Norsk Mandelpotetfestival i Alvdal 2025 by hausbyra

Norsk Mandelpotet -festival

Foto: Lars Vingelsgård

Setter beredskap, gjenbruk og miljø i fokus under årets Mandelpotetfestival

Beate Neslund Øverland tar fatt på lederrollen i mandelpotetfestivalen etter flere år i styringsgruppa. Hun vil bygge videre på tradisjonene og i år settes det fokus på beredskap, gjenbruk og miljø.

Nr. 3/2025- 22. årgang

Utgitt av: Alvdal midt i væla AS

Opplag: 9000 eks.

Distribusjon: Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.

Design og trykk: Haus Byrå AS Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no www.hausbyra.no

Abonner og les Alvdal midt i væla på nett! www.alvdalmiv.no

MANDELPOTETFESTIVALEN 2025: Med potetene i hendene og et smil om munnen gjør Beate

Neslund Øverland seg klar til sin første festival som koordinator for Mandelpotetfestivalen. Foto:

Amund Søberg Granrud

Amund Søberg Granrud

– Jeg er jo oppvokst på gård som har produsert potet og har en mann som driver potetproduksjon, så det har vært mye potet opp gjennom, smiler Beate Neslund Øverland.

Veien har – som vi allerede kan skjønne –lagt seg naturlig for den ferske koordinatoren i den tradisjonsrike festivalen som har blitt arrangert i bygda siden 1998. Beate har allerede flere år i styringsgruppa for festivalen, og hun forteller at det ble naturlig at også hun «tok et skift».

– Thore André Østereng hadde vært koordinator i mange år, og da han ga seg på vårparten, ble jeg spurt om å overta stafettpinnen – så da tok jeg en for laget.

Det er representanter fra Alvdal Mandelpotetdyrkerlag som står som arrangører for Norsk Mandelpotetfestival, sammen med Tor og Liv Guri Eggestad, Per Magne Sandeggen, og Hans Kristian Øverland i styringsgruppa.

– Nytt for i år er at vi har fått med oss Nina Christin Østgård blant arrangørene – så det er en solid gruppe, sier Beate.

Aktuell tematikk

Tema for årets Mandelpotetfestival er beredskap, gjenbruk og miljø, noe arrangørene mener står seg godt i dagens samfunnsdebatt.

– Disse temaene er det blitt økt fokus på generelt i landet de siste årene og er noe vi ville rette oss mot til årets utgave. Poteta har reddet mange opp gjennom tidene – det var jo slik den kom hit, sier hun og viser til da matmangelen truet på 1800-tallet, og det var nettopp poteta som ble redninga for mange. Den lille knollen som viste seg å tåle det barske klimaet i

Nord-Østerdalen og banet vei for bosetting og dyrking i høyereliggende strøk. Under markedsdagen skal det også signeres et matløfte, som handler om å styrke bruken av norske råvarer, spesifikt i Innlandet. Det arrangørene mener skjer i en tid hvor det er viktigere enn noen gang å støtte lokale produsenter og bli mer bevisst.

Hun ønsker å videreføre festivalen på en god måte ved å ta vare på den allerede etablerte grunnstammen Norsk Mandelpotetfestival har opparbeidet seg. – Festivalen er jo veldig satt etter så mange år, hvor mange kjenner til dagen og tradisjonene med markedsdagen som hovedattraksjon. Denne dagen passer ofte godt for folk som skal på hytta for å kjøpe seg potet. Det er mange som kommer oppover for akkurat denne helga kombinert med andre ting de skal gjøre. Også har man jo alltid lyst til å utvikle litt, og da er man jo avhengig av å ha noen kreative sjeler. Det står ikke på idéer, slår lederen fast.

Barn og unge involveres i festivalen

Beate mener det er viktig å involvere barn og unge tidlig i arbeidet med stands under festivalen, og trekker særlig fram gjenbruk som noe verdifullt å lære fra ung alder.

– Ungdomsskolen har i flere år hatt egen stand med fokus på potet, og Storsteigen videregående stiller med ungdomsbedrifter denne dagen. I tillegg får barn muligheten til å ha egne stands der de kan selge leker og klær de ikke lenger bruker. Slik blir de tidlig bevisste på hvor viktig gjenbruk er, sier hun.

Mandelpotet (selvsagt) på førsteplass

Til tross for at hun har det klingende navnet som en annen potetsort, er Beate klar i sin sak på at det er mandelpoteta som er desidert best.

– Jeg har jo vokst opp med mandelpotet fra jeg var lita og vi produserte potet hjemme. Også er jeg jo gift med en som driver med potet så det har blitt mye potet

– og det er klart at det er den beste poteta. Det blir for eksempel aldri en jul uten god mandelpotet. Beate-poteta får komme på en god andreplass, ler hun.

Hun lover at det vil bli mye aktivitet også i årets utgave. – I tillegg til den vanlige markedsdagen med de vante matbodene og aktivitetene, kommer det til å skje mye underholdning fra scena med kulturelle innslag, ved kulturskolen, og aktuelle Legally Blonde som nylig satte opp musikal på Tynset. Matløftet vil bli signert av ordførerne i Alvdal, Tynset og Tolga og i tillegg vil det skje en utdeling av en beredskapspris. Med andre ord; det kommer til å skje mye på scena, forsikrer hun.

Ingen Mandelpotetfestival uten potetskrellekonkurranse

NM i potetskrelling går selvfølgelig sin vante gang under lørdagen av festivalen. – Det blir jo selvsagt ingen mandelpotetfestival uten potetskrelling. Det er bare å melde seg på – enten via Facebook, privat til meg eller på selve dagen.

Beate og resten av styringsgruppa for festivalen setter stor pris på alle som kommer igjen år etter år, enten de stiller opp på stands eller kommer som publikum. Hun tror første året som koordinator skal gå bra.

