Issuu on Google+

Spis deg gravid

Charlotte Hartvig

Stadig flere par sliter med å få barn. Den vanligste grunnen er rett og slett at vi spiser feil. Med riktig kosthold øker du sjansene for å bli gravid!

år arbeidet ved gynekologiske avdelinger blant annet ved Gentofte Sygehus. Han eier i dag sin egen klinikk i Taastrup. Sammen med Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet står han bak en vitenskapelig undersøkelse av kostens betydning for kvinner med polycystisk ovariesyndrom.

Både kvinnen og mannen kan gjøre livsstilsendringer som vil øke fruktbarheten. Stikkordet for en fertil livsstil er et kosthold som påvirker blodsukkeret minimalt.

Les mer på www.gynklinik.dk

Du møter flere par som har slitt med fruktbarheten, men er blitt gravide etter en gunstig kostholdsomlegging.

Charlotte Hartvig har flere års erfaring som

ernæringsfysiolog. Blant annet har hun jobbet på Rigshospitalet i København. Hun er innehaver av Kostklinikken Immanuel, har skrevet flere bøker og jobber også som freelancejournalist i ukeblader og for dansk TV.

Spis deg gravid inneholder både oppskrifter, kostplaner og konkrete råd. Og du får viktig innsikt i hvorfor mat kan være like viktig som sex på riktig tidspunkt.

Les mer på www.kost-klinikken-immanuel.dk 9 FOTO: LARS LAURSEN

788205 401372

Spis deg gravid

Bjarne Stigsby er gynekolog og har gjennom flere

Bjarne Stigsby

Bjarne Stigsby Charlotte Hartvig

Spis deg gravid

«Det er en belastning å gjennomgå fertilitetsbehandling. Tenk, hva jeg hadde kunnet unngå hvis jeg hadde fått høre om kostholdsomlegging tidligere!» Lene, 40 år og mor til to «I dag spøker vi med at havregryn er den beste form for prevensjon, hjemme hos oss.» Gitte, 35 år og mor til to «Jeg er et godt eksempel på at kostholdsomlegging kan være nettopp det som skal til.» Christina, 34 år og mor til en «Jeg hadde aldri forestilt meg at kosthold kunne ha noe som helst med graviditet å gjøre, men nå er jeg overbevist.» Didde, 36 år og mor til tre


Spis deg gravid Originalens tittel: Spis dig gravid © 2009 Forfatterne og Gads Forlag Published by agreement with Licht & Burr Literary Agency, Denmark

176

Forlagsredaktør: Anne Mette Futtrup Prosjektledelse: Susanne Svendsen og Marianne Moring Omslag og grafisk design: Olga Bramsen Omslagsfoto: Scanpix Bilder av familier: Lars Laursen Bokens kapitler: Bjarne Stigsby: kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14 Charlotte Hartvig: kapitlene 9, 10. Oppskriftene i kapittel 10 er utviklet i samarbeid med Mai-Britt Andreasen Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 Sats: HS-Repro A/S, Oslo 2010 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2010 Papir: 150 g Munken Print Cream (1,5) Printed in Latvia ISBN 978-82-05- 40137-2 Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post fakta@gyldendal.no, eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta

spis deg gravid Norsk.indd 176

05.11.10 09.19


Bjarne Stigsby Charlotte Hartvig

Spis deg gravid Oversatt av Eva Ulven

spis deg gravid Norsk.indd 3

05.11.10 09.18


INNHOLD

Forord

Spis deg gravid!

6

Kapittel 1

Fruktbar fordøyelse

8

… om sammenhengen mellom kosthold og kjønnshormoner

LENE – «HALLO, DU ER GRAVID!»

16

Insulinregulatoren

18

Kapittel 2

Kapittel 3

… om mindre karbohydrat og mer fett og protein

Sukkerspeedometeret

24

… om sukkermolekyler og glykemisk indeks

GITTE – «JEG KUTTET UT KARBOHYDRATENE – OG BLE GRAVID!» 32

Kapittel 4

Kapittel 5

Kjødets lyst … om aminosyrer, peptider og proteiner

Fett og fruktbarhet

… om at det finnes fett på både de tykke og de smale

Kapittel 6

Vitaminer, mineraler og andre godsaker

Kapittel 7

spis deg gravid Norsk.indd 4

34 37 45

… om alt det andre som skal til for å bli gravid

10 råd om kosthold og mosjon

50

… om den helt riktig sammensatte KISS-dietten

05.11.10 09.18


CHRISTINA – «HORMONER – NEI TAKK!»

