driftsavtale med Bergen kommune. Haraldsplass Diakonale Stiftelsene utnevner styret. Domkirke­hjemmet har 96 beboere. Institusjonssjef: Elin Sjursen

Siljuslåtten sykehjem Driftes av Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Sykehjemmet eies av Bergen kommune, og det har plass til 90 beboere. Institusjonssjef: Marion Ytre-Arne Kvamme.

Medlemsblad for Diakonifellesskapet Magasin for Haraldsplass Diakonale Stiftelse www.haraldsplass.org Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis, Inger-Johanne Haukedal. Kontakt: post@hk.haraldsplass.no

Så følg med når Stiftelsen på denne måten tar steget ut verden, og hvis du vil være med å bidra, så er du velkommen til det! Jørn-Henning Theis ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Abonnement: tlf. 55 97 96 00 Adresseendringer: post@hk.haraldsplass.no Prosjektledelse og utførende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no (tekst og foto) E-post: torbjorn@wikos.no Design og grafisk produksjon: Bodoni AS


Økende oppslutning om ­Diakonifellesskapet «Mr. Nye Haraldsplass» blir pensjonist

Forstanderinne Rollaug Waaler forteller om stadig flere som søker til møtene i Diakonifellesskapet. – Vi satser mye på åpne møter med klare og tydelige diakonale tema, sier Waaler. – Det er svært gledelig at dette ser ut til å nå diakonalt interesserte i menigheter i både Bergen og langt utenfor byen. Programmet for høsten 2019 er nå klart, og «menyen» er bredt satt sammen: 26.08 23.09 26.10 25.11

Temasamling «Trygg i Guds Hånd» Temasamling «Gled dere med de glade» Medlemshelg «Sammenlignelsens besvær». Kl 15.00-17.00 «Diakoni på tvers av landegrenser». Inntrykk fra Malawi og Sierra Leone kl 18.00 Temasamling «Sangens glede» Møtene finner sted i Søsterstuene på Haraldsplass. Vanlige møter starter kl 19.00 Alle er hjertelig velkomne!

MØTER PÅ SØSTERHJEMMET: Diakonifellesskapet holder tidvis møter i samarbeid med diakoniansvarlige i Bjørgvin Bispedømme. Her er det Astrid A. Vilsvik som leder et møte i stuene på Søsterhjemmet. Diakonifelleskapet ledes av Tordis Sundnes.

VARM TAKK: Administrerende direktør Jørn-Henning Theis takket Trond Fagerli for lang og solid innsats, både som ansatte på Haraldsplass Diakonale Sykehus og de siste årene i Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Trond Fagerli som har vært prosjekt­leder for byggingen av Nye Haraldsplass, har takket for seg og gått over i pensjonistenes rekker. Fredag 12. april hadde han sin siste arbeids­ dag, og dette ble behørig markert med lunsj for et 20-talls inviterte gjester. Det ble mange taler og mange gaver. Blant annet fra leden av Haraldsplass Diakonale Sykehus. – For meg er Trond synonymt med «Mr. Nye Haraldsplass». Du har vært en god samspil­ ler både under planleggingen og byggingen av det nye sykehuset. Vi har kunnet stole på deg og jeg har satt stor pris på diskusjonene vi har hatt. Selv om det har vært harde tak, så har du beholdt glimtet i øyet. Det gode resultatet vi har fått er mye takket være deg. Vi unner deg det alt godt – og det gjør jeg av hele mitt hjerte, sa sykehus­direktør Kjerstin Fyllingen samtidig som Fagerli fikk en gave, eller rettere sagt en gavesjekk. For hva gir man en mann som er opptatt av verktøy og som har alt – bort sett fra jobb på Haraldsplass.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  3


– Vi er stolte over å være pilot-sykehus for innføring av ny lettvekts-IT som gradvis tas i bruk i hele Helse Vest. Løsningen fokuserer på styring av pasientflyt og ressurser i sann tid. Brukerne er allerede fornøyde med de løsningene som er operative, og flere bruksområder vil bli åpnet etter hvert, sier prosjektleder Michael Fjeldstad ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

IMATIS:

Lettvekts-IT gir mindre plunder og heft –

L

øsningen er lett å lære og er svært brukervennlig, sier sykepleier ­Magnhild Haugstad på Medisin 2, som er en avdelingen for pasienter med diag­ noser innen mage og tarm, nyresykdom­ mer og infeksjonssykdommer. I tillegg har avdelingen tidvis pasienter med hjerteog lungelidelser. Med andre ord: Her er det viktig med «orden i sysakene», og Haugstad mener plattformen hjelper godt til med dette. Pasientrettet – Det nye systemet gjør det enklere å sette opp prioriteringsliste for legevisitt 4  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

til pasienter avhengig av diagnose og tilstand, slik at vi kan prioritere de sykeste. En annen fordel er at IMATIS gjør det mulig å tverrfaglig koordinere innsatsen for pasientene på avdelingen. Det kan være fysioterapi, ergoterapi, kostholds­ veiledning og så videre. Før kunne fagfolk gå mange bomturer fordi pasienten var opptatt. Med informasjon i sann tid kan de nå planlegge hverdagen mye bedre. Som helsepersonell på sengepost får vi nå informasjon om en eventuell smitte­ situasjon, vi kan bestille renhold av rom før ny pasient blir lagt inn og vi kan legge inn informasjon om beredskap for hjerte-

og lungeredning (HLR). Det er bare pleiepersonale som har tilgang til alt som kommer opp på skjermen, mens andre som er i kontakt med pasienten, får tilpasset informasjon til sine oppgaver, sier M ­ agnhild Haugstad, som legger til: – Vi er ennå i en oppstartsfase og jeg ser frem til at enda flere funksjoner kommer til. Bedre oversikt En fordel med løsningen er at alle som har tilgang jobber i sanntid på systemet. Det betyr at alle har full oversikt over hvor pasienten er til enhver tid. Faggruppene


PEKESKJERM: Malene Torsvik og Michael Fjeldstad viser frem touch-skjermen som er i bruk ved sykehuset. – Skjermen gir god oversikt over pasient- og ressursflyt på avdelingen, forklarer Torsvik.

