Page 1

HØST 2019

Å BERGEN, BERGEN

Klar for ­musikalsk ­f yrverkeri! SIDE 14

W E N DY & P E T E R PA N

Spennende og spektakulært ­Peter Pan-­ eventyr SIDE 8 REGN

Stig Holmås’ ­roman blir teater SIDE 4

P E E R GY N T D U B

En tankevekkende Peer Gynt-miks SIDE 18 TEATERMAGASINET HØST 2019

1


L

HØSTEN 2 01 9

INNHO

D

AS Den Nationale Scene, 5803 Bergen Tlf.: 55 54 97 00 | Billetter: 55 60 70 80 Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Coverfoto: Thor Brødreskift Designkonsept: Overhaus Grafisk design, produksjon, trykk: Bodoni

AK TUELL

Regn

Riverso

Agnete takker av

SIDE 4

SIDE 13

SIDE 21

Skipet de Zee Ploeg

Å Bergen, Bergen

Sørsiden

SIDE 7

SIDE 14

Wendy & Peter Pan

Peer på pub

SIDE 8

SIDE 17

PeerGynt DUB SIDE 18

SIDE 22

Gratulerer SIDE 23

Evig søndag SIDE 24


Foto: Odd Mehus

Kjære publikum Når jeg nå går inn i min siste sesong som teatersjef på dette enestående huset, takker jeg ydmykt alle dere over en million ­publikummere som har sett våre forestillinger og oppsøkt våre arrangementer siden jeg tiltrådte i 2012. Publikum har gitt oss mot og glede og tilbakemeldinger som har utviklet oss videre og gjort oss risikovillige. Mange er blitt berørt og noen er blitt provosert av de opplevelsene vi har skapt. Det er også vårt samfunnsoppdrag. Teater skal ikke bare være avkobling og underholdning. Det skal også være påkobling og gi et spark i magen og sjelen. Høstens repertoar er satt sammen av både høye spark og myke kjærtegn, av livsbejaende glede og tankevekkende tragedier. Velkommen i teatret!

Agnete G. Haaland, teatersjef


Brødre i regnet Syv skuespillere og en musiker fordyper seg i Stig Holmås’ frodige persongalleri og leker frem en varm fortelling om oppvekst, tårer og trøst. Alt til rytmen av regn. Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Odd Mehus

Eg vil fortelle en historie. Den e tilegnet min lillebror – og regnet. Og ordene…

Slik begynner fortellingen basert på Stig Holmås’ rørende roman «Regn». Bergensforfatteren er kjent for sine skildringer av vanlige folks hverdag og

4

TEATERMAGASINET HØST 2019

den gjenkjennelige, humoristiske og presise måten å beskrive stemninger og episoder på – gjerne hentet fra arbeiderfamilier. Bak det enkle og direkte språket ligger en dyp menneskelig innsikt og en stor kjærlighet til menneskers vilje til å leve – og overleve. I «Regn» møter vi Ole Johan og hans lille familie i 50-tallets Bergen. Vi blir også kjent med herlige

typer som Stjernetyderen, Siggen, ­Goggen og sveiseren Fredriksen. For ikke å glemme den enarmede skøyteløperen. – Fortellingen traff meg umiddelbart, jeg både lo og gråt da jeg leste den. Det tok en stund før jeg fant ut hvordan vi skulle overføre Stig Holmås’ sjarmerende univers til scenen.


FRA PRØVEINNSPURTEN: Pål Rønning og Herman L. Opedal (t.v.) er glad for å spille brødre. Hadle Reisæter, Tormod

Hvis ikkje vi sveisere gjør jobben vår, så revner faen meg skipene og sprikker som såpebobler.

Nøkkelen ble å bruke regnet som en musikalsk metafor, og at vi følger historien gjennom Ole-Johans tilbakeblikk, sier Anne-Karen Hytten, som både har dramatisert og regissert forestillingen.

Å være hobbyastronom i Bergen må være litt av en tålmodighetsprøve. Etthundreogtreogåtti dager med nedbør og enda fler med skydekke.

Løvold og Gerald Pettersen spiller flere roller i den sjarmerende oppsetningen. Her med instruktør Anne-Karen Hytten.

– Med nykomponert musikk og en leken fortellerform, skildres forholdet mellom Ole Johan og hans bror Bjørnar, og hvordan de takler de store utfordringene som med ett rammer familien. – Fortellingen er så stor i all sin enkelhet – her er glad latter og bunnløs sorg. Den berører oss fordi den er så gjenkjennelig og viser betydningen av vennskap og fellesskap. Hvordan vi kan finne fotfeste når ulykken rammer, mener Hytten.

Regn av Stig Holmås Regissør: Anne-Karen Hytten Med: Pål Rønning, Herman Ljung Opedal, Kjersti Elvik, Gerald Pettersen, Tormod Løvold, Reny Gaassand Folgerø, Hadle Lavold Reisæter og Harald Dahlstrøm Spilles 4. september – 19. oktober

TEATERMAGASINET HØST 2019

5


Den skjøre grensen mellom det trygge og det utrygge – Jeg ville skrive om regnet, som vær, som lindring – og som metafor, forteller forfatter Stig Holmås.

Hva var utgangspunktet da du skrev boken? – Jeg hadde lyst til å skrive om regnet. Jeg hadde gjort det før, i flere bøker, men jeg hadde lyst til å gå dypere, finne regnets melodi, om du vil, musikken i nedbøren. Ja, jeg tror det var der det startet. Og så kom alt det andre, de andre temaene. Og da selve skrivingen begynte, visste jeg at det skulle bli en bok om en trygg familie som rammes av ulykker og innhentes av feilskjær i fortid. Og hva gjør familien da? Livet består av tilfeldigheter og av små og store valg på tilfeldighetens vei. Noen ganger kan de små valgene få store konsekvenser. Hvordan er forholdet mellom skildringene i Regn og din egen oppvekst? Kjente du lignende karakterer som Stjernetyderen og Fredriksen f.eks? – En av drivkreftene i forfatterskapet mitt, er lysten til – og gleden ved – å dikte opp personer. Det finnes ingen levende modeller for karakterene i «Regn», alle er skapt av meg, fra topp til tå. Men den vesle familien i handlingens sentrum har jeg plassert der jeg selv vokste opp. Strøket, bolig­ blokken, leiligheten og skipsverftet er min egen barndoms omgivelser; Solheimsviken. Flere av bøkene dine handler om barndommen i etterkrigstiden. Hva var det som preget denne tiden? – Barndommen i etterkrigstiden bar preg av to ting. For det første: Sårene etter krigen som nettopp var over, ikke minst de sårene som fantes i sinnet

6

TEATERMAGASINET HØST 2019

Foto Eivind Senneset

Romanen «Regn» sjarmerte leserne da den kom ut, og bergenserne stemte den også frem som vinner av bibliotekets høytlesningsprosjekt i 2014.

til mange av dem som hadde opplevd den. Og for det andre: Optimismen som til tross for dette, preget foreldrene våre fordi de visste at landet skulle bygges, mørket lå bak, og fremtiden var lys, sier Holmås.