58

Hud, hår og hormoner

60

Kapittel 8

Kapittel 9

… om å oppdage symptomer på for mye insulin

Hos ernæringsfysiologen

DIDDE – «LIVSKVALITET HANDLER OGSÅ OM MAT»

Kapittel 10

Kapittel 11

70

… om å oppdage og erkjenne sin avhengighet … om andre menneskers fordømmelse … om hva du bør og ikke bør spise

Oppskrifter

102

Hos legen

122

… spis-deg-gravid-mat til hverdag og fest

… om å bli undersøkt og få klar beskjed … om utredning av kvinner og menn … om fordeler og ulemper ved medikamenter

Kapittel 12

Sukkertabellen

Kapittel 13

Tallene i tabellen … om hvordan du selv kan supplere sukkertabellen

Kapittel 14

Hva er det egentlig de sier?

spis deg gravid Norsk.indd 5

152

… som gir deg den fulle oversikten

100

161 168

… om legelatin og hva de vanskelige ordene betyr

05.11.10 09.18


Forord Spis deg gravid!

6

Vi er fullstendig klar over at tittelen på denne boken kan virke provoserende. Men den er ikke så gal som den kanskje høres ut. I vårt daglige arbeid som henholdsvis ernæringsfysiolog og gynekolog, møter vi daglig kvinner som kunne ha blitt gravide hvis de bare hadde lagt om kostholdet sitt. Dette er vel å merke kvinner som enten har fått beskjed om at de ikke kan få barn, eller kvinner som over lengre tid har forsøkt å bli gravide uten å lykkes. Vi har ganske enkelt ført statistikk: Når 56 prosent av kvinnene som har vært henvist til oss har blitt gravide, har 69 prosent av dem nådd målet uten bruk av hormoner eller assistert befruktning. Med andre ord dreier det seg ikke om enten den naturlige eller den medisinske måten. Det finnes en mellomvei. Spis deg gravid er en bok for alle som drømmer om å få barn og gjerne vil gjøre drømmen til virkelighet. For de aller fleste kvinner går dette heldigvis uten problemer, og graviditeten innfinner seg som ønsket. For andre tar det lengre tid eller skjer overhodet ikke. Men noe som gjelder alle, er at de kan optimere sjansen for å bli gravid ved å ta en gjennomgang av kostholdet og begynne å spise det vi i denne boken kaller fertil mat. Det er mat som øker muligheten for å bli gravid. Det kan sammenlignes med å skulle utføre en sportsprestasjon. Hvis du har bestemt deg for å løpe en halvmaraton, vet du at du må trene hardt og i hvert fall delvis legge om livsstilen din for å kunne gjennomføre med et brukbart resultat. Både fysiske treningsprogrammer og kostholdsprogrammer kan øke kroppens evne til å prestere og samtidig minske risikoen for skader.

spis deg gravid Norsk.indd 6

05.11.10 09.18


Det samme gjelder for den prestasjonen det er å være fruktbar, bli gravid og føde et barn. De fleste av oss oppfatter det som noe naturgitt, og mange er da også naturtalenter som gjennomfører i fin stil og på en flott tid. Men kroppen skal være i en viss form for å kunne bli gravid. Og den formen kan du spise deg til. Undersøkelser viser at du ved å ha et insulinsenkende kosthold kan øke sjansene for å bli gravid betraktelig. Men både sport og kostholdsendringer krever sitt. De krever innsikt i den aktuelle teknikken, samt vilje og tålmodighet. Når det gjelder fruktbarhet – evnen til å oppnå og gjennomføre et svangerskap – skal forarbeidet ha et særlig fokus på kroppens hormoner, biokjemi og ernæring. Derfor forklarer denne boken blant annet hvorfor det kan være en ubalanse i kroppen som gjør at sjansen for å bli gravid er betydelig redusert. Den gir deg nyttig og viktig innsikt i hvordan du kan få en fertil livsstil, og leverer konkrete råd og oppskrifter på mat som bidrar til å øke fruktbarheten. Samtidig retter Spis deg gravid søkelyset mot de faktorene i kroppens kjemi som du bør kjenne til og muligens endre. I Norge behandles 3000 kvinner årlig for ufrivillig barnløshet, og tallet er stigende. Spis deg gravid viser hvordan mange kan spise seg til økt fruktbarhet – helt uten bruk av medisinske hjelpemidler. For noen kvinner er det mer som skal til. Det handler kapitlet Hos legen om, og de medisinske ordforklaringene finner du i kapitlet Hva er det egent­ lig de sier? Vi håper du får pirret smaksløkene og har det motet som kreves for å legge om kostholdet. Det er ikke alltid så lett, men vi har sett at det kan gi resultater. Det kan du også se her i boken, hvor fire kvinner forteller sin historie om hvordan en omlegging av kostholdet utgjorde hele forskjellen for fruktbarheten. Lykke til – og velbekomme.