legger inn avtaler for pasienter som skal undersøkes av spesialist eller skal til CT eller «ekko», som er en undersøkelses­ metode for hjerte og lunge. Systemet gir full oversikt over hvem som er ansvarlig lege og sykepleier, noe som gjør det enklere for neste skift å holde rede på hvem de skal spørre dersom noe er uklart. Avdelings­sekretæren følger opp slik at det som blir bestilt også blir gjort. Gjennom plattformen kan man bestille portør, planlegge transport, legge inn kostholds­ opplegg slik at pasienten får optimal ernæring. Det som er bestilt blir merket med grå bunn feltet, det som er «på vei» blir merket med gult og oppgaver eller ordrer som er utført før; grønn farge på feltet. Pilot for Helse Vest Haraldsplass Diakonale Sykehus er pilot­sykehus i Helse Vest for digitaliserte løsninger som tilrettelegger for informa­ sjons- og kunnskapsdeling – gjennom et samarbeid med Helse Vest IKT og program

Alle møter. Helsepersonell får nå oversikt over viktig info i én arbeidsflate, i stedet for å åpne mange ulike systemer. Støtte­ personell får oversikt over sine oppgaver i samme system – og en bedre samhand­ ling med avdelingene. – Vi er glade for å være det første av syke­husene i Helse Vest som tar i bruk den nye plattformen, sier prosjektleder Michael Fjeldstad. – Vi har hatt et svært godt samarbeid med Helse Vest IKT og vi «ruller ut» nye funksjoner i løsningen litt etter litt. Vi har brukt lang tid og gjort et grundig arbeid før vi valgte endelig løsning og innhold. – Vi spurte våre ansatte «hva er det som er mest plunder og heft for deg i din arbeidssituasjon?» Ved å fjerne behov for manuelle bestillinger av rutineopp­ gaver, og gi informasjon om pasientene i sanntid, vil vi gjøre arbeidsflyten langt bedre for våre kollegaer med pasientkon­ takt. Nå har vi fått et verktøy som mulig­ gjør informasjons- og kunnskapsdeling i sann tid mellom helsepersonell og

MINDRE LØPING: – Lettvekts-IT gir oss mulighet til å planlegge aktiviteter for pasientene på en langt bedre måte, og det gjør også arbeidsdagen for våre støttetjenester mye bedre, sier Magnhild Haugstad ved Medisinsk 2.

støttetjenester. Vi følger Helse Vest sin strategi om mobilitet og har i den forbin­ delse kjøpt inn smarttelefoner til helse­ personell, som etter hvert blir integrert med løsningen. Lettvekts-IT muliggjør høy grad av tilpassing av informasjonsbehovet til den enkelte brukergruppe. – Dette er bare begynnelsen. Nå ruller vi ut løsningen gradvis og kontrollert. Vi har mange spennende funksjoner som vil bli en del av løsningen etter hvert, sier Fjeldstad.

SPØR MEG: –Den nye plattformen gjør det betydelig enklere å holde oversikt over pasienter og aktiviteter, forklarer Tina Louise Karlsbakk ved Servicesenteret i tredje etasje.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  5


Store vindusflater, mye lys, overbygget atrium med sansehage, utestue, takterrasse og store enmannsrommene: Det nye Siljuslåtten Sykehjem har redefinert standarden på sykehjem i Bergen kommune. Bygg og eiendom eies av Bergen kommune, mens Haraldsplass Diakonale Stiftelse skal drifte sykehjemmet.

Siljuslåtten sykehjem

Setter ny standard i eldreomsorgen

D

en 1. april flyttet de første beboerne inn etter en svært hektisk innspurt for å få nybygget ferdig. – Rekruttering av medarbeidere startet i 2018 og nå er vi rundt 100 ansatte, og de kommer fra ulike land, forteller lederen for sykehjemmet, Marion Ytre-Arne Kvamme. – Medarbeiderne inntok sykehjemmet 23. mars, så det ble en kort og intens

Fritt sykehjemsvalg

Siljuslåtten sykehjem har både demente og somatiske avdelinger, og her er bare langtidsplasser. De første 90 beboerne som kom til Siljuslåtten, kom fra hele kommunen. – Etter hvert er det grunn til å tro at de fleste beboerne vil komme fra Fana og Ytrebygda bydeler. Men det er fritt sykehjemsvalg i Bergen kommune, så vi får se, Sier Kvamme. – Vi skal uansett gjøre ­Siljuslåtten til et godt sted å være, først og fremst for beboer­ ne, men også for deres pårørende. Vi har egen og velutstyrt frisør­ salong, og en fotterapeut vil gi tilbud om stell NY DRIFTSMODELL: Siljuslåtten sykehjem eies av Bergen kommune og ledes av av føttene for de Marion Ytre-Arne Kvamme i regi av Haraldsplass Diakonale Stiftelse. som ønsker det. Det er opprettet god kontakt med nabo­ periode vi hadde til å bli kjent med bygget. laget rundt Siljuslåtten Sykehjem. Alt er jo helt nytt og det var mye å sette – Vi er nå i gang med å formalisere seg inn i for oss alle. 25. april var alle de samarbeid med tre omliggende barne­ 90 beboerne flyttet inn og vi merker at hager, og de har allerede vært på besøk trivselen øker for hver dag etter hvert flere ganger. I tillegg drøfter vi et samar­ som alle blir bedre kjent med hver andre beid med Nordahl Grieg videregående og med bygget 6  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

skole hvor elever kan ha ulike typer praksis ved vårt sykehjem. Fra 1. juni har vi også fast prestetjeneste èn dag i uken, fremholder Kvamme. Stort bygg Sykehjemmet som ligger like ved Harald Sæveruds hjem, fremstår visuelt som et stort bygg når du svinger inn på plassen foran hovedinngangen. Og her lyver ikke det visuelle førsteinntrykket. Alt i alt har Siljuslåtten sykehjem et gulvareal på rundt 11.000 kvadratmeter som er fordelt på tre etasjer. Det er ni boenheter fordelt på fem avdelinger. Beboerrommene er på 28 kvadratmeter, noe som gir både god romfølelse og plass litt personlig møblering. Visjon skal merkes Den 8. mai ble sykehjemmet formelt åpnet, men de ansatte og lederen har for lengst etablert visjoner og verdisett som allerede har satt sitt preg på syke­ hjemmet. – Vi har en visjon som handler om at hver enkelt menneske har uendelig verdi og at det skal merke at vi mener det, forklarer Kvamme videre. – Vi ser frem til å ta hele arealet skikkelig i bruk. Utearealene er allerede mye i bruk. Å ha et sykehjem med så mye tilrettelagt uteareal er flott og vi ser at begge atriehagen og takterrassen er flittig i bruk.