– Jeg har med meg en flink gjeng og Bondelaget som er med på rigging av festivalen, så dette skal gå fint, sier den ferske og motiverte nye koordinatoren.

Vi håper dere er fornøyde med magasinet dere får i postkassa fire ganger i året.

Vi ser imidlertid at kostnadene øker, og for at vi fortsatt skal kunne produsere og sende ut magasinene må vi øke inntektene.

Vi vil derfor innføre et abonnement på magasinet, i år blir dette totalt 100 kroner som du får på en samlet faktura (frivillig å betale i 2025). I 2026 blir prisen 250 kroner for alle fire magasinene.

Ønsker du fremdeles å få magasinet fra Alvdal midt i væla i posten? Send oss en e-post på abonnement@alvdalmiv.no, og oppgi navn, adresse og e-postadressen vi skal sende fakturaen til.

Om du ikke har gitt oss en tilbakemelding innen mars 2026, får du dessverre ikke lenger magasinet i posten. Vi håper på forståelse, og skal gjøre alt vi kan for å levere et fullgodt magasin også fremover.

Fredag 19. september

17:30 Motbakkeløpet Grønnhammeren Opp Start og påmelding på vedplass før Tronsmoen gård (3 km sør for Auma). Påmelding fra kl. 17:00.

Kvelds- Butikkene på Steia har gode tilbud og holder åpent åpent til kl. 20.00. (Se tilbud i annonser)

Meld deg på

NM i mandelpotetskrelling

MANDELPOTET-SKRELLEKONKURRANSEN: Helselag og politikere sto på, mens konferansier Arne Eggen kommenterte i 2024. Foto: Anne Skjøtskift

Lørdag 20. september

Norsk Mandelpotetfestivals markedsdag på tunet til naturbruksskolen Storsteigen vgs.

10.30

Bodene på tunet åpner for salg.

11.00 Offisiell åpning med Edel Urstad, grunnlegger og leder av Mening, mat og mot.

11.30 Musikkinnslag fra scena ved musikklinja NØVGS

11.45

12.00

12.30

Musikkinnslag fra Alvdal kulturskole

Motevisning. Anne Marie Maana viser frem egenproduserte klær, omsøm og gjenbruk.

Utdeling av Beredskapsprisen, Sparebank 1 Østlandet og Alvdal Bondelag.

12.45 Underholdning Legally Blonde

13.00

13.15

Signering av Matløftet Innlandet, ordførerne fra Tolga, Tynset og Alvdal.

Intervju fra scena med Hanne Torjusen, “Frøberedskap et forskningsprosjekt”.

13.30 NM i mandelpotetskrelling med påfølgende finaler og gjeve premier. Lag og individuell. Meld deg på via Messenger på Norsk Mandelpotetfestivals facebookside eller på mob.: 907 94 748

14.30 Premiering av skrellekonkurranse og kåring av beste stand.

Aktiviteter på området: Hesteridning for barna, Solan og Ludvig kommer, åpent fjøs m.m. Kom og smak på Bygdekvinnelagets dessertbord. Konferansier er Operabonde Arne Eggen.

Inngang kr 100,-. Barn under 16 år, gratis inngang. Vi tar kun Vipps og kort!

Begrenset parkering! Alvdøler anbefales å gå eller sykle.

16.00 Åpning ny BRU i Tronsvanglia. Godt merket, 100 meter å gå. Arrangør: Alvdal Turforening.

19.00 Mandelpotetfest med SILYA trio på Søberg Gård Velg mellom helaften fra kl. 19.00 med 3-retters middag og konsert eller kun konsert og åpen bar fra kl. 20.30. Billetter: www.soberggard.no.

MANDELPOTET SALG: Det er mandelpotet i store mengder på potetas egen festival. Line, Louis og Ane gjorde et godt salg i fjor. Foto: Anne Skjøtskift

FOLKSOMT PÅ STORSTEIGEN: Fjorårets markedsdag ble en suksess. Foto: Anne Skjøtskift

Søndag 21. september

11.00 Huset Aukrust og måneraketten La Pollo XIII er åpen til kl. 16.00.

11.30 Allmannstua er åpen for servering til kl. 15.00.

HESTERIDNING FOR BARNA: De unge rytterne fikk en runde rundt i innhegninga, sammen med erfarne elever fra hestelinja. Foto: Anne Skjøtskift

Alvdal Mandelpotetdyrkerlag

Eivind Landfastøyen

Tlf: 624 88 600/920 21 128

Ståle Eggestad

Tlf: 994 21 372

Ole Sørhuus

Tlf: 906 80 084

Hans Kristian Øverland

Tlf: 906 800 84/906 81 966

Storsteigen

videregående skole

Tlf: 922 29 845

Inge Olav Murud og

Per Jørgen

Tlf: 950 38 446/908 30 442

Ny, lokal beredskapspris skal deles ut under Mandelpotetfestivalen

Fra og med dette året vil Alvdal Bondelag sammen med Sparebank1 Østlandet og Alvdal

Bonde- og småbrukarlag dele ut en pris for å hedre en person som bidrar ekstra til samfunnssikkerhet og beredskap.

Banken og bondeorganisasjonene har vedtatt statuttene for prisen, som har blitt til i oppkjøringen til årets Mandelpotetfestival.

Bondelagene og SpareBank1 Østlandet er opptatt av å vise fram landbrukets viktige rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

– Det finnes ildsjeler og bønder i hele regionen med både kunnskap, vilje og kompetanse når det kommer til beredskap. Vi lever i en urolig tid hvor sammenhengen mellom sosial og politisk uro og matvaresituasjonen har fått store konsekvenser, og kan få det framover. For å

klare økende utfordringer med natur og miljø, må vi styrke vår motstandsdyktighet og ta bedre vare på lokale ressurser. I tillegg til kunnskap om fakta, faglige vurderinger og forskning, må vi ha engasjement og ildsjeler, skriver de om prisen.

