KAVLI – ET INDUSTRIEVENTYR
Uteproduksjon I utlandet gikk normaliseringen raskere. Den svenske produksjonen, som hadde vært økende under krigen, tok seg raskt opp. Råvaretilgangen var såpass god at man vurderte muligheten for å importere ost til Norge. For syningssituasjonen der gjorde også at produktutvalget var langt større. Situasjonen i Storbritannia var også relativt god. Kavli Limited var fremdeles et privilegert selskap. De hadde tilfredsstillende tilgang på råvarer. Imidlertid innebar privilegieordningen at de ikke uten videre kunne eksportere produkter utenfor det britiske samveldet. Imidlertid var de selvhjulpne. Volum og lønnsomhet var såpass god at de maktet å bygge opp en stor egenkapitalbase for fremtidig ekspansjon. Ettersom den danske prøvefabrikken på Bornholm ble totalskadet under et russisk bombetokt helt på tampen av krigen, tok det lengre tid før produksjonen kom i gang igjen der. Allerede i 1945 opptok det britiske selskapet eksporten til samveldelandene. Det svenske selskapet begynte eksport til Finland og det europeiske kontinentet.22 Denne svenske annonsen fra «Husmoderen» nr. 4-1946 viser godt hvilket utvalg det fantes av Kavlis oster hos broderfolket et drøyt halvår etter freden. I Norge kunne man bare drømme om noe lignende.
En av Kavlis små varebiler, en Renault, med Primulamerket og firmanavnet strategisk plassert.
120
Hjemmemarkedet tar seg opp Den økonomiske veksten var sterk etter krigen.23 Det skulle likevel ta tid før osteproduksjon hjemme var på samme nivå som før krigen. Kavlis omsetningsvolum fra 1939 ble først nådd ti år senere, i 1949. I løpet av fem år seksdoblet produksjonen seg. Det krevde ekspansjon i både produksjonskapasitet og arbeidsstyrke. Store deler av veksten skyldtes økt innenlandsk etterspørsel, ettersom salget på hjemmemarkedet ble nesten tredoblet mellom 1945 og 1955. Primulamerket ble hentet frem igjen og produsert med stor suksess, særlig Skinkeost, men også majones- og kaviarproduksjonen økte.