Kunsten på Siljuslåtten sykehjem Som en del av offentlige byggeprosjekter, hører det med kunstnerlig utsmykning. Siljuslåtten sykehjem har allerede ved åpningen mye fin kunst som tar oppmerksomhet. Allerede ved inngangspartiet blir man møtt av blomster som blomstrer året rundt. De er nemlig laget i keramikk. Inne i det overbygde atriet er det en stor installasjon med mange hundre blomster i samme materiale. Installasjonen er et resultat av et samarbeid mellom seks bergensbaserte keramikere som har reist i Norge, Europa og i USA med konseptet: Flora Metasmorphicae. Hundrevis av fargerike blomster laget i keramikk som første gang ble vist i Porselensbiennalen i Porsgrunn i 2007. Det er i hovedsak laget av seks keramikere med base i Bergen: Kari Aasen, Lippa Dalèn, Siri Haaskjold, Bjørg Hougen, Audhild Rypdal og Eli Veim. Men der er også mye annen kunst på Siljuslåtten sykehjem. Malerier, grafiske trykk, foto, hjerte-­ keramikk og veggtepper. Utenfor frisørsalongen har Huang Liyan et maleri av tre personer som får lang nese hos frisøren? Anne Kari Amstein har laget et veggteppe i papir, mens Torunn Skjelland har et realitisk maleri av glade mennesker ved en snøscooter. På den lange listen med 65 navn over kunstnere som har bidratt finner vi kjente navn som Ferdinand Finne, Nikolai Astrup og Kjell Nupen, og lokale navn som Gro Sævig. Silju­slåtten sykehjem er i seg selv et galleribesøk verdt. Og bare vent: Snart dukker det opp en stor sjiraff også. Vi røper ikke mer nå…

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  7


Pakkeforløp Pakkeforløp for psykisk for psykisk helse helse og rus og rus

=

Brukermedvirkning Brukermedvirkning og samhandling og samhandling

Pasient med Pasient psykisk medlidelse psykisk og/eller lidelse og/eller rus- og avhengighetsproblemer rus- og avhengighetsproblemer henvender henvender seg til: seg til:

Henvisning Henvisning og startog start

Kartlegging Kartlegging Behandling Behandling og utredning og utredning og oppfølging og oppfølging

Evaluering Evaluering og ev. justering og ev. justering av behandling av behandling

PlanPlanlegging av legging av behandlingbehandling KommunalKommunal helse- og helse- og Start omsorgstjeneste omsorgstjeneste pakkeFastlege Fastlege forløp Annen spesialist Annen spesialist Annen henviser Annen henviser

Start pakkeforløp

Første Rett til Rett til helsehjelp helsehjelp samtale

Første samtale

Avslutning Avslutnin pakkepakkeforløp/ BehandlingBehandling EvalueringEvaluering forløp/ avsluttendeavsluttend samtale samtale

Basis Basis utredning utredning

Utvidet Utvidet utredning utredning

Avklare sammen Avklare sammen Behandlingen/behandlingsBehandlingen/behandlingsUtrednings-/ Utredningen Utrednings-/ med pasientenUtredningen med pasienten planen skalplanen evalueres skal evalueres behandlingsplan behandlingsplan skal skal Ta beslutning Ta beslut en lede til en hans/hennes skal lede tilskal hans/hennes kontinuerligkontinuerlig for å sikre for å sikre utarbeides utarbeides om hvilke tiltak om hvilke helhetlig vurdering mål oghelhetlig vurdering behov, målbehov, og at får pasienten god og får god og i samarbeid i samarbeid med med at pasienten det ev. er behov det ev. er og beslutning og beslutning om om ønsker for ønsker for riktig behandling riktig behandling for videre for videre behandlingbehandling videre tiltakvidere tiltak pasienten pasienten

= Forløpstid

Registrering Registrering av koder av koder

«Pakkeforløp» i psykiatrien

Enda bedre pasient­ fokus og styrket kvalitetssikring

Avslutning pakkeforløp/ avsluttende samtale

Videre oppfølging i kommunen

Ta beslutning om hvilke tiltak det ev. er behov for videre

– Pakkeforløpet som er innført for voksne pasienter i psykiatrisk behandling, mener jeg har mange gode sider. Spesielt vil jeg trekke frem krav til evaluering underveis i behandlingsforløpet og kvalitets­ sikringen av behandlingsopplegget for den enkelte pasient, sier Åsa Kristine Rekdal som er spesialist i psykiatri og som nå i hovedsak arbeider som medisinskfaglig rådgiver ved Solli DPS.

S

tortinget har vedtatt innføring av pakkeforløp for voksne pasienter i psykiatrisk behandling. Modellen som er utviklet, er i stor grad inspirert av tilsvarende pakkeforløp for kreftpasi-­ enter. Ordningen ble innført 1. januar 8  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

2019 og nye pasienter ved Solli DPS trer inn i ordningen, forklarer Rekdal. Pasientmedvirkning – Ved å etablere et definert forløp for pasientene, får vi bedre strømlinjeforming

av behandlingen vi tilbyr våre pasienter. Behandlingsforløpet blir forutsigbart, og pasientene blir tydelig involvert i valg av behandlingsstrategier. Ved Solli DPS har vi hatt mye av dette tidligere, men det er store forskjeller på hvordan dette gjøres


= Forløpstid = Forløpstid === Forløpstid Forløpstid Forløpstid

ng g

ede de

Videre Videre Videre Videre Videre oppfølging oppfølging oppfølging oppfølging oppfølging i i i ii kommunen kommunen kommunen kommunen kommunen

ning tning ng eeiltak tiltak tiltak ov behov rbehov behov ee

nasjonalt, og pakkeforløpene er med å sikre likt behandlingstilbud uavhengig av hvor du bor og hvilket sykehus du hører til.

