Page 1

Janne Hals

Veiledningshefte for barnehagen


Janne Hals

Veiledningshefte for barnehagen


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 2. utgave, 1. opplag 2018 Printed in Latvia by Livonia Print SiA, 2018 ISBN 978–82–05-50980–1 Redaktør: Ellen-Marie Miljeteig Design/Layout: 07 Aurskog Sats: RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslagsdesign: Ingvil Marstein Omslagsillustrasjon: Stefano Lemma Illustratør: Stefano Lemma Faksimiler: Salaby Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Salabyredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 23 32 76 61 E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/barnehage Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


FORORD Trampoline er et praktisk verktøy for 5-åringene i barnehagen. Trampoline vil gi barna en felles kunnskapsmessig plattform innenfor ulike temaer de vil møte i skolen. Det er lagt opp til mange praktiske oppgaver, mye lek og moro, og arbeidsmetoder som tar hensyn til at barna fortsatt går i barnehagen og er på ulike ståsteder i utviklingen. Innholdet i veiledningsheftet er rettet mot alle ansatte i barnehagen, og er revidert etter ny rammeplan for barnehagen (R-17). Trampoline er navnet på elefanten som er gjennomgangsfigur i heftene. Trampoline holder til i utkanten av en liten by, Salaby, sammen med vennene sine. Trampoline er en del av Salaby Barnehage fra Gyldendal. Her finner du egne digitale ressurser for barna, og for deg som voksen.


Innhold DEL 1 ................................................................................ 5 Presentasjon av Trampoline....................................... 6 Veiledning......................................................................... Aktivitetshefte................................................................... Rekkefølgen på kapitlene................................................. Digitale verktøy................................................................

6 6 6 6

Faglig bakgrunnsstoff................................................... 8 Rammeplanen................................................................... Lek og læring.................................................................... Sosial kompetanse............................................................ Læringsstiler..................................................................... Begrepslæring.................................................................. Dokumentasjon og vurdering...........................................

8 8 8 8 9 9

Regelleker........................................................................ 10

Kims lek............................................................................ 10 Kongen befaler................................................................. 10 Stiv heks............................................................................ 10 Tampen brenner............................................................... 10 Følepose........................................................................... 10 Haien kommer.................................................................. 11 Teppeleken....................................................................... 11 Rødt og grønt lys.............................................................. 11

DEL 2 ................................................................................ 13 Meg og deg.................................................................... 14 Mønster........................................................................... 18 Former............................................................................. 22 Måling.............................................................................. 28 Tall................................................................................... 34 Plassering........................................................................ 38 Sortering.......................................................................... 42 Stavelser.......................................................................... 46 Rim................................................................................... 50 Symboler......................................................................... 54 Bokstaver......................................................................... 56

DEL 3 ................................................................................ 61 Sanger, rim og regler............................................................ 62 Maler.................................................................................... 79 Kildehenvisninger................................................................. 83


DEL 1


Presentasjon av Trampoline Trampoline består av tre deler: veiledning, aktivitetshefte og nettressursen barnehage.salaby.no.

Veiledning Veiledningen er delt inn i samme temaer som aktivitets­ heftet. Struktur for hvert tema: • Rammeplan • Mål • Innledning • Fellesaktiviteter: – samtale og undring – samarbeidsoppgaver – ut på tur – formingsaktiviteter – leker – eksperimenter • Veiledning til oppgavene i aktivitetsheftet • Digitale verktøy • Avslutning av tema • Forslag til spill, sanger og litteratur (rim, regler, eventyr, fortellinger og billedbøker) Til hvert tema finner du informasjon om rammeplanen (R-17) og mål. Rammeplanen gir barnehagen retnings­linjer for innhold og pedagogisk virksomhet (se rammeplan, s. 37). Rammeplanen er lagt til grunn for å sikre at aktivitet­ene i Trampoline er i henhold til barnehagens retningslinjer. Trampoline har ikke som målsetting å dekke alle fag­om­ råd­ene, men å foreslå aktiviteter som gjør barna «litt mer klare» for skolen når den dagen kommer. Målene skal vise hensikten med aktivitetene, og skape en bevisst­gjøring av hvorfor barna skal bli kjent med temaet. I innledningen står det kort bakgrunnsinformasjon om temaet. I tillegg finner du tips om hvilke metoder du kan bruke. Ønskes det mer teoretisk forankring, finnes det i Del I. Hvert tema har forslag til fellesaktiviteter. Alle aktivitetene har sitt spesifikke tema som rød tråd. Ved samtale og undring kan barna introduseres for temaet, og gjennom samarbeidsoppgaver prøves temaet ut i praksis. Det er innspill til aktiviteter som kan gjøres utendørs og på tur, og forslag til utstyr som er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene. Det er også forslag til eksperimenter innenfor flere av temaene, der barna kan forske og reflektere rundt resul­ tatet. Du finner innspill til spill, sanger og litteratur til hvert av temaene i farget felt (forslagene står til slutt i hvert kapittel). Tekst til rim, regler og sanger er gjengitt i Del 3. Det er ikke meningen at alle forslagene til fellesaktiviteter og lek skal gjennomføres. Bruk aktivitetene som passer til din barnegruppe.

Det er skrevet en kort veiledning til hver oppgave i aktivitetsheftet. Til flere av oppgavene er det foreslått flere ­aktiviteter, som for eksempel samtal om, som det kan være nyttig å gjøre i tillegg til oppgaven. Under hvert tema finnes det forslag til ulike måter å avslutte og dokumentere resultatet på (se også ­«dokumentasjon og vurdering», s. 9). Det er viktig å ta seg god tid til aktivitetene som er foreslått i veiledningsheftet, før barna løser oppgavene i ­aktivitetsheftet. Det anbefales å jobbe med hvert tema i ca. fire uker, hvorav de tre første ukene brukes til felles­ aktiviteter, leker, sanger, rim, regler og litteratur. Den siste uka bør brukes til oppgavene i aktivitetsheftet. Barna trenger god tid til å bearbeide ny kunnskap. Fokuser på lek og moro for barna. Det viktigste er at aktivitetene skal være lekepreget og lystbetonte. Aktivitetene skal skape gode opplevelser for barn og voksne sammen, og et godt grunnlag for videre læring.