7

Ernæringsfysiolog Charlotte Hartvig og gynekolog Bjarne Stigsby, april 2009

spis deg gravid Norsk.indd 7

05.11.10 09.18


LENE BUCHMANN 40 ÅR, GIFT MED KENNET BUCHMANN MOR TIL MAGNUS, 4 ÅR, OG SEBASTIAN, 1 ½ ÅR PROSJEKTLEDER I EN MARKEDSFØRINGSAVDELING

«Hallo, du er gravid!» 16

«Yes! Nå får vi barn. Bare se, det kommer et barn til oss også.» Lene Buchmann var avslappet og forventningsfull. Hun og mannen Kennet var blitt godkjent som adoptivforeldre og ventet på et barn fra Bulgaria. De hadde forsøkt å få egne barn i flere år. Først ved naturmetoden, så ved fire forsøk med inseminasjon og til slutt tre forsøk med prøverørsbefruktning. Det fantes ingen forklaring på hvorfor de ikke lyktes. Nå hadde de endelig funnet roen, for de hadde bestemt seg for å adoptere et barn. En litt ubehagelig ettervirkning av fertilitetsbehandlingene var at Lenes menstruasjoner var blitt plagsomt uregelmessige. Derfor bestilte hun time hos en gynekolog hun hadde funnet i telefonkatalogen. «Han spurte om alt mulig – om livsstil, kosthold, sykdommer i familien, om jeg hadde blitt undersøkt for både det ene og det andre i forbindelse med

spis deg gravid Norsk.indd 16

fertilitetsbehandlingene. Jeg svarte unnvikende, for jeg hadde ikke kommet for å rippe opp i alt det der igjen. Da han sa at han kanskje kunne forklare hvorfor jeg ikke hadde blitt gravid, ville jeg ikke høre om det. Vi skulle adoptere, og vi var glade for det. Jeg hadde bare kommet for å få orden på menstruasjonene mine», forteller Lene Buchmann. Fortalte bare om risiko for diabetes

Gynekologens beskjed om at Lene hadde et forhøyet insulinnivå som gjorde at hun stod i fare for å utvikle diabetes, gjorde inntrykk. Hun valgte å følge anbefalingene om å unngå sukker og skjære ned på inntaket av karbohydrater, i første omgang i tre måneder. Men hun holdt en lav profil om at kostholdsendringen egentlig var ment å skulle gi henne en mulighet til å bli gravid. «For det første hørtes det helt sprøtt ut at jeg skulle kunne bli gravid ved å unngå sukker. For det andre hadde jeg ikke lyst til å gi mannen min falske

05.11.10 09.18


«Halvannet år etter at vi hadde fått Magnus, bestemte vi oss for å skjerpe oss med kostholdet og mosjonen fordi vi begynte å bli i rundeste laget. Vi begynte med det samme sunne kostholdet som forrige gang. Og vips, så var jeg gravid igjen.»

forhåpninger. Vi var jo på vei videre. Så jeg sa ikke et ord om det til noen – ikke engang til mannen min. I stedet sa jeg bare at jeg prøvde å forebygge diabetes. Det var noe alle forstod og godtok.» På kontrollen hos gynekologen tre måneder senere ble Lene undersøkt, og det ble tatt blodprøver og urinprøve. En uke senere, da hun var på jobb, ringte telefonen. «Hallo. Er du klar over at du er gravid?» spurte gynekologen. «Jeg skjønte ingenting. Det kunne jo ikke være mulig. Jeg hadde problemer med å forholde meg til den opplysningen», forteller Lene Buchmann. Dette var jo beskjeden hun hadde drømt om i årevis, men som ikke lenger var i hennes tanker. Nå veltet alle følelsene opp igjen. Om kvelden fortalte hun mannen alt sammen. De feiret den gode nyheten med en bedre middag på byen. Åtte måneder senere kom ­Magnus.