SIKRE KVALITET: Pakkeforløpet vil styrke opplevelsen av kvaliteten i spesialisthelse-tjenesten innen voksen-psykiatrien, mener faglig rådgiver og spesialist i psykiatri, Åsa Kristine Rekdal ved Solli DPS.

Forutsigbarhet

løpet, er den formaliserte kontakten vi nå har med pasientens fastlege. Før var kontakten mer tilfeldig og gikk mellom behandlende psykolog eller psykiater. Ved Solli DPS har vi nå egne forløpskoordina­ torer som blir et fast kontaktpunkt for både kommunehelsetjenesten, pasienter og deres pårørende. Vi mener dette vil være en forbedring ved at det blir ett enkelt kontaktpunkt for alle involverte, fremholder Rekdal.

Modellen (se under) gir sykehuset en frist på opp til seks uker før pasienten skal være i gang med relevant behandling. Tiden løper fra første oppmøtedag for pasienten i spesialisthelsetjenesten. Pasienten informeres om retten til helse­ hjelp og behandler(e) starter arbeid med kartlegging og utredning av pasienten. Sykehuset vil på denne bakgrunn drøfte behandlingsopplegg med pasienten. – Etter hver sjette uke skal det gjennomføres evalueringsmøter med pasienten. Dette synes jeg er bra. Da setter vi en fot i bakken og i felleskap diskuterer hvorvidt pasienten merker fremgang eller om det er grunnlag for å prøve andre tilnærmingsmåter. Ved forlenget behandlingsopplegg skal det gjennomføres ny evaluering etter tolv uker. Etter hver evaluering blir det laget et referat som blir lagt til journalen med kopi til fastlegen, forklarer Rekdal. Involvering av fastlegen – En av de klare fordelene med pakkefor­

Helhetlig ansvar En annen fordel med pakkeforløpene er at det helhetlige pasientansvaret også er gjort tydelig. – Vi har et helhetlig ansvar for pasien­ tens helse den tiden pasienten er hos oss, enten poliklinisk eller på en av våre to sengeposter. Mange av våre pasienter har et sammensatt sykdomsbilde. De kan i tillegg til sine psykiske vansker slite med somatiske plager eller rusproblemer. Noen sliter også med kosthold, ernæring og manglende fysisk aktivitet. Vi har fått et tydeligere ansvar for pasientenes

somatiske helse, og skal sikre at denne blir ivaretatt av oss, fastlegen eller annen spesialist. Styrket kvalitet – Alt i alt mener jeg ordningen med pakkeforløp for pasienter innen psykiatriog rusfeltet er en klar styrking av pasien­ tens rettigheter og vil gi bedre behand­ lingstilbud for våre pasienter. Vi har ennå ikke rukket å gjøre oss så mange erfarin­ ger med dette fordi det ennå er nokså nytt. Men forløpet stiller krav til dialog på en helt annen måte enn det som mange steder har vært praksis. Pasien­ tens rettigheter er også understreket i modellen. Det er satt i gang et arbeid mellom private ideelle klinikker, Helse Bergen og kommunen der en ser på arbeids- og ansvarsfordelingen mellom sykehuslegene og fastlegene. Dette tror jeg vil ytterligere styrke dialogen og samhandlingen oss imellom. Vi har et felles ansvar for å fremme pasientens helhetlige helse, avslutter Åsa Kristine Rekdal. Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  9


– Vi ville gjerne gi et fotoprosjekt til en institusjon hvor bilder kunne komme til glede for mange. Da vi kom i kontakt med Haraldsplass Diakonale Sykehus og deres ønske om å utsmykke fellesstuen med bilder av linde-allèen, så vi at dette var noe vi kunne bistå med. Vi er glade for det gode samarbeidet fotograf Berit Kverneng fikk med sykehuset og vi er stolte over resultatet, sier Bård Sæther som leder Elite Foto på Nesttun.

Nye Haraldsplass

Alléen i stuen

D

en vakre, lyse og rommelige felles­ stuen på nye Haraldsplass Diako­ nale Sykehus har fått enda et estetisk løft. Hele 24 unike bilder av den historiske lindeallèen på Haraldsplass, pryder nå veggene. Fotograf Brit Kverneng har fulgt trærne i allèen gjennom et helt år og bildene viser detaljer som virkelig trekker naturen inn i stuen. 10  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

Autodidakt – Jeg har tatt 2-3000 bilder, så jeg har tilbragt mange timer på vandring frem og tilbake, forteller fotograf Kverneng, som er en allsidig kunstner. Berit Kverneng er selvlært fotograf, som kjøpte sitt første kamera for konfir­ma­ sjonspengene. Etter hvert kom det et

speilreflekskamera i hennes eie. Nå er det fullformats digital-­kamera som er hennes verktøy. Og likevel: Fotografering er bare noe av det hun holder på med. Men kunstnerblikket har hun alltid med seg. Blant lindeallèens mange stammer og grener finner hun både en kroket kjerring og en mor med barn. Det er slikt som skiller et vanlig bilde fra et kunst­


NATURNÆRT: Bildene av linde-allèen er så livaktige at man kunne tro man var omkranset av trær i fellesstuen på nye Haraldsplass Diakonale Sykehus.

fotografi. Gjestene på fellesstuen behøver ikke kjede seg. Undring i alleen – Det som er spennende er hvordan de ulike formasjonene endrer seg med lyset gjennom dagen og gjennom året. Også livet i trærne er spennende. Her er det småfugler som kommer igjen og igjen på samme grein, og det er en måke som bekrefter sitt område. Det har slått meg: Hvilken gave det er å ha en slik allè: Tenk på alle som har gått gjennom her alle disse årene. Småbarn på vei til skolen, kjærester som har svermet her under trekronene, voksne som har vært på sykebesøk. Mange liv og mange skjebner. – Det ble en lang og omfattende

REFLEKTERE: Berit Kverneng har gått mange ganger frem og tilbake i linde-allèen og funnet motiver som ingen andre har sett. Nå kan du se dem i fellesstuen i nye Haraldsplass Diakonale Sykehus.