Aktivitetshefte Aktivitetsheftet er barnas eget hefte. Her står det en kort oppgavetekst som beskriver hva barna skal gjøre i de ulike oppgavene. Store temaer som tall og bokstaver har fått mer plass og flere oppgaver enn andre temaer. Mestringsnivået til barna er forskjellig: Noen kan skrive navnet sitt, andre har et godt begrepsapparat, andre er på vei til å mestre, og noen trenger fortsatt mye støtte. På bakgrunn av dette er vanskelighetsgraden i heftet lagt på et nivå som de aller fleste vil kunne mestre. For å skille kapitlene fra hverandre har hvert tema sin egen farge. På den måten kan barna finne riktig side uten å kunne tallene.

Rekkefølgen på kapitlene Heftet begynner med kapittelet «Meg og deg», som handler om barna selv. Det er et tema alle kan noe om, og de blir bedre kjent med hverandre hvis gruppa eller avdeling­en er ny. Kapitlene om mønster, former og måling gir en naturlig progresjon fram mot kapittelet om tall. Vanskelighetsgraden økes noe innenfor hvert tema. Før barna begynner med temaet om bokstaver, jobber de seg gjennom nye begreper for å få nyttig forkunnskap. Erfaringene barna gjør gjennom kapitlene om plassering, sortering, stavelser, rim og symboler, får de bruk for når bokstavene presenteres.

Digitale verktøy I rammeplanen, R-17, heter det: «Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til

6

Presentasjon av Trampoline


å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn.» (R-17 s. 44) «Personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.»  (R-17, s. 45) Trampoline er en del av Salaby Barnehage fra Gyldendal. Her finner du digitale ressurser både for barna og for deg som voksen. Alt innholdet i Salaby Barnehage kan brukes på både nettbrett, PC og interaktive tavler.

For barna

På barnehage.salaby.no finner du egne sider for Trampoline. Her kan barna hjelpe Trampoline og Rotta gjennom lystbetonte spill og aktiviteter. Oppgavene er knyttet til sentrale begreper innenfor de ulike temaene fra aktivitetsheftet.

For deg som voksen

På barnehage.salaby.no finner du egne sider for deg som voksen. På disse sidene vil du finne alle myldrebildene, slik at du kan vise dem stort, «tips og triks», maler til utskrift og egne fellesaktiviteter. «Fellesaktivitetene» i Salaby Barnehage er innhold som er egnet for bruk i samlingsstund eller for aktivitet i større eller mindre barnegrupper. Aktivitetene skal legge til rette for samhandling og er et nyttig verktøy for de voksne i barnehagen. I Salaby Barnehage finner du blant annet Bingo, Aktivitetshjulet og Hyllestmaskinen.

Aktivitetshjul Her kan du legge inn navn på barna eller opprette lag. Når dere snurrer på hjulet, får barna velge om de vil ha et spørsmål eller om de vil gjøre en aktivitet.

Hyllestmaskinen Hyllestmaskinen trekker enkle spørsmål knyttet til hva vi liker og hvem vi er. Barna rekker opp hånda om de kjenner seg igjen i problemstillingen som blir lagt fram, og spørsmålene skal åpne for undring og refleksjon. Hvert tema følges opp av gode samtalespørsmål. Aktiviteten legger opp til å kunne jobbe med inkludering, involvering og stolthet over egen identitet hos barna. Aktiviteten egner seg både i større og mindre barnegrupper – og er også egnet for øvelse i å sette ord på egne følelser.

Mer innhold

På barnehage.salaby.no finnes det i tillegg egne ressurser for de yngre barna i barnehagen. Her finner du også spill, aktiviteter, sanger og musikk, fortellinger, temapakker og ressurser til samlingsstunden. Tilgang til Salaby Barnehage fås ved å kjøpe årslisens, eventuelt gratis prøvelisens for en begrenset periode. Lisens bestilles på gyldendal.no/barnehage.

Bingo Bingo gir deg mulighet til å skrive ut egne bingo­brett, og så spille bingo med barna. Når bingohjulet snurrer, vises et bilde av en gjenstand og ordet som hører til, blir lest høyt.

Presentasjon av Trampoline

7


Faglig bakgrunnsstoff Rammeplanen Rammeplan for barnehagen, R-17, utgitt av Kunnskaps­ departementet i 2017, gir «retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven, og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og FNs barne­konvensjon». Dette betyr at det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal være forankret i rammeplanen. Rammeplanen deler det pedagogiske arbeidet inn i sju fagområder: 1 Kommunikasjon, språk og tekst 2 Kropp, bevegelse mat og helse 3 Kunst, kultur og kreativitet 4 Natur, miljø og teknologi 5 Antall, rom og form 6 Etikk, religion og filosofi 7 Nærmiljø og samfunn Andre viktige begreper for barns oppvekst og utvikling som belyses i rammeplanen, er omsorg, lek, danning og læring. Når personalet bruker rammeplanen som verktøy i planlegging, gjennomføring og vurdering, har de et godt utgangspunkt for å kunne ivareta hvert enkelt barn ut fra individuelle forutsetninger.

Lek og læring Lek er en stor og viktig del av et barns liv. I lek dannes grunnlaget for viktige relasjoner og vennskap, og barna opplever trivsel og mening i barnehagen. Når barn leker, utvikles den sosiale kompetansen, lek gir blant annet øvelse i ulike former for samhandling. «Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.» (Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 20). Barn er naturlig lærevillige, vitebegjærlige, nysgjerrige og kreative, og barnehagen skal legge til rette for og gi støtte til dette. Læring skjer i både formelle og uformelle sit­ua­ sjoner. Formelle situasjoner er planlagte aktiviteter som er styrt av voksne: samlinger, gruppeaktiviteter, tilrettelagt lek, osv. Uformelle situasjoner er hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner som lek og annet samspill som kan oppstå spontant, og som ofte er initiert av barnet. Det kan være vanskelig å trekke klare skiller mellom begrepene lek og læring. Ofte henger begrepene sammen ved at formelle situasjoner kan gli over i uformelle og motsatt. En tilrettelagt aktivitet med dramatisering av eventyr kan senere gjenoppstå med ny vri i barnas egen lek.