spis deg gravid Norsk.indd 17

17

05.11.10 09.18


Kapittel 9

KAPITEL 9:

Hos ernæringsfysiologen … om å oppdage og erkjenne sin avhengighet … om andre menneskers fordømmelse … om hva du bør og ikke bør spise

70

Når en kvinne som sliter med lav fruktbarhet på grunn av hyperinsulinemi, oppsøker en klinisk ernæringsfysiolog og får lagt opp et kostholdsprogram for første gang, er det flere ting som gjør at denne dagen blir av skjellsettende betydning for livet fremover. Én ting er at hovedmåltidene blir – til dels veldig – annerledes enn hun er vant til. Det verste er antakelig at ernæringsfysiologen vil insistere på at gravide slikkmunner må legge vekk sin «søte» uvane. For erfaringene viser at det er ved søtsakene støtet virkelig skal settes inn. Og det er her det er lettest å få oss til å tvile på at kostholdet har noen betydning for evnen til å bli gravid. Mange kvinner er skeptiske og stiller spørsmål som: «Æsj, kan det virkelig være nødvendig å gå til slike ytterligheter? Er ikke denne ernæringsfysiologen helt ekstrem?» Disse tankene er normale fordi søte opplevelser opptar stor plass i hyperinsulinemiske menneskers liv. Derfor er det også verdt å fokusere på dette fenomenet. Noen kvinner med hyperinsulinemi vil avvise poenget fordi de ikke godtar å bli kalt slikkmunn. Her er det viktig å fastslå at det også dreier seg om de som kan kalles en kamuflert slikkmunn, en stivelsesslikkmunn. Forestill deg en tallerken og tenk på hva du helst vil fylle den

spis deg gravid Norsk.indd 70

05.11.10 09.19


med. Hvis du foretrekker følgende, er du en kamuflert slikkmunn: brød i enhver form – også spelt- og grovbrødvarianter, poteter, pasta, ris, bulgur og frokostblandinger som mysli, havregryn og cornflakes. For selv om disse tingene ikke smaker søtt, har de den samme effekten. Særlig hvis du samtidig spiser lite kjøtt, fisk, fjærkre, egg, ost og fettstoffer.

Det som smaker søtt Først til den delen som handler om den ikke-kamuflerte slikkmunnen – som elsker alt som smaker søtt. En ung og nyutdannet ernæringsfysiolog vil peke på tre ting som skal til for å få et menneske til å legge om kostholdet totalt: • at personen innser at det foreligger gode grunner til å gjøre det • at personen lærer de grunnleggende prinsippene for det nye kostholdet – i teorien • at personen lærer seg å tilberede maten som er i tråd med prinsippene

71

Her står vi med andre ord overfor et landskap av krystallklare og logiske kriterier. Det meste av litteraturen bekrefter at verden faktisk er så enkel. Vitenskapelige publikasjoner er nemlig som oftest skåret over samme lest, som i korthet kan beskrives slik: En forskergruppe har en teori om at en gitt diett vil avhjelpe en (sykdoms-)tilstand. Man lar en gruppe mennesker med (sykdoms-)tilstanden følge dietten og måler hva som skjer i kroppen deres når de endrer kostholdet. Man går ut fra at folk spiser det de får beskjed om. Selvfølgelig vet både ernæringsfysiologer og alle andre at det alltid vil være et visst frafall i en gruppe forsøkspersoner. Men dette er ikke et tema som tillegges noen større betydning. Det noteres før man går videre til det egentlige: resultatene av undersøkelsen. Men det undrer enhver nyutdannet ernæringsfysiolog at en person som nettopp har fått en diabetesdiagnose, ikke følger ernærings-

spis deg gravid Norsk.indd 71

05.11.10 09.19


KREPSEHALECOCKTAIL 2 PERSONER ELLER 4 FORRETTER

170 g krepsehaler 2 ss ekte majones 2 ss kaldt vann 2 ts paprikapulver 1 ts chilipulver salt og pepper 300 g agurk 400 g smakstomater eller plommetomater 200 g blandet salat (romanesco, ruccula, hjertesalat, babyspinat, lollo, radicchio rosso e.l.)