Beredskapsprisen på Alvdal skal være en årlig tildeling til noen som gjennom sin personlige innsats bidrar til å sette søkelys på den lokale innsatsen som er med på å styrke hele landets beredskap.

Beredskapspris Alvdal

• Det er mange som har evne til å omsette det store helhetsbildet til regionale og lokale forhold, og med en iboende vilje til å lære av fortida, forstå nåtida og rigge samfunnet for framtida.

• Vi tror på gleden av å få en slik utmerkelse. Vi tror også at søkelys på beredskapsarbeid handler om å gi oppmerksomhet og honnør til noen som løfter fram dette på et lokalt nivå. Landbruket kan bli hardt rammet av hendelser som uvær, smitte, flom, skred, skogbrann, bygningsbranner,

eksplosjoner, eller andre ulykker. I tillegg kan landbruket utgjøre en risiko for at hendelser oppstår, for eksempel i form av forurensning, eller spredning av smittsomme dyresykdommer, skriver de om prisen.

• Vi kan ikke vite hvilken uønsket hendelse som er den neste, men landbruket og lokale krefter kan jobbe for å redusere sannsynligheten for at den skal oppstå, og forberede oss på å håndtere de hendelsene vi kan tenke oss at kan skje. Erfaringer og arbeid med lokal beredskap gjennom generasjoner gjør at bondelagene er opptatt av å formidle hvilke ressurser og kunnskap som trengs og sette lokal beredskap på en lokal agenda. Vi trenger hverandre, og vi trenger mange som engasjerer seg i sivilt beredskap med landbruket i en nøkkelrolle. Bonden – og norsk matproduksjon og landbruk, er viktig for hele bildet, også utover det å ha nok mat.

Vinneren av Årets Beredskapspris på Alvdal blir offentliggjort 20. september under Norsk Mandelpotetfestival.

«Beredskap er i dag… å tenke på hva som kan skje i morgen»

Grete Langodden (86) mener budskapet står seg like godt i dag som i 1960, da hun for første gang engasjerte seg i beredskaps-temaet.

Amund Søberg Granrud

Sitatet stammer fra Kvinners Frivillige Beredskap (KFB). Hun ble presentert KFB for første gang på et traktorkurs for kvinner i 1960. Etter hvert ble hun også valgt inn i Fylkesstyret i Hedmark KFB. Gjennom lokallaget i Alvdal gjorde de flere opprop gjennom sin røst som samarbeidsorgan med formål om å samordne kvinners innsats for å styrke Norges beredskap. «Hva skjer når strømmen går?» er et eksempel på ett av oppropene lokallaget i Alvdal gjorde.

BEREDSKAP I GENERASJONER: Grete

Langodden (86) har i flere tiår engasjert seg i beredskapsarbeid, og mener budskapet fra Kvinners Frivillige Beredskap – «Beredskap er i dag å tenke på hva som kan skje i morgen» – er like aktuelt i dag. Ved siden av henne sitter barnebarnet, Eivind Langodden (20), og sammen viser de hvordan beredskap og omsorg for andre er noe som føres videre fra generasjon til generasjon. Foto: Amund Søberg Granrud

Langodden ser tilbake på tida i KFB med stolthet. – Vi fikk til mye. Blant annet skaffet vi et varmeapparat til et kommunalt telt, finansiert gjennom støtte fra lag og foreninger. Tanken var: Hva gjør vi hvis det skjer en ulykke en kald vinterdag?

Apparatet er fortsatt i bruk i brannbilen – et tydelig bevis på beredskap, sier hun.

Beredskapen virket utmerket tilbake til hendelsen i 2014

Men det er spesielt én hendelse Langodden trekker fram på spørsmålet om hva hun husker best fra tida i KFB. – Lensmannen ringte i fire-tida på natta tilbake i juni 2014. Det var i forbindelse med en pågående leteaksjon etter ei 14 år gammel jente. Lensmannen lurte på om KFB kunne sørge for nødvendig forpleining til letemannskapet. Èn drøy time senere var KFB klar med smørbrød og kaffe.

– Vi eldre kjerringan kan nødvendigvis ikke bidra til å lete hvis det er en leteaksjon, men det vi kan, er å smøre kakskiver, sier Langodden med et smil om munnen.

– Når mange trår til og har en så hjelpsom butikk, så var ikke det noe problem. Akkurat det er jo litt unikt for ei lita bygd hvor alle kjenner alle og man kan spille mer på de personene man vet vil trå til litt ekstra, når det er noe.

Alvdal KFB satte også psykisk helse på agendaen tidlig. – I 2011 hadde vi kurs i psykiatrisk førstehjelp. Rolf Langen var kursleder sammen med flere ivrige som vi hadde med på kursrom på skolene. Ellers hadde vi livreddende førstehjelp med kurs i de ulike grendene med dyktige instruktører.

De viktigste elementene i beredskapslageret

Hun mener tørrmat som mjøl, salt, sukker, tørrgjær og vatn er viktige elementer for å berge seg i noen dager. – Da kan du lage til mye for å overleve altså, sier 86-åringen som også kommer med en oppfordring til husstander.

– Alle vet jo at man skal ha vatn i egenberedskapslageret sitt, men gjør dere det? Hvis man blir vannløs, er man nødt til å ha en løsning.