8

Faglig bakgrunnsstoff

Lek og læring er to begreper som går hånd i hånd. Gjennom leken lærer barn av hverandre og av erfaringer de gjør. Men hvordan lærer barn gjennom lek? Mye er opp til de voksne rundt barna, og de voksnes holdninger til for­holdet lek–læring. Når barn er i lek, er de fullt konsentrert. «Samtidig skjer det læring i barnet ved at det tilegner seg kunnskaper og ferdigheter gjennom leken, det øker evnen til å mestre utfordringer og tilegner seg sosial kompetanse» (Ole Fredrik Lillemyr, Lek – opplevelse – læring, Universitets­forlaget 1999, side 90). I leken skjer læring på barnas premisser, det er lystbetont, og det skjer på en måte som barna er kjent med og komfortable med. Ved å presentere temaer for barn gjennom lekepregede aktiviteter vil det være lettere å nå alle, og barna vil lære det som er nytt på en trygg og morsom måte. Personalet må være gode veiledere for at hvert barn skal nå sin nærmeste utviklingssone. Det er vesentlig at man vet hva som er barnets styrker, og hvilke behov barnet har for støtte og veiledning. Barn liker nye utfordringer, og de tåler å måtte jobbe litt for å få til nye oppgaver, så lenge de voksne støtter og hjelper der det er behov.

Sosial kompetanse «Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill» (Kunnskapsdepartementet, Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 22). Gjennom lek og andre sosiale aktiviteter lærer barn å samhandle med hverandre. Barn får erfaring med hvordan de på en god måte kan reagere på uakseptabel atferd fra andre barn. I leken får barn sosial erfaring som kan overføres til andre situasjoner. Hvordan ta initiativ til samspill med andre er et viktig aspekt ved sosial kompetanse. Et viktig mål er at hvert enkelt barn skal bli trygg på sin rolle i gruppa og tørre å prøve ut nye sider ved seg selv i lek med andre. Til dette trengs en tilstedeværende voksen, som balanserer mellom å være observatør, veileder og aktiv deltaker.

Læringsstiler Barn utvikler forståelse og kunnskap og øker sin kompetanse gjennom erfaringer. For å legge forholdene best mulig til rette for læring må personalet i barnehagen være bevisst på hvordan barnet kan hjelpes til å lære, og hva som skal til for at hvert enkelt barn får passende utfordringer. Læringsstiler er ulike måter som hver enkelt utvikler forståelse, tar til seg kunnskap og bygger opp sin kompetanse på. Vi snakker i hovedsak om tre læringsstiler:


Lære ved å se (synssans)

Noen barn lærer best gjennom visuelle erfaringer. Oppmerksomheten rettes mot det barnet ser på, eksempelvis hva den voksne gjør, bildene på dagtavlen eller konkret­ ene som formidler fortellingen.

Lære ved å lytte (hørselssans)

Dette innebærer at hørselsinntrykkene er til god hjelp i læringsprosessen (blant annet når barnet henter, bearbeider og lagrer erfaringer). Oppmerksomheten rettes mot det barnet hører, eksempelvis stemmen som formidler, beskjedene som uttrykkes og sangene som synges.

Lære ved å bevege og berøre (kinestetisk/taktil sans):

En praktisk tilnærming for å utforske verden er helt nødvendig. Barna vil gjerne ta og føle på ting. Kinestetiske barn liker å være i bevegelse når de lærer. De barna som lærer best gjennom det kinestetiske og taktile, kan ha vanskeligheter med å sitte stille over lengre tid og konsentrerer seg best når de får være fysisk aktive (Rita Dunn og Shirley Griggs, Læringsstiler: grunnbok i Dunn & Dunns læringsstiler, Universitetsforlaget 2004). Ved å jobbe på en måte som tar hensyn til alle lærings­ stilene, utføres det som kalles pedagogisk differensiering. På den måten tilpasses opplegget til hvert enkelt barn med hensyn til innhold, tempo og nivå. Barn er på ulike ståsteder i utviklingen, lærer på forskjellige måter og har forskjellige interesser. Ved å legge opp til pedagogisk differensiering blir alle barn ivaretatt. Viktige forutsetninger er at barnet får et positivt forhold til seg selv i læringssituasjonen, og at det får lyst til å lære mer og hjelp til å lære mer. I aktivitetsheftet og veiledningen vil du oppdage at aktivitetene retter seg mot alle læringsstilene. For å oppnå best mulig læring bør en hovedregel være å vektlegge alle stilene. Jo flere sanser barna bruker, jo flere erfaringer får de. Opplevelsesaspektet er en viktig del i denne lærings­ prosessen.

Begrepslæring «Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye uttrykk» (Læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring generell del, s. 10).

forhold til begrepsinnlæringsprosessen og hele tiden er oppmerksomme på individuelle forskjeller i barnegruppa. God begrepslæring fra barnehagen gir et godt fundament for lese- og skriveopplæringen og matematikkopplæringen i skolen. I tillegg vil det forenkle tilegnelsen av kunnskap og ferdigheter innenfor andre fag og utviklingsområder (Lars Fredrik Händler Svensen, «Symboltegn», artikkel i Store norske leksikon, www.snl.no, 16.01.12.)

Dokumentasjon og vurdering Det er viktig å dokumentere godt, slik at både barn, foreldre og personale får mulighet til å dele opplevelsene og får en forståelse av hele prosessen. Det gir også mulighet for å gjenskape opplevelser og overføre dem til nye situasjoner og kommende aktiviteter. Ved å dokumentere vil barna kunne se sin egen utvikling, få bekreftelse på hva de mestrer, og motivasjon til å prøve ut mer. Barn viser glede og uttrykker stolthet over eget arbeid. For foresatte vil det også være et grunnlag for samtale hjemme, noe som er en god hjelp for barn som forteller lite fra egen hverdag i barnehagen. Ved å konkretisere en prosess og et resultat får barna støtte til å memorere aktivitetene, sortere inntrykkene og formidle tydeligere til personer rundt seg. God dokumentasjon gir grunnlag for refleksjon og kritiske diskusjoner i personalgruppa. Dette gir hver enkelt person, hver avdeling og hele barnehagen mulighet til å få fram ulike oppfatninger av arbeidet som er gjort, barnas arbeidsprosess, måloppnåelse og voksenrolle. Gjennom dokumentasjon og refleksjon har personalet en unik mulighet til å gjøre sine vurderinger av hva det skal jobbes med videre, og hvordan. Ved vurdering av gjennomføringen er det viktig å være en nysgjerrig voksen som ønsker å finne muligheter, og ikke gå i forsvar eller skape begrensninger. Spør gjerne barna om hva som fungerte bra, og hva som var mindre bra. Hva likte barna best, var det noe som ikke var så spennende? Dersom du, rett etter gjennomføring, bruker tid på dokumentasjon og vurdering, vil du oppleve at senere prosjekter vil være enklere å planlegge og gjennomføre. Når tiden i barnehagen er over, kan barna få med eget arbeid og foto av seg selv hjem. Dette er fine minner fra barnehagen og noe å se tilbake på når skolehverdagen begynner.

