Fotballtreneren #1 2022

Tekst her NR. 1 | Mars 2022 | 36. Årgang | Løssalg kr 129,-

Nils Arne Eggen 1941-2022 Tanker om Nils Arnes trenerutvikling

Kjære Mester Eggen!

De snakker om arven etter Eggen, men gir blaffen

2

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Innhold NFT administrasjon Norsk Fotballtrenerforening Daglig leder Teddy Moen | 918 85 123 | teddy.moen@fotballtreneren.no Postboks 65, 4661 Kristiansand S | Org.nr. 971 267 895 Styret i NFT Leder Elin Nicolaisen | 952 40 445 | elin.nicolaisen@tffk.no Nestleder Stian Theting | 976 68 725 | stian.theting@gmail.com Tiltaksleder Siv Gjesdal | 978 96 818 | siv.gjesdal@nih.no Styremedlem Margunn Haugenes | 404 95 012 | margunn_h@hotmail.com Styremedlem Lars Bohinen | 900 85 900 | bohin1lars@gmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen | 970 77 069 | dag@toppfotball.no 2. varamedlem Bjørn Frode Strand | 928 17 890 | bjorn.frode@ohil.no Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo.

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo | 22 47 18 00 Advokat/partner Claude A. Lenth | 22 47 18 00 / 916 88 978 | cal@hjort.no Fotballtreneren | fotballtreneren.no Redaktør Ivar Thoresen | 907 40 551 ivar.thoresen@fotballtreneren.no Samarbeidsavtaler | Markedsføring Fotballkonsulent Geson | 911 15 705 geson@fotballtreneren.no | hat-trick.no

Produksjon og trykk Fotballtreneren Grafisk utforming Haus Byrå AS, Steia 14, 2560 Alvdal | 62 48 97 08 hausbyra.no Trykk 07media

Teddys corner side 6 - 7

Grasrottrenerseminaret 2022 side 62

Innkalling NFTs årsmøte side 9

NFF lanserer sportsplaner side 52 - 53

NFT-nytt Siden Sist side 94 - 97 Bakrommet side 98 - 99

UEFA A-lisens deltakere side 54

Foto forside: NTB

Samarbeidspartner RKET TRY K ME

ED

79

RI KE

07

Pantone 281 C

Nye fotballtreneren.no side 69

Vi minnes Nils Arne: Buvik går nye veier Kjære Mester side 72 - 73 Eggen side 22 - 24 Keeper-scouting side 75 - 80 Vi minnes Nils Arne: De snakker om Min keeperøvelse arven etter Eggen, side 81 men gir blaffen side 26 - 27 Bokomtalt side 83 Trenerutvikler i toppklubb NFTs draktauksjon side 30 - 33 side 85

M

Pantone 186 C

Johan Fallby om fotballforeldre side 66 - 67

Vi minnes Nils Arne: Tanker om hans trenerutvikling side 10 - 20

MIL JØ

Medlem av

Årets grasrottrener side 59 - 61

Cupfinaleseminaret Hva får du gjennom 2021 klubbmedlemskap i side 35 - 48 NFT? side 86 - 87 Cupfinaleseminaret Vår 2022 Juristene side 50 - 51 side 90 - 91

Konsulent Cupfinaleseminaret Geir Åge Olsen | 482 40 757 geir.aage.olsen@fotballtreneren.no

I samarbeid med

Lederen side 5

IA – 2041

03

50 % Black

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

3

4

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Endelig!

Lederen

SLÅ RING: – Vi er avhengige av en kollektiv dugnadsinnsats i alle kriker og kroker rundt omkring i vårt langstrakte land og vi er avhengig av nettopp deg, skriver NFT-leder Elin Nicolaisen. Vi må alle trå til for å hindre frafall etter pandemien. Foto: Ivar Thoresen

Ingen meter, ingen avstand og vi kan klemme igjen.

Nå kan vi legge bak oss et par vanskelige år,

og fotballen ruller for fullt.

Av Elin Nicolaisen Leder NFT

Vanlig trening kan gjennomføres på alle nivå, vinterseriekamper spilles, det er mulig å delta på turneringer igjen, kretsene kan ta opp sin aktivitet og vi kan alle endelig møtes over lærkula igjen. Personlig så har jeg tidligere ikke reflektert over hvor mye fotballen egentlig har betydd for meg, før vi opplevede pandemien.

Jeg tror nok at det er flere av dere som har kjent på det samme.

Men er det så enkelt? At Norge åpner opp, og at fotballspillere strømmer tilbake til fotballen? Dessverre så viser det seg at frafallet av aktive fotballspillere er stort.

Dette bekreftes i en rapport fra Telemarkforskning, hvor det kommer frem at pandemien har gitt en nedgang på 60 000 aktive i Norge, en reduksjon på nesten 4%.

Og fotballen er, som den største idretten her hjemme, de som har hatt størst nedgang på 0,4%, noe som tilsvarer 17 000 (!) færre aktive fotballspillere. Og ja, jeg kan jo nevne at 14 000 av disse er menn.

Disse tallene bekrefter at vi har en stor jobb å gjøre i norsk fotball.

Vi er avhengige av en kollektiv dugnadsinnsats i alle kriker og kroker rundt omkring i vårt langstrakte land og vi er avhengig av nettopp deg!

Du som elsker fotball, du som er frivillig, du som er trener, og du som er fotball-leder. Nå må vi virkelig trø til og ikke la pandemien ta fra oss de 17 000 aktive fotballspillere med et pennestrøk.

Som et apropos - Golfforbundet melder om medlemsrekord i 2021, har alle begynt å spille golf?

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

5

Presset fra omgivelsene om at norske fotballklubber må omfavne og implementere flest mulig av FNs 17 bærekraftsmål er påtakende, og mange ledere synes dette er et naturlig ansvar fotballen må ta. Dessuten ser nok mange dette som en fin anledning til å tiltrekke seg nye samarbeidspartnere og styrke sitt eget omdømme.

Vi må ta et oppgjør med «bruk og kast»-mentaliteten • • • •

Av Teddy Moen Daglig leder NFT

Jeg er ingen motstander av dette, og jeg heier på alle gode initiativ som kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Men da må ledere, trenere og spillere også ta konsekvensene av at man ønsker å forplikte seg til noen eller alle de 17 målene som FN har nedfelt.

Disse er (greit å repetere disse): • Mål 1: Utrydde fattigdom • Mål 2: Utrydde sult • Mål 3: God helse • Mål 4: God utdanning • Mål 5: Likestilling mellom kjønnene • Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold • Mål 7: Ren energi for alle • Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Mål 9: Innovasjon og infrastruktur • Mål 10: Mindre ulikhet • Mål 11: Bærekraftig byer og samfunn • Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon • Mål 13: Stoppe klimaendringene

6

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Mål 14: Livet under vann Mål 15: Livet på land Mål 16: Fred og rettferdighet Mål 17: Samarbeid for å nå målene

Når ledere forteller at deres klubb skal forplikte sin virksomhet til å ta inn over seg alle de 17 målene, blir jeg oppgitt. Vet de hva de snakker om?

Idrettens formål Er det riktig at vi skal forvente norske fotballklubber bør omfavne alle bærekraftsmålene for så å sette allerede begrensede ressurser inn for å nå mange av disse?

Definitivt ikke. Det er en grei påminnelse om at norsk fotball er en del av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

NIF er det øverste organ i Norges største folkebevegelse, med cirka 1,9 millioner medlemskap fordelt på omlag 9 500 idrettslag. NIFs visjon er «idrettsglede for alle».

På NIFs hjemmeside står det: «NIF sitt formål er å arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»

Dette er hva alle involverte under NIF og NFF-fanen er forpliktet til å jobbe for. Og for de fleste som leder dette, er det svært mye som tangerer bærekreftsmålene her, om man sørger for å ha dette som ledetråd i sitt virke i klubbene.

Hva kan vi gjøre konkret?

Det er naivt å tro at de fleste fotballklubber de neste årene kan organisere seg på en slik måte at de kan gi et synlig og varig bidrag til å styrke opp om de 17 bærekraftsmålene.

Men å velge ut noen områder å satse på, for så å operasjonalisere disse inn i klubbhverdagen, er mulig.

Med gode planer og manualer på hvordan man skal jobbe med disse, kan det skapes både engasjement og en bedre praksis.

Vi har sett de siste årene hvordan NFF, interesseorganisasjoner og klubbens selv har satt mål 5 (Likestilling mellom kjønnene) på agendaen med gode resultater. Dog er det fortsatt en stor jobb med å gjøre fotball like tilgjengelig for jenter som gutter. Dette går rett inn i arbeidet med bærekraft.

Teddys Corner

MØTEPLASSER: Teddy Moen savner flere uformelle møteplasser hvor fotballtrenere kan komme sammen for diskusjon, meningsbryting og refleksjon om fotball.

Her er han i taktikkprat med veteranene Svein Haagenrud og Andreas Morisbak under Cupfinaleseminaret for to år siden. Foto: Ivar Thoresen

Ta vare på menneskene For meg er det viktigste en fotballklubb kan gjøre å ta vare på sine medlemmer (spillere, trenere, ledere, tillitsvalgte og ansatte). Sørge for at de trives, at de får utfordringer, hjelp når de behøver det, og respekt.

Det er bærekraft for meg!

Derfor blir jeg oppgitt, trist og forbannet når jeg i min jobb i NFT, og også som medlem og tillitsvalgt, opplever at mange fotballklubber ikke alltid har dette fokuset. I stedet for å verne om idrettens verdier, stå opp for kolleger og ikke minst sikre at man er opptatt av å utvikle gode mennesker, ser jeg en fotballbransje som forsterker en «bruk og kast»mentalitet i omgangen med spillere, trenere og ledere.

Det er slett ikke bærekraftig!

Trenere må gå foran Vår oppgave som fotballtrenere er å

forsterke en kultur som ønsker å ta vare på folk. Å ta vare på, utvikle og løfte frem fotballspillere i alle aldre.

I mange miljøer seg jeg fotballtrenere som er mer opptatt av å identifisere og rekruttere unge spillere fra andre klubber, i stedet for å utvikle og ta vare på de spillerne man allerede har i klubben. Det gir «overganger» som kan bidra til å skape en ubalanse i fotball-økosystemet som gir en rekke negative innslag som svekker fotballens kraft som samfunnsbygger.

Ja, vi skal utvikle gode fotballspillere og gode fotballag, men ikke for enhver pris. Norsk fotball kan ikke leve over tid med at unge spillere i en breddeklubb (gjerne med hjelp av ambisiøse foreldre), flyttes over i den lokale toppklubben fordi noen mener det er avgjørende for spiller, klubb

TA ANSVAR: – Ja, vi skal utvikle gode fotballspillere og gode fotballag, men ikke for enhver pris. Norsk fotball kan ikke leve over tid med at unge spillere i en breddeklubb (gjerne med hjelp av ambisiøse foreldre), flyttes over i den lokale toppklubben fordi noen mener det er avgjørende for spiller, klubb og landets fotballfremtid, skriver Teddy Moen. Foto: Ivar Thoresen

og landets fotballfremtid!

Dette er ikke bærekraftig, og det er en konkret problemstilling i fotballen. Det er et ansvar vi som fotballtrenere må påta oss å drøfte og finne gode løsninger på.

Og heller bruke mindre fokus på en rekke av de andre 17 bærekreftsmålene til FN. Vi må prioritere hva som er viktig for fotballen selv. Dette er ikke egoistisk, det er å ta ansvar!

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

7

SMARTFISH RECHARGE Brukes av profesjonelle Utviklet for å forbedre restitusjon og prestasjon i idrett. Passer for alle aktive personer i ulik alder.

Klinisk bevist Klinisk bevist gjennom studie på fotballspillere at det forbedrer restitusjonen gjennom å minske muskelsårhet etter eksentrisk trening

Naturlige ingredienser Høykvalitets Omega-3 fettsyrer, Vitamin D, myseprotein og de nødvendige aminosyrene, inkludert BCAA. Ikke tilsatt søtnings- eller konserveringsmiddel. Produsert i Norge

8

Drikkeklar

www.smartfishsport.com Fotballtreneren | Nr. 1 2022

NFTs årsmøte

Innkalling til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening Årsmøtet avholdes tirsdag 19. april kl. 19.00 - 21.00 via Teams

SAKLISTE:

1.

2.

3.

Godkjenning av fullmakter Godkjenning av dagsorden Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøtets protokoll 4. Behandle styrets årsmelding 5. Behandle foreningens regnskap i revidert stand 6. Behandle innkomne forslag 7. Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent 8. Gjennomgang av foreningens budsjett 10. Valg 11. Utdeling av priser

FORSLAG som ønskes behandlet på årsmøtet må

PÅMELDING gjøres til daglig leder Teddy Moen i NFT

være styret i hende senest fire uker før årsmøtet.

Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styrets kommentarer.

pr. e-post – teddy.moen@fotballtreneren.no - innen mandag 18. april. Årsmøtet er gratis og åpent for alle medlemmer av NFT. Alle påmeldte får tilsendt møtelink på e-post eller egen link.

Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningens hjemmeside: www.fotballtreneren.no

Årsmøtedokumentene publiseres på fotballtreneren.no senest én uke før årsmøtet.

Med hilsen Styret i Norsk Fotballtrenerforening Elin Nicolaisen (s) leder Stian Theting (s) nestleder Siv Gjesdal (s) tiltaksleder

Margunn Haugenes (s) styremedlem Lars Bohinen (s) styremedlem

Dag Opjordsmoen (s) 1. varamedlem Bjørn Frode Strand (s) 2. varamedlem Fotballtreneren | Nr. 1 2022

9

Nils Arne - tanker om hans trenerutvikling «Du må lær dæ, sjø!», og «Alt æ kainn, ha æ lært tå ainner», og «Du kainn itj lær bort nå du itj kainn!

Norges mest suksessrike fotballtrener på klubbsiden gjennom tidene og hedersmann i Norsk Fotballtrenerforening, Nils Arne Eggen, døde 19. januar 2022, 80 år gammel.

– NFT vil ikke bare minnes Nils Arne som fremragende fotballtrener og kollega. Hans innsats for etableringen av NFT i 1986, har bidratt til at fotballtrenere i Norge har opparbeidet seg mer respekt, oppmerksomhet og et styrket arbeidsvern, sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening.

– Han har hatt en enorm betydning for norsk fotball og er en som har drevet klubbfotballen fram og vist til alle hva som er mulig. Han står på sokkel og er en bauta for alle norske fotballtrenere, sier landslagssjef Ståle Solbakken.

På de neste sidene minnes vi Nils Arne Eggen med stor respekt og takknemlighet – gjennom noen av dem som kjente ham best.

10

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Vi minnes Nils Arne

Det finnes mange bøker og TV-opptak om Nils Arne Eggens liv og karriere – noen skrevet av ham selv, ja, til og med bøker med sitater av Nils Arne finnes. Jeg tror sitatene over kan stå som gode veivisere også for hele hans utvikling fra toppspiller til Norges desidert beste og mest meritterte trener.

Hele sitt liv var Nils Arne på jakt etter kunnskap, og bruk av kunnskapsbasert læring til andre, det vil si spillerne. Dette er en hoved lærdom å ta med seg for trenere. Koplet med en fantastisk energi, humør og menneskekjærlighet ble det – ja.. Nils Arne!

Av Svein Erik Haagenrud

Selv har jeg vært så heldig å oppleve Nils Arne Eggen gjennom nesten 60 års vennskap – som medspiller (og «samboer») på Rosenborglaget i perioden 1966-70, som min trener i 1971 (The Double), som kollega i NFFs Trenerkomité i 1975-83, som medutvikler i Toppfotballprosjektet og som styremedlem/generalsekretær ved hans landslagskarriere som trener OL-landslaget 86-87.

Med denne bakgrunnen skal jeg forsøke å gi en kort oppsummering eller beskrivelse av hans utvikling som trener – i hvert fall slik jeg ser det (som Nils Arne sikkert ikke ville vært enig i!). I det legger jeg dels det å finne sin fotballfilosofi/spillestil – og hvordan trene dette – og like viktig: Hvordan bygge og lede lag/ skape et godt prestasjonsmiljø!

Sammen med en kort historisk gjennomgang vil jeg bygge mye på sitater fra Nils Arne selv; la ham

LIVSLANGT VENNSKAP: Nils Arne Eggen og Svein Erik Haagenrud spilte sammen på Rosenborg i 1966-1970 og utviklet et livslangt vennskap på og utenfor fotballbanen.

uttale, men også ispedd egne tanker og observasjoner.

Vennskap og RBK, 66-71 Nils Arne kom tilbake til RBKgjengen som spiller fra Vålerenga vinteren 1966, som nyutdannet lektor og med trenerutdanning fra Idrettshøgskolen.

Nesten umiddelbart ble det etablert «bofellesskap» på Lade – i naboleiligheter i Harry Borthens vei! Daglige samvær, vi på trening og kamp, og ellers i familiekretsen med Kari og Karin, barna Christer og Kristin som begge var 1967-modeller

(første seriemesterskap), Trygve og Thomas født i -69 (seriemesterskap nummer to) og Knut Torbjørn ofte barnevakt.

Ganske raskt, ja, nesten umiddelbart, ble bofellesskapet styrket med store og ofte forekommende festligheter, med innrykk av familiene Hansen, Rønnes, Kleveland, Christiansen og Nygård!

Vi var beslutningsdyktige, og viktige, for Rosenborgs utvikling.

RBK -trener var Knut Næss, og det endte med opprykk til 1. divisjon i 1966, seriemesterskap og cupfinale i 1967, og sølvmedalje i -68.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

11

Nils som spiller var god og preget av enorm innsats, temperament og innpiskende «coaching» til oss (ref.

Odd Iversens kommentar: «du prate som en gud å spæll som ei fætt»).

Treningen var helt tradisjonell norsk, med dårlige forhold, mye fysisk trening, noe teknisk (skudd), og spill mot mål - i forskjellige størrelser. Ofte var det småmål markert med vester. Nils ble alltid like forbanna når vi ropte «mål» ved tvilsomme scoringer.

George Curtis, 69-70 I 1969 var det behov for «noe nytt» på Lerkendal. Den unge, dynamiske formannen Eldar Hansen hadde kapret den kjente FA-treneren Georg Curtis, og det åpnet seg en ny verden for oss alle: Hvordan organisere og trene laget i forhold til spillestil, med fantastisk «coaching». Lite løping, men «Shadow»-trening i rolig gå-tempo var bare en av nyskapningene. Ryktene om mye gåtempo på treningene gjorde at flere veteraner varslet come-back!

Vi ble alle trenere i disse to årene, Nils Arne (og delvis Tor Røste Fossen) mer enn noen, da de raskt ble oversettere/«assistenter» for George. Det var defensivt sonespill og flat back-4 og midtbane-firer.

Et totalt brudd med den offensive, lekende RBK-stilen som Nils ble møtt med da han kom til Rosenborg som «klæmbekk» fra Orkdal: «Spæll ballen te nærmest med kvit skjort» RBKs målforskjeller i disse tre sesongene (10 klubb serie) forteller noe om endringen:

«Save your legs for the defensive work - just contain him», og med hensyn til spilleopplegg: «Det laget som spiller ballen flest ganger innenfor motstanders 16-meter, vinner kampen». Et utsagn som etter hvert ble svært kjent også i norsk fotballs spillestil, (Toppfotballprosjektet) Nils Arne sa om tida med George Curtis: «Han formet meg. Her fikk jeg inn analysen om spillet, men samtidig lærte jeg meg også noe mer: jo mer du vinner, jo viktigere blir måten du vinner på».

1967 (gull) 1968(sølv) 1969 (gull) 1970 (sølv) 1971 (Double) 1972

Mål

40-24

53-29

36-15

15-5

25-11

22-19

KN

GC

GC

NA+TRF

NA

Curtis så på tabellen fra 1968, og Odd og hans 30 scoringer, og sa: «Vi spiller defensivt med to flate firere, Harald litt foran og Odd alene på topp. Odd scorer nok mål til at vi vi blir mestre.»

Selv var jeg vant til å være offensiv midtbane, men Curtis sa:

12

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Curtis overtok landslaget i 1971, og Nils Arne, med Tor Røste Fossen som assistent, ble kalt på av Rosenborg.

Han sier selv om dette: «Jeg måtte overta et lag jeg selv hadde vært kaptein for. Men siden jeg er «cand. idrett» - som jeg kaller meg, så respekterte spillerne min fysisk-faglige kompetanse. Jeg tok tak i det offensive, i tillegg fant jeg en skihopper (Bjørn Wirkola) og en midtbaneduo som var framovertenkende i Jan Christiansen og Svein Haagenrud. Det ble spill i lengderetningen».

I KLASSEROMMET: Adjunkt Nils Arne Eggen i aksjon i klasserommet i 1967. Foto: NTB

År

Trener KN

1971 – The Double med Nils Arne

Etter to år var det nok med Curtis, selv med seriegull i 1969 og sølv i 1970. Før 1970-sesongen skal det sies at Odd og Harald forsvant og Nils la opp, og vi ble enda mer defensive. Publikum forsvant, og vi var upopulære over alt! Det var tid for endringer igjen!

Selv med The Double var sesongen langt fra rosenrød. Etter bare ni poeng på våren lå vi rett over nedrykk til sommerferien. Men så løsnet det i løpet av treningskamper i ferien – og vi gikk 27 kamper uten tap (3 uavgjorte og 24 seire) og til slutt serieseier og cupfinale i løpet av en uke! Men det ble bare 25 scoringer på 18 kamper! Og 11 innslupne – så det defensive satt fremdeles!

Om treningene er å si at de var velorganiserte og en kjent blanding

Vi minnes Nils Arne

STUDIETUR: Mange kjente trenerprofiler deltok på Trenerkomiteens studietur for topptrenere til Tyskland og Nederland i 1977. Nils Arne Eggen nummer fem fra høyre.

NYTTÅRSTURNERING: Nils Arne Eggen og Kjell Schou Andreassen utnevnte i 1977-78 Svein Haagenrud til «utviklingstrener» for juniorlandslaget. Her under turnering i Israel, Knut Torbjørn Eggen til venstre for Haagenrud, sammen med blant andre Kjetil Osvold, Tore Haugvalstad og PerMathias Høgmo.

STUDIETUR: Mange kjente trenerprofiler deltok på Trenerkomiteens studietur for topptrenere til Tyskland og Nederland i 1977. Nils Arne Eggen nummer fem fra høyre.

av fysisk, teknisk/taktisk trening med mye spill – og fortsatt noe «shadow», men langt fra det vi 20 år senere har lært å kjenne som RBKmønstret.

I denne perioden erkjente Nils Arne at det var langt igjen i utviklingen som trener, og sier om dette: «Æ pleie å sei at RBK vant The Double meir på tross av enn på grunn av oss».

Senere (i 2017) sa han om samarbeidet med Tor Røste Fossen: «Vi hadde en enighet om hvordan fotball skulle spilles.

Det var vel gjennomtenkte

samhandlingsmønstre som Rosenborg skulle spille. Det kom gjennom erfaring og kunnskap».

Her tror jeg nok at den første kommentaren var nærmest sannheten, men vi hadde mye avgjørende spisskompetanse i laget (Geir K, Jan Christiansen, Erling Meirik, Arne Hansen spesielt).

Etter fullførte studier på NTH forlot jeg Trondheim og RBK etter 1971-sesongen, for forskerjobb på NILU/Kjeller, og for spillende trenerkarriere på hjemstedet Sørumsand. Etter Curtis-perioden,

og egen erfaring med «at i internasjonale kamper (E-cup, InterToto) ble vi ofte løpende etter, og med kun sporadiske sjanser/mål», var jeg heltent på trenerutdanning/oppgaven, med hovedfokus «Forbedring av pasningsspillet».

Nils Arne trente RBK også i 1972, men resultatet var en beskjeden fjerdeplass med 22-19 i målforskjell (12 klubbsserie), og tapt cupfinale 0-1 mot Brann.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

13

VINNERLAG: Svein Haagenruds juniorlandslag vant firkantturneringen i 19778-78.

NFF/Trenerkomiteenlandslagene/ spillestilutvikling, 75-87 Med denne trenererfaringen fra RBK, gikk Nils i 1973 over i «landslagstjenesten», sammen med sin gode venn Kjell Schou Andreassen (Schouen). Kjell var også sterkt inspirert av Curtis, og trente Viking til seriemesterskap i 1972. De ledet U-landslaget sammen inntil de fikk ansvaret for A-landslaget fra 1974 til 1977, med relativt dårlige resultater. I 1986–1987, også denne gangen sammen, ledet de OL-landslaget – nok en gang med ganske dårlige resultater. Fire kamper - tre uavgjort, ett tap.

De observerte allerede i første perioden at vi spillemessig ikke var på høyden, derfor dårlige resultater.

Konklusjonen var ganske raskt at det måtte mer kunnskap om spillet og mer og bedre trening til. (Ref. Toppfotballprosjektet fra 1984: «Det må skapes et mer positivt spill på norske baner, gjennom en mer offensiv ferdighetsutviklende fotball.

Typisk er det at landslagsspillerne

14

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

TO LEGENDER: Manchester Unitedmanager Sir Alex Ferguson delte ut Kniksen-prisen som Årets trener til Rosenborg-trener Nils Arne Eggen i 1996.

Foto: NTB

hevder at pasningsspillet er det viktigste å forbedre for å komme videre. Forenklet kan man si at det for ofte er for mange spillere bak ballen, og at det er for mange lange, upresise baller i oppbygningsfasen.

Et mer offensivt og fornuftig pasningsspill vil skape større kreativitet …»)

Selv fikk jeg gleden av å jobbe sammen med Nils Arne i Trenerkomiteen (TK) i sju år (1975-82). Jeg gjorde min topptrenerutdanning i 72-74, med hovedoppgave «forbedring

PÅ GULLSTOL: Nils Arne Eggen opplevde mange store bragder med Rosenborg i Champions League. Her løftes han på gullstol av spillerne etter at Real Madrid er slått på Lerkendal. Foto: NTB

Vi minnes Nils Arne

av pasningsspillet - prioritering av momenter», og havnet raskt i den fantastiske TK, bygget opp og ledet av en annen god venn, inspirator og pådriver, Andreas Morisbak. Han bygget opp TK med utviklingsorienterte tidligere toppspillere – foruten Andreas selv,

medlemmer som Egil Olsen, Nils Arne og Kjell Schou Andreassen, Røste Fossen med flere.

Ved siden av utviklingen og gjennomføringen av kursene/ utdanningen, hadde de fleste også landslagsoppdrag, og vi var alle i

TK opptatt av trenerutviklingen, spillestil osv., fordi vi så at det var vanskelig med resultater internasjonalt.

På kursene og samlingene var den absolutte toppen Nils Arne sine praksisøkter med objekter i Mossehallen/Skienshallen.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

15

Det går fortsatt gjetord om dette i generasjoner av norske trenere. Her fikk vi virkelig se at Nils A jobbet med coachingen – det var kun offensive spilløkter, her var det mye bevegelser i bakrom, rom 1-2-3 og motsatte bevegelser!

I utviklingen hentet vi mye inspirasjon utenfra med studieturer, både i regi av TK og på individuell basis. Blant annet til Nederland (Ajax, Michels, Cruyff, Tyskland (Weisweiler) og England (The FA, Curtis, Wade).

Som kjent orienterte Nils seg i retning av Nederland, med besøk i Ajax/Michels. Det samme hadde jeg selv gjort allerede i 1970 og senere i -74/75. Totalfotballen med hurtig posisjonsspill, romforståelse, rotasjon og samtidige bevegelser i flere ledd, etc. fenget enormt. Nils Arne jobbet med, og utviklet seg innenfor, denne filosofien hele sin karriere. Ajax utvikler hele tiden nye spillere/lag innenfor denne modellen, år ut og år inn. Slik også Nils Arne gjorde i perioden 19882000. Tenk bare på en Hoftun, en Strand, en Skammelsrud, osv.

(Antakelig det beste RBK kunne gjort for å «ta vare på arven etter Nils Arne» var å utvikle et tilsvarende akademi med de samme ideene, og med Nils Arne som mentor!)

For å forsøke å koordinere og videreutvikle den norske spillestilen i landslagene ble Koordineringsgruppen for landslagene opprettet i 1979, med meg som leder. Det viste seg umulig å komme videre med det, spriket var for stort, og gruppen ble inaktiv etter cirka ett år.

Utvikling av spillestil krever tid og læringsarenaer i klubb Nils og Schouen «utnevnte» meg til «utviklingstrener» for juniorlandslaget i 1977-78. Det var litt av en spillergenerasjon, med Anders Giske, Arne Erlandsen, Knut Torbjørn Eggen, Ola By Rise, Øyvind Husby i spissen, og en del andre RBK-ere. I Norge var det ikke mye oppbyggende spill bakfra på den tiden, men vi fikk til mye på

16

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

HEDRET: Nils Arne Eggen ble hedret med «Hederstegn med diplom» av Norsk Fotballtrenerforening, og prisen ble delt ut av Teddy Moen på Lerkendal i 2017.