Stig Holmås Debuterte i antologien «Åtte fra Bergen» i 1969. Har siden gitt ut en rekke dikt og skrevet romaner både for voksne og barn. I høst lanseres hans diktsamling «Innom». Oppvekst i etterkrigstidens Bergen er tema for flere av Homås’ fortellinger, og

Han tror denne optimismen smittet over på barna, og tenker at for de fleste var dette en god tid å vokse opp i. – Gjenreisingen skapte arbeid til alle, og det var aldri i tankene våre at vi kunne bli arbeidsledige. Alle skulle bli noe når de ble stor. Og i tillegg sørget Gerhardsen-regjeringens revolusjonerende boligpolitikk for at vanlige familier, ofte med bare én inntekt,

Her i byen har vi musk og yr, sa far, – og duskregn og sipregn. Vi har vanlig regn, regn­ byger, flobyger, høljregn, styrtregn, ­pøsregn og plaskregn.

han er også kjent for serier med indianerbøker. «Regn» kom ut i 2008.

etter hvert kunne skaffe seg en aksjeleilighet i et borettslag til en rimelig penge. En tre-rommer av den typen Ole Johan og Bjørnar vokste opp i. Du er blitt kalt «en gategutt fra Viken», og har ofte skildret barnas gatekultur? – Vi barna tilbrakte en stor del av livet vårt i gatene og på markene i strøket der vi vokste opp. «Gå ut og vær», sa de voksne. Og der ute skapte vi vår egen verden, et slags parallellsamfunn, bygget på en kombinasjon av herming etter de voksne, forestillinger om våre helters liv – og vår egen nesten grenseløse fantasi.


«Forrykende spill» VG «Storslått, kontrastfylt og dramatisk» BA

Foto: Thor Brødreskift

Storslagen forestilling til ettertanke

Skipet de Zee Ploeg av Stig Amdam

Over 12.000 har sett det storslåtte dramaet basert på en sann historie fra Bergen. I høst får du ny sjanse. «Skipet de Zee Ploeg» er en gripende og nesten filmatisk forestilling på Store Scene. Hva skjedde under den stormfulle reisen med de Zee Ploeg i 1817 og hvordan forholdt Bergen seg til den akutte situasjonen som oppsto da skipet havarerte like ved?

«Forrykende spill» – Det er jo veldig gøy at publikum blir så berørt. Vi har til og med fått lange mailer der folk skriver at de har hatt en fantastisk teateropplevelse. Det er klart den sterke historien om det som skjedde på de Zee Ploeg påvirker oss. Men selv om det er en mørk fortelling, er det jo også en del humor i stykket,

så folk får ledd litt også, sier Bjørn Willberg Andersen. Hver kveld tar han på seg rollen som den sadistiske og skadeskutte kapteinen som utnyttet de mange håpefulle om bord i skipet de Zee Ploeg. «Forrykende spill» skrev VG om hans tolkning av kaptein Manzelman, som var mer opptatt av å feste enn å seile forsvarlig. I september 1817 havarerte skipet med over 500 emigranter om bord utenfor Bergen.

Visuelt fyrverkeri I forestillingen skrevet av Stig Amdam, følger vi en av familiene som ofret

Spilles fra 16. august – 28. september

alt for å kunne forlate et sultherjet Tyskland og søke lykken i Amerika. Kirurgen Gottlieb Christian Rieber og konen Anna Maria, tok med seg barna om bord i skipet som dro fra Amsterdam med kurs mot Philadelphia. Rieber spilles av Kristoffer Sagmo Aalberg. – Det er fascinerende og spennende å være med i en forestilling som er forankret i byen vår. Jeg kjente ikke til denne viktige hendelsen fra før, så dette har vært veldig lærerikt. I forestillingen får du parallelle handlinger mellom all dramatikken om bord og de diskusjonene som havariet skapte i Bergen. I tillegg har forestillingen «Skipet de Zee Ploeg» blitt et visuelt fyrverkeri, sier Aalberg. PUBLIKUM MENER:

«Det er det beste jeg har sett av teater i hele mitt liv» «Fantastisk drama – og grusom historietime»

TEATERMAGASINET HØST 2019

7


Fly høyt, drøm stort!

8

TEATERMAGASINET HØST 2019


Det spares verken på krutt eller tryllestøv når heltene Wendy og Peter Pan flyr inn på Store Scene. Hvem har vel lyst til å bli voksen? Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Håvard Holme

– Vi går selvsagt inn for å lage tidenes mest spennende og spektakulære Peter Pan-forestilling, sier regissør Ivar Tindberg og smiler lurt.

Strålende scenebilder

– Jeg var ikke i tvil da jeg leste denne utgaven – dette er virkelig et morsomt og storslagent eventyr som passer i vår tid. Det handler blant annet om hvor viktig det er å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv, sier Ivar.

Hele teaterhuset er oppslukt i høstens store eventyr: Å gjenskape J.M. Barries evigunge fortelling med en slik kraft at den treffer både barn og voksne rett i hjertet.

Han mener rollene som Wendy og Peter Pan er som skreddersydd til de ferske DNS-skuespillerne Kristi-Helene Engeberg og Peiman Azizpour.

Svenske Rigg-Olle er kalt inn for å bistå med sikker flyvekompetanse, mens kampinstruktøren har hatt mange svette økter med det heltente ensemblet. Scenografen har ligget våken om nettene for å pønske ut magiske løsninger på ildfluesvermer og piratoppgjør. På kostymeavdelingen trylles det frem fantastiske kreasjoner og mektige lydlandskap fyller salen. Her skal det bli uforglemmelige scenebilder og sverdskarp action, og i bunn ligger det en barsk, morsom og rørende historie om betydningen av å leke og drømme. Og om å vokse opp.

Drømmeroller Peter Pan dukket først opp i en roman i 1902 og sto på scenen to år senere. Siden den gang har hver generasjon fått flere ulike variasjoner av historien, mens Disneys sukkersøte 1953-utgave har bitt seg fast. Høstens forestilling på Store Scene er langt fra klissete og bygger på en storslagen suksess fra England, der unge Ella Hickson tok tak i klassikeren. Hun beholdt alle de ikoniske scenene, tilførte en større dose humor og litt mer alvor, og ga Wendy mer muskler.

Bankende hjerte – Det er en hyllest til barndommen, den første kjærligheten, lek og fantasi, mener Kristi-Helene, som har fått stålkontroll på sverd og flyveseler. Det er Wendy som er heltinnen i denne versjonen av stykket. Det pirkes i tradisjonelle kjønnsrollemønstre med uansvarlige, evigunge gutter og plikt­ oppfyllende jenter. Wendy er sterk, selv om hun er svak for Peter Pan. Her er høy puls og bankende hjerte. Peiman er fascinert av historien om gutten som ikke vil bli voksen. Selv måtte han tidlig ta ansvar da faren døde. Han tok seg av familien i Iran fra han var 9 år. Som 17-åring kom han til Norge.