KUNSTGAVE: Elite Foto/Nesttun Optikk ved Bård Sæther og Berit Kverneng har gitt en storslått kunstgave til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Gjennom et helt år har Kverneng dokumentert den over 100 år gamle linde-allèen på Haraldsplass.

utvelgelesesprosess blant mange tusen bilder. Berit har en helt egen evne til å se ting i bilder som jeg slett ikke ser, så det

har tatt lang tid. Bildene er nesten ikke bearbeidet, men formatene er tilpasset hvert av feltene de henger på. For egen del må jeg si at prosjektet har vært inspirerende, og jeg håper bildene kan inspirere de som er dem. Og motivet? Det er tydelig at alléen er viktig her på Haraldsplass og at den blir stelt med av profesjonelle gartnere. Den er i seg slev utrolig flott! sier Bård Sæther.

TAKKNEMLIGE: Både vaktmester Johnny Hjertaas og administrerende direktør Kjerstin Fyllingen er svært glade for den unike utsmykningsgaven sykehuset har fått.

Viktig med bilder – Jeg liker å inspirere folk, gjerne med både bilder og bøker, forklarer Berit Kverneng videre. – Jeg lager mange bildebøker for folk, om alt fra siste sydentur til barnedåp eller årskavalkade. De tradisjonelle albumene eksisterer ikke lenger i den digitale tidsalderen vi lever i. Derfor er det viktig å lage bilde­ bøker basert på digitale bilder – gjerne fra mobiltelefonen. På den måten blir historien tilgjengelig for kommende generasjoner – også etter at mobiltele­ fonen er byttet ut med en ny...

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  11


Haraldsplass Barnevern

Første barneverns­ institusjon på Askøy – Vi er svært glade for at vi nå kan tilby dette tiltaket til ungdom som trenger trygg og stabil hverdag, god oppfølging, sier avdelingsleder Annette Falch-Kjerstad ved Haraldsplass Barnevern. –

H

uset på Askøy ble kjøpt da det var behov for omsorg for enslige mindreårige flyktninger. Alt var klart, men så stoppet flyktningestrømmen 12  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

og huset ble brukt til andre formål. Nå er imidlertid i full bruk til det formål det ble kjøpt for og det gleder Annette ­Falch-Kjerstad.

– Vi har en godkjenning for inntil fire ungdommer i alderen 13 til 18 år i huset. Huset er bygget med egen leilighet i underetasjen hvor det er plass for en egen boenhet. Tiltaket er tilpasset «medlever­ turnus» som betyr at to voksne bor med ungdommen i tre eller fire dager før de får fri en uke. Dermed er det seks miljø­ terapeuter som er engasjert her, forklarer Falch-Kjerstad. Hun er avdelingsleder


PENDLER: Avdelingsleder Annett Falch pendler om mellom hjem, «hjem» og «hjem.» – Det blir mye kjøring, men det er helt greit, slår hun fast.

og har også ansvar for en boenhet i Arna. Hun er utdannet barnevernspedagog og har snart tolv år bak seg ved Haraldsplass Barnevern. Trygge voksne – Vi åpnet i slutten av januar, så for oss som arbeider her, er det ganske nytt. Noe av det viktigste vi kan tilføre ungdommen som bor her, er god omsorg, trygghet og tydelige voksne. Vi bruker mye tid på å bli godt kjent med hverandre. Ungdommen skal oppleve oss som voksne som kan gi trygghet i tilværelsen. I tillegg bruker vi mye tid på å samordne og samarbeide med de mange ulike offentlige instanser som er til stede i ungdommens liv og som er tilknyttet tiltaket om å gi denne type tilbud. Mange behov – mange tilbud Haraldsplass Barnevern har en rekke ulike tilbud tilpasset behovet den enkelte ungdom har. Det er enetiltak, mindre institusjonsavdelinger, ettervern, familie­ hjem, besøkshjem og hjelpetiltak hvor miljøterapeuter som tilbyr hjelp og støtte til ungdom som bor hjemme. I alt teller Haraldsplass Barnevern ca 50 medarbei­ dere. – Erfaringen viser at når behovet for døgntiltak er til stede, er det ordning med medleverturnus som gir de beste resultatene. Vår erfaring er at når de unge blir fulgt tett opp av de samme voksne over flere døgn, blir ungdommen fortere trygg og faller lettere til ro. Dette gir en god ramme for å gå i en positiv retning sammen med ungdommen i dens liv. – Som avdelingsleder for enheter i Arna og på Askøy, blir det en del kjøring. Men nå er jeg vant til det og jeg liker godt å kjøre bil. Og så bor jeg på Askøy selv, så dermed har jeg kort avstand til det ene tiltaket. Og jeg kjører stort sett utenom rushtid, så da går det unna. Jeg trives godt i denne meningsfulle jobben, slår Annette Falch-Kjerstad fast.

LYST OG TRIVELIG: Kjøkkenet er viktig i et hvert hjem, ikke minst i et barnevernstiltak hvor dagens hendelser og livets fasetter blir tema rundt spisebordet.