Foto: Ivar Thoresen

posisjonsspill-utvikling, med blant annet seier over Nederland og i 4-kantturneringen, en bra plassering i junir-EM, uavgjort borte mot England, etc.

Dette var en meget stor satsing fra NFF, med deltakelse i nyttårsturnering i Israel, 14 dagers treningsleir i London og totalt 78 samlingsdøgn i løpet av ett år. Det gjorde det mulig med utvikling.

Min andre utviklingsarena var egen klubb Sørumsand, som vi tok fra 6. divisjon til 3. divisjon (nivå 3) i sesongene 1977-1979, med målforskjell 186-49 (62 kamper). Deretter på nivå 3 til og med 1992, med «artig, offensivt ferdighetsutviklende pasningsspill», hvor det å dominere kampen med ballen var et overordnet mål. Målforskjellen var 186-44 på 64 kamper. Vi holdt oss på nivå 3 til 1995 – hele tiden med lokalt utviklede spillere.

Fra 1971 var det svært mange impulssamlinger i Sørumsand – både med Nils Arne og med Knut Thorbjørn og noen ganger begge sammen. Siste gang Nils Arne var på besøk var i 2019! I rullestol!

HEDRET OG RESPEKTERT: Nils Arne Eggen var hedret, respektert og beundret – som menneske og fotballtrener. Han kom på sokkel utenfor Lerkendal, og folk strømmet til for å hedre trenerlegenden etter hans død i januar. Foto: NTB

Nils sluttet med landslaget i 1977, og trente RBK i perioden 78-82, hvor han tok RBK tilbake til 1. divisjon i 1978, havnet midt på treet i 1979, lå an til seriegull i 1981, men sprakk på målstreken. Etter 1982, da Odd

Vi minnes Nils Arne

KJENT POSITUR: – På kursene og samlingene til Trenerkomiteen var den absolutte toppen Nils Arne sine praksisøkter med objekter i Mossehallen/Skienshallen. Det går fortsatt gjetord om dette i generasjoner av norske trenere. Her fikk vi virkelig se at Nils A jobbet med coachingen – det var kun offensive spilløkter, her var det mye bevegelser i bakrom, rom 1-2-3 og motsatte bevegelser, skriver Svein Haagenrud. Her er Eggen i aksjon under Cupfinaleseminaret 2012. Foto: Ivar Thoresen

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

17

Iversen ga seg, og forholdene i RBK var ganske kaotiske, trengte han en pause. I 1983-85 trente han sitt lokale lag, Orkla. Nils Arne sier selv om denne perioden, mange år senere (RBK boka): «Selv om 1981 -laget hadde det meste av synbare fotballferdigheter, så manglet det noen vitale psykiske ferdigheter. De var for mange humørspillere. På den tida visste vi ikke helt hvor lærbare slike følelsesferdigheter er, og visste heller ikke hvordan vi skulle utvikle dem positivt»

Toppfotballprosjektet, 84-87 I denne tiden skjedde det noe svært viktig for utviklingen av norsk toppfotball, og for Nils Arnes utvikling som trener.

Tilstanden i norsk toppfotball var helt amatørmessig, kaotisk, underutviklet og kritisk i forhold til all konkurranse. Dette var basis for at Toppfotballprosjektet ble etablert (84-87), med Svein Haagenrud som leder (Ble i 1983 valgt inn i NFF-styret og sluttet med det i Trenerkomiteen og som G14-landslagstrener) Jeg har tidligere beskrevet Toppfotballprosjektet i forbindelse med NTF sitt 25 års jubileum, se figur.

• Delprosjekt 3.2 Vinnerkultur – Kjell Schou Andreassen.

Resultat: På stipend fra Lederopplæringsrådet utviklet Schouen i tett samarbeid med Nils Arne – og med Rosenborg som et av objektene –boka eller konseptet «Ledelse, Teamarbeid og Teamutvikling innenfor fotball og arbeidsliv» eller «Flytsonemodellen», som siden har blitt et begrep i norsk idrett og næringsliv.

I dette arbeidet var Kjell (og andre) meget opptatt av å sammenligne og beskrive (vinner) kultur i ulike idretter og bedrifter/ organisasjoner, og det ble også uttrykt meninger om klare sammenhenger mellom valg av offensiv spillestil og vinnerkultur.

Hele arbeidet hadde stor betydning for Nils Arnes senere arbeid med Rosenborg.

Boka/konseptet ble en grunnstein i norsk ledelsesfilosofi, Kjell etablerte sitt firma og jobbet på heltid med kursing av store norske firmaer inntil sin altfor tidlige død i 1997. Nils Arne og Rosenborg gjorde også mye av dette. Jeg skal ikke gjøre forsøk på å beskrive arbeidet i dette prosjektet, men anser det som et stort privilegium å ha fått være med på det. Maken til utviklingsorienterte, kunnskapsrike og pedagogiske, intense trenere – de var unike i norsk fotball.

Toppfotballprosjektets Mål og tiltak innenfor sju hovedområder.

Trenerens rolle omhandles og vektlegges på flere områder, her nevnes spesielt område 3 – Skape toppfotballkultur, med noen gjenkjennbare resultater: • Delprosjekt 3.5 Topptrenerens status og arbeidssituasjon - dannelse av trenerforening – Anders Fægri /Svein Haagenrud.

Resultat: Opprettelse av NFT i 1986.

18

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

1987 (med et av historiens mest overraskende seriegull i Norge), og etter det en endeløs suksess i RBK. Om seriemesterskapet med Moss sa Nils Arne (til Knut Espen Svegaarden i VG): «Det var her det moderne Rosenborg egentlig ble skapt.

Jeg husker vi slo Rosenborg 4-1 på Lerkendal og jeg ble kåret til dagens rosenborger, som trener for bortelaget… Men det var i Moss jeg fikk prøvd ut ideene mine på spillere jeg ikke kjente. Der er da ble jeg enda mer sikker på hvordan jeg ville bygge lag. Jeg overførte det meste av det jeg opplevde i Moss til Rosenborg med 4-3-3, en dribleving, en gjennombruddsving, en midtspiss god både rett-og feilvendt, to indreløpere, og en pasningssterk midtbanesentral. Det viktigste ble bevegelsene, at de startet i forkant av situasjonene, vi spilte mye 11 mot et visst antall motspillere på trening, alt kamprelatert.»

Men læringen fortsatte!

«Du må gje dæm problema sjø».

Nils fortsetter: «Vi så oss aldri tilbake. Målet ble å vinne to på rad. Det var først i 1993 at vi klarte å vinne to på rad, selv om vi vant The Double både i 1988, -90 og -92. Europa klarte vi ikke før i 1995.

Jeg hadde møtt mye motstand, fordi vi angrep med mange spiller, selv på bortebane. Men min mening var at vi måtte gi motstanderen problemer, ikke bare forsvare oss. Vi lærte etter hvert, Rune Bratseths internasjonale erfaring ga også god læring, vi hadde klare læringsmål på hver trening.

Intensiteten måtte hele tiden være maksimal.»

Til slutt

Med dette falt den siste biten på plass i Nils Arnes utvikling som fotballtrener. Det var klart for lagbygging med flytsone, broallianser og go’foten, og han var nå klar for en trenersuksess uten like.

Først i Moss i 1986 (opprykk) og

Så mye godt og fint er sagt og skrevet om treneren og mennesket Nils Arne Eggeen – og gjort ham udødelig mens han var i levende live i Norge.

Jeg skal ikke gjenta noe-bare si at: Alt er sant. Ingenting er overdrivelser.

Likevel: Vennen og mennesket er det største for oss. TAKK, Nils Arne, og fred over ditt gode minne.

Vi minnes Nils Arne

SMILET PÅ LUR: Smilet og de kjappe replikkene satt alltid løst hos Nils Arne Eggen.

Tross helsemessige utfordringer var han aktiv og engasjert i både fotball- og samfunnsspørsmål helt til det siste. Foto: NTB

FAKTA

NILS ARNE EGGEN • • •

Født: 17. september 1941 Død: 19. januar 2022 Yrke: Fotballtrener

Spillerkarriere: • 29 A-landskamper (0 mål) • Orkdal • Rosenborg (1960-1963) • Vålerenga (1964-1966) • Rosenborg (1966-1969) Trenerkarriere: • Rosenborg (1971-1972) • Norge U21 (1973-1974) • Norge A (1974-1977) • Rosenborg (1976) • Rosenborg (1978-1982) • Orkdal (1983-1985) • Rosenborg (1983) • Moss (1986-1987) • Norge U21 (1986-1987) • Rosenborg (1988-1997) • Rosenborg (1999-2002) • Rosenborg (2010) • Orkla (2011-2016) Utmerkelser: • Årets trener 1990, 1994, 1995, 1996, 1999 • Solprisen 1997 • Årets Kniksen 1997 • Kniksens hederspris 2002 • Den kongelige norske St. Olavs orden 2003 • Idrettsgallaens hederspris 2003 • NFFs gullmerke 2004 • Æresmedlem Rosenborg BK og Orkla FK • Olavstatuetten 1994 • Sportsjournalistenes statuett 1999 • Trondheim bys hederspris 2017 • Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 1997 • UEFAs trenerutmerkelse 2001 • Årets Trysil-Knut 2015 • Hederstegn med diplom Norsk Fotballtrenerforening 2017 Kilder: Wikipedia, Nils Arne.

Et liv i svart og hvitt, av Otto Ulseth.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

19

Vi minnes Nils Arne

FAKTA Artikkelforfatter

SVEIN ERIK HAAGENRUD (79) Svein debuterte i toppfotballen for Lillestrøm allerede i 1959 som 17-åring, mot Start i Kristiansand (0-0).

Da han dro til Trondheim for studier ved NTNU, ble han en sentral spiller for Rosenborg BK, som i denne perioden etablerte seg som en av landets ledende fotballklubber. Deretter ble han en institusjon om moderklubben Sørumsand IF som spiller, trener, formann og trenerkoordinator. Han er æresmedlem i klubben. Har vært gift med Kari i 58 år og sammen har de tre sønner.

Spillerkarriere: • 1959-64: Lillestrøm SK, 1. og 2. divisjon (ca. 50 kamper, bl.a noen kamper på laget som ble seriemester i 1959) • 1965-71: Rosenborg BK, 1. og 2. divisjon (ca. 150 kamper - 12 scoringer. Opprykk til 1. div. i 1966, tre seriemesterskap; -67, -69 og -71, to sølv; -68 og -70, NM-gull ; -71 og tapt Cupfinale; -67. 10 Europacupkamper) • 1972-75: Sørumsand IF, lavere divisjoner • 1977-80: Sørumsand IF, lavere divisjoner (ca. 160 kamper, SIF gikk fra 6. til 3. div. på tre sesonger 19771979) Trenerkarriere: • 1972-81: Sørumsand IF (Spillende trener) • 1976: Eidsvoll Turn (Spillende trener, 1. div.)

• 1984-92: Sørumsand IF (Hovedtrener) • 1984-86: Sørumsand IF (Trenerkoordinator) • 2006-2013: Sørumsand IF (Sportslig leder) Trenerutdanning: • 1975: UEFA A-lisens (D-trener). Oppgave: Forbedring av pasningsspillet Stillinger og verv NFF: • 1974-75: Medlem av Ressurskomiteen (sammen med Nicolai «Nicken» Johansen, Trygve Bornø, Eldar Hansen (formann), Per Pettersen og Per Omdal).

• 1975-83: Medlem av Trenerkomiteen (sammen med bl.a. Andreas Morisbak, Nils Arne Eggen, Kjell Schou Andreassen, Egil Olsen, Terje Skarsfjord med flere).

• 1977-78: Juniorlandslagstrener (med spillere som Anders Giske, Arne Erlandsen, Knut Torbjørn Eggen, Ola By Rise, Per-Mathias Høgmo, Knut Arild Løberg, Kjetil Osvold med flere). Vinner av turnering med Nederland, Polen og Danmark. Nr. 5 i EM i Polen.

• 1983: Trener for guttelandslag G15 (med spillere som Kjetil Rekdal, Ørjan Berg, med flere), men ble valgt inn i NFFs forbundsstyre samme år og måtte fratre.

• 1982-84: Formann i koordineringsgruppen for landslagsfotballen (prosjektet «norsk spillestil»).

• 1984-85: Initiativtaker og leder for Toppfotballprosjektet, som la grunnlaget for den den totale omleggingen, profesjonaliseringen og utviklingen av norsk toppfotball.

• 1983-85: Styremedlem i NFFS forbundsstyre.

• 1986-88: Generalsekretær i NFF. • 1992-93: Formann Anleggskomiteen i Akershus FK Forskeren: For 50 år siden (1967) var Haagenrud ferdig sivilingeniør ved NTH i Trondheim og videre studier førte til en doktorgrad i korrosjon av metaller (1972). Dette igjen ga ham etter hvert jobb som forskningsleder ved Norsk institutt for luftforskning og livslang interesse for forurensning og miljøpåvirkning på bygget miljø.

Etter hvert førte kompetansen hans til ulike oppdrag på nye arenaer, blant annet som prosjektleder for Miljøovervåking i forbindelse med Lillehammer-OL, jobb på Sintef Byggforsk, professorat ved KTH, Sverige og som prosjektleder for flere større EU-prosjekter om miljøvirkninger på bygg, herunder prosjektvinner av EUs Innovasjonspris i 2009.

20

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

21

OLA BY RISE jobbet tett med Nils Arne Eggen i mange, mange år – både som spiller under ham og som trener med ham.

– Det er som å miste en far. Det var litt sjokk. Og sorg, selvfølgelig. Det er det nok mange som opplever akkurat nå, både de som var veldig nær eller et stykke unna. Jeg tror hele Norge har et forhold til Nils Arne Eggen, sa By Rise til Adresseavisen da Eggens død ble kjent i januar.

– Det er en trist dag for sorg og refleksjon, men det er også slik at det er svært mye å minnes og glede seg over, la By Rise til. Her er hans minneord:

Kjære Mester Eggen!

«Af Sprogets strenge Bygning, af Tankeformers Baand stiger en frigjort Tanke, og den er Digtets Aand»

Foto: NTB

22

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Vi minnes Nils Arne

Av Ola By Rise

Ja, vi er i “Dikt i garderoben”, Nils.

Disse linjene skrev Welhaven i «Digtets Aand».

Eller spillets ånd, som du noen ganger skrev det om til. For deg var fotball og lyrikk sjele-tvillinger.

Det var symmetri, balanse, estetikk, kunnskap, kreativitet og opplevelse.

Begge arenaer forutsatte en glød, et temperament, en lidenskap.

Du var filolog, pedagog, lektor.

Drevet av kunnskap, kompetanse og innsikt. Du formidlet og foredro. For deg var parallellene opplagte.

«Gåta om livet ligg løynt der i Jordbundne krefter som gjer seg fri Løyst ut gjennom tusen vårar.»

Jakob Sande skriver egentlig om våren i “Fløytelåt”. Jeg leser det som et bilde på den utømmelige energien du la i alt du gjorde, Nils. Den ustoppelige, indre motoren som fikk så mye rundt deg til å skje.

Den stadige terpingen på bevegelser som skulle sitte samtidig, at indreløperen skulle møte og skaffe seg nok rom til å få en perfekt medløpspasning fra backen sin, der ingen mistet fart på vegen framover.

Alltid framover. Du blåste energi inn i alt vi gjorde, noen ganger så sterkt at folk blåste over ende. Men vi kom oss opp igjen.

Du prøvde å slådde grusbanen på Lerkendal med din egen bil sånn at støtfangeren ramlet av. Du fikk oss til å bære mål fra Lerkendal og 2 km helt opp til Eberg for å trene. Du strebet mot Europa da vi hadde nok med å vinne i Norge. Jordbundne krefter som gjer seg fri. Det var energien, viljen, visjonene og vyene dine som skapte historie på 1990- og tidlig 2000-tall, Nils. Det var kreftene dine som løste ut det uforløste.

«Du ska itte trø i graset Spede spira lyt få stå.

Mållaust liv har og e meining Du lyt sjå og tenkje på»

Det lå mye av Skjæråsens verdier i måten du oppdro alle RBK-ere på, Nils. Og andre som kom din vei eller under dine vinger. Vit hvem du er, se sammenhengene, ta ansvar for rollen din som forbilde, oppfør deg ordentlig og ta vare på den som ikke har vært like heldig som deg. Et helhetlig menneskesyn, der du plantet en forventning om at vi alle tok et kollektiv ansvar for fellesskapet vi var en del av. Å spise «karbis» sammen med arrangører og frivillige når vi reiste rundt i Trøndelag og spilte det vi kalte «Goodwill Games» var slitsomt og utløste murring i blant. Men det var raust, riktig, folkelig og fint. Vi ble alle bedre og mer respektfulle mennesker av det.

«Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil, men møter hver seier, hvert nederlag med samme usårlige smil» Du omtalte selv Rudolf Nilsens “Revolusjonens røst” slik i «Dikt i garderoben»: Gode kollektiv er summen av gode enkeltindivid som kan heve prestasjonene i kollektivet.

Kollektivet trenger enerne: de rene, ranke og sterke. De brennende hjerter.

Du var et menneske med mange lag, Nils. De sårbares beskytter utenfor banen. Men også en leder som dyrket temperament, engasjement, glød og konkurranse. Du bygde ikke noe breddelag på sosiale premisser.

De nye spillerne ble utfordret, verbalt testet og drillet i alles påhør, til du var sikker på at dette ville bli en god RBK-er med tilstrekkelig spisskompetanse til å løfte laget.

Den som ikke besto de første ukene, kunne du miste trua på. Du var alltid på leting. Gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt!

Du dømte feil med vilje på trening som å utjevne forskjellene og skape ny spenning og glød. Du brukte ditt eget temperament for alt det var verdt, og nørte opp under vårt.

Det ble konkurranse i alt vi gjorde i

spill på treningsfeltet, og vi utviklet en kultur der alle ga 100 %, ønsket å gjøre sitt beste og aldri sluntret unna.

Du dempet sjelden konflikter.

Du brukte dem som kraftkilde og luftrenser. Det var lov å være direkte og ærlig, så lenge vi skværet opp etterpå. Slik bygget du en treningskultur og arbeidskultur, som pågikk parallelt med lærlingskulturen du var så opptatt av.

Det var også dine to ansikter: i det ene øyeblikket den rolige og omsorgsfulle pedagogen, i det neste den innpiskende, brølende hærføreren. De to utfylte hverandre og var på et vis komplementære i ditt virke.

«Undrer mig på, hvad jeg får at se, over de høje fjælde?»

I løpet av de gode samtalene vi hadde foran kamera i løpet av 2021 fortalte du om en bjørnsonsk rastløshet og ambisjon alt i 1960-laget. Det var en samling spillere som ønsket seg videre, som hadde ambisjoner. Det har preget deg også, i all din gjerning. Og det kom til å prege oss alle. Holdninger smitter. «Vi vesst at det va mulig det umulige», for å sitere DDE. Du har alltid trodd det, som den gangen du ville ha Øystein Wormdal til å forsere tyngdekrafta på en headeøvelse.

«Kom fortar ned, Øystein!». Det var derfor eventyret ikke stoppet på Ullevaal og Lerkendal, men strakk seg til Milano, Madrid og Dortmund også. Du skulle stadig «over de høje fjælde».

«Mannen kan siga; Men merket det må i Noreg si jord Som på Stiklestad stå.

Og det er det stora Og det er det glupa At merket det stend Om mannen han stupa.»

Du beskrev Per Sivles Tord Foleson som en kaptein, Nils. Han plantet Olav den Helliges merke trygt i bakken før han falt om av banesåret han fikk. Om han gikk ut av tida, Fotballtreneren | Nr. 1 2022

23

skulle ikke merket falle.

Den godfotteorien du har sammenfattet og gjorde levende, med postulater, spillestilsknagger og verdier som du kalte «fundamenter» - ja, det er RBKs arvesølv. Merket det stend, om mannen han stupa. Du har etterlatt en arv, et tankegods, en helhetlig filosofi. Det er opp til kontinuitetsbærere i alle ledd å ta med det beste videre i klubbens utvikling – og i våre egne liv. Ikke som en blåkopi, men i ny støpning.

“Dei menn som um Fjell-Norig endå held vakt, dei kjenner deg vel.”

Du hadde også behov for dine gode hjelpere, på og utenfor banen. De som kunne gjøre DEG god, og være komplementære. Vi må være ærlige og si at det var krevende noen ganger. Du tok din plass, og du fylte den plassen med hele deg.

Bjørn Hansen kunne brukte keeper-øktene til å riste av seg frustrasjonene, hvis du på vei ut på feltet hadde kommet på noe helt annet enn det dere egentlig hadde planlagt før trening. Vi hadde også våre diskusjoner, og jeg har jo et kroppsspråk som lyver enda mindre enn Bjørn Hansens. Du vurderte å slutte like før seriestart i 2002 og dro på hytta, mens Rune og jeg gjorde noen grep, tok kampforberedelser og ledet laget i siste treningskamp før seriestart. Vi vant 2-0 i Stavanger.

Til media dagen etter var du så glad og helhjertet tilbake igjen at overskriftene ble: “Eggen la kampplanen på hytta”.

Det gikk rundt, fordi du var så raus når det gjaldt. Utad bestemte du alt, innad lyttet du, anerkjente og verdsatte. På hylla hjemme hos oss står den ene Kniksen-prisen din som årets trener. “Den har du fortjent”, sa du - og ga den til meg. Alt før “Godfoten” ble en salgssuksess, hadde du lovet bort en gavmild deling på honoraret med dem som hjalp deg.

«Det er en lykke i livet Som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, Det er den eneste glede.»

Artig og angrepsvillig fotball, Nils.

Det er mye Arnulf Øverland i det.

Du kunne aldri spilt som Mourinho og blitt elsket. Et av dine viktigste postulater er at «fotball handler om å skape opplevelser for folk».

For publikum – men også for laget, spillerne, klubben.

Du var opptatt av å skape, av å være dristig. Noen ganger på grensa til dumdristig. Om det var Bjørn Hansen eller jeg som var assistent, så skapte det bekymring, også blant lederskikkelsene i spillergruppa. Men vi fant etter hvert balansen mellom hybris og kontrollert djervhet. Og dette motet og viljen til å våge vant publikum, vant kamper og skapte glede.

Vi praktiserte en delingskultur. Det handlet om å gjøre hverandre gode, se etter lagkameratens styrker, løfte fram de andre og sette laget først.

Det er landesorg i hele Trøndelag nå, ja i hele landet. Du har gledet så mange gjennom det kollektivet du skapte på banen – og utenfor banen, gjennom væremåte og helhetsperspektiv. Du var respektert,

men også elsket. For den du var – og for det du skapte. Det handler om å gi folk opplevelser.

«Klag ikke under Stjernene over Mangel paa Lyse Punkter i dit Liv!» Jeg har aldri kjent noen som har taklet livets harde slag på en så løsningsorientert måte som deg, Nils. Du mistet storebroren din tidlig. Du mistet Karin, du mistet Knut Torbjørn. Du mistet Andrea.

Men du sto opp midt i sorgen, satte ting i perspektiv og lette etter lyspunktene. Selv da du måtte amputere begge beina gjorde du det til en munter mulighet: «Æ har vært så heldig at æ har fått lov te å lær mæ å gå to ganger!». Du har praktisert Wergelands vakre beskrivelse gjennom hele ditt liv; en optimisme og positiv grunnholdning til det aller meste. Wergeland lot seg inspirerer av Konfucius i denne strofen. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Du pekte på stjernene for oss, Nils.

Du lærte oss å tenne lys. Tusen takk.

Det skal vi aldri glemme deg for.

Fred over ditt minne, gamle læremester, kollega, åndsbror og venn.

SIDE OM SIDE: Ola By Rise og Nils Arne Eggen side om side som Rosenborg-trenere, her på pressekonferanse før Champions League-kamp mot Feyenoord i september 1999.

Foto: NTB

24

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

25

Journalist, fotballtrener, NFT-medlem og forfatter Otto Ulseth har vært tett på Nils Arne Eggen og Rosenborg i årtier. Han skrev også biografien «Nils Arne. Et liv i svart og hvitt», som kom ut i 2018. Her reflekterer han over «arven etter Nils Arne».

De snakker om arven etter Eggen, men gir blaffen Den siste tida er det blitt snakket mye om hvor viktig det er å ta vare på «arven etter Nils Arne».

Merkelig da at nesten bare Bodø/Glimt gjør det.

Av Otto Ulseth

De dypeste fotavtrykkene har Nils Arne Eggen muligens satt utenfor fotballbanen, men utgangspunktet for hans innflytelse var tross alt det som skjedde på banen. Allerede på 70-tallet innledet han to faglige kamper i fotball-Norge, på trenersamlinger, særlig på de såkalte forbundstrenersamlingene og etter hvert også i dette bladet: • For det han kalte et «strukturert angrepsspill» • Og for «spill i lengderetningen».

Det siste er det Drillo omtalte som «gjennombruddshissig fotball».

Til slutt ble de enige om å kalle det «fremoverfotball», som betyr at ballen skal spilles fremover så fort som mulig. Der var de to helt enige, eller som Bjørn Hansen – assistenttrener for begge – formulerte det: «Det er en viss forskjell mellom dem. Hos Egil får du forklare deg før du blir skutt hvis du ikke spilte ballen fremover. Hos Nils

26

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

SUKSESSHISTORIEN: – Pionertrenerne så på de beste, og lærte av dem, men de kopierte ikke blindt. Sånn er det ofte i idrett; det er de nest-beste som utvikler den, slik en svenske forandret hoppsporten og en amerikaner langrenn. De måtte det for å bli best. Det måtte også norske fotballtrenere, særlig representert ved Nils Arne og Drillo, for at vi skulle bli nesten best, skriver Otto Ulseth. Foto: NTB

Arne blir du skutt med én gang».

Når det gjaldt struktur i angrepsspillet var de heldigvis forskjellige, for det lar seg knapt gjøre å strukturere angrepsspillet i et landslag. Det krever terping og atter terping på nesten hver

eneste trening fra sesongstart til -slutt. Sånt kan du holde på med i et klubblag. Det gjorde Nils Arne.

Blant annet derfor uttalte han mange ganger at du «må ha elleveren klar 1. januar». Hvordan skal du kunne

Vi minnes Nils Arne

LA MANGA: Nils Arne Eggen på en av sine mange visitter på La Manga, i samtale med Otto Ulseth, daværende Tromsøtrener i 2005. Foto: NTB

før, og de løper lenger, og de er utvilsomt bedre teknisk, og trolig også sterkere. Spillet går fortere.

Gjør det det mer eller mindre nødvendig med struktur, som altså er kjernen i «arven etter Eggen»?

Svaret gir seg selv, om enn ikke for dagens trenere. De trenerne som utviklet norsk fotball kom nesten uten unntak fra akademia, de var utdannede pedagoger og de hadde en intellektuell legning. Stort sett var de blant utdannet ved Norges Idrettshøgskole, eller forløperen Statens Gymnastikkskole.

De norske suksessformlene var ikke kopiert fra de beste internasjonale lagene, men noen av ideene var hentet litt herfra; for eksempel Nederland, og derfra; for eksempel forskningsmiljøer i Canada (!) og England. De var satt sammen som en norsk modell; stramt soneforsvar (funnet opp i England), fremoverfotball, strukturert på klubbnivå, grovere i landslaget.

øve på samhandling hvis du ikke vet hvem som skal spille i de forskjellige rollene, hvilket også betyr at du vet hvem de skal spille sammen med?

Det var å ta hensyn til «loven om komplementære ferdigheter», eller som han også omtalte det som; relasjonelle ferdigheter.

To av de siste klubbene som delvis har forlatt ideen om struktur i angrepsspillet er Ranheim og Odd, og høyst sannsynlig også Rosenborg.

Her skal du ikke høre på hva trenerne sier, for de vil benekte det.

Du skal se hva de gjør. De spiller populistisk fotball, angivelig tilpasset motstanderen. Det vil for øvrig også si at soneforsvaret er på vikende front, i de tre nevnte klubbene og flere andre. Det kom til Trondheim og Norge med George Curtis i 1969, og har vært et fundament for all suksess i norsk fotball.

Noen spiller riktignok med tre i back-rekka, og insisterer på å kalle det soneforsvar. I den grad de spiller med fem bak, som mange av dem gjør, kan det forsvares, for da kan det fortsatt være fire på midtbanen,

ARVEN ETTER EGGEN: – Den siste tida er det blitt snakket mye om hvor viktig det er å ta vare på «arven etter Nils Arne».

Merkelig da at nesten bare Bodø/Glimt gjør det. Det skriver Otto Ulseth i denne artikkelen. Foto: NTB

Pionertrenerne så på de beste, og lærte av dem, men de kopierte ikke blindt. Sånn er det ofte i idrett; det er de nest-beste som utvikler den, slik en svenske forandret hoppsporten og en amerikaner langrenn. De måtte det for å bli best. Det måtte også norske fotballtrenere, særlig representert ved Nils Arne og Drillo, for at vi skulle bli nesten best.

og forutsetningene er der for soneforsvar. Med tre i leddet er det umulig å spille ren sone. Tre spillere kan ikke dekke 68 meter i bredden, og du har invitert til kompromisser mot markering.