Energi per person: 314 kalorier Energifordeling:

Protein 40 %

Fett 41 %

Karbohydrat 19 %

Garnityr: sitronbåter

110

Tips: I stedet for chilipulver kan du bruke 1 ts finhakket frisk rød chili. La krepsehalene renne av og legg dem på et tørkepapir. Bland en dressing av majones, vann, paprika og chilipulver. Smak til med salt og pepper, og legg i krepsehalene. Skjær agurken først i tynne skiver og deretter hver skive i tynne strimler. Del tomatene i to og riv salaten grovt. Bland agurk, tomat og salat, og fordel krepsehaler med dressing oppå. Server med friske sitronbåter.

spis deg gravid Norsk.indd 110

05.11.10 09.19


Middag SEIBIFF MED ROMANESCOSALAT 4 PERSONER

SEIBIFF 700 g seifilet (eller annen torskefisk) uten skinn 2 ts dijonsennep 2 ts worcestershiresaus 2 egg 2 ss rugmel 1 bunt krydderurter (purre, persille, dill e.l.) 2 ts salt 1–2 ts rapsolje til steking

ROMANESCOSALAT 800 g romanesco (en slags grønn kål som ligner litt på blomkål) 2 rødløk 2 ss majones 2 ss balsamico 2 ss kaldt vann 50 g solsikkekjerner 100 g tørkede tranebær Tips: Romanescoen kan byttes ut med brokkoli eller blomkål. Hakk alle ingrediensene til seibiffene grovt i en foodprosessor. La farsen trekke mens du lager salaten. Del romanescoen i små buketter, skjær stilken i små terninger og rødløken i kvarte skiver. Lag dressing av majones, balsamico og vann, og rør den godt sammen med romanesco og rødløk. Vend solsikkekjerner og tranebær inn i salaten. Form fiskefarsen til 4 biffer og stek dem i olje i en varm stekepanne.

111

Energi per person: 536 kalorier

spis deg gravid Norsk.indd 111

Energifordeling:

Protein 37 %

Fett 35 %

Karbohydrat 28 %

05.11.10 09.19


Spis deg gravid

Charlotte Hartvig

Stadig flere par sliter med å få barn. Den vanligste grunnen er rett og slett at vi spiser feil. Med riktig kosthold øker du sjansene for å bli gravid!

år arbeidet ved gynekologiske avdelinger blant annet ved Gentofte Sygehus. Han eier i dag sin egen klinikk i Taastrup. Sammen med Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet står han bak en vitenskapelig undersøkelse av kostens betydning for kvinner med polycystisk ovariesyndrom.

Både kvinnen og mannen kan gjøre livsstilsendringer som vil øke fruktbarheten. Stikkordet for en fertil livsstil er et kosthold som påvirker blodsukkeret minimalt.

Les mer på www.gynklinik.dk

Du møter flere par som har slitt med fruktbarheten, men er blitt gravide etter en gunstig kostholdsomlegging.

Charlotte Hartvig har flere års erfaring som

ernæringsfysiolog. Blant annet har hun jobbet på Rigshospitalet i København. Hun er innehaver av Kostklinikken Immanuel, har skrevet flere bøker og jobber også som freelancejournalist i ukeblader og for dansk TV.

Spis deg gravid inneholder både oppskrifter, kostplaner og konkrete råd. Og du får viktig innsikt i hvorfor mat kan være like viktig som sex på riktig tidspunkt.

Les mer på www.kost-klinikken-immanuel.dk 9 FOTO: LARS LAURSEN

788205 401372

Spis deg gravid

Bjarne Stigsby er gynekolog og har gjennom flere

Bjarne Stigsby

Bjarne Stigsby Charlotte Hartvig

Spis deg gravid

«Det er en belastning å gjennomgå fertilitetsbehandling. Tenk, hva jeg hadde kunnet unngå hvis jeg hadde fått høre om kostholdsomlegging tidligere!» Lene, 40 år og mor til to «I dag spøker vi med at havregryn er den beste form for prevensjon, hjemme hos oss.» Gitte, 35 år og mor til to «Jeg er et godt eksempel på at kostholdsomlegging kan være nettopp det som skal til.» Christina, 34 år og mor til en «Jeg hadde aldri forestilt meg at kosthold kunne ha noe som helst med graviditet å gjøre, men nå er jeg overbevist.» Didde, 36 år og mor til tre


Spis deg gravid