Issuu

Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst

Ursula Småland Goth (red.)

yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst

ursula småland goth (red.)

yrkes- og profesjonsutdanning

i en norsk kontekst

ISBN 978-82-05-49078-9

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt

Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Dimograf, Polen 2016

Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

Boka har mottatt støtte fra Høgskolen i Oslo og Akershus www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Redaktørens forord

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15. Her fremgår det at yrkesfaglærerutdanningen beskrives som integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, yrkesfag og praksis.

Utdanningsmyndighetene har utformet følgende illustrasjon over fire ulike dimensjoner for grunnopplæringens samfunnsoppdrag og innhold:

ALLMENNDANNING

Kompetanse: allmenn orientering

PERSONLIGHETSDANNING

Kompetanse: individorientering

UTDANNING

Kompetanse: arbeidslivsorientering

DEMOKRATISK DANNING

Kompetanse: fellesskapsorientering

Yrkesfaglærerutdanningen skal imøtekomme samfunnets kompetansebehov og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet. Dermed står de fire dimensjonene personlighetsdanning, allmenndanning, demokratisk danning og utdanning også sentralt for yrkesfaglærerutdanningen og for artiklene i boka Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst. Boka belyser fag- og yrkesopplæringen og yrkesfaglærerutdanningen fra ulike perspektiver med relevans for norske forhold.

Forfatterne har i fellesskap utformet temaområdene og innholdet i kapitlene, og deres bidrag er basert på vitenskapelige studier. Alle kapitler er gjennomgått og vurdert av to anonyme fagfeller.

Kapittel 1 Profesjonsrettede utdanninger i spenningsfeltet mellom relevant faglig kvalitet og universitetssatsing

Kapittelet diskuterer hva som skal til for at en strategi for å bli profesjonsog arbeidslivsuniversitet samtidig kan bidra til å videreutvikle faglig kvalitet i profesjonsrettede utdanninger. Kapittelet er skrevet av Eva Schwencke og Grete Haaland, som argumenterer for sterkere profesjonsretting, systematisk samarbeid med arbeidslivet og større oppmerksomhet mot vitenskapelighet i profesjonsrettede utdanninger.

Kapittel 2 Profesjonsretting og forholdet mellom eksamensform og sluttvurdering

Kapittelet belyser kompetansekravene til dagens yrkesfaglærere og hvordan ulike dokumentasjons- og vurderingsformer fungerer som grunnlag for å utvikle, vise og vurdere yrkesfaglærerkompetanse. Kapittelet er skrevet av Grete Haaland og Inger Vagle.

Kapittel 3 Ferdig utdannet, og også dannet til yrke?

Kapittelet er skrevet av Trine-Lise Offergaard og belyser den tradisjonelle yrkesfaglige læringstradisjonen og ser på integrering av en danningsdimensjon eksemplifisert for helse- og oppvekstyrker.

Kapittel 4 Helse- og omsorgsutdanning i en globalisert verden

Kapittelet belyser utfordringene i helse- og omsorgsfag som kan speile fremtidig praksis. Kapittelet er skrevet av Ursula Småland Goth og Øyvind Økland som

redaktørens forord

ser nærmere på dagens og morgendagens krav til nye pedagogiske og didaktiske utfordringer som utdanningsinstitusjoner stilles overfor.

Kapittel 5 Coaching av ungdom i en kompleks hverdag

Kapittel 5 er skrevet av Petra Røise og ser på utvikling av coachingmetodikken. Her settes fokus på ungdom og deres opplevelse av en kompleks og uoversiktlig verden og muligheten for å bidra til bemyndigelse og styrke refleksivitet gjennom ulike coachingstrategier.

Kapittel 6 Yrkes- og yrkeslæreridentitet i et språklig perspektiv

Kapittelet er skrevet av Anna-Lena Göransson og belyser utvikling av yrkes- og yrkeslæreridentitet i et språklig perspektiv utifra en analyse av 43 yrkesfaglæreres yrkesbiografier.