Nå gjør vi mer som på 60- og tidlig 70-tall: Vi kopierer, jeg hadde nær sagt; uten å reflektere. Vi har ikke mot eller trygghet til å gå egne veger.

Det blir fortsatt forsvarsspill, men det blir ikke soneforsvar, og det vil over tid være en svakhet.

Så sies det at «fotballen har utviklet seg». Det er riktig. Spillerne løper fortere, og de løper oftere fort enn

Vi tør ikke en gang dyrke arven etter Eggen (og Drillo) som alle snakker om. Vi kopierer i stedet fra de beste klubbene i de store nasjonene, og omtaler det som innovasjon.

Heia Bodø/Glimt!

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

27

28

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Tekst her

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

29

Norsk Toppfotball setter fokus på trenerutvikleren Jeg vil hylle og skryte av alle fotballtrenere over det ganske land som gjør en så fantastisk innsats for barn og unge som utøver idretten fotball som mange av oss er så glade i. Det er mange unger og ungdommer som har en trygg og viktig arena i klubben sin hvor de opplever mestring og fellesskap, lærer seg å trene og ta vare på egen helse, lærer seg sosiale ferdigheter og blir sette av andre i tillegg til at mange for hjelp til å utvikle seg i det fantastiske spillet fotball. Å være fotballtrener er å utøve et fag hvor det kreves kunnskap og refleksjon.

Kurs og utdanningstilbudet er i god utvikling, og i tillegg så har mange klubber i fotballfamilien engasjert eller ansatt en trenerveileder som som skal bidra til at klubbene får et enda sterkere fokus på å bygge et læringsmiljø som bygger på klubbenes verdier og visjoner.

30

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Trenerutvikling

Av Trond Nordsteien TRENERUTVIKLEREN: Trond Nordsteien skriver om trenerutvikling i toppklubb.

Foto: NFF Trøndelag.

Norsk Toppfotball (NTF) har siden 2017 initiert faglig og økonomisk programmet Trenerutvikling i Toppklubb. Denne artikkelen skal gi dere lesere et innblikk i hva prosjektet er, og hvordan vi ønsker at utviklingen skal være.

En presisering i innledningen er at NTF er en interesseorganisasjon for herreklubbene i Eliteserien og OBOS, og at det er disse klubbene som har hatt mulighet for å være med. Akademiklassifiseringen (AK) er en viktig del av NTFsport sin satsning sammen med toppklubbene. Der er det flere områder som vektlegges i det enkelte akademis oppbygning.

Et av områdene er kunnskap og kompetanse, og der stiller AK krav om at toppklubbene bemanner opp utviklingsstrukturen sin med en faglig godt skikket trenerstab som kan løfte spillerne til et internasjonalt nivå. En kontinuerlig utvikling av stabens kunnskap og kompetanse vil da være viktig for klubbens utviklingsarbeid, og det er bakgrunnen for programmet Trenerutvikling i toppklubb (TU-programmet) hvor klubbene ansetter en egen trenerutvikler.

(TU)

Undervisning, kunnskap og kompetanse For å gjøre det enklere å følge tankerekkene videre vil jeg her

komme med noen ordforklaringer som ligger til grunn for organiseringen.

• Undervisning er for oss en form for opplæring der kunnskap og ferdigheter formidles av en eller flere personer til andre personer.

• Kunnskap er viten, lærdom, eller innsikt.

• Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre kompliserte oppgaver.

For å bruke min egen lærerutdanning fra 1980-tallet som eksempel så la det utdanningsløpet opp til at jeg ble undervist på Universitetet, mens jeg fikk veiledning på min praksiskompetanse av veilederne mine gjennom flere praksisperioder ute i ulike skoler. Dette medfører at trenerutviklerne både må ha kunnskap og kompetanse til å veilede trenerne i akademiet, samt at de må ha ferdigheter til å drive undervisning i tillegg.

Lærende miljø Å bli et mer lærende akademi behøver ikke å medføre at akademiet skal tilegne seg kunnskap. I stedet kan det være mer riktig å bli bedre til å nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes slik at kvaliteten på opplæringen av spillerne kan bli enda mer effektiv.

Forskning viser i stor grad at den mest effektive kilden til læring i virksomheter, både individuelt og kollektivt, er gjennom det daglige arbeidet. Skoleverket bruker en undersøkelse gjort av Fafo (Skule og Reichborn, 2000) som sier at over 60 % av de spurte sier at «læring gjennom det daglige arbeidet» er den viktigste læringsarenaen for lærerne i deres egen utvikling. Det er en av bakgrunnene for at vi har laget en mulighet for toppklubbene til

VIKTIG JOBB: – I tillegg til de formelle planene og oppgavene som TU har i sin klubb så er det viktig at TU er en kulturbærer som gjennom gode samtaler, uformelle møter og sin tilstedeværelse driver fram gode utviklingsprosesser i klubben, skriver Trond Nordsteien i denne artikkelen. Foto NTB Fotballtreneren | Nr. 1 2022

31

å ansette en Trenerutvikler som skal sørge for at den enkelte trener, arbeidsteam og arbeidsmiljø står i et utviklingsløp som gir hele staben mer kunnskap og mer kompetanse.

Og at denne stillingen uhildet skal ha rammebetingelser til å drive med trenerutvikling dag ut og dag inn gjennom å være en del av den faglige staben, spillerne og spillet. Derfor setter vi og klare retningslinjer på arbeidsinstruks slik at Trenerutviklerens arbeidet blir skjermet godt nok.

Samspill og relasjonens betydning for læring og utvikling Det er flere faktorer som påvirker spillernes læring, mestring og gjennomføring, Vi har hentet inspirasjoner fra flere forskere, blant annet John Hattie. Han sier at en av de største effektene på elevenes læring og utvikling er lærerens dyktighet. Videre sier Hattie at den enkelte lærer må forstå sin egen rolle, forholdet til elevene og at tilbakemeldinger og klarhet i klasserommet er viktige størrelser. Dette mener vi er godt overførbart til læringsmiljøet i et akademi. Spillerutviklingen trenger trenere som forstår at et godt læringsmiljø oppstår når spillerne opplever trygghet, tilhørighet, trivsel og mestring. Og at det er vi som trenere som må ta ansvaret for å bygge dette læringsmiljøet.

Og da er det trenerens kompetanse til å samspille godt med spillerne som blir veldig viktig for å fremme læring og utvikling. Et slikt samspill kan ofte gjenkjennes gjennom trenerens kompetanse til å skape et godt og trygt sosialt miljø, skape læringssituasjoner som gir mestring, tilbakemeldinger som gir motivasjon og i tillegg et godt samarbeid med hjemmene.

Læringsmiljøet i akademiet speiles også i trenerens evne til å skape gode relasjoner med spillerne.

Røkenes og Hansen sier at relasjonskompetanse handler om å forstå og samhandle med barn og unge på en god og hensiktsmessig

32

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

TRENERUTVIKLINGSPROGRAM: Trenerutvikleren skal utarbeide et internt trenerutviklingsprogram.

ARBEIDSOPPGAVER: Oversikt over arbeidsoppgaver for trenerutvikler i toppklubb.

måte, for eksempel ved å ivareta elevenes interesser i samhandlingen.

(Røkenes&Hanssen,2002). Vi trenere må alltid være klar på at det er vårt ansvar at spilleren opplever at relasjonen er god for han, og at det er en gjensidig trygghet i relasjonen.

Når en slik relasjon er på plass så er det enda bedre forutsetninger for god veiledning og oppfølging preget av tillit og tydelige tilbakemeldinger.

Trenerutvikler i akademiet vil alltid spille en viktig rolle med å utvikle og videreutvikle læringsmiljøet.

Trenerutviklerens erfaring, kunnskap og kompetanse som benyttes i veiledning og undervisning av

trenerne. Trenerutvikleren er ofte med på all aktivitet sammen med treneren og hans arbeid slik at veiledningen kan foregå der læringen oppstår, nemlig på feltet og i garderoben.

Undervisningslære «Den avgjørende forskjellen mellom undervisning som fører til resultater og undervisning som ikke gjør det, er i hovedsak hvor godt undervisningen gjennomføres, ikke hva slags arbeidsformer som benyttes» (Bachmann og Haug 2006). På bakgrunn av det Bachmann og Haug

Trenerutvikling

her sier så er undervisningslæren en viktig størrelse i klubbenes utviklingsarbeid. Didaktikk i læring har fokus på innholdet i undervisningen med de viktige områdene HVA, HVORDAN og HVORFOR. Hva med fokuset på hva som er viktig å lære, hvorfor med begrunnelse på hvorfor dette er viktig og hvordan med fokus på hvordan undervisningen skal foregå. Dette er viktige emner i Trenerutvikleren sin pensumplan, som ligger til grunn for utvikling av ansatte i akademiet. Her skal Trenerutvikleren drive undervisning om undervisningslæren og læringsteorier, og i tillegg følge temaet ut i læringsmøter mellom trener og spiller på feltet, i spillersamtaler, spillermøter og flere treffpunkt.

Trenerutvikleren gjennom klubbens interne trenerutviklerprogram som er klubbens plan for intern trenerutvikling (ITUP).

Trenerutvikleren lager et program med årshjul for dette arbeidet som er forankret i klubben. Flere klubber har og laget et program for ekstern trenerutvikling som er et program for ekstern trenerutvikling (ETUP).

Dette programmet gir trenere og samarbeidsklubber mulighet for mer kunnskap og kompetanse. Flere av klubbene har satt dette i et program med flere moduler som innebærer referansebesøk i toppklubb, faglig påfyll, muligheter for hospitering i toppklubb for treneren og oppfølging på feltarbeid i egen klubb med besøk fra TU.

Arbeidsoppgaver for Trenerutvikleren

Trenerutvikleren bør ha en bred kompetanseplattform.

Trenerutvikleren bør ha kunnskap og kompetanse om spillet og spilleren i spillet slik at han/hun kan godt bidra i fagarbeid og veiledning på det området. Trenerutvikleren bør kunne mye om veiledning, læring og læringsstrategier slik at han/hun kan være aktiv med å bygge dette, og samtidig veilede andre i dette arbeidet. Gjennom kompetanse på ledelse så må Trenerutvikleren være i stand til å sette treneren i stand til å skape resultat og prosesskraft gjennom andre. Trenerutvikleren må vite om standarder og kjennetegn i «high performance culture», og hvordan en slik kultur utvikles. TU må ha kunnskap og kompetanse til å være med å skrive klubbens metodologiplan, og å drive videreutvikling og kvalitetssikring.

Trenerutvikleren som jobber i toppklubb og som får økonomisk støtte til dette, er forpliktet til å følge retningslinjer for hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Trenerutvikleren sitt viktigste arbeid er å jobbe tett og godt med trener 1:1 slik at treneren står i et godt eget utviklingsløp.

Denne prosessen tar inn over seg mange eller flere av punktene nevnt tidligere som preger et godt læringsmiljø. Det er avgjørende å etablere en relasjon og et samspill med treneren slik at det er mange uformelle læringsmøter, og i tillegg så skal Trenerutvikleren hjelpe treneren med å lage sin egen utviklingsplan med skarpe og gode utviklingsmål. I tillegg så skal Trenerutvikleren jobbe med teamene slik at dette arbeidet preges av utvikling og god utnytting av kompetanse. Trenerutvikleren skal også samarbeide med Fagsjef eller akademileder i arbeidet med klubbens fagplaner. Dette er arbeid som å skrive og videreutvikle planer samt å kvalitetssikre at trenerne følger klubbens eksisterende planer i sitt arbeid.

Dette arbeidet organiserer

Kompetansekrav Trenerutvikleren

Det nasjonale trenerutviklerprogrammet skal bidra til at TU får tilgang på et utdanningsløp som gir muligheter for bedre undervisning og veiledning av klubbens trenere.

Det et obligatorisk for TU å følge dette programmet. I 2021 hadde dette programmet et innhold som tilsvarer 156 timer etter- og videreutdanning for TU fordelt på fagseminarer, studietur, regionale samlinger og utdanningsløpet Treneren som Mentaltrener. I 2021 har følgende klubber vært med i dette programmer: VIF, ODD, Stabæk, Start, LSK, Viking, FKH, Start, Brann, Molde, RBK, TIL og Bodø Glimt.

Kaffekoppen som metode I tillegg til de formelle planene og oppgavene som TU har i sin klubb så er det viktig at TU er en kulturbærer som gjennom gode samtaler, uformelle møter og sin tilstedeværelse driver fram gode utviklingsprosesser i klubben. TU har kjennskap til veldig mange av prosessene i toppklubb og må derfor jobbe for at ulike grupperinger samarbeider og jobber best mulig sammen. Det være seg samarbeid med A-lagstrener, samarbeid mellom de ulike lagene i akademiet, samarbeid innad i lagsteam og ut mot samarbeidsklubber og omgivelsene. Her har TU en viktig oppgave med å bidra til at samhandling, samarbeid og utvikling blir så bra som mulig.

Nasjonalt trenerutviklerprogram Vi i NTF har laget et Nasjonalt Trenerutviklerprogram for trenerutviklerne. Det programmet skal gi deltakerne mer kunnskap og kompetanse som igjen skal løfte kvaliteten på utviklingsmøtene trenerutvikleren har med trenere og team både internt og eksternt.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

33

34

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Cupfinaleseminaret 2021

KLAR TIL START: NFT-leder Elin Nicolaisen klar til å åpne Cupfinaleseminaret 2021, mens Meet-salen fylles opp. Foto: Ivar Thoresen

2021

– steg for steg Cupfinaleseminaret 2021 ble ikke helt som planlagt. Da det kom nye koronarestriksjoner fra regjeringen mens etterutdanningsseminaret allerede var i gang – og bare timer før det ordinære Cupfinaleseminaret skulle starte – fikk vi store utfordringer.

– Beklageligvis var det ingen annen utvei enn å avlyse det ordinære Cupfinaleseminaret, men takket være iherdig innsats fra mange både i NFT og NFF, klarte vi å få fullført etterutdanningsseminaret gjennom et digitalt program på dag to, sier NFTs daglige leder Teddy Moen.

Her følger en fyldig rapport fra fellesøktene som ble gjennomført – første dag av etterutdanningen fysisk, torsdag 2. desember, og dag to digitalt, fredag 3. desember.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

35

Av Kristian Holm Carlsen

Torsdag økt 1: Om trenerutdannelse og framtidsbildet. Hva kreves av handlinger, beslutninger og mot for å nå målene våre i toppfotballen?

Ved Lise Klaveness, direktør for toppfotball og landslag, Norges Fotballforbund Lise startet med å fortelle litt om hvor vi står, før hun fortsatte med tiltak og mål, og avsluttet med å informere om «prosjekt Europatoppen». I forhold til nå-situasjonen til norsk toppfotball skisserte hun en liste med pluss og minus. Pilene har pekt oppover for aldersbestemt fotball på guttesiden, men nedover på jentesiden. Imidlertid understreket hun at markedet med størst vekstpotensial framover trolig vil være innenfor toppfotball kvinner. Når det gjelder områder vi gjerne skulle prestert bedre, er det mest åpenbare er at Norge ikke har nådd målene med senior- landslagene. I 20 år har vi satt oss mål vi ikke har nådd. Lise stilte derfor spørsmål om «Har vi motet som kreves for å komme dit?» og «Hvem skal vi være?».

Mer konkret i henhold til tiltak/mål må vi starte med å forstå hvilke mål vi har satt oss, hva de betyr og så styre etter dem. Vi må stille til start i en global konkurranse, noe som også kan bety at helheten og styrkene i den norske modellen er under press.

Avslutningsvis er «Prosjekt Europatoppen» et konkret tiltak som NFF prioriterer høyt. Hensikten er å skape felles ambisjoner og mer samarbeid mellom kvinne- og herresiden, og med tilhørende aktører i norsk toppfotball.

Dette kan bli en x-faktor med kunnskap og kompetanse.

Prosjektet har spesielt fokus på trenerutdanning, og å prioritere ressurser best mulig.

FRAMTIDSBILDET: Lise Klaveness snakket blant annet om trenerutdannelse og framtidsbildet. Foto: Ivar Thoresen

36

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Torsdag økt 2: Jakten på Europatoppen – Målbilde og drivere Ved Pål Arne «Paco» Johansen og Johannes Martiniussen Pål Arne og Johannes bytte på å ha ordet. Vi fikk først presentert en del statistikk og fakta som bidrar til å beskrive hvor norsk toppfotball står i dag. Dette ble relatert til ambisjoner og måleverktøy. Et annet viktig tema var den norske trenerveien til Europatoppen.

Til slutt snakket Pål Arne litt om innovasjon. Alle ble oppfordret til å reflektere over hva denne kunnskapen betyr for seg og sitt miljø.

I 2017 var A-landslaget for herrer på plass 88 på FIFArankingen, mens kvinnene var på 14. plass. Dette var laveste plassering noen gang og deretter har de klatret.

For elite menn er vi nå 15. beste i Europa. Norge har mulighet til å ta ut et A-landslag hvor alle spiller i topp 5-liga og har en samlet verdi på 2.6 milliarder. Norges 20 beste spillere er i dag verdt mer enn Danmark og Sverige sine topp 20 spillere.

I forlengelsen av oppgjort status ovenfor skisserte de først noen generelle mål før vi fikk presentert mer spesifikke mål. Eliteserien og Toppserien skal henholdsvis bli topp 14 og topp 6 på ligarankingen.

Denne plasseringen er viktig for å få med flere lag i Europacupene. Ambisjonene for landslagene er topp tre i Europa på damesiden og topp 10 i Europa på herresiden.

Videre er målet å øke inntektene på spillersalg. Alle salg av kvinnelige toppspillere skal gi minimum 1 million pr. salg innen 2028. Innen samme perioden ønsker de at summen av alle spillersalg på herresiden bikker en milliard kroner i løpet av et kalenderår. Lykkes vi med å få med flere lag i Europa cupene og å gjøre bedre spillersalg så er det mulig å få tak i flere «Robin Hood»penger. I potten på alle Europacupene ligger 35 milliarder kroner, så det å ha stor deltakelse her vil gi bedre økonomi for norsk toppfotball. I tillegg er målet å løfte den kommersielle biten, noe som betyr at vi må snu den negative utviklingen med antall tilskuere i Eliteserien.

For å predikere trender bruker de rankingsystemet fra FIFA, og vi fikk sett mange eksempel på hvordan dette kan slå ut for ulike landslag. Norge er for eksempel nær pott B for herrelandslaget, og Norge er i pott A for kvinnelandslaget.

Et viktig prinsipp i den norske trenerveien til Europatoppen var at de tar inn personer med ulik bakgrunn på UEFA Pro-lisens. De har fem ulike «typer» som de ga forskjellige farger. Når de har personer med ulike bakgrunn kan de sette sammen ulike team med komplementære ferdigheter og diversitet. Noen av de individuelle karakteristika er synlige, mens noen er delvis synlige, og andre likheter og ulikheter er usynlige.

Cupfinaleseminaret 2021

Ved å sette sammen ulike team får de også mer ut av ulike pedagogiske tilnærminger som mesterlære, likelæring, selvregulering og veiledning. Viktigheten av komplementære team støttes av at homogene grupper oftere tar feil enn heterogene grupper. I tillegg understreket de at heterogene grupper presterer bedre over tid, selv om de ikke gjør det i starten. I forlengelsen av dette stilte Pål Arne et retorisk spørsmål om «Hvilket mangfold har du i din gruppe?» Videre påpekte han at vi har en kollega-konkurrent kultur i Norge.

Siste delen handlet om innovasjon, og det ble understreket at den største faren er å stå stille. Vi må forbedre noe, og det er en mulighet, ikke en trussel. Vi må utvikle alle de måtene vi gjør hverdagslige ting på. Vi må videreutvikle en god prosess som består av a) å definere problemet, b) generere ideer, og c) test og lær. Vi kan gjerne starte med høye ambisjoner, og å reflektere over hva som er den ideelle verden. Skal Norge nå målene som en fotballnasjon må vi komme tilbake til fortrinnet vi hadde med Egil Olsen og Stig Mathisen.

JAKTEN: Paco innledet om Jakten på Europatoppen. Foto: Ivar Thoresen

Torsdag økt 3: Referanser og konsekvenser for læringsskolen – herresiden Ved Øyvind Stenberg Lien Iversen, NTF/NFF Øyvind ga oss innsikt i hvordan de jobber med å utvikle toppspillere i Bodø/Glimt. Innholdet kan systematiseres under tre overskrifter: 1) Generelt om læringsskolen i Bodø/Glimt, 2) metodikk, og 3) Intervju/samtale med tre spillere og Kjetil. Øyvind startet med noen retoriske spørsmål: «Hvem er det neste som blir den beste/store/neste? Hva begrenser dem? Hva må vi se etter?» Svar på det første spørsmålet er at det er delvis usikkert å predikere hvem som blir den neste. Derimot var Øyvind tydelig på at det er vi trenere som begrenser dem. Foreslått svar på det siste spørsmålet var at i må se etter den ekstraordinære interessen, gløden og kjærligheten. Samtidig må spillere kunne utføre eksplosive handlinger, ha god koordinasjon og godt utviklet teknisk repertoar, kunne utføre kamuflerte handlinger og ha god prospektiv kontroll.

Dessuten mener Øyvind at det er et stort skille mellom de beste og de neste beste i kvalitet og konsistens i aksjoner uten ball. Imidlertid er det vanskelig å trene noen god, men vi kan tilrettelegge for et læringsløp hvor spilleren optimaliserer læringshastigheten og kan bli den beste utgaven av seg selv. Trener må undervise i pensum og se hver enkelt, men Øyvind er usikker på om vi har like god struktur på enkelspilleren som for lag. I tillegg må vi ikke glemme at trenere både har et samfunnsoppdrag og utviklingsoppdrag. Utfordringen blir dermed å treffe godt på fotballens tre ulike hensikter, som er a) Aktiviteten

PROSJEKT: Johannes Martiniussen presenterte prosjektet Europatoppen. Foto: Ivar Thoresen

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

37

i seg selv og fotballens egenverdi, b) Optimalisering av læringshastigheten for å drive god spillerutvikling, og c) Tre poeng søndag.

Når det gjelder treningsmetodikk så ligger det i bunn at spillerne må øve på det de skal bli god på og i riktig kontekst. Dermed må vi sette sammen treningsgrupper hvor de får øvd på det de skal bli god på. Det betyr mye individualisert og tilpasset øving i selekterte grupper, men også i heterogene grupper. Videre må vi ta utgangspunkt i analyse av spillet. Spillet består av en dynamisk konfigurasjon, og ikke statiske posisjoner. For eksempel er gjennomsnittlig avstand i laget i etablert forsvar er 15,5 x 34,9 meter, versus 29 x 51 meter offensivt. Videre kan det se ut som at gode lag bruker en pasningsstyrt justering av presshøyde, og ikke kun lavt eller høyt press. Både offensivt og defensivt er de beste lagene dyktige til taktiske tilpasninger, og fordelaktige situasjoner utnyttes effektivt. Dette krever også at spillerne må utvikle en verktøykasse av teknisk repertoar.

Imidlertid må det øves i åpent rom, med avgrensninger, og i forhold til med- og motspillere. Bodø/Glimt samlet masse statistikk på enkeltferdigheter, men det var kun noe de hadde bruk for. En annen metodisk tilnærming de brukte var å se fotball sammen med spillerne. 9-åringer begynner å forstå fotball, og det kan ligge mye læring i slike faglige diskusjoner.

offensiv i tilnærmingen, og han trekker paralleller til Nils Arne Eggen med at de skal underholde, samt ha kraftfulle individuelle aksjoner og godt gjenvinningsspill med korte avstander i laget. Når det gjelder sin egen treneratferd og sammensettingen av et trenerteam mener han at det er viktig å være seg selv, stimulere for et trygt læringsmiljø, bygge komplementære team, dele og utrykke sårbarhet, og etablere en mening bak alt de gjør. Kjetil avsluttet med noen lærdommer av møtene med AC Milan og Roma. Generelt forsøker de å ha mest mulig lik inngang til kampen uavhengig av motstander. Videre opplevde de å bli hardere straffet for feil mot disse lagene.

Nøkkelspillere er ofte avgjørende hos disse lagene, men han mener at det er bedre struktur på Bodø/Glimt.

Dessuten opplever Kjetil at det er mer intenst presspill i Norge enn ute i Europa.

Øyvind avsluttet med å vise innspilte intervju/samtaler med tre spillere (Hauge, Saltnes og Berg) og Kjetil Knutsen. Et poeng fra samtalen med spillere var at Hauge mente det var mer likt Eliteserien å spille kamper på nasjonalt G16 års nivå enn 3.divisjon senior. Dette er en tankevekker da de brukte å stresse med å flytte spillere oppover. Ved å prioritere seniorfotball under toppnivå kan spillerne risikere å spille et spill som ikke er realiteten på toppnivå. En annen erfaring som gikk igjen hos alle de tre spillerne var at unge spillere ofte starter bra når kommer opp på A-laget, for så å droppe litt i prestasjon.

En mulig forklaring på at dette er at intensiteten er høyere på A-laget, og at det kan oppstå en forsinket eller akkumulert tretthet. Dermed er det viktig med riktig periodisering. Generelt tar det cirka fire år fra debuten før en ung spiller er fullt etablert på A-laget. Imidlertid mente de selv at de var gode nok, men forstår i ettertid at de var litt naive. Det å etablere seg er en ekstrem jobb som mange ikke innser eller orker. Spillerne opplevde denne perioden som lærerikt, men sa at trenere kan være flinkere til å hjelpe dem og forberede dem på dette. De tre spillerne avsluttet med å si at noe av kjennetegnene på treningene med A-laget er at spillerne går på trening for å bli bedre, alle stiller krav til hverandre og treningen er lagt opp for neste kamp.

I forlengelsen av å ha en god kultur på trening nevnte Kjetil at kulturen må bygge på klubbens identitet, og den har en historie fra 1916. Samtidig jobber de hele tiden med å bygge en klarere identitet. De ønsker å være

38

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

GLIMTS VEI: Øyvind Iversen snakket om spillerutviklingsarbeidet i Bodø/Glimt. Foto: Ivar Thoresen

Cupfinaleseminaret 2021

Fredag økt 1: Trenerutvikleren

Fredag økt 2: Mennesket i spill

Ved Trond Nordsteien, NTF

Ved Elise Brotangen, NFF

Trond redegjorde for det nasjonale trenerprogrammets hva – hvordan – hvorfor. Trenerprogrammet henger sammen med Akademiklassifiseringen til toppklubbene.

Foreløpig er det kun satt i gang på herresiden, men målet er å starte så raskt som mulig også på kvinnesiden. Målet med Akademiklassifiseringen er vesentlig å forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. I denne prosessen blir det viktig å heve kvaliteten i «møtet» mellom trenere og spillere, dag ut og dag inn.

Hvordan skal vi coache i det daglige arbeidet?

Det er satt av ni millioner kroner i økonomisk støtte til trenerutviklere til klubber med tre eller flere stjerner i Akademiklassifiseringen. Denne økonomiske støtten må følges opp med noen arbeidskrav og arbeidsoppgaver: 1) Øke kvaliteten på alle læringsmøter. 2) Systematisk trenerutvikling en til en. 3) Systematisk utvikling av trenerteam. 4) Sikre og evaluere arbeidet med klubbens fagplan. 5) Programmet blir en del av den generelle klubbutviklingen.

Elise startet med noen tips om hvordan vi kan heve kvaliteten på hverdagen og et sitat av Bill Beswick: «A winning team mindset begins when all members of a team agree to be lead in the same direction». Noen kjennetegn på spillere som trener med kvalitet er: 1) De kommer før og/ eller blir igjen etter trening for å trene på spesifikke ferdigheter. 2) De setter seg mål for hver økt, og vet hva de må gjøre for å oppnå disse. 3) De har høy tilstedeværelse og skal alltid ha mest mulig ut av hver øvelse. 4) De er nysgjerrige og stiller spørsmål som kan bidra til økt læringsutbytte. 5) De coacher medspillere.

6) De viser gode holdninger, for eksempel kommer i god tid, lytter til trenerne og tar ansvar. 7) De reagerer på feil og utfordringer på en konstruktiv måte. 8) De reflekterer etter økt, hvor «sluttproduktet» er viktig.

Trenerutvikleren skal fungere som veileder for trenere, fagutvikler og klubbmann. Hvert år skal de minimum gjennomføre 156 timer med etterutdanning. Utdanningen foregår både i klubb og ved regionale samlinger.

