0000 Hefte.book Page 266 Wednesday, November 3, 2010 9:26 AM
266
DEL 3 SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE
disse pasientene blir derfor ofte innlagt med brystsmerter som minner om hjerteinfarkt. Forskjellen er at en pasient med myokarditt ofte har feber og blodprøvesvar som er forenlige med kraftig inflammasjon (økt CRP, økte leukocytt-tall og økt senkningsreaksjon). Ved myokarditt er det ofte samtidig perikarditt. Diagnosen stilles på grunnlag av klinikk, blodprøver (CRP, troponiner) og EKG. MR-undersøkelse av hjertet gir en sikker diagnose. Det er i dag ingen spesifikk behandling av myokarditt; behandlingen er rettet mot årsaken, for eksempel infeksjonen, og mot komplikasjonene, som er hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Det er økt risiko for plutselig død på grunn av arytmi dersom det er tegn til aktiv inflammasjon og hjertemuskelskade. Pasientene skal derfor ikke drive anstrengende fysisk aktivitet før de er fri for symptomer og blodprøvene på inflammasjon (CRP) og hjertemuskelskade (troponiner) har normalisert seg. En ukomplisert myokarditt gir ingen reduksjon i forventet levealder.
Endokarditt Endokarditt er en inflammasjon i den innerste hjertehinnen. Vanligvis forbinder man endokarditt med infeksjon: infeksiøs endokarditt ( side 266). Endokarditt kan imidlertid oppstå som en inflammasjonstilstand etter gjennomgått infeksjon: revmatisk feber (febris rheumatica, også kalt giktfeber). Revmatisk feber er en immunologisk reaksjon etter en streptokokkinfeksjon, oftest med utgangspunkt i luftveiene. Det oppstår en inflammasjonsreaksjon i endokard, særlig på aorta og mitralklaffene, som kan medføre at klaffene ødelegges. I global sammenheng er revmatisk feber en av de hyppigste årsakene til hjertesykdommer, med en forekomst på 15–21 % i utviklingsland. I Norge var revmatisk feber vanlig på begynnelsen av 1900-tallet, men som i de fleste industrialiserte land har prevalensen her i landet gått drastisk ned og er i dag mindre enn 1 %. De første tegnene på akutt revmatisk feber er leddsmerter, hevelse og feber, derav den folkelige betegnelsen giktfeber. Etter gjennomgått revmatisk feber får pasienten som oftest en langsom ødeleggelse av hjerteklaffene, som gir symptomer på alvorlig klaffesykdom i 60–70-årsalderen. Behandling med antibiotika i løpet av ni dager etter halsinfeksjonen er effektivt for å hindre utvikling av giktfeber. For å dempe den inflammatoriske prosessen er det anbefalt å bruke acetylsalisylsyre i høye doser (reduserer leddsmertene), samt glukokortikoider dersom pasienten har myokarditt, perikarditt eller klaffeskade. Hva vil du si til en venn som er aktiv orienteringsløper, og som skal løpe NM i morgen, dersom hun forteller deg at hun ikke har følt seg helt frisk i det siste, og at hun har hatt vondt i brystet de siste dagene?
Infeksjoner De fleste infeksjoner i hjertet er milde og forbigående og har liten betydning for pasienten. Men i noen tilfeller oppstår det mer alvorlige infeksjoner som kan ha dødelig utgang dersom de ikke blir riktig behandlet. Ved en infeksiøs hjertesykdom har mikroorganismer (for eksempel bakterier eller virus) forårsaket en infeksjon enten i endokard, i myokard eller i perikard. Betegnelsene er de samme som ved inflammatoriske tilstander, men ved infeksjon er det mikroorganismer i den affiserte delen av hjertet. Infeksjoner kan opptre både i perikard og myokard samtidig og kalles da perimyokarditt. En infeksjon i hjertet klassifiseres både ut fra om den er akutt eller kronisk og ut fra om årsaken er virus eller bakterier, for eksempel akutt viral myokarditt.
Perikarditt Symptomene ved bakteriell perikarditt er som ved inflammatorisk perikarditt, men ved bakteriell perikarditt blir perikardhulen fylt av bakterieholdig puss (purulent perikarditt). Det kan gi skade av hjerteposen slik at den skrumper og forårsaker redusert hjertefunksjon (hjertetamponade). Puss må dreneres og perikard må i noen tilfeller spaltes. Prognosen avhenger av infeksjonstypen og av responsen på behandling.
Myokarditt Nær sagt alle mikroorganismer kan forårsake myokarditt. Den dominerende utløsende årsaken er imidlertid virus, oftest vanlige virustyper, men myokarditt kan også forekomme ved andre infeksjoner, for eksempel borreliose. Forekomsten av myokarditt er vanskelig å anslå, fordi symptomene ofte er lite spesifikke, og diagnosen lett blir oversett. Symptomer, behandling og prognose er som beskrevet for inflammatorisk myokarditt ( side 265), men dersom man kan påvise et infeksiøst agens, vil man som regel gi antimikrobielt middel mot infeksjonen.
Endokarditt Forekomst. Risikoen for å få bakteriell endokarditt er høyest hos eldre, hos pasienter med kunstige hjerteklaffer, hos stoffmisbrukere som bruker forurensede sprøyter, og hos pasienter med medfødte feil i hjerteklaffene. Årsaker. Infeksiøs endokarditt forårsakes nesten utelukkende av bakterier, hovedsakelig streptokokker og gule stafylokokker. Det er tre forhold som er avgjørende for at endokarditt skal kunne oppstå: • Det må være en defekt i hjertets endotel. Bakteriene fester seg da på tromber som dekker endoteldefekten ( side 273).