Wendy & Peter Pan av Ella Hickson etter J.M. Barries roman Regissør: Ivar Tindberg Med: Kristi-Helene J. Engeberg, Peiman Azizpour, Frode Bjorøy, Knut Erik Engemoen, Andreas Roksvåg, Kurt Mega Herdlevær, Vibeke Flesland Havre, Piero Issa, Kim Fairchild, Kristoffer Sagmo Aalberg, Sigmund Njøs Hovind, Halvard Haldorsen, Christopher Cardoso, Ameli Isungset Agbota, Svein Harry Schöttker-Hauge, Eirik del Barco Soleglad, Harald Ottesen Nødtvedt Spilles 14. september – 31. desember Fra 6 år Støttet av Rieberfondene

– Jeg mistet mye av barndommen min og jeg kjenner godt igjen Peter Pans lekelyst og vegring for voksenlivet. Som utdannet skuespiller får jeg jo leke mye i jobben min. Men det er også hardt arbeid. Vi vil jo gi publikum en unik opplevelse, smiler Peiman.

TEATERMAGASINET HØST 2019

9


Veien til Aldriland For å komme til Aldriland må du ta «andre stjerne til høyre og sette kursen rett mot morgengry». Veien fram til premieren har langt flere avstikkere. Vi fulgte med bak scenen i oppkjøringen.

KROKODILLEPRØVER Gutta i Absence er kjent for eksplosiv energi og finstemt akrobatikk. I «Wendy & Peter Pan» får de testet det meste. En av utfordringene er å koordinere seg som krokodille.

BLODTØRSTIGE KAPTEIN KROK Å spille den forfengelige og blodtørstige sjørøverkapteinen er en smal sak for Svein Harry Schöttker Hauge. – Det er herlig å spille en så fæl fyr, ler Svein Harry.

TØFF TINGELING – Jeg skal jo være verdens mest bedårende superhelt, stråler

LOPPE-LEIF, ROTTE-RONNY OG ENDA NOEN TIL..

Kim Fairchild mot de flinke kostymemakerne. Sammenlignet med Kims kule

Piratene og de bortkomne guttene kjemper om plassen

og smarte Tingeling er Disneys fe bare en liten fjert. Kostymedesigner Anette

i Aldriland. Sjørøverjakkene har hentet stoff fra

­Werenskiold har storkost seg med å skape de mange antrekkene i forestillingen.

«husmorkjoler» fra 70-tallet.

– Her skal det ikke spares på noe, smiler hun.

10

TEATERMAGASINET HØST 2019


Foto: Thor Brødreskift

FLY, FLY TIL ALDRILAND Å bli kvitt høydeskrekk er første skritt på vei til suksess. Flyging er selvsagt helt essensielt når eventyret om Wendy og Peter Pan skal iscenesettes. TEATERMAGASINET HØST 2019

11


e d l e msk m lem a s ka ed m

p p

GraGtirsatis

Er du mellom Er du mellom 18–30 og teater18–30 og teaterinteressert? interessert? Registrer deg

på DNS.NO Registrer deg på DNS.NO

Bli Teatertjommi, og kjøp billetter til kun kr. 150! Du vil også Blitilsendt Teatertjommi, og kjøp til kun kr 160! Du vil også få spesialtilbud ogbilletter bli invitert til egne arrangement. få tilsendt spesialtilbud invitert tileregne arrangement. Tjommipris på musikalerog ogbli gjestespill kr. 190 Spørsmål? Teatertjommier får også spesialpris på utvalgte gjestespill. Ta kontakt med oss på teatertjommi@dns.no Spørsmål? Ta kontakt med oss på teatertjommi@dns.no

Vi har teateropplevelser for alle! Vi har Nå kanteateropplevelser du kjøpe gavekortfor alle! Nådns.no kan du-kjøpe gavekort på du bestemmer på dns.no - du bestemmer selv verdien. selv verdien. Du kan også bestille på tlf: 55 60 70 80 Du kan også bestille på tlf: 55 60 70 80

12

TEATERMAGASINET HØST 2019

vekor t Ga ekor t v Ga

DND S-NS-

GI EN TEATERGI EN TEATEROPPLEVELSE IOPPLEVELSE GAVE! I GAVE!

Kjøp p å DK Njø S.pNpOå DNS.N O


Fantasifullt og s­ nabelfint ­hageeventyr Hvorfor er elefanten rosa? Er det alltid en elefant i enden av en snabel? Hvor er enden og hvor starter snabelen?

Riverso av Open Window Theatre Regissør: Alicja Morawska – Rubczak Med: Dominika Minkacz-Sira Spilles 14. september – 5. oktober

Tekst: Håvard Holme I Illustrasjon: Katarzyna Mular

– Forestillingen er inspirert av de verdensberømte barnebøkene om hageelefanten Pomelo. Dette er humørfylte fortellinger som tar barn på alvor og som byr på filosofiske spørsmål for de minste, sier den anerkjente teatermakeren Dominika Minkacz-Sira. Sammen med den sjarmerende hageelefanten, dansere fra Carte Blanche og musiker Mari Kvien Brunvoll, inviterer hun til en ny forestilling skreddersydd barn fra 0-3 år.

Lek og magi Forestillingen er kalt «Riverso» som kommer av det engelske «reversed» – et ord som kan oversettes med oppned, vridd eller omvendt. Urpremieren er 14. september på Lille Scene. Denne gang blir vi med inn i en ekstraordinær hage. Inne i hagen blir vi del av en hemmelig verden der elefanten Pomelo leder an i en oppdagelsesferd full av overraskelser.

– Vi skal lage en fantasifull, leken og sanserik opplevelse der vi stimulerer til utforskingstrang. Barn som bare er noen måneder gamle vil få andre inntrykk enn treåringer, men her skal det være noe for alle, sier Dominika, som sammen med Open Window Theater har utviklet mange populære barneforestillinger med utgangspunkt i figurteater. Sist «Den lille store reisen» som gikk for fulle hus både på DNS og på turné.

Ekte­paret Lorenc, som til vanlig danser i Carte Blanche, har lang erfaring med å skape fysiske uttrykk for og med barn. – Teamet vårt er alle spesielt opptatt av barn. For oss er det viktig å behandle de minste som like verdifulle som voksne og skape en trygg og koselig atmosfære. Det skaper gode rammer for fantasien og gjør teater­ besøket til en stor opplevelse for småtassene, sier Dominka.

Trygg atmosfære I «Riverso» skal Mari Kvien Brunvoll bidra med overraskende lyder, sang og ukjente instrumenter – deriblant et magisk porselensinstrument!