Trenerprogrammet innebærer samspill mellom NFF trenerutdanning, fotballkretsene, høgskolemiljøene og regionale ressurssenter. Litt av tanken bak programmet er at de skal lære av skoleverket, og benytte en forskningsbasert tilnærming. Utdanningsløpet til hver trener resulterer i et utviklingsdokument og noen utviklingsmål med konkrete tiltak for områder som bør forbedres. Det blir på en måte ganske likt måten vi jobber med spillerutvikling. Det er også utviklet ulike treningsutviklingsverktøy eller «prosessverktøy».

Veien videre er:

VEIEN VIDERE: Trond Nordsteien skissertete veien videre for trenerprogrammet

For å få høy kvalitet er det helt avgjørende at vi skaper en tydelig retning på hvor vi skal. En tydelig retning bygger god kultur og gode relasjoner, som igjen skaper bedre prestasjoner. Det synes å foreligge en sammenheng mellom samhold og prestasjon. Samtidig er det viktig å involvere og inkludere alle for å skape eierskap, samt å stille høye krav. To andre viktige aspekter for å få kvalitet er å bruke selvregulering som pedagogisk metode, og at trenere hever kvaliteten på seg selv. Vi trenere må stille spørsmålet «Hva vi kan gjøre for å øke kvaliteten på oss selv i møtet med spillerne?» Noen tips er: 1) Være godt forberedt til alle økter og møter. 2) Sette av tid til refleksjon. 3) Sette av tid til egen utvikling. 3) Bruke teamet og avklar hvem som gjør hva. 4) Ha en tydelig prioritering av egne arbeidsoppgaver. 5) Være bevisst på hva som gir og tar energi. 6) Kommunisere tydelig med færrest mulig ord, og å bruke verbal og ikke-verbal kommunikasjon på en effektiv måte.

For å skape en god relasjon med spillerne er det viktig å møte dem der de er. Trenere bør ha et holistisk menneskesyn. Du må bry deg om mennesket og spillerne, og bli kjent med spillerne. Det er viktig å være nøye med den første samtalen. Spør om hvordan det går, og følg opp flere samtaler med å spørre om hva den forrige samtalen handlet om. Dette innebærer at vi trenere må skrive ned samtalene vi har med spillerne. Videre er det flere ting trenere bør være bevisst på i møtet med spillerne: «Hva motiverer spilleren? Hvilket mindset har spilleren? Hvordan gi spillerne en god inngang for å starte en samtale?» Sistnevnte kan ofte oppnås ved å se på klipp sammen. Det kan være en naturlig åpning for en god samtale som handler om mer enn bare det rent fotballfaglige. Tilsvarende kan det å oppsøke spillere litt mer tilfeldig og uformelt være en god inngang.

Dessuten er det ofte en god tilnærming å ufarliggjøre og normalisere ting som skjer. Til slutt kan det av og til være

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

39

40

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Cupfinaleseminaret 2021

lurt «å rykke tilbake til start», og starte med fotballglede og den barnslige motivasjonen for å spille fotball.

HOLISTISK: Elise Brotangen snakket om mennesket i spill, og viktigheten av trenere med et holistisk menneskesyn. Foto: Ivar Thoresen

Fredag økt 3: Nasjonale systemer, spilleranalyser og analysesystem Ved Andrew Findley og Fredrik Vold De innledet med analysens barndom med Egil Olsen sin DOMP-analyse og pasningssyntaks ved scoring.

Dette var unikt på den tiden. DOMP står for defensive pluss, offensive pluss, minus og pasningsfeil. I tillegg var Norge tidlige ute med analyseverktøy, og vi hadde verdenspatent på Supercoach. I dag er det uttallige analyseverktøy på markedet. Premier League klubber benytter 11-12 ulike verktøy. Imidlertid ble ikke alt benyttet i like stor grad, og alle bør tenke nøye gjennom hva de trenger. I Wolverhampton var video fra ulike vinkler og 10 sekunder tilbakespoling mest nyttig. Det er ingen riktig og feil vei, men ulik praksis rundt om i Europa. På samme måte er der heller er ikke slik at mer kostbart nødvendigvis er mer effektivt.

En viktig faktor for bruk av analyse er å bygge en analysekultur i din klubb. Å lage en god inngang og introduksjon til video og analyse er viktig. I henhold til gjennomføringen av analyser anbefaler de mindre tidsbruk på prosessering og mer tid på analyser.

Utfordringen er ofte å bruke data effektivt og å gjøre det relevant for hver enkelt. På individnivå kan data brukes til å finne spillere laget trenger, måle individuelle prestasjoner i kamp og til spillerutvikling. Imidlertid er det viktig å huske at dårlig statistikk på et aspekt kan bety at spilleren ikke trenger å prestere på denne variabelen.

Det kan med andre ord bety at spilleren kompenserer manglende ferdigheter på et område med ekstra gode kvaliteter på et annet område. I tillegg kan de bruke

individuelle data for å forberede seg mot spesifikke motstandere. Her viste de et eksempel med Danjuma før kampen mot Nederland.

Vi ble vist noen eksempler på bruk av analyseverktøy, hvilke variabler de analyserer og analyseresultater for seniorlandslagene våre. De jobber også med å lage KPI’er for å måle om de spiller slik de ønsker. Dette henger sammen med en identitetsanalyse om hva som skal kjennetegne Norge. Her har de seks variabler: Omstillingsevne F-A, gjennombruddsdyktighet, bokskraft angrep, omstillingsdyktig A-F, soneforsvar og bokskraft forsvar. Flere konkrete tips de kom med var at de også bruker stillbilder, de fjerner all støy (lyd og synsinntrykk) fra bildet/ opptaket, de fokuserer på detaljer og de ser hele angrepet, samt at det trengs en god dose kreativitet.

Når det gjelder analyse i forhold til spillestil bruker de animasjoner med ulike farger på spillere og ledd. De måler antall ganger de truer riktig rom til riktig tid, og hvordan en spiller kan åpne og lukke rom. I dialogen med spillerne kan de stoppe et opptak og spørre hvor de vil spille ballen. Framover er målet å få på plass IDanalysen før 2023 ved å bruke av taktiske kamera og XYkoordinater med 25 bilder/sek. Videre ønsker de å utvikle bedre analyser i forhold til ulike motstandere og system, og å finne konkurransefortrinn.

Til slutt fikk vi også sett eksempler på ulik organisering av garderober for å kunne benytte analyse og taktikkbane før kamp og i pausen. Analysen i pausen er ofte forskjellig. Noen ganger fokuserer de på laget, andre ganger på enkeltspillere og noen ganger benytter de det ikke i det hele tatt. Treneren bestemmer, og jobben til analyseteamet er å ha data tilgjengelig, og å finne relevant data og klipp raskt.

GARDEROBEN: Eksempler på hvordan garderoben kan brukes til analyse og taktikk.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

41

Fredag økt 4: Prestasjonsmentalitet Ved Geir Jordet Geir delte innlegget inn i: 1) Er norske spillere lengre framme mentalt enn de vi konkurrerer med internasjonalt? 2) Forskerperspektiv og hva vi vet.

3) Fotballtreneren som mental trener. I forhold til punkt 1, og basert på egen erfaring med 130 spillere i toppfotballen, opplever Geir at norske fotballspillere presterer bedre på nr. 2, 3, 4 og 6 i oversikten under.

Motsatt, kan det være at de scorer dårligere på nr. 1, 5 og 8, og at det er ca likt på nr. 7, 9, 10 og 11. Oppsummert kan det dermed se ut som at norske toppspillere er selvdrevne, reflekterte, profesjonelle og gode lagspillere, men må videreutvikle persepsjon i spillet, konkurransekraft, selvtillit og mestring i nye kontekster, press, medgang og motgang.

Selvtillit er ofte en fellesnevner for flere av variablene i figuren ovenfor. Samtidig har ikke super-elite utøvere urokkelig selvtillit, men de har mot, disiplin og kvalitetstrening. Selvtillit skapes som regel direkte gjennom erfaring, men kan også overføres via andre. I dag har vi gode rollemodeller i Ada Hegerberg, Erling Braut Haaland og topputøvere i individuelle idretter.

Geir presenterte også data hvor det kom fram at de som nådde A-landslaget scoret høyere på en del av disse momentene for 10 år siden enn de som ikke nådde landslaget. Spesielt målte de som nådde A-landslaget høyere på selvtillit, selvregulering, lekaktivitet og egentrening.

I del to fikk vi en oppsummering av forskerperspektivet.

Dette vet vi og ønsker å finne ut mer av: 1) Vi ligger langt framme på noen områder innen mentale aspekter, og vi har mange gode fagmiljøer. 2) Vi vet mye om visuell persepsjon, og Geir viste et klipp hvor de Bruyne demonstrerte god timing på visuell persepsjon. Han ser på ballen idet ballfører berører ballen, og vekk (på omgivelsene) når 1A ikke berører ballen. 3) Hvordan prestere under press i en straffesparkkonkurranse.

Statistikk fra VM for kvinner og herrer indikerer at lag må vinne straffesparkkonkurranse for å vinne VM. 4) Vi har mye forsking om selvregulering. 5) De er i gang med et nytt prosjekt nå hvor de skal undersøke alt om kroppsspråk for å måle psykologisk prestasjon i kamp.

I del tre snakket Geir om kurset de har utviklet om fotballtreneren som mental trener (FMT). Kurset består av modul 1, 2, og 3A og 3B. Etter modul tre har deltakerne 46 timer og 10 dager med utdannelse. Gjennom kurset har de sett at norske toppklubber ligger samlet sett på et høyt nivå hva gjelder praktisk og trenerstyrt arbeid med fotballmentalitet i sine utviklingsavdelinger. I løpet av kurset lagde alle klubber også sin egen 11’er modell lik den i figuren Prestasjonsmentalitet over, og vi fikk presentert flere av disse. Han avsluttet med tre områder

42

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

for hvordan mentalitet kan bli et konkurransefortrinn for norsk fotball: 1) Vi bør styrke, forsterke og konsolidere norske spilleres tradisjonelle styrker som spilleglede, selvregulering, profesjonalitet og kollektivitet. Samtidig må vi bygge og kompensere innenfor persepsjon, konkurransekraft, nye kontekster, press, medgang, motgang og selvtillit. 2) Invester i og viderefør samspill med forskningsmiljøer på fotballmentalitet. Søk funksjonelle, effektive og integrerte anvendelser av ny kunnskap! 3) Viderefør Fotballtrenere som Mental trener.

Gjør mentalitet konkret! Vær nysgjerrig på, lytt til og bli kjent med spillerne dine!

EKSPERT: NFTs Knut Tørum presenterte Geir Jordet, som snakket om prestasjonsmentalitet. Foto: Ivar Thoresen

Fredag økt 5: Spillere som spiller Ved Bård Homstøl, NFF Bård startet med å vektlegge at vi må forstå sammenhengen mellom det fysiske, medisinske og fotballmessige. Fokusområdet for utvikling, implementering av strategier og konkurransefortrinn ligger trolig i skjæringspunktet mellom disse tre aspektene. Vi må forsøke å integrere dem, og en av våre fordeler er at vi kan omstille oss raskere. For å starte med det fysiske først tilsier erfaring fra feltet at ting går raskere på banen. Fart skiller nivåer og vi må lære oss å kontrollere fart. Dette støttes av data fra kampen.

Norge har en del å ta igjen på toppnasjoner, men vi er på gang. Når det gjelder det medisinske så påvirker det resultatet gjennom hvilke spillere og lag du har tilgjengelig. Generelt er det mye skader i fotball, og det er dermed også mulig å finne konkurransefortrinn her. Det fotballmessige delte han i teknisk og taktisk, og hvor det er spesielt avgjørende å vinne 1 mot 1-duellene.

Bård tok oss med gjennom prosessen NFF har hatt fra 2015 til i dag. Målgruppene er spillere, fotballtrenere, fysiske trenere, og fysioterapeuter og leger. Tema med felles språk, forståelse og praksis er: 1) Temabaserte

Cupfinaleseminaret 2021

FULL SAL: Meet-salen var full og alt var som normalt da NFTs Geir Åge Olsen ga praktisk informasjon og etterutdanningsdelen av Cupfinaleseminaret startet. Senere på dagen ble «landet stengt», og dag to måtte gjennomføres digitalt og ordinært Cupfinaleseminar måtte avslyses. Foto: Ivar Thoresen

prestasjoner på samlinger og seminar (for eksempel «det store bildet», «spilleren i spillet – kartlegging og trening», 1v1, periodisering, og robusthet). 2) Veiledning i praksisfeltet. 3) Ressurser og materiell. 4) Rollekrav, profilering, kartlegging. 5) Sertifisering. Mer konkret i henhold til treningsprosessen og arbeidsfilosofi vektla han spesifisitet, overføringsverdi, hyppighet, nøkkelsituasjoner, kompleksitet og type aktivitet. Alt dette må bakes inn i skoleringsplaner. I landslagsskolen har de fokus på følgende egenskaper: Fart i beina, fart i hodet, fart i ballen, råskap i spillet, X-faktor, lagspilleren og lederen, spillbarhet, 1 mot 1 offensivt og defensivt, bokskraft offensivt og defensivt, kroppskontroll, soneforsvar, og gjennombruddsdyktighet. Tilhørende læringsmomenter bygger på spillmodellen til NFF, samt ut fra beste praksis, fotballens natur og forskning. NFF har lagd en øvelsesbank og øktmodeller som trenere kan benytte eller bruke som utgangspunkt for egne øvelser.

Veien videre oppsummeres i å videreutvikle strategi og iverksatte tiltak i landslag og landsalgsskolen, økt fokus inn mot arbeidet i krets og klubb, implementering av tiltak på jente- og kvinnesiden og å videreføre implementeringen av tilnærming i trenerutdanningen.

Fredag økt 6: Europatoppen – konkrete/felles synergier Ved Johannes Martinussen, prosjekt Europatoppen Dette innlegget byger videre på økt nr. 2 torsdag.

Johannes startet med et sitat for å forklare synergi: “Synergi is better than my way, or your way; it is our way”. Vi kan utvikle synergier for å utvikle oss, og Norge har større forutsetninger for å skape bedre relasjoner på tvers av ulike miljøer enn i resten av fotball-Europa.

Vi kan dele med hverandre, og samarbeide om felles ambisjoner, prosjekter og strukturer. Våre felles ambisjoner leder til drivere som igjen leder til tiltak.

I forlengelsen av dette fikk vi sett ti satsningsområder med flere underpunkter. Å finne de riktige driverne involverer benchmarking, og det ble delt inn i fire faser: 1) Planlegging og innhenting. 2) Analyse, og hvor det er prosessen og ikke software som gjør oss bedre.

3) Interaksjon. 4) Aksjon. Viktige områder i denne prosessen er lederutvikling, trenerutvikling og nasjonalt analysesystem. Innenfor lederutvikling blir det sentralt å jobbe med talentlekkasje, spillerlogistikk, vekslingskultur, planverkarbeid og X-faktor. Trenerutvikling skal resultere i en kunnskapsprofil og kompetanseprofil.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

43

Innenfor alle områder må vi legge til rette for innovasjon, noe som krever dype tankeprosesser og ikke kun overflatisk tenkning. Oppsummert handler det hele tiden om å komme oss videre, og å utvikle dagens forsprangskompetanse. Vi må jobbe sammen i «liquid network», dyrke diversitet og skape felles synergier.

Fredag økt 7: Spillerutvikling for fremtiden - Nasjonal dugnad på forsvarsspill i egen boks Ved Brede Hangeland, ass. landslagstrener Norge A Å forsvare seg god i egen boks er avgjørende for å bli et godt lag. Generelt slipper gode lag inn få mål.

A-landslaget slipper inn 0,8 mål i snitt, Bodø/Glimt 0,82 mål i snitt, Manchester City 0,84 mål i snitt og Chelsea 0,31 mål i snitt. Ser vi på hvor mål scores fra så er det i all hovedsak innenfor 11 meter og i forlengelsen av 5-meteren (kritisk område). Dermed er det avgjørende å få flest mulig egne spillere inn dit, og å foreta riktige vurderinger og gjøre riktige valg.

til et innlegg. Angriperne slår innlegg og de to forsvarsspillerne avklarer for så å flytte ut og blokkere skudd i en 3v2-situasjon.

3) Tema 3 – Gå i kropp på motspiller: Her mener han at vi er alt for snille i Norge. Når noen kommer inn i din sone skal du ta kroppskontakt. Si «god dag» og stå i brytekampen. Sørg for at motspiller ikke får ballen ved å blokkere løp.

4) Tema 4 – Blokkering av skudd: Alltid ryggen mot mål og blokkering med riktig fot. Det vil si å blokkere med venstre fot om skuddet kommer på forsvarsspillerens venstre side. Man skal unngå å krysse beina og blokkere med høyre fot i en slik situasjon selv om det er din sterkeste fot. Her er det viktig med øving, og Brede mener det tar ti skudd å lære dette.

5) Tema 5 – Klarering: Det handler bare om å få den langt nok med sikker teknikk og riktig fot. Ideelt klareres ballen inn i kontringsrom, men viktigst å få den langt nok. Høyde er viktigere enn kraft.

Brede presenterte en påstand: Vi trener for lite på detaljer i forsvarsspillet. Han følger opp dette med fem temabaserte tiltak og hvordan de jobber med dette på A-landslaget, og han viste flere videoklipp underveis: 1) Tema 1 – Alarmen går: Motstanderen har en god innleggsposisjon. En sideback er som regel i press, mens de tre resterende i bakre ledd sammen med de to sentrale midtbanespillerne skal komme seg inn i kritisk område. De følger soneprinsippet.

2) Tema 2 – Innleggsposisjoner eget felt: Sonespill med flat 3’er mellom stolpene idet innlegget slås og fokus på ball. Det skal ikke oppstå noen frie avslutninger foran mål, og de må stoppe «killer-pasning». Det vil si en pasning på tvers mellom bakspillerne og keeper. I den forbindelse blir valgene til nærmeste midtstopper/midtback viktig. Han tar valget at nå handler det om å forsvare egen boks, og skal posisjonere seg ved første stolpe og hindrer «killerpasning». De andre posisjonerer seg ut fra nærmeste midtstopper/midtback. Sideback i press må nå klare seg på egen hånd, og nærmeste sentrale midtbane følger et eventuelt løp mellom sideback i press og nærmeste midtstopper/midtback. Imidlertid er det ikke alle lag som prioriterer eller rekker å ha fem spillere inne i egen boks ved innlegg. Brede forklarte at de må gjøre litt annerledes valg, men nærmeste midtstopper/midtback gjør det samme. Imidlertid må makkeren muligens gjøre andre valg. Brede viste også en øvelse med fem angripere mot to forsvarsspillere. Øvelsen starter med at de to skal falle av og avklare, deretter flytte ut for så å posisjonere seg i forhold

44

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

NASJONAL DUGNAD: Brede Hangeland framsnakket behovet for en nasjonal dugnad på forsvarsspill i norsk fotball. Foto: Ivar Thoresen

Cupfinaleseminaret 2021

Fredag økt 8: Den fysiske dimensjonen i fotball. Periodisering i klubbhverdagen - praktisk tilnæring til planlegging, gjennomføring og evaluering av trening og kampsykluser i akademiet til Sandviken Toppfotball Ved Alexander Straus, hovedtrener Sandviken Toppfotball – nå Brann For Sandviken handler periodisering om å bli bedre til å spille vårt spill mot den aktuelle motstanderen. Viktige momenter er: 1) Å ha de beste spillerne tilgjengelig, og Sandviken har gått fra 83 % til 91 % tilgjengelige spillere. 2) Spillerne må forstå prinsippene for vårt spill. 3) Spillerne må håndtere kravene for vår spillestil.

Periodisering er en del av en metode og en plan. De lager både langsiktige og kortsiktige mål, velger hva de skal prioritere og lager dermed en plan for en periode, uke og økt. Spillemodellen styrer treningene som igjen er forberedelse til kampen. I Sandviken følger de prinsippet om spesifisitet, automatisering, komplekse treningsprogram og horisontal variasjon gjennom uken.

De har en holistisk forståelse, som vil si at de ikke isolerer dimensjonene (taktisk, teknisk, fysisk og mentalt), de gjør alt ute på banen og de trener med kamplik intensitet. De ønsker høy spesifisitet med maks intensitet, så restitusjon og så maks intensitet. Å trene isolert eller på halv fart bryter med spillets logiske struktur, og optimaliserer ikke læringen for spillere. Fotballhandlinger bygger på alle dimensjonene, og det er viktigere å se sammenhenger framfor tallene på GPS. Noen ganger må de bryte ned enkelt aspekter ved spillet, men de gjør det uten å bryte ned spillets kompleksitet, spillets kaotiske natur og å forenkle spillet. Videre er taktikk overstyrende, og de deler inn i overordnete prinsipp, deretter sub-prinsipp og til slutt sub-sub-prinsipp. Overordnede prinsipp handler om helheten på et kollektivt eller inter-sektor nivå. De endrer seg normalt ikke fra kamp til kamp, og er en del av lagets identitet. Sub-prinsipp involverer sektorer, inter-sektorer og gruppenivå. Disse prinsippene er også konsekvente, men det kan være noe mer fleksibilitet uke til uke. Sub-sub-prisnipp involverer små grupper og individnivå. Disse er enda mer fleksible og tilpasses motstanderen uke for uke. De trener mest på hovedprinsippene dag tre (grønn dag) før kamp, og så prioriterer de mer sub og sub-sub-prinsipp dag fire (rød dag) og to (gul dag) før kamp.

De har periodisert ukene i forhold til kampene, og de periodiserer også flere uker for å se helheten. Hver dag har sin farge og innhold. I en optimal uke med kamp for eksempel søndag og søndag har de den fysisk tøffeste

dagen på dag fire før kamp (rød dag). Det er viktig å treffe fysisk på denne dagen, men de har også såkalte «byggedager» på dag tre (grønn dag) og to (gul dag) før kamp.

De to første dagene etter kamp er restitusjonsdager (hvit og lyseblå dag), mens dagen før kamp er aktiveringsdag (blå dag) hvor de repeterer hele uken. I henhold til fysikk periodiserer de etter styrke – utholdenhet – fart.

De har samme ukesyklus som i kampsesong fra uke to i oppkjøringen. De etterstreber en jevn prestasjon siden tre poeng i mars er like mye verd som tre poeng i oktober.

Ved å følge denne periodiseringen får de oversikt over antall økter totalt av ulike type øktene, og også enklere å justere/erstatte dager om nødvendig.

Fredag økt 9: Slik ønsker jeg å se Færeøyenes A-landslag spille Ved Håkan Ericson, landslagstrener Færøyene Håkan startet litt generelt med å presentere trenerteamet og visjonen for landslaget. Han ønsker ikke en for stor stab, og trenerteamet deres består av 16 personer med definerte arbeidsoppgaver. Visjonen deres er å lage den beste generasjonen i Færøyenes fotballhistorie, og han presenterte en treårig utviklingsplan for landslaget. Første året handler om å introdusere noen hovedprinsipper offensivt og defensivt. I år to skal disse automatiseres og nye underprinsipper blir introdusert.

Tredje året automatiseres tidligere lærte prinsipper, samtidig som de fokuserer på flere detaljer.

Færøyene spiller K-4-4-2 og K-5-4-1/K-4-5-1. Sistnevnte benyttes spesielt mot antatt bedre lag, men K-4-4-2 benyttes også når de ligger under mot gode lag når de må presse høyt. De ønsker en tydelig identitet både offensivt og defensivt. Håkan mener små fotballnasjoner må gjøre ting som et lag og være bedre på lagorganisering enn store nasjoner. Samtidig er det å forbedre 1:1 er viktig.

De har også erfart at en del nasjoner som er vant til å spille mot markeringsforsvar sliter mot sone, og det er et fortrinn vi har her i nord.

Defensivt startet han med å presentere ulik prioritering for markeringsorientert forsvar versus soneorientert (posisjonsorientert) forsvar. For et soneorientert forsvar er første prioritet å dekke rom og å orientere seg i forhold til medspiller, mens andre prioritet er å markere motspillere. For markeringsforsvar er det motsatt.

Færøyene prioriterer begge deler ut fra hvor på banen ballen er, og presshøyde. Ved høyt press og i egen boks prioriterer de markering, men ellers prioriterer de soneforsvar. Tre sentrale prinsipper de benytter ved sone- eller posisjonsforsvar er; a) Covering of space behind prior two in front, act and lead them «inside-out», and togheter before working alone. Når de benytter soneforsvar ønsker de å forsvare i tre korridorer for å Fotballtreneren | Nr. 1 2022

45

46

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Cupfinaleseminaret 2021

gjøre det vanskelig å trenge gjennom (se figurene/bildene under). Offensivt ønsker de å bruke alle fem korridorene.

FÆRØYENE 3: Illustrasjon av hvordan Færøyene A-landslag forsvarer seg ved innlegg.

FÆRØYENE 1: Illustrasjon på hvordan de deler banen inn i fem korridorer, og hvordan de ønsker å forsvare seg i de tre midterste korridorene når ballen er sentralt i banen.

FÆRØYENE 2: Illustrasjon på hvordan de deler banen inn i fem korridorer, og hvordan de ønsker å forsvare seg i de tre nærmeste korridorene når ballen er på deres venstre side.

Midtbanen starter presset på midtbanen med midtbanen mot like sterke lag (midline pressing), og de ønsker å unngå at kantene faller ned i back-linjen. Videre vil de ha korte avstand mellom midtstopper/midtback og sideback.

Grunnen til dette er å slippe og måtte markere med en sentral midtbanespiller i rommet mellom dem, noe som også vil medføre at en spiss må droppe ned for å dekke rommet til denne midtbanespilleren. Konsekvensen blir dermed at flere spillere vil være ute av posisjon.

Når de forsvarer seg ved innlegg tar de overgang til markering i egen 16-meter. Sideback får støtte av kantspiller på samme side, mens de resterende i bakre ledd markerer spillere i egen boks. Spillerne må løpe langt nok hjem tidsnok, og rettvende seg før de begynner å jobbe med å markere og å vinne duell. De har to spillere som har ansvar for andreball, og de har klare rom de forsøker å utnytte for en offensiv overgang/kontring.

I lavt press spiller de et slags fleksibelt K-4-5-1 eller K-5-4-1 system. En av de sentrale midtbanespillerne dropper ned i bakre ledd i lavt press. Han blir i bakre

ledd om motstanderen vinner igjen ballen eller spiller i støtte til en midtbanespiller. Derimot flytter han opp igjen til midtbanen når de spiller tilbake til eller vinner ballen i deres bakre ledd. Samtidig ønsker de tre ledd/ linjer bak ensom spiss. Det betyr at en av spillerne i midtbaneleddet må støte fram i press slik at de får press foran midtbaneleddet og god sikring. En ulempe med fem i bakre ledd er at det er vanskelig å jobbe med å få rett offside linje.

Viktige prinsipper offensivt, som er inspirert av svensk fotball, er: 1) Å spille diagonale/ vinklete pasninger når du kan, og dersom en spiller ber om ballen ved en rett pasning og er markert, så må han klare å beskytte ballen.

2) Å slå gjennombruddspasninger til en rettvendt spiller og opprettholde ballkontroll bak motstanderens ledd.

3) Kontroll før fart. 4) Utnytte rommet på motsatt side (blindsonen) for å score «easy goals». 5) Finn riktig rom og fyll de riktige korridorene. 6) Støtte bakfra. De deler inn i fire ulike soner, og de ønsker å spille seg framover via flere soner. Når de spiller opp bakfra med fire i bakre ledd (K-4-4-2) vil de helst at en av de to i midten bak spiller opp. Med tre midtstoppere/midtbacker (K-5-4-1) spiller de ofte opp fra indre sidekorridor med en av de ytterste av de tre i midten bak. Grunnen til dette er fordi det gir dem bedre vinkler og flere muligheter enn om de spiller opp fra sideback bredt i banen. De forsøker også å spille diagonalt på offensiv overgang/kontring, spesielt mot bedre motstandere som står høyt og stenger rom og spillere. I slike situasjoner vil de ha en spiller i støtte bak ballfører/førsteangriper (1A) og så vri motsatt.

De bruker de samme fem korridorene offensivt som vi har sett i figur nr. 1-3 (se figur/bilde nr. 5). De starter på topp med hvordan de kan nå målsonen (16m-feltet/boksen).

Sonene rundt målsonen kaller de assistsoner. Ytterste korridor i angrepssonen kaller de for innleggssoner.

De fokuserer mye på å skape målsjanser når de har ballkontroll i assistsonene. Målet er å skape en målsjanse på en av tre situasjoner med ballkontroll i disse sonene.

For å lykkes med det forsøker de å ha tre eller flere

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

47

Fredag økt 10: Den fysiske dimensjonen i fotball. Periodisering i klubbhverdagen - praktisk tilnæring til planlegging, gjennomføring og evaluering av trening og kamp-sykluser i akademiet til Vålerenga Fotball Ved Mohammed «Moa» Dajani, Vålerenga FÆRØYENE 4: En illustrasjon av noen av de offensive prinsippene til Færøyenes A-landslag.