Kapittel 7 Forskningsbasert undervisning i yrkesfaglærerutdanning: retorikk og realitet

Kapittelet er skrevet av Halvor Spetalen. Han diskuterer begrepet forskningsbasert undervisning og belyser i hvilken grad yrkesfaglærerutdannere og yrkesfaglærerstudenter opplever den treårige yrkesfaglærerutdanningen som forskningsbasert.

Kapittel 8 Håndverk og kunnskapsutvikling

I dette kapittelet ser Leif Langli og Ulf Christer Melvold på kunnskapsutvikling gjennom tilegning av mentale og praktiske ferdigheter ved å lære et håndverk. Forfatterne tar utgangspunkt i håndens virke som ledd i kunnskapsutvikling i arbeidskontekster. Her argumenterer forfatterne for at «herming med skrotten» bør få en større plass i yrkesopplæring.

Kapittel 9 Pedagogisk entreprenørskap i yrkesutdanning

Kapittelet belyser bruk av markedsrettet entreprenørskap i videreutdanning ut fra ulike kunnskapsteoretiske perspektiver. Forfatteren av kapittelet, Eldbjørg

Marie Schön, belyser formidlingsformen fra yrkesfagstudentenes ståsted og beskriver hvordan entreprenørskap kan forstås gjennom et yrkesteoretisk perspektiv.

Kapittel 10 Å studere yrkesfaglæreres skrivearbeid: teoretiske og metodiske implikasjoner

I kapittelet ser Ellen Beate Hellne-Halvorsen nærmere på yrkesfaglærerens arbeid med skriving i fagene. Hun belyser ved hjelp av ulike teoretiske og metodiske tilnærminger hvordan yrkesfaglæreres skrivearbeid kan beskrives og forståes i skolekonteksten av opplæringen.

Alle kapitler er skrevet av forskere og eksperter innenfor de ulike feltene. Boka Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst omhandler det som i dag er fokusområder i henhold til norsk forskning og de norske juridiske rammevilkårene. I boka ønsker vi å fremheve metoder, erfaringer og forskning samt å gi innblikk i ulike norske tiltak og virkemidler. Den er i første rekke skrevet for vitenskapelig ansatte og forskere som arbeider med yrkesfaglærere og profesjonsutdanning – på høyskole eller universitet.

Den vitenskapelige antologien Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst omhandler faglig kvalitet i yrkespedagogikk, lærerkompetanse og vurderingsformer, dannelse og individorientering, interkulturell kommunikasjon og demokratisk danning, arbeidslivsorientering, identitetsutvikling, frafall samt forskningsbasert undervisning og kunnskapsutvikling i et yrkesperspektiv. En naturlig følge av et helhetlig menneskesyn er at vi ønsker et tverrfaglig samarbeid med andre instanser. God yrkesopplæring og yrkesfaglærerutdanning i yrkesfag krever samarbeid mellom skolen og arbeidslivet.

Yrkes- og profesjonsutdanning i en norsk kontekst har bevisst lagt vekt på bredde og faglig mangfold. Forfatterne kan derfor legge ulike meninger i begrepene og ha ulike tilnærminger til stoffet. Dette er et bevisst valg for å unngå å skape et inntrykk av at faget er mer enhetlig enn det i virkeligheten er, men også fordi faglige diskusjoner driver feltet videre.

Vi har derfor ikke forsøkt å harmonisere begrepsbruk og fremstillinger eller nedtone personlige uttrykksformer, men latt dette representere og illustrere de ulike faglige innfallsvinklene.

I et så omfangsrikt prosjekt må mange takkes for innsatsen. Først og fremst en stor takk til alle forfatterne, som har levert bidragene sine innenfor stramme

redaktørens forord

tidsrammer. Forfatterne har dessuten hatt gode støttespillere. Vi ønsker også å takke Grethe Hilditch og Alf Gunnar Eritsland for deres språklige råd. Vi som har skrevet boka ønsker å takke fagfellene for deres vurderinger og verdifulle refleksjoner. En særlig takk til fagredaktøren fra Gyldendal Akademisk, Anders Einseth, for hans uunnværlige bidrag, faglige innspill, arbeidsbegeistring og gode råd, og Høgskolen i Oslo og Akershus for den finansielle støtten vi har fått til antologien.

Oslo, november 2015

Ursula Småland Goth