TEATERMAGASINET HØST 2019

13


lgen på Store Scene og inviterer til På tampen av året tar vi bergensbø du aldri hørt Vaular, Medaas, har k Sli g. rin fei k als sik mu e nd en heidundre Eggum eller ­Gabrielle før!

y n r e t t i l p s i l l u g k s n Berge t r e s n o k r e t tea Brødreskift Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Thor

for Hva dette er for noe? Dette er mat er «Ver glad i den nasen du har», syng ger sjan en teaterkonsert­skaper – en e Miss Bergen og kanskje får hun følg storm. Her e- som har tatt publikum med av «Fem fine frøkner». Brannsupport nye helt på et tolk er med, er kjente sang ren og buekorpsgutten kaster seg Sanger er. kter op-­ måter av fargerike kara og etter hvert får vi også møte hiph en og scener er sydd sammen til s at dronningen og demente som syne humoristisk totalpakke som gir et alt var mye bedre før.

Kristoffer Sagmo Aalberg Aktuell som: Trønder som drømmer om å bli ekte bergenser Hva liker du best med Bergen? – At byen er en pulserende metropol og en liten småby på samme tid. Kontrasten i å være en internasjonal by, som blir lagt merke til og en tidligere hovedstad med mindreverdighetskomplekser. At du har en kompakt og oversiktlig sentrumskjerne som det er lett å bli kjent med. En unik bredde i kulturlivet og at uansett hvilken retning du drar i, så kommer du raskt til fantastiske naturområder. Hvem er din favorittbergenser? – Kjersti Elvik. Tydelig, raus, morsom, beinhard, uforskammet talentfull og med et stort hjerte for sine medmennesker og for fellesskapet. Hva er din favorittlåt fra eller om Bergen? – «Stjerneteller» av Christine ­Sandtorv. Barneplatene hennes er fantastiske og er skrevet med stor kjærlighet.

14

TEATERMAGASINET HØST 2019

Hva er det beste med teaterkonserter? – Originaliteten i konseptet. Fusjonen mellom dyktige musikere og skuespillere. Unike samarbeid som ofte pakkes inn i et mektig visuelt uttrykk. Hva gleder du deg mest til når teppet går opp? – Det å overraske publikum med en saftig teaterkonsert basert på vest­ norske perler de har hørt før, men aldri på denne måten og i en slik drakt. Det blir vilt, vakkert, intenst, sårbart og morsomt, akkurat slik Bergen og folket her er.

på skikkelig kick i vintermørke. Med fått et mbl ense nte laget har det pote med seg blant annet Miss Tati og Razika-medlemmer.

Vi har bedt noen av dem dele sine ske bergensfavoritter og peke på typi trekk ved byen vi bor i.


Kim Fairchild Aktuell som: Nattens dronning Niagarafossen, London og Paris. Ka e’ det mot Bergen, Nordens Paradis? – London og Paris er glitrende. Bergen på en solskinnsdag er vakrere fordi det er sjeldent. Det kjennes som å vinne i Lotto.

Å Bergen, Bergen etter idé av Agnete G. Haaland Regi: Frede Gulbrandsen

Hva liker du best med Bergen? – Akkurat nå er det jeg liker best i Bergen, Suppologen. Jeg er avhengig av god sunn mat og de har Bergens beste lunsj.

Med: Kjersti Elvik, Gerald Pettersen, Herman Ljung Opedal, Irene Waage, Eirik del Barco Soleglad, Kristoffer Sagmo Aaberg, Jon Ketil Johnsen, Tatiana Palanca, Kim Fairchild, Marie Amdam, Marie Moe, Embla Karidotter Dahleng, Erik Halvorsen,

Hvem er din favorittbergenser? – Statsraad Lehmkuhl. Må det være en person? Ok.. Doddo. Hva er din favorittlåt fra eller om Bergen? – «La regnet øse ned». Bare Tor Endresen kan få regn til å bli festlig. Hva er det beste med teaterkonserter? – Det beste fra to beslektede verdener, skuespill og musikk. Hva gleder du deg mest til når teppet går opp? – Gleder meg til at folk kjenner igjen låtene. Synger med. Nostalgien.

Tommy Haltbakk og Jan Kåre Hystad Spilles 2. november – 31. desember

Gerald Pettersen Aktuell som: Byoriginal Niagarafossen, London og Paris. Ka e’ det mot Bergen, Nordens Paradis? – Og ka e vel Manhattan mot Nordnes? Eller Las Vegas mot Ole Bulls Plass?

Hva er din favorittlåt fra eller om Bergen? «Nystemten» selvsagt. Ingen over, ingen under, ingen ved siden.

Hva liker du best med Bergen? – Den bergenske patriotismen og evnen til å bygge opp igjen en ødelagt pepperkakeby.

Hva gleder du deg mest til når teppet går opp? – At det skal bli «Allsang på ­Ber’gensen».

Hvem er din favorittbergenser? – Ole Bull, jeg hadde en bullterrier som het Ole Bull.

TEATERMAGASINET HØST 2019

15


Eirik del Barco Soleglad Aktuell som: Forvirret senior Niagarafossen, London og Paris. Ka e’ det mot Bergen, Nordens Paradis? – Ganske mye, faktisk! Bergen er bra, men; Vi snakker tross alt om London og Paris. Har du vært der? Ærlig talt! Niagarafossen kan jeg ikke uttale meg om, men den virker malplassert i sammenhengen. Vassdrag og byer har lite til felles. Hva liker du best med Bergen? – Bergen er verdens minste storby, eller verdens største småby, jeg klarer ikke å bestemme meg. Men det liker jeg! Hvem er din favorittbergenser? – Magnus VI Håkonsson Lagabøte.

Marie Amdam, Marie Moe og Embla Karidotter Dahleng Aktuell som: Bandmedlemmer på scenen

Hva er din favorittlåt fra eller om Bergen? – «Den 12. mann» av Den 12. mann. Sånn er det bare. Hva er det beste med teaterkonserter? – Det er det jeg håper å finne ut av. Hva gleder du deg mest til når teppet går opp? – Å spille. Jeg gleder meg alltid til å spille.

16

TEATERMAGASINET HØST 2019

Niagarafossen, London og Paris. Ka e’ det mot Bergen, Nordens Paradis? – Bergen er verdens beste by! Fjord og fjell i skjønn forening! Og så er det Norges beste kulturby Favorittbergenser? – Må bli Kato Ådland (musikalsk ansvarlig for «Å Bergen, Bergen» red. anm.)

Favorittlåt fra eller om Bergen? – «Tenk om Puddefjorden hadde vært av øl». Fantastisk vise om Hansa Bryggeri. Hva er det beste med teaterkonserter? – Vi får vente å se, vi har aldri vært med på dette før. Vi gleder oss veldig!