Håkan fortalte også litt om lederskap og hans erfaringer med ulike kulturer. Uten at han fikk tid til å utdype temaet om lederskap så nøye, startet han med individene og individuelle mål. De bruker å spørre spillerne om «Hva kan du ha nytte av om vi tar oss til en EM sluttspill?»

Samtidig poengterer de for alle spillere at de må bidra til at laget skal fungere for at de skal lykkes individuelt. Alle har ansvar for å bygge et godt lag.

I Vålerenga bruker de en integrert plan for det tekniske, taktiske, mentale og fysiske. Så selv om de også trener isolert på fysiske ressurser, forsøker de hele tiden å putte det inn i en helhet og relatere det til prestasjon i kamp. De deler in i U12 år, U14 år, U16 år og U19 år. For alle aldersgrupper prioriterer de hurtighet; «agility», balanse og koordinasjon; eksplosivitet; utholdenhet; og styrke og kroppskontroll. De systematiserer dette i fem ulike øvelser/aktiviteter eller fysiske ressurser. Dette er 1) spesifikk styrke og kjernestabilitet, 2) «agility» og koordinasjon med ball, 3) plyometrisk trening med ball, 4) spesifikk hurtighet og reaksjonstrening med ball, og 5) integrerte utholdenhetsøkter. De har ulike mengde og prioritering av disse aktivitetene for de ulike gruppene, og for U12 år prioriterer de ikke nr. 3 og 5. I tillegg individualiserer de mer for U16 år og U19 år.

Vi fikk sett et eksempel på en firedagers treningsuke hvor de baker inn de ulike fysiske øvelsene. Dette er en del av en større periodisering. Alle de fire dagene starter med prepp, og varigheten på prepp og den fysiske treningen er 15-20 minutter. Dag 1 består av hurtighetsreaksjon og fotarbeid med ball, dag 2 av «agility» og koordinasjon med ball, dag 3 av løpsteknikk med ball, og dag 4 av 1v1 situasjoner med ball. Mohammed presenterte noen øvelser for de ulike typene fysiske ressurser. Videre bruker de heller et 6-ukers sprintprogram framfor klassiske skadeforebyggende øvelser som Nordic Hamstrings. Dette begrunnet de med støtte fra forskning, anatomi og spesifisitet.

GUIDELINES: Landslagstrener Håkan Ericson presenterte Færøyenes spillestil. Foto: Ivar Thoresen

I Vålerenga måler de både ytre og indre treningsbelastning. Den ytre måler de med GPS, mens den indre måles med hjertefrekvens og en egenrapportert test som bygger på Borg-skalaen. Den kaller de «rate of preceived exertion» (RPE), og består av ti nivåer som spillerne vurderer seg selv på. Vi fikk også mer detaljert innføring i hvordan de bruker GPS-data, og hvordan den daglige registreringen av fysisk form, velvære og treningsbelastning gjennomføres. De ønsker å ha full kontroll på individuell ytre belastning, og de benytter også noen fysiske tester, for eksempel Illinois-testen. Til slutt har de også en systematisk modell for retur etter skade. Fase en og to består av diagnose og rehabilitering hos medisinsk team og fysio. Fase tre er opptrening, og fase fire er prestasjon. Siste foregår sammen med laget og fysisk trener. De deler fase fire inn i «ready to train», «ready to compete» og «ready to play».

spillere inne målsonen. Samtidig er de opptatt av god balanse «def i off».

FÆRØYENE 5: En illustrasjon av hvordan de deler inn ulike angrepssoner.

48

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Cupfinaleseminaret 2021

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

49

Cupfinaleseminaret Vår 2022 – aller mest for deg med UEFA B-lisens Bli med på nyvinningen Cupfinaleseminaret Vår i Oslo 29. og 30. april. Få samtidig med deg Cupfinalen for menn på Ullevaal stadion lørdag 30. april. Seminaret er spesielt innrettet som etterutdanningstiltak for UEFA B-lisens trenere – og medlemmer av NFT får kr 750,- i rabatt på deltakeravgiften.

Av Ivar Thoresen

Siste helga i april byr Norsk Fotballtrenerforening og Norges Fotballforbund i samarbeid på en ny arena for faglig påfyll, inspirasjon og formell etterutdanning.

Cupfinaleseminaret Vår er en nyhet hvor deltakerne også får muligheten til å være med på NM-finalen for menn på Ullevaal stadion lørdag ettermiddag.

Plaster på såret for avlyst Cupfinaleseminar – Cupfinaleseminaret Vår er også et «plaster på såret» for at vi måtte avlyse det ordinære Cupfinaleseminaret i desember.

De 450 påmeldte deltakerne som den gang måtte gjøre vendereis, vil spesielt bli ønsket velkommen tilbake i april, sier daglig leder Teddy Moen i NFT. Han er fast bestemt på å etablere en ny nasjonal møteplass for fotballtrenere, hvor målgruppen primært er de tusenvis av UEFA B-lisens trenere i norsk fotball. Han lover et spennende fagprogram, sosiale møteplasser og muligheter for

50

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

nettverksbygging. Og ikke minst viktige etterutdanningstimer!

Godkjent etterutdanning – Trenerne med denne lisensen behøver 20 timer godkjent etterutdanning for å få godkjent trenerlisens for tre nye år.

Tiltaket rundt Cupfinalen vil gi ti av de påkrevde timene.

Moen legger til at man så kan ta de siste ti timene (for å oppnå 20 timer til sammen) ved å delta på det ordinære Cupfinaleseminaret fra 25.-26. november.

– Vi håper at mange trenere vil ønske å delta på begge seminarene. Arrangementene vil være ulike, og ingen deltakere bør bekymre seg for at innholdet vil bli likt. Det kan vi garantere!

Å stille opp for trenerne!

Sammen med utviklingsavdelingen i Norges Fotballforbund vil det bli satt sammen et spennende fagprogram, hvor deler av programmet for det avlyste desember-seminaret vil hentes fram igjen. Metodikk og coaching vil være sentralt og at deler av seminaret vil inneholde praksisøkter og observasjon på Norges

Cupfinaleseminaret Vår 2022

idrettshøgskole anlegg.

– Flertallet av UEFA B-lisensierte trenere jobber med barn og ungdom.

Derfor er det viktig å dele kunnskap, samt gi gode bilder på hva fornuftig praksis på treningsfeltet er. Her vil dyktige instruktører fra inn- og utland dele av sine erfaringer.

Og inspirere, sier Moen.

Vi trenger å møtes igjen!

Etter to år med pandemi, mener han det er viktigere enn noen gang å finne rom for fysiske møteplasser for fotballtrenere.

– Fotballtrening er best LIVE og fysiske møter mellom trenere og utøvere er det viktigste. Digitale tilbud er krydder og støttefunksjoner, men fotballtrenere formes sammen med likesinnede i et miljø som tar den enkelte trener på alvor.

Moen mener at behovet for etterutdanning av UEFA B-lisens trenere er stort, og at Cupfinaleseminaret Vår vil kunne bidra til at flere klubber og trenere vil prioritere en oppdatering av sine trenere.

Ta del i Cupfinalen på vår hjemmebane Ullevaal Stadion er norsk fotballs hjemmebane, også Trenerforeningen sin. Derfor passer det perfekt å kunne kombinere seminaret med Cupfinalen med menn – når norgesmesteren for 2021 skal kåres lørdag 30. april.

– Hvilken fantastisk weekend dette kan bli for fotballtrenere.

Seminar, sosialt, være ringside på Cupfinalen og også ta del i en hovedstad på vei inn i våren, fortsetter Teddy Moen.

Han legger til at NFT at mange fotballklubber vil oppfordre og støtte sine trenere til å delta – også for å sikre seg viktige etterutdanningstimer forå beholde lisensen.

– Fremover vil kravet til godkjente trenerlisenser også komme til UEFA B-lisens trenere. Derfor bør flest mulig av dem kjenne sin besøkelsestid og melde seg på Cupfinaleseminaret Vår.

Påmelding fra 15. mars Etter planen vil påmeldingen til det Cupfinaleseminaret Vår åpne i løpet av mars måned.

– Vi vil sørge for at alle våre medlemmer og svært mange andre vil få nyhetsbrev og info om seminarets innhold og påmelding i løpet av mars. For andre som er interessert, er det bare å ta kontakt med NFTs administrasjon for ytterligere informasjon.

750,- i rabatt for NFTmedlemmer Teddy Moen minner også om det viktige poenget med at NFT-medlemmer får kr 750,- i rabatt på deltakeravgiften til Cupfinaleseminaret Vår (ordinær pris kr 2 850,-).

Samme medlemsrabatt gjelder også for det ordinære Cupfinaleseminaret i november.

– Medlemmer som melder seg på begge seminarene vil i tillegg få en voucher på kr.

250,- for å delta på begge, påpeker Moen.

Altså en total mulig besparelse på kr 1 750,- i 2022.

Cupfinaleseminaret Vår - rammeprogrammet Med forbehold om tidspunktet for NM-finalen for herrer, vil programmet kunne se slik ut:

Fredag 29.april 11:00 – 12:00

12:00 – 12:45 12:45 – 13:00 13:00 – 13.45 13:45 – 14:30

14:30 – 15.15 15:15 – 15:30 15:30 – 16:15 16:15 – 16:45 16:45 – 17.30 19:30 – 22:00

Ankomst Meet Ullevaal, registrering og velkommen INNLEDNING/FAG Pause FAG/DEBATT Lunsj (deltakerne beveger seg til NIH for praksis) Praksis - Del 1 (kunstgressbanen) Pause Praksis - Del 2 (kunstgressbanen) Pause FAG Avslutning – dag 1 Football-Talk 2022 – varmrett og bar

Lørdag 30. april 09:30 – 10:00 10:00 –10:45 10:45 – 11:15 11:15 – 12.00 12:00 – 13:00 13:00 – 13:45 13:45 – 14:00 14:00 –14:45 16:00 – 17:45

Oppmøte og mingling – Meet Ullevaal FAG Pause Workshops del 1 (3 parallelle sesjoner) Lunsj Workshops del 2 (3 parallelle sesjoner) Pause FAG/AVSLUTNING Avslutning dag 2 NM finalen herrer 2021 (Ullevaal Stadion)*

*Tidspunktet for NM-finalen er når dette skrives ikke endelig bestemt.

Ved en evt. endring (fra kl. 16.00), vil også rammeprogrammet bli tilpasset kampstart.

For ytterligere informasjon og påmelding:

fotballtreneren.no Fotballtreneren | Nr. 1 2022

51

NFF lanserer aldersbestemte sportsplaner Av Christer Madsen fotball.no

NFF har nå utviklet brukervennlige sportsplaner til alle trenere i aldersbestemt barne- og ungdomsfotball.

Spillerutvikling i barnefotballen er et viktig satsingsområde for NFF. For ett år siden ble det lansert nye barne- og ungdomssider på fotball. no, med alt hva trenerne trenger av retningslinjer og virkemidler for best mulig kvalitet på aktiviteten, og nye skoleringsplaner ga hjelp til tema med øvelser og læringsmomenter.

Likevel er erfaringen at det i mange klubber trenger hjelp til å strukturere og prioritere dette arbeidet.

Kvalitetsløft NFF har derfor utarbeidet et planverk som skal forsterke det økte fokuset på betydningen av barnefotballen.

– Vi ønsker nå økt fokus på sportslig ledelse. Her mener vi at sportslig leder eller ledelse, sammen med trenerveilederne og trenerne, er nøkkelen for et kvalitetsløft, sier fagansvarlig for barn og ungdom i NFF, Bo Folke Gustavson.

– Vi ser at vi må steppe opp ytterligere. Det er mange klubber som jobber bra med dette, men vi trenger at enda flere fokuserer enda mer på det som skjer på treningsfeltet. Utvikling og mestring

52

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

er kjernen for at flest mulig skal få gode fotballopplevelser, og vi har da tro på at sportslig lederrollen er en nøkkelrolle for å få en helhetlig fotballfaglig kraft i klubben, sier seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling, Håkon Grøttland.

Fokus på hjelpemidler – Vi har jobbet de to siste årene med planverk og landingssiden for barneog ungdomsfotballen. Nå øker vi fokuset enda mer på hjelpemidler for trenerne gjennom den kanalen. Det handler like mye om kommunikasjon for å forsterke faginnhold vi også har hatt tidligere, og via disse sportsplanene og via en ansvarlig i klubben tror vi at vi kan nå enda flere trenere, fortsetter Gustavson.

– Dette er sportsplaner vi mener har alt trenere i aldersbestemt fotball trenger for å gjøre en god jobb.

Det er en blanding av regler og retningslinjer og ferdiglagde økter, basert på våre skoleringsplaner, tilpasset alle alderstrinn, sier seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling, Håkon Grøttland.

Spillerutvikling

SPORTSPLANER: NFFs nye aldersbestemte sportsplaner

SENTRALE: Bo Folke Gustavson, Håkon Grøttland og Atle Roar Håland har vært sentrale i arbeidet med de nye sportsplanene. Foto: NFF

Styrker laget Gustavson og Grøttland er sentrale i arbeidet med planene, det samme er Atle Roar Håland. Håland er nå tilbake i en delt rolle i NFF sentralt og NFF Agder.

– Atle Roar er hentet inn for å styrke laget. En kapasitet som kjenner norsk fotball ut og inn, og som har hatt ulike roller i både krets og toppfotball. Han har sittet som sportslig leder i toppklubb og det ønsker vi å dra nytte av her, sier Grøttland.

NFF har også gjennomført en spørreundersøkelse (klikk her for å se undersøkelsen) blant sportslig ledere og trenerveiledere, som viste at arbeidsbelastningen med andre administrative oppgaver tar mye av tiden.

– Undersøkelsen bekreftet den frykten vi hadde. At mange er overarbeidet og jobber altfor mye med andre ting som ikke er direkte knyttet til aktiviteten. Det bidrar til mindre fokus på det vi mener er det viktigste, nemlig trenerutdanning,

sportsplanen og trenerveiledning.

Det ønsker vi nå å forandre på, slik at det blir enda mer prioritert arbeid med aktiviteten på feltet. Nå går vi inn i en viktig fase med å få dette ut til klubbene og trenerne, sier Gustavson.

Se sportsplanene, video og mer informasjon på fotball.no

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

53

Trenerutdanning

Her er de 32 trenerne som er tatt ut til UEFA A-lisens Av rundt 150 søkere har NFF tatt ut 32 trenere til UEFA A-lisens utdanningen i 2022. Samtidig går NFF i gang med et pilotprosjekt for å utvide utdanningstilbudet framover.

Av Ivar Thoresen

NFF har tatt ut de 32 trenerne som får plass på UEFA A-lisens i 2022.

Fire av deltakerne er kvinner.

Innholdet i årets utdanning øker i omfang sammenlignet med tidligere.

Samtidig starter et pilotprosjekt som skal utvide utdanningstilbudet.

– Konkurransen om plassene på denne utdannelsen har alltid vært stor, og hvert eneste år har gode kandidater måttet svelge skuffelsen og gripe fatt på et nytt år med kvalifiserende arbeid som kan styrke ens posisjon i feltet av kandidater fremover. Både forrige og nåværende kurs har hatt rundt 150 søkere fra ulike segmenter og nivåer, noe som både signaliserer et behov og ønske om kompetansepåfyll, men også legger et press på gjennomføringskraften til utdanningen, sier elitedirektør i NFF, Lise Klaveness til fotball.no.

Samarbeid om pilotprosjekt – A-lisensutdanningen er historisk først og fremst et hovedtrenerkurs på seniornivå, men vi jobber hardt med å imøtekomme ønsket fra fotballfamilien om kunnskap, kompetanse og formelle lisenser i andre funksjoner. Sammen med ligaforeninger, kretser, klubber, universitet og høyskoler søker vi å finne gode synergier for fremtidens trenerutdanning. Utfordringen er å balansere en økning i kvantitet med en opprettholdelse - og helst økning i kvalitet, fortsetter Klaveness.

54

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

TATT UT: Erik Mykland er en av 32 trenere som er tatt ut til UEFA A-lisens utdanningen i 2022. Foto: NTB

Derfor har NFF nå opprettet en pilot på regionalt nivå i Buskerud/ Telemark, der toppklubber, Norsk Toppfotball, krets og NFF sentralt bidrar med ressurser. Denne piloten sikrer ti ekstra plasser og er første viktige steg i retning av å imøtegå den store etterspørselen etter utdanningstilbud.

I tillegg jobbes det parallelt med utformingen av UEFA Elite Youth A, som vil bli et meget godt tilbud til ambisiøse trenere.

Flere regionale gjennomføringer Mathias Haugaasen, fagansvarlig for topptrenerutdanning, har vært sentral i arbeidet med dette.

– Vi er i planleggingen av flere regionale gjennomføringer kommende år – hvor erfaringer vi gjør oss i år er avgjørende for å sikre god kvalitet i dette videre arbeidet.

Kapasiteten vår i 2022 vil være et mellomsteg på veien mot et betydelig løft i 2023, men vi er avhengige av å få engasjert det regionale nivået enda sterkere for å tilby en kvalitetsutdanning til alle de som søker, sier Haugaasen til fotball.no.

Her er de uttatte til A-lisens Disse trenerne har fått plass på UEFA A-lisens utdanningen i 2022: • Roger Risholt • Erik Mykland • Isabell Bachor • Rune Haavelmoen • Lisa Marie Woods • Endre Brenne • Thomas Lyngbø • Martin Dolvik • Håkon Kristiansen • Jørn-Ole Korslund • Eirik Ranheim • Petter Sjåholm Melø • August Nyland Ørsahl • Johan Gjønnes Nilsen • Enrique Paez • Jørgen Reikerås • Jørgen Bjørn • Katrine Tretteng • Pål Fjelde • Marius Kloster • Øyvind Hompland • Dan Jøran Hafsås • Bjørn Vidar Stenersen • Sigbjørn Korneliussen • Jørgen Vik • Per Verner Rønning • Robin Shroot • Kjell Andre Thu • Thomas Myhre • Leif Tsolis • Vilde Rislaa • Øyvind Haga

Kriterier og uttak En grundig og systematisk prosess med mange aktører i norsk fotball involvert ligger bak utplukkingen av de 32 trenerne som har fått plass på årets kurs.

– Enkelte kriterier teller i større grad – som eksempelvis trenererfaring og nivået man utøver trenergjerningen.

Kriteriene er gitt en objektiv vekting.

Deretter gjøres en helhetlig og kvalitativ vurdering der likestilling og kompetansespredning (blant annet kretsvis og nivåfordeling) er sentrale premisser. Prosessen har vært gjennom mange ledd, før det endelige uttaket har vært gjennomgått og fattet av eliteavdelingens ledergruppe, forklarer Haugaasen.

Treff med pasningen

– prøv en annonse i Fotballtreneren TALENTLEIREN

SLIK UTVIKLES EN LA LIGA-SPILLER FOTBALLTRENEREN NR 1 2020

HAALAND-ROLLEN

SLIK BLIR CUPFINALESEMINARET • TRENERSJEFENS SPALTE • KVINNETRENER MED SUKSESS I MENNENES 2. DIV. • ANNERLEDSTRENEREN ROAR VIKVANG TELEMARKSMODELLEN • TRENERLIVET I CHELSEA WOMEN • VILLAKSEN VS. OPPDRETTSLAKSEN DEL 2 • DEN BELGISKE SPILLERUTVIKLINGSMODELLEN HVORFOR MENTAL TRENING? 1

FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 3 2020

NR. 4 • DESEMBER 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

TIPS TIL HVORDAN TRENE

HAR ALDRI VÆRT VIKTIGERE

CUPFINALESEMINARET 2019 • NFT-ÅRSMØTET • UEFA PRO-UTDANNINGEN RUTHFORD PEDERSEN HEDRET • DAN EGGEN TAKKER AV • GEIR BAKKE OM LSK-JOBBEN TRENERVETERAN STEINAR SKEIE • HISTORISK TRENERKONFERANSE I ESTORIL

FOTO: NTB SCANPIX

NR. 2 • JUNI 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

NR. 3 • SEPTEMBER 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

NR. 1 • FEBRUAR 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

NFT ÅRSRAPPORT 2019 • NYE I NFT-STYRET • ROBERTO MARTÍNEZ • HØGMO NY SJEF FOR TRENERUTDANNINGEN • EVEN PELLERUD OM MENTOR- OG SPORTSSJEFROLLEN • DRØMMEN OM Å BLI TOPPSPILLER • VILLAKSEN VS. OPPDRETTSLAKSEN • FOR MYE SMÅSPILL? • CUPFINALESEMINARET 2020

1

FOTO: NTB SCANPIX

FOTBALLTRENEREN NR 2 2020

1

FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 4 2020

1

Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere.

Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fire ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb.

Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson 911 15 705 / geson@fotballtreneren.no

Fotballtreneren Fotballtreneren | Nr. 1 2022

55

56

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

fotballtrenerbutikken.no Produkter til trening, for trenere og klubber

Fotball Select Cosmos Grus

Fotball Select Speed Indoor

10 stk | Grus og vinterfotballer

10 stk | Matchball | Innefotball

Kampanjepris: Kr 3 192,Bra

-20%

Kampanjepris: -20% Kr 3 592,Best

Bedre -30%

-20%

Sportstape Select Coach

Sportstape Strappal

38 mm x 9 m | 32 stk Rimelig og god sportstape

40 mm x 10 m | 24 stk Kraftig vev for tøff belastning

Kampanjepris: Kr 742,-

Kampanjepris: Kr 1 327,-

-20%

Sportstape Select Supreme 38 mm x 13,7 m | 30 stk Tåler mye fuktighet

Kampanjepris: Kr 2 376,-

fotballtrenerbutikken.no er et samarbeid mellom NFT og Klubben AS Fotballtreneren

| Nr. 1 2022

57

58

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Årets Grasrottrener

Ola lyngvær ble Årets Grasrottrener i 2021 Klart for ny kåring i 2022 I 2021 startet vi med Årets Grasrottrener for å hedre alle dyktige Grasrottrenere i barne- og ungdomsfotballen. 172 nominerte har virkelig fått anerkjennelsen de fortjener, 18 kretsvinnere er kåret og vinneren kommer fra Clausenengen FK.

Årets Grasrottrener er en kåring Norges Fotballforbund, Norsk Fotballtrenerforening og Norsk Tipping gjennomfører for å løfte anerkjennelsen til trenere i barne- og ungdomsfotballen. I 2021 lanserte vi kåringen for første gang og vi er stolte over responsen fotballNorge har vist. 172 grasrottrenere fra hele landet ble nominert i den innledende runden av kåringen.

15 000 stemmer ble brukt på å stemme frem kandidatene og etter lokalt juryarbeid kom vi frem til 18 kretsvinnere, og dermed tittelen «Årets Grasrottrener krets 20212.

I tillegg til å gå videre til den nasjonale stemmeperioden fikk de 18 kretsvinnerne diplom, heder og ære – og en sjekk på 10 000 kr som går til treneres klubb.

Av disse 18 kandidatene ble det etter en ny stemmeperiode 5 nominerte som til slutt ble vurdert av en nasjonal jury. De 5 kandidatene var: • Bjørn Brungot (Furnes Fotball – NFF Indre Østland) • Kathrine Slorafoss (IL Vårsol – NFF Troms)

UTDELING: KBK-trener Christian Michelsen delte ut prisen til Ola Lyngvær. Foto: Norsk Tipping

• Marius Johansen (Sortland IL – NFF Hålogaland) • Ola Lyngvær (Clausenengen – NFF Nordmøre og Romsdal) • Svein-Erik Valla (Selfors UL – NFF Nordland) Juryen som kåret vinneren bestod av Elin Nicolaisen (NFT), Ane Eide Kjærås (NFF), Ingvild Stensland (NFF), Brede Hangeland (NFF), Geir Harald Midtsian (NFF) og Bo Folke Gustavson (NFF).

Lyngvær vant Juryen landet på Ola Lyngvær

fra Clausenengen FK som Årets Grasrottrener 2021 – Vi gratulerer!

Her er juryens begrunnelse for valget: «Juryen har hatt en tøff oppgave med å kåre en vinner blant 5 meget kvalifiserte kandidater. Det er likevel ikke helt overaskende at vinneren av Årets Grasrottrener 2021 kommer fra Clausenengen FK. Ola Lyngvær er av mange omtalt som et utpreget JA menneske med en sterk lojalitet til klubben han både har spilt i, og trent alt fra a-lag til de aller minste de siste 20 årene. Hans evne til alltid å stille

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

59

opp, se alle ved en genuin interesse for enkeltspilleren, og få alle til å føle mestring gjennom en fantastisk formidlingsevne og engasjement, gjør vinneren til en nærmest perfekt ambassadør for Grasrottreneren.

At årets Grasrottrener i tillegg til formell trenerutdannelse har tatt både leder og dommerkurs med tilhørende verv, sier litt om hvilken klubbkapasitet han er.

Oppsummert kan vi si at vinneren er en motivator og relasjonsbygger med et verdisett som bygger på visjonen fotball for alle og flest mulig – lengst mulig – best mulig.

Det er derfor en glede og ære på vegne av Norsk Tipping, Norsk Fotballtrenerforening og Norges Fotballforbund, vil få utrope Ola Lyngvær til Årets Grasrottrener 2021.»

Prisen skulle etter planen deles ut under det årlige Cupfinaleseminaret. Men ettersom Cupfinaleseminaret måtte avlyses på grunn av korona-situasjonen i Oslo, ble det ikke anledning til å hylle Ola Lyngvær foran en sal full av trenerkolleger fra hele landet. Ola ble i stedet overrasket på treningsfeltet av Kristiansundtrener Christian Michelsen og hyllet av sine spillere.

Ønsker å løfte de gode rollemodellene i norsk fotball – Norsk Tipping ønsker å løfte de gode rollemodellene i norsk fotball, og Grasrottreneren er kanskje den viktigste rollemodellen.

Grasrottreneren er rollemodellen som tar vare på utøverne, tilrettelegger for god aktivitet, gir utøverne mestringsfølelse og utfordringer. Med Årets Grasrottrener har vi lyst til å gi motivasjon og inspirasjon til alle de nominerte og vinnere. Uavhengig av om man har blitt kåret til kretsvinner, nasjonal vinner eller ikke håper vi alle nominerte tar med seg den anerkjennelsen det er å bli nominert – det betyr at mange setter stor pris på innsatsen som legges ned på fotballbanen. Vi synes responsen har vært overveldende og det er utrolig gøy å se alt engasjementet i fotballNorge, så vi skal fortsette med denne kåringen også i 2022, sier Preben Stai i Norsk Tipping.

Fortjent heder til viktig gruppe Teddy Moen, daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening, er veldig glad for fokuset Grasrottreneren får og synes det var en glede å være med

og kåre Årets Grasrottrener: – Vi i Trenerforeningen skal jobbe for fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball. Vi skal sikre trenerens stilling og status i norsk fotball og vi mener dette virkelig vil være med å løfte frem statusen og stoltheten over det å være fotballtrener, sier han.

Bo Folke Gustavson, Fagansvarlig barn og ungdom i NFF, er enig.

– Det var et luksusproblem å kåre Årets Grasrottrener. Det er så utrolig mange dyktige og gode Grasrottrenere som gjør en fantastisk innsats hver uke for at barn skal få gode fotballopplevelser, sier Bo Folke Gustavson som gleder seg til en ny sesong med barne- og ungdomsfotball.

Suksessen gjentar seg Lørdag 23. april 2022 arrangeres Grasrottrenerseminaret – et kick off for Grasrottrenersesongen - hvor vi ønsker å gi motivasjon og inspirasjon til alle Grasrottrenere. På dette seminaret vil vi også lansere årets utgave av «Årets Grasrottrener» og vi gleder oss til å løfte frem Grasrottrenere i hele Norge.

Vi vil takke for alle som nominerte trenere i 2021 og avslutningsvis ønsker vi å hedre alle kretsvinnerne og si «TUSEN TAKK FOR INNSATSEN DERE GJØR FOR NORSK FOTBALL!»

Her er kretsvinnerne:

NFF Agder Vidar Nordhaug (IK Gimletroll)

60

NFF Akershus Kenneth Hänsgen (Strømmen IF)

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

NFF Buskerud Bjørn Johannessen (Kongsberg IF)

NFF Finnmark Sara Norduus Harila (IL Polarstjernen)

Årets Grasrottrener

NFF Hordaland René Riera (FK Fyllingsdalen)

NFF Hålogaland Marius Johansen (Sortland IL)

NFF Indre Østland Bjørn Brungot (Furnes Fotball)

NFF Nordland Svein-Erik Valla (Selfors UL)

NFF Nordmøre og Romsdal Ola Lyngvær (Clausenengen)

NFF Oslo Kristian Gjerstadberget (Nordstrand)

NFF Rogaland Eivind Ramsli (Moi IL)

NFF Sogn og Fjordane Geir Frode Rudi (IL Jotun Fotball)

NFF Sunnmøre Peter Brusdal (Spjelkavik IL)

NFF Telemark Per Morten Weber (IF Borg)

NFF Troms Katrine Slorafoss (IL Vårsol)

NFF Trøndelag Dag Undseth Hagen (Alvdal IL)

NFF Vestfold Ole Bredesen Klaussen (Flint)

NFF Østfold Jacob Hegre (FK Eika Krapfos) Fotballtreneren | Nr. 1 2022

61

Grasrottrenerseminaret 2022

Bli med på nytt Grasrottrenerseminar lørdag 23. april «Grunnfjellet i norsk fotball» – de mange grasrottrenerne over hele landet – inviteres til å være med på det andre Grasrottrenerseminaret lørdag 23. april. Målet med seminaret er å gi inspirasjon, dele kunnskap og skape refleksjon rundt en rekke av de problemstillingene trenere møter blant barn, unge, deres foresatte og forventingene som er til deres trenerrolle.