BEREDSKAPS-GRETE: Grete Langodden (86) har viet livet sitt til beredskap, både lokalt og nasjonalt. Foto: Amund Søberg Granrud

Gode naboer er fortsatt den beste beredskapen

Langodden har fått flere utmerkelser for sitt frivillig arbeid opp igjennom. Blant annet beredskapsprisen i 2014 og nasjonalforeningens høyeste hederstegn for sin innsats for Steien helselag i 2021.

– Tilbake i 2014 sa du til Alvdal midt i væla at den beste beredskapen er gode naboer. Hva mener du med det og gjelder det i 2025 også?

– Gode naboer er, som jeg har sagt før, den beste beredskapen. De kan se om noe er unormalt. Også er det viktig at man har noen som bryr seg om deg og ikke med deg. «Er det noe galt?». Jeg har hørt flere ganger «at man ikke vil være til bry for andre», men tenk om en eldre nabo faller og ikke kommer seg opp igjen. Det noe så enkelt, men samtidig så vanskelig for den rammede. Er det noe som skjer er man nødt å være villig til å hjelpe og ikke være så redd for å blande seg. Det er viktig at man våger å tenke slik om det. Og det koster ingen ting – det er gratis. Dette gjelder like mye nå som før – dette gjelder alltid, slår Langodden fast.

I 2017 ble Kvinners Frivillige Beredskap i Alvdal nedlagt. KFB har nå blitt videreført til Norsk TotalforsvarsForum. Hun stiftet mange nye bekjentskap i tida som frivillig i KFB. – Jeg ble jo kjent med mye flott folk, jeg var på Rena leir og Linderud hvor hele landet var representert. Det er veldig mye hjelpsomme folk der ute.

– Å lære å lage mat er elementært

Mye av lærdommen fra husmorsskola mener Langodden skoleverket fortsatt bør være frampå, i forbindelse med beredskap.

– Ungene må lære seg å lage mat fra bunn, med rene råvarer. Det er viktig å klare å ta vare på og lage enkle retter. Å kunne renske fisk og lage kjøttkaker for eksempel. Dette handler jo om samfunnssikkerhet – dette er elementære ting som var en selvfølge før i tida. Mye av maten i dag er ferdiglaget.

Hun hyller Helselagets initiativ til kokkekonkurranse. Kanskje ungene tenker «dette kan jeg også klare», jeg tror i hvert fall det kan ha en smitteeffekt på å engasjere unger i å bli glad i og få kunnskap om mat.

«Beredskap er i dag … å tenke på hva som kan skje i morgen»

På stuebordet har Langodden tatt fram en gammel «beredskapskartong» som består av viktige nummere, til nødetater og andre viktige gjenstander til krise. Oppi kartongen finner hun fram en lommelykt med tilhørende batterier, fyrstikkeske og stearinlys. På kartongen står det noe hun tar med seg og som hun gjerne vil dele til omverden i dag:

– «Beredskap er i dag … å tenke på hva som kan skje i morgen». Denne står seg så godt og har akkurat samme viktighet og betydning som den gangen vi fikk den tilsendt fra KFB. Vi var nok de første som lagde en slik «beredskaps-kartong» og flere lokallag fulgte etter oss, de synes det var en god idé, forteller hun.

Grete Langodden har viet store deler av livet til å styrke beredskapen – både lokalt og nasjonalt. Hennes budskap er enkelt, men aktuelt: Beredskap handler ikke bare om utstyr og planer, men om folk. Om å stille opp når det trengs, å se hverandre – og å være gode naboer.

Folkebevegelsen Mening, mat og mot vil gjøre

Norge mer selvforsynt: – Mat og vann er prioritet nummer én

Edel Urstad har dratt i gang en folkebevegelse som løfter matsikkerhet og selvforsyning opp på dagsorden. – Vi har alle noe vi skulle sagt om hvordan maten vår produseres, håndteres, lagres og fordeles, og da må vi bruke stemmen vår, sier hun.

Av Lars Vingelsgård

Den 20. september kommer Urstad til Alvdal for å åpne Norsk Mandelpotetfestival.

rstad bor på Nes i Ringsaker, men det var i hjembygda hennes Grong i Trøndelag at hun arrangerte det første folkemøtet for Mening, mat og mot – om matberedskap i vid forstand. Urstad har lang erfaring på området og er utdannet sivilagronom i internasjonal matsikkerhet. – På tidligere møter om temaet så jeg at bøndene kom og engasjerte seg, men jeg lurte på hvorfor det ikke kom "vanlige folk", med andre jobber. Jeg kom fram til at de mangler eierskap til temaet. De fleste av oss fjerner oss fra matproduksjonen, og har ikke noen form for eierskap til det. Derfor må vi bygge eierskap – som igjen fører til delaktighet, sier hun. For å få med folk har Mening, mat og mot arrangert store folkemøter som har engasjert bredt.

– De aller fleste av folkemøtene har vi klart å holde gratis, og vi spiser sammen, og får kunnskap og opplysning. Vi vil øke bevisstheten blant folk og dele kunnskap om matberedskap. Det er også forbrukermakt, sier hun.

VIL VISE VEI: – Noen sier at vi må stå på og kjempe videre, men det er ikke kamp og kjemping vi driver med. Vi vil heller vise vei, inspirere og motivere. Vi ser at det vi gjør fungerer, sier Edel Urstad som er grunnlegger av folkebevegelsen Mening, mat og mot. De arrangerer blant annet folkemøter for å skape engasjement rundt mat og matsikkerhet i Norge. Foto: Privat

Når fram til tusener av engasjerte gjennom møter og arrangementer Folkebevegelsen er partiuavhengig og tverrpolitisk. Flere profilerte personer innenfor beredskap, landbruk og mat har stilt opp og bidratt på møtene. På lista er blant andre tidligere general Robert Mood, politiker Per Olaf Lundteigen (Sp), ernæringsbiolog Marit Kolby og forfatter og påvirker Anders Nordstad.