Begrepslæring er en prosess som innebærer at barn skal lære seg ordenes betydning og utvikle gode og stabile begreper. Begrepslæring skjer i alle situasjoner: I lek, i planlagte aktiviteter, på ulike nivåer både utenfor og i barnehagen. Gjennom førstehåndserfaringer får barna mulighet til blant annet å se, berøre, håndtere/manipulere ulike gjenstander og å observere og prøve ut handlinger. Dette krever god tilrettelegging på avdelingen. Ved at personalet beskriver ord, gir forklaringer og lytter til barnas innspill, får barna i tillegg påfyll gjennom andrehåndserfaringer. Det er viktig at de voksne har et bevisst

Faglig bakgrunnsstoff

9


Regelleker Kims lek

Stiv heks

Hensikt

Hensikt

Å utvikle strategi som hjelp for blant annet korttidshukommelse og begrepslæring.

Regler

En voksen legger et antall objekter på et bord eller på gulvet så alle kan se. Navngi alle tingene i fellesskap, og bruk litt tid på å memorere. Legg et teppe/håndkle over objektene og ta bort ett eller to av objektene sammen med teppet. Barna skal nå se hva som er borte. Når noen gjetter riktig, vises objektet fram og legges tilbake. Leken gjentas.

Variasjon

Hva som blir lagt under teppet, avhenger av målene. Skal farger læres, legges det like objekter i forskjellige farger under teppet. Hvis barna skal lære former, legges det objekter av ulike former under teppet. Ofte husker barna større antall enn forventet, så ha noen objekter i bakhånd i tilfelle det blir behov for å øke mengden. En annen variant av leken: Legg et teppe over objektene. Barna skal huske hva som ligger under teppet (det blir ikke fjernet noen objekter).

Kongen befaler Hensikt

Å følge muntlige beskjeder og imitere andres bevegelsesmønstre. Kan også brukes for å lære plasseringsbegreper.

Regler

Velg én til å lede leken, enten et barn eller en voksen. Hvis det er nye begreper som skal læres, bør en voksen lede leken til å begynne med. Den som leder leken, sier: «Kongen befaler – stå på ett ben!» Da må alle gjøre det. Hvis lederen utelater «kongen befaler» og bare sier «stå på ett ben», gjelder ikke befalingen, og barna skal ikke følge beskjeden. Hvis noen utfører beskjeden, er vedkommende ute av leken. Slik fortsetter leken med nye instruksjoner til bare én står igjen. Denne blir lederen i neste runde.

Variasjon

Denne leken er fin å bruke ved læring av plasseringsbegreper. Da bør en voksen lede leken og tenke på plassering. Bruk stoler, bord og annet inventar for å øve inn begrepene. Lederen sier: «Kongen befaler – stå bak en stol!» På denne måten ufarliggjøres leken for de som ikke kan alle begrepene, de kan vente noen sekunder og se hva de andre gjør.

Å følge fastsatte regler og å være i fysisk aktivitet.

Regler

Ett barn «har’n!» Leken er en form for sisten der barnet skal prøve å ta de andre. De barna som blir tatt, blir «stive» og må stå med bena fra hverandre. De barna som ikke er tatt, må krype mellom bena til de som er tatt, for å befri dem. Da kan de løpe rundt igjen. Leken er over når alle barna er «stive».

Variasjon

«Doktorsisten»: De som blir tatt, må holde en hånd på det stedet de ble tatt på, mens de løper. For å befris (slippe å holde et sted) må et barn som ikke er tatt, berøre dem. Det er morsomt hvis den som har’n, klarer å ta barna på steder det blir vanskelig å holde en hånd på mens de løper.

Tampen brenner Hensikt

Lære å beskrive hvor noe befinner seg ved å bruke ­plasseringsbegrepene «høyt», «i midten» og «lavt».

Regler

Ett barn går ut av rommet. Et annet barn gjemmer en liten gjenstand. Barnet som gikk ut, kommer tilbake og får en instruks om gjenstanden befinner seg høyt, i midten eller lavt. Disse begrepene kan også kalles fugl, fisk og midt imellom. Etter hvert som barnet nærmer seg eller fjerner seg fra gjenstanden, får han/hun hint om dette. Den som har gjemt gjenstanden, forteller om det blir varmere eller kaldere. Det blir varmere jo nærmere barnet kommer.

Variasjon

Tegn et kart, det gjør leken noe mer tidkrevende, men gir barna i tillegg mulighet til å overføre informasjon fra rommet de befinner seg i, til kartet. Dette øver opp evnen til å tenke abstrakt.

Følepose Hensikt

Å bruke den taktile sansen til å gjenkjenne gjenstander. Denne leken er fin å bruke når barna har fått noe erfaring med nye begreper, og skal øve på å generalisere kunn­ skapen (overføre kunnskap til andre situasjoner).

Regler

Objektene barna skal kjenne igjen, ligger i en lystett pose. Én og én kommer fram og kjenner i posen, men skal ikke se. Mens de kjenner på objektene, gir de en beskrivelse av hva de kjenner, og sier hva de tror det er. Når de har gjettet, kan de ta objektet ut av posen og se.

10

Regelleker


Variasjon

Denne leken kan brukes til å lære ulike kategorier, former eller navn på gjenstander. Den kan også fint brukes til å oppøve telling. Hvor mange gjenstander ligger i posen? Klarer barna å telle uten å se? Pass på at det ikke ligger for mange gjenstander i posen, da kan det bli vanskelig for barna å få oversikt.

Haien kommer Hensikt

Å øve opp oppmerksomhet for å ta imot felles beskjeder og å være i fysisk aktivitet.

Regler

Ett barn er hai. De andre barna fordeler seg i grupper i rommet. Hver gruppe velger hvilken fisketype de vil være, og hvor hjemmet deres er. Haien roper hvilke fisker som skal ut å svømme, og disse «svømmer» i sirkel rundt haien. Alle fisketypene må ikke ut hver gang. Etter at de har løpt rundt haien en stund, roper haien: «Haien kommer!», og alle må skynde seg hjem. Haien prøver å fange så mange som mulig. De han fanger, blir haier. Den siste fisken som står igjen til slutt, har vunnet.

Rødt og grønt lys Hensikt

Å følge felles regler og å oppøve kroppsbeherskelse.