TA

MER PÅ HØST­MENYEN

Varden

Sangerfest på ­ Store Scene

Ta et glass og en matbit med Peer I Teaterkjelleren rigger vi til en stemningsfull bar. Her dekker vi på til både deg, Peer Gynt og hans mange kvinner. Middag er inkludert. Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Dag Jenssen

– «Peer på Pub» er mat og drikke, teater og konsert i skjønn forening. Her blir man kjent med Peer Gynt i en avslappet og morsom setting, forteller Hadle Reisæter, som i tillegg til å være skuespiller ved DNS, også er stifter av Lerkefugl produksjoner – et kunstnerkollektiv med base på Østlandet. Peer Gynt treffer vi på DNS i flere varianter i høst. I slutten av november inntar Tore Vagn Lid Teaterkjelleren med sin bearbeidelse av Ibsens drama «PeerGynt DUB», og 24. – 26. oktober møter vi en annen utgave av Peer i en nybygget pub på scenen. Her sitter publikum ved kafébord, får lapskaus og kan kjøpe seg noe godt i glasset, mens Peer, hans kvinner og en pianist presenterer myten Peer Gynt gjennom sang og spill.

Livsforlengende latterkuler Lerkefugl produksjoner har hatt stor suksess med dette nykomponerte konseptet på andre siden av fjellet, og nå kan du altså møte dem i spesial­ laget kafé på DNS. Ibsens mesterverk rommer nemlig alt det et godt bar­ besøk skal inneholde; den gode samtalen, livsforlengende latterkuler, magisk musikk, heftig festing og spørsmålet om du har gjort de rette valgene i kjærlighetslivet og verden generelt.

– Vi har forsøkt å gjengi hele Ibsens Peer Gynt på en effektiv, morsom, underholdene, avslappet måte med deilig musikk. Her får du servert både Griegs klassikere, The Doors, Prince, og nye komposisjoner, forteller Reisæter.

Spesiell opplevelse Håkon Moe og Martin Karelius Østensen alternerer i rollen som Peer, og sanger Johanne Fossheim spiller både Mor Aase, Den grønnkledde og Solveig. Bak pianoet sitter Espen Gjelstad Gundersen. – Ta med deg en god venn du kan diskutere livet ditt med etterpå. Denne spesielle teateropplevelsen blir ofte et utgangspunkt for de gode samtalene, smiler Reisæter. Peer Gynt på pub av Lerkefugl produksjoner

Bergen Nasjonale Opera presenterer konserter på DNS 4. og 5. oktober. Den første kvelden møter vi sopranen Oxana Shilova og tenoren Vladimir Dmitruk sammen med pianist Oleg Vainshtein. Konserten er kalt «From Russia with love». Dagen etter entrer skuespilleren og sangeren Janie Dee entrer Store Scene, direkte fra Londons West End.

Jubileumskonsert med Real Ones Det populære bergensbandet har laget en helt spesiell jubileumsfeiring og inviterer på en reise i bandets 25 år lange historie på Store Scene 10. november. Siden de startet opp har det blitt 11 album, fire EP’er, to Spellemannpriser, og 975 konserter i 15 land på tre kontinenter. Konserten blir nesten som en forestilling om bandets musikalske utvikling fra ungdomsskolen og til i dag.

Over Engen inviterer til lesekvelder og ­morsomme stunts Skuespillerne våre er fulle av energi og skapertrang. I tillegg til å spille forestillinger, drar de denne høsten i gang lesekvelder i publikumsrestauranten hvor man får høre spennende manus i en hyggelig kafésetting. De første datoene er 5. september og 17. oktober. Utpå vinteren kan du vedde på at de også inviterer til løsslupne, musikalske happenings.

Regi: Ida Høy Medvirkende: Håkon Moe/Martin Karelius Østensen, Johanne Fossheim og Espen Gjelstad Gundersen Spilles 24. - 26. oktober

dns& Vi inviterer små og store til en rekke arrangementer og aktiviteter i løpet av høsten. Samtaler, foredrag, konserter, barneaktiviteter mm.

Følg med på dns.no og Facebook for oversikt over kommende arrangement!

TEATERMAGASINET HØST 2019

17


Håkon Gullvåg, Peer Gynt- Polyptikon 2016

Peer Gynt og veivalgene våre

Gjennom en miks av skuespill, hørespill og konsert aktualiseres tema i «Peer Gynt» som går rett til kjernen i menneskesinnet – og vår tids ideologiske og politiske diskusjoner. Tekst: Silje Gripsrud I Illustrasjon: Håkon Gullvåg

18

TEATERMAGASINET HØST 2019


Det blir en tankevekkende, musikalsk og visuell teateropplevelse når Tore Vagn Lid bygger om Teaterkjelleren for å følge i Peers fotspor – og samtidig finne nye stier. På scenen samles spillere med og uten instrumenter. Teamet vil mange kjenne igjen fra den prisbelønte «Vår ære/vår makt». – Ibsen skrev «Peer Gynt» som et dramatisk dikt og tvilte på om det skulle og kunne iscenesettes – det er vilt tenkt og gjør fandenivoldske sprang i tid og rom, over hav og inn i fjell. Men det er også partier i teksten hvor man stopper opp, reflekterer og diskuterer. Disse rommene har jeg tatt tak i, og vi nærmer oss Peer Gynt ved hjelp av dagens sceniske verktøy, vår tids filosofiske og ideologiske disku­ sjoner og ikke minst gjennom musikk, sier Tore Vagn Lid, som sammen med komponisten Knut Vaage går i en fri musikalsk dialog med Grieg.

Grunnleggende spørsmål Henrik Ibsens rike og fascinerende fortelling om Peer Gynt byr på en spennende handling hvor vi følger den selvopptatte eventyrerens jakt på selvrealisering og rikdom, men også på kjernen i seg selv. På veien stilles store grunnleggende spørsmål. – «Peer Gynt» er kjent både som et nasjonalromantisk eventyrspill og som en bitende satire over nordmenns egoisme og sneversyn. Hvorfor er det tolket i så mange ulike retninger? – Den Ibsen som skrev Peer Gynt var både usedvanlig belest og samtidig eksperimentvillig. Diktet favner brennbare diskusjoner med rot i samtidens filosofiske og politiske brytninger. Samtidig er handlingen lett å følge med på, og mange versjoner

dyrker i stor grad frem Peers eventyrlige reise, mens det mer politiske og ideologiske underspilles. Som hovedpersonen, har også diktningen mange lag, og i vår oppsetningen er det ikke bare «jeget», men også personligheten til samfunnet som står på spill. Tore Vagn Lid har laget en fortettet utgave av handlingen der rimformen er med, men hvor språket er modernisert og rytmisert. – Jeg lar karakterene reflektere over språket og handlingen, og har latt meg fascinere av hvordan rim og rytme også fungerer for å diskutere en verden av i dag. Som tittelen på den nye oppsetningen tilsier, så bruker jeg ofte et prinsipp som kalles DUB i musikkproduksjon når jeg bygger opp forestillinger. Som en dj foran en miksepult med ulike spor, blander jeg teaterets virkemidler i en utvidet miks av rom, video, lyd, bevegelse, handling og hørespill. Slik kan noen stemmer og motiver forsterkes og nye sammenhenger og perspektiver kan oppstå.

natur», ikke i lys av 1860-årenes psykologiske vitenskap, men i lys av dagens? Og hvordan reagerer Peer selv på et slikt forsøk på å finne løkens kjerne? Går det i så fall tapt noe på diagnose-­ veien? Vagn Lid er grunnleggende opptatt av «Peer Gynt» som en røverhistorie. – Vi dikter gjerne våre egne livshistorier, og jeg ser en likhet mellom dette og hvordan mektige stemmer evner å tvinge virkeligheten inn i sitt skapte bilde. Dermed skapes kollektive politiske forestillinger med enorme konsekvenser, sier Vagn Lid.