Det første folkemøtet i hjembygda Grong skapte stort engasjement og ble fulgt opp av mange flere, forteller Urstad. – Til nå har 11 000 personer deltatt på 22 slike helaftens arrangement med Mening, mat og mot rundt omkring i Norge. Det vil si at møtene har i gjennomsnitt 500 deltakere, sier hun.

– Dere har suksess med folkemøtene, men hvordan følges dette opp i ettertid?

– I Grong utfordret vi kommunen til å bli foregangskommune på å bruke lokalmat i offentlige institusjoner. Det ble også opprettet en arbeidsgruppe som har jobbet opp mot matprodusenter og hentet inn informasjon om hva de kan levere, og til hvilken pris til kommunen. Dette har ikke kommunen fulgt opp skikkelig, og det er synd, men vi ser at det er mye aktivitet blant enkeltpersoner, og i lokalsamfunnet forøvrig. I Voss fikk vi et samlet kommunestyre til å love fra scenen at de ville jobbe opp mot sine moderpartier. I Voss var hele 50 lag og organisasjoner med på folkemøtet, som trakk over 700 personer, sier Urstad.

Hun er sikker på at denne grasrotbevegelsen har vært med på å vekke bevisstheten om matberedskap hos folk flest.

– I den siste undersøkelsen som Nationen gjorde er 60-70 prosent enige i at matberedskapen er viktig og at vi er for dårlige der. De er også enige i at bøndene som utfører samfunnsoppdraget med å lage maten har for dårlige vilkår. Det er en massiv støtteerklæring til norsk matproduksjon. Den samme bevisstheten så vi ikke for bare to år siden. Jeg skal ikke ta hele æren for det, men at Mening, mat og mot har gjort mye, er det ingen tvil om, sier hun.

Gjennom en beredskapskalender har flere tusen meldt seg på til å engasjere seg i

oppgaver knyttet til beredskap opp mot stortingsvalget.

– Det begynner med ting som å lære å konservere mat uten strøm, til å sanke frø til en stedegen frøbank, til å skrive høringsinspill og være med på opprop og øve seg på å bruke stemmen sin. Hele bakgrunnen for folkebevegelsen er at vi alle har noe vi skulle sagt om hvordan maten vår produseres, håndteres, lagres og fordeles, og da må vi bruke stemmen vår, sier hun.

– Folk spør om hva de kan bidra med, og det er noe av det vi jobber med. Vi vil gjøre folk i stand til å ha god egenberedskap, men vi vil også gi mot og handlekraft til de som sitter på Stortinget, og jobber for beredskap og matsikkerhet for den norske befolkningen, sier hun.

– Mat og vann er prioritet nummer én

For å sette varige spor har hun jobbet med et lovforslag, og sett til Finland, Sverige og Østerrike, som har langt høyere selvforsyning på mat enn det Norge har. De samme landene har en forsyningssikkerhetslov for mat og vann.

– Finland er kongen og dronninga på selvforsyning. I Norge snakker vi om en budsjettramme for jordbruket, som fordeles til de forskjellige. Det mener jeg er helt hasardiøst, for du må betale det det koster for å få selvforsyning på plass. Det burde ikke eksistere noen ramme. Finland har et forsyningssikkerhetsbudsjett som ligger over statsbudsjettet, som er som en trygg dyne rundt land og folk, for å sikre at mat og vann alltid er tilgjengelig uansett situasjon, sier hun.

Tusenvis engasjerer seg mot metanhemmere

Mening, mat og mot har også engasjert seg i motstanden mot metanhemmere, som prøves ut som miljøtiltak for å få ned metanutslipp hos drøvtyggere.

– Det ble laget to opprop, ett av dem fra oss, og totalt 40 000 personer skrev under på at de ikke ønsker Bovaer. Mange fikk høre at det var konspiratorisk å være imot dette, og det kan godt hende at det er ufarlig. Men dette handler om å være føre var. Til sjuende og sist var dette oppropet en enorm støtteerklæring til norsk matproduksjon. Alle bør få med seg at folk vil at maten skal være ubesudlet, opprinnelig og basert på norske ressurser.

Foto: Privat

NATURLIG MAT: Alvdølen Anne Thea Lohne Tronsmoen er mjølkebonde og opptatt av norsk selvforsyning og et landbruk basert på stedegne ressurser. Hun har engasjert seg i folkebevegelsen Mening, mat og mot, og fått grunnleggeren Edel Urstad til åpningen av Norsk Mandelpotetfestival. Foto: Lars Vingelsgård

Nå sier folk i fra, og det er fantastisk, sier hun.

– Mat på mest mulig naturlig måte Lokalt har Anne Thea Lohne Tronsmoen engasjert seg i folkebevegelsen Mening, mat og mot Hun er økologisk mjølkebonde og engasjert i flere organisasjoner knyttet til landbruket. Nå er hun også med i kjernegruppa som skal videreutvikle Mening, mat og mot framover. – Jeg er opptatt av at vi skal ha mer landbruk, i ordets rette forstand. Smak på ordet “LAND-BRUK” – vi må bruke landskapet rundt oss og ressursene som er her. Det i stedet for mer "oppdrettslandbruk" eller industrilandbruk basert på innsatsfaktorer kjøpt utenfra. Først da kan vi begynne å prate om matberedskap på ordentlig. Stenger grensene eller det skjer andre ting som gjør at importerte forvarer, såvarer, gjødsel med mer ikke kommer fram, kollapser den industrielle matproduksjonen. Derfor er det avgjørende at vi satser på matproduksjon på de små gårdene som er best tilpassa det naturlige ressursgrunnlaget sitt. Mat må alle ha og vi ser at det er et stadig større engasjement for maten vår og at folk finner sammen, som kanskje tenkte de var litt alene om å ha meninger om dette, sier Anne Thea.