Institusjonsplass • I hver boenhet er det plass til 3-5 ungdommer. Personalet går i en medleverturnus, som betyr at de bor på avdelingen i 3-4 døgn og har fri en uke. Dette skaper mest mulig stabilitet og forutsigbarhet i de unges hverdag. • På våre institusjonsavdelinger tar vi i mot ungdom som skal ha et tilbud i henhold til hjelpevedtak, omsorgsvedtak eller vedtak om tvangsplassering. • I samarbeid med fagteam og barneverntjenesten i ungdommens hjemkommune, tilrettelegger vi et tilbud som passer den enkelte. • Vanligvis bor ungdommen mellom 6 måneder til 1 år på institusjonen. Noen ganger er de der lenger, avhengig av vedtaket for den enkelte ungdommen. • Vi ønsker å gi ungdommen best mulig verktøy for å klare seg videre i livet. Vi jobber derfor med gode overgangsordninger i samarbeid med barneverntjenesten og tilretteleggelse ved hjemflytting eller flytting i egen bolig.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  13


For første gang har Haraldsplass Barnevern inngått en seks års kontakt med Bergen kommune om oppfølgingstjenester og avlastningstiltak. – Dette gir oss langt bedre forutsigbarhet og mulighet for ytterligere å utvikle vårt tilbud til ungdom og familier som trenger en miljøterapeut i krevende tider, sier Arvid Møll.

Haraldsplass Barnevern

Vant stor avtale med Bergen kommune

F

or lederen av Haraldsplass Barnevern og hans team på 15 lærere, barne­ vernspedagoger, sosio­nomer, vernepleiere og sykepleiere i avdelingen som vant anbudet, betyr kontrakten svært mye. – Det er stor forskjell å vinne en kontakt på seks år og fire år som vi har hatt tidligere. Dette gir oss en betydelig større forutsigbarhet som gjør at vi kan 14  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

styrke avdelingen ytterligere. Vi følger til enhver tid opp mellom 40 og 60 hjemme­ boende barn, forklarer Arvid Møll. Flere tilbud – Dette er hjelpetiltak som er hjemlet i Barnevernsloven som omfatter barn i alderen syv til 20 år. Som følge av ­kontrakten vi har inngått, vil vi åpne

en avlastningsavdeling for barn som bor i fosterhjem. Denne vil bli lagt til Vestli­ vegen på Garnes. En viktig del av dette avlastningstilbudet vil være å utvikle et godt aktivitetstilbud sammen med undervisnings­gården på Garnes og de unike mulighetene dette gårds- og fri­ luftsområdet gir. Avlastningsavdelingen vil åpne i september i år.


Haraldsplass Barnevern Driver med alle typer omsorg for unge med hjelpe- og omsorgs­ behov: • Fire institusjonsavdelinger • Botrening/ettervern (for unge over 18 år) • Familie- og besøkshjem • Oppfølging i hjemmet • Foreldre- og fosterhjems­ veiledning • Avlastning • Enetiltak • Kurs- og veiledningstjenester Antall ansatte er ca 50 Hovedkontor i Søster Regines Minne, Haraldsplass KAKEFEST, IGJEN: Stor stemning i Haraldsplass Barnevern da leder for tjenesten, Arvid Møll og adm. direktør Jørn Henning Theis kunne informere de ansatte om kontraktstildelingen.­

Frivillige

God bedømmelse

– Vi vil fremover ha fokus på å komme i kontakt med frivillige som i samarbeid med våre terapeuter, kan gi vårt tilbud en ny og ekstra dimensjon. Dette kan være personer som ønsker å bidra med sin kunnskap i forhold til aktiviteter som for eksempel foto, data, håndarbeid, mat­laging, leksehjelp og lignende. Det er bare å ta kontakt, avslutter Møll.

I begrunnelsen fra Bergen kommune ved kontrakts­ tildelingen heter det blant annet: Kommunen vurderer at tilbudet er gjennomgående svært godt besvart. Det vurderes meget høyt nivå på det som tilbys av tjenester. Tjenestene som beskrives anses å kunne dekke kommunens behov. Tilbudet er velbegrunnet både faglig og metodisk. Tilbyder viser svært god forståelse for oppdraget. Samarbeid med bruker og øvrig hjelpeapparat er godt beskrevet. Når det gjelder håndtering av uforutsette hendelser blir disse godt ivaretatt. Rutiner for opplæring og veiledning av ansatte vurderes som meget godt sikret. Tilbudet er godt og systematisk og viser gode eksempler på ideell merverdi som leverandør planlegger å iverksette. Reflektert holdning til bruk av frivillige. Plan for hvordan oppdrag knyttet til døgnavlastning skal bygges opp vurderes som hensiktsmessig og gjennomførbart.

KREVENDE: Det er et krevende arbeid i seg selv å lage anbudsbesvarelser, men Laila Liseth og hennes team i administrasjonen har klart det.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  15


Sterk lokal og nasjonal forankring for byggeprosjekt sikrer videre drift.

Solidaritetsprosjekt i Sierra Leone

Nytt lokal­sykehus åpnet

D

en 4. mai ble det nye sykehuset i den fattige landsbyen Noma Faama i Kenema-provisen i Sierra Leone, offisielt åpnet. Det gikk ikke upåaktet hen i det vest-afrikanske landet. – Sierra Leone er et ekstremt fattig land med behov på absolutt alle kanter. Vann, veier, strøm, sanitær, utdanning, helse og kompetanse generelt. Det er lett å tenke at «det ikke nytter». Etter at vi fikk være med på åpningen av det nye sykehuset og de tilhørende fascilitetene i Noma Faama, er vi likevel optimistiske, sier administrerende direktør Jørn-­ Henning Theis i Haraldsplass Diakonale Stiftelse. Tilbake i Norge, sitter både han og forstanderinne og prosjektleder for Nomo Faama-sykehuset, Rollaug Waaler

igjen med et positivt syn på solidaritets­ prosjektet stiftelsen har bidratt til. Politisk prestisje – Det var en flott åpning med rundt 150 gjester til stede under den høytidelige åpningen. Sykehuset ble tatt i bruk i midten av januar, men på åpningsdagen var alle pasientene skrevet ut. Prosjektet har blitt realisert i et forpliktende samarbeid med myndighetene i Sierra Leone. Først og fremst med parlamentsmedlem og leder av innenrikskomiteen i Sierra Leone, Alusine Kanneh. Han har satt svært mye av sin politiske kapital inn på at dette prosjektet skal lykkes også i fortsettelsen. Da sykehuset åpnet, var det to sykepleiere her. Men ettersom sykehuset faglig og

FARGEGLEDE: Rundt 150 inviterte gjester overvar åpningen av det nye sykehuset og fødestuen.