Regler

Ett barn står inntil en vegg, med ryggen til de andre og ansiktet vendt mot veggen. De andre står på rekke noen meter unna. Barnet teller til ti inni seg, eller venter en liten stund. Mens barnet teller, skal de andre barna bevege seg så nærme veggen de kan uten å bli sett. Når barnet ved veggen er ferdig å telle og snur seg, gjelder det å stå helt stille. Hvis noen blir sett i bevegelse, må de tilbake til start. Den som kommer først til veggen, sier: «Rødt og grønt lys!», og blir den neste til å stå ved veggen.

Variasjon

Barna beveger seg mot veggen på andre måter enn ved å gå på bena. De kan krabbe, rulle, hinke, gå med hendene i bakken/gulvet, osv.

Variasjon

Prøv med andre dyrearter.

Teppeleken Hensikt

Å lære navn når barna er ukjente for hverandre, og å skille ut hvem som er til stede og ikke, memorere.

Regler

Ett barn går ut av rommet. Imens gjemmer et barn seg under et teppe. Når barnet er på plass under teppet, sier alle i kor: «Hvem er under teppet, tror du du kan gjette?» Det barnet som gikk ut, kommer tilbake og skal gjette hvem som er under teppet. Da gjelder det å huske hvem som er til stede den dagen, og hvem som mangler. Så byttes det på hvem som går ut, og hvem som legger seg under teppet.

Variasjon

For å gjøre leken litt vanskeligere kan flere barn legge seg under teppet samtidig.

Regelleker

11


DEL 2


MEG OG DEG

MeG og deg

Rammeplan

Navn: Alder:

Oppgave 3 Tegning av huset mitt:

år

Tegning av meg:

«Barnas medvirkning i barne­ hagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevel­ ser og erfaringer skal barne­ hagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, ­samfunnet og verden.»

Bilde av meg:

Lim inn bilde her

4

Mål

Gjennom arbeidet med «Meg og deg» skal barna • få positive opplevelser ved å fortelle om seg selv • få kjennskap til personlige opplysninger, som adresse og fødselsdag • erfare at barn er både like og ulike • lære å kjenne sine egne styrker

Innledning

Det er viktig at barns mestrings­ følelse styrkes. Dette gir selvtillit, som igjen fører til bedre selvbilde og tro på egen kunnskap. Når barn lærer om seg selv, egne interesser og blir klar over egne styrker, legges det et godt grunnlag for at både voksne og barn blir kjent med positive sider ved hverandre. Gjennom å lære om seg selv og sitt eget miljø vil barna utvide eget perspektiv og se seg selv i forhold til andre. For noen barn vil det ta tid å venne seg til å få andres oppmerksomhet rettet mot seg og fortelle om seg selv i plenum. Du må derfor la barna utvikle seg og bli trygge i sitt eget tempo. Dette gjør at barn opplever tilbake­ meldinger og oppmerksomhet som noe positivt.

Her bor jeg:

Oppgave 1

Om dette temaet står det i Rammeplanen, R-17, kapittel 9, s 56, «Nærmiljø og samfunn»:

14

Oppgave 2

Meg og deg

5

For å nå målene finner du forslag til ulike aktiviteter og leker nedenfor. Det er nødvendig at barna får en grundig introduksjon til temaet og blir godt kjent med de nye begrepene gjennom fellesaktiviteter. Deretter kan dere gå videre til aktivitetsheftet.

Fellesaktiviteter En god måte å begynne på er å tildele barna oppgaver som kan løses i fellesskap. Dette er gøy, det fremmer ferdigheter innenfor samarbeid og sosial kompetanse, og barna kan hjelpe hverandre.

  Samtale og undring For å konkretisere innspill fra barna og holde på oppmerksomheten deres kan det være lurt å bruke visuelle ­hjelpemidler (flippover, store ark, osv.).

Er mennesker like, men samtidig ulike?

Samtal om at dere er både like og ulike. Hvordan er dere like? Snakk om at noen liker samme type mat, har samme yndlingsfarge, osv. Samtidig likner barna kanskje noen i familien sin, hvorfor er det sånn? Kan barna se noen ulikheter (som for eksempel hårfarge, øyenfarge, høyde og

skostørrelse)? Hva med interesser, er de ulike?

Hva liker barna å gjøre?

Samtal om hva barna liker å gjøre. Er de for eksempel med på noen ­aktiviteter etter barnehagen? La dem fortelle om hva de er gode på. Reflekter sammen om at ikke alle kan være like gode i alt, men at barna mestrer ulike ting. La barna komme med eksempler på aktiviteter de liker å gjøre.

  Samarbeidsoppgaver Fallskjermøvelse

Jobb sammen med å holde en fallskjerm i en bestemt bevegelse, dette fremmer samarbeidsevnen. Prøv å ha en ball så lenge i bevegelse som mulig oppe i fallskjermen. Dere kan også legge fallskjermen på gulvet, og barna kan løpe til ulike farger etter instruksjon fra deg: «Jeg ser blått!» Da er det om å gjøre å finne et felt med denne fargen. La så instruksjonen gå fra barn til barn. Ved bruk av laken i stedet for fallskjerm, legg fargede håndklær, eller andre tekstiler med farge, rundt på lakenet. Utstyr: fallskjerm (kjøpes i butikk eller på nett) eller et stort laken og fargede håndklær og ball


Ordgave

Barna skal i denne aktiviteten erfare å si noe fint til hverandre. Snakk i forkant om hva en kompliment er. Det er et langt og litt vanskelig ord, kanskje dere kan finne et annet ord? Lag i fellesskap kompliment til ett av barna eller én av de voksne. Etterpå skal hvert barn få «ordgaver» fra de andre barna. Alle skal si noe fint til hverandre. Symboliser hvilket barn som skal motta ordgave ved for eksempel å gi det en ertepose eller en pute. Skriv ned svarene og la hvert barn få med seg ordgaven hjem. Husk å ta bilder! Utstyr: skriveblokk, penn, ertepose/ pute, kamera, pc og skriver

  Ut på tur Tur til et bo- og servicesenter

Avtal et besøk til et bo- og service­ senter for eldre. Dere kan synge sanger, dramatisere et eventyr eller ha med noe barna har laget eller bakt. Er det noen av beboerne som kan fortelle fra da de var fem år? Eller kanskje de kan fortelle et eventyr eller synge en sang for barna? Snakk med barna om erfaringene de gjorde, og reflekter rundt det å være gammel.

fyrstikkesker og plastelina for å lage møbler. Lag menneskene som bor i huset av for eksempel piperensere eller ispinner. Lim på hår (garn) og tegn på ansikt med tusj. Da er alle klare for å flytte inn!