Av Ivar Thoresen

En rekke sentrale trenere og fagfolk er på plass når Norges Fotballforbund lørdag 23. april inviterer til Grasrottrenerseminaret for andre år på rad, i samarbeid med Norsk Tipping og Norsk Fotballtrenerforening.

Grasrottrenerseminaret 2022 arrangeres som en hybrid – med muligheter for både fysisk og digital deltakelse.

Parallelle lokale seminarer – Velkommen til Grasrottrenerseminaret! Vi håper alle som har en tilknytning til barne- og ungdomsfotballen vil følge oss denne dagen. Vi invitere trenere til Ullevaal Stadion, men vi vil også ha en digital sending fra nasjonalarenaen mellom kl. 12-16, hvor vi tilbyr spennende gjester og gode temaer, sier Bo Folke Gustavson, fagansvarlig barn og ungdom i NFF. NFF har også utfordret landes 18 fotballkretser til å lage parallelle seminarer lokalt – hvor trenere fysisk inviteres (noen steder i samarbeid med toppklubb) til en hel dag som starter på formiddagen, der lokale trenerkrefter og aktuelle temaer på kretsnivå vil bli presentert.

62

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Møteplass – Vi ønsker å gjøre Grasrottrenerseminaret til landets største møteplass for fotballtrenere i denne målgruppa. Og gjennom å kombinere kretsvise møteplasser med samlingen på Ullevaal Stadion, håper vi å få med oss masse fotballtrenere over hele landet! Derfor oppfordrer jeg trenerveiledere i alle landets klubber til å merke av 23. april som dagen hvor klubbens grasrottrenere skal på seminar. Hvor de skal positivt pushes med!

Fjorårets Grasrottrener i norsk fotball, Ola Lyngvær (Clausenengen) er blant gjestene som vil være med. Norsk Tipping vil sammen med Norsk Fotballtrenerforening lansere konseptet for Årets grasrottrener 2022. Den prisen skal deles ut i forbindelse med det 33.

Cupfinaleseminaret 26. november.

Følg med på fotballtreneren.no for nærmere informasjon om påmelding og program til Grasrottrenerseminaret 2022

Foreløpig program Her er det foreløpig programmet for Grasrottrenerseminaret 2022. Seminaret gjennomføres og produseres direkte fra Ullevål, og overføres digitalt til alle kretser, som har lokale Grasrottrenerseminar samtidig.

Tilbudet skal være gratis.

12:00: Åpner dørene (lett servering, stands og mingling) 13:00: «Hvordan ta vare på våre barn og unge lengre i fotballen?» Åpning av seminaret ved NFFs president 13:15: «Slik kan vi skape fotballglede som gjør at vi beholder flere lengre som igjen gir kvalitet» Intervju med Martin Sjøgren, Brede Hangeland og Karoloine Graham Hansen/Guro Reiten) 13:45: «Er vårt samfunnsoppdrag å utvikle toppspillere eller skape fotballglede?

Konflikt?»

Stig Arve Sæther, Førsteamanuensis NTNU 14:15: «Konkrete virkemidler for å beholde flere jenter og ungdommer i fotballen.»

Panel: Grasrottrener, topptrener, spiller, forsker 14.45: Årets Grasrottrener 2022 - Landets viktigste fotballtrenere.

Ved Preben Stai (NT), Teddy Moen (NFT), Ola Lyngvær (Årets Grasrottrener 2021), Henrik Elvestad (TV2) 15:15: Pause, og vi går ut for å se aktivitet på Ullevål gresset 15:15: Praksis demonstrasjon, inspirasjon og tips til egen praksis.

16:00: Program ferdig – fotballpub og storskjerm (Meet)

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

63

64

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Tekst her

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

65

Johan Fallby vil være en av bidragsyterne under Cupfinaleseminaret Vår 29.-30. april i Oslo – når NFT og NFF sammen inviterer målgruppen barne- og ungdomstrenere til etterutdanning for UEFA B-lisens trenere. Johan har lang erfaring og akademisk utdanning innen idrettspsykologi og pedagogikk. Han er en mye brukt rådgiver innen fotball på klubb, krets og forbundsnivå. Som forfatter har han skrevet flere bøker om talentutvikling og foreldrenes rolle i idretten. Selv er han tidligere landslagsspiller i bordtennis.

Din avgörande roll som fotbollsförälder Av Johan Fallby

I föregående århundrade var det vanligt att idrotta upp till mitten eller slutet av tonåren. Idag peakar idrottandet någonstans vid 11-års ålder. Du som fotbollförälder kan vara avgörande både för att ditt barn ska fortsätta spela, och inte minst om det ska nå elitfotbollen. Men hur gör du?

Ditt första uppdrag som förälder att få ditt barn nyfiket på idrott. Där finns grunden för både ett hälsosamt liv och framtida elitsatsning. Ditt barn som elitfotbollspelare kanske börjar med att gå på tur, hoppa längdhopp eller spela innebandy.

Galen idé? Nej, tvärtom. Du behöver få ditt barn nyfiket på motorik och rörelserikedom och att känna glädjen i idrotten.

66

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Oppmuntring Du behöver alltså uppmuntra ditt barn till all typ av rörelse i vardagen och lyfta fram det roliga med rörelse och idrott samt engagera kompisarna. Det viktigaste är att ni rör på er och har kul tillsammans eller med kompisar. Efter ett tag behöver också någon slags utveckling och lärande komma in i bilden. Men ännu är det ingen brådska.

När specifikt fotbollen börjar bli rolig är det dags för dig som förälder att förstå fotbollsmiljön. Även om du själv spelat har det garanterat hänt mycket sedan du var aktiv.

Träningsmetoderna har förändrats, dinosaurier till tränare som skriker och är arga är på väg bort. Köer på träningarna är inte effektivt och det spelar faktiskt ingen roll hur många matcher ditt barn vinner eller hur många mål som sparkas in.

Samarbeid avgjørenede Träning och utveckling kan vara både fysiskt och psykiskt krävande, men det ska vara på schyssta villkor

Fotballforeldre

KOMMER: Johan Fallby kommer for å bidra på Cupfinaleseminaret Vår i Oslo i slutten av april. Foto: fallby.net

och på ett sunt utmanande sätt. Här kan du bidra med att se på tränares ledarskap, förstå träningsmetodik från 2020-talet och se hur coachning i matcher går till. Med kunskap kan du bli ett positivt bidrag både till föreningen och tränaren samt ditt barn.

Inte minst är samarbetet i triaden en viktig del i förälderns och tränarens roll. Det är relationen och samspelet mellan tränare, barn och förälder som är ryggraden i föreningen och laget. Om relationen mellan dessa tre fungerar ökar sannolikheten för att miljön blir bra. Tränaren är den som ska förstå hur träning och match ska anpassas til åldern. Den självmedvetne föräldern respekterar tränarens roll och understödjer relationen till barnet så den utvecklas positivt.

Det ger förutsättningar för barnet att lyckas.

Tilstedeværende, men ikke styrende Det kan vara lätt att peka på de föräldrar som inte kan behärska

sina känslor eller beter sig illa runt fotbollsplanerna i Norge. De sticker ut och minskar utan tvekan sina barns möjligheter att få en positiv upplevelse av fotboll. Men de flesta uppträder inte så uppenbart fel. De kanske inte vet hur de ska göra eller gör fel utan at vet som det. Många gör också ett fantastiskt arbete men sticker inte ut och påverkar därför inte fotbollsmiljön så mycket som de borde få chans att göra.

och stöd ut för att ge ditt barn möjlighet till en hållbar och framgångsrik fotbollsupplevelse?

Se også bokomtale på side 83

Det jag vill beskriva och lära ut till fotbollsföräldrar är att vara närvarande men inte styrande i sitt barns fotbollsliv. Med din kunskap kan du vara avgörande för både livslångt intresse och utveckling för ditt barn. För mig har den resan sin utgångspunkt i två pelare. En är kunskap om fotbollsmiljön med dess ledarskap, lärande, träning, matcher, utveckling och annat som finns väl beskrivet i forskning. Men egentligen är kanske den viktigaste pelaren din egen roll och självmedvetenhet om ditt beteende.

Hur ser dina medvetna beteenden Fotballtreneren | Nr. 1 2022

67

68

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

fotballtreneren.no

Besøk oss på nye fotballtreneren.no Fotballtreneren.no er blitt ny.

Norsk Fotballtrenerforening har fått ny logo og grafisk profil. Som en del av denne prosessen har vi også «pusset opp» våre nettsider, med et mål om å gjøre fotballtreneren.no enda mer relevant, nyttig og spennende for våre medlemmer og lesere.

NFTs visjon er å bidra til gode, trygge og utviklingsorienterte fotballtrenere!

Visjonen skal med hjerte og hjerne uttrykke hvor NFT vil. Hva foreningen ønsker å stå for og hvordan NFT ønsker å bli oppfattet.

Ikke bare i organisasjonen, men også i samfunnet. Visjonen skal vi strekke oss etter i alt vi gjør – for alle. Den skal være retningsgivende, inspirerende, utfordrende og viljestyrt.

Trygghet, inspirasjon og utvikling RESPEKT er UEFAs og fotballens internasjonale kjerneverdi og grunnleggende også for NFTs aktivitet. Foreningens visjon og kjerneverdien respekt underbygges i Norsk Fotballtreneren av verdiene: • Trygghet • Inspirasjon • Utvikling

Trygghet I NFT skal vi ta vare på våre medlemmer og ansatte. Vi skal sikre den enkeltes treners rettsstilling i sitt arbeide og engasjement. Vi skal sikre treneryrket og trenerrollens faglige posisjon og integritet i klubb, organisasjon og samfunn.

Inspirasjon Fotballtrenere virker på alle nivåer.

Vår oppgave er å lage gode og åpne kilder samt skape møteplasser for trenere hvor de kan hente kunnskap og skaffe seg erfaring som kan styrke dem i trenerrollen. NFT skal være åpne mot andre miljøer enn fotball og ha et internasjonalt blikk på innhenting av kunnskap og erfaring.

Utvikling NFT skal jobbe for at fotballtreneren tilbys best mulig trenerutdannelse og etterutdanning. Vi skal sikre utvikling av norsk fotball gjennom bygging av fagmiljøer og deltakelse i relevante fora for utvikling og beslutning. NFT skal være ambisiøse og utvise mot på vegne av trenerstanden på alle nivåer.

Speiles på nettsiden Besøker du fotballtreneren.no vil du se at våre verdier er sentrale i

oppbyggingen av nettstedet.

På fotballtreneren.no skal du kunne finne materiell som hjelper deg for å få trygghet i trenerrollen, du skal finne inspirasjon og gode råd og tips knyttet til utvikling.

I tillegg finner du selvsagt nyheter og aktuell informasjon om Cupfinalseminaret og andre arrangementer i regi av NFT, våre samarbeidspartnere eller andre relevante aktører.

Fotballtreneren.no er kort og godt nettsiden for deg som vil følge fotballen med trenerøyne. Her er noe av det du finner på vår nye nettside: • Nytt om trenernavn • Fag og fagforening • Ledige trenere • Ledige trenerjobber • Trenerkontrakter • Kjøp gamle utgaver av Fotballtreneren – alle blad fra 1987 tilgjengelig Fotballtreneren | Nr. 1 2022

69

70

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

• Nytt om trenernavn

• Ledige trenerjobber

• Fag og fagforening

• Trenerkontrakter

• Ledige trenere • Kjøp gamle utgaver av Fotballtreneren – alle blad fra 1987 tilgjengelig

Velkommen til

NYE

fotballtreneren.no Trygghet

Inspirasjon

Utvikling Fotballtreneren | Nr. 1 2022

71

Vil stoppe frafallet: Buvik ansetter lønnede trenere i ungdomsfotballen SATSER PÅ UNGDOMMEN: Buvik ansetter egenutviklede unge lønnede trenere fra 14-årsklassene og oppover. Foto: Privat

Buvik IL tar nye grep for å stoppe frafallet. Nå dropper breddeklubben rett sørvest for Trondheim foreldretrenerne som hovedtrenere i ungdomsfotballen, og ansetter lønnede trenere fra 14-årsklassene og oppover.

Av Ivar Thoresen

– Vi tror at vi gjør noe lurt. Vi har snakket lenge om det internt, og vi har en del folk i klubben som har lang erfaring i trøndersk fotball i mange roller. Det må vi dra nytte av, sier sportslig leder Thomas Solum Lystad til Fotballtreneren.

Buvik har sett og hørt at mange klubber – både i nabolaget og andre steder – si at de starter en «satsing», noe som oftest er ensbetydende med et ønske om å få A-laget opp i 2. eller 3. divisjon.

– Vi velger å se det annerledes. Vi drar også i gang en satsing, men den har utelukkende et utviklingsog klubbfokus, sier Solum Lystad.

Utvikler egne trenere Et viktig moment i satsingen handler om å utvikle klubbens egne trenere.

– Vi ønsker å gi dem sjansen i ung alder. Med en gang de har gjort sitt som spillere på junior- eller seniornivå, skal vi gjøre det vi kan for å beholde dem i andre roller, ikke minst som trenere. En del av det vi gjør nå er utelukkende myntet på å skape et bedre

72

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

fotballtilbud for barn og unge i klubben.

– Vi bruker pengene på barn og ungdom som vil spiller fotball, ikke på kjøregodtgjørelse til trenere og spillere på seniorlaget. Målet vårt er utelukkende at de yngre skal ha det artigst mulig, lengst mulig med fotballen. Vi er en breddeklubb og tar konsekvensen av det, understreker Solum Lystad.

Gi de unge sjansen – Grunnfilosofien i vår satsing er at vi ønsker å utvikle trenere som har lokal tilhørighet og som brenner for å bli gode fotballtrenere. Som klubb skal vi være modige og gi unge trenere sjansen tidlig. Som klubb har vi historisk vært dyktige på er å ha store støtteapparat rundt lagene våre, og store team rundt trenerne på de ulike lagene. Å være trener i barneog ungdomsfotballen er veldig sammensatt. Det handler om tenåringer i rivende utvikling på mange måter.

– Derfor trenger vi fortsatt foreldrene i roller rundt lagene, selv om de ikke er hovedtrenere, understreker sportslig leder Thomas Solum Lystad.

Trenertalenter Han trekker fram flere eksempler for å vise hvordan Buvik konkret tenker og satser.

For eksempel Ingrid Pettersen,

Ungdomsfotball og frafall

ei 20 år gammel jente som nå skal trene Buviks J15-lag. Ingrid har bred erfaring som både spiller og dommer, og har blant annet vært assistentdommer i Toppserien.

– Hun har med seg totalt fem personer i støtteapparatet, som skal bistå med alt fra a til å. Vår tanke er at treneren skal være 100% trener og ikke alt det andre rundt, som å pumpe luft i baller og vaske vester.

Vi kan ikke konkurrere med store klubbene når det kommer til kroner og øre, men vi kan konkurrere på humankapital, understreker Solum Lystad.

Pr. i dag er J15 Buviks eldste lag på jentesida. Men ambisjonen er å melde på et seniorlag for kvinner også.

– Vi kjørte et eget prosjekt på det i 2021. Jeg reagerte på at jentefotballen så tynn ut i klubben.

Vi hadde masse spillere som valgte andre klubber, fordi vi ikke opprettholdt laget og tilbudet. Nå ønsker å samle alle gode krefter, for vi har potensial til en bred damesatsing.

Inspirert av Ranheim Solum Lystad nevner videre Vicky Kilomba (G14) og Jon Kristian Leinan (G16 og spillerutvikler) som viktige ressurspersoner på trenersida fremover.

Sjøl skal Thomas Solum Lystad trå til som trener for G19-laget samtidig som han overlater rollen som sportslig leder til andre. Han har sjøl også lang erfaring som dommer.

– Vår erfaring er at det er lurt å snakke med folk som er smartere enn en er sjøl. Vi er veldig inspirert av Ranheim og har vært nysgjerrig på det de har gjort. Vi tok kontakt med dem og ble møtt med åpne dører. Så har vi knadd litt på deres modell og justert den ned til vårt nivå, og så håper vi det blir bra.

Lokal forankring Solum Lystad forteller videre at Buvik tok noen fundamentale grep allerede før fjorårssesongen. I stedet for å fylle på en liten A-stall på seniorlaget med 5. divisjonsspillere fra naboklubber, valgte de å si

SPENNENDE: – Vi drar i gang en satsing, men den har utelukkende et utviklings- og klubbfokus, sier sportslig leder Thomas Solum Lystad i Buvik IL. Foto: Privat

UNG JENTETRENER: Ingrid Pettersen er 20 år gammel, og satses på av Buvik som trener for klubbens J15-lag. Foto: Privat

at nye utenfra kun skulle hentes om de var reelle forsterkninger til laget. Ellers skulle A-laget være en rekrutteringsarena for egenutviklede unggutter. To G16-spillere og ti G19-spillere fikk sjansen i løpet av sesongen – og Buvik ledet sin 4. divisjonsavdeling fra første runde til 40 sekunder gjenstod av siste serierunde.

– Det var en risikosatsing, men den betalte seg selv om seriegullet glapp på tampen. Vi må posisjonere oss som en klubb som tar vare på flest mulig lengst mulig, men samtidig må det være mulig å bli som god som kan hos oss.

det er en positiv go i klubben, og det vi gjør med trenerveilederrollen omfavnes. John Marius er ekstremt dyktig, og personlige egenskaper betyr mye i en sånn rolle.

Buviks mål Buviks mål er at minst 70% av spillerne på A-laget skal være egenproduserte. Resultatambisjonen er sekundær.

– Nå ser vi at vi gjennom å drive som nå kan være på 3.- 4. divisjonsnivå, og det skal vi være fornøyd med.

Det hører også med til historien at A-lagstrener John Marius Bjørnøy Nilsen også er engasjert som trenerveileder og følger opp alle trenerne i klubben – med en 50/50 stillingsbrøk på å være trener og veileder.

– Han kjører demoøkter helt ned til 6- og 7-åringene, gjennomfører trenerforum og evaluerer økter med andre trenere en til to kvelder i uka, fortellers Solum Lystad.

Skal bli enda bedre – Pandemien har hindret oss i å gjøre satsingen våre enda bedre. Men

Buvik har også utviklet sin sportsplan med manualer; slik spiller vi, slik trener vi , for alle alderstrinn.

Beliggenheten mellom Orkdal og Trondheim forplikter selvfølgelig – det er 4-3-3 som gjelder i Buvik.

– Jeg tror vi kommet langt i måten vi trener på. Vi skal spille på trening.

Det meste av fotballæringa skjer i spill hvor spillerne utfordres på valg i kampsituasjon – gjennom spill og motspill, påpeker Solum Lystad videre.

Den sportslige lederen forteller også at rekrutteringen av trenere har gått veldig greit.

– Vi har jobbet godt med det.

Utviklet et sett kriterier, og vært tydelige på hvilke krav vi har og hva vi ønsker fra våre trenere. Det samme gjelder andre veien, hvilke krav trenerne kan stille og hva de skal kunne forvente av oss som klubb.

Buvik har kommet langt med sin prosess, og skapt et fundament for videre utvikling, tuftet på at klubben er sjef, hvor man ikke er så prisgitt enkeltpersoner til enhver tid.

Samtidig er man klar på at jobben aldri blir ferdig. Det er et kontinuerlig arbeid.

– Det er ingen hemmeligheter, bare absurd mange timers jobb. Det er hva det handler om, avslutter Thomas Solum Lystad.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

73

74

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Keeper Scouting

«I would say the keeper is the most important player on the team, more important than a striker, the keeper is fundamental» Pep Guardiola, Manchester City

ITALIAS ANSIKT: Gianluigi Donnarumma er Italias store keeperansikt utad. Kurt Hegre påpeker at resten av de italienske keeperne er ikke av hans standard. Foto: NTB

Jakten på den nye keeperen Alle spillerne i en spillertropp er like viktige. De som spiller på laget, de som sitter på benken eller de som må se kampen fra tribunen. Det er hele gruppen sammen som leverer prestasjoner og skaper resultatene. Det er summen av all kvalitet som avgjør om laget når sitt mål til slutt. Vi må ha kvalitet i hver posisjon. Hvert lag er forskjellig. Spillerne må passe til systemet og keeperen må passe inn. Utvikling og rekruttering er viktig!

Av Kurt Hegre Viking FK

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

75

Ser vi tilbake på siste serieomgang i Eliteserien 2021, på hvilke keepere som startet kampene, gjør vi interessante funn. Dette er ingen vitenskapelig undersøkelse, men et bilde på situasjonen i toppklubbene i Norge.

Keeper Klubb

Egil Selvik Andreas Linde Sean Mc Dermott Mathias Dyngeland Mads Christiansen Jakob Storevik Idar N. Lysgard Nikita Haikin Leopold Wahlstedt Marcus Sandberg Andre Hansen Viljar Myhra Lennart Grill Anders Kristiansen Jakob Karlstrøm Arild Østbø

Vi kan svare både ja og nei på disse spørsmålene, erfaringene hver og en sitter med er nok veldig forskjellige.

Klubb -utviklet

FK Haugesund Molde Kristiansund BK Vålerenga IF Lillestrøm SK Sandefjord Fotball Mjøndalen Bodø/Glimt Odds BK Stabæk Fotball Rosenborg BK Strømsgodset SK Brann Sarpsborg 08 Tromsø IL Viking FK

Slik var/er situasjonen i Norge. De fleste keepere er utviklet andre steder enn i selve klubben de spiller for. Keepere blir i overraskende stor grad rekruttert til klubbene.

Spillerkjøp er dyrt, og det er viktig å vite hva en skal se etter.

Rekruttering må skje etter en plan.

Det er nyttig å ha en keeperprofil og følge den. Faren er at en bare lytter til ryktene om en god keeper og tror utelukkende på agentenes beskrivelse av spilleren. Den vil alltid være positiv. Ansvaret for valget ligger derimot på klubbene selv og en bør stille seg noen spørsmål i denne prosessen: • Hvordan ser vår egen keeperprofil ut?

• Hva krever vår spillestil av keeperen?

• Hva er kravene i vår serie?

• Har våre keepere ferdigheter som passer til kravet?

76

• Hvor skal vi søke etter ny keeper?

• Vet agentene nok om keepere generelt og om klubbens behov?

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

og keeperrollen forandrer seg. For å forenkle oversikten velger jeg å dele keeperne i tre kategorier. Den tradisjonelle keeperen, den spillende keeperen og sweeper keeperen.

Det finnes også en fjerde kategori; allround keeperen.

Ikke utviklet i klubben X X X X

X X X X X X X X X X X X

Etter en presentasjon fra en agent om scouting ble jeg inspirert til å søke etter mer kunnskap om temaet, med fokus på keeperen. Keepere er originale og forskjellige. Finnes det en tråd i dette?

• Er det kulturbetinget at land utvikler forskjellige typer keepere med særskilte ferdigheter?

• Hvor søker vi for å komme nærmest vårt behov?

Mange land hevder at akkurat de utvikler verdens beste keepere, men det kan bare være én «verdens beste». Eller kan det faktisk være flere?

En ting som er sikkert, er at det gjøres mye bra spiller- og keeperutvikling i alle land! Keepere, som øvrige spillere, må evne å tilpasse seg de ulike lags spillestiler, strategier og prioriteringer. Det er viktig å søke på riktig sted og gå på riktig fly. Det taktiske spillet forandrer seg, kravene forandrer seg

• Den tradisjonelle keeperen. Denne keeperen utmerker seg med sin skuddstopping, men kan være begrenset i andre faser av spillet.

• Den spillende keeperen.

Denne keeperen er ekspert på distribusjon og har mange ballberøringer, men kan være under gjennomsnittet innen skuddstopping.

• Sweeper keeperen. Denne keeperen er dominerende på kontroll av bakrom når laget spiller med høyt press. Han har god timing på utrusningene. Disse keeperne er viktige for lag som spiller med en backlinje høyt opp i banen.

• Allround keeperen. Denne keeperen er spesialisten som ikke passer helt inn i noen av de tre foregående kategoriene. Han kan enten være over gjennomsnittet, på gjennomsnittet eller under gjennomsnittet i alle kategorier.

Keeper Scouting

Denne keeperen har hverken store svakheter eller spesielle sterke sider.

Ved hjelp av data innen hver kategori er det lettere å identifisere keeperen som passer til klubbens

Sikkert overraskende for alle elskere av engelsk fotball, men statistikken lyver ikke. Når det gjelder distribusjon spilles det flere lange pasninger enn korte/ medium pasninger. Engelske og skotske keepere er strek-orienterte

og distribusjon. Det er sjelden å se keepere som både er over snittet på korte/medium og lange pasninger, noe disse keeperne er. Her finner vi de gode keeper-spillerne.

Sør-Vest Europa, Spania og Portugal Disse keeperne utmerker seg innen to kategorier. Forventede redninger og redningsprosent. Dette gir dem et rykte som noen av de beste skuddstopperne i Europa. De viser seg også som brukbare på innlegg foran målet. Det som virkelig er bra er kategorien for kontroll av bakrom.

I disse ligaene er det keepere som scorer høyt i kategoriene den tradisjonelle keeperen og sweeper keeper.

Sentral Europa, Tyskland, Sveits, Østerrike og Polen

profil. Da slipper man å bruke masse tid på å analysere mange keepere og det er lettere og tidsbesparende å søke på riktig kategori. Deretter kan man analysere grundigere, sjekke statistikkene og se på videoklippene av de aktuelle keeperne.

Hvor finner vi så de aktuelle keeperne? Blir det utviklet keepere med ulike stilarter fra forskjellige land og kulturer? For eksempel, er en keeper fra sentral-Europa mer utviklet i retning av en sweeper keeper modell enn en keeper fra Asia? Artikkelen setter fokus på flere nasjoner for å se om det faktisk er forskjeller basert på kategoriene nevnt ovenfor. Det er kun statistikk, analyser og særtrekk fra keepere som spiller i de øverste ligaene, som er benyttet.

England og Skottland En naturlig start. Her ser vi faktisk en svakhet i skuddstoppingen.

EGENUTVIKLET: Mads Christiansen, Lillestrøm – en av tre egenutviklede keepere som spilte Eliteseriens siste serierunde i 2021.

og mindre aktive ved trussel i bakrommet. Derimot utmerker de seg ved innlegg-situasjoner.

Keeperne fanger i gjennomsnitt 1,75 innlegg pr kamp. Det er en nøkkelfaktor i sweeperkategorien og tallet er det nest høyeste i denne studien.

Vest Europa, Frankrike, Belgia og Nederland Her ser vi mer positive sider.

Skuddstoppingen er noe bedre, særlig i land som Frankrike, Belgia og Nederland. I kategorien sweeper keeper er ferdighetene under snittet på å fange innlegg og involvering i dueller i feltarbeidet, men tallet for bakromsinvolveringer er over snittet. Keepere fra disse nasjonene utmerker seg ved igangsettinger

Det er kanskje å forvente at keeperne som spiller her er normale i de fleste kategoriene, men statistikken over skuddstoppingen er ikke den beste. Heller ikke innen forventede redninger er tallene imponerende. Antall innleggsaksjoner er bare på 1,49 pr. kamp (snittet er 1,55 pr. kamp), antall involveringer ved bakromspasninger er på snittet, rett over 1,65 pr. kamp. Kategorien disse keeperne står frem på er ved igangsettinger og distribusjon, men på omtrent det samme som keeperne fra Vest Europa. Disse ligaene har pr. i dag de beste keeper-spillerne.

Sør - Europa, Italia og Hellas Donnarumma debuterte i Serie A for AC Milan kun 16 år gammel, og har nå allerede over 250 kamper på høyeste nivå. Resten av de italienske keeperne er ikke av hans standard.

I kategoriene forventede redninger og skuddstopping viser keeperne bra kvaliteter. Innleggsaksjoner og bakromsaksjoner er noe under snittet sammenlignet med andre land. Suksess på igangsettinger og distribusjonen er overraskende langt under snittet. I Sør - Europa plasseres keeperne i allround kategorien, fordi det er ingen spesialferdigheter som utmerker seg mer enn andre.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

77

Nord Europa, Sverige, Norge, Danmark og Finland Det er enklere å kategorisere keepere fra Nord Europa. Statistisk dominerer keeperne som gode sweeper keepere med et snitt på 1,74 aksjoner pr. kamp og 1,73 aksjoner etter innlegg pr. kamp. Keeperne involverer seg ofte i luftdueller ved innlegg. I kategoriene igangsetting og distribusjon, er det også positive tall. Det scores lavest på forventede redninger og skuddstopping, som må vektlegges og er meget viktig!