16  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

administrativt ligger rett under regionsyke­ huset i regionhovedstaden Kenema, vil de sørge for å bemanne sykehuset med i alt seks sykepleiere hvorav to vil være jord­ mødre. Etter planen skal dette skje innen som­meren i år. Likeledes er det all grunn til å fremheve bygglederen Edeen Jalloh. Han har fulgt svært godt opp og sikret for kvalitet i byggearbeidene og at midlene som er stilt til disposisjon er brukt på det som de har vært tiltenkt, forteller Waaler. Bemanning – Nå, som det nye sykehuset er tatt i bruk, skal et eldre hus på tomten rehabiliteres, forteller Waaler videre. – Den gamle syke­stuen skal totalrenoveres og bli bolig for en familie. I tillegg inneholder byggings­


HUS KOMMER: Et nytt boligkvarter vil komme, med plass for fire sykepleiere og to lærere. Manuelt arbeid gir arbeid for mange.

massen plass for fire sykepleiere og to lærere. Det er myndighetene i Sierra Leone som fordeler sykepleiere etter fullført utdanning, og det er klare forventninger om at myndighetene følger opp avtalen som er inngått. Mor-barn Det lille sykehuset i Noma Faama er først

og fremst et tilbud til gravide. Det er an svært høy andel nyfødte som dør under og like etter fødselen, og behovet for syke­pleiere generelt og jordmødre spesielt er svært stor. Men for at dette skal fungere trengs det også gode fysiske fasiliteter. Da sykehuset ble åpnet var det fullt utstyrt med moderne medisinsk-teknisk utstyr som er tilpasset bruken ved sykehuset.

Det er også sikret elektrisitet og forsvarlig vannforsyning og trygt avløpssystem. Lokalsykehus – Det var utrolig kjekt å høre representan­ ter fra myndighetene virkelig understreket at dette sykehuset skulle være et sentralt sykehus for området, inklusive landsbyer i det nordlige Liberia. Vi snakker om et befolkningsgrunnlag på rundt 30.000 mennesker. Myndighetene har vært svært tydelig på at her skal det satses. I lys av dette er det er utrolig flott å få være med på å kunne bidra til bedre helsetilbud i et av verdens fattigste land, og enda mer utrolig at det nå er virkelighet, avslutter Jørn-Henning Theis.

POLITISK FORANKRING: Prosjektleder for sykehuset, Rollaug Waaler, parlaments­ medlem Alusine Kanneh og administrerende direktør Jørn-Henning Theis har klar avtale om statlig ansvar for videre drift av det nye sykehuset.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  17


HARALDSPLASS FOR 60 ÅR SIDEN

Mer kunst til nye Haraldsplass

Evig verdi I innledningen til årsberetningen for 1958, for 60 år siden, gjør skribenten seg noen tanker om verdien av arbeidet. Her heter det: «Å lage årsberetning er en sunn operasjon. Det går opp for en at de viktigste begivenheter, tall og data som skal oppgis, bare kan bli en tom, død ramme. Livet som ligger bak, de mange trettende arbeidstimer, nederlagene, kampene, seirene og de gode resultatene, unndrar seg menneskelig vurdering. Hva som fikk varig verdi, og hva som bare passerte over scenen og ble uten betydning, kan ikke bedømmes. Enda mer: Hva fikk evighetsverdi, og hvor meget skal brenne opp som høy og strå? Og likevel, bakom og over alt det vi ikke makter å tolke betydningen av, er troskapen og en sum av arbeidsglede og tjeneste­vilje, og takken for å få lov å være med i et stort og rikt arbeidsfellesskap, og se gjerningen lykkes.»

Stadig flere veggflater fylles med kunst i forskjellig materiale. I sykehusets andre etasje er det montert tre varianter over samme tema, laget av Stig Andersen. Det er Haraldsplass Venner som står for utsmykningen og denne installasjonen er betalt med midler fra Oddny og Hans Krossøy.

Fra Jubileumsboken: «100 år i tjeneste for samfunnet»

Campus-­ planer i ­sluttfase

Populære by-sykler Skal du til byen? Hvis du er heldig, kan du låne en av Bergen kommunes mange hundre by-sykler som står parkert like ved hovedinngangen til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Heldig? Da fotografen var på sykehuset for å ta bilde av syklene, var alle på utlån. Så de er meget populære. Men, det lastes opp med nye sykler innimellom. Last ned app’en og du er i gang – fra kr 49. www.bergenbysykkel.no

18  Magasinet Haraldsplass  1 | 2019

Haraldsplass Diakonale Stiftelse og VID Viten­ skapelige Høgskole er i sluttforhandlinger om avtale for utbygging av høgskolen på «Campus Haraldsplass». Blir avtalen en realitet, vil høgskolen og sykehuset bli tett knyttet sammen i en unik kombinasjon. En sammenbygging vil åpne for helt nye sam­ arbeidsformer mellom høgskoleutdanningen, forskning og klinisk arbeid i spesialisthelse­ tjenesten ved Haralds­ plass Diakonale Sykehus.

Energi Nå er også sykehusparken ved Nye Haraldsplass kommet i stand. Anlegget er nytt og ettersom blomster og busker trenger tid til å vokse, er ikke parken «ferdig». Ikke desto mindre blir Erika Anfinsnes sterke skulptur «Energi» synlig i parken. Skulpturen er en gave fra Haraldsplass Venner.