Familie- og interesseplakat

Barna lager hver sin plakat med familie og interesser som tema. Illu­ streres ved hjelp av tegninger og foto. Plakaten kan for eksempel inneholde barnets fornavn og etternavn, alder, hvem hun eller han bor sammen med, favorittfotballag, favorittfilm/-program, yndlingsfarge, navn på kosedyr, favoritt­figur, ferieminner, osv. Barna tar med seg bilder hjemmefra. Utstyr: plakat, blyanter, farger, bilder, lim og saks

Lag hus av en skoeske eller en melkekartong. Begynn med å male esken både innvendig og utvendig. Innred huset ved å bruke tøyrester og tapetprøver (det kan også brukes farget papir og utklipp fra reklame og ukeblader). Lag gardiner, tepper og duker ved hjelp av stoff og tekstiler. Bruk papp, dorullhylser, tomme

Hvert barn får sin egen bok som skal inneholde en mestringslogg for hele året. Her dokumenteres styrkene til hvert enkelt barn, og barnet kan selv bidra med tegninger. Under samtaler kan barna fortelle hva de mestrer, hva de liker å gjøre, og hva de vil lære i løpet av året. Dokumenter oppnådde resultater ved å ta bilder av barna der de mestrer ulike oppgaver, for eksempel påkledning, hoppe tau, sykle, skrive navnet sitt, osv. Bildene limes inn i boka.

Familiediagram

Sondér barnehagens uteområde sammen. Tegn i fellesskap et kart over uteområdet på et stort ark. Tegn eller ta bilder av huset/lokalene, ulike lekeapparater, vognskjul, parkeringsplass osv. Lim tegningene eller bildene på riktig plass på kartet. Heng kartet på veggen!

Innred «mitt hus»

Mestringsbok

Utstyr: kladdebok og kamera

Sondér uteområdet i barnehagen

  Formingsaktiviteter

Utstyr: avrivningskalender, pc, skriver, lim, stort ark og oversikt over barnas bursdager

Utstyr: skoeske/melkekartong, maling, pensler, stoff, tapetprøver, farget ark, ukeblader, papp, dorullhylser, tomme fyrstikkesker, plastelina, piperensere, ispinner, garn, farger, lim, saks og tusj

Utstyr: kamera

Utstyr: ark, kamera, blyant, farger og lim

opplegget gjennom hele året. Syng sangen «Hvilken dag er det i dag?».

Kalender

Introduser barna for kalenderen. Beskriv hvordan den ser ut, og hvordan den er bygd opp. Rut opp et stort ark (bruk «tabell» på pc eller eget kalenderprogram) i 31 ruter og skriv dato. Merk av bursdager, høytider, osv. Gjør dette sammen med barna. I tillegg til rutearket trenger dere en avrivningskalender. Riv av dagens dato, og lim lappen på det store arket og ruten med samme dato. (Aktiviteten utvides i Måling, s. 31). Heng kalenderen synlig for alle barna. Følg

Barna lager, med hjelp av en voksen, hvert sitt diagram på et ruteark. La hvert barn fortelle hvem de bor sammen med. De skal fargelegge én rute for hvert medlem av familien (se figur). Bor barnet på to ulike steder, kan de gjerne lage to søyler. Grønn rute betyr jente, og blå rute betyr gutt. Klipp ut søylene og lim dem ved siden av hverandre på et stort ark, med barnets navn under. Heng diagrammet på veggen slik at alle får se. Sammenlikn flest og færrest, antall jenter kontra gutter. Kanskje noen vil tegne inn kjæledyret sitt også? Grønn = jente    Blå = gutt

Utstyr: ruteark, fargeblyanter, stort ark og lim

Meg og deg

15


Kartskisse over barnas bosted og nærmiljø

Skisser opp nærmiljøet til barna i en egen lokal kartvariant på en rull med papir. Du kan også bruke en plakat eller et stort ark. Barna tegner huset sitt på et eget ark og klipper det ut. Lim huset på riktig adresse på kartet. For å få erfaring med pc og Internett er det en idé å bruke Google Earth eller Google Maps. Her finner dere foto av de forskjellige husene. Heng opp kartskissen, og la alle presentere huset sitt for resten av gruppa. Se på kartet og finn svar sammen: • Er det noen som bor like ved hverandre? • Hvem bor nærmest barnehagen? • Hvem har lengst vei til barnehagen? • Hvor er den lokale skolen (eller skolene)? Utstyr: papirrull eller plakat, ruteark, blyant, farger, lim, saks, tilgang til Internett, pc og skriver

Teppeleken (se også side 11)

Ett barn går ut av rommet. Be barnet først om å se godt på (memorere) hvilke barn som blir igjen. Resten av gruppa velger ett eller flere barn som skal gjemme seg under et teppe. Så sier barna i kor: «Hvem er under teppet, tror du du kan gjette?», og barnet som gikk ut, kommer tilbake for å gjette hvem som ligger under teppet. Bytt på! Utstyr: teppe eller laken

«Kan du kjenne meg igjen?»

La ett eller flere barn få bind for øynene. Oppgaven er å kjenne på ansiktet til et annet barn og gjette hvem de tar på. Det er viktig at barna synes det er greit å ta på andre og å bli tatt på. Hvis oppgaven blir vanskelig, kan barna få et hint ved at den han/hun kjenner på, sier om hun eller han er jente eller gutt. Klarer de å kjenne igjen stemmen? Utstyr: skjerf eller liknende

Knutemor og Knutefar

Ett barn skal være Knutemor eller Knutefar, og må gå ut av rommet. Imens tar resten av barna hverandre i hendene og danner en ring. Barna knyter seg sammen ved å klatre over og under hverandre til de til slutt er en stor knute. De må ikke slippe hverandres hender. Deretter roper de: «Knutemor/Knutefar kom og hjelp oss!» Knutemor/Knutefar skal løse opp floken uten at barna slipper hverandres hender.

Aktivitetsheftet Oppgave 1 Barna skal skrive navnet sitt og hvor mange år de er. De som ennå ikke skriver sitt eget navn, må få den hjelpen de trenger. Enten ved at barnet får se etter navnet, den voksne «prikker opp» navnet, holder blyanten sammen med barnet, eller skriver for dem.