Men Norden er kjent for å ha skolerte keepere med gode ferdigheter som sweeper keepere.

Øst-Europa, Russland og Ukraina For de som ser etter keepere med mer tradisjonell skuddstopperferdigheter, er dette steder å søke. Foruten å ha topp ferdigheter og høy score på forventede redninger og redningsprosent, har keeperne gode ferdigheter på sweeperspill og på innlegg. Svakheten er igangsetting og distribusjonsferdigheter. Er behovet keeper- spiller ferdigheter så må en søke i andre land.

Øst-Asia, Japan, Sør-Korea og Kina Her snakker vi om keepere og ligaer utenfor Europa. Det er bare innen to ferdigheter disse keeperne utmerker seg over snitt. Forventede redninger og luftdueller etter innlegg. Tar vi hensyn til alle ferdigheter og ser på redningsprosent, distribusjon og sweeper spillet, viser de at her finner vi de tradisjonelle keeperne.

USA Ønsker du keepere motsatt av de britiske, da må du se her. Disse keeperne er på gjennomsnitt innen skuddstopping, forventede redninger og redningsprosent. De er også på gjennomsnitt innen igangsettinger og distribusjon. Når det gjelder sweeper ferdigheter så forlater keepere sjelden målet sitt.

Keeperne er strek-orienterte. Når vi

78

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

summerer ser vi at keeperne viser gjennomsnittlig skuddstopping pluss god distribusjon på korte pasninger.

Det betyr tradisjonelle keepere med litt over normale igangsettings- og distribusjonsferdigheter.

Latin Amerika, Mexico, Argentina, Brasil, Chile og Uruguay Dette er den siste regionen på listen.

Keeperne er gode på forventede redninger og redningsprosent. Innen kategoriene innlegg, luftdueller etter innlegg og sweeper spill er tallene under gjennomsnittet. På igangsettinger og distribusjon så skulle en tro at det var på topp, på grunn av duoen Ederson og Alisson.

Men ikke overraskende er disse to i en særklasse. Analysen viser at Latin Amerika har keepere i den tradisjonelle kategorien.

Oppsummering Undersøkelser og data som finnes viser hvor viktig keeperen er. De forteller også hvilke situasjoner og aksjoner keeperen gjør i kamp, og forholdet dem imellom: Keeperen har ca. 42 aksjoner pr. kamp og fordelingen av dette kan være: • Ca. 5 skudd på målet hver kamp • Redder ca. 3,14 skudd pr. kamp • Slipper i gjennomsnitt inn pluss/ minus 1,53 mål p.r kamp • Har en redningsprosent på 61 +71% på skudd som treffer på mål • Blir involvert i 0,47 luftdueller etter innlegg i snitt pr. kamp • Fanger i snitt 1,55 innlegg pr. kamp • Aksjonerer gjerne som sweeper utenfor 16 m 1,63 ganger i snitt pr. kamp • Fanger i snitt 3,51 gjennomspill i 16 m pr. kamp

Keeper Scouting

hyllet for sine pasnings- og distribusjonsferdigheter. De må ha et stort repertoar for å klare seg i forhold til gjeldende krav og de forskjellige situasjonene de møter i kamp. Det er vanlig med situasjoner som kontringer og gjennomspill i bakrom. Derfor er keeperne smidige, eksplosive og flinke i posisjonsspillet sitt. På innlegg fra siden, som spanske keepere ikke er så mye involvert i, beherskes også dette. De er og flinke til å omsette en defensiv aksjon til en hurtig kontring. Det offensive spillet i Spania er komplekst. Spania utvikler keepere steg for steg til å bli keeperspillere, for å hjelpe lagene sine både offensivt og defensivt.

Italia

EN AV FÅ: Leeds-keeper IllanMeslier er en av få franske keepere av høy internasjonal standard, etter Kurt Hegres vurdering.

Foto: NTB

• Spiller i snitt 18,20 korte/medium pasninger pr. kamp • Spiller i snitt 13,50 lange pasninger pr. kamp Fotballen forandrer seg, og vi ser at keeperspillet også er i forandring.

Det er forventet at keeperne skal tilpasse seg rollen og kravene.

Unge og lovende keepere kommer gjennom sine akademier med god utdannelse. Når de kommer til toppklubber og blir innlemmet i A–stallen blir de forandret sammen med gjeldende krav. Vi ser at noen ligaer utmerker seg ved å ha keepere som er gode på igangsetting og distribusjon, keeper-spillere. Andre ligaer har keepere som er aktive som sweeper keepere og som

kontrollerer et stort område i tillegg til målet. Utviklingsplanene i forbund og klubber kan plutselig forandre seg. Keeperutviklingen er dynamisk, men jeg har prøvd å gi et innblikk slik jeg ser det nå. Kanskje er det slik?

Framtida Mange land hevder å utvikle de beste keeperne i verden. Hvem som har rett, er vanskelig å si. Et dypdykk i ti land kan fortelle hvordan situasjonen ser ut. Det er viktig også å vektlegge evnen landene har til å utvikle flere keepere, ikke bare en og annen med noen års mellomrom. Dette er nøkkelen når vi prøver å finne ut hvilke land som utvikler keepere som er klare til å spille på de øverste nivåene. Vi må se på både kvalitet og kvantitet.

Spania Spanske keepere er ofte

Donnarumma sin stil er selve ansiktet på Italias keeperutvikling.

Men han er ikke alene. Italienske keepere er lette å kjenne igjen.

De er utviklet etter en klar plan og en stor grad av tålmodighet.

Hvis de spanske keepere er i stadig forflytning og bevegelse for å fange ballen og starte angrep, vil italienske keepere forflytte seg lite, være mer strekorienterte for å vise at de har kontroll på målet sitt.

Når det er sagt så er det ikke slik at italienske keepere ikke er offensive eller opptrer som sweepere. De stoler på det typiske italienske forsvarsspillet som er bygget på å forsvare målet som en enhet og ikke som ett keeper-individ.

Det som kjennetegner den neste keepergenerasjonen er tålmodighet, kalkulasjon og besluttsomhet.

Tyskland Når Tyskland nå forbereder seg på en ny tid etter Manuel Neuer, som har regjert i det tyske målet i 15 år, så ser man ikke at den neste generasjonen har samme stil eller samme kvalitet som han har vist. Selv om de unge keeperne absolutt er talentfulle, så ser vi at de legendarisk sweeper keeper-kvalitetene ikke er så synlige lenger. Unge tyske keepere er ikke fullt så proaktive som Neuer. Som mange andre europeiske keepere velger de et dypere grunnspill, Fotballtreneren | Nr. 1 2022

79

Keeper Scouting

men er likevel aktive på pasninger i bakrommet. Når spanske keepere forflytter seg lett og smidig, så er tyske keepere mer kraftfulle i sine forflytninger og bevegelser. Dette er en kalkulert tilnærming basert på kraft og hastighet. Selv om det vil være nedgang i kvalitet etter Neuer, så utvikler Tyskland keepere på et høyt nivå. Det er sannsynlig at den neste bølgen av keepere er nærmere stilen til ter Stegen enn Neuer.

Frankrike Fransk keeperutvikling er på et interessant stadium. På den ene siden kan en si at de tillater sine keepere til å finne sine egne individuelle og passende stiler, på den andre siden kan de kritiseres for ikke å ha en fast plan. Franske keepere må bli vant til å takle kaos og uventede situasjoner. Selv om landet har Meslier i England og Zidane i Spania så ser ikke framtiden så lys ut etter Lloris. Sett fra utsiden så er det vanskelig å se en linje i utviklingen. Dybden er ikke dårlig i seg selv, men de ujevne prestasjonene er forvirrende.

Franske keepere bidrar også selv til kaos. Så det er vanskelig å se retningen.

Nederland Det er ingen overraskelse at Ajax sin metode har satt sitt preg på keeperutviklingen. Keeperne har et tap-vinn element i spillet. De gambler gjerne litt. Det varierer selvsagt fra keeper til keeper, men keeperne har et godt nivå. De vil delta i angrepsoppbyggingen med et godt pasningsspill og keeperne blir trent og oppfordret til å opptre som sweeper keepere. Selv om feil koster baklengsmål. På innlegg fra siden så ønsker de at keeperne skal fange innlegg for å avverge målsjanser.

Keeperutviklingen bærer preg av at keeperne skal være aktive utespillere og ta ansvar offensivt, men de er godt utviklet med kreative defensive løsninger på situasjoner.

England Det er lenge siden England kunne skryte av å ha utviklet verdens beste

80

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

keepere. England utvikler keepere som er sterke på det fundamentale.

Derimot tenderer de til streken som de italienske keeperne. Dette hindrer dem ikke til å stupe inn i dueller med hodet først, både langs bakken og i luftrommet etter innlegg. De er tøffe.

Keeperne velger det sikre fremfor risiko for å unngå kritikk og lette baklengsmål. Modellen er grundig, men gjerne lite kreativ.

Brasil Landet er under lupen på grunn av Alisson og Ederson. Har brasiliansk keeperutvikling plutselig blitt blant de beste i verden? Svaret er trolig nei. De to nevnte er nok unntaket.

Brasiliansk fotball og keeperspill er totalt forskjellig fra Europa.

Brasilianske keepere har en rytme i spillet sitt som er lett gjenkjennelig, de forflytter seg med lange steg og kan derfor ha problemer ved raske situasjonsforandringer. Utviklingen mangler en rød tråd, den er preget av tilfeldigheter. Keeperne som får suksess, er produkter av dem selv.

Det skal bli spennende å følge med de unge keeperne herfra. Suksessen til Allison og Ederson avler kanskje ny suksess!

Russland Russiske keepere har en klar identitet. Keeperne er sterke med en enkel spillestil. Men de har flere ferdigheter når situasjonene krever det. Skal noe kritiseres så er keeperne gjerne aggressive. De utmerker seg med å være tøffe og fryktløse og liker å ha mye å gjøre.

Rolige perioder er ikke deres sterke sider, de blir rastløse i målet. Det er vanskelig for russiske keepere å forlate landet sitt. Unge prospekter har ferdigheter til å spille på et høyere nivå og tilpasse seg andre spillestiler, det er mer et spørsmål om å få muligheten.

Tyrkia Keeperspillet kan lett oppsummeres som å være kaotisk og nøytralt.

Fotballspillet har blitt mer komplekst og detaljert, men tyrkisk keeperutvikling har avvist alle trender utenfra og sett innover på

seg selv. Keeperne spiller mer etter følelser enn etter en ABC. På den ene siden er det lett å kritisere en slik tilnærming, for den er vanskelig både å lære bort, utvikle og forbedre.

På den andre siden er det en grunn til at tyrkiske klubber oppmuntrer sine keepere til å spille mer etter sine følelser enn etter en plan. Kampene gir keeperne mange vanskelige situasjoner som de selv må løse.

Det går i en liga som er ranket lavt av UEFA, men det er vanskeligere å lykkes som keepere i større ligaer.

Polen Polen har eksportert keepere i mange år, til mange land. De setter prestisje i å utvikle gode keepere.

Det er allerede flere unge keepere i toppklubber i Europa og flere surfer på bølgen. I motsetning til Tyrkias tilnærming så utvikler Polen keepere med et konsekvent og pålitelig spill etablert i flere tiår. Ikke forvent at keepere fra Polen vil sette overgangssum-rekord, men de som leter etter en stødig keeper, finner en i dette landet. Et godt land for keeperutvikling.

Nåtid og framtid Det blåser en sterk vind i retning utvikling av effektive keepere. At keepertreningen må forandres og oftere sette keeperne i de situasjonene de møter i kamp. Øvelsene skal nå være mer lik kampkravene. For å få flere repetisjoner og for å bedre håndtere kampen.

Skjer det samme i de norske klubbene sine keeperutviklingsplaner, vil også våre keepere forandre seg. Neste generasjon norske keepere vil naturlig nok bli annerledes. Utvikling stopper aldri!

Er vi flinke nok her i Norge kan vi i framtida finne vår neste toppkeeper i vår egen klubb.

Så til alle, gå på jobb, på med keeperhanskene. Framtida finner vi i våre akademier!

Min keeperøvelse

Presise pasninger i stressituasjoner Denne øvelsen kan sammenliknes med tennis. To keepere spiller mot hverandre. Man får «poeng» på egen «serv», det vil si når man spiller ballen fra liggende posisjon.

Av Arild Moe Anundsen Keepertrener Fram Larvik

To firkanter – 4x4m – plasseres som på bildet. Avstanden mellom de to firkantene kan man selvsagt variere.

En keeper i hver firkant.

• K1 «server» fra liggende ball i egen firkant. Ballen skal gå i lufta og treffe inne i K2s firkant.

• K2 må ta i mot ballen med ett touch etter at ballen spretter en gang i sin egen firkant.

Han kan selvsagt bevege seg utenfor firkanten, dersom det er nødvendig etter at ballen treffer inne i hans firkant.

• Etter K2s første touch skal ballen være i bevegelse (rulle) inne i firkanten . På denne rullende ballen spiller K2 ballen i lufta over til K1s firkant.

• Så mottar K1 ballen på ett touch og spiller den på andre touch over til K2. Akkurat slik K2 gjorde på K1s serve.

• Slik går «tennismatchen» til man har en vinner. Man bestemmer selvsagt selv om hvor mange poeng man spiller til. Jeg har god erfaring med best til 10.

• Viktig at man kun vinner poeng i egen serv og at ballen MÅ rulle før man slår den over på andre touch.

Ligger ballen stille så taper man

poeng, eller serven over til andre keeper.

Variant 2 av øvelsen er at man bruker to keepere i hver firkant (har man tre keepere , så fyller man bare på med en utespiller) Samme «regler» som i variant 1.

Forskjellen er bare at den andre keeperen skal motta ballen på ett touch og den andre skal returnere den. Så bytter man roller annenhver ball.

Denne øvelsen har jeg brukt flere ganger som en avslutning på en keeperøkt, eller under treningsleirer.

Det blir en artig konkurranse med voldsomt mye engasjement. Her settes konkurranseinstinktet i høysetet.

Vær klar over at du som «dommer» vil oppleve høylytte protester fra keepere som mener at «den ballen lå aldri stille, den var aldri ute, osv.»

Gøy blir det.

Denne øvelsen gir keeperen god trening i presise utspill under

press (ballen skal alltid rulle), som kan overføres til viktigheten av å spille presise utspill under press fra motstander i kampsituasjoner.

Man trener også på å beholde roen i stressituasjoner.

Ved å plassere en av firkantene på skrått i banen, og å variere avstanden mellom firkantene, så øver man også på ulike avstander mht. igangsettinger som man møter i kampsituasjoner.

Henger med disse ordene til slutt: We work to improve We compete to win We enjoy the process

Jeg utfordrer Kristiansund BKs eminente og mycket trevlige kille Conny Månsson til å presentere sin favoritt keeperøvelse i neste utgave av Fotballtreneren.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

81

82

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Bokomtale

Gör det bättre själv om du kan – Stötta ditt barn til hållbar och framgångsrik idrott påvirkningen kan skje på en fleksibel, positiv og trygg måte.

Tittel:

Gör det bättre själv om du kan – Stötta ditt barn til hållbar och framgångsrik idrott Forfatter: Johan Fallby Språk: Svensk Forlag: 7 Tapas Publishing Publisert: Opprinnelig 2015, oppdatert versjon 2020, og en norsk versjon vil komme ut høsten 2022 Sider: 208 ISBN: 978-91-986418-0-6 Pris: 238 svenske kroner (via fallby.net) Anmeldt av: Teddy Moen

Mer om boka Jeg likte at boka var lettlest og punktvis oppsummerende med råd og veiledning, samtidig som det har QR-scan slik at man lett kan utøve teorien i praksis med ulike øvinger.

En god bok som dog krever en form for selvrefleksjon og selvinnsikt.

Det virker likevel overkommelig å kunne kjenne igjen sin egen rolle, og hvilke aspekter rundt rollen som idrettsforelder man må jobbe med, og det gjør det igjen lettere ved at boken innehar praktiske øvinger og punktvise råd, samt eksempler.

Refleksjon

Boka handler om hvordan du som foreldre kan hjelpe ditt barn til en positiv og utviklende opplevelse gjennom idretten! «Gör det bättre själv om du kan» tar et oppgjør med gamle sannheter og behandler et nyskapende syn på foreldre og trenerrollen innen idretten.

Om forfatteren Johan Fallby er idrettspsykologisk rådgiver, forfatter, foredragsholder og tidligere landslagsutøver i bordtennis i Sverige. Han har hatt en rekke oppdrag for klubber som FC København, Djurgårdens IF og ti år som ansvarlig for idrettspsykologi i det Svenska Fotbollsförbundet.

Hans oppdragsliste inneholder også mange andre idretter, Sveriges Olympiska kommitté (SOK) samt Riksidrottsförbundet (RF). I dag driver han som konsulent i egen virksomhet og gjør oppdrag for både idretten og næringslivet.

Vurdering Jeg syntes boka belyser rollen til idrettsforeldre på en god og lettlest måte med teoretisk forankring, samt praktiske råd og veiledning for at

både du og ditt barn skal ha gode opplevelser gjennom idretten.

Det er et viktig og kanskje et undervurdert tema hva angår foreldrerollen i idrett. Boka er viktig av flere grunner, men kanskje mest fordi det som kan skille et sunt idrettsmiljø med gode opplevelser og læring, og et usunt idrettsmiljø med negative opplevelser, er rollen som idrettsforelder.

Boka forklarer hvordan idretten har muligheten til å gi barn ferdigheter for livet slik som problemløsning, emosjonelle ferdigheter, planlegging, målsetting, samarbeid, disiplin og lederegenskaper etc. Derfor er det viktig å belyse denne rollen som idrettsforelder fordi det er barnets vei inn i idretten og rollen som idrettsforelder er kanskje den viktigste faktoren til at denne

I en tid hvor man opplever et økt foreldreengasjement innen fotballen, er det nødvendig for trenere å skaffe seg mer kunnskap om foresatte, og hvordan deres iver, nysgjerrighet og bidrag kan kanaliseres til noe positiv for utøveren, laget, klubben og omgivelsen.

Derfor vil jeg anbefale denne boka for alle fotballtrenere som arbeider med barn og ungdom!

Se på spillet! - en bok om spilleforståelse i fotball Andreas Alm og Johan Fallby.

Utgitt i 2012 på Akilles

Johan Fallby vil også være foredragsholder på Cupfinaleseminaret Vår i Oslo 29.-30. april, hvor foreldrerollen innen fotballen vil bli nærmere belyst.

Les mer om Johan Fallby på side 66-67

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

83

84

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

NFTs draktauksjon

Ny fotball-auksjon til inntekt for NFTs trenerfond I forbindelse med fjorårets Cupfinaleseminar, lanserte NFT det som kanskje er tidenes fotballdrakt-auksjon i norsk fotball. PR-mann Geson hadde regien da 42 signerte fotballtrøyer ble auksjonert ut. Auksjonen brakte ca. 70 000 kroner til NFT, og pengene skal danne grunnlaget for et eget trenerfond for medlemmer i Trenerforeningen. internasjonalt. Driven han har i dette arbeidet, opplever han at smitter over på andre miljøer i inn- og utlandet.

– Jeg kommer til å bruke mitt store nettverk fremover for å skaffe mange spennende drakter. En rekke trenere, spillere og klubber har sagt at de vil bidra. Nå skal jeg reise rundt og spre fotball-glede og spre budskapet fra NFT om at ønsker hjelp til å hjelpe andre fotballtrenere på veien fremover.

LIVERPOOL: Geson har blant annet fått en Liverpool-drakt, signert av legenden Kevin Keegan. Foto: Privat

Av Teddy Moen

NFT har gjennom alle år hatt en stipend-ordning hvor medlemmer har kunne søke foreningen om støtte til studieopphold eller besøk på konferanser i utlandet.

– Nå ønsker vi å bygge dette tilbudet ut, slik at flere medlemmer kan få støtte på trenerveien, samtidig som vi ønsker å stimulere klubber som gjør innovative prosjekter for å utvikle trenertalenter, forteller Geson.

Noen drakter igjen – flere kommer Geson forteller videre at ikke alle de signerte draktene ble solgt i høst, og at de gjenværende sammen med en rekke nye drakter vi tilbys for fotballauksjonen til høsten. Han er svært entusiastisk med tanke på hva dette kan gi foreningen.

– Det er grunn til å takke alle trenere i Norge, i utlandet, klubber og andre som donerte verdifulle fotballtrøyer i fjor. Det ga oss en fantastisk mulighet til å bygge opp et trenerfond, og starten var veldig bra.

Vi ser for oss at vi skal holde en årlig fotball-auksjon i årene som kommer.

Fjoråret ga en god kick-start på ambisjonen å bygge NFTs Trenerfond med god egenkapital, slik at fondet kan være operativt allerede fra dette året. NFT vil i løpet av våren komme med oppdatert info om vedtekter for fondet og hvordan medlemmer kan søke midler fra fondet. Mer info om Fotbalauksjonen 2022 vil også komme etter sommeren.

Vil stimulere til utvikling Norsk Fotballtrenerforening ønsker å stimulere til utviklingen av enda flere fremragende fotballtrenere og trenermiljøer over hele landet.

– Vil du støtte arbeidet med å utvikle fremragende fotballtrenere?

Da oppfordrer jeg medlemmer og andre til å ta en aktiv del i draktauksjonen i 2022. Har du en signert fotballtrøye du har lyst til å donere til inntekt for NFTs Trenerfond, så ta kontakt?

Geson brenner etter å kunne støtte flere medlemmer som søker kunnskap, inspirasjon og faglig påfyll i større miljøer, nasjonalt eller

ENGLAND: Englands tidligere landslagssjef Sven-Göran Eriksson har bidratt med en signert engelsk landslagsdrakt. Foto: Privat

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

85

«Etter spilleren er treneren den viktigste personen i klubben. En dyktig, ambisiøs og entusiastisk fotballtrener er betyr alt for et godt læringsmiljø! Et medlemskap i NFT er en garanti for en bedre trener.» Åge Hareide, medlem NFT

Åge Hareide. Foto: NTB

Hva får du gjennom et klubbmedlemskap i NFT? Visste du at man gjennom et klubbmedlemskap i Norsk Fotballtrenerforening kun betaler 50% av prisen for et individuelt medlemskap? Klubber som tegner medlemskap nå, kan kollektivt melde inn 10 trenere til kun kr 5 200,-.

Av Teddy Moen

Per Ravn Omdal. Foto: Ivar Thoresen

«Det er et potensial for forbedringer blant fotballtrenere på alle nivåer, gitt at fotballtrenere blir inspirert og får anledning til faglig påfyll som trenere. Gjennom et medlemskap i NFT, kan din klubb løfte kvaliteten i treningsarbeidet.»

Per Ravn Omdal, medlem NFT og tidligere president i NFT

86

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Norsk Fotballtrenerforening er den kollektive stemmen for fotballtrenere i Norge og har over 3 000 medlemmer fra alle nivåer i norsk fotball – fra landslagstrenere til grasrottrenere.

Nærmere 80 klubber over hele landet har tegnet eget klubbmedlemskap, og tilbakemeldingene er at medlemskapet styrker bevisstheten rundt trenerrollen og gir faglig påfyll og inspirasjon.

Hva med din klubb? Hvorfor ikke vurdere et medlemskap nå? For kr 5 200,- garanterer NFT at deres klubb vil få et kvalitetsløft blant deres klubbtrenere.

Tilhørighet og trygghet Et medlemskap i NFT er en garanti for at trenere vil føle tilhørighet til et fellesskap blant fotballtrenere i Norge. Det vil også gi dem økt trygghet, gjennom at de kan søke informasjon, kunnskap og råd via foreningen ved behov. Å være fotballtrenere kan være et «ensomt» verv på mange måter, hvor treneren kan savne bekreftelse på egen

praksis og et sted å hente inspirasjon og ideer. Medlemskapet gir tips og retning på hvor treneren kan finne kunnskap og kontakter når man behøver faglig påfyll. Og være en møteplass når man ønsker å treffe andre trenerkollegaer.

Administreres av klubben Klubb-medlemskapet administreres av klubben, som melder inn sine trenere kollektivt i NFT, og dermed oppnår klubb-rabatt på medlemskontingenten. Rabatten er på nesten 50% sammenlignet med individuelt medlemskap for tilsvarende antall trenere.

Det er selvsagt anledning til å melde inn flere enn ti trenere. Når det er aktuelt avtales pris i hvert enkelt tilfelle.

Medlemskapet gjelder for et kalenderår av gangen og fornyes automatisk, med mindre medlemskapet skriftlig sies opp.

For nærmere informasjon og innmelding, kontakt: Ronny Geson Gunnarsson e-post: geson@fotballtreneren.no Tlf.: 911 15 705

Klubbmedlemskap

TRENERMILJØ: Et klubbmedlemskap i Norsk Fotballtrenerforening er et godt virkemiddel for å styrke trenermiljøet i klubben – faglig og sosialt. Foto: Ivar Thoresen

Hva slags medlemsfordeler oppnår man med klubbmedlemskap i NFT? • • • •

• • • • • •

Medlemsbladet FOTBALLTRENEREN rett i postkassa til alle klubb-medlemmer fire ganger i året (100 siders magasin med relevant og interessant trenerfaglig innhold) Kr 750,- i medlemsrabatt pr. klubb-medlem på deltakeravgiften på CUPFINALESEMINARET vår og høst Medlemsrabatt ved deltakelse på andre NFT-tiltak GRATIS innlegging av ledige treneroppdrag på trenerjobber – NFTs side for trenerformidling – på fotballtreneren.no (Pris for klubber som ikke er medlemmer: kr 500,- pr. gang) Mulighet for deltakelse for klubb-medlemmer på NFTs årlige Trenertur til engelsk fotball Jevnlige nyhetsbrev fra NFT på e-post til alle klubb-medlemmer Tilgang til standard trenerkontrakter Mulighet for juridisk bistand, støtte og rådgivning i tvister konfliktsaker Mulighet til å søke om støtte fra NFTs Trenerfond for klubb-medlemmer som søker kunnskap, inspirasjon og faglig påfyll i større miljøer, nasjonalt eller internasjonalt Gode rabatter på arrangement, tjenester og produkter for fotballtrenere, levert av NFT eller våre samarbeidspartnere

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

87

88

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Tekst her

KLUBB-medlemskap Meld inn ti trenere – betal for åtte Norsk Fotballtrenerforening er den kollektive stemmen for fotballtrenere i Norge. Foreningen har over 3 000 medlemmer. Våre medlemmer representerer alle nivåer i norsk fotball. Vi ønsker å bli enda flere, slik at vi sammen kan skape bedre forutsetninger for trenerrollen. Bli en del av fellesskapet du også.

Flertallet av våre medlemmer har roller i landets breddefotball (barn, unge og voksne), men også et flertall av trenerne i Eliteserien og Toppserien er med på laget. NFT er blant Europas største interesseforeninger for fotballtrenere og har siden etableringen i 1986 arbeidet for å støtte og inspirere fotballtrenere.

NFT samarbeider med Norges Fotballforbund og andre partnere om å fremme utviklingen av norsk fotball.

Medlemskontingenten for KLUBB-medlemskap i NFT er kr 5 200,- pr. år for ti av klubbens trenere.

Klubb-medlemskapet administreres av klubben, som melder inn sine trenere kollektivt i NFT, og dermed oppnår klubb-rabatt på medlemskontingenten. Rabatten er på nesten 50% sammenlignet med individuelt medlemskap for tilsvarende antall trenere.

Det er selvsagt anledning til å melde inn flere enn ti trenere. Når det er aktuelt avtales pris i hvert enkelt tilfelle.

Medlemskapet gjelder for et kalenderår av gangen og fornyes automatisk, med mindre medlemskapet skriftlig sies opp.

Her er noen av fordelene ved KLUBB-medlemskap i Norsk Fotballtrenerforening:

• • • • • • •• • •

Medlemsbladet FOTBALLTRENEREN rett i postkassa til alle klubb-medlemmer fire ganger i året (100 siders magasin med relevant og interessant trenerfaglig innhold) Kr 750,- i medlemsrabatt pr. klubbmedlem på deltakeravgiften på CUPFINALESEMINARET vår og høst Medlemsrabatt ved deltakelse på andre NFT-tiltak GRATIS innlegging av ledige treneroppdrag på trenerjobber – NFTs side for trenerformidling – på fotballtreneren.no (Pris for klubber som ikke er medlemmer: kr 500,- pr. gang) Mulighet for deltakelse for klubbmedlemmer på NFTs årlige Trenertur til engelsk fotball Jevnlige nyhetsbrev fra NFT på e-post til alle klubb-medlemmer Tilgang til standard trenerkontrakter Mulighet for juridisk bistand, støtte og rådgivning i tvister konfliktsaker Mulighet til å søke om støtte fra NFTs Trenerfond for klubb-medlemmer som søker kunnskap, inspirasjon og faglig påfyll i større miljøer, nasjonalt eller internasjonalt Gode rabatter på arrangement, tjenester og produkter for fotballtrenere, levert av NFT eller våre samarbeidspartnere

Kontaktperson for mer informasjon og innmelding: R. Geson Gunnarsson | Mobil: 911 15 705 | e-post: geson@fotballtreneren.no

fotballtreneren.no 89

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Har midlertidig ansatte fotballtrenere rett til fast ansettelse?