På jakt etter det politisk ubevisste «Gå utenom, Peer» sa Bøygen. Peer er en tvilsom type. Han stopper aldri opp og konfronterer angsten, han unngår motstand og vrir kraftig på sannheten for å vinne frem. I Tore Vagn Lids versjon møter «Peer Gynt» vår tids fryktdrevne handlingsmønstre og politiske røverhistorier. Han, og hans medspillere, gjennomgår også moderne personlighetsanalyser.

PeerGynt DUB av Henrik Ibsen/Tore Vagn Lid Konsept og regi: Tore Vagn Lid Med: Bjørn Willberg Andersen, Katrine Dale, Pål Rønning, Susann Bugge

– Fascinert og frustrert av jobbintervjuer, BI-kurs i ledelse, gentester, rettspsykiatriske diagnoser og hode­ jegerfirma, testes både han og hans motspillere. Hva er deres «egentlige

Kambestad, Per Jørgensen, Annabel Guaita, Thomas Valeur, Owen Weaver Spilles 22. november – 31. desember

TEATERMAGASINET HØST 2019

19


Velkommen til Pascal Mat & Vin

MIDDAG FØR ELLER ETTER FORESTILLING? Nyt sesongens 2-retters teatermeny til kun kr. 375. Vi spanderer en forfriskning ved ankomst!

Bordbestilling: www.bookatable.no / 55 30 68 32. Tilbudet gjelder dato for teaterbesøk og billett må framvises.

20

TEATERMAGASINET HØST 2019


Teater med stort hjerte Når Agnete G. Haaland takker for seg vil hun bære med seg bergensernes åpenhet og evne til å la seg begeistre og provosere over teateret. Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Odd Medhus

– Det er vemodig å ta fatt på siste akt. Det har vært et privilegium å få lede et så fantastisk hus, og det er så mange flotte forestillinger og inspirerende møter med publikum som jeg kan se tilbake på, sier Agnete G. Haaland med et stort smil. Teatrets energiske kaptein gjennom åtte år, har et stort hjerte og godt humør – og ikke minst en urokkelig tro på at teater og kunst kan skape empati og forandre verden.

teaterstykker med utgangspunkt i Bergens historie og ta grep for å sikre bedre kjønnsbalanse.

– Det har vært viktig for meg å utfordre både oss selv og publikum. Presse vår kapasitet til maks og være modige og belyse aktuelle tema. Fronte verdier som likestilling, mangfold og ytringsfrihet gjennom å skape engasjerende og underholdende forestillinger.

De høye ambisjonene om å bidra til ny dramatikk har resultert i en lang rekke urpremierer. De nyskrevne musikalene «Hellemyrsfolket» og «Kristin Lavransdatter» ble store suksesser og mange av stykkene har handlet om historiske hendelser fra Bergen.

Store satsinger

– «Reksten – firmaets mann», ­«Dyveke», «Sånne som oss», «Vår ære/ vår makt» og «Skipet de Zee Ploeg» er andre eksempler på helt nyskrevne bergensstykker. Da «Dyveke» hadde urpremiere i 2013, var det første gang

Da hun søkte på teatersjefjobben for over åtte år siden, la hun frem konkrete forslag til repertoar. Hun ville blant annet lage nyskapende og storslagne familieforestillinger, dyrke frem nye

- Jeg er stolt over at vi har innfridd på disse målene. I min periode har 50–60 % av regissørene vært kvinner, mot 10–20 % årene før. Jeg har vært bevisst på å velge ut stykker som gir spennende utfordringer til våre kvinnelige skuespillere, sier Haaland, som er DNS’ sin første kvinnelige sjef.

på 30 år at det ble satset på ny norsk samtidsdramatikk for voksne på Store scene. Det er utrolig gøy når man tar slike sjanser, og det blir så godt mottatt, sier Haaland. Hun har også vært opptatt av å utfordre barn og foreldre og fornye familierepertoaret. Store satsinger som «Ulverock», «Robin Hoods hjerte» og «Snødronningen» har fått begeistret mottagelse både av presse og publikum.

Fremtiden I fjor fikk Agnete G. Haaland selv anledning til å stå på scenen i «Arv og miljø», basert på den kontroversi­ elle og prisbelønte romanen til Vigdis Hjorth. Påtroppende teatersjef Stefan Larsson ønsker å sette opp igjen det Hedda-nominerte stykket våren 2020. – Jeg gleder meg allerede til å gå komme tilbake, sier Haaland, som ikke har lagt for mange planer for frem­ tiden ennå. – Men jeg har absolutt ikke «forlotte Bergen for bestandig». Dette er byen jeg vokste opp i, og det har vært hjembyen min de siste åtte årene, sier Haaland.

TEATERMAGASINET HØST 2019

21


Absurd og ­g jenkjennelig ­familieportrett På Lille Scene maner scenograf Leiko Fuseya frem skjønnheten og uhyggen ved «Sørsiden». Tekst: Silje Gripsrud I Illustrasjon: Overhaus

– Jeg vil skape et oppslukende univers og ønsker at publikum skal bli overrasket og inspirert, sier den anerkjente scenografen.

Fengslende landskap I arbeidet har Leiko Fuseya hatt glede av å se for seg den tragikomiske teksten til Fredrik Brattberg plassert i helt ulike landskap.

av familien, men åpner også opp for eksistensielle spørsmål. Vi lever i en forvirrende samtid, og det er knyttet stor usikkerhet til fremtiden. Scenografien rommer både absurde tvister på hverdagslige objekter og elementer fra ulike dystopier – urovekkende bilder, sier Leiko, som har jobbet tett med regissør Tyra Tønnesen.

Fascinerende og eksotisk For selv om familiesituasjonen som dramatikeren beskriver, er godt plassert på en norsk sommerhytte ved kysten, så har Leiko lekt seg med helt andre visuelle virkemidler. – Jeg har zoomet ut, og hentet inspirasjon fra blant annet verdensrommet. Stykket er jordnært og et nærportrett

«Sørsiden» forteller om en sommermorgen på hytten. Familien i tre generasjoner er samlet. Det veksler fort mellom det mørke og det morsomme, og vi får presentert situasjonene i skisser eller fragmenter. Fredrik Brattberg skaper teaterstykker som musikk og lar andre fargelegge.