Meg og deg

Barna skal tegne sin egen hår- og øyenfarge: Bruk speil, slik at de kan kopiere hvis de er usikre på hvilken hår- og øyenfarge de har. Barna skal tegne favorittleke og favorittmat: Snakk sammen og la alle barna fortelle hva de skal tegne. Barna skal tegne yndlingsdyr og yndlingsfarge: Snakk om hva ordet «yndling» betyr. Betyr ordet det samme som favoritt? Snakk sammen og la alle barna fortelle hva de skal tegne. Barna skal tegne noe de kan, og noe de har lyst til å lære det siste året i barnehagen: Samtal om hva det betyr å kunne noe. Behersker alle barna de samme tingene? Hvorfor gjør ikke barna det? Gi hvert barn en kompliment (ord­gave) ved å begynne slik: Ola kan … knytte skolissene på skoene sine.

Oppgave 2

Lise kan …

Snakk sammen om hvilken adresse barna bor på. Er det noen som bor i samme vei eller bor like ved hverandre? Forklar hva en adresse er, og hvorfor vi trenger adresser. Alle barna får hjelp av en voksen til å skrive sin adresse: Skriv adressen til hvert barn på en liten lapp. Barna prøver å kopiere det som er skrevet, eller de limer lappen inn i boka. Det er ikke viktig at bokstavene skrives riktig, men at barna får kjennskap til adressen sin muntlig.

Oppgave 3 Samtal om hva som kjennetegner et hus. Det finnes ulike hus, for eksempel enebolig, blokk, bondegårdshus, rekkehus, dukkehus osv. Hva med slott og borger, hvordan ser de ut?

Hvordan ser huset deres ut? Barna skal tegne huset sitt.

La barna tegne svar til oppgaven, på denne måten klarer alle det selv, og trenger ikke skrivehjelp av voksne.

I ruten nederst til venstre skal barna tegne en tegning av seg selv. Bruk et speil slik at de kan se på øyenfarge, hårfarge osv.

Ta med bilder og vis barna eksempler på ulike hus og bygninger.

16

Oppgave 4

La hvert barn fortelle selv om noe de kan. Barna tegner én eller flere ting de kan/mestrer godt, eller du kan ta bilde av dem i en slik situasjon. Lim inn bildet i aktivitetsheftet. Samtal om hva barna har lyst til å lære det siste året i barnehagen. Noen vil kanskje bli bedre i fotball, noen vil kanskje lære å sykle, og noen vil kanskje lære å skrive navnet sitt. La barna tegne én ting de vil lære, eller ta bilde av dem i denne situasjonen. Lim inn bildet i aktivitetsheftet. På slutten av barnehageåret kan det være spennende å gå tilbake til denne oppgaven og sammen studere hva de hadde lyst til å lære.


Digitale verktøy På barnehage.salaby.no kan barna hjelpe Trampoline og Rotta gjennom lystbetonte små spill og aktiviteter. Oppgavene er knyttet til sentrale begreper innenfor temaet. I tillegg kan du som voksen finne fellesaktiviteter som du kan bruke sammen med barna (for eksempel bingo og aktivitetshjul). Du finner også en rekke maler til utskrift, som bursdagsplakater og kalender.

Avslutning Som avslutning på temaet er det morsomt å lage en utstilling av det barna har laget, og sammen med barna oppsummere hva de har gjort. Snakk med barna om hva dere fant ut av, reflekter over det de har lært, både om seg selv og de andre. Diskuter målene sammen med barna og om målene ble nådd.

Spill

Mine ideer

Bli trygge på hverandre, ­sam­arbeid og ha det morsomt sammen! • «Se hva jeg kan!» (Damm Litor) • «Mix max» (Ravensburger) • «Junior Alias» (Tactic) • «Busytown», Richard Scarry’s (Tactic) • «Hvem & hva?» (Tactic) • «Twister» (Hasbro)

Sanger

• «Hei, jeg heter Ludvig» • «Du har to øyne» • «Hvis dine ører henger ned» • «Hallo! Hallo!» • «God morgen alle sammen» • «Eg heiter Anne Knutsdotter» • «Hode, skulder, kne og tå» • «Morn, morn! Hei, hei! God dag!» • «Blåmann»

Litteratur

Eventyr, fortellinger og ­billedbøker Historier om vennskap, det å være annerledes og det å undre sammen: • Willy er en pyse • Den lille røde høna • Tambar er et troll • Prompehunden Walter • Johannes Jensen føler seg annerledes • Jeg er ikke søt • Rikki • Venner • Uvenner • Bisk får en ny venn • Krokodille til jul • Nabogeitene • Lotta fra Bråkmakergata • Undreboka mi • Hvorfor det? • Hurra for deg • Tre er en for mye • Hverdagshistorier: Den store Brillebjørn-boka • Månen følger etter meg

Meg og deg

17


MØNSTER

mønster

Rammeplanen

Oppgave 1 Fullfør fargemønstrene.

Om dette temaet står det i Ram­ meplanen, R-17, kapittel 9, s 50, «Kunst, kultur og kreativitet»: «Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, delta­ kelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og pro­ gresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunst­ neriske og kulturelle uttrykk.» Videre står det i kapittel 9, «Antall, rom og form»: «Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barne­ hagen bidra til at barna opp­ dager og undrer seg over ­matematiske sammenhenger.»

Mål

Gjennom arbeidet med mønster skal barna • ha gode opplevelser sammen • utforske egen kreativitet og fantasi • få en bredere bevissthet om hva mønster er • oppleve skaperglede, både alene og sammen med andre

Innledning

Definisjon av «mønster»: «Regelmessig og gjentakende dekorasjon eller preging, tegning som man lager noe etter eller måten noe er ordnet på; et system». (www.thefreedictinary.com).

18

Mønster

9

For å løse oppgaver innenfor matematikk, men også andre fagfelt, vil det være en hjelp å gjenkjenne mønstre. For å kunne følge en tegning i konstruksjonslek og andre kreative aktiviteter, eller for å forstå sammenhenger, er det viktig å forstå mønstre. Innenfor mer estetiske fagområder vil det være inspirerende å kjenne til ulike mønstre, eller ha erfaring nok til å kunne lage sine egne. Barna må få prøve seg fram, få erfaringer og opparbeide seg ferdigheter. Bruksområdene kan være mange. Barn bruker ofte ulike mønstre når de tegner og maler uten at dette er bevisst. For at de lettere skal kunne kjenne igjen mønstre, bruke dem og tilegne seg ny kunnskap om dem når de begynner på skolen, er det lurt å gi barna noen erfaringer allerede i barnehagen. Skap, utforsk og ha det gøy sammen.