Foto: Ivar Thoresen

90

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

Juristene

Fotballtrenerforeningen mottar jevnlig spørsmål fra fotballtrenere om de kan ha rett til fast ansettelse etter å ha vært midlertidig ansatt over lengre tid. De fleste fotballtrenere vil ikke ha en slik rett. Når kontraktens utløp nærmer seg, kan det likevel være kjekt å være kjent med et par andre rettigheter.

Av Sjur Obrestad Gabrielsen Advokatfirmaet Hjort DA

De fleste fotballtrenere i Norge er midlertidig ansatte. Det vil si at arbeidsforholdet utløper til en bestemt dato, typisk noen få år etter oppstart av arbeidsforholdet. Ofte tilbys trenere en forlengelse av sitt eksisterende arbeidsforhold, som regel i form av en ny, tidsbegrenset avtale som begynner umiddelbart etter at den forrige utløper. Dermed jobber mange i samme stilling over flere år, selv om de ikke er fast ansatt. Trenerforeningen mottar jevnlig spørsmål fra fotballtrenere som lurer på om de i en slik situasjon kan ha rett til fast ansettelse.

Grunnen til at mange spør om dette, er antakelig at det kan oppleves lite rimelig å bli ansett som midlertidig ansatt når man har jobbet i samme stilling i flere år, og arbeidsforholdet i praksis oppfattes som fast. Det er nettopp slike betraktninger som gjør at lovgiver har laget regler som i visse tilfeller gir midlertidig ansatte rett til fast ansettelse.

Fra lovgivers side er nemlig hovedregelen fast ansettelse, og lovgiver ønsker ikke at det skal være mulig å fravike hovedregelen uten at dette er godt begrunnet.

Av den grunn må alle midlertidige ansettelser bygge på et særlig grunnlag, og det særlige grunnlaget må være reelt.

For arbeidsavtaler i sin alminnelighet, vil midlertidig ansettelse normalt bare være lovlig og aktuelt dersom arbeidet som skal utføres er av midlertidig karakter (eksempelvis sesongarbeid eller prosjekter), eller hvis arbeidstakeren skal vikariere

for en eller flere arbeidstakere i permisjon eller lignende. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a og b.

De fleste fotballtrenere vil imidlertid ikke være midlertid ansatt på grunnlag av et av disse unntakene.

De vil derimot være midlertid ansatt på grunnlag av det særlige unntaket som gjelder for midlertidig ansettelse av «idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten» etter arbeidsmiljøloven 14-9 (2) bokstav e. Dette unntaket har ingen begrensninger verken i hvor lenge man kan avtale at et midlertidig ansettelsesforhold skal vare, eller i hvor mange ganger et midlertidig ansettelsesforhold kan fornyes.

Dette i motsetning til hva som er regelen for andre arbeidstakere som er ansatte på lovlig midlertidige arbeidskontrakter. For midlertidig ansatte utenfor den organiserte idretten, vil en arbeidstaker automatisk få fast ansettelse hvis det midlertidige ansettelsesforholdet har vart sammenhengende i mer enn 4 år, og i noen tilfeller allerede etter 3 år, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 (7). Konsekvensen av at denne rettigheten ikke gjelder for «idrettsunntaket» i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) e), er at de fleste fotballtrenere ikke vil ha rett til fast ansettelse, selv ikke dersom de har jobbet i samme stilling over flere år.

Unntak fra dette kan tenkes dersom treneren ikke er midlertidig ansatt på grunnlag av «idrettsunntaket» i arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) e), men på et annet grunnlag (for eksempel som vikar eller fordi treneren ble ansatt for et spesifikt prosjekt), men dette hører nok til sjeldenhetene.

Selv om de fleste fotballtrenere ikke vil ha rett til fast ansettelse, er det verdt å merke seg et par andre regler når kontraktens utløp nærmer seg. Arbeidsmiljøloven § 14-9 (5) slår fast at arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest én måned før fratredelsestidspunktet.

Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før én måned etter at varsel har blitt gitt. Fotballtrenere som har vært midlertidig ansatt i mer enn ett år, kan med andre ord kreve å stå i stillingen helt til én måned etter at arbeidsgiver har gitt skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden. I praksis innebærer dette en mulighet for å motta mer lønn.

Det hender også at vi kommer borti midlertidig arbeidsavtaler hvor vedkommende verken kan sies å være trener eller en leder innen den organiserte idretten.

I så fall vil normalt heller ikke vilkårene for midlertidig ansettelse i henhold til «idrettsunntaket» være oppfylt, og vedkommende vil etter omstendighetene kunne hevde fast ansettelse etter hovedregelen. Problemstillingen dukker også av og til opp i tilfeller hvor arbeidstakeren til dels er ansatt som trener, mens resten av arbeidstiden går til administrative oppgaver som ikke er lederoppgaver.

Da kan vedkommende etter omstendighetene kreve fast deltidsansettelse for den delen av stillingen som ikke kvalifiserer til lovlig midlertidig ansettelse.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

91

Advokatfirmaet Hjort – NFTs juridiske medspiller Fotballen byr på mange slags utfordringer, i blant også av juridisk art.

Derfor er det viktig å ha en profesjonell medspiller med både juridisk kompetanse og kapasitet til å håndtere sakene innenfor det idrettsjuridiske området. Hjort bistår både trenere, utøvere og idrettslag med rådgivning og konflikthåndtering i forbindelse med blant annet arbeidsforhold, kontraktsrett, selskaps- og foreningsspørsmål, skatt og avgift, immaterialrett, strafferett samt medierettslige problemstillinger.

Norsk Fotballtrenerforening tilbyr i samarbeid med Hjort inntil en halvtime gratis juridisk rådgivning til alle medlemmer inkludert i den årlige kontingenten. Hjort har til enhver tid et eget advokatteam som håndterer saker for våre medlemmer og som våre medlemmer kan kontakte direkte.

Besøk oss på hjort.no

Claude A. Lenth Partner Tlf: 91 68 89 78 E-post: cal@hjort.no

Sjur Obrestad Gabrielsen Advokatfullmektig Tlf: 95 48 01 02 E-post: sjgab@hjort.no

Samarbeidspartnere

og AirPitch, som er en oppblåsbar bane. Begge banene har fokus på pris, enkel montering og trygghet for spillerne sier Geson.

England og Tyskland også

NY AVTALE: NFTs Geson og Finn Ove Søfting fra 3v3 er begge fornøyde med den nye samarbeidsavtalen. Foto: Privat

NFT forlenger samarbeidet med 3v3 fotball I 11 sesonger har 3v3 Norge reist rundt i Norge og arrangert treerfotball-turneringer sammen med fotballklubber og idrettslag. Halve denne tiden i et samarbeid med Norsk Fotballtrenerforening. Nå er partene enige om en ny samarbeidsavtale for 2022-23.

Av Teddy Moen

– Til tross for noen svært vanskelige år grunnet pandemien, ønsker vi fortsatt å være med og støtte den viktige jobben Trenerforeningen gjør for trenere på alle nivåer i norsk klubbfotball, sier daglig leder i 3v3 Norge, Finn Ove Søfting.

– Jeg har stor respekt for den jobben NFT gjør, og selvfølgelig håper jeg gjennom dette å få flere av medlemmene og trenerne i norsk fotball til å se de flotte mulighetene 3v3 fotball kan gi unge spilleres utvikling.

Imponert – NFT er imponert hvordan Finn

Ove og 3v3 Norge har stått på over mange år for å bygge opp treerfotball-konseptet til en attraktiv og god spillform, sier NFTs PR-mann Ronny Geson Gunnarsson. De bør være en inspirasjon for andre aktører som ønsker å få et innpass i norsk fotball. Finn Oves visjon, passion og imøtekommenhet – er noe som jeg setter stor pris på.

NFT er godt fornøyd med forlengelsen av samarbeidsavtalen og den utviklingen 3v3-konseptet nå har i Norge, men også i Europa.

– 3v3 Norge er nå Europas største leverandør av treerbaner til fotball og er utvikler av den svært populære aluminiumsbanen, Skandiabanen

Finn Ove Søfting forteller at de har mange spennende planer for arrangement over hele Norge. Men også i England og Tyskland.

– 3v3 Norge organiserer konseptet i samarbeid med Norges Fotballforbund i Norge, under navnet Santander 3v3-Ligaen. Det er en nasjonal fotballturnering for klubber over hele landet, men vi vil gjerne ha flere klubber med. Mange av de som arrangerer har gjort det over mange år, da tilbakemeldingene på turneringsformen er veldig god.

– Nå satser vi på også å se mye av den samme fotballgleden blant britiske og tyske barn som skal inviteres med i 2022, sier Finn Ove Søfting, samtidig som han takker klubbene og alle de involverte for gjennomføringen av de få turneringene det er blitt noe av de siste årene.

– Nå håper vi i løpet av våren å være tilbake for fullt. Og vi håper å se mange medlemmer i NFT som har lyst til å bli bedre kjent med 3v3 fotball-konseptet dette året.

Veien videre – Ta gjerne kontakt med undertegnede eller direkte til 3v3 Norge om du har spørsmål om treerfotball, forteller Geson.

Kontaktinformasjon finnes på 3v3.no.

– Og husk at vi også er leverandør av mini-fotballmål og fotballtennisnett.

Som er glimrende redskaper for klubber og trenere som ønsker å stimulere til ferdighetsutvikling i sitt miljø. Produktene er av god kvalitet til en fordelaktig pris, avslutter Finn Ove Søfting.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

93

turneringer eller cuper landet rundt, har Kiwi fire store nasjonale avtaler med fotballen: NM (cupen) for kvinner og menn, A-landslaget for kvinner, Norway Cup, Kiwi-Bama Cup (tidligere EatMoveSleep)

fotballspillere i alle aldre og uansett nivå. Det å være idrettsutøver i dag, stiller enormt høye krav til klubb og utøver, og vi bidrar mer enn gjerne til at nettopp din klubb skal få nytte av dette, fortsetter han.

SPENNENDE: NFTs Geson gleder seg til samarbeidet med Kiwi, her representert ved sponsorsjef Espen Eriksen. Foto: Privat

Kiwi med på NFT-laget Dagligvarekjeden Kiwi er allerede en stor og stolt sponsor for norsk fotball – fra forbundsnivå og nedover til klubber og aktiviteter for barn og unge. Nå blir de også en viktig partner for Norsk Fotballtrenerforening.

– Dette gleder vi oss til! Det er mange årsaker til at NFT og KIWI er en veldig god match. Først og fremst med muligheter for videre samarbeid med en partner som har verdier som er forenelige med våre egne. Vi ønsker å spille på lag med fotballen, og velger både å satse på breddefotballen og landslaget, sier sponsorsjef Espen Eriksen i Kiwi om den nye avtalen.

Han påpeker at Kiwi har en god miks av sponsorater og samarbeid, og at fotballen er viktig i dette bildet.

– Vi har vært signaturpartner til UNICEF i over ti år, vi har samarbeidet med Kirkens Bymisjon siden 2004, vi samarbeider med Den Norske Turistforeningen – i tillegg til det vi gjør på sport og fotball spesielt. Vi er opptatt av å sponse bredden og våre 690 butikker i hele Norge ønsker å være synlige og bidra i sine lokalmiljøer. Vi skal jobbe for å videreutvikle sunne verdier og holdninger. Vi deler mange av de samme verdiene, når det kommer til sunnhet og inkludering.

I tillegg til lokale avtaler og samarbeid om arrangementer,

94

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

NY JOBB: Johnny Mikael Gallefoss blir ny leder for topptrenerutdanningen i NFF. Foto: Ivar Thoresen SMARTFISH: Brede Csiszar i Smartfish sammen med NFTs Geson i forbindelse med inngåelsen av samarbeidsavtalen.

Foto: Privat

NFT-avtale med Smartfish

Gallefoss ny leder for topptrenerutdanningen i NFF

Smartfish er også ny samarbeidspartner for Norsk Fotballtrenerforening i 2022.

Norges Fotballforbund har ansatt Johnny Mikael Gallefoss som ny leder for topptrenerutdanningen.

Smartfish er et forskningsdrevet, norsk selskap som utvikler medisinsk ernæring og næringsdrikker til aktive personer og idrettsutøvere.

– Med vår kompetanse og våre produkter, samarbeider vi med flere landslag og store, internasjonale toppklubber i fotball og er offisiell leverandør av restitusjonsdrikke til Tottenham Hotspur. Smartfish jobber også med andre toppklubber i England, Tyskland, Belgia og en rekke andre land, forteller Brede Csiszar i Smartfish.

– Vår jobb er å tilpasse oss klubben vi jobber med, sørge for at spillere i alle aldre får en mer tilrettelagt hverdag med tanke på restitusjon og ernæring, bidra til at spillerne restituerer raskere og er mer forberedt til neste kamp eller trening. Smartfish passer for

Gallefoss overtar med det jobben Per-Mathias Høgmo hadde fram til han ble trener i svenske Häcken sist sommer, og som Nils Lexerød vikarierte i fram til han ved årsskiftet overtok som trener for Vålerenga i Toppserien.

Johnny Mikael Gallefoss jobber i dag som trenerutvikler og fagansvarlig i Viking, og NFF jobber nå med å avklare tidspunktet for når han kan tiltre sin nye stilling.

– Norsk fotball og norske trenere har hatt en flott utviklingsfart de siste årene. Ydmykhet, nysgjerrighet og vilje til å skape fremgang preger fotballfamilien. Økt kunnskap og kompetanse skaper muligheter for videre utvikling og slik kan målsettinger realiseres. Jeg har stor tro på norsk fotball og norske

Siden sist

trenere sitt potensiale til å ta nye steg. Dette har jeg veldig lyst til å være med på, og gleder meg til å bli en del av, sier Gallefoss til fotball.no om sin nye jobb.

sier NFFs elitedirektør Lise Klaveness til fotball.no.

KLAR FOR NORGE: Mark Dempsey blir Lef Gunnar Smeruds nye assistenttrener på Norges U21-landslag. Foto: NTB

TROND NORDSTEIEN

BÅRD BORGERSEN

Borgersen ny toppklubbsjef Bård Borgersen er ansatt som toppklubbsjef i NFFs eliteavdeling.

Dette er en nyopprettet stilling som skal styrke fotballforbundets støtte til Norges toppklubber. Borgersen har bred erfaring som toppspillerutvikler i Start og NFF Telemark, og har også vært ansatt i NFFs seksjon for topptrenerutdanning det siste året.

Der får han meget gode skussmål for arbeidet med toppklubbutvikling.

Borgersen har også mange år som toppspiller i Start, Bryne, Odd og danske Aalborg bak seg, og står også med ti A-landskamper for Norge. Han har også vært trener i Start.

– Det føles svært bra å kunne ønske Bård Borgersen velkommen om bord som ansvarlig for toppklubbutviklingen i NFF Elite.

Stillingen og seksjonen han skal lede er viktig for norsk toppfotball. Vi har over tid satt oss mål for deltakelse i Champions League og andre internasjonale klubbturneringer både på herre- og kvinnesiden. Sammen med ligaforeningene brenner vi for å gjøre noe med dette. At vi stiller skikkelig til start i den globale konkurransen vi er en del av er avgjørende for hele norsk fotball,

Nordsteien ansatt som topptrenerutvikler Trond Nordsteien blir UEFA Pro-ansvarlig og topptrenerutvikler i NFF. Nordtsteien har en bred og god erfaring fra ledelse i toppfotballen.

Han har vært hovedtrener for Trondheims-Ørn og Ranheim, trenerutvikler i flere toppklubber på herresiden og hatt trenerroller i mange av våre landslag, blant annet assistent for A-kvinner. Nordsteien er i tillegg utdannet lærer.

– For meg så er det å være fotballtrener en yrkesgruppe som jeg er stolt og ydmyk over å være en del av. Som på andre områder i samfunnet så er krav og rammer når det gjelder utdanning endret.

Når jeg da får sjansen til å være med å påvirke topptrenerutdanningen, etterutdanningen og etter hvert en veilderutdanning så er det en mulighet som motiverer og engasjerer meg mye, sier Nordsteien til fotball.no.

Mark Dempsey blir assistent på U21-landslaget Mark Dempsey blir Leif Gunnar Smeruds nye assistenttrener på Norges U21-landslag.

Det bekrefter Smerud overfor VG. Tore André Flo har frem til nå hatt denne rollen, samtidig som han var ansatt i Chelsea. Nå er Flo hovedtrener i Sogndal, og den rollen lar seg ikke kombinere med å være assistent på U21-landslaget.

Mark Dempsey skal fortsette i sin trenerrolle på Manchester Uniteds akademi, samtidg som han assisterer Leif Gunnar Smerud for Norge.

Dempsey ble hentet tilbake til Manchester United av Ole Gunnar Solskjær, mens Solskjær var manager i klubben.

De to har også tidligere jobbet sammen i Molde, da Dempsey var Solskjærs assistent i hans første periode som Molde-trener. Han ble da hentet fra jobb i Tromsø.

Dempsey kjenner norsk fotball godt, etter mange jobber her gjennom en årrekke. I tillegg til tida i Molde, har han vært hovedtrener både i Haugesund, Start og Kongsvinger, i tillegg til i Djurgården i Sverige.

– Jeg er veldig glad for at en slik kapasitet ønsker å jobbe med U21landslaget. Da får vi også videreført det å ha en med referanser fra en topp europeisk storklubb i gruppen, sier Smerud til VG. Fotballtreneren | Nr. 1 2022

95

Siden sist

Husk å oppdatere din e-post!

Med jevne mellomrom sender NFT ut nyhetsbrev til medlemmer med oppdatert informasjon, tips, ideer og tilbudsom kan være nyttig i trenerhverdagen. Foreningen har ikke oppdaterte e-poster til alle, og vi ber derfor medlemmer som IKKE mottar disse nyhetsbrevene om å kontakte administrasjonen. På den måten vil du sikre deg at du til enhver tid får oppdatert info som medlem i NFT.

Utmeldelser av NFT I følge NFTs vedtekter gjelder følgende: «Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler.

Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp».

Kontingenten svært viktig for NFT I løpet av februar ble faktura med årskontingenten for 2022 sendt ut til medlemmene. Dette er en svært viktig og avgjørende kilde til driften og utviklingen av foreningen. Derfor er det en målsetting for NFT å beholde medlemmer og rekruttere nye. Samtidig vil vi be om respekt for at kontingenten gjøres opp innen forfallsfristen på 14 dager, slik at NFT unngår for mye ekstraarbeid med å forfølge dette.

Adresseendringer Fra tid til annen får NFT melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette (også

96

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

mobil og e-post adresse!), mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter.

Dette medfører mye ekstraarbeid.

Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

medlemskap koster. Samt at det er klubben som får fakturaen, ikke det enkelte medlemmet. Dette er en svært billig investering for en klubb som vil bidra til å gi sine trenere en bedre hverdag i rollen som fotballtrener. Gjør en henvendelse til NFT-administrasjonen for ytterligere informasjon om tilbudet.

Rabatt for pensjonister

Hjelp til impulser og faglige utviklingstilbud i 2022?

Årsmøtet i NFT vedtok i 2020 et forslag om at kontingenten for individuelt medlemskap (BASIS) kan bli redusert med 50% for medlemmer over 67 år.

Men medlemmet må selv søke administrasjonen om å få dette innvilget, da foreningen ikke har anledning til å ha denne oversikten.

For dem dette gjelder, ta kontakt med NFT.

Verv et medlem – motta gave fra NFT NFT er i dag en organisasjon med over 3 000 medlemmer.

Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve ett eller flere nye medlemmer.

Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet til NFT-administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

Klubbmedlemskap - hva med å melde inn flere trenere i NFT? NFT tilbyr et eget KLUBBMEDLEMSKAP i 2022 til klubber i norsk fotball. For KUN kr 5 200,- vil klubben kunne melde inn 10 trenere kollektivt som medlemmer i NFT. Dette er en pris som er nesten 50% lavere enn hva et individuelt

NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/ instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon.

Hva gjør jeg når jeg får trøbbel med min arbeidsgiver?

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med NFTadministrasjonen.

NFTs samarbeidspartnere

Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

NORGES FOTBALLFORBUND fotball.no

OBOS OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på brukte boliger over hele landet. Har egen bank og er sponsor for både OBOS-ligaen (1. divisjon for menn) og Toppserien for kvinner. obos.no

VEO Løsning med automatisk kamera for filming av trening og kamp, med tilhørende analyseverktøy. veo.co

INTERPLAY SPORTS Gode priser på profesjonelle video redigerings- og analysesystem for fotball. interplay-sports.com

KIWI Stolt sponsor av norsk fotball. Faste, lave priser på alle varer i 690 butikker over hele landet. kiwi.no

NIKE Treningsutstyr, fotballutstyr og flott fritidstøy. nike.com/no

ADVOKATFIRMAET HJORT DA Behov for juridisk hjelp og rådgivning i konfliktsaker?

Advokat Claude A Lenth Tlf: 22 47 18 00 E-post: cal@hjort.no

CEMO CARE Tilgang til et spennende dugnads-konsept for trenere, lag og foreninger med kaffe, te, sjokolade og krydder for salg. gourmetfabrikken.no

POSTNORD PostNord tilbyr logistikkog kommunikasjonsløsninger som gjør selskaper og deres kunder mer konkurransedyktige. postnord.no

THON HOTELS Hotellovernatting til rabattert idrettsrabatt.

NB! Benytt firmakoden til NFT som gir gode rabatter: TH22074286 thonhotels.no/thon-sport

NORSK TIPPING Generalsponsor for norsk fotball. norsk-tipping.no

CHECKIN Forenkler påmelding og billettsalg ved arrangement. checkin.no

GIOVANI Italiensk mote for skandinaver. giovanifashion.no

UNISPORT Fotballdrakter, fotballsko og fotballutstyr. Norges største fotballbutikk. unisportstore.no XPS NORGE/SIDELINE SPORTS Hjelp dine trenere og utøvere til å bli bedre organisert og mer effektive. sidelinesports.com 3v3 NORGE Fordelaktige priser på turneringsutstyr for treer-fotball.

3v3.no

ALD AUTOMOTIVE Skreddersydd leasing med høy kvalitet til god pris.

Finn din firmabil hos oss. aldautomotive.no

AUNT MABEL Muffins med amerikansk smak. millba.no

SMARTFISH. Medisinsk ernæring og næringsdrikker til aktive personer og idrettsutøvere. smartfishsport.com

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

97

Kompetent og inkluderende ..men NFF oppfattes også som arrogant, mannsdominert, lukket og gammeldags Folket opplever Norges Fotballforbund som både kompetent og inkluderende.

Men NFF stemples også som arrogant, mannsdominert, lukket og gammeldags. Det er nok å ta tak i for det nye regimet på Ullevaal stadion.

Av Ivar Thoresen Redaktør Fotballtreneren

– Målet med denne undersøkelsen er å få økt kunnskap om hvordan vi oppfattes, om vi prioriterer riktig, hvor vi er gode og hvor vi må bli bedre, sa NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt da han midt i februar presenterte resultatene fra NFFs innsiktsrapport, utarbeidet i samarbeid med Perceptor.

Selv er Bjerketvedt på vei ut av generalsekretærjobben.

Fotballpresident Terje Svendsen takket for seg på Forbundstinget i starten av mars. Nå arver en helt ny toppledelse boet, og må drive fram oppfølgingsjobbene ut fra funnene i innsiktsrapporten.

Omdømme og verdidrivere I tillegg til den nye innsiktsundersøkelsen – har NFF lagt til grunn undersøkelsen Nielsen gjorde

98

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

av NFF gjennom programmet UEFA Grow i 2020.

Den viser at 41% har en positiv oppfatning av NFF, opp fra 24% i 2017 – og på gjennomsnitt for hvordan folk i Europa oppfatter sine fotballforbund.

NFFs utgangspunkt har vært å skaffe seg god innsikt i forbundets posisjon i viktige målgrupper. 2020 og 2021 har vært krevende år for både fotballen, idretten og samfunnet generelt, og NFF har gjennom undersøkelsene ønsket å lære av krevende tider og saker.

Målet med de to undersøkelsene har vært: • Kartlegge omdømme og verdidrivere for NFF. • Forstå hvordan fotball-Norge opplevde perioden mars 2020-september 2021 og hvordan NFF oppfattes på tvers av målgrupper.

• Utforme relevante tiltak.

Mange målgrupper Innsiktsundersøkelsen fra Perceptor bygger på svar fra i alt 1661

personer – med ulik tilknytning til fotballfamilien, fra ansatte, toppklubber, spillere, trenere, dommere til foreldre, frivillige og supportere.

Her er noen av de sentrale funnene, i tillegg til det som allerede er nevnt: • Folks hovedassosiasjoner til NFF er bredde, fotball og landslag.

• Et stort flertall angir inkluderende som den viktigste verdien de mener NFF etterlever.

• Samlet for alle målgruppene definerer 50% seg som «lovers» eller «likers» av NFF. I andre enden definerer 22% av supporterne seg som «haters» av NFF. • Det området flest opplever NFF leverer best på, er talentutvikling.

• NFF får også tydelige råd når det gjelder viktige områder å ta tak i for å bli bedre: o 54% mener det er viktig at jentefotballen prioriteres på lik linje med gutta. o 49% mener NFF må bli bedre på åpenhet og ærlighet.

• Likestilling mellom gutter og jenter og behandling av alle med

Bakrommet

UNDERSØKELSER: Avtroppende fotballpresident Terje Svendsen og NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt presenterte i februar resultatene fra NFFs innsiktsrapport. Foto: Ivar Thoresen

respekt besvares som avgjørende oppgaver for å styrke NFFs organisasjon og betydning i fotball-Norge.

Følges opp NFF har lagt en plan for hvordan undersøkelsene skal følges opp, og i løpet av første halvår blir det invitert til dialog med målgrupper, samtidig som definerte prosjekter skal settes i gang. Flere tiltak skal settes i gang i løpet av andre halvår, før effekt skal måles og tiltak evalueres i 2023.

NFF har definert veien videre gjennom fire hovedlinjer: 1. Fortsette det gode arbeidet og utvikle områdene målgruppene mener NFF leverer bra på • Talentutvikling • Tilrettelegge for inkludering og mangfold • Aktiv bistand krets og klubb • Tydelig samfunnsansvar • Behandle alle med respekt 2. Fornye egen organisasjon i takt med tiden, mobilisere til positiv endring

• Styrke samhandlingen i egen organisasjon • Løfte frem viktigheten av ledelse, relasjoner og samhandling • Etablere rutiner for hvordan jobbe mer innsiktsbasert • Mer proaktivitet 3. Tydelig verdistyring: trygg, inkluderende, modig • Mer aktiv involvering av fotballNorge • Enda bedre rutiner for dialog og involvering i beslutningsprosesser • Utnytte eksisterende møteplasser i fotballen bedre, f.eks. fotballtinget • Etablere nye møteplasser • Gjennomføre jevnlige mplinger for å evaluere effekten av tiltak 4. Styrke arbeidet med like muligheter i hele fotball-Norge • Frem til sommeren invitere målgrupper til ulike workshop • Gå foran for å utjevne forskjeller på gutter og jenter i fotballen • Bruke EM 2022 til å løfte interessen for kvinnefotball • Styrke mangfoldet i fotball-Norge

Pandemi og Qatar Innsiktsundersøkelsen tok også opp temaer som koronapandemien og NFFs håndtering av Qatar-saken.

• Over halvparten av de spurte sier – ikke overraskende – de opplevde pandemien som problematisk med tanke på utøvelse av egen rolle i fotballen.

• Samtidig svarer nesten halvparten – 48% - at de opplevde at NFF håndterte pandemien svært godt eller ganske godt.

• To tredjedeler av de spurte (68%) opplever at saken om en eventuell boikott av fotball-VM i Qatar er helt avgjørende, svært viktig eller ganske viktig.

• Når det gjelder NFFs håndtering av Qatar-saken i forkant av fotballtinget, er meningen delte: o 30% mener NFF håndterte saken suverent/svært godt eller ganske godt. o 33% mener NFFs håndtering var dårlig/elendig eller ganske dårlig.

Fotballtreneren | Nr. 1 2022

99

Returadresse: NFT Postboks 65 4661 Kristiansand

100

Fotballtreneren | Nr. 1 2022