– Vi ser at folk er opptatt av hva de putter i munnen til barna sine, at den maten skal være mest mulig naturlig og inneholde alle de viktige næringsstoffene eller byggeklossene for at kroppene, hodene og helsa skal fungere best mulig. Mat- og landbrukspolitikk er noe alle som spiser mat bør engasjere seg i! Det er ikke likegyldig hvordan maten blir produsert, både med hensyn til helse, miljø og ikke minst matberedskapen i landet. Jeg pleier å si at uten skikkelig mat og drikke, duger helsa ikke!, sier Lohne Tronsmoen.

Kommer til Alvdal

Lokalt i Nord-Østerdal er det foreløpig ikke arrangert folkemøte i regi av Mening, mat og mot, men det kan fort bli aktuelt. Til Norsk Mandelpotetfestival har Edel Urstad - grunnleggeren av folkebevegelsentakket ja til å åpne Norsk Mandelpotetfestival.

Hun mener fjellandbruket er et godt eksempel på at det er forskjell på matproduksjon og matberedskap.

– Vi har ganske mye matproduksjon i Norge, men matberedskapen er likevel begredelig. Det kommer av at vi baserer mye på tilførte innsatsfaktorer. En av de mest grunnleggende tingene vi kan gjøre er

å basere matproduksjon på grovfôr og bruke alle de beiteressursene vi har. Der er fjellandbruket og seterdrift kjempeviktig. Vi vet at vi også kan dyrke en mengde grønnsaker høyt over havet som også er mindre utsatt for sjukdom. Hele fjellandbruket er å regne som en beredskapsbuffer, sier hun.

Hun har mye positivt å si om den lille gule poteten som mandelpotetfestivalen ønsker å løfte fram.

– Potet har fått et ufortjent dårlig rykte noen steder, og det er heldigvis i ferd med å bli rettet opp. Blant annet av Marit Kolby, som vil reversere. Når poteten blir behandlet med respekt – og ikke ultraprosessert - så er poteten en fantastisk næringskilde. Poteten kan vokse nesten overalt, og med godt nok vekstskifte er den ofte sterk mot sjukdommer. Mandelpoteten har potensiale også til å bli dyrket uten for mye gift, gitt de riktige forholdene. Jeg elsker mandelpotet, så jeg digger at Alvdal har en egen mandelpotetfestival, sier hun.

ØNSKER

Kommunene vil bli bedre på lokalmat - skal forplikte seg til Innlandets Matløfte

Ordførerne i Alvdal, Tynset og Tolga skal benytte anledningen under Mandelpotetfestivalen til å forplikte seg til Innlandets matløfte.

Av Lars Vingelsgård

e tre kommunene er med i et pilotprosjekt for å få mer lokalmat på bordet i kommunene. Ved å skrive under på matløftet forplikter de seg til å fremme den lokalproduserte maten så godt det lar seg gjøre.

– Vi skal følge plakaten, men i tillegg skal hver av kommunene lage sin "side to" av denne, med egne mål og strategier. Det er et grundig arbeid, og betyr mye mer enn å signere et fint diplom, som så risikerer å bli glemt, sier Mona.

Kommunene har hatt besøk av Turid Windjusveen Olsen som jobber i seksjon for jord og mat i fylkeskommunen.

– Vi er et stort matfylke, men vi har ikke vært så flinke til å snakke om det. Innlandets matløfte handler både om å jobbe sammen for rekruttering, og å få mer mat som er produsert i Innlandet på bordet i Innlandet. Konkret handler det om hva som går på bordet under blant annet festivaler, konferanser og hva som serveres langs veiene, men også hva kommunene gjør, sier hun.

Begynner med matbevissthet

Mona Murud mener vi kommer et godt stykke på vei med bevisstgjøring på hva vi allerede har og kan gjøre med det. – Det handler om å øke matbevissthet, og

for meg handler det om to ting samtidig. På den ene siden bevissthet for lokal mat, hva vi faktisk produserer allerede i regionen og lokal beredskap. På den andre siden handler det om å lære den oppvoksende generasjonen om matlaging. Ikke posemat og nudler, men ordentlig mat. Dette er i aller høyeste grad et folkehelseprosjekt. Det må inn i mat og helse på skolen, og inn i barnehagene. På institusjonene har vi gjort mye bra allerede. Kjøkkenet på Solsida er viden kjent for sin mat, og bruken av lokale råvarer.

For at prosjektet skal engasjere og ikke oppleves som påtvunget utenfra, vil Mona at det skal komme fram hva som allerede gjøres.

– Når nye prosjekter kommer kan det oppleves som at nye ting og krav blir tredd ned over hodene på de ansatte, når de kanskje allerede gjør mye av dette fra før. Derfor er det viktig at det blir kartlagt hva som allerede blir gjort. Mye bra gjøres allerede, og jeg vet jo for eksempel at elever og barnehageunger er i potetåkeren hver høst, og de er ute og plukker bær.

Innkjøpsordninger setter grenser Murud ønsker at kommunen i likhet med innbyggerne skal kunne handle lokalt der det er mulig.

– Vi ønsker å jobbe med innkjøpsreglementet, og da må vi ha Abakus på banen for å få åpning til å kjøpe inn lokalt.