Han regnes som en av de mest interessante norske dramatikerne i utlandet, og i Frankrike for eksempel nevnes han i samme åndedrag som Ibsen og Fosse. Når «Sørsiden» har urpremiere på DNS i november, følges prosessen av Berta Ószike Sipos fra Universitetet i Caen. Hun skriver masteroppgave om den spennende teatermakeren fra Porsgrunn. – Brattberg ser på forhold i familien som en slags vitenskapelig observatør. Det er fascinerende å oppdage alt som ligger mellom linjene. I Brattbergs verden sier man ikke rett ut hva man føler, og det er faktisk eksotisk for franskmenn. Stykkene hans får oss til å se på hverdagslige situasjoner på nye måter, sier Sipos. Sørsiden av Fredrik Brattberg Regi: Tyra Tønnessen Med: Sunniva Du Mond Nordal, Knut Erik Engemoen, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Sverre Røssummoen Spilles 6. november – 7. desember

22

TEATERMAGASINET HØST 2019


VG Aftenposten

GRATULERER, DU LEVER Med «Gratulerer» slår Else Kåss Furuseth et slag for åpenhet. Gjør deg klar for en personlig, hjertevarm og tidig terapitime. Tekst: Håvard Holme I Foto: Øyvind Eide

– Aller først. Hva er det du gratulerer med? – Jeg gratulerer med at vi lever! Men hvordan lever vi etter at det tristeste har skjedd? Eller hvis livet bare ikke blir som vi hadde tenkt? Hvordan snakker vi sammen? Oj, nå høres jeg ut som en hobbypsykolog. Men i min familie har vi tradisjon for å gå i terapi. Mormor gikk også til psykolog, men sluttet. Han stilte så personlige spørsmål. – Hvordan oppstod ideen til ­«Gratulerer»? – Før han tok livet sitt, ga min alltid losjakke-kledde bror meg en badevekt og ba meg oppsøke psykolog. Jeg var skeptisk. Min erfaring tilsa ikke at man kom i kjempegodt humør av terapi. Men seks år etter brodern døde gikk jeg en dag inn på Hennes & Mauritz. Det var fullt av losjakker til halv pris. Jeg begynte å gråte, så kom ekspeditøren bort til meg og spurte: «Går det bra med deg?» – Ja, jeg synes bare det er så fint og rørende

at det er salg på losjakker, sa jeg. Da skjønte jeg at jeg måtte følge broderns råd. Jeg oppsøker en psykolog. Og der starter det. Forløperen «Kondolerer» var en ­komedie om selvmord og hyllest til livet etter å ha mistet mor og bror i selvmord. Forestillingen bidro til at Else Kåss Furuseth fikk tildelt Wenche Foss’ Ærespris. – Mens «Kondolerer» handler om noe som er så trist at det er vanskelig å snakke om, prøver jeg i «Gratulerer» å finne ut hva som skjer i «terapi­ rommet». Tidligere var jeg full av fordommer mot terapi, og tenkte at det var «luksus». Men om man har behov for og mulighet til å prate med noen, så hvorfor ikke? Herregud, folk går jo til «eyebrow-rehab».

å snakke oss selv ned, men heller tåle hverandre. At det er lov å tulle for å holde ut. Du må ikke, men det setter ofte ting i perspektiv. Dagen før brodern døde så han en ni og en halv times dokumentar om verdens største folkemord. Det setter ting i perspektiv, gjør det ikke? – I tillegg til Gullruten fikk du også Åpenhetprisen i fjor? – Det er viktig å minne seg om at at ikke noe blir verre av å snakke om det. Det har jeg lært av nettopp fattern, sikkert som en konsekvens av at familien snakket lite om psykiske plager tidligere. Ikke nødvendigvis grunnet skam, men fordi man ikke vil være til bry! Jeg prøver å minne om at det er ok å være til bry!

Gratulerer av og med Else Kåss Furuseth Regi: Arvid Ones Produsert av Feelgood og Nationaltheatret Spilles 11. – 12. oktober

– «Gratulerer» handler om «å være god nok som du er – selv om du er ganske ræva». Hva legger du i det? – At vi ikke må fokusere så mye på

TEATERMAGASINET HØST 2019

23


Uretusjert dagbok gir håp

Usminket og brutalt, og med mørk humor og kynisme, tar bloggeren Lina oss med gjennom et år med ­spiseforstyrrelser og depresjon. Helt til hun når et vendepunkt. Tekst: Silje Gripsrud I Foto: Andreas Roksvåg

oh

g au

en

Fot o

:G

ur

oB

ei

t

Da boken «Evig søndag» kom ut i 2012, ble det første opplaget utsolgt allerede samme dag. Forfatteren Linnéa Myhre var kjent som en hardtslående og uredd blogger, og over 30.000 hadde fulgt henne daglig. At romanen var selvbiografisk ble det ikke lagt skjul på, og mange ble sterkt berørt av hvor nådeløst ærlig Myhre fortalte om selvhat og spiseforstyrrelser. Sammen med Teatret Vårt i Molde, tar DNS

nå Myhres fortelling til scenen. Skuespiller Stine Robin Eskildsen synes hun har fått en stor og viktig oppgave når hun skal bære frem den sterke historien alene på scenen. – Lina er både selvutslettende og manisk opptatt av å eksponere seg i sosiale medier. Hun hater kroppen sin, men poserer daglig på insta. Helt fra hun var 15 har hun slitt med å finne glede i livet uten å forstå hvorfor. Det er først når hun innser at hun er avhengig av andre, at det kan snu, sier Stine Robin. Hun tror det er mange som vil kjenne seg igjen i Linas tanker. For selv om man ikke har spiseforstyrrelser eller en depresjonsdiagnose, så fanger forestillingen opp trekk med vår kultur som gjør oss sårbare og kan få negative konsekvenser.

24

TEATERMAGASINET HØST 2019

Evig søndag av Linnéa Myhre/Mari Moen Regissør: Kristina Kjeldsberg Med: Stine Robin Eskildsen Samproduksjon med Teatret Vårt Spilles 13. – 28. desember


Sammenligningskultur og sunnhetsideal øker risikoen – Spiseforstyrrelser snakker med samtiden. Før var det den tynne fotomodellen som var idealet. Nå er sykdommen mer relatert til fitness og kulturens prestasjons- og sunnhetspress, sier psykiater Finn Skårderud.

måltider er viktig. I dag er vi veldig opptatt av å leve sunt. Det er mye bekymring knyttet til mat og at vi ikke trener nok, og baksiden med dette er at mange kan få et anstrengt forhold til kropp.

Å ha spiseforstyrrelser over lang tid er svært utmattende og fører gjerne til stor ensomhet. Omtrent alle har depressive perioder, ifølge Skårderud som har 30 års erfaring på feltet.

følelser. Det kan være en måte å forsøke å ta kontroll på. Sikkert er det i hvert fall at dersom man har en solid og sterk selvfølelse, så vil man aldri utvikle spiseforstyrrelser.