For å nå målene finner du forslag til ulike aktiviteter og leker nedenfor. Det er nødvendig at barna får en grundig introduksjon til temaet og blir godt kjent med de nye begrepene gjennom fellesaktiviteter. Deretter kan dere gå videre til aktivitetsheftet.

Fellesaktiviteter   Samtale og undring For å konkretisere innspill fra barna og holde på oppmerksomheten deres kan det være lurt å bruke visuelle hjelpemidler (flippover, store ark, osv.).

Hva er mønster?

Samtal med barna om hva som kjenne­ tegner et mønster. Vis eksempler på ulike mønstre som finnes på klær, bilder, ryggsekker og gardiner. La barna finne gjenstander med mønster, enten ved å peke eller ved å finne dem rent fysisk i rommet der dere sitter.

Er det mønster i flagg?

Bruk det norske flagget som eksempel. Vis flagget. Kan barna finne mønstre? Er det mønstre i fargene eller i formene? Hva med flagg fra andre land, hvordan ser de ut? Finnes det mønstre? Tegn og fargelegg ulike flagg. Utstyr: flagg og maler på flagg (som barna skal tegne etter, eller som kan fargelegges). Du finner maler på flagg på barnehage.salaby.no


Samarbeidsoppgaver Finn par

Finn fram forskjellige sokkepar med ulike mønstre. Legg sokkene utover gulvet. Barna skal samarbeide om å finne like par. De må lete etter kjennetegn i mønsteret for å finne parene. Utstyr: sokkepar med ulike mønstre

Speil hverandre

Del barna i par. Det ene barnet skal være speil og herme etter bevegelsene det andre barnet gjør. Bytt roller.

  Ut på tur Finn mønstre

Se dere rundt, kan dere finne mønstre? Se på hus, biler, skilt osv.

Lag mønstre

Lag ulike mønstre med kongler, pinner og blader. Barna kan lage hver sine mønstre eller samarbeide om ett. Se i felleskap hva slags mønstre de har laget.

  Formingsaktiviteter I arbeid med mønster innenfor det kreative og estetiske har du mulighet til å la barna få utfolde seg både alene og sammen med andre. Sammen med andre fremmes de sosiale ferdighetene som samarbeid og kommunikasjon, mens barna må stole på egen skaperevne i aktiviteter de utfører alene.

Lag mønstre av ulike materialer

Lag ulike mønstre av ulike materialer. Samle inn materialer fra naturen når dere er på tur, bruk rester av garn og tekstiler, klipp ut fra ukeblader, osv. La barna lime mønstre på store ark eller kartong. Utstyr: naturmateriale (blader, mose, blomster, steiner osv.) og formings­ materiale som garn, mosegummi, sjablonger, klistremerker, paljetter, glitter, fargede fyrstikker, fjær og stofftrykkstempler. I tillegg trenger dere lim, saks og kartong.

Flagg på blomsterpinne

Lag fantasiflagg med mønster. Bruk et hvitt A4-ark og tegn flagg på begge sider av arket. Brett en smal kant på den smaleste siden av arket og legg den øverste delen av blomsterpinnen inne i bretten. Lim igjen. Sett pinnen i en liten ball av plastelina.

Utstyr: ark, saks, silkepapir og lim

Utstyr: A4-ark, fargeblyanter, blyant, blomsterpinne og plastelina

Lag mønstre med ulike konstruksjonsleker

Lag ulike mønstre med forskjellige konstruksjonsleker, som Lego, klosser, Jovo osv. Utstyr: Lego, klosser, Jovo osv

Boblemaling

Bland såpevann i en stor balje og tilsett vannmaling. Rør eller blås på vannet slik at det blir bobler på overflaten. Legg forsiktig et A4-ark ned på boblene. Arket må plukkes raskt opp igjen, hvis ikke blir det ødelagt. La arket tørke, og vips så har barna et boblemalingsavtrykk. Samtal om hvorvidt det ble et mønster i de ulike trykkene. Utstyr: vann, såpe (for eksempel Zalo), balje, vannmaling og ark

Pyntelenke til ryggsekken – perling

Bruk perler av forskjellige typer. La barna tegne egne skisser i forkant. Hjelp de som synes det er vanskelig å tegne egen skisse. Bli enige om lengde på lenken før barna starter perlingen. Utstyr: ruteark (til skisse), blyant, fargeblyanter, perler og sterk tråd/ snor i lær

Snøkrystall (papirbretting)

Brett et ark til en liten firkant (brett to– fire ganger avhengig av størrelsen på arket). Klipp former og mønstre i kantene på det brettede arket. Brett arket ut. Snøkrystallene blir også fine med farget silkepapir på baksiden.

Farge servietter

Dypp enden på en brettet, hvit serviett i et vannbad med farge. Hold den i vannbadet til du ser at vannet trekker seg litt oppover i servietten. Brett servietten ut og legg den til tørk. Samtal om de ulike mønstrene barna har skapt. Utstyr: hvite servietter og vannbad med farge (vannmaling, konditorfarge eller liknende)

Sandmønster

Dere trenger en sandkasse. Lag mønstre i sanden med ulike verktøy. Barna kan bruke pinner, steiner, kongler, spader, river eller hendene. La alle barna vise fram mønsteret sitt. For å utvikle mønstrene kan du la dem fortsette på andre barns mønstre. Utstyr: sand, naturmateriale, sandformer, spader og river

Dekorer maske

Hvite masker til å male og dekorere kan kjøpes i utvalgte butikker eller på nett. Det kan brukes halvmasker med strikk eller helmasker med strikk, begge finnes i barnestørrelse. Mal maskene og lag mønster med fjær, paljetter, klistremerker (for eksempel stjerner og hjerter), glitter osv. Utstyr: maske, maling (gjerne akrylmaling), fjær, paljetter, klistremerker, glitter eller annen pynt

Mønster

19

Profile for Gyldendal Norsk Forlag

Trampoline veiledningshefte  

Trampoline veiledningshefte (2018) er revidert etter ny rammeplan for barnehage (R-17). Her kan du bla i de første kapitlene.

Trampoline veiledningshefte  

Trampoline veiledningshefte (2018) er revidert etter ny rammeplan for barnehage (R-17). Her kan du bla i de første kapitlene.