Tynset og Tolga er del av et pilotprosjekt i Innlandet for mer bruk av lokal mat. Her har de arbeidsmøte på Søberg

FRA JORD TIL KOMMUNENS BORD: Alvdal kommune har mange matprodusenter, og et potensiale for å bruke mer lokalprodusert mat i det offentlige. Ordfører Mona Murud har tro på at Innlandets Matløfte skal bidra til at temaet kommer høyere på dagsorden. Foto: Lars Vingelsgård

Abakus er et felles innkjøpssamarbeid mellom kommunene i regionen. Vi er underlagt et regime for offentlige anskaffelser, og det er alltid et kappløp om pris. Vi skal holde budsjettene våre, og noen ganger er det billigere for eksempel å importere poteter fra en helt annen plass. Men det trenger ikke alltid være sånn, men heller billigere å bruke lokale råvarer. Det er viktig at vi har bevissthet rundt det.

Turid Windjusveen Olsen i Innlandet fylkeskommune mener det åpner seg muligheter når kommunene setter seg mål.

– Det er et komplisert regelverk, men dette regelverket er under endring. Med høye mål kan kommunene få til mye. Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune har begge satt som mål at innen 2030 skal halvparten av maten de kjøper inn komme fra Innlandet og nærliggende regioner. Det blir spennende å se den 20. september hva Alvdal, Tynset og Tolga setter som egne, ambisiøse mål, sier hun.

Mona Murud lar seg også begeistre over prosjektet Storsteigen videregående skole har sammen med en landbruksskole i Sverige, hvor et av målene er å bruke mer lokalmat i egen drift.

– Det er spennende, der kommer det mye bra. Jeg vet at de allerede har tatt tilbake fra slakteriet det første slaktet fra eget fjøs. Det skal nå brukes i mat på kantina på skolen. Det finnes ikke noe mer riktig enn det, sier Murud.

Usikker verden flytter beredskap opp på dagsorden

Norsk mat, og norske matprodusenter får mer oppmerksomhet ettersom usikkerheten i internasjonal politikk øker, klimaet forandrer seg og at flere ikke lenger tar for gitt at befolkningen kan forsynes med mat fra andre land i en krisesituasjon.

– Dessverre føles verden mer utrygg, men på den andre siden får vi fram det som ellers tas som en selvfølge – at vi bare kan hente maten vi trenger. Her på Alvdal produseres det mye mat, og det hadde vært artig å se et regnestykke som viser hvor mange måltider det utgjør. Alt fra potet til fjørfe, storfe, gris, sau og mjølk og mjølkeprodukter. Lokal foredling blir også mer og mer i tida, og for meg henger det nært sammen med beredskap. Klarer vi å bruke mer lokalt, så slipper vi også mye transport. Det snakkes mye om utslipp fra

kua, men ureist mat har ingen utslipp knyttet til transport, sammenlignet med mat som i dag blir flydd inn fra andre verdenshjørner, sier Murud.

Hun heier på produsenter som i tillegg til sin vanlige produksjon også ønsker å selge uten ekstra mellomledd. Gårdsutsalg og lokale produkter solgt i nærbutikken ser hun ekstra positivt på. – Vi ser at flere vil legge igjen penger rett hos bonden heller enn i alle leddene mellom produsent og forbruker. Folk vil betale bonden direkte, og da vet de samtidig hvor maten er produsert. Jeg vil rose butikkene vi har her, som er flinke til å ta imot lokale varer, og gjør det tilgjengelig for folk. Her i Alvdal har vi de aller fineste råvarene som finnes i markedet - det er helt garantert, sier Murud. Oppskrift

Slik koker du mandelpoteter

1. Kok opp en kasserolle med vann og en klype salt. Ha oppi potetene og la de koke i ca. 7 minutter. Hvis potetene er veldig store, kok de i 10 minutter. (Behold skallet på mandelpotetene - da holder de seg bedre.)

2. Trekk kjelen av den varme platen og la potetene trekke i det varme vannet i 10 minutter.

3. Hell av vannet og la potetene ligge igjen i kasserollen. Dekk til lokket med et håndkle og ha det over kasserollen. La potetene godgjøre seg i minst 10 minutter til.

4. Test om en potet er gjennomkokt mens resten ligger under lokk i kasserollen. Hvis potetene fortsatt er harde i kjernen, så kan resten godt stå i 10-20 minutter til.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Oppskrift

Røsti med kålrot og poteter

Lyst på en vri på tradisjonelle poteter? Lag en røstikake. Serveres som en egen rett eller som tilbehør til middager.

INGREDIENSER

1 kålrot (450 g)

6 mandelpoteter

1 ss hakket frisk kruspersille

salt etter smak

1 ss smør

1 ss olje

FREMGANGSMÅTE

1. Skrell og riv kålrot og poteter på den fine siden av råkostjernet.

2. Press ut så mye væske som mulig.

3. Rør inn hakket kruspersille og smak blandingen til med salt.

4. Varm olje og smør i stekepannen og klem kålrot- og potetblandingen ut til en flat kake.

5. Stek den gyllen og sprø på undersiden, snu kaken og stek den ferdig på den andre siden.

6. Skjær røstien i snipper ved servering - gjerne i stedet for poteter som tilbehør til annen middag, eller som her; som en selvstendig rett med tyttebær og en grønn salat til.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Kakebestilling.no

Bestill din favorittkake på nett - hent på nærmeste Spar

Bestill varer på nett! Hent selv, eller vi leverer på døra!

Vi leverer til de fleste steder i Alvdal kommune.

På vår jernvareavdeling finner du et stort utvalg varer til hus og hjem.

Vi har alt fra sytråd, nåler og strikkeutstyr til hageredskaper, kjøkkenredskaper, gryter, stekepanner og vannkanner. Trenger du nytt verktøy, en brødrister eller kanskje en vannkoker? Det har vi også!

Hos oss finner du både det du trenger i hverdagen – og det lille ekstra. Velkommen innom for en hyggelig handel!