– Hva er de vanligste årsakene til spiseforstyrrelser? – Årsakene til spiseforstyrrelser er så komplekse at det er umulig å peke på noen enkelte faktorer. Det kan handle om samspill mellom både genetikk, opplevelser i livet og hvilke miljø man er i. Gjennom spiseforstyrrelser bruker man kroppen til å håndtere vanskelige

– Hva kan vi gjøre for å forebygge utvikling av sykdommen? – Jeg vil være forsiktig med å legge for mye ansvar på foreldre, men vi vet at dersom det har vært lite negativt fokus på kropp og mat i hjemmet under oppveksten, så er det mindre sannsynlig at barna senere i livet får spiseforstyrrelser. Matro og felles­

– Er forekomsten blitt høyere etter inntoget av sosiale medier? – Det er solid dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom storkonsum av sosiale medier og spiseforstyrrelser. Men generelt er det ikke så lett å si noe om det er en økning eller ei. Sosiale medier er et fascinerende fenomen – en sammenlignings­ kultur med avhengighetsskapende «likes» som gjerne trigger negative tanker om en selv. Samtidig er det en måte å få bekreftelse fra andre på. Les hele intervjuet på dns.no

Å forlate fengselet «Når du tror alt håp er ute, og at det ikke finnes en vei ut eller videre, så gjør det faktisk det», skriver forfatter Linnéa Myhre.

absurd opplevelse. Jeg vet ikke hva jeg føler. Det føles verken varmt eller kaldt, riktig eller galt. Det er uhånd­ gripelig og forvirrende, ærefullt og smertefullt.

Da jeg i 2011 begynte å skrive på det som skulle bli «Evig søndag», var jeg overbevist om at mine tanker, betraktninger og ord aldri skulle bli lest av noen andre enn meg selv. Jeg var 21 år og langt nede i en dyp depresjon, og med en langvarig anoreksi som sakte, men sikkert, hadde spist meg opp innvendig. Det hadde pågått så lenge at jeg hadde mistet alt håp: Jeg hadde ingen tro på at livet noen gang skulle bli bedre. Jeg så ingen vei ut, og jeg hadde bare lyst å forsvinne.

Hva er sant, og hva er ikke? Har jeg virkelig skrevet det, tenkt det? Er det meg, eller er det noen andre?

Det ble også planen: Å forsvinne. Jeg skulle bare skrive ferdig først. Evig søndag er en roman basert på ett

år i mitt liv; et år jeg knapt kan huske. Ett år fanget i en kald Oslo-leilighet, alene med mine egne destruktive tanker, samt en undulat og internett-tilgang. Og Norges mest leste blogg. Omsider begynte jeg å forlate mitt eget fengsel for å treffe en psykiater. Møter jeg i utgangpunktet ikke forsto hensikten med, men som etterhvert viste seg å bli veien ut. Uten at jeg helt husker hvordan, ble ordene samlet og trykket på papir, og i 2012 utkom Evig søndag. Åtte år senere kan jeg gjenoppleve alt på en scene. Å se et annet menneske spille ut ens egne tanker og følelser er en

Åtte år senere har jeg lagt det meste av hennes destruktive atferd og tanker bak meg, og det er jeg takknemlig for. Jeg vet imidlertid at mange kan kjenne seg igjen i henne, og det gjør jeg meg trist. Heldigvis får jeg mulighet til å fortelle min historie, og minne deg på at du ikke er alene. Minne deg på at når du tror alt håp er ute, og at det ikke finnes en vei ut eller videre: Så gjør det faktisk det. Så lenge du er villig til å holde ut, og oppleve at det går over. For det gjør det.

TEATERMAGASINET HØST 2019

25


HØSTEN

2 9

ESPILLE

01

R

E

Vil du vite mer om det som skjer på og bak scenen?

KU

Meld deg på nyhets­brevet via dns.no og følg oss på Facebook og Instagram!

S 26

Ameli Isungset Agbota

Andreas Roksvåg

Bjørn Willberg Andersen

Christopher Cardoso

Eirik del Barco Soleglad

Frode Bjorøy

Gerald Pettersen

Haakon Moe

Halvard Haldorsen

Harald Ottesen Nødtvedt

Hedvig Garshol

Herman Ljung Opedal

Irene Waage

Jan Kåre Hystad

Jon Ketil Johnsen

Jonatan Filip

Katrine Dale

Kim Kalsås

Kim Fairchild

Kjersti Elvik

Knut Erik Engemoen

Kristi-Helene Engeberg

Kristoffer Sagmo Aalberg

Kurt Mega Herdlevær

Marianne Nielsen

Paal Rønning

Peiman Azizpour

Pierro Issa

Reny Gaassand Folgerø

Sigmund Njøs Hovind

Sissel Ingri Tank-Nielsen

Stine Robin

Sunniva Du Mond Nordal

Susann Bugge Kambestad

Svein Harry ­Schöttker-Hauge

Sverre Røssummoen

Tatiana Palanca

Tormod Løvold

Vibeke Flesland Havre

TEATERMAGASINET HØST 2019


OBOSmedlemmer opplever mer for mindre

Fordeler hele livet Som OBOS-medlem stiller du foran i køen den dagen du skal kjøpe egen bolig. Du får også en rekker fordeler alle de årene du ikke benytter deg av forkjøpsretten. • Inntill 50 % rabatt på bolig- og kulturtilbud • Svært gode betingelser på lån, spring og forsikring • Forkjøpsrett til ca. 90 000 nye og brukte OBOS-boliger

Les mer på obos.no/medlem TEATERMAGASINET HØST 2019

27


Ta kontakt med oss på teatertjommi@dns.no

vekor t

-

Ga

D NS

GI EN TEATEROPPLEVELSE I GAVE!

Kjøp p å DNS.N O

Vi har teateropplevelser for alle! Nå kan du kjøpe gavekort på dns.no - du bestemmer selv verdien.

Du kan også bestille på tlf: 55 60 70 80 24

PÅ TEATER MED GODE KOLLEGAER?

BAR OG SERVERING

Bli teaterkontakt, og vær bindeleddet mellom

Kom til vår koselige kafé i Teaterkjelleren!

Billetter kan også bestilles på

din arbeidsplass og DNS! Som teaterkontakt får

Vi har også servering i Publikumsfoajéen

E-post: dns@dns.no

du og dine kollegaer gode rabatter på gruppe­

som åpner 30 minutter før forestilling.

Billettkontor: man-fre kl. 9-20 | lør kl 11-18

bestillinger og mulighet til å forhånds­reservere

Her er det mulig å bestille drikke til pausen.

Telefon: 55 60 70 80

billetter. I tillegg mottar dere spesialtilbud, og du blir ekstra godt kjent med teatret.

www.dns.no

Ta kontakt med oss på telefon 55 54 97 20 eller dns@dns.no hvis du vil vite mer.

ØM ERK E T

9 Tr ykksak 6

BILLETTBESTILLING Teateropplevelsen starter på www.dns.no

IL J

Teatermeny høsten 2019

M

1 9

Profile for Bodoni

DNS Teatermagasinet - høsten 2019  

Den Nationale Scene - høsten 2019

DNS Teatermagasinet - høsten 2019  

Den Nationale Scene - høsten 2019

Profile for hg-9