Sperstad ny ­programdirektør Kim Sperstad har begynt i stillingen som programdirektør ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Flygelåpning med guttekor Tirsdag 21. mai ble det splitter nye Yamaha-flygelet offisielt tatt i bruk i foajeen i Nye Haraldsplass. Det var organsiert og kordirigent Knut Jansson som fikk Edvard Griegs Bryllupsmarsj på Troldhaugen til å fylle det store rommet med musikk. «Musik ska byggas utav glädje» innledet sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen da hun på vegne av Haraldsplass Diakonale Sykehus takket de mange gode giverne og Haraldsplass Venner for flygelet. Og glede ble det, med Fridalen Kirkes Guttekor som presenterte musikk av både John Rutter og Mozart, Lloyd Webber og Egil Hovland. Det ble en rikholdig konsert, og flere skal det bli i årene som kommer! Flygelet er for øvrig nesten fullfinansiert. Hvis du vil være med på spleiselaget, så kontakt Haraldsplass venner ved Terje Steen Edvardsen.

Ny design-belysning i alleen I forbindelse med utearbeider som LAB hadde i tilknytning til Nye Haraldsplass, måtte de gamle lysstolpene i alleen skiftes. De gamle lot seg ikke reparere. Løsningen ble nye designkupler med LED-lyspærer. Hver lampe trekker 33,5 watt og antallet stolper er økt med 50 prosent til 20 lykter. Designkuplene gir et asymmetrisk lys, hvilket betyr at de gir jevnt lys langs bakken, samtidig som de visuelt sett har et svært gammel-moderne uttrykk. Det ble gjort utførlig beregninger om nødvendig lys-­ kvalitet i alleen før løsning ble valgt. Kuplene er av merket Halo 450, levert og montert av Petterson & Gjellesvik, mens de er designet av Stefan Borselius.

Sperstad kjenner svært godt til Stiftelsen etter at han har hatt ulike stillinger ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i 13 år. Kim Sperstad er utdannet Sosial­ antropolog, og har lang og variert yrkeserfaring fra helsesektoren. Han vil blant annet ha ansvaret for å gjennomføre planlagt opp­ graderings- og rehabiliterings­ arbeid i eksisterende sykehusog høyskolebygg. Stiftelsen står overfor store utbyggings­prosjekter og Sperstad vil ha en nøkkel­rolle med planlegging og gjennom­ føring av pågående og fremtidige prosjekter.

Magasinet Haraldsplass  1 | 2019  19


RETURADRESSE Haraldsplass Diakonale Stiftelse Ulriksdal 8 5009 Bergen

Et nytt hjem Siljuslåtten sykehjem står nå ferdig og 90 mennesker har flyttet inn og fått seg et nytt hjem. Et helt nytt og flott hjem. Stort, lyst og romslig. Flotte uteareal med atriehager, takterrasse og altaner gjør at det ikke er så vanskelig å komme seg ut. Alle har enerom med eget bad. På rommene kan de ha med seg noe av sitt eget og på den måten få det hjemme­ koselig rundt seg. Sykehjemmet er delt inn i ni boenheter fordelt på fem avdelinger og hver boenhet består av 10 beboere. Alle som har vært på flyttefot opplever at det kan ta tid å gjøre seg kjent i den nye boligen og med omgivelsene. Slik er det også på Silju­ slåtten. Nye folk og nye rutiner å forholde seg til og også å venne seg til tanken om at dette er en bolig for resten av livet. På Siljuslåtten er det flyttet inn 90 mennesker som ikke kjente hverandre fra før. 90 beboere som trenger hjelp i hverdagen og samtidig skal finne seg til rette i sitt nye hjem. Det er over 100 ansatte som heller ikke kjente hverandre fra før. De har også mye nytt å forholde seg til. Nye kolleger, nye vaktplaner, nye system og alle beboerne og pårørende. Alle har måttet bruke tid på å bli kjent, både med hverandre og med å finne frem i huset. Men hva er det som gjør sykehjemmet til et godt og trygt hjem? Et nytt og funk­ sjonelt bygg kan være til hjelp, men det er de menneskelige ressursene som blir viktigst når det skal skapes et godt hjem. Å føle trygghet og tilhørighet er grunn­

leggende for alle. Når vi flytter til et nytt hjem sammen med andre, må vi bruke tid på å finne ut hvordan vi vil ha det. På Siljuslåtten har vi en visjon om at alle mennesker har en uendelig verdi og det skal merkes at vi mener det. Dette er noe vi ønsker alle skal merke, både beboere, pårørende, ansatte og naboer som kommer innom. Når vi flytter inn i et nybygg er det ikke alltid alt er like ferdig slik vi hadde ønsket, og slik var det også på Siljuslåtten. Frem­ deles dukker det opp noe som må ordnes, men det meste begynner etterhvert å falle på plass. Beboere og pårørende har vist stor forståelse og har hatt tålmodig­ het i denne oppstartsfasen på Siljuslåtten. Ansatte har og gjort en flott jobb i en til tider krevende hverdag.

Marion Ytre-Arne Kvamme

Det er ganske vanlig å få besøk og å gå i besøk der vi bor. Og det gjelder også på Siljuslåtten. Mange beboere har pårørende og venner som kommer på besøk. På Siljuslåtten er det ingen besøkstider, her er en velkommen når det måtte passe, slik som i et vanlig hjem. Det er da også naturlig at det er mulig å få seg en kopp kaffe, en liten prat og kanskje det blir en is til oldebarnet?

Vi ønsker at alle på Siljuslåtten skal oppleve at her er det godt å bo og godt å være, at alle skal oppleve seg sett og verdsatt. Beboerne skal oppleve Silju­ slåtten som et hjem, der de kan ha ­medbestemmelsesrett over eget liv og der de kan føle seg trygge. Et levende hjem med ulike aktiviteter, et hjem der mange stikker innom. Håper å se dere på Siljuslåtten.

Men også andre kommer på besøk, som barna fra barnehagene rundt sykehjemmet. Og en av de som arbeider i barne­hagen sa det så flott: «Naboer besøker hverandre og naboer tar vare på hverandre». Derfor ønsket de å komme ofte på besøk, noe vi alle setter stor pris på.

Dere er hjertelig velkommen til oss!

Profile for Bodoni

Magasinet Haraldsplass - 1 - 2019  

Magasinet Haraldsplass - 1 - 2019

Magasinet Haraldsplass - 1 - 2019  

Magasinet Haraldsplass - 1 - 2019

Profile for hg-9