Tilbudet gjelder 19. og 20. september - avd. Alvdal Gjelder ikke allerede nedsatte varer

Lørdag 6. september

Konsert & Pub

kl. 19.00

Kortreiste musikere hyller musikken fra de siste 40 år

Inngang kr 100,-

Les mer om arrangement på www.soberggard.no

Lørdag 20. september

kl. 19.00

Helaften med 3-retters middag og konsert

kl. 20.30

Konsert og åpen bar

Billetter: www.soberggard.no

Fredag 17. oktober Winemakers

Dinner & Oscar Danielson

kl. 18.00

Vinsmaking med 5-retters middag & Oscar Danielson

Billetter: www.soberggard.no

Innkjøpslaget har vært 20 år på Plassen. Dette feirer vi med

Jubileumsdager!

Torsdag 18. til lørdag 20. september

Alle som er innom hos oss disse tre dagene er med på trekning av tre flotte gaver:

Gave 2: Kärcher K5

Høytrykksvasker

Verdi: 5199,-

Stihl Motorsag

MSA 70 C-B

Plassen

Komplett med batteri

Gave 3: Ryobi Gresstrimmer OLT 1832

Komplett med batteri og lader

Verdi: 2849,-

Tre dagers jubileumstilbud:

42 ruller (maks en sekk pr. kunde) Spar 469,100,pr. kunde) Spar 549,100,-

Omo vaskepulver

Color/Ultra hvitt, 4,5 kilo (maks en pr. kunde) Spar 159,100,-

Solsikkefrø stripet

20 kilo sekk (maks en sekk pr. kunde) Spar 349,100,-

Alle Brecom vakuumposer og ruller ÷30%

Plassen Industriområde

Telefon: 62 48 79 44

Man - fre 8 - 16

Lørdag 9 - 14

Alle lagerførte tilhengere fra Gaupen ÷25%

Alle tilbud gjelder så lenge beholdningen rekker.

Torsdag 18. og fredag 19. september kl. 10.00 til 15.00: Kom og prøvekjør

John Deere

Felleskjøpets maskinselger er på Innkjøpslaget, og står klar med traktor for en demonstrasjon og en maskinprat. Gratis kaffe og kake i kantina til alle.

Mandelpotetfestivalen får besøk av:

Reodors

Il Flambino Rollo

Vi griller mandelpoteter med bacon og rømme.

Og i år ryktes det at Reodor har et spesialkrydder på gang!

Jø og jø!

FESTIVALTILBUD!

Fredag 19. september

Kveldsåpent til kl. 20

Tilbud kl. 17-20 -50%

på alle grønne planter

Lørdag 20. september -25% på alle varer

(untatt snittblomster og spiselig)

Fredag 19. og lørdag 20. september

3 stk høstlyng

Vi lager personlige og unike blomsterdekorasjoner til alle anledninger. Ring og bestill - vi bringer til nabokommuner etter avtale.

Følg oss på facebook og instagram. Nettbutikk; aukrust.no

Vi leverer alt innen grus og pukk

- når kvalitet teller!

• Kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd.

• Vi leverer masser hjem på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.

• Masser kan også hentes direkte fra våre grustak.

Skap magiske kvelder utendørs med gode løsninger for lys og varme!

Hold varmen med våre gode varmelamper som passer perfekt inn i ethvert utemiljø.

Fra myk dekorbelysning til praktisk belysning - vi har løsningene som gjør uteplassen din både vakker og funksjonell.

- din totalleverandør av el-installasjon

RIMELIG FRAKT HELT

HJEM ELLER PÅ HYTTA I HELE FJELLREGIONEN

Parkveien 12, 2500 Tynset

Telefon: 62 48 02 88

E-post: tynset@bohus.no

Hverdager: 10:00-17:00

Lørdag: 10:00-15:00

E-post: post@tos.no

Telefon 62 49 61 00

www.tos.no

Savalkletten Fjellgrend

- byggeklare hyttetomter med nærhet til både natur og Savalens aktivitetstilbud. Et fantastisk område for hele familien.

Møt oss på mandelpotetfestivalen for en hus- eller hytteprat!

Gunnar Bråten, Daglig leder.

Tlf: 95 74 89 99

gunnar@bf-bygg.no

Stian Nystuen, Selger

Tlf: 997 46 374

stian@bf-bygg.no

Randmæl Nordre: Innflytningsklare leiligheter klare for overtakelse

Ta kontakt

for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.

Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.

Prøv et abonnement på nettavisene

Alvdal midt i væla og Tynsetingen

Kvalitet levert til rett tid og rett pris!

Betongarbeid

Tømrerarbeid

Montering med kran og lift

Rivearbeid med Brokk riverobot

Totalleverandør innen garasje, næringsbygg og fjøs

Ta kontakt for gratis befaring

Freddy S Thoresen: 913 96 428, freddy@fstbygg.no • Trond Rusten: 416 90 131

Nyhet!

Vi fører kvalitetstak fra Kami og Lindab

TerraPLEGEL®

- Markedets mest holdbare tak

TerraPLEGEL® forender det beste av to verdener- blikktakets holdbarhet og tegltakets tiltalende estetikk. Et elegant tak som fører tankene til klassiske skandinaviske tak. I vårt populære enkeltkrum utførsel, får du et tak som utseendemessig ligger veldig nærme klassisk leiretegl.

Lindab Roca Rustica

- Et steingodt tak

Med Lindab Roca får du et vakkert tak som står imot piskende regn, tung snø, stekende sol og sterk vind. Når det er på plass kan du i fred og ro lene deg tilbake og nyte ditt nye tak. Lindab Roca veier bare en sjettedel av et tak i betong eller tegl og kan derfor legges på lettere takkonstruksjoner.

Vi hjelper deg med: Utvendig blikkenslagerarbeid, båndekking av tak, snø/stige og feiesikring, takrenner, tak, snøfangere og